Natur & Foto, Norway, 2011

himmelen. En drøm, men fantes dette stedet? To år senere befant jeg meg i denne vakre dalen i Altai-fjellene i det sørlige Sibir. Her på grensen til Mongolia, Kina og Kasakhstan ligger et område hvor bare forskere og nomadiske folkeslag har tilgang.

Rett etter drømmen kom jeg over en annonse, i magasinet BBC Wildlife, for et engelsk firma som het Biosphere Expeditions. Her fant jeg igjen landskapet fra drømmen. Lederen for dette firmaet, Matthias Hammer, kom opp med en genial idé. Hvorfor ikke la eventyrlystne mennesker betale for å jobbe sammen med forskere i avsidesliggende strøk rundt om i verden? For at dette skulle være attraktivt, måtte både områdene og dyrene ha en slags ikonstatus.

Jeg hadde lenge vært på utkikk etter å gjøre noe annerledes som naturfotograf. I rundt 30 år hadde jeg ”tatt” bilder av naturen og ville nå prøve å gi noe tilbake. Å reise med Biosphere Expeditions har vist seg å være det rette for meg. Dette har ikke bare ført meg til Sibir, men også til Namibia, Atlanterhavsregnskogene i Brasil og til Perus Amasonas. Ekspedisjonene er en god blanding av Indiana Jones-eventyr, strabasiøse vandringer, møte med andre kulturer og en innsikt i hvordan forskere jobber. Viktigst av alt for en naturfotograf: Du får rikelig tid til fotografering.

Tapduairfjellene i Altai med Chicachovafjellkjeden i Mongolia bak.

Leica R-8 m/digitalbakstykke, 80-200/4, f/9,5,1/500 sek, 100 ISO.

”Ekspedisjonene er en god blanding av Indiana Jones-eventyr, strabasiøse vandringer, møte med andre kulturer og en innsikt i hvordan forskere jobber.”

Måten å reise på er fjernt fra en charterferie hvor alt er ordnet. Her må du ordne alt selv, slik som å bestille flybilletter, visum og innreisetillatelser. Særlig gjelder dette for reiser i Russland, hvor du også trenger en invitasjon. Alt som må gjøres, blir greit fortalt i den grundige veiledningen du får tilsendt fra Biosphere etter påmelding.

Første turen startet friskt med store forsinkelser i Moskva. Her sto jeg i passkø sammen med Arne Treholt. Jeg kunne ikke dy meg og spurte om han ikke hadde stått i kø her mange ganger tidligere?

- Jo da, svarte en blid Arne Treholt.

- Her er det alltid kø!

Det skulle vise seg å bli verre. Etter flyplassbytte havnet jeg i en stillestående innsjekkingskø. Ingenting skjedde, så da det var 20 minutter til flyavgang, gikk jeg meget bestemt bort til en flyplassansatt ”babushka”. Jeg fektet med armene og viste fram alle papirer jeg kunne finne. Etter mye hoderisting gikk det omsider opp for henne hva jeg ville. 10 minutter senere ble jeg ført forbi køen og sjekket inn på 1. klasse på Aeroflot. To flyvertinner serverte champagne sammen med en tre-retters middag. Fantastisk!

EVENTYRLIGE

ekspedisjoner Tekst og foto: Helge Eek

82

NATUR&FOTO

D

en britiske organisasjonen Biosphere Expeditions lar eventyrlystne mennesker få jobbe med forskere på spennende prosjekter rundt omkring på kloden. Fotograf Helge Eek fra Østfold har vært med på flere ekspedisjoner og forteller her om dette unike konseptet.

Det hele begynte med en drøm. En stor ro fylte meg der jeg svevde over det vakreste landskap jeg noen gang hadde sett. Irrgrønne daler, krystallklare sjøer, elver og tepper med de skjønneste blomster.

Bak de grønne dalene tårnet majestetiske fjell opp mot den knallblå

Snøleopardenes rike. Alle ekspedisjonene har det til felles at du får oppgitt møtested og tidspunkt. Etter det er du en del av forskerteamet. Hver tur har med 12 frivillige. I Altai skulle vi forske på den sjeldne snøleoparden. Kattedyret bruker Tapduair-fjellkjeden som en korridor på sine vandringer fra Mongolia inn i Kasakhstan.

Vi møttes klokka sju om morgenen i resepsjonen på Hotell Central i byen Novosibirsk. Herfra skulle vi kjøre 100 kilometer over to dager til basecamp ved foten av Tapduair-fjellene helt sør i Sibir. Kjøreturen i Landrovere var et eventyr fra start til slutt. Den ga en skikkelig innsikt i russisk væremåte og infrastruktur. Å kjøre gjennom den russiske landsbygda er som å gå 100 år tilbake i tid. Bygninger, husdyr og mennesker ser veldig slitne ut. Det meste bærer preg av sterkt forfall, men innimellom er det velfungerende veikroer og moderne bensinstasjoner. De siste milene gikk over steppen med utallige elvekryssinger, før vi ankom basecamp på 2200 meter over havet ved foten av flere 3000 meter høye topper. Herlig! Her bugnet det av fotomotiver.

På denne ekspedisjonen bor du i én- og tomannstelt, og alle måltider inntas på langbord i messeteltet. Dagene er fulle av opplevelser. I midten av juli blomstrer steppen. Jeg har aldri sett et større mangfold NATUR&FOTO 83

den rette veien tilbake fordi jeg hver gang gjenkjente et tre. Det er en fordel å være fotograf og stadig være på utkikk etter nye motiver.

Jeg er blitt angrepet av store veiveps i regnskogen. Stikkene beskrives i insektboken som usedvanlig smertefulle, noe jeg kan skrive under på. Vepsene lever visstnok av store edderkopper. Jeg er blitt invadert av millioner av hærmaur i kamuflasjen i Amazonas.

De skulle nok et annet sted fordi de passerte meg uten å gjøre noe skade. Jeg er vel aldri blitt så gjennombløt som i Atlanterhavsregnskogene i Brasil. I Brasil var det regntid, og absolutt alt ble vått. Jeg tok på våte klær og støvler hver dag i 14 dager. Jeg var bare tørr om natten i mitt ene tørre skift.

”Jeg er blitt invadert av millioner av hærmaur i kamuflasjen i Amazonas.

De skulle nok et annet sted fordi de passerte meg uten å gjøre noe skade.”

Alt dette er med på å krydre ekspedisjonene, og jeg ville ikke vært det foruten. Hver ekspedisjon byr på forskjellige spektakulære inntrykk.

I Altai er det spesielt å møte nomadene i deres yurter, et slags telt hvor de bor, og få ta del i en årtusengammel kultur i et storslagent landskap. For en fugleinteressert er det sterkt å se fugler du før bare kunne drømme om å få se.

I Atlanterhavsregnskogen var det utrolig spennende å ligge alene

I kamuflasjen ved elven Las Piedras i Peru.

Leica D-lux 4, f 4,5, 1/40 sek, 100 ISO.

i teltet om natten og lytte etter alle lydene både over og under teltet.

Teltet var satt opp på en platting med påler. Det var sterkt å finne ferske pumaspor like ved og kjenne lukten av en stor katt.

I Amazonas var det en utrolig opplevelse å sitte i kamuflasjen og

Amasonastreboa i Madre de Dios i Peru.

Leica D-lux 4, f/8,0, 1/160, 250 ISO.

Tarantell i Madre de Dios i Peru. Leica D-lux 4, f/3,2, 1/25 sek, 400 ISO.

av blomster! På en dag hadde vi sol, regn og snøbyger, noe som gir dramatiske landskapsbilder. Kameraene gikk varme. Andy Stronach, ekspedisjonsleder på både Altai og Peru-/Amasonasekspedisjonen, er en ivrig og meget dyktig fotograf. I hans nærvær er du garantert å få tid og anledning til å fotografere. Han vet om de beste stedene og tidspunktene for å få de beste bildene.

Allerede etter tre dager befant jeg meg i en kamuflasje i en avsidesliggende dal på 2800 meter over havet. Jeg skulle tilbringe natten der for å se etter snøleopard i de omkringliggende fjellene. Det var helt stille. Jeg hørte bare lyden av mine egne hjerteslag. Tidlig neste morgen våknet jeg av noen merkelige lyder, og der rett utenfor i tussmørket spilte ei altaihøne. Helt uvirkelig. Den ble etter hvert var lydene av stein som raste nedover fjellsiden ovenfor. 13 steinbukker var på vandring høyt oppe i det bratteste henget, og altaihøna forsvant. Jeg ble sittende og se på steinbukkene en lang stund. Jeg syntes jeg så snøleoparder på lur bak hver stein. Tre uker senere observerte ekspedisjonslederen en snøleopard i det samme området.

Den danske kunstfotografen Per Bak Jensen opererer med et utrykk han kaller ”stedernes væsen”. Jeg har i mange år prøvd å fange dette i landskapsbildene mine. I noen landskap føler du deg velkommen, i andre føler du en utrygghet, nesten som i mange av landskapene i filmen ”Ringenes Herre”. I Altai følte jeg meg virkelig velkommen, og jeg hadde en sterk formening om å ha vært her før.

For landskapsfotografen mener jeg det er kjempeviktig å kjenne på dette for å kunne lage bilder som er mer enn en ren avbildning av naturen.

Altaifjellene er et myteomspunnet område som ble erklært som verdensarvområde av UNESCO i 1988. Ifølge forskerne finnes det spor etter mennesker som går én million år tilbake i tid. Et uttall av 84

NATUR&FOTO

steinsettinger, graver og helleristninger finner du også her. Ikke langt fra basecampen vår ble det i 1993 funnet en tatovert mumie. Hun ble kalt isprinsessen av Altai, men ingen vet hvem hun var. Noen mener at hun var en sjaman. I Altai lever det fortsatt sjamaner. Mange hevder at inngangen til Shambala, en slags Edens hage, ligger nettopp her. Et energifelt, en kraft for de få innvidde.

Søramerikanske regnskoger. Å være på ekspedisjon byr på store utfordringer og store opplevelser. Jeg har gått meg bort to ganger på samme dag i Atlanterhavsregnskogen i Brasil, og funnet Hornfrosk i Atlanterhavsregnskogen i Brasil.

Leica Digilux-3, 14-50mm, f/3,5, 1/60 sek, 200 ISO.

NATUR&FOTO 85

>

FAKTA Biosphere Expeditions er en ideell organisasjon som tilbyr frivillig hjelp til natur- og miljøprosjekter. To tredeler av prisen på reisen går tilbake til prosjektet. De bruker bare lokale medhjelpere og utdanner folk på stedet.

Organisasjonen har fått mange utmerkelser for arbeidet sitt, blant annet Top Ten Conservation Holidays av BBC Wildlife Magazine og Tours of a lifetime Award for Altaiekspedisjonen av National Geographic Traveler.

Merk også at det finnes utallige andre ideelle organisasjoner, og mange av disse annonserer i BBC Wildlife Magazine.

Les mer om Biosphere Expeditions på denne nettsiden: www.biosphere-expeditions.org Turoperatører. Med stort hell bruker jeg for det meste www.travellink.no ved bestilling av flyreiser. Ellers så får du oppgitt navn på turoperatører for bestilling av innenlandsfly av Biospheres egne samarbeidspartnere.

Kamerautstyr. Hva du skal ta med av kamerautstyr, varierer fra sted til sted. I Altai er det nødvendig med lange teler. I Amasonas var det nyttig med et lite kompaktkamera med 24 mm og ekstrem nærgrense. Det var kjapt å bruke og ga veldig god kvalitet på bildene.

Det er viktig å holde kameraene tørre. For regnskogen har jeg med en halv kilo silicagel fra Dryzone, kjøpt på www.amfibi.no på Lillestrøm. De har også mye annet bra for å holde kameraene tørre, samt solcellepaneler for lading av batterier. Fungerer meget bra.

Pris. Det varierer, men ligger som regel på cirka kr. 25 000,- alt inkludert.

All mat i de to ukene du er i felt, er dekket av Biosphere.

Til slutt. Beste regnskognettside er: www.mongabay.com.

Da jeg kom hjem fra Peru, så jeg på denne siden at det rett ved området jeg hadde vært, Madre De Dios, nettopp hadde vært et indianeropprør mot utbyggere. Bildene derfra viste nesten de samme scener som i filmen Avatar. Det var store dødstall for begge parter.

fotografere de store arapapegøyene da de kom flaksende i hundretall ned på elvebredden for å spise mineralrik leire. Dette gjør de fordi leiren inneholder stoffer som nøytraliserer giftstoffer som finnes i plantene de spiser. Det var også spennende nærmøter med mange forskjellige apearter. I Madre De Dios-området, hvor ekspedisjonen holder til, er det nesten ikke jakt, så apene er meget tillitsfulle.

En fem timer lang nattvandring sammen med forskeren Alan Lee ble spesielt utbytterik, både opplevelsesmessig og fotografisk. I løpet av natten fant vi og fotograferte fem forskjellige slanger. Natten før hadde et par andre hørt to jaguarer i området, men vi verken så eller hørte noe. Jeg var sikker på at jaguaren hadde sett meg! Neste dag fant vi et nylig jaguardrept navlesvin på stien vi gikk om natten.

86

NATUR&FOTO

I Namibia satte møtet og kontakten med den åtte år gamle hannleoparden Induna sterke spor. Det var også dramatiske møter med elementene der nede i regntiden. Skybrudd og voldsom torden med elver som steg 1-1,5 meter på et par timer.

Jeg har forståelig nok blitt veldig fascinert av denne reisemåten, hvor du får tilgang til områder som ellers hadde vært sært vanskelig tilgjengelig. Det er i tillegg store muligheter til å få andre typer bilder enn det du kan forvente når du reiser med mer tradisjonelle reisearrangører.

Du har kanskje ikke vært med på å redde en hel verden, men Biosphere Expeditions kan vise til gode resultater. I Altai er det fredet et stort område for å bevare utrydningstruede arter, snøleoparden ink-

ludert. I Brasil har anbefalingene til Biosphere Expeditions blitt innlemmet i en nasjonal plan for bevaring av jaguarer. I Peru har arbeidet ført til en regulering av båt-trafikken forbi elvebreddene hvor papegøyene spiser leire. I Namibia har arbeidet ført til at færre løver, leoparder og geparder blir drept i konflikter med lokale farmere.

På alle ekspedisjonene får jeg høre hvor viktig det er å fotografere.

Det er med på å sette fokus på områdene, men det gir også en god inntekt til lokalbefolkningen. På denne måten bidrar vi til at en levende natur har langt mer verdi enn en utplyndret og ødelagt natur.

Grønnvingerødaraer tar til vingene ved elven Las Piedras i Peru. Leica R-8 med digitalbakstykke, 280/4, f/5,6, 1/350 sek, 100 ISO.

Hurtigvoksende sopp i Madre de Dios i Peru.

D-lux 4, f/3,5, 1/8 sek, 400 ISO.

NATUR&FOTO 87