Hurdalmagasinet 2022/2023

Page 1


Ny tannlege

Tahir Ahmed (tannlege), Line Staurset (tannhelsesekretær), Elisabeth Engelstad (tannlege) og Hassan Siddique (tannlege) står klare for å ta dere imot i det nye tannlegesenteret.

Vestsidevegen 4 • 2090 Hurdal • Tlf: 63 98 70 57 • www.hurdaltannlegesenter.no Mandag - Fredag: 08.30-16.00 • Torsdag: 08.30-18.00 • Lør-søn: Stengt


i Hurdal Vi i Hurdal tannlegesenter har som mål å forebygge tann- og munnsykdommer. Vi legger stor vekt på å gi våre pasienter et sunt smil, som igjen gir mer glede og livskvalitet. Vi jobber bevisst og målrettet for at våre pasienter skal være fornøyde og tilfredsstilte til enhver tid. Hurdal tannlegesenter består av et engasjert og dyktig tannhelseteam. Vi har kunnskapen som trengs til å utføre alle typer tannbehandlinger. Vi utfører både ordinær tannbehandling og avanserte behandlinger som tannimplantat, kirurgi, rotfylling og estetiske behandlinger. Vi samarbeider tett med forskjellige spesialister for å kunne gi våre pasienter den beste kvaliteten og ivareta deres behandlingsbehov. Hurdal Tannlegesenter fokuserer meget på smertefri tannbehandling. Vi har tannleger med lang erfaring innen behandling av pasienter med tannlegeskrekk (odontofobi). Dette er et alvorlig samfunnsproblem som bidrar til at mange lar være å henvende seg til tannlegen ved smerter eller ubehag. Hos oss er du som pasient i sentrum, og er med på å bestemme under behandlingsprosessen. Du vil bli informert om de forskjellige behandlingsalternativene som passer dine behov.

Vi ønsker alle gamle og nye pasienter velkommen!


Velkommen til Hurdalslia Hyttefelt - 50 minutter fra Oslo i fritidsikkert område

Hurdalslia ligger iddyllisk til med vestvendt panoramautsikt over Hurdalsjøen og sol til langt på kveld i sommerhalvåret. Du skal ikke slite med å finne aktiviteter i nærområdet. Slapp av på hytta og nyt muligheten til å sykle, padle kano, bade, plukke sopp og bær og fine turer i skog og mark; kanskje en tur på Brenntoppen ovenfor Hurdalslia frister? Eller om du liker jakt og fiske, finner du flere gode jaktterreng og fiskevann i nærområdet. I vinterhalvåret forvandles tur- og sykkelstiene til kilometervis av skiløyper. Løypene prepareres for både skøyting og klassisk langrenn, og går gjennom granskog i familievennlig terreng. Spenn på deg langrennskiene og gå opp skiløypene rett fra hyttefeltet, og besøk Vingerdalsstua som driftes av langrennslaget i Hurdal IL. Der serverer de varm saft, te, kaffe, vafler og andre godsaker på søndagene i januar, februar og mars.

I Hurdalslia har vi ledige tomter fra 900m2 til 2000m2. Pris fra kr. 700.000,Tomtene leveres med kommunalt vann og avløp, vei, strøm og fiber til tomten. Vegnavnene i lia er Jakob Langtons veg, Thorvalds veg, Borghilds veg, og Trygves veg. Hytter fra Hus og Hytteplaner Hurdal AS tegnes slik dere ønsker, men det er ikke byggeplikt med dem. Kontakt Thomas Sørlien for både tomt og hytter på 900 35 484. Se www.hurdalslia.no for mer info.




INNHOLD

18

28

30

9 Leder

10 Destination Hurdal

12 Klar til første spadetak

14 Økolandsbyen Ny giv for bærekraftig landsby 16 Hele bygda bidrar til folkefesten 18 Fotballbygd med engelsk klubbsamarbeid 20 Hurdal Verk folkehøgskole Praktverk om «Verket» 22 Hurdal Tannlegesenter Gap opp!

24 Gratis-BUA

54

26 Tewo til Regjeringen

28 Livet er best utendørs En annerledes butikk 30 Lise og Paal Furuseth Med hjerte for skisenteret 36 Mathiesen Eidsvold Værk Generasjonsskifte i 350 år gamle MEV

44 Det åndelige Hurdal 46 Derfor velger vi Hurdal

48 Det skjer i Hurdal

49 Lokale godbiter

50 Lokale godbiter

52 Øras Sparer tid og miljøet

54 Det gode Hurdals-livet

56 Sykkel-eldorado

58 4 på topp

60 Tur- og kartoversikt

40 Ny fløy løfter skolen og kulturen

62 Friluftsliv

42 Hurdal Hagetun Gjør tidligere skole til boliger og hjem

64 Stedskart

66 Medlemsliste Hurdal Næringsforum

38 Recoveryakademiet Etablerer stiftelse i Hurdal


ELVEBREDDEN

SENTRUMSNÆRE BOLIGER HELT NEDE VED VANNKANTEN

KOMMER FOR SALG I 2022

Moderne boliger langs Hurdalselva

Vi er i gang med å bygge boliger som er attraktive for familier som vil ha plass rundt seg, gangavstand til butikker, barnehage/skole, idrettsanlegg og pendlerbuss Eidsvoll/Oslo. “Elvebredden” vil bestå av tre moderne tomannsboliger med store tomter, liggende skjermet og flott til langs Hurdalselva. Derav har prosjektet fått navnet “Elvebredden”. Området byr på gode turmuligheter både sommer og vinter. Det vil opparbeides fellesområder med blant annet tursti, badeplass i elvekulpen og fiskeplasser. Boliger: – Seks boenheter med selveiertomt på ca 500m2 – 140 m2 BRA fordelt på to plan (190m2 BTA) – 40 m2 takterrasse – 15 meter fra elva – 40 m2 garasje/carport med plass til to biler – 3/4 soverom, to bad og to stuer – Valgfri plassering av kjøkken i 1.etg eller 2.etg Tilvalg: – 23 m2 hems, vestvendt og med fin utsikt – Garasje under terrasse – Vinterhage på terrasse – Oppvarming med gulvvarme og varmepumpe

Ta kontakt på 909 36 898 for mer informasjon!

Rognstad Eiendom AS

909 36 898 | hakon@rognstad.no | www.rognstadeiendom.no


LEDER

ØSTLANDETS PERLE MAGASINET FOR HURDAL//2022/2023

Hurdalmagasinet i samarbeid med Hurdal Næringsforum Paul Johan Moltzau pmoltzau@ hurdal.kommune.no Håkon Rognlien hakon@flaen.no UTGIVER Bogstadveien Media AS Jon Annar Berntsen jab@bmagasinet.no Tlf. 917 98 008 SKRIBENTER Vibeke Lindstad Degn-Petersen, Ingri Valen Egeland FOTO Jostein Tollefsrud, Vibeke Lindstad DegnPetersen, Henriette Rognlien, Helene Mo Vold Nilssen, Anders Hagen Næsset GRAFISK DESIGN Tobias Kvant www.kvant.org SALG Jon Annar Berntsen jab@bmagasinet.no Tlf. 917 98 008 Hurdalmagasinet distribueres til husstander og næringsdrivende i Hurdal, på hoteller og utvalgte forretninger og sentralt plasserte stativer. © Bogstadveien Media AS – alle rettigheter reservert. Innholdet i magasinet må ikke reproduseres, gjengis eller lagres uten tillatelse fra utgiveren. FORSIDEN Leandro Rokstad de Almeida i full sving på fotballskolen. Foto Jostein Tollefsrud

Håkon Rognlien (leder Nærings­ foreningen) og Paul Johan Moltzau (ordfører).

Framgangsbygda Hurdal! De senere årene har vi alle arbeidet hardt for å øke innbyggertallet, få fart på sentrum, forbedre skoletilbudet, løfte frivilligheten og skape bedre tilbud til innbyggerne. Kort fortalt: vi vil at Hurdal skal bli en enda bedre kommune å bo i. Nå kan vi slå fast at vi er på god vei til å lykkes! Innbyggertallet øker, sentrum bygges ut, folk flytter inn i nye leiligheter og vi har gode søkere til stillingene våre. Boliger, fritidsboliger og næringseiendommer omsettes raskt, og enda flere private og kommunale utviklingsprosjekter nærmer seg realisering. Folk velger rett og slett Hurdal. Det er ikke så rart, for kommunen vi bor i klarer seg godt økonomisk, og derfor bruker vi også mye ressurser på å gjøre bygda enda mer attraktiv for menneskene som bor og oppholder seg her. Ta for eksempel strandpromenaden fra båthavna til Meieriodden, Tuftepark, utvidete parkeringsmuligheter, nye toaletter og stadig mer universell utforming med bedre og tryggere bademuligheter for alle, også funksjonshemmede.

«Innbyggertallet øker, sentrum bygges ut, folk flytter inn i nye leiligheter og vi har gode søkere til stillingene våre»

Vi hører at både lokale og tilflyttere velger Hurdal fordi tilbudene våre er gode. Det er viktig at vi scorer godt på oppvekstforhold for barn og unge og at vi har en mangfoldig skolesatsing, både offentlig og privat. Dette sikrer at flere opplever riktige tilbud til sine barn uten å måtte dra ut av bygda.

2022 er frivillighetens år. Da skal vi løfte frem og vise all den frivillige innsatsen som skjer i bygda, og vi vil markere året i samarbeid med lag og foreninger. Et kjempeløft er åpningen av BUA utlånssentral, med mulighet for gratis lån av fritidsutstyr, så idrett og friluftsliv blir tilgjengelig for alle. Dessuten ser det lyst ut for at våghalsene endelig kan kaste seg utfor i Spark-VM igjen, for tiende gang. De kommende årene i Hurdal blir spennende. Helårsbygda Hurdal er i utvikling, det er bare å glede seg! HURDALMAGASINET 2022/2023 9


FOTO: A N D E RS H AG E N N ÆS S ET

Destination Hurdal Hurdal is a place large in history, nature, heart and ambitions for a sustainable village for years to come. In the centre of Hurdal you will find our new school and culture house, sport facilities and shops. We are developing the centre into an urban, sustainable village and have begun the journey. Hurdal is a delightful place for those who Enjoy sports and outdoor activities, both in summer and in winter. Here you'll find Hurdalsjøen, Lake Hurdal, rich in fish and beautiful beaches. There are also nearly countless hikes and excursions, whether you're walking or cycling. We welcome you to Hurdal; as a guest, a tourist, a new worker, or new inhabitant. You are very welcome, and we hope you will enjoy Hurdal and all it has to offer. Please contact the municipality for more information. www.hurdal.kommune.no

Fornybar energi fra lokal skogsflis Vi forsyner sentrum med varme

HURDAL BIOVARME AS ARNE ROGNLIEN TLF. 928 86 675

10 HURDALMAGASINET 2022/2023

A lot happening in Hurdal!


createurene.no

Oppussingsprosjekter i hjem og hage? Gå på skattejakt blant brukte møbler og gjenstander hos OMGJØRAS – og velg kvalitetsjord laget på ditt matavfall hos oss. ØRAS – Sammen gjør vi avfall til ressurser!

Miljøstasjon Dal Skog Hverdager Lørdag

7–17 9 –15

OMGJØRAS bruktbutikk Hverdager Lørdag

Tlf. 63 92 78 80 | firmapost@oeras.no www.facebook.com/oeras.no | www.oeras.no

12 –17 9 –15


Klar til første spadetak 200 nye boliger i sentrum? Ja takk! Nå tilbyr kommunen en stor tomt til en eller flere utbyggere som ser mulighetene i Hurdal. Det er en av de aller beste tomtene i Hurdal sentrum som nå legges ut for salg. 30 mål prima tomteareal, tett på alt og med vann og avløp på plass. Litt hogst og tilrettelegging er alt som skal til før en eller flere utbyggere kan gå i gang med detaljreguleringen og sette spaden i jorda. Det er plass til minst 200 boenheter på B9, og gjerne flere, så det er en fristende godbit som nå legges ut på markedet. «Det er enkelt for en utbygger å komme i gang,» sier virksomhetsleder for plan og miljø i Hurdal kommune, Stig Nordli. «Det er mulig å gå rett på detaljreguleringen, og deretter vil det kunne ta fra et halv til et år før byggestart.»

Indrefileten Han får støtte fra ordfører Paul Johan Moltzau: «Vi kan love en smidig og effektiv prosess, for denne utbyggingen er noe kommunen ønsker seg. I en såpass liten kommune som vår evner vi å snu oss raskt og å få til ting,» sier han. «Dette er et område vi ønsker å få solgt og realisert, så nå ser vi frem til å selge tomta til én eller flere utbyggere som ser mulighetene i Hurdal sentrum. Det er rett og slett indrefileten for boliger i sentrum.» Stig Nordli forteller at den nye tomta – B9 som den kalles – har vann og avløp inn til tomtearealet. Det gjør det enkelt å komme i gang, og den har en meget sentral beliggenhet. «Herfra vil det være kort gåavstand til alt, både sentrum, skole, offentlig kommunikasjon og butikk. Faktisk ligger barnehagen opp mot tomtegrensa, så det er ikke lett å finne en plassering som er mer optimal enn denne,» sier han.

Bare boliger B9-tomten skal bebygges med boliger. Det åpnes ikke opp for næringsbygg. «Det blir leiligheter i forskjellige former,» sier Stig Nordli. «Planbestemmelsene åpner for rekkehus, leiligheter og lavblokker, men ingen eneboliger.» Han understreker at de kommende utbyggerne må forholde seg til kommunens bærekraftige miljøoppfølgingsplan bl.a. med bruk av tre og grønn faktor. Grunnen til at kommunen legger stor vekt på boligutbygging i sentrum er ønsket om flere innbyggere. «Områdeplanen for Hurdal sentrum ble vedtatt av 12 HURDALMAGASINET 2022/2023

«Det er enkelt for en utbygger å komme i gang» kommunestyret i 2018. Målet er befolkningsvekst og vi har et eget tverrfaglig prosjektteam som jobber spesifikt med denne realiseringen,» sier ordføreren. De som har fulgt med på planene for sentrumsutbyggingen har sett flere forslag opp gjennom årene, og vi ser frem til å konkretisere disse. Statistisk Sentralbyrå (SSB) spår at befolkningen i Hurdal skal vokse til 3200 innbyggere i 2030. Dette tallet ønsker vi å nå tidligere. I dag er det 2864, og i første halvår av 2021 økte befolkningen med hele 31 personer. Derfor mener ordføreren at målet er oppnåelig: Hvis hele tomten realiseres og folk flytter inn, vil det innebære en befolkningsvekst på 10–15 prosent i Hurdal. En bolig i et familievennlig strøk har statistisk 2,1 innbyggere.

Fortettet sentrum Men hvorfor bygge så mange boliger i sentrum når kommunen er så stor? En av årsakene er at areal- og transportplan for regionen krever at 70 prosent av veksten i kommunen skal foregå i sentrum. Det har Hurdal nå lagt til rette for, og venter bare på de rette utbyggerne til B9. «Hurdal sentrum skal utvikles mye fremover,» sier ordfører Moltzau og får støtte av Nordli som sier at kommunen har lagt til rette for sentrumsnær tjenesteyting for at det skal være attraktivt å flytte til sentrum. Samtidig vil det på noe av landbruksarealene nå bygges boliger. Sentrumsutbyggingen er allerede i gang. Rognstad Eiendom er i gang med et prosjekt bestående av tre tomannsboliger med totalt seks boenheter langs elven i sentrum. Den eiendommen er under opparbeidelse, og boligene vil forhåpentligvis stå innflyttingsklare i 2022. «Så for den som vil være med på utbyggingsmoroa i Hurdal sentrum er det bare å ta kontakt,» avslutter ordføreren.


Ordfører Paul Johan Moltzau, Henriette Rognlien og virksomhets­ leder for plan og miljø Stig Nordli ønsker utbyggere velkommen til B9-tomten midt i sentrum.


Ny giv for bærekraftig landsby Økolandsbyen 2.0 har fått nye eiere, og selv om grunntanken blir videreført, vil Erik og Tore Borthen også oppdatere konseptet med ny kunnskap, smart teknologi og bedre boliger når de nå tar prosjektet videre. Spaden stikkes snart i jorden for byggestart på de første husene. Det er ikke små planer de to nye eierne har. 50 mål er satt av til rundt 120 nye hus, altså en tredobling av dagens Økolandsby, og husene er allerede rammegodkjent av kommunen. Erik er daglig leder i det nye boligutviklingsselskapet som skal bygge oppover i åsen bak der Hurdal Økolandsby ligger i dag. «Vi skal bygge bærekraftige boliger, nær naturen for folk som flytter hit for å få en mer økologisk, helsefremmende og regenerativ livsstil,» forklarer han, og frister med å bytte ut en trang toroms i Oslo sentrum med en romslig enebolig i Hurdal.

Ut av byen i kontakt med naturen Det er et far-sønn-team som bretter opp ermene for å bygge den nye, fremtidsrettede landsbyen. Far Tore har jobbet med eiendom i 20 år over hele Europa, og sønn Erik har lang fartstid i bank, i tillegg til arbeid med fornybar energi. Målet for den nye naturbaserte landsbyen er å levere på FNs bærekraftmål med både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. «Da dagens økolandsby ble bygget, viste interessen at folk ønsker denne typen boliger og en halv-urban livsstil i en landsby nær naturen. Siden da har behovet for å ta vare på jorden og leve mer bærekraftig bare økt. Dette er en mega-trend hvor folk vil bo tettere på naturen 14 HURDALMAGASINET 2022/2023


«Landsbyen tiltrekker seg folk med engasjement, åpen­het og omtanke for andre­» samtidig som de vil ha med seg landsbyens moderne kvaliteter,» sier Erik og legger til at den nye normalen etter koronapandemien også har økt både ønsket om og muligheten for å flytte ut av byen. «Hjemmekontor og Teams-møter er blitt en del av jobbhverdagen. Når du slipper å pendle inn til jobb hver dag, er det enklere å bo nær naturen, litt lengre utenfor byen,» sier han.

Bærekraftige hjem for vanlige folk Byggestart for den nye landsbyen er planlagt i 2022, hvis alle tillatelser kommer på plass. «Vi vil ha mest mulig bærekraftig husbygging,» sier Erik og understreker viktigheten av å bruke kvalitetsbevisste leverandører med gode miljøløsninger. Han forteller videre om planene for en landsby tilpasset folk i de fleste livssituasjoner. «Vi skal bygge både eneboliger, rekkehus, leiligheter og mikrohus fra rundt 30 til 120 kvadratmeter. Det viktigste er å bygge gode boliger folk vil bo i og har råd til,» sier han og legger til at det allerede er et aktivt og engasjert sosialt miljø i Økolandsbyen. «Landsbyen tiltrekker seg folk med engasjement, åpenhet og omtanke for andre. Det finnes mange ulike formelle og uformelle lag og foreninger som gjør at alle kan bli med og finne en plass de vil trives,» sier Erik.

«Vi jobber også med en fremtidsrettet energiforsyning til landsbyen. Her har det skjedd mye innovasjon de siste årene, og vi er i dialog med flere leverandører av selvforsynte mikroenergisystemer, som leverer energi med et karbonnegativt fotavtrykk.» «Vi er veldig takknemlige for den varme velkomsten vi har fått både fra dagens beboere i Økolandsbyen og fra Hurdal kommune. Samspillet her hjelper oss til å skape det mest bærekraftige landsbymiljø som kan være et forbilde for andre og sette en ny standard på livskvalitet,» sier Tore.

Fra jord bruk til levende jord Den nye landsbyen skal bygges på utmarken til Gjøding gård. Gården ligger flott til ned mot Hurdalsjøen og er en av Hurdals eldste gårder med røtter langt tilbake i middelalderen lenge før den ble prestegård i 1777. Tore overtok gården som økobonde i vinter og satser på en solid oppgradering fra 2022 til et regenerativt landbruk med dyrehold og grønnsakdyrking. «Vi må tenke nytt på hvordan vi utnytter gårdens ressurser så vi kan gi mer tilbake enn det vi tar ut. Fremtidens gårdsdrift handler om å gå fra jordbruk til jordpleie med næringsrik jord full av mikroorganismer. Med 200 mål dyrket mark må vi satse på økologisk småskalaproduksjonen der dyra har det godt, grønnsakene er friske og vi får velsmakende og sunn mat. Målet er å gjøre landsbyen selvforsynt med kortreist, økologisk mat i sesongen,» sier den nyslåtte økobonden Tore. For innbyggerne i Økolandsbyen blir det muligheter å ha andeler i en markedshage, drive parsellhage eller være andelseier i hønseflokken, grisene eller storfeet som vokser opp på gården. 977 61 035 | www.hurdallandsbyene.no

 Det er gården som er hjertet i Økolandsbyen, og målet er å bli selv­ forsynt med kort­ reist, økologisk mat i sesongen.  Det er plass til mange nye boliger i lia over Økolands­ byen. Erik Borthen er klar til å bygge alt fra eneboliger, rekkehus og leilig­ heter til mikrohus for folk som vil leve regenerativt.

HURDALMAGASINET 2022/2023 15


Hele bygda bidrar til folkefesten

FOTO: HE LE N E M O V O L D N I L S S E N

Noen har «kvesset» meiene og ligger i hardtrening allerede. Andre har satt opp sperrebånd for å sikre seg krem­p­lassen. I idrettslaget er den harde kjerne i full gang med forberedelsene til VM Spark Utfor Hurdal den 12. februar. Mange har mye å ta igjen når det endelig er duket for folkefest for tiende gang. Hele tre år vil da være gått siden sist tusenvis samlet seg i barnlig glede og felles entusiasme for å ta seg fort fram på spark i utforbakke, gjerne på kreativt vis. Da skal det verken være mangel på snø eller folk i og omkring den i underkant av en halv mil lange løypetraseen fra Hermods plass på Minneåsen til torget i Hurdal sentrum. Mens det i 2021 var koronapandemien som satte en stopper for VM Spark Utfor Hurdal, var det året før snømangel som gjorde at det ikke lot seg gjennomføre. – Etter at vi avlyste i 2020, var det faktisk en lokal maskinentreprenør som tilbød seg å stille med lastebiler som kunne transportere snø, så nå vet vi at vi har En hard kjerne i Hurdal IL sørger for at VM Spark Utfor blir arrang­ ert. Her står Gunne Morgan Knai, Sander Jonassen, Therese Buraas Karlsen, Thore Strand, Marianne Strand, Carina Sterner og Hege Engevold Knai. Hans-Jørgen Strand, Glenn Romedal, Christian Bjørtomt og Paul Johan Moltzau var ikke til stede da bildet ble tatt.

16 HURDALMAGASINET 2022/2023

løsninger vi kan ty til om det skulle knipe, sier daglig leder Marianne Strand i Hurdal IL, som er arrangør.

Kommer utenlandsfra – Jeg husker veldig godt da jeg selv var med som tilskuer den aller første gangen. Du tror ikke du er i Hurdal – det er litt uvirkelig at det er en slik gedigen folkefest her, forteller Strand. På det meste har arrangementet trukket totalt 30004000 folk. I kommunen bor det i underkant av 3000, så dette er helt klart noe som vekker interesse andre steder. – Folk har kommet hit fra både Tyskland og USA. I herreklassen er det en finsk «proffsparker» som har pleid å legge beslag på førsteplassen. Han ble slått på glatt føre av en hurdøling forrige gang, så jeg regner med at han er revansjelysten.

Strør halve fortauet Bred klasseinndeling gir rom for både «seriøse» konkurranseutøvere og de som setter underholdningsverdien høyest. – Spark med både pedaler og rød røyk har deltatt – i «modifisert»-klassen er alt lov så lenge ikke sparken har motor. Alle blir heia på uansett. Noen har til og med satt opp sperrebånd i skogen allerede for å sikre seg plass med god utsikt. Hele kommunen bidrar til folkefesten. Idrettslags­ lederen anslår at om lag to hundre stykker er med i prosessen. Hurdal har uten tvil blitt en skikkelig spark­ bygd. Om vinteren strøs det bare på halve fortauet i kommunen, og også skolen har anskaffet spark. – Det er nok en god del flere som eier en spark her enn andre steder. Det er god folkehelse og morsomt å drive med, slår Strand fast og minner om at påmeldingen åpner den 15. desember.


Er du vår nye tømrer?

ring 97 83 80 70 søknad til post@gusterudbygg.no

Vil du ha et moderne, tradisjonelt eller nordisk hus? Vi tilbyr hus i alle stiler og størrelser, eller vi kan få tegnet noe bare for deg! Ønsker du det lille ekstra når du planlegger farger og interiør hjemme hos deg, ta kontakt med oss for en hyggelig prat. Boligstudio Sundgata 3, Eidsvoll

www.bogenbrygge.no Det er fortsatt hyttetomter til salgs og vi i VestlandsHus er klar for å bygge din drømmehytte. Book en visning i dag!


Hurdøling Mateo Lundby (t.v.) i ferd med å drible seg forbi en spiller som har tatt turen fra en annen klubb utenbygdsfra.

Fotballbygd med engelsk klubbsamarbeid Kanskje blir en hurdøling å se i engelsk toppfotball en dag? Helt utenkelig er det ikke. En driftig bergenser har nemlig gått i bresjen for å gjøre Hurdal til ei skikkelig fotballbygd. TEKST INGRI VALEN EGELAND FOTO JOSTEN TOLLEFSRUD

I høstferien arrangerte fotballgruppa i Hurdal IL for andre gang fotballskole i samarbeid med den engelske Championship-klubben Stoke City Football Club da drøyt femti ivrige, unge spillere i alderen ni til femten år samlet seg på Hurdal Stadion. – Det begynte vel egentlig med at tidligere ordfører Runar Bålsrud, som er Stoke-supporter på sin hals, satte oss i kontakt med supporteralliansen, som da kom på besøk og fortalte om konseptet, forteller Christer Kjelsberg Hodneland. Han er leder for fotballgruppa i Hurdal IL og får god støtte i arbeidet med å avvikle fotballskolen av trenerkoordinator Ove Bjørklund. Dette endte altså med at den engelske fotballklubben kom til bygda for å holde fotballskole for første gang høsten 2019.

Kommer utenbygdsfra – Stoke har gjennom sitt fotballakademi hatt flere samarbeid rundt om i Norge og verden for øvrig, men det er første gang her i området. Vi merket nå særlig under fotballskolen i høst at dette var noe som trakk deltakere utenbygdsfra. Andre igjen som fikk det med seg litt sent, har bedt oss gi beskjed neste gang det skal være fotballskole, slik at de kan sende hele laget, forteller Kjelsberg Hodneland. 18 HURDALMAGASINET 2022/2023

– Engelske fotballklubber har en helt annen filosofi og fremtoning overfor barn enn det vi er vant med og klarer å levere. Det at Stoke-trenere kommer til oss og kurser både spillere og trenere lokalt gir gevinst for flere, som vi kan ta med oss videre inn i treningshverdagen. Vi har forsøkt å legge oss på et forholdsvis rimelig prisnivå, slik at flest mulig skal ha anledning til å være med.

På utkikk etter talent Under selve treningen, deles de unge spillerne – både gutter og jenter – inn etter alder, nivå og egenskaper. – På denne måten får man frem det beste i hver enkelt. Et trent øye ser da også raskt hvor utviklingspotensialet ligger. Talent er noe de utsendte fra Stokes fotballakademi til enhver tid er på utkikk etter. Er spilleren moden for det og motivert nok, kan mulighetene ligge til rette for å få hospitere hos Stoke, og på den måten få en fot innenfor i den engelske fotballen.

Bygger opp fra bunnen – Kommer vi til å se en hurdøling i engelsk toppfotball snart, tror du? Kjelsberg Hodneland ler godt når han får spørsmålet og benekter ikke at det hadde vært moro å se en hurdøling i


Leon Sørgård Johannsen i Hurdal IL godt kledd i høst­ kulden, klar for å lære nye fotballtriks.

Otilie Gjellestad Teigen i Hurdal IL i aksjon med flere baller samtidig.

Gabriel Patricio Echeverria (t.v.) og Ailo Fjellsbø i Hurdal IL dribler seg forbi kjeglene på kunstgressbanen.

Andrea Mortensen i Hurdal IL løper etter ballen.

Leder for fotballgruppa i Hurdal IL, Christer Kjelsberg Hodneland (t.h.), sammen med Adam Cookson, som er koodinator for uten­ landsakademiet til Stoke City Academy, under fotballskolen på Hurdal Stadion i høst.

Aurora Kjelsberg Hodneland i Hurdal IL på full fart fremover.

aksjon i England, men understreker at det ikke er hovedmålet i seg selv. – Først og fremst ønsker vi å bygge opp fra bunnen av med mixedlag for de yngste og separate gutte- og jentelag for de litt eldre. Denne sesongen fikk vi endelig tilbake vårt A-lag for dem som er 16 år og oppover. Der er det foreløpig bare herrer med, men det er ikke slik at vi ekskluderer damene, om det skulle komme noen aktuelle kandidater på banen, så skal vi finne en løsning på det.

– Heldigvis, humrer bergenseren. – Jeg hadde en veldig fin oppvekst med fotball selv og vil bringe den fotballgleden videre til både mine egne og andre unger, sier Kjelsberg Hodneland. Det var kjærligheten som trakk ham til hurdalstraktene. Brannsupporter er han fortsatt, men i løpet av de siste årene har også Hurdal IL fått en stor plass i hjertet. – Hurdal IL ble stiftet i 1896. Ved Hurdal Verk folkehøgskole ligger det som må være av de eldste fotballbanene her til lands. Fotballen har vært en del av bygda hele veien. Vi er likevel først og fremst å regne som ei skibygd, som for øvrig er stolt arrangør av VM Spark Utfor. Jeg synes det er på tide at fotballen får et skikkelig løft, slik at vi for alvor blir ei fotballbygd også. Det føler jeg at vi er i ferd med å bli, avslutter Kjelsberg Hodneland.

Fulgte kjærligheten I tillegg til å være leder for fotballgruppa, er Kjelsberg Hodneland selv trener for Hurdal IL J11. Den eldste datteren hans er med på laget. Alle de tre ungene er aktive fotballspillere.

HURDALMAGASINET 2022/2023 19


Boka «Hurdal Verk gjennom ulike peri­ oder 1755-2020» er leser­vennlig og rikt illustrert. Selges på skolen, YX og Skå’årn. Lebensborn-tiden i Hurdal, der over 600 barn med tysk far og norsk mor kom til verden. Rett etter krigen startet folkehøgskolen som fortsatt er i drift.

Praktverk om «Verket» Vet du hvorfor folkehøgskolen har «Verk» i navnet sitt? Eller at den spilte en sentral rolle i Lebensborn-programmet under krigen? Tidligere rektor ved Hurdal Verk folkehøgskole, John Petter Stangeland, lurte på mye av det samme, og den undringen har resultert i boken om Hurdal Verk. Og «Verk» kommer selvfølgelig fra det gamle glassverket.

Glass til vinduer «Fra 1755 til 1895 lå et av Norges største glassverk her, perfekt plassert mellom elven, pottaskekokeriet på Minnesund og kiselforekomsten på Glassberget. Verket lagde primært vindusglass, men i perioden 1778-1808 ble det også laget finere husgeråd, som karafler og vinglass,» forteller han. Selv om selve skrivingen av boken har tatt et par år, har Stangeland gjennom alle sine 23 år som rektor gravd i Hurdal Verks lange og fargerike historie, og han har funnet mye spennende.

Mye skjult historie Etter glassverkstiden kom herregårdstiden, skipsredertiden, Hurdal turisthotell-tiden og ikke minst Lebensborntiden under Den andre verdenskrig. 20 HURDALMAGASINET 2022/2023

«Av alle barna med tysk far og norsk mor som ble født på institusjoner drevet av tyskernes, ble halvparten født i Hurdal,» forteller han. Over 600 Lebensborn-barn startet livet i Hurdal. Det er flere lesere som har fortalt at boka inneholder historie de ikke ante om fra lokalmiljøet sitt. Som for eksempel den gangen hotellet holdt på å få en veldig sentral rolle sommeren 1940:

Maktkamp «Maria Quisling var på Hurdal turisthotell, og en dag kom Josef Terboven til hotellet for å se om ikke også NS-leder Vidkun Quisling var der, så han kunne få tatt knekken på ham. Men Quisling var i Tyskland for å søke støtte for sitt lederskap der,» forteller Stangeland om hvorfor maktkampen ikke ble avgjort i Hurdal. Men til slutt ble det folkehøgskole. Misjonssambandet kjøpte stedet, og 24. oktober 1945 åpnet skolen som har vært i drift siden det. «Boken er skrevet på oppdrag fra styret for folkehøgskolen,» sier Stangeland, men understreker at den egentlig favner store deler av bygdas historie.


VI ER KOMMET FOR Å BLI VED HURDALSJØEN! Siden etableringen i 2015 har vi nå 60 plasser innen spesialisthelsetjeneste for psykisk helse på våre to klinikker i Hurdal. Vi tar imot pasienter henvist fra de offentlige helseforetakene i hele landet. Fra vårt hovedkontor i bygda drifter vi også bo- og omsorgstjenester for kommuner, fra Finnsnes i Nord til Fredrikstad i Sør. Virksomheten har om lag 400 ansatte

Recoveryakademiet AS Dalsætervegen 3, 2090 Hurdal www.recoveryakademiet.no


Gap opp!

Vondt i tanna, tannlegeskrekk eller er det på tide med årlig kontroll? Hurdal Tannlegesenter har fått nye eiere, og nå er de tre tannleger med kunnskap som dekker det meste innen tannhelse. Det var en stolt Hassan Siddique som rett etter påske i 2021 kunne åpne dørene til nye Hurdal Tannlegesenter. Da hadde han i flere måneder arbeidet sammen med Hurdals velkjente tannlege Claus Midtgaard om å få til en smidig overgang før «gamletannlegen» gikk av med pensjon. «Nå er vi et helseteam som dekker de aller fleste fag­områdene,» sier han og nevner de vanlige tannbehandlingene, fyllingsterapi, rotfylling, alt innen kirurgi og implantater og protetiske løsninger og behandlinger, altså kroner, broer og proteser.

Tre tannleger «Det hjelper å være flere. Claus måtte noen ganger jobbe veldig lange dager for å rekke alt. Nå som vi er tre tannleger kan vi fordele arbeidsbelastningen, samtidig som vi får gitt pasientene tid til tilvenning, grundig undesøkelse og god behandling,» sier han. I tillegg er tannhelsesekretær Line Staurset med over 22 HURDALMAGASINET 2022/2023

i det «nye» senteret etter å ha jobbet 20 år for Claus Midtgaard. «Vi er så glade for å ha henne med på laget, siden hun er et kjent fjes her i Hurdal og er ansiktet vårt utad.» «Jeg kom i kontakt med Claus ved en tilfeldighet, og har fått æren av å ta over etter ham. Han har hatt mange flotte pasienter, og nå som vi har drevet her en stund, ser vi også at han har gjort en fantastisk jobb med pasientene sine,» understreker Hassan. Selv om lokalet er det samme som tidligere, er både tannlegene og klinikken ny. Lokalene er totalrenovert, alle tannlegestolene er byttet ut, det er etablert et digitalt røntgensystem som kan ta bilde mens pasienten sitter i stolen, og tannlegesenteret har investert i utstyr for panoramarøntgen. «Det gir oss bedre dybdeforståelse og gjenkjennelse av visdomstenner, infeksjoner og cyster i munnen, noe som kan være vanskelig med tradisjonell røntgen. Der vi


«Nå som vi er tre tann­­­leger kan vi fordele arbeidsbelast­ ningen, samtidig som vi får gitt pasientene tid til tilven­ ning, grundig undesøkelse og god behandling»

Tidligere kunne det ta flere uker å få alt av kroner, broer, proteser og implantater sendt til Hurdal, men snart kommer tannteknikeren til Hurdal. «Det vil spare masse tid, og er en stor trygghet for pasientene,» understreker Hassan, som også arbeider med å få en rotfyllingsspesialist til senteret. «Det er ikke alltid greit å gå løs på gamle rotfyllinger, og da er det greit å ha en spesialist som arbeider under mikroskop,» sier han og antyder at han allerede har én i kikkerten.

Tannlegeskrekk før måtte ta flere bilder, holder det nå med ett,» sier han fornøyd.

Alt på ett sted De tre tannlegene Hassan Siddique, Tahir Ahmed og Elisabeth Engel­stad har hver sine tann­helse­­­spesialise ringer. «Jeg har jobbet som tannlege i over 12 år og har spesialkompetanse innen tannimplantater og å utvikle skinner mot snorking/søvnapné,» sier Hassan og understreker at klinikken har som mål å kunne tilby alt som har med tannhelse å gjøre. Tannlege Tahir Ahmed har i over 10 år jobbet i offentlig sektor med kompliserte kirurgiske inngrep, og har bred erfaring med kirurgi og tannimplantater. «Det er betryggende for blant annet våre eldre pasienter at de slipper å bli henvist til enten Gjøvik eller Oslo, men kan få hele tilbudet lokalt,» sier han.

 Tahir Ahmed (tannlege), Line Staurset (tann­ helsesekretær), Elisabeth Engelstad (tannlege) og Hassan Siddique (tannlege) satser stort i Hurdal. Med nyoppusset klinikk, flere ansatte og gode avtaler med tilreisende spesi­ alister vil de tilby Hurdals befolk­ ning et komplett tannhelsetilbud.

Det er alltid noen som er redd tannlegen, eller har odonto­fobi, som er det korrekte navnet på tannlegeskrekk, og igjen har Hassan lyst til å si noe positivt om Claus Midtgaard. «Det er veldig hyggelig å ta over en praksis der den forrige tannlegen har klart å kurere tannlegeskrekk.» Og for den som fortsatt kjenner at det kryper litt ekkelt langs ryggraden ved tanke på den årlige sjekken, kan Hurdal Tannlegesenter by på Elisabeth. «Elisabeth har spesielle evner og hjelper de som sliter med odontofobi. Hun har en fantastisk rolig natur, så en pasient som ønsker en myk overgang blir overlatt i Elisabeths trygge hender. Hun gir pasienten en grundig tilvenning før noe som helst skjer,» skryter Hassan, og understreker at målet er at alle nye pasienter skal kunne komme til Hurdal Tannlegesenter. Vestsidevegen 4 | 63 98 70 57 | www.hurdaltannlegesenter.no

-

 Nytt utstyr og nyoppusse­ de lokaler. Hurdal Tannlegesenter har fått en solid ansiktsløftning for å tilfredsstille nye krav og å gjøre plass til nye tilbud.

HURDALMAGASINET 2022/2023 23


Gratis-BUA

Lar du være å dra på tur fordi du mangler utstyr? Nå kan du låne tur- og treningsutstyr helt gratis i Hurdal! I slutten av september åpnet utstyrssentralen BUA i det gamle klubbhuset nede ved idrettsplassen, og dette er et konsept som nesten høres for bra ut til å være sant: For i BUA kan barn, ungdom og voksne – faktisk alle! – låne utstyr helt gratis. Lise Lotte Solberg er prosjektleder for Ung og Fri i Hurdal kommune, og dermed også begeistret prosjektleder for BUA. «Dette er et tilbud til alle innbyggerne i kommunen,» sier hun og begynner å ramse opp forskjellig utstyr de har fått på plass fra starten. «SUP, redningsvest, sykler, fiskeutstyr, telt, sovepose, liggeunderlag og kompass,» starter hun med, før hun går over til vinterens tilbud av langrennsski, alpinski, skøyter, akebrett, pulk, tursekk og bæremeis.

Stort behov Solberg er opptatt av at det skal være mulig å drive et aktivt friluftsliv uten å måtte investere skjorta av seg. «For en vanlig familie er det lett at huset blir fullt av ting som er kjekke å ha, men som ikke brukes så ofte. Da er det mye bedre å kunne stikke innom BUA og låne når det trengs,» sier hun.

«i BUA kan barn, ungdom og voksne – faktisk alle! – låne utstyr helt gratis» Det er også et miljøaspekt ved utlånssentralen, siden de som låner ikke selv trenger å kjøpe nytt utstyr hele tiden. «På den måten sparer man miljøet, man sparer penger og man får bedre plass hjemme, samtidig som det åpner seg en lang rekke fritids- og idrettsmuligheter for alle,» sier hun.

Bibliotekmodellen Så hvordan fungerer det? «Omtrent som et bibliotek,» forteller Solberg. «Gå inn på bua.io, finn Hurdal-avdelingen og sjekk listen over alt det tilgjengelige utstyret. Når du har funnet det du trenger, tar du turen innom for å lage en brukerprofil og hente ut utstyret.» Solberg er opptatt av at BUA skal bli verdsatt og godt brukt av mange, og at folk ser nytten av å ikke trenge å ha

 Lise Lotte Solberg håper mange tar turen innom Bua når de trenger utstyr til idrett og friluftsliv.

24 HURDALMAGASINET 2022/2023


 Hurdalsjøen venter på de som vil teste SUP i sommerhalvåret.

alt utstyr selv. I forbindelse med Ung og Fri-prosjektet ønsket kommunen å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter i bygda, og valget falt på en utstyrssentral. «Vi bestemte oss for BUA, inngikk en avtale med den nasjonale ordningen og fikk tilgang til lånesystemer, markedsmateriell, utstyrslister og masse annet gjennom dem,» forklarer Solberg. Den nyåpnede BUA er allerede godt fylt opp, men de er klare til å fylle på med mer utstyr etter hvert som de ser hva som etterspørres.

Samarbeidsprosjekt Det er kommunen, sammen med Frivillighetssentralen og elever ved Hurdal Verk Folkehøgskole som skal står for driften sammen. Folkehøgskolen har en linje som heter «Make it a better place», og en av valgmulighetene er å drifte utstyrssentralen i Hurdal.

 Hurdal er en sykkelbygd, så hvorfor ikke låne en tohjuling for å kom­ me seg ut i skogen?

Og så er det faktisk helt gratis! «Vi søkte midler hos Sparebankstiftelsen og fikk 200.000 kroner til å kjøpe inn utstyr. I tillegg har vi fått omdisponert noen midler etter at Bærekraftfestivalen ble lagt ned,» forteller hun. Hurdal har faktisk et kommunestyrevedtak på at man skal satse på barn og unges ferie- og fritidsaktiviteter, og mange tilbud er allerede godt etablert. «Vi har en god E-sportsgruppe i kommunen, og satser på masse gratisaktiviteter for barn og unge i feriene.» Solberg nevner at Ung og Fri-prosjektet også drar til Tusenfryd, Vitensenteret, escape room-opplevelser, bowling, riding, kodeklubb for kidsa og keramikkurs. Og nå også en gratis utlånssentral. www.bua.io | Åpent mandag 17-19, torsdag 17-19. HURDALMAGASINET 2022/2023 25


TEWO til Regjeringen «Byggesystemene våre har den helt rette timingen, midt i det grønne skiftet,» forteller TEWOs Håkon Rognlien, som nå kan se frem til å levere fleksible innervegger til det nye regjeringskvartalet i Oslo, i tillegg til bygg over hele verden. Det er gjennom et tett samarbeid med designbyrået MADE, under MAD arkitekter, Hurdal-bedriften har videreutviklet et konsept basert på TEWO-plattformen for fleksible innervegger i massivtre. «Løsningen vi vant med har både høy treandel, kan gjenbrukes og ombrukes og var i tillegg svært fleksibel. Løsningen skulle også ha integrerte, akustikkdempende materialer,» sier en fornøyd Rognlien.

Regjeringens skillevegger «Det er kjempeartig. Det vi skal levere er innvendige kontorskillevegger mellom møterom, gangarealer og kontorer i det nye regjeringskvartalet. Første levering er forventet til D-blokka i 2023. Byggingen av regjeringskvartalet er et langsiktig og stort prosjekt, og det skal bygges helt frem til 2026–2027. Det er også utlyst en innovasjonskontrakt med Statsbygg om «smarte vegger» i regjeringskvartalet, som er innvendige vegger med tekniske føringer som nettverk, strøm, ventilasjon og alt som hører med. Der er også TEWO med i finalerunden, som én av tre mulige vinnere. «Det er gøy å se hvor stor interesse og gehør det er for dette prosjektet og våre produkter,» sier Rognlien, som ser store utviklingsmuligheter for både bedriften og Hurdal etter dette. «Det etablerte TEWO-systemet består av bærende yttervegger i massivtre, men dette vi skal inn i regjeringskvartalet med er et helt nytt produkt som bygger på TEWO-plattformen. I tillegg vil disse innerveggene bidra til at TEWO når sine mål om full kapasitetsutnyttelse av anlegget i Hurdal fra 2023.»

Videreforedling Ifølge Rognlien vil dette kunne bli et eventyr for lille Hurdal. «Det er viktig for meg at vi har så høy grad av foredling. Vi selger ikke råvarer eller halvfabrikata, men har en foredlingsgrad som vi med godt prisnivå kan eksportere ut til et internasjonalt marked. Vi baserer oss 26 HURDALMAGASINET 2022/2023

«Det er ikke mange som har så mye tradisjon og så gode forutsetninger for å bygge med tre som Norge» på norske bærekraftige og fornybare råvarer og en lokal treindustri-tradisjon.» Han legger likevel ikke skjul på at det kan være fryktelig vanskelig og arbeidskrevende å drive med nye produkter i en konservativ byggebransje. Rett før pandemien slo ned, var han på en stor byggmesse i Berlin for å få oppmerksomhet rundt TEWO. Bestillingene som kommer inn i dag, viser at han lyktes med det. «Til nå har vi levert eller er i ferd med å levere produkter til Danmark, Nederland, Belgia og Nederland, vi har fått henvendelser blant annet fra Japan, Kina, Kroatia og Spania. Neste leveranse går faktisk til New Jersey i USA der den første, av muligens flere eneboliger settes opp med TEWO-elementer fra Hurdal.»

Grønt skifte For TEWO har «truffet planken» i det grønne skiftet, der stadig flere ønsker å bygge i tre. For eksempel i Frankrike skal 50 prosent av alle materialer i offentlige bygg være tre. «Det er ikke mange som har så mye tradisjon og så gode forutsetninger for å bygge med tre som Norge, og spesielt Hurdal. Dette har vi drevet med i hundrevis av år, og den erfaringen har ikke mange andre land. Derfor vender de seg til oss når de nå skal i gang,» sier Rognlien. Han legger ikke skjul på at 2021 var et tøft år for selskapet, men nå satses det. «Nå som alle disse grønne makrofaktorene er på plass, er det bare et spørsmål om tid for oss.». Høversjøvegen 49 | 45 97 82 00 | www.tewo.no


Håkon Rognlien i TEWO kan se frem til å produsere både fleksible innerveg­ ger til det nye regj­ eringskvartalet i Oslo og trebaser­ te bygg til resten av verden som en del av det grønne skiftet.


 Rustadfruene stilte med serve­ ring og fest da den nye tufteparken åpnet.

Livet er best

utendørs!

Endelig står Hurdals friluftsområder frem i ny og oppgradert drakt, til glede for innbyggere som vil nyte dagene utendørs. Begge strendene våre, både Meierodden og Åsanden, har fått en ansiktsløftning i sommer. En tverrfaglig gruppe i kommunen har brukt den varme årstiden til å skape gode rammer for innbyggernes uteliv, spesielt ned mot Hurdalssjøen. Mest synlig er det på Meieriodden. Den er blitt utvidet med nye bålplasser og benker, flere parkeringsplasser, sykkelstativer og ikke minst nye toaletter og bedre renovasjon. Noe av det mest spennende er kanskje strandpromenaden mellom Meieriodden og båthavnen, som gjør det mulig med en lang og fin spasertur langs vannet i trygg avstand fra trafikken. Det var på tide med en oppgradering. Det var ikke gjort noen investeringer på Meieriodden på nærmere 40 år, og området var preget av dårlig vedlikehold, veltede skilt og en gammel, skakk utedo. Meieriodden har også fått et nytt treningstilskudd, en såkalt tuftepark. Det er en utendørs treningspark bestående av enkle metallkonstruksjoner til bruk for 28 HURDALMAGASINET 2022/2023

egenvekttrening. En tuftepark er designet slik at alle øvelser kan utføres av absolutt alle, uansett forutsetninger, og er dermed et lavterskeltilbud som bidrar til å styrke folkehelsen. Nå står en sånn park klar til bruk i Hurdal, og alle er velkommen til å trene der. Parken åpnet 17. september 2021. Ordfører Paul Johan Moltzau klippet snora og kastet seg sporty ut i apparatene, og ble raskt etterfulgt av blant annet ungdomsskoleelever fra Hurdal skole og kultursenter. Åsanden har også fått en liten bonusoppgradering i år. Det er blant annet lagt en «high way» ut i sjøen. Det er et dekke som ligger over sanden og ut i vannet, og gjør det enklere for både barnevogner, bevegelseshemmede, rullestolbrukere og mange andre å komme seg ut i vannet uten å bli hindret av ulent terreng. Åsanden friluftsområde har også fått nye toaletter, avfallsbeholdere og en grusplass som passer fint til grilling. I tillegg til de oppgraderte uteplassene, er det planlagt ny badebrygge på Meieriodden i 2022. Det er bare å glede seg!


 Hurdals ordfører Paul Johan Moltzau sto for den høytide­ lige snorklipping­ en på Meieriodden, og kastet seg umid­ delbart ut i full trening.

 Hurdalsjøen Hotell er i gang med å planlegge sin flytende sauna.

 Oppgraderte Meieriodden har nå mange tilbud til Hurdals befolkning.

HURDALMAGASINET 2022/2023 29


Med hjerte for

skisenteret For Lise og Paal Furuseth var ikke 18 barnehager, tre skoler, én turn- og idrettshall og 200 villsauer nok. De hadde også hjerterom for Hurdal Skisenter. TEKST VIBEKE LINDSTAD DEGN-PETERSEN FOTO JOSTEN TOLLEFSRUD OG PRIVAT

«Så langt har skisenteret vært en ekstremt dyr hobby,» slår Lise smilende fast. Det måtte familieråd til før de bestemte seg for å ta over driften. Det var viktig for mor og far å vite at ungene også syntes det var greit å satse. Far i huset hadde jo allerede satset i bakken. «Det er tusen og vel så det treningstimer jeg har hatt i disse bakkene,» sier Paal. Som tidligere alpinist – og ikke minst storebror til toppalpinist Ole Kristian Furuseth – har han solide røtter i lia. «Hurdal Skisenter var en gang i tiden stort. På 1960tallet var det Donald Duck-arena med kvalifiseringsarrangementer, og alle de unge alpinistene kom hit,» sier han. Frem til slutten av 1980-tallet var det mye folk i anlegget. Dette var før OL-anleggene i Lillehammer kom, samt den store utbyggingen i Trysil. Nå om dagen har de fleste idretter blitt helårsidretter og barn har mange aktivitetstilbud. Det er ikke helt enkelt å drive et skisenter som ligger helt uten offentlig kommunikasjon, og det er ingen tvil om at det er krevende økonomisk å drive Hurdal Skisenter.

Store investeringer «Drift av alpinanlegg krever kontinuerlige investeringer. Vi holder fortsatt på med nødvendige investeringer i infrastrukturen. Vi har også strammet inn på 30 HURDALMAGASINET 2022/2023

«Det er tusen og vel så det treningstimer jeg har hatt i disse bakkene» åpningstidene, da statistikk helt tilbake fra 90-tallet viser at skibesøk på ukedager har falt svært mye. Det ble ikke så veldig godt tatt imot av skiklubber og lokalbefolkningen, men vi har en langsiktig tanke rundt de investeringene vi gjør her. Vi liker å skape gode opplevelser for både store og små. Skisenteret er et godt tilskudd til alt det andre vi driver med, så vi må bygge sten på sten for at det skal bli bra til slutt,» sier Lise og nikker mot Paal som står i arbeidstøy, klar til å starte feilsøkingen på en pumpe til snøanlegget. «Vi har snøkanonene som skal til, men ikke nok vann og strøm til å drive dem,» forklarer han. Uten hjelp fra oven koster det med dagens infrastruktur nærmere 1 million kroner å legge snø i den lokale skibakken. Det kreves brutalt mye kroppsarbeid å flytte et par kilometer med vannslanger og hundrevis av meter med skjøteledninger i 10 minusgrader for å få det hvite vinterdekket til å legge seg. ▷


Lise og Paal i bakken rett før de første kuldegradene setter inn og vinterarbeidet starter.


PORTRETT

 Lise var kos­tyme­ ansvarlig for Farmen, og del­tok også selv på skjermen. Her sam­men med Haaken Eric Mathiesen i en inn­spillingspause.

 Hele familien deltar i arbeidet i skisenteret. Amanda er yngst, men har full kontroll på kakene.

Men noen år går det bra. I fjor kom det masse naturlig snø rundt nyttår, sammen med at pandemien traff oss og lokket folk til å møtes utendørs. Da var det godt besøk og god drift i anlegget. På sikt ønsker de å ansette noen på fast basis, men inntil videre er det storfamilien og noen hjelpere som driver skisenteret.

Familieprosjekt «Ungene er med på mye. De selger heiskort, styrer skiutleia og skikafeen, prepper og er ansvarlige for Instagramkontoen vår. Linnea er for eksempel markedssjef,» sier Lise om datteren på 17 år. «Det blir jo en livsstil for hele familien,» sier Lise som forklaring på hvordan de får tid til så mye. Men de lar det ikke være med drift i skibakken. Sammen med MEV har de fått regulert et hyttefelt med 100 tomter, og de har kjøpt gamle Hanskollen hotell med planer om å pusse det opp. «Med 2000 kvadratmeter og rundt 25 dobbeltrom ser vi for oss et lite nisjehotell med lodgefeeling,» sier Lise og innrømmer at hun nå driver på å leser seg opp på oppussing og drift av hoteller.

Egen barnehage Men det er ikke skisenteret som er basen i familiebedriften. Den består av barnehagene og skolene under Hoppensprett-paraplyen. 32 HURDALMAGASINET 2022/2023

«Ungene er med på mye. De selger heiskort, styrer skiutleia og skikafeen, prepper og er ansvarlige for Instagram-kontoen vår» «Vi startet den første Hoppensprett-barnehagen i 2003 til barna våre. Vi er begge utdannet lærere, og det lokale barnehagetilbudet var krevende i forhold til å få hverdagen til å gå opp, så da etablerte vi i stedet vår egen.» De to driftige gründerne har seks barn: Amanda (11), Nikolai (15), Linnea (17), Kristina (19), Paal Andreas (21) og Maria (22). Paal sitt barndomshjem på Jessheim sto ledig, og da de fikk lov til å bruke det som barnehage, var Hoppensprett startet. «Vi ønsket å gi barnehagen en profil og et innhold vi selv ønsket for barna våre, og som vi håpet andre ville ha for sine. Dermed fikk vi Hoppensprett-profilen, med fysisk aktivitet, friluftsliv, kosthold og aktiviteter i små grupper. Rett og slett en aktivitetsbarnehage.» Noen barnehager har de startet selv, andre har de kjøpt


 Paal har mange treningstimer bak seg i bakken fra den tiden han var aktiv alpinist.

opp, og nå er de 18 barnehagene spredd fra Narvik og Vesterålen i nord til Sandefjord i sør. «Vi er jo en liten aktør i barnehagenorge, med ca. 350 ansatte og en sentraladministrasjon,» sier Lise som understreker at de på ingen måte er ferdige med veksten. «Det hender vi blir tilbudt å ta over barnehager, blant annet fordi det er blitt så mye regler, krav og forventninger. Med stadige reformer i barnehagesektoren er det flere små som synes det er greit å overlate administrasjonen til noen andre.»

Full av ideer De kaller seg selv en liten aktør, men har tross alt en omsetning på et par hundre millioner kroner og i underkant av 1000 barnehagebarn og 350 skoleelever i de forskjellige barnehagene og skolene i Hoppensprett. For i tillegg til barnehagene, har de også én barne- og ungdomsskole, én ungdomsskole og én videregående skole, og ikke minst den store turn- og idrettshallen på Jessheim der Hoppensprett idrettslag holder hus. Barnehagene har de pedagogiske retningslinjene ‘lek deg klok’ og ‘lær for livet’, som handler om å gå ved siden av de voksne og lære av det de gjør. Skolene er godkjent på et kristent verdigrunnlag, «Jeg er fra presteslekt og har vært KrF-politiker i 22 år, og det er naturlig for oss å bære med oss en kristen

oppvekst og tro. Vi synes det er fint å kunne forsterke litt av den kristne arven vi har, og mange ser positivt på et kristent verdigrunnlag,» sier hun men understreker at de fleste av elevene ikke kommer fra kirkelig bakgrunn. De ansatte blir heller ikke avkrevd bekjennelse for å kunne jobbe der. «Det handler mer om den grundtvigianske ånden, den skapende gladkristendommen som byr på raushet og spillopper.» Lise smiler lurt. De har nemlig flere ideer i ermet. «For å gjøre Hoppensprett komplett, trenger vi et alderspensjonat,» sier hun og utdyper at ordet pensjonat sier noe om den servicen og luksusen som er mulig å oppnå. De har sett på noen tomter og lagt noen planer, men foreløpig er ikke noe spikret. «Dette kommer til å bli noe av, men vi har ikke noe tidsperspektiv på det ennå.»

Farmen-kostymer Man skulle tro skisenter og Hoppensprett var nok til å fylle dagene, men ekteparet Lise og Paal har visst flere timer i døgnet enn de fleste. Paal er agronom og sauebonde i Hurdal med 200 villsau, i tillegg til å virke som eiendomsutvikler sammen med brødrene sine. Og i sommer ble plutselig Lise kostyme­ansvarlig for Farmen-innspillingen litt oppi ▷ HURDALMAGASINET 2022/2023 33


PORTRETT

«Det hender vi blir tilbudt å ta over barnehager, blant annet fordi det er blitt så mye regler, krav og forventninger» lia. Det «bare ble sånn» etter at Farmen-produsentene trengte noen lokaler til rekvisitter og endte opp i det gamle gymsalbygget ved Hoppensprett-barnehagen i Hurdal, før de trengte husrom til snekkere og litt crew, så ekteparet leide ut et par hus og hytter i skisenteret, og til slutt trengte snekkerne mat, og Lise meldte seg til å lage mat til crewet nesten hver eneste hverdag. «Det ble en del lunsjer og middager som ble laget i skisenterets lokaler og kjørt opp til gården, fra 3–70 middagsporsjoner om dagen,» sier hun uten å gi inntrykk av at det har vært spesielt mye arbeid. Likevel viser en rask oppsummering at hun har kokkelert rundt 2000 måltider i løpet av en intens opprigg- og innspillingsperiode. Men etter å ha bidratt med så mye lokalkunnskap, ville produksjonsteamet til slutt ha tak i en kostymeansvarlig, og siden Lise ikke klarte å finne den rette, tok hun like godt oppdraget selv. «Jeg kunne ganske lite om det før vi startet, men nå etter 11 uker kan jeg ganske mye,» smiler hun og tror hun har lykkes fordi hun har vært fleksibel, kreativ og engasjert. Men hun har også kjent på forventningen om å få uttrykket autentisk. Noen artige episoder er det også blitt.

Kreativitet «Vi trengte et legekostyme, sånn for sikkerhets skyld, selv om det sjelden ble brukt. Så jeg fant litt utstyr som de kunne ha liggende hvis det ble behov for en lege. Den lokale legen hadde aldri prøvd kostymet, men allerede andre dagen av innspillingen hogg en deltager seg i beinet med øks, og legen måtte inn i et altfor stort kostyme. Heldigvis hadde jeg fått kastet inn et par bukseseler, så buksa i det minste hang på,» ler hun. Men det har krevd kreativitet. For hvor skaffer man militæruniformer fra 1921? Gjennom Foreningen for levende historie i Oslo, viser det seg, for de kunne stille med hele sulamitten. Og hva gjør man når det skal lekes stortingsvalg på Farmen, og han som spiller ordføreren er to meter høy og ikke passer inn i snippkjolen hun hadde leid fra et kostymelager? Jo, da må buksebaken sprettes opp så buksa kan kneppes igjen foran. Etter hvert fikk hun lov til å delta mer i castingen, sånn at det ble litt enklere å finne kostymer. Dessuten deltok hun selv, og har jevnlig 34 HURDALMAGASINET 2022/2023

 Han er agronom og sauebonde, men Paal tar også en titt i billettluka for å se hvordan det går.

vært å se godt utkledd på skjermen sammen med flere kjente huddølinger. «Det har vært kjempegøy, og dette vil jeg gjerne gjøre mer av,» understreker hun.

Reisepress fra mor Har den aktive familien noen gang tid til å slappe av? Lise ler. «Joda, Paal tar turen til sauene og jeg ser en film. Vi liker å gjøre forskjellige ting, og det gir oss energi å lære noe nytt.» Selv om hele Hoppensprett-ideen bunnet i barneflokken, og skisenteret er et familieprosjekt, har de første ungene allerede flyttet hjemmefra. De tre eldste har flyttet utenlands for å studere, etter sterkt press fra mor. Etter å ha bodd to år i USA selv, mener hun det er viktig å reise ut for å få erfaring med kultur og språk, og ikke minst en selvstendighetstrening som kommer godt med senere i livet. «Siden barna er så nær hverandre i alder, blir de en selvstendig enhet når mor og far er opptatt med noe annet. De utfyller hverandre godt, og det aller fineste for meg som mamma er å se at de har det bra. I sommer dro alle seks barna på ferie alene sammen et par dager før Paal og jeg kom etter. Jeg håper de vil se tilbake på oppveksten med en følelse av å ha hatt en viktig rolle i familien, at de har fått delta og bidra, og at vi har fått skape spennende ting sammen.»


Kjøp boka om Hurdal Verks historie Hurdal Verk har en svært spennende historie tilbake til 1755 Les om Glassverket, herregården, skipsredertiden, hotelldrift, nazistenes lebensbornprogram og folkehøgskolen

Selges hos Skå’årn (gamle Autoen), YX og Hurdal Verk. Pris kr. 500,-


Generasjonsskifte i 350 år gamle MEV «Det føles som om det var i går jeg tok over, og nå nærmer jeg meg pensjonsalderen,» sier Haaken Eric Mathiesen med et smil. I disse dager er sønnen Haaken Nicolai Mathiesen i ferd med å ta over eierskapet i 350 år gamle MEV.

Det er de lange linjene som strekker seg gjennom Mathiesen Eidsvold Værk – MEV. 350 år lange linjer, faktisk, fra den gang Mogens Lauritzøn grunnla bedriften på Linderud Gård i Aker i 1671, via utvidelser, industrialisering og rendyrking av skogsprofil, frem til generasjonsskiftet som nå er i full gang. «Jeg er tiende generasjon i sjefsstolen. Med et lite unntak i fjerde generasjon – der datteren giftet seg med en Mathisen og dermed fikk på plass navnet – har eierskapet alltid gått fra far til sønn,» sier han. For det lå alltid i kortene at det var han som skulle ta over etter sin far.

Allsidig bakgrunn «Det ble sagt at det var den av barna som var best egnet og mest interessert som skulle arve, og opp gjennom generasjonene hadde det alltid vært eldste sønn,» for­ teller han og legger til at selv om han har økonomi­ utdannelse, så likte han egentlig ikke økonomifaget så godt. «Jeg snek meg til å studere både antropologi, astronomi, kunsthistorie, litteraturhistorie og psykologi i tillegg,» ler han. Kunsthistorien har kommet godt med, siden MEV er en kulturbasert næringsvirksomhet med gallerivirksomhet og store, historiske eiendommer. Men

«Skogbruk er naturvern. Miljøproblemet i dag er utbygging, mens skogbruk forhindrer utbygging» 36 HURDALMAGASINET 2022/2023

han har aldri arbeidet i den skogen som hele MEV hviler på. «Jeg hadde sommerjobb i ungdommen og holdt på med avstandsregulering og den slags, i tillegg til industrien på sagbruket på Eidsvold Værk. Men jeg har ikke prøvd meg som tømmerhugger.»

Skog er miljø Påtroppende eier av MEV er også utdannet økonom, men har i tillegg fått med seg en skogbruksutdannelse fra det som før het Landbrukshøgskolen på Ås. For MEV er og blir en primærnæringsbedrift, og ifølge Haaken Eric også en svært grønn virksomhet. «Skogbruk er naturvern. Miljøproblemet i dag er utbygging, mens skogbruk forhindrer utbygging. Skogbruk er en naturbasert virksomhet, og er i tillegg helt avhengig av naturen og samspillet. Vi spiller på lag med naturen,» sier styreformannen som tok MEV fra et industri- og skogskonsern med dårlig økonomi til et skogselskap med sunn økonomi. Rundt andre verdenskrig hadde bedriften 3000 ansatte, der 1100 arbeidet i skogen. I dag har de kun 3-4 skogsarbeidere igjen, og leier i stedet inn entreprenører som bruker høyteknologi i skogen med skogsmaskiner, hogstmaskiner og hjullastere. «Romantikken i skogbruket er borte, men det er effektivt. Den eneste ugagnen skogsmaskinene gjør, er å lage hjulspor i terrenget, men de passer vi på å fylle igjen så vi egentlig ikke etterlater oss noen spor.»

Tilrettelegger for friluftsliv MEV eier faktisk rundt 70 prosent av landarealet i Hurdal kommune.


 Det er en anerik bedrift Haaken Eric Mathiesen i disse dager overlater til sin sønn, slik tra­ disjonen er i fami­ lieeide MEV.  Det er skogen det handler om, og MEV eier rundt 70 pro­ sent av landarealet i Hurdal kommune.

«Da sier det seg selv at vi har et ansvar for å gi lokalbefolkningen rekreasjons- og jaktområder, og vi leier ut mesteparten til lokale jeger- og fiskerforeninger. Vi ønsker velkommen ut i de store skogene og prøver å legge til rette for det,» sier Haaken Eric og legger til at de 420 kilometerne med skogsbilveier brukes flittig til sykling om sommeren og til oppkjørte skispor om vinteren. «Er det en sunn bedrift du gir videre til neste generasjon?» «Ja, det mener jeg. MEV er blitt utviklet til et selskap med sunn økonomi og muligheter for vekst fremover, spesielt innenfor eiendomsutvikling. MEV er ikke en liten bedrift, og påtroppende eier – min sønn – synes nok det er en stor trygghet å ha meg med som arbeidende styreformann,» sier han. «Så du gir deg ikke helt?» «Nei, rollen min blir egentlig ikke så veldig endret, men jeg gir fra meg mye av det formelle ansvaret. Jeg har gjennom hele livet følt på et sterkt ansvar for å ta vare på det jeg har og å overlevere det til neste generasjon i enda bedre stand. Jeg kommer nok aldri til å klare å gi helt slipp på det.» Brustadvegen 15 | 63 98 89 70 | www.mev.no HURDALMAGASINET 2022/2023 37


Etablerer stiftelse i Hurdal Etter seks år som behandlende klinikk i Hurdal, etablerer nå eierne av Recoveryakademiet en stiftelse for å samordne og formidle behandlingsfilosofien deres både i Norge og utlandet. Recovery-klinikkene har som kjent holdt hus på Hurdals­ sjøen recoverysenter og Haraldvangen siden 2015, og er blitt et godt etablert behandlingstilbud for mennesker med psykiske helseproblemer. I 2010 vedtok Stortinget at helseforetakene skulle opprette medisinfrie tilbud, blant annet etter press fra brukerorganisasjonene. Målet var å redusere tvang i psykiatrien, og da kanskje spesielt tvang gjennom medisinering. To psykiatriske sykepleierne bestemte seg for at det skulle de være først ute med, og slik startet arbeidet. De to senterne i Hurdal har rundt 60 døgnplasser til pasienter og var det første recoveryorienterte psykiatriske sykehuset i verden. Med rundt 80 ansatte er de også en svært stor arbeidsgiver i kommunen.

Opplæring Nytt av året er etableringen av Recoverystiftelsen. Der er målet å forvalte kunnskapen og å gjøre Hurdal til et senter som bidrar til utvikling og innovasjon innenfor helse og 38 HURDALMAGASINET 2022/2023

«Vi har så mange gode erfaringer med recovery og IMR, at vi nå samler forskning, innovasjon og utvikling i denne stif­tel­sen. Vi skal spre det gode ordet» velferdstjenester, nasjonalt og internasjonalt. «Vi har så mange gode erfaringer med recovery og IMR, at vi nå samler forskning, innovasjon og utvikling i denne stiftelsen. Vi skal spre det gode ordet,» forklarer daglig leder i Recoverystiftelsen, Geir Hansen. Metodikken forvaltes av IMR Nettverk Norge, og da de var på utkikk


 Utsikten over Hurdalssjøen dan­ ner den perfek­ te rammen rundt fremtidige kurs ved Recoverystiftelsen.  Geir, Tone og Kristine skal frem­over for­ valte forskning­ en, innovasjonen og utviklingen innen­ for recovery og IMR i Hurdal.

etter et sekretariat for arbeidet sitt, fant de samarbeidet med Recoverystiftelsen. «Vi får gjennom dette ansvar for å hegne om og beskytte metodikken og å lære opp IMR-terapeuter,» forklarer han. Dette vil også få ringvirkninger i Hurdal. «Vi skal arrangere mange kurs, og da kommer det helse­arbeidere fra hele landet til Hurdal. Vi har både stor nok sal og masse plass på Haraldvangen, så det er et godt kurssted for oss.» Opplæringsdelen setter stiftelsen i kontakt med universitets- og høgskolesystemet i Norge, og de reiser stadig ut for å holde foredrag for studenter som tar videreutdanning innenfor rus og psykiatri. «Det er veldig kult at vi anerkjennes av forskere og er med i flere forskningsprosjekter,» sier Hansen.

Planer om utvidelser Recoveryakademiet har ønsker om å kjøpe tomtearealer rundt det opprinnelige Hurdalen Recoverysenter for å bygge et internasjonalt senter der.

«Det er veldig stor pågang fra folk som vil lære om recovery og IMR»

Recovery

IMR

Recovery er en individuell prosess med fokus på egne ressurser og vekt på hva den enkelte ønsker å endre. Fire viktige recoveryområder er Håp, Identitet, Mening i livet og Personlig ansvar.

Er et strukturert og kunnskaps­ basert behandlingsprogram om livsmestring. Underveis i hele behandlingen jobbes det med å sette med personlige recoverymål. Det er en modul­ basert behandlingsform for mennesker med psykiske helseproblemer.

«Det er veldig stor pågang fra folk som vil lære om recovery og IMR, og som stiftelse skal vi tilrettelegge for studiebesøk og alle henvendelsene som kommer om foredrag. Vi har fagkontakter i 25 land. Bare i høst har vi deltatt på kongresser i Kroatia, Irland og Nederland.» Han legger til at det er fint å drive i en kommune som har ja-hatten på. «De forstår at det er positivt å trekke til seg folk,» sier Hansen og understreker at dette ikke er noe småtteri. «Vi er her for å bli!». www.recoverystiftelsen.no HURDALMAGASINET 2022/2023 39


 Rektor Halvard Bertnsen gleder seg til mellomtrinnet kan flytte over i den nybygde fløyen.

Ny fløy løfter skolen og kulturen Med åpningen av den nye fløyen på Hurdal skole og kultursenter, får både skolen og kulturen den plassen de trenger. Rektor Halvard Berntsen gleder seg. Den nye fløyen med digitale tavler, seks klasserom, grupperom og ikke minst et møterom er forbeholdt 5. -7. trinn. 1.-4. trinn og ungdomstrinnet har sine egne fløyer, og de forskjellige alderstrinnene har også tilknyttede uteområder. I tillegg vil den nye fløyen bety at kultursenteret får tilbake allrommet sitt, som i dag brukes som klasserom.

Kulturen tilbake «Det betyr at vi igjen kan ha den kulturelle skolesekken på besøk, og utenfor skoletid kan vi få konserter og andre ting, slik det var tenkt i utgangspunktet,» sier rektoren mens han viser rundt på skolen. For skolen er et møtested i sentrum. I 2013 ble to barneskoler og ungdomsskolen slått sammen i nyskolen. Det er også bygdas kulturhus med kino, allrom, bibliotek, lydstudio og kulturskole, og byggets allrom er godkjent som livssynsnøytralt seremonirom. I tillegg er det en flerbrukshall som kommunen og Hurdal IL samarbeider om, 40 HURDALMAGASINET 2022/2023

«Skolen er bygget for befolkningsvekst. Det er bare å flytte til Hurdal, for her blir du tatt godt imot» og et utrolig fint uteområde rundt skolen med fotballbaner, kunstgressbaner, friidrettsbane og hoppbakker.

God plass Da pandemien stengte landet, var Hurdal skole godt rustet. Høsten 2020 hadde alle elever fått hver sin bærbare, digitale enhet – de yngste fikk læringsbrett mens de eldste fikk PC. Dermed var alt klart til digital hjemmeundervisning.


 Skolebibliotek og folkebibliotek i ett, her med eleve­ nes egne bokanme­ ldelser.  Det er mye kunst rundt omkring på Hurdal skole og kultursenter.

«Men Hurdal skole var lite stengt. Vi var mer eller mindre på skolen hele tiden, unntatt uke 7 i 2021, da kommunelegen valgte å stenge skolen. Takket være at vi er en romslig skole, kunne faktisk alle være på skolen også i den perioden ungdomsskolen var på rødt nivå ved årsskiftet,» forteller rektoren, som nå kan se frem til enda mer plass. I dag rommer skolen rundt 300 elever, men etter åpningen av den nye fløyen mener rektoren han fint kan få plass til 50 elever til. «Skolen er bygget for befolkningsvekst. Det er bare å flytte til Hurdal, for her blir du tatt godt imot,» sier han og oppfordrer tilflyttere til å henge seg på de tilbudene som finnes. For Halvard Berntsen vet hva det vil si å komme utenfra. Han er ikke selv fra Hurdal, men tok over som rektor i 2021, og er ifølge seg selv blitt tatt veldig godt imot.

Skolemangfold «Det er fint å være her og å komme til en ny, fin og godt utstyrt skole med kompetente, velmenende og gode mennesker. I tillegg er jeg del av en oppvekstgruppe med en veldig god leder, så sammen sørger vi for et godt skoletilbud for 1.-10. trinn.» Skoletilbudet fikk også et nytt tilskudd i 2021 med åpningen av Hurdal Steinerskole for 1.-4. trinn. «Kommunen er positiv til Steinerskolen, siden vi ønsker mangfold og valgfrihet for kommunens innbyggere. Vi synes det er viktig at innbyggerne har mulighet til å gå på steinerskole her i bygda slik at de slipper å reise ut av bygda for å få det tilbudet,» sier Heidi Bjørtomt, virksomhetsleder for oppvekst i Hurdal kommune.

på Hurdal skole Ingeborg Lundby, 1. klasse

Det er bare snille lærere her på skolen. Vi leker mye ute på lekeplassen sammen med fadderne våre. Jeg liker både kunst og håndverk og norsk. På SFO følger vi med på hvordan et tre har det gjennom hele året, og så drar vi masse på tur.

Trym Ravneng Berg, 3. a-klasse

Vi i tredjeklasse får lov til å være på den nye kunstgressbanen, der vi kan spille fotball. Jeg liker alle fagene på skolen og liker å dra på tur med SFO. Det er fint at jeg kjenner så mange, og at jeg går på skole med flere av naboene mine.

Marius Eide, 3. b-klasse

Det er en fin skole å gå på. Jeg liker matte og gym, spesielt når vi drar til Råholt for å svømme. På SFO er vi naturvakter i ferien. Da drar vi på tur og plukker søppel, og vi finner masse søppel som vi tar med tilbake og kaster.

HURDALMAGASINET 2022/2023 41


Gjør tidligere skole til

boliger og hjem Moderne leiligheter og nybygde tomannsboliger med ute­ plass, parkering og sentral beliggenhet. Det som en gang var Strømmen skole er i ferd med å bli et attraktivt boligområde for barnefamilier gjennom prosjektet Hurdal Hagetun. Lekende barn vil med det igjen gi liv til det naturnære området der et rolig nabolag er under oppbygning rundt de tre tidligere skolebygningene og omkringliggende omgivelser, på den om lag tjue mål store eiendommen langs Høversjøvegen, to og en halv kilometer nord for Hurdal sentrum. For noen år siden ble det som var SFO-bygget gjort om til leiligheter og en ny tomannsbolig oppført. – Vi kjøpte eiendommen i 2014, så langt er eiendomsmasse for cirka 15 millioner kroner solgt, forteller daglig leder i Hurdal Utvikling AS, Trym Denvik.

Ni nye tomannsboliger Etter planen skal det bli seks leiligheter også i det eldste skolebygget, som er en trevilla i sveitserstil. Ni nye tomannsboliger er planlagt på den delen av tomten det før ikke har vært bebyggelse. Planområdet er i kommunedelplanen for Hurdal kommune regulert til framtidig boligformål. Gjennom 42 HURDALMAGASINET 2022/2023

«Hurdal Hagetun blir ganske enkelt et unikt, fint hagetun» detaljregulering skal det legges til rette for konsentrert småhusbebyggelse. Oppstart av reguleringsarbeidet for den sistnevnte og største prosjektdelen med 18 boenheter, «Hurdal Hagetun 2», ble varslet like før sommeren. Håpet er å få på plass en visningsbolig her i 2022.

Moderne løsninger og høy standard Ombygging av det som en gang var hovedbygningen med tilstøtende gymsalbygg på gamle Strømmen skole står også for tur. Den eksisterende murbygningen skal bli til åtte rekkehusleiligheter over to etasjer med solvendte terrasser


 Slik vil rekke­ husleilighetene i den tidligere hove­ dbygningen på Strømmen skole se ut.  Også i den eldste skolebygningen, som er en trevil­ la i sveitserstil, skal det bli selveierlei­ ligheter.  Det blir god bol­ treplass og store grøntområder i det nye boligområdet.

 Takvinduer og flott, natur­ skjønn utsikt er blant det som venter nye boligeiere i Hurdal Hagetun.  På området der det tidligere ikke har vært bebyggelse skal ni nye tomannsboliger etter pla­ nen oppføres.

samt tre store leiligheter – den største med egen hybeldel. Salgsprospektet er allerede klart og omfatter syv ulike boligtyper. Moderne løsninger og høy standard er imidlertid en fellesnevner. De fleste boligkjøperne vil få egen hage og oppkjørsel med garasje.

Kort vei og eget buss-stopp – Hurdal Hagetun blir ganske enkelt et unikt, fint hagetun med flere boenheter uten at boligene blir liggende helt oppå hverandre – det er god boltreplass og uten tvil attraktivt for blant annet barnefamilier. Området her er nesten helt flatt, og morenematerialene gjør grunnforholdene stabile. Utsikten til åssidene er flott fra den kanten, sier Denvik. Han påpeker at det ikke bare er veien ut i naturen og til det største skianlegget i Akershus, Skihurdal, som er kort. Verken skole, barnehage eller sentrum ligger langt unna. Kommunikasjonsforbindelsene er gode med både bussholdeplass og gang- og sykkelvei et steinkast unna. Det legges nå også fiberkabler i området, i tillegg til at det vil bli en felles renovasjonsløsning. Høversjøvegen 15 | 917 48 575 HURDALMAGASINET 2022/2023 43


Det åndelige Hurdal «Her i Hurdal fant jeg den roen jeg søkte,» sier Malin Jonasson. Nå har hun etablert et senter for spiritualitet, åndelighet og indre vekst i den gamle prestegården. Det har gått noen år siden den svenske sivilingeniøren flyttet til Økolandsbyen sammen med mann og barn, på søken etter den spirituelle bærekraften i kombinasjon med miljøbevissthet og en interesse for teknologien bak bærekraftige hus. «Det var en lengsel etter å møte likesinnede som arbeidet med spiritualitet og indre vekst,» forteller hun. Det var et spennende prosjekt for en familie som var glad i turer, ski, sjø og natur, siden Hurdal har alt. Hun knyttet seg tidlig til den gamle prestegården – som på den tiden var Økolandsbyens felleshus – ved å arrangere meditasjonssirkler der. I februar 2021 tok hun over hele den gamle prestegården og flyttet inn. Nå rommer den et behandlingsrom til terapi, energibehandlinger, og i storstua er det daglig grupper med qigong, yoga og dans i 5Rytmer. Malin understreker at hun vil skape gode møteplasser der alle er velkomne med sine aktiviteter. «Vi var så mange kvinner i landsbyen som var interessert i spiritualitet. Vi hadde skapt et søsterfellesskap, 44 HURDALMAGASINET 2022/2023

og jeg fant en veldig styrke i å skape noe for oss i den gruppen, samtidig som huset forble en del av Økolandsbyen.»

Kraftfulle steder Malin føler Hurdal alltid har vært et kraftfullt åndelig sted. «Gjennom utgravinger er det funnet svært gamle bosetninger, så Hurdal har nok vært et knutepunkt langt tilbake i historien. Jeg vil tro at folk i uminnelige tider har samlet seg her nettopp på grunn av det åndelige og den spesielle energien som er her,» sier hun Den tradisjonelle kirken har lenge hatt sin plass i bygda, og nå har både det buddhistiske tempelet og Malins senter kommet til. «Det er noe i alle trossystemer som vil finne svar. Samfunnet har så mange regler, men hvem har satt reglene? Mange av dem er begrensende, for et trossystem har en lære som skal følges. Samtidig er det


 Den gamle preste­gården byr på blant annet yoga og dans.

«Åndelighet og spirituali­tet er alt, en naturlig del av livet»

 Malin Jonasson mener jobben som ingeniør og jakten på spiritualiteten gir henne en god livsbalanse.

fine aktiviteter og buddhistene bringer inn noe helt nytt og litt eksotisk som vi kanskje ikke har sett her før. Vi kan stå trygge samme, stolte av å drive med forskjellige ting. Så kan vi heller prøve å invitere hverandre inn i mangfoldet.»

Mer enn det materielle grunnleggende i læren alltid fint, som kjærlighet, ærlighet og det gode,» sier hun som svar på spørsmålet om alle åndeligheter og troer har plass i Hurdal.

Åpenhet «Jeg vil ikke begrense meg, og prøver å være så åpen som mulig. Det jeg har lært og erfart gjennom min reise, er at jo mer jeg tror jeg vet, jo mer vet jeg at jeg slett ikke vet. Noen titter litt skjevt på spiritualiteten, men der kan kanskje jeg fungere som en brobygger,» sier hun. Malin står ifølge seg selv med ett bein i hver leir – med arbeid som sivilingeniør i kommunen og som leder for et senter med vekt på meditasjon, spiritualitet og åndelighet. Hun mener det er et gode. «Jeg opplever at jeg har fått lov til å drive med mitt her i Hurdal, at det er plass til alle. Hurdal kirke har så mange

For Malin er ikke i tvil om at mennesket trenger noe mer enn det materielle. «Åndelighet og spiritualitet er alt, en naturlig del av livet. Vi kjenner at vi er en del av alt, at vi kan vise kjærlighet til det som er og gå innover i oss selv. Dagens samfunn er rettet utover. Vi skal ha så mange ting, men mange opplever at jo mer de eier, jo mer stresset blir de.» Nettopp i Hurdal føler hun også at hun få kontakt med åndeligheten. «Det finnes kraftfulle steder her hvor det er naturlig å meditere, arrangere seremonier for de forskjellige årstidene, hedre naturen og knytte nærmere kontakt med den. Det kan være veldig vanskelig å sette ord på det åndelige, men enklest sett er det det som føles naturlig for oss og som gjør oss godt,» sier Malin og mener hun har funnet akkurat den roen i Hurdal. HURDALMAGASINET 2022/2023 45


Derfor velger vi Hurdal #HUDDØLEN  Fredrikke Christine Moltzau Leder i ungdomsrådet Jeg er født og oppvokst i Hurdal, rett ved skisenteret, og var aktiv alpinist frem til jeg var 16. Jeg liker at Hurdal er en liten kommune med store muligheter, med masse natur, idrett, ungdomsklubb og forskjellige aktivitetstilbud. Som leder at ungdomsrådet får jeg mulighet til å arbeide med viktige ungdomssaker, som kollektivtransport og hvordan vi skal få unge mennesker til å flytte tilbake etter studier og utdanning. Vi har gjort en spørreundersøkelse om hva kommunens unge tenker om framtiden og om de vil flytte tilbake til kommunen igjen, og det viser seg at veldig mange er usikre. Jeg har bestemt meg for at jeg vil tilbake igjen etter studiene for å ta over hjemgården min.

#PENDLEREN  Pål Gjerstad Direktør Hurdalsjøen Hotell Jeg bor ikke i Hurdal, men har valgt å pendle inn til kommunen. Jeg er heldig som pendler i motsatt retning av det det de flest gjør, og bruker en snau time fra Oslo «mot køen». Sånn har jeg gjort det i snart 6 år. Som direktør ved en av kommunens største arbeidsplasser hender det at det skjer mye og at dagene blir lange. Da har jeg selvfølgelig mulighet til å overnatte på hotellet. I tillegg har jeg hytte i Hurdal, så vi er her ganske mye. Jeg har arbeidsplass i Hurdal og småbruk på Nøtterøy, men Oslo er hjemstedet mitt og et godt plassert «midtpunkt» for meg å bo.

#INNFLYTTEREN  Dyveke Ouren Vaagen Kommunepsykolog Vi skulle runde av studietida i Oslo, hadde fått barn og ville ut av byen, så vi fant et småbruk i Skrukkelia og for seks år siden flyttet vi ut i naturen. Det var viktig for oss å ha naturen tett på, så vi kunne gå ut av døren og rett inn i skogen. Den friheten ble spesielt verdifull for oss under pandemien. Dessuten er Hurdal snøsikkert, noe som er viktig for oss som driver med hundekjøring. Her kan vi være på tur hele året. Vi var heldige som flyttet hit samtidig med mange jevnaldrende tilflyttere med barn i Økolandsbyen. Det viser at det ikke er nødvendig å ha bodd i Hurdal lenge for å bli inkludert i bygda. 46 HURDALMAGASINET 2022/2023


På jakt etter ny livstil? Vi bygger nye boliger med naturbaserte løsninger for en regenerativ livstil i Hurdal Velg blant eneboliger, rekkehus, og leiligheter fra 30 - 130 kvadratmeter For mer informasjon se www.hurdallandsbyene.no eller kontakt oss på: post@hurdallandsbyene.no

Hurdal Landsbyene AS


DET SKJER I HURDAL

Spark-VM 12. februar

Askeladden og Gull­fuglen 3. september

Sirkus Buster 5. mars

Ridder Aske møter Dragen og Trollet 6. november

Torgdag 24. september

2021 NOVEMBER

5.-7. Mannehelg – helgekurs kun for menn, med Anders Wilmann, Hurdal Gjestegård 6. Barneteater: Ridder Aske møter Dragen og Trollet, Hurdal bibliotek 11.-14. Retreat: Det astrologiske hjul; reisen til deg selv, med astrolog Sol Johansen, Hurdal Gjestegård 19. "Høggerlig aften" - en hyllest til Vazelina Bilopphøggers, Hurdal idrettshall 19.-20. Fullmåne kurs med Mira Tveitane, Hurdal Gjestegård 21. Byttedag på Hurdal stadion, Hurdal IL 26.-28. Women essence med Daniela Torp, Hurdal Gjestegård 29. Julegrantenning ved Hurdal Rådhus kl. 16.00 med servering og underholdning, Hurdal kommune

DESEMBER 5. 19. 28.

Julegrantenning i Skrukkelia kl. 16.00, Skogdjerv IL Julekonsert i Hurdal kirke kl. 19.00, Hurdalskoret Juletrefest på velhuset kl. 17.00, Skogdjerv IL

48 HURDALMAGASINET 2022/2023

2022 JANUAR 18.

Kursoppstart i Vedic Art med Line Dagenborg, Hurdal gjestegård

FEBRUAR 5. 10.-13 12.

Samtale om dagens debattklima, Frank Rossavik, Olav Østrem og Vidar Kvalshaug snakker om en ytringsfrihet i krise og lov og rett i krenkingens tid, Hurdal bibliotek Women retreat med Mira Tveitane, Hurdal gjestegård Vinterens vakreste eventyr Spark VM med påfølgende Afterspark – www.sparkvm.no, Hurdal IL

MARS 5.

Sirkus Buster, Teater for barn i alle aldre, Hurdal bibliotek

MAI

17. Tog og feiring i Hurdal sentrum, Hurdal kommune 17. Buffet på Hurdal Verk Folkehøyskole 21. «VÅR DAG» i Hurdal sentrum, Markering av Frivillighetens år, Hurdal frivilligsentral

AUGUST

Gjenåpning av Uthaug Kunstsenter august 2022. Program og tidspunkt blir annonsert i juni 2022, Uthaug kunstsenter

SEPTEMBER

3. Askeladden og Gullfuglen en familieforestilling, Hurdal bibliotek 24. Torgdag - høstens møteplass med servering, underholdning og salgsboder, Hurdal kommune Hurdal bygdekino har filmvisninger annen­ hver fredag i kinosalen på Hurdal skole og kultursenter. Hurdal filmklubb har film­ visninger i gamle Hurdal prestebolig. Ungdomsklubben er åpen hver onsdag kl. 18.00-21.00 på aktivitetshuset. Frivilligsentralen har åpen kafe onsdager kl. 12.00-14.00 på aktivitetshuset Dagsenteret på Hurdal helsetun er åpent mandag og onsdager kl. 10.00 – 14.00 Se aktivitetskalenderen på www.hurdal.kommune.no for nærmere detaljer om arrangementer. I denne kan alle legge inn arrangementer som skjer i Hurdal! Med forbehold om endringer og feil.


LOKALE GODBITER

Hurdalsvotten Birgitte Hoel-Knai. Hurdalsmønster. Votter fra kr. 150-350,- etter størrelse. Mønster kan kjøpes i Skå’årn, samt produkter. Sokker og luer kan også kjøpes i dette mønsteret. SKÅ'ÅRN / 469 41 511

Pynte bordet

Supergod eplemust

Bordløper fra Eklund kr. 350,Serviettholder fra Bengt og Lotta kr. 385,-

Egenprodusert eplemost, også med bær, med utgangspunkt i epler fra i hovedsak private hager i Eidsvoll. Det vil bli et ukentlig utsalg fra prestegårdsboligen (Landsbyvegen 1) utover vinteren. Priser starter på kr. 100,- for 3 pk. (0.275 l.)

FOR-TUNE / 926 09 347

HULDRAS HAGE / 453 72 944

Hurdal's luer Følg Småstrikk av Hanne Christin på Facebook. HANNE CHRISTIN MAAGERUD / 917 11 450

Skogshonning Skau Morgenstund Økologisk Skogshonning fra Skrukkelia. Lise von Krogh røkter bier langt inni granskauen på 370 moh. Biene sanker nektar fra villbringebær, kløver, løvetann, geitrams, tyttebær, blåbær og andre villblomster. Årets honning er ekstra lys og kremet. Kr. 115,- pr. 400 gram. YX HURDAL / 63 98 73 64

Strikk til barn Babysett av Bente Gjødingseter Sørgård kr. 400,Votter og mønster (med hjer­ter i hånd) laget av Irene G. Eriksrud kr. 350,- Mønster kan kjøpes også. SKÅ'ÅRN / 469 41 511

Dyremotiv Boken om Hurdal Verk Av John Petter Stangeland kr. 500,SELGES PÅ SKOLEN, YX OG SKÅ’ÅRN

Hyttebok fra Eye-poc kr. 300,Porselenskrus fra Dunoon med dyremotiv kr. 340,-. Glasshåndkle fra Ulster weavery kr. 150,FOR-TUNE / 926 09 347

Lokale kantareller Nyplukkede kantareller fra Hurdal. YX HURDAL / 63 98 73 64 HURDALMAGASINET 2022/2023 49


LOKALE GODBITER

Klipp og hårprodukter Zaxa Frisør tilbyr også hjemmeklipp for de som har spesielle behov. Stort utvalg i veganske hårprodukter som ikke inneholder sulfater eller parabener. ZAXA FRISØR / 414 63 488

Drops garn Forskjellig garn fra Drops. Fra kr. 17,-

Ordntli honning

SKÅ'ÅRN / 469 41 511

Honning av Roar Øimo kr. 120,- pr. glass. SKÅ'ÅRN / 469 41 511 YX HURDAL / 63 98 73 64

Egen bar på ryggen Bar-sekk av Leif Eriksrud kr. 1.000,SKÅ'ÅRN / 469 41 511

Bålpannekos? Monter Hurdal gir deg utekos året rundt med bålpanne og tilbehør fra Espegard. Vi sees! MONTÉR HURDAL / 63 92 04 20

Herlige sesongvarer Hurdalsmost, eplemost med u-sprøytede epler fra Hurdals hager. 0,5 l flaske fra kr. 59,- Granskuddsirup kr. 49,YX HURDAL / 63 98 73 64

Småstrikk Følg Småstrikk av Hanne Christin på Facebook. HANNE CHRISTIN MAAGERUD / 917 11 450

Lag din egen keramikk Keramikkurs - Verkstedplass Unik keramikk - Gavekort LIV I LEIRE HURDAL / 998 56 746 50 HURDALMAGASINET 2022/2023

Lykkelige dyr Kjøtt, spekepølser og karbonader fra skotsk høylandsfe, og kjøtt fra sau og lam. ØVRE MELBY / 900 22 434


Kontakt oss i dag!

5

års garanti

Elfag-elektrikeren garanterer kvaliteten av sine arbeider, materialer og utstyr i 5 år.

Elektrikertjenester til både privat og bedrift. Les mer på dal-el.no

Dal Elektriske AS Tlf. 63 92 20 50 firmapost@dal- el.no dal-el.no

Hurdal

Glassverkvegen 31

tlf. 63 98 73 64 2090 Hurdal

VI LAGER MATEN TIL DEG FOR ALLE ANLEDNINGER HURDALSMOST Pizza Hamburger Tallerkenretter Baguetter Salater Kebab

Egenprodusert eplemost med usprøytede epler fra Hurdals hager


F OTO: H E N R IE TTE R OG N L I E N

 Kundeveilederne Ola Granaas (t.v.) og Oddgeir Vik veileder dem som kommer med avfall til den mobile gjen­ vinningsstasjonen.  Trykkimpregnert treverk samlet i flyttbar konteiner.

Sparer tid og miljøet Når det i en uke hver vår og høst settes opp mobil gjen­ vinningsstasjon like ved Hurdal sentrum, strømmer folk til. Det er både tidsbesparende og gunstig for miljøet. – Besøkstallene øker fra gang til gang. Vi mottar gode tilbakemeldinger, og kundeundersøkelsen vi gjennomførte i mai gir uttrykk for at dette er et tilbud brukerne er fornøyde med, opplyser kunde- og markedsleder Lise Buraas i Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS). Mens nabokommuner har avviklet ordningen, har Hurdal valgt å holde på tilbudet som gjør at gjenvinningstjenesten noen gitte hverdager i mai og september blir lettere tilgjengelig for flere gjennom en bemannet, mobil gjenvinningsstasjon plassert ved Dalheim. – Det er bra at folk bruker tilbudet. Vi ser at noen kommer innom både to og tre ganger i hver periode. Samtidig er det nok flere som faktisk kunne hatt behov for å benytte seg av ordningen som ikke gjør det ennå, så vi tar gjerne imot flere, understreker Buraas.

Lettvint og billig En slik mobil løsning med flyttbare konteinere til sortering, gjør det enklere for flere å kvitte seg med avfall til en billig penge. Fra en hundrelapp og oppover kan man kvitte seg med en kubikkmeter avfall eller mellom null og ti søppelsekker eller mer. – Om våren og høsten, tar folk kanskje en ekstra opprydding i loft, kjeller, bod og garasje. Flere pusser opp. Da øker gjerne mengden avfall de har behov for å kvitte seg med også, enten det er elektrisk og elektronisk avfall, metall, plast, papp, trevirke eller farlig avfall, sier kundeog markedslederen. 52 HURDALMAGASINET 2022/2023

Mye av avfallet leveres inn i gjennomsiktige sekker for å gjøre sorteringen enklere. Møbler og gjenstander som anses som brukbare kan også leveres inn. Det interkommunale avfallsselskapet sin betjening vil da vurdere hva som faktisk er å regne som brukbart.

«Redder» knapphetsressurs – En del hadde nok tatt den ekstra halvtimes kjøreturen til den permanente miljøstasjonen på Dal Skog, men mange sparer tid på denne måten. Noen har kanskje ikke bil heller. Andre igjen ville muligens funnet andre måter å kvitte seg med avfallet på. Rundt om på bygdene er det fortsatt en viss tradisjon for å brenne søppel for eksempel, fortsetter Buraas. For å begrense miljøutslippet og få potensielt forurensende og farlig avfall ut av kretsløpet, er det viktig å tilrettelegge best mulig for å få samlet inn avfallet, påpeker kunde- og markedslederen. – En annen viktig faktor når det kommer til elektronisk avfall, såkalt EE-avfall, er at det oftest inneholder edelmetaller som er en knapphetsressurs. Blir EE-avfallet samlet inn, kan mye av edelmetallet skilles ut og komme til nytte igjen. Det er derfor viktig at elektroniske produkter som er ødelagte eller utdaterte gis nytt liv gjennom gjenvinning i stedet for å bli liggende i skuffer og skap eller at de havner på feil sted, avslutter hun. www.oeras.no


HURDAL

FLAEN SAG & HØVLERI

-din lokale faghandel for trelast og byggevarer HURDAL SENTRUM VESTSIDEVEGEN 3 63 92 04 20

OPEN

MAN-FRE LØR

09:00 - 17:00 09:00 - 15:00

POST@MONTERHURDAL.NO


Det gode Hurdals-livet «Hurdal er et koselig sted, men det er par utfordringer med å bo her og å være bonde,» er Line Staurset (43) og Per Øyvind Kopperud (36) enige om. Likevel har de valgt å satse på landbruk og dyr for å ha muligheten til å bo i hjembygda. «Det er vanskelig å få vanlig dagjobb i Hurdal,» sier Line om at arbeidslivet i bygda kan være en utfordring. Hun er en av de heldige, med jobb hos Hurdal Tannlegesenter, men da hun og Per Øyvind bestemte seg for å flytte sammen, ble mangesysleriet deres livsvei. De to, samt Lines sønn Julian (10 år) bor nå på nabogården til Per Øyvinds hjemgård, og har satset på ammeku. Line er også fra gård, med sauer og hester. De er begge stolte bønder som arbeider med dyr, men må altså også ha arbeid utenfor gården. «Jeg kjører traktor med kalk for Franzefoss, driver med graving og jobber i skisenteret og kjører snø. Det har jeg gjort siden jeg var 18,» sier Per Øyvind, og legger litt lakonisk til: «Dagen blir jo brukt.»

Lange dager For det er alltid arbeid når man har gård, og det er enklere når man er to. 54 HURDALMAGASINET 2022/2023

«Når man har gård og grunn, så hvorfor ikke også ha dyr og bidra til lokal matproduksjon?» «Når jeg er ute på jobb, er det greit å ha noen som er hjemme. Kalking foregår intenst om våren, og jeg er borte fra gården fra tidlig morgen til sen kveld. Det er også fint å ha noen som følger med i kalvinga,» sier Per Øyvind og legger til at han får mye hjelp fra kamerater i onner og når det er noe. «I tillegg får vi mye hjelp fra faren min, som i tillegg til den vanlige jobben sin, hjelper oss med å kjøre rundballer.


Det er en livsstil for hele familien å drive gård. Line, Per Øyvind og Julian har nok å henge fingrene i.

Det blir mye kjøring når vi dyrker gras over hele bygda, fra eidsvollgrensa til totengrensa.» En vanlig arbeidsdag starter i sjutida om morgenen og er sjelden ferdig før i ni-ti-tida om kvelden, stort sett bare avbrutt av felles middag. Søndagene prøver de å ta fri, med bare fjøsstellet og det mest nødvendige. De to er enige om at det er viktig å prøve å holde en fridag sammen, men når jorda på til sammen ti gårder skal drives sier det seg selv at dagene blir lange.

En livsstil Så hvorfor valgte de å bli boende i Hurdal med gård og alt ansvaret som følger med? Per Øyvind smiler. «Når man har gård og grunn, så hvorfor ikke også ha dyr og bidra til lokal matproduksjon? Med beitedyr sørger vi også for at landskapet ikke gror igjen,» sier han og legger til at det er mye færre sau og storfe i Hurdal nå enn for bare ti år siden. Det siste melkebruket forsvant i 2020. «Det er en livsstil å drive gård,» legger Line til. «Vi har vokst opp i Hurdal og har venner og kjente her, så vi blir nok her, vi,» smiler hun mot Per Øyvind. Begge har hatt noen korte opphold utenfor bygda for

jobb og utdanning. Det ble en del kontorarbeid under førstegangstjenesten i Forsvaret. «Det skal jeg aldri mer. Det er greit noen timer, men jeg må få drive på med forskjellige ting,» sier han bestemt. Hun utdannet seg til fotograf utafor bygda, flyttet hjem igjen med fotostudio, og da jobbtilbudet hos tannlegen dukket opp, grep hun det og ble der.

Kommer tilbake «Mange fra vår generasjon har flyttet ut av bygda, men de siste fem årene har mange kommet tilbake og bygd hus i nærområdet. Det er hyggelig å merke at det fylles opp igjen, og det er bra med ungt tilskudd,» sier han. De to har vært sammen et par års tid, men som de selv sier: Vi har alltid visst om hverandre. «Til slutt tok jeg motet til meg og inviterte ham på pizza, og siden har det vært oss’,» forteller Line. For livet som bonde er en livsstil, og ikke nødvendigvis så bonderomantisk som det gjerne fremstilles. «Det hadde vært hyggelig med litt ferie. Så langt i år har vi klart å være borte fra gården én dag», sier Line, men hun lar det samtidig skinne gjennom at livet på gården er helt fint. HURDALMAGASINET 2022/2023 55


 Det er ikke skadefritt å sykle off road. Det ble noen skrubbsår under Hurdal Open.  Full fart i kliss­ våt skog, men det manglet ikke på latter og flir i utforbakkene!  Når regnet øser ned blir det i hvert fall gjørmete nok.

Sykkel-eldorado Hurdal er et eldorado for syklister. Selvfølgelig er det mange innbyggere som bruker sykkel for å komme seg til bussholdeplasser og knutepunkter i hverdagen, men det er naturen som lokker de fleste tohjulingene. Idrettslaget har sin egen sykkelgruppe, og de mange, mange kilometerne med skogsbilveier rundt omkring i kommunen er både i seg selv en invitasjon til lange turer, men også en vei ut til mer øde, avsidesliggende turmål på sykkelsetet. Små og store treningsgrupper bruker naturen flittig til trening og rekreasjon på to hjul. Som for eksempel Hurdal Open, en challenge som ble arrangert en regnfylt sommerdag i 2021. 15 deltakere stilte med sykkel, sekk fylt med joggesko, reparasjonsutstyr til sykkelen, mat, drikke og ikke minst 113-appen på telefonen i tilfelle noe gikk galt. Ruta var rundt fire mil lang og krevende, og etter at skrubbsår og knekte ribbein var talt opp og syklene var spylt rene for Hurdals-gjørma, gikk en fin treningsdag over til hyggelig pizzakveld for de slitne utøverne. 56 HURDALMAGASINET 2022/2023


NIBE S-SERIEN

VARMEPUMPEN SOM TENKER SELV Med NIBE S-serien får du full kontroll over

Med

ditt energiforbruk. Varmepumpen justerer seg

ventilasjon og varmtvann gjennom fornybar

automatisk etter været og tilpasser seg ditt

energi. Kontakt oss for en hyggelig prat, gratis

varmebehov. En smart investering både for

befaring og pristilbud!

lommeboka og for miljøet.

Tlf. 63 98 78 55 / rognstad.no

Avd.: Kvennstuvegen 2, 2090 Hurdal Avd.: Elektrovegen 4, 2069 Jessheim

NIBE

varmepumpe

får

du

varme,


4 PÅ TOPP

I HURDAL

Hurdals topper er tilgjengelige for de fleste. Har du først kommet deg til topps, er det ikke noe å si på utsikten, heller. Her kan du se Rondane, Jotunheimen og Gaustatoppen i klarvær.

HURDALMAGASINET 2018/2019 58


3 EVENTYRTUR TIL GLASBERGET Gå fra vegbom ved Dalen i Skrukkelia. Der er det parkeringsmuligheter. Du følger en skogsbilveg i vel 2 km, med en del stigning til Osttjern. På merket skogssti bratt oppover mot Glasberget (ca 1 km). Her kan en se tydelige spor etter steinbruddet, hvor det ble hentet kvartsstein til glassproduksjonen ved Hurdal Glassverk. I Asbjørnsens og Moes eventyrsamlinger kan vi lese eventyret om «Jomfruen på Glassberget». Dette eventyret skal etter tradisjonen ha sitt utspring fra Glassberget i Skrukkelia. 6 FJELLSJØKAMPEN (812 MOH) Du finner Fjellsjøkampen nord i Hurdal - og den rager 812 moh - og er det høyeste punktet i Akershus. Toppen ligger i Fjellsjøkampen naturreservat. Det finnes flere muligheter til å nå toppen - 2 merkede ruter - en noe brattere enn den andre. Den bratte turen er 2,3 km lang mens den noe slakere er 5,7 km - begge turene gir deg en flott naturopplevelse

og tur i Fjellsjøkampen naturrreservat. På toppen er det bygget et utkikks­tårn - herifra er det fritt utsyn i alle himmel­ retninger. Herfra kan en i klarvær se til Gaustatoppen, Ronda­ne og Jotun­ heimen. I området er det mulig å treffe på både lirype og fjellvåk. Adkomst: Sving til høyre ved Hurdal kirke, om du kommer fra Hurdal Torg, og følg Rv180 mot Brandbu - du vil deretter finne et skilt mot Fjellsjøkampen (høyre hånd) - følg dette og du vil komme til en bomvei hvor du kan betale via SMS - følg skilting til parkeringen og deretter er det bare å ta fatt på toppturen!

14 BURÅSKOLLEN (546 MOH) Ta med de små på vulkantur til Buråskollen. Start fra 200 m inn på Gamle Skrukkeliveg ved Klokkermoen. Herfra merket sti forbi Silvifuturum. Følg veien opp til Vulkanplassen. Her tar du først til høyre og deretter mot venstre, og følger merket sti til toppen. Her får du fin utsikt

over sjøen og bygda. (ca.4 km tur/retur). Buråskollen var en av to aktive vulkaner i Hurdal for over 250 millioner år siden. Her kan vi fortsatt se rester av vulkanrøret (en svakt avrundet bergvegg), og ser du store, runde steiner på størrelse med en fotball tror man at det er stein som har beveget seg opp og ned vulkanrøret og blitt slipt runde. Kanskje du finner noen?

18 MISTBERGET (663 MOH) Søndagsturen går til Mistberget. Start fra sørenden av Tisjøen på merket sti mot Tasketjern. Videre på venstre side av tjernet. Etter passering av Koiedalsstua går stien i noe brattere terreng opp mot toppen. Mistberget ligger mellom Eidsvoll og Hurdal og er synlig fra de fleste steder på Romerike. Nær toppen finnes et branntårn fra 1938 og en TV-sendermast. Fra brannvakttårnet på toppen er det fin utsikt i flere retninger. En liten avstikker bort til Rauknerten gir deg en spesielt fin utsikt vestover mot Hurdalsjøen. (tur/retur ca. 7 km).

LAG OG FORENINGER På Hurdal kommunes hjemmeside finner du en oversikt over alle lag og foreninger, med kontaktperson, telefon og mailadresse. Kommunen har et rikt mangfold av lag og foreninger, og det finnes mye spennende å engasjere seg i og ta del i. Turlaget i Hurdal er en aktiv forening og har merket og skiltet mange flotte turstier i vårt området. Følg Hurdal Turlag på Facebook for oppdatering om turer, tips og arrangementer. HURDALMAGASINET 2022/2023 59


TUR- & KARTOVERSIKT XX6708000 6708000

1

XX6704000 6704000

4

3 5

2

6

7

6700000 XX6700000

8

FOTTURER 1. BJØRNÅSEN 825 m.o.h. (ca. 6km) 2. LUSHAUGEN 812 m.o.h. (ca. 5 km) 3. GLASBERGET (ca. 3km) 4. BJØRNÅSEN 825 m.o.h. (ca. 6km) 5. GAMLE HADELANDSVEGEN (Kjerkevegen) (ca. 8 km) 6. TIL FJELLSJØKAMPEN Akershus’ høyeste punkt, 812 m.o.h, med et fredet urskogsområde (naturreservat). Fra utsikstårnet på toppen er det vid utsikt til alle kanter. TURSTI FRA GJØDINGSÆTRA (turkart 6 – ca. 1 time) TURSTI FRA HØVERSJØFLØYTA (turkart 1 – ca. 2 timer) 7. GAMLE SKRUKKELIVEGEN (ca. 9 km) 8. KNAISÆTRA (ca. 1 km) 9. HØGDEVEGEN TIL FEIRING (ca. 6 km) 10. ROGNSTADKOLLEN 640 m.o.h. (ca. 1 time) 11. BURÅSEN 12. OPPERUDTJENN/DAMTJENN (ca. 1 time) 13. BUNDLITJENN (ca. 1 time) 14. BURÅSKOLLEN 546 m.o.h. (ca. 2 km) 15. BRENNTOPPEN, 518 m.o.h (ca. 1 time) 16. RIDEVEGEN (ca. 5 km) 17. PILEGRIMSVEGEN (ca. 6 km)

6696000 XX6696000

18. MISTBERGET 663 m.o.h. Eidsvoll (3,5 km) 19. GAMLE JEPPEDALSVEGEN (ca. 4 km) 20. MARIFJELL (ca. 8 km) 20. ØYANGEN (ca. 5,5 km) SYKKELTURER Følgende sykkelturforslag er merket av med grønt på kartene Torget - Hermodts plass - Røtjennet - Hurdal Skisenter - Torget, 20 km. Denne kan forlenges til Steinsjøen – Torsætra – Rognlia – Torget, 42 km (er en del av «Mjøstråkk») Torget – Byfellavegen - Kinnavegen Torget, 20 km.

6692000 XX6692000

Hurdalssjøen rundt (Torget – Eidsvoll V. – Sagmoen – Rustad – Torget), 48 km. SKITURER Skiløypene er avmerket med rødt og er nummerert med romertall på kartet på side 64 og 65.Mer info på www.skisporet. no eller www.hurdalha.no 608000 YY 608000

YY 604000 604000

YY 600000 600000

YY 596000 596000

YY 592000 592000

60 HURDALMAGASINET 2022/2023

Hurdal kirke – Middagskollvegen – Rustad – Hurdal kirke, 28 km.


Merkedeturstier turstier Merkede 24.04.2017 24.04.2017 Målestokk 1:40000 1:40000 Målestokk Hurdalkommune kommune Hurdal

18. MINNEÅSEN NORD I Trasé A: Minneåsen ved Hermods plass - Holtjennet Hurdal Skisenter (9 km). Prepareres med løypemaskin. Trasé B: Kryss Kinnavegen - Dalsætra Kinnavegen - Siridalsvegen Damtjennet – Aklangen (7 km). Prepareres med løypemaskin. Standard: Prioritert - normalt god standard alle dager. Parkering: Hermods plass (33) eller Hurdal Skisenter (15).

9

16. MINNEÅSEN SYD II Trasé: A: Hermods plass - Haraldvangen/ Hurdalsenteret (4 km) - Kinna (7 km). Trasé B: Hermodts plass - Vingerdalsstua - Kratttjennet - Kinna (7 km). Uten avstikker til Brenntoppen fra Vingerdalsstua (1 km). Trasé C: Kinna - P-plass v/Lomtjennet (2 km). Standard: Prioritert - normalt god standard alle dager. Prepareres med løypemaskin. Parkering: Hermods plass (33), kryss Minneåsvegen/Byfellavegen,og i Byfellavegen v/Lomtjennet (43), (innkjøring fra RV 180 v/Langton)

10

10

12 13 11

14

14

4 SKRUKKELIA III Trasé: Preparert trasé i hele Svartungsvegen - tilknyttet løypenett til Toten. Svartungsvegen, vegbom ved Nordenga (10) - Bjørnåstjennet (6,5 km). Gjødingsætra· Fjellsjøen - Bjørnåstjennet (7 km). Fra Bjørnåstjennet blir det preparert videre via Blankputten i retning Fjellsjøkampen (11). Standard: Preparert til helger/ferier, scooterpreparert. Parkering: Gjødingsætra (12) eller Svartungsvegen (vegbom ved Nordenga 10).

15 18

16

17

19

LØYPE FRA GARSJØEN (4) Skiløype Hurdal/Totenåsen: Ospekollen Brennsætra – Torsætra (8,7 km). Parkering er merket (rett ved oppkjøringen til Ospekollen hyttefelt). Prepareres med løypemaskin. Lysløypa ved Lundbybakken (31). Rundløype på 4 km. Preparert for trenings- og konkurranseformål av Hurdal IL. Både klassisk og fristil. Lys kl. 18.00 til 21.00 alle dager.

20

Vingerdalsstua (37) Er et fint turmål for barnefamilier. Om vinteren er hytta åpen for servering i helgene. Ligger i løypenettet Minneåsen syd. 624000 YY 624000

620000 YY 620000

616000 YY 616000

612000 YY 612000

HURDALMAGASINET 2022/2023 61


FRILUFTSLIV JAKT OG FISKE Hurdalssjøen er 16 km lang, og 59 m på det dypeste. Det er 13 fiskearter i sjøen, med abbor, gjedde og ørret som de viktigste matfiskene. Vi som lever i dag, kan vanskelig forestille oss sjøens store betydning for hurdølingene opp gjennom tidene. I tillegg til at den ga mat, var sjøen en viktig ferdselsåre både sommer og vinter. I dag er sjøen en viktig rekerasjonskilde for fiskere, båtfolk og badende. Fiske I Hurdal kommune er det en rekke gode fiskevann og fiskerike elver. Mange av vannene ligger inne på åsen, langt unna motordur, stress og mas. Fiskevannene administreres av tre aktører Hurdal Jeger- og Fiskerforening (HJFF), Hurdalsjøen fiskeadministrasjon (HFA) og Mathiesen Eidsvoll Værk (MEV). Alle driver et aktivt kultiveringsarbeid og tilretteleggingsarbeid for å gjøre vannene enda mer attraktive for alle fritidsfiskere. Fiskekort selg på SMS ved innfartsvegene til fiskevannene Fiskekort kan også kjøpes på: • Coop Prix (22) • Coop Rustad (44) • Monter Hurdal (14) • YX Hurdal (21) • INATUR

«Fiskeguiden for Hurdal» beskriver, ved hjelp av kart og tekst, alternative fisketurer i Hurdal. Guiden fås der det selges fiskekort. For øvrig kontakt: Hurdal Jeger og Fisk Tore Roar Grytbak 994 03 500 Hurdalsjøen fiskeadministrasjon Christian Juel 419 04 176 Mathiesen Eidsvoll Værk 63 98 89 70 Jakt HJFF disponerer et variert og godt jaktterreng på ca 90.000 daa for småvilt, rådyr, bever og rovvilt. Jaktkort, kart og regler fås hos alle kortselgere. YX Hurdal (21), Willy Morten, Per Åslund og I natur. Som trening for jakta har Hurdal Jeger- og fisk oppgradert lerduebanen i Jodalen/ Gjødningsetra Kontaktpersoner: Jakt Jarle Teiegen 483 11 551 Lerduebanen: Per Mjærum 990 14 247 SJØ-, BÅT- OG BADELIV Hurdalssjøen, Åsanden (30) - i nordenden av sjøen, ved utløpet av Hurdalselva. • Langgrunt, og med fin sandstrand. • Friområde med god plass og

rastemuligheter. • Lekeområde, toalett tilpasset funksjonshemmede, parkeringsplass. Hurdalssjøen, Meieriodden (32) Sandstrand ved Hurdal Kirke • Langgrunt. Friområde med rastemuligheter. Volleyballbane. • Toalett tilpasset funksjonshemmede, parkeringsplass. Skrukkelisjøen, Nordgardsvangen (13) • Sandstrand, grunt. • Friområde med rastemuligheter. • Toalett, parkeringsplass. Høversjøen, Sør (2) - liten sandstrand, begrenset plass. • Flytebrygge/kanobrygge (kan også brukes som fiskebrygge). • Toalett tilpasset funksjonshemmede, rastemuligheter. • Begrenset parkeringsmulighet ved selve plassen, bedre parkeringsplass ca. 200 m unna, ved bomavgiftsstasjon. Ved småbåthavna ved Gårder (29) er det en tilrettelagt båtslipp. Hurdal Båt- og Snekkeforening står for driften av båthavna, som kan benyttes av alle mot betaling av en avgift (oppslag ved havna). Informasjon: Thomas Sørlien. 900 35 484 Båt med motor kan kun brukes på Hurdalssjøen. Det er totalforbud mot bruk av vannscooter i Hurdal kommune.

Hurdal for utelivets skyld Lise Lotte Kjelsberg Hodneland er gift med Christer og har barna Aurora (10) og Christiane (7). De flyttet til Hurdal i 2015. – Vi liker oss i Hurdal fordi det er stille og rolig her, med mange friluftsaktiviteter året rundt. Vi som foreldre syns det er en fordel at det er en liten bygd, for da kommer man tettere på de andre innbyggerne. Det er også mye lettere å kunne engasjere seg, dersom man ønsker det. – Det er mange aktiviteter for barn her, og vi setter stor pris på alle tilbudene. Det er god variasjon året rundt. I tillegg er det gode turmuligheter og slalåm på vinteren. Vi har bodd her siden november 2015 og valgte Hurdal på grunn av boligprisene. Vi falt for huset og tomten, og det var rimelig. I starten føltes det nok litt langt unna «folk og fe», men det har vi tilpasset oss. Nå syns vi det er godt å ha avstand til det urbane livet. 62 HURDALMAGASINET 2022/2023


Velkommen til

Vi er opptatt av å gi kunden det lille ekstra. Savner du en vare? Vi bestiller gjerne!

8 - 21 (9 - 20) Tips, inspirasjon og oppskrifter - se spar.no


STEDSKART SKILØYPER SYKKELTURFORSLAG

H ø

ADKOMST PARKERING

Glasberget 1

674 m.o.h III

Skimteflaten

9

7

180

10 P

8

Skrukkelia

F

13

Sk ru k

30. Hurdalsjøen Økologiske Landsby 30. Meieriodden 31. Hermodts plass 32. Hurdalsjøen Hotell og konferansesenter 33. Hurdal Recovery Landsby 33. Haraldvangen 34. Hurdal Syns- og Mestringssenter 34. Hurdalslia 35. Vingerdalsstua 36. Pilgrimsvegen, Sandsbråten skog 37. Incita avd Hurdalsjøen Recoverysenter 38. Vestlia 39. Bogen Hyttegrend 40. Langton 41. Rustad

4

64 HURDALMAGASINET 2022/2023

21. YX Hurdal 22. Hurdal Idrettshall og Stadion 22. Hurdal Rådhus 22. Hurdal Skole og Kultursenter 22. Molstad Landhandleri 22. Monter Hurdal 22. Torget 22. Systemhus, Grønvold Bygg 23. Brustad 24. Knaisætra 25. Vesleelvfossen 26. Omsorgspartner – Silvi Futurum 27. Hurdal Båt- og Snekkeforening 27. Prestegardshagen 28. Åsanden 29. Lysløype 29. Norsk Ledertrening 29. Romerike Bakkesenter 29. Uthaug Kunstsenter 30. Hurdal Kirke

lis jø en

32

9m .o. h

n ge an .o.h Ø y 42 m

1. Glasberget 2. Høversjøen, Sør 3. Rognlisaga 4. Ospekollen hyttegrend 5. Garsjøen 6. Hurdal Hytteservice 7. Sibilrud hyttegrend 8. Skrukkeli Kapell 9. Simarudenga hyttegrend 10. Nordenga 11. Fjellsjøkampen (812 m.o.h) 12. Gjødingsætra 13. Hellig Trifon Skita 14. Rognlitunet 15. Hurdal Skisenter 16. Hurdal fra Hesteryggen 17. Moltzau Antikk og Auksjon 18. Opperudtjennet 19. Hurdal Verk Folkehøgskole 19. Hurdal hestesenter 20. Hurdalselva 21. Hagaholtet 21. Opperudholtet

ke


IC

øv er sj ø

en

Almeli

4 14 5 2

6

3

A

Erikstellet

Rødtjennet IB

Holtjennet

P

11

812 m.o.h

17

16

Fjellsjøen

520 m.o.h

IA

15

Fjellsjøkampen

12

Hanskollen

A

547 m.o.h

18

19

P

Gjødingsætra

21

20

22

Torget

IB

23

Brattlia 180

h

25

24

28

27

26 P

32

33 P

Rud

Brenntoppen

B

518 m.o.h

34 36

n m.olssjø .h e

P Krafttjennet

180

a

Kinna

175

Østerud P

Rustad 41

35

IIB

IIA

37

Hu rd

38

P

B

120

Jeppedalen

31 P IIA

29

C

408 m.o.h

IB

30 P

Tisjøen

IA

Byfella

IIC

39

40

Langton HURDALMAGASINET 2022/2023 65


HURDAL NÆRINGSFORUM FIRMA E-POST TELEFON KONTAKTPERSON Adv. Arne Talsnes arne@talsnes.no 478 89 974 Arne Talsnes Aveva Optimal Balanse AS efjel@online.no 928 82 028 Eva Fjellstad Bioking Norge post@bioking.no 971 24 000 Simen Torp Boletus AS post@boletus.no 483 25 680 Torstein Lien Flaen Sag&Høvleri hakon.rognlien@flaen.no 924 47 939 Håkon Rognlien Green Sleep Norge post@greensleep.no 971 24 000 Simen Torp Grønvold Bygg AS post@gronvoldbygg.no 970 83 600 Kristoffer Grønvold Gunne Morgan Knai gm-knai@online.no 970 91 143 Gunne Morgan Knai Gårdskjøp AS arild@admiras.no 920 36 933 Audny Stenbråten Haraldvangen tor@haraldvangen.no 913 55 809 Tor Hurlen Hoppensprett Paal-Mogens@hoppensprett.no 916 30 416 Paal-Mogens Furuseth Hurdal Bensin & Service (YX) hurdal@st.yx.no 63 98 73 64 May Britt H Rognstad Hurdal Biovarme AS denvik@online.no 917 48 575 Trym Denvik Hurdal Hytteservice DA olaf.knai@gmail.com 934 82 706 Olaf Knai Hurdal Kommune henriette.rognlien@hurdal.kommune.no 920 85 539 pmoltzau@hurdal.kommune.no 971 48 088 Hurdal Landbrukslag bondekone1@hotmail.com 975 67 496 Hurdal Rådgivning AS t.arntsen25@gmail.com 476 11 370 Hurdal Syn og Mestringssenter knhu@blindeforbundet.no 63 98 80 61 Hurdal Utvikling AS denvik@online.no 917 48 575 Hurdal Verk Folkehøgskole fnilssen@hvf.no 450 37 465 Hurdalsjøen Hotell og konferansesenter pal@hurdalsjoen.no 63 95 96 00 Hus og Hytteplaner Hurdal thsoerli@online.no 900 35 484 Recoveryakademiet underland@recoveryakademiet.no 916 06 070 Iver Solsrud Regnskap iver.solsrud@gmail.com 924 88 276 Jan Tore Tømte jantoretomte@gmail.com 909 81 765 Lauritz Fladby AS sissel@gardermoengrus.no 911 92 031 Lundberg og Sæteråsen AS saeteraasen@gmail.com 996 90 517 Læringsverkstedet Hurdal bhg.hurdal@laringsverkstedet.no 415 39 665 Mathiesen Eidsvold Værk ANS Tron.Erik.Hovind@mev.no 977 53 517 marit.ronning@mev.no 901 04 775 Molstad Landhandleri mowinckelamundsen@gmail.com 915 54 468 Møbelsnekker HJ Normann post@hjnormann.no 400 45 078

Henriette Rognlien

NAV Hurdal berglind.olafsdottir@nav.no 55 55 33 33 Nordgarden Knai knaigard@gmail.com 400 42 682 Olas Matsenter AS (Spar) spar.hurdal@spar.no 934 84 570 Omsorgspartner AS johann.grahl@omsorgspartner.no 994 08 088 Patner Elektro AS vidar@partner-elektro.no 928 46 920 Rognstad VVS berit@rognstad.no 911 21 912 Sam Sjøgren AS salb-s@online.no 901 07 538 Skihurdal AS paal@skihurdal.no 916 30 416 Solberg Bygg AS 911 75 864 Solsrud Auto 915 69 661 Tabritz AS pal@tigre.no 63 96 20 22 Varmeutvikling AS trond.hammeren@gmail.com 906 06 365 Øvre Melby Gård i.m.buraas@gmail.com

Berglind Olafsdottir

Medlemliste HNF med forbehold om feil Ta kontakt med Håkon Rognlien for medlemskap - hakon@flaen.no / 924 47 939

66 HURDALMAGASINET 2022/2023

Paul Johan Moltzau Birgitt Hoel-Knai Trond Arntsen Knut Harald Ulland Trym Denvik Frode Nilssen Pål Gjerstad Thomas Sørlien Ole Andreas Underland Iver Solsrud Jan Tore Tømte Sissel Heen Ole Martin Sæteråsen Anne Lene Rudsengen Tron Erik Hovind Marit Rønning Morten Mowinckel-Amundsen Hans Jacob Normann

Karine Knain Lise Hanne Midtgaard Johann C. Grahl Vidar Hystad Berit Rognstad Sam Sjøgren Paal Mogens Furuset Brit Elin Solberg Arne Solsrud Pål Garberg Trond Hammeren Ingrid Melby Buraas


www. tewo.no

TEWO er bærekraftig, innovativt og utfordrer hele måten vi bygger pr. i dag.

I Termowood AS er vi opptatt av å effektivisere byggeprosesser for å håndtere morgensdagens krav i markedet. Vår visjon er å bli en av de fremste leverandørene av bærekraftige byggesystemer til byggenæringen. Tanken bak alle våre produkter er det økende fokuset på miljø og energieffektivisering i samfunnet. Vi har i flere år arbeidet med å finne løsning som kan være konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. Dette har ført til at vi har i dag patent i 7 Europeiske land og Termowood vil fremover ekspandere til utvalgte utenlandsmarkeder. Vår produksjon i Norge ligger samlokalisert med FLAEN Sag & Høvleri AS i Hurdal – 30 minutter nord for Gardermoen. TEWO er i dag en av de største satsningene innenfor norsk, bærekraftig treindustri.

M AS S IVT RE

IS OL ERT



Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook

Articles inside

Hurdalmagasinet 2022/2023

1min
page 66

Friluftsliv

3min
pages 62-63

4 på topp

3min
pages 58-59

Øras Sparer tid og miljøet

2min
pages 52-53

Det gode Hurdals-livet

3min
pages 54-55

Sykkel-eldorado

1min
pages 56-57

Derfor velger vi Hurdal

1min
pages 46-47

Det skjer i Hurdal

2min
page 48

Lokale godbiter

1min
pages 50-51

Lokale godbiter

1min
page 49

Det åndelige Hurdal

3min
pages 44-45

Hurdal Hagetun

2min
pages 42-43

Ny fløy løfter skolen og kulturen

3min
pages 40-41

Tewo til Regjeringen

3min
pages 26-27

Recoveryakademiet

2min
pages 38-39

Livet er best utendørs

2min
pages 28-29

Mathiesen Eidsvold Værk

3min
pages 36-37

Lise og Paal Furuseth

10min
pages 30-35

Gratis-BUA

3min
pages 24-25

Destination Hurdal

1min
pages 10-11

Klar til første spadetak

3min
pages 12-13

Fotballbygd

4min
pages 18-19

Leder

2min
page 9

Hurdal Tannlegesenter

3min
pages 22-23

Hurdal Verk folkehøgskole

2min
pages 20-21

Hele bygda bidrar

2min
pages 16-17

Økolandsbyen

4min
pages 14-15
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.