Tett på ungdommen i Gjesdal –H

ar jeg anledning, bruker jeg også en del tid med elevene i storefri. Det er viktig at de har et ansikt i politiet, noen de kan henvende seg til og som de kjenner igjen, sier hun.

–Skulle det være noe, er veien kortere for å ta kontakt, da, tror hun. Det er i alle fall målet.

SAMTALEPARTNER. –Hender det at ungdommene tar kontakt?

–Akkurat i friminuttene blir det helst spørsmål som «Hvis jeg skal ta mopedlappen...» eller «Når jeg kjører traktor, så...» og slike ting, men jeg har også hatt andre samtaler med ungdommer andre steder. Enten kan jeg hjelpe, eller så kan jeg henvise til rette instans, sier hun og bekrefter at hun som regel er på ungdomsskolen på Ålgård fast, én gang i uken. Det er da også noe kommunen ønsker og som står nedfelt i samarbeidsavtalen mellom SørVest politidistrikt og Gjesdal kommune.

–Denne ungdomsskolen er den siste plassen hvor vi finner ungdommene her samlet på ett brett før de forsvinner ut til skoler andre steder, påpeker hun.

FANGER FORT OPP. –Hva får du igjen for tiden du tilbringer her, tenker du?

–Jeg opplever at jeg er tett på.

Skulle det være noe som skjer i ulike miljøer, får jeg informasjon og kan ta tak i det omgående, sier hun.

Hun vil ikke gå inn på spesifikke utfordringer blant gjesdalungdommen, men oppsummerer situasjonen slik:

–Vi har mye flott ungdom her i kommunen, og så er det noen som har det vanskeligere – slik man har det «overalt». Gjesdal kommune ønsker å være tett på og har satt inn store ressurser på dette området, der jeg er en del av et stort team som satser på ungdommen.

Hun oppfordrer foreldre om å ta direkte kontakt med henne om de har bekymringer, har sett ting de stusser over eller lurer på forskjellige ting. I høst deltok hun blant annet på samtlige foreldremøter på Gjesdal ungdomsskole der hun informerte om rollen som politikontakt og hvordan hun kan være en ressurs for barn, unge og foreldre.

HVA KAN FORELDRE GJØRE?

–Hva kan vi som foreldre gjøre for å bidra til et godt oppvekstmiljø?

–Det er viktig å være tett på, spesielt når det gjelder ungdommene, som er ekstra sårbare. Selv om de ofte uttrykker at de ikke ønsker kontakt, er det likevel viktig å følge dem opp. Inviter gjerne vennene deres hjem og vær en trygg plass å komme til. –Noen konkrete råd du kan gi i så henseende?

–Jeg tenker jo at det å være interessert, bry seg om hva ungdommen din gjør og hvem han eller hun er sammen med, er viktig. Det skal også være trygt å komme hjem selv om ungdommen har gjort «feil». Det er utrolig viktig at ungdom har en plass der de kan snakke med voksne om de vanskelige tingene.

På ungdomsskolen holder hun et ekstra øye med det som skjer. Foregår det noe i forskjellige miljøer som kan prege skolen eller som politiet bør være obs på, får hun høre om det, sier hun.

DET STORE NETTET. –Bør vi som foreldre være på vakt?

–Barn og unge i dag har tilgang til verden på en helt annen måte enn vi hadde da vi vokste opp. Vi bør kjenne på et ekstra ansvar om å holde oss informert og følge med på hva ungdommene våre er opptatt av og har tilgang på, sier politikontakten.

Hun er opptatt av at vi som foreldre må bevisstgjøre ungdommene våre på å holde en kritisk distanse til mye av det de finner på nett.

–Det å snakke om hva de har gjort på nettet i dag er like viktig som å snakke om fotballkampen eller hvordan skoledagen har vært

– kanskje bare viktigere, påpeker hun.

Om tilgjengeligheten til informasjon nærmest er uendelig, er veien til utallige produkter – ikke alle like oppbyggelige – også bare noen få tastetrykk unna. Piller og narkotiske stoffer kan man lett få tak i.

TILGJENGELIGHETEN LETT.

–Som foreldre bør vi snakke med ungene våre om hva som er greit og ikke. Det er viktig at de har tatt et standpunkt før de går på fest for eksempel. Dessuten må vi våge å snakke både om positive og negative sider med rus, sier hun og påpeker at ungdom i dag er opplyste. Det nytter ikke bare å komme med «fy-fy».

–Hva tenker du om Smart Oltedal, det nye prosjektet skolen og frivilligheten har samlet seg om i Oltedal?

–Det høres kjempebra ut. Å ta tak i uheldig språkbruk, er viktig. Vi erfarer at språket er ganske hardt blant både barn og unge i dag. Det gjør noe med miljøet og truer trygghetsfølelsen. Det skal bli spennende å følge utviklingen i dette prosjektet, som jeg er sikker på også andre vil være nysgjerrige på. Hva vi snakker om, hvordan vi snakker og hvilke ord vi bruker, påvirker hverdagen vår.