Ungdom jobber for ungdom

I klasserom 229 på Veveriet på Ålgård summer det i stemmer når Ungdomsrådet i Gjesdal kommune diskuterer klassestørrelser på ungdomsskolen og hvordan 200.000 kroner best skal benyttes for å ruste opp Perlå ved

Edlandsvatnet på Ålgård.

Gjesdal kommune har valgt barn og unge som et satsingsområde og har siden høsten 2015 hatt et ungdomspanel med et eget mandat. Her sitter tolvfemten ungdommer fra Gjesdal i alderen 13-18 år. Majoriteten er ungdomsskoleelever fra de ulike ungdomsskolene i kommunen, noen går på videregående og én representerer Ungdomshuset på Veveriet.

Medlemmene velges for to år om gangen og nåværende leder og nestleder er henholdsvis Marta Larsen Garvik og David Medalen.

STORT ENGASJEMENT.

Summingen av stemmer høres bortetter gangen i Veveriets andre etasje der døra fortsatt er åpen inn til klasserommet hvor Ungdomsrådet møtes denne siste torsdagsettermiddagen i april.

–Jeg støtter forslaget. Vi kan ikke bare fortsette å ta flere og flere inn i klassene.

–En lærer på 30 elever – det er for mye.

–Men det er jo som regel alltid to voksne i klasserommet, i alle fall på Gjesdal Ungdomsskole.

–Jo, men den andre er jo miljøarbeider.

–Likevel. Vedkommende passer jo alltid på at det går godt.

ØKENDE ELEVTALL. Samtlige av de åtte som er til stede under dagens møte deltar engasjert i drøftingen av dagens første sak: Antall elever i klassene på ungdomstrinnet. Tallenes tale er klar. Til høsten blir elevtallet ved Gjesdal Ungdomsskole 421. Neste år stiger det til 481, så til 510 og i 2025 til hele 520 elever før utviklingen snur og tallet reduseres med over 100 til 416 elever i 2026.

Ungdomsrådets oppgave er å gi råd til utvalgte saker som er til behandling i administrasjonen og i kommunestyret. De kan også selv sette dagsorden og ta opp saker de er opptatt av, noe kommunestyret da får ansvar for å følge opp.

I SLUTTEN AV APRIL møttes disse åtte medlemmene av Ungdomsrådet i Gjesdal til møte på Veveriet, det andre for året. Neste møte er i juni.

–Neste års åttendeklassekull på Gjesdal Ungdomsskole blir såpass stort at det vil bety rundt 30 elever i hver klasse, noe mange har reagert på. Kommunedirektøren har derfor lagt fram et forslag om

DISSE SITTER I UNGDOMSRÅDET:

• Elias Klungtveit, Kongstun kristne friskole

• Hanna Dalstrøm Mork, Kongstun kristne friskole

• Eira Gjesdal, videregående

• Eirik Sebastian Lindberg, videregående

• Jonas Lea Vold, Oltedal skole

• Emilie Moracchioli, Oltedal skole

• Hedda Hansen Espeland, Dirdal skole

• Sarah Lindland, videregående

• Marta Larsen Garvik, videregående

• David Medalen, videregående

• Louise Ravndal, Gjesdal ungdomsskole

• Tarjei Oftedal, Ungdomshuset

• Julian Ravndal, Gjesdal ungdomsskole

• Malli Amalie Hauge, Gjesdal ungdomsskole maks 28 elever i hver klasse, noe som vil bety sju istedenfor seks klasser for de som skal begynne på åttende trinn på Gjesdal ungdomsskole til høsten. Hva tenker dere om dette?

Oppvekstkoordinator

Monica Johansen Bjerkreim er saksframlegger i skolesaken og deltar i hvert Ungdomsrådsmøte sammen med kulturleder Jane Merete Jonassen. Idet samtalen begynner å roe seg ned, henvender hun seg til det ene av de to bordene der ungdommene sitter, for å få deres synspunkter.

LANGSIKTIG PLAN. – Vi er enig med kommunedirektøren. Det vil bli flere og flere elever de kommende årene. Politikerne bør kanskje også lage en langsiktig plan så lenge grupperommene blir omgjort til klasserom. Vi trenger grupperom på skolen også. Selv går jeg i en klasse med 27 elever, og det kjennes mye allerede, oppsummerer Louise Ravndal.

Seks representanter har meldt frafall i dag på grunn av sykdom, noe som er uvanlig mange. Men innsatsen til de åtte som er til stede, er upåklagelig.

–Hva tenker dere? Monica ser spørrende bort på bordet der blant andre Julian Ravndal sitter.

–Jeg tenker at vi nok skulle ha fått dette til, sier han og fortsetter:

– Noen klasserom er større enn andre. Skolen klarer nok fint å finne utav dette.

Selv om noen har andre synspunkter, er konklusjonen fra Ungdomsrådet nokså samstemt. Kommunedirektørens forslag får støtte med en oppfordring om at politikerne legger en langsiktig plan for å ivareta plassbehovet ved skolen.

200.000 TIL PERLÅ. Leder av Ungdomsrådet, Marta Larsen

Garvik går fram og tar ordet:

–Sist gang snakket vi om de 200.000 som vi har fått til videreutvikling av Perlå. I dag må vi bestemme oss for hva pengene skal brukes til og komme med konkrete forslag, innleder hun.

Siden sist har de innhentet innspill fra elevrådene ved ungdomsskolene for å høre om de ønsker at Perlå skal få en «flytebrygge» i betong med et stupetårn på én meter, eller en oppblåsbar vannpark.

–De fleste ønsker vannparken, selv om de tenker at vedlikehold er en utfordring. På Kongstun var forholdet mellom vannpark og flytebrygge omtrent fifty-fifty, mens de på Gjesdal ungdomsskole lurte på om dagens flytebrygge kunne utbedres, noe jeg tror er ganske usannsynlig. Stemmer ikke det, Monica?

NY FLYTEBRYGGE. Det er tydelig at Ungdomsrådet, som allerede har diskutert saken tidligere, tenker at en eventuell vannpark trolig vil bli utsatt for hærverk. De konsentrerer seg om å diskutere «flytebrygga» i betong:

–Sist vi diskuterte saken ønsket vi å vite hvor mye mer det ville koste om flytebrygga ble fem istedenfor fire meter i diameter. Som dere ser blir det ganske mye dyrere. På veggen kommer tallene opp, henholdsvis 134.000 og 225.000 kroner.

–Vi har 200.000 kroner til rådighet, men kan også benytte de 40.000 kronene vi har fått fra barn og unges kommunestyre, fortsetter Ungdomsrådslederen og ber sine rådsfeller om å diskutere om de skal gå for fire eller fem meter i diameter og om de eventuelt også skal se på andre ting de kan gjøre:

–Husk, vi må bli enige om dette i dag og ta en avstemning!

VARER EVIG. – En vannpark er det samme som å hive pengene i do. Den kommer til å bli ødelagt med en gang, fastslår Julian Ravndal.

–Jeg er litt mer optimistisk enn deg, Julian, men jeg ser poenget ditt, skyter Marta inn.

–Det er jo kjekkere med en vannpark, da, sier Hanna.

–Men flytebrygga i betong varer jo evig, sier Julian som også mener at de burda ha fikset opp flytebrygga som allerede ligger der.

–Vi kunne jo bare ha byttet ut treverket.

–Det hadde jo vært veldig gøy om vi hadde hatt salg av is i Perlå. Det kunne ha vært en fin sommerjobb for mange ungdommer, hører vi fra nabobordet.

Marta foretar en trinnvis avstemning der de først blir enige om å gå for det rimeligste flytebryggealternativet, noe som gir dem muligheten til å satse på flere ting: Det ene bordet kommer med følgende forslag:

BESTEMMELSEN TATT. – En tribune ved siden av volleyballbanen, slik de har på sandvolleyballbanen på Solås, hadde vært fint. Og benker langs vannet mot kommunehuset. Dessuten hadde det vært gøy med padlebåter.

Marta istemmer forslaget, men anfører, sammen med innspill fra de voksne på bakerste rad, at pengene nok ikke strekker til alt dette. De blir likevel enige. Før siste punkt på dagens agenda, har dette blitt bestemt – ved håndsopprekning: Flytebrygge settes i bestilling og prisoverslag på tribune og benker hentes inn.

Neste møte er i begynnelsen av juni.

–Lett å glemme hvor heldige vi er

Han kom til Ålgård fra Syria som 15-åring. I dag er han 22 og kandidat til kommunestyret for Gjesdal Arbeiderparti, som nummer sju på lista.

Akkurat nå jobber Ahmed Alarab på Yummy-time og skal på sommerintervju til ASKO på Skurve om få dager, før studenttilværelsen i Oslo begynner i august, der internasjonale studier står på programmet. Målet er klart: Utenrikstjeneste i et arabisktalende land.

LOKALPOLITIKER? På veien dit kan det godt være at han får med seg lokalpolitisk erfaring. Som nummer sju på Gjesdal Arbeiderpartis liste til kommunestyret, kan han bli valgt inn for partiet han meldte seg inn i for snart to år siden.

–Det var fostermoren min, som også er medlem av Arbeiderpartiet, som oppfordret meg til å melde meg inn. Jeg er interessert i politikk, spesielt i globale spørsmål, og har klare meninger som jeg ikke brenner inne med, sier han og legger smilende til:

–Og så liker jeg å snakke.

ENGASJERT. Han hadde ett år på Gjesdal ungdomsskole, der han lærte seg norsk, og fortsatte så med norskstudier på Gand videregående skole i Sandnes før han begynte på bygg og anlegg samme sted.

En dårlig rygg gjorde imidlertid at han måtte trekke fra lærlingeplassen som murer. Istedenfor ble det tredje påbygg og studiekompetanse.

–Det året var jeg også elevrådsleder ved skolen, smiler han bredt.

Han har også jobbet som miljøarbeider ved Ålgård og Solås skole og tatt Examen Philosophicum ved Universitetet i Stavanger. Nå ser han fram til å komme i gang med internasjonale studier i Oslo.

–Jeg er interessert i global politikk og har blant annet lest mye om krigen i Syria, forteller han og legger til at moren og søsknene bor i Tyrkia, der de har hatt det vanskelig etter jordskjelvet.

–Men det viktigste er at de lever, sier han.

FRAMTIDENS ARBEIDERE. Som politiker er han opptatt av å sette søkelyset på barn og unge, framtidens arbeidere.

–Det er viktig å lære dem å sette pris på livet, sørge for at de blir selvstendige og ikke gi dem alt servert i skjeen. Mange av oss, meg selv inkludert, glemmer hvor heldige vi er. I et samfunn der vi har alt vi trenger – og mye mer – har vi tid til å kjenne etter og tenke over hvordan vi har det mentalt. I Syria vet man ikke hva psykisk helse er – uten at det er et mål. Det beste er en plass midt imellom, sier han engasjert.

Selv om det var skummelt og vanskelig å komme til et sted han aldri hadde hørt om, med en kultur ganske annerledes enn den han kjente, har han lært seg å sette pris på sitt nye hjemsted.

ÅLGÅRD FAVORITTPLASSEN. – Ålgård er favorittplassen for min del! Her er det rolig, fine omgivelser, flott natur og herlige folk, som jo er det aller viktigste.

Næringspolitisk er han opptatt av at Norge må utvikle alternativer til oljå.

–En dag er det slutt. Vi må begynne nå for å sikre en trygg framtid for alle.