et imprint av Forlagshuset Vest AS. Utgis i samarbeid med nakke – og kjeveskaddes forenig.
CommentumSANDNESer
Sats:Omslag:ISBN:www.commentum.no9788284161846HanaCostelloeHanaCostelloe
Commentum © 2022
Illustrasjoner: S. 17: Menche: Biologie Anatomie Physiologie, 5. Auflage 2003 © Elsevier GmbH, Urban & Fischer Verlag München; s. 12, s. 15, s. 19, s. 22, s. 24, s. 30, s. 35, s. 37, s. 46, s. 52, s. 55, s. 61, s. 67, s. 71, s. 77, s. 85, s. 90: freepik
Copyright © Aurum in J. Kamphausen Mediengruppe GmbH, Bielefeld 2006
Original tittel: Schwachstelle Genick – Ursachen, Auswirkungen und erfolgreiche Therapie.
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Forlagshuset Vest AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Viktige opplysninger
Oversatt fra tysk av Knut Birger Kvist
Forlagshuset Vest AS Langgata 30 4306
Forfatter Dr. Kuklinski presenterer i denne boken sine pasientbetraktninger og behandlingserfaringer. De beskrevne behandlingsmetodene må ikke sees som absolutte. Det dreier seg kun om eksempler, som vil kunne være inspirasjon til nye behandlingsmuligheter. Behandlingen av nakkeinstabilitet er forbeholdt biokjemisk godt utdannede leger og naturopater, sammen med erfarne manuellterapeuter som kan vise til tilstrekkelig tilleggsutdannelse og anvendelse av denne. Bare slik kan individuelle behandlingsforløp gjennom gjentatte kontroller og tilpasninger optimere pasientenes fremgang.
Til tross for samvittighetsfulle undersøkelser og observasjoner, kan ikke forfattere og forlag tillegges rettslig ansvar for mulige følger (personskade, skade på eiendom eller økonomiske tap), ved anvendelse eller videreutvikling av de beskrevne behandlingsmetodene i denne boken. Hver behandler og pasient må være seg bevisst, og være ansvarlig i forhold til den kunnskapen beskrevet her.
Årsaker
– det svake punkt / Diagnose / Behandling
Dr. Bodo Kuklinski & Dr. Anja Schemionek
2022
NAKKEN
..................................................................................................................28
..................................................................29 3.2
....................................................................................33 3.3
.......................................................43 3.5
Kapittel 4
FordøyelsessystemetPusteorganerHjerte-/kretsløpsystemHudPsykiskeHode-,Mange...............................................................................................................................................51sykdommer,énårsak:Deninstabilenakken51hjerne-ognerverelatertesymptomer....................................................................52symptomer53ogbindevev.........................................................................................................................53............................................................................................................53.................................................................................................................................54.................................................................................................................54
Innholdsfortegnelse
................................................................25
Hva skjer når nakken skades?
..........................................................................................................................................12
Kapittel 2
Noen ord til å begynne med eksempel
Nakken – kroppens sårbare nåløye
...............................................................................................................................................23
27
3.1. Sårbare hjernenerver og viktige blodårer Det usympatiske nervesystemet Et paradoksalt problem: Nitrogenmonoksid Energifabrikkene streiker: Mitokondriesykdom Ingen ende i sikte: De neste generasjonene kommer dårligere ut ....................47
2.1 Hva kan jeg gjøre når det skjer, og senere?
...............................................................................................................................................28
23
Nå er nakken skadet
.............................................................39 3.4
......................................................................................16
Kapittel 1
2.2 Hva gjør skolemedisineren ved akutt-tilfelle?
Forord ........................................................................................................................................................ 7
..........................................................................................................10 Et
16
Kapittel 3
...............................................................................................
Først og fremst 57
...............................................
.....................................................................................................................
Sykdommene systematisk belyst 57
5.2 Den andre søyle: Overliste NO med mikronæringsstoffer 64
.....................................................................................................................................
.............................................................
5.1 Den første søyle: Støtt nakken, dag og natt 59
Skritt 4 i mikronæringsbehandling: Sunt fett 75
Skritt 1 i mikronæringsbehandling: Vitamin B12 66
Hva med kostholdet? 78
....................................................................................................................................................
Urin- og genitalorganer 55
....................................................................................................................
Aktuell litteratur 91
5.3 Den tredje søyle: Forebygging er bedre enn behandling 83
..................................................................
Skritt 5 i mikronæringsbehandling: Koenzym Q10 76
.....................................................................................................................
...............................................................................................................
Ordliste ...................................................................................................................................................... 92
.......................................
Stikkordregister Om forfatterne
Skritt 2 i mikronæringsbehandling: Mineraler og sporstoffer 68
.....................................................................
....................................................................................................................................... 99
Kostholdstyper 80
....................................................................................................................................
.................................................................................................................................
......................................................................
De radikale radikaler 73
Mikronæringsstoffer og makronæringsstoffer 65
For det tredje 58
.....................................................................
Skritt 3 i mikronæringsbehandling: Vitaminer 70
................................................................
5.4 Behandlingsresultater og behandlingsbegrensninger 85
For det andre 58
Immunsystemet ...............................................................................................................................
...................................................................................................................................... 101
Bevegelsesapparatet 55 56
Kapittel 5 57
Grunnregler for mat og spising 79
7 −
Ifølge Kuklinski vil en skadet nakke, spesielt ved instabilitet (usta bilitet) i de øvre leddene, kunne utvikle seg til å bli en «sykdomsgenerator». Han mener dette starter med vedvarende for høy utskillelse av nitrogenoksid (NO), som reagerer raskt med mange andre stoffer. Nitrogenoksid har normalt flere naturlige funksjoner i kroppen, men dersom det blir for mye av det, blir det en fiende for helsen. Immun celler bruker også nitrogenoksid til hurtigforsvar.
Det er meg en stor glede å få oversette denne boken, ikke minst etter å ha jobbet etter dr. Bodo Kuklinski sine teorier i ti år. Jeg har som allmennlege, med tilleggsutdannelse i å behandle muskel- og skje lettplager, vært involvert i utredning og behandling av nakkeskadde i cirka 20 Kuklinskisår. teorier, med bakgrunn i biokjemiske kunnskaper, har lagt grunnlaget for å forstå helseproblemene til mennesker med nakkeskade. Kuklinski observerer alle symptomene systematisk, og ser helheten med en kobling til biokjemiske sammenhenger og cellenes funksjoner.Hanpåpeker
Hva gjør mitokondriene syke, noe som igjen kan føre til multiorgansykdommer? Og hvorfor behandler helsevesenet ofte symptomene og følgetilstandene isolert, uten å se helheten, eller uten basis i hva som skjer på mikroplan hos nakkeskadde?
også at det må forskes videre. Ikke minst må vi lære mer om de små organellene i cellene våre, som for eksempel mitokondriene, energifabrikkene våre, som vi er helt avhengige av for å leve. Blir mitokondriene syke, blir vi også syke.
Forord
Migrene? Nitrogenoksid øker betennelsesreaksjonene i trigemi nuskjernen (også via økt CGRP).
Kan det være så enkelt? Ja, det kan det!
Sure oppstøt? Nitrogenoksid virker på lukkemuskelen mellom spiserør/magesekk.
Jeg nevner noen eksempler for å illustrere nitrogenoksidets effekt:
Røde øyne om morgenen? Kanskje man bør følge Kuklinskis råd om vitamin B12-behandling, da B12 har den egenskapen at det «fanger» nitrogenoksid.
Tretthet (ME)? Sviktende energi? En sannsynlig sammenheng er svekket energiproduksjon (ATP) i mitokondriene, forårsaket av at høyt nivå av nitrogenoksid struper energiproduksjonen, på grunn av bindingsaffiniteten til jernholdige enzymer.
I boken trekker Kuklinski fram de tre søyler i behandlingen av følge plagene etter nakkeskade. Det er interessant å fordype seg i dette.
Kan det være en sammenheng mellom høyt nivå av nitrogenoksid og lavere forekomst av influensa hos nakkeskadde?
Hvorfor opplever nakkeskadde pasienter mangel på vitaminer, mi neraler og Kuklinskisporstoffer?serenklar sammenheng med at de oksidative radikalene – som er en konsekvens av høyt nitrogenoksid over tid – overbelaster de naturlige anti-oksidative systemene vi har i kroppen. Dermed blir vitaminer, mineraler og sporstoffer oppbrukt.
De tre søylene innebærer å tilføre kroppen stoffene den mangler, samt «overdosere» med vitamin B12 – fordi det har en konsekvent hensikt. Det bør dog presiseres at høyt nitrogenoksid over lang tid ikke bare henger sammen med nakkeskade, men også kjemi: langva rige infeksjoner og alvorlig, langvarig stress (PTS).
− 8
9 −
Knut Birger Kvist, lege utdannet i Tyskland 1973–1980
Nakke- og kjeveskaddes landsforening
Det kan også, i parentes, bemerkes at biologiprofessor Martin Pall «krysspeiler» Kuklinski sine teorier om mitokondriesykdom basert på oksidativt stress.
Nakke- og kjeveskaddes landsforening har i mange år arbeidet for å bedre helsetilbudet og rettighetene for berørte av denne problema tikken i Norge. I samarbeid med lege Knut Birger Kvist, som har lang erfaring med nakkeskader, har vi jobbet for å oversette denne boken til norsk.
Noen ord til å begynne med ...
Når du nå skal i gang med å lese denne boken, har du kanskje fått den anbefalt av behandleren din. Eller kanskje har du funnet den ved å søke på nett eller i andre kilder for å finne en løsning på problemene du opplever. Kanskje har du fått låne den av noen andre? Til syvende og sist er det likegyldig hvordan du har fått tak i boken, fordi det vik tigste er hva du nå kommer til å gjøre med den. Les boken og ta stilling til om innholdet berører deg. Har du problemer med nakken? Er nakken din sårbar? Sliter du med helseutfordringer der medikamenter og behandling bare gir kortvarig effekt, inntil neste anfall rammer deg?Sammenhengene vi peker på i denne boken, om at mange sykdommer kan være forårsaket av en instabil nakke, har ikke rot i skolemedisinen. Mange leger avviser diagnosene og konklusjonene vi trekker. Likevel er det et faktum at jeg med mitt behandlingskonsept utvil somt har hjulpet de fleste pasientene mine, oftest med så stort hell at de er blitt tilnærmet friske. Vær likevel kritisk til kunnskapen du får fra denne boken, på samme måte som at du må være kritisk til deg selv og din behandler. Se etter løsninger som virkelig kan hjelpe deg. Ta alle signaler fra kroppen på alvor, også når andre opplever det som overdrivelser eller hypokondri. Bare du vet hvordan du har det og hvordan livskvaliteten din blir redusert på grunn av plagene. Bare du er forberedt på å gjøre noe med problemet. Dessuten vet bare du når behandlingen virker. Dermed er det bare du som kan identifisere hvilke behandlinger som hjelper i det lange løp og hvilke metoder som bare kortsiktig forbedrer symptomene, eller som kanskje i verste
− 10
11 −
Dr. Bodo Kuklinski
fall forverrer lidelsene dine. Det er et gammelt ordtak som er gyldig den dag i dag: «Den som helbreder, har rett.» Hvordan dette oppnås, spiller ingen rolle.
Jeg vil gjerne rette en takk til pasientene mine. De har gjennom spørsmål, antydninger, observasjoner og entusiastisk samarbeid bi dratt til å utvikle behandlingen som beskrives i denne boken, og de har fått føle de gode resultatene på kroppen.
Jeg håper du finner mye interessant lesestoff i denne boken, og ønsker deg en god helse.
Et eksempel
Petra B. følte seg ganske ok i starten: Om ettermiddagen hadde hun gjort en feilbe regning under ryggsvøm ming i overpet.nøyaktigenestøttvondt.reså?ogkanten.smaltResultatetsvømmebassenget.varathodetkraftigmotbassengHodetgjordevondt,detsummet,menhvaHunkunneikkeforkla-hvorforskulderengjordeHaddedenneogsåmotkanten?Hunkunikkelengerhuskedethendelsesforlø-Petraundretsegogsåathunalleredevar
− 12
kommet til enden av bassenget. I det siste hadde hun ofte opplevd at hukommelsen sviktet og at hun gjorde ting som hun senere ikke kunne gjenskape i detalj. Dette gjorde henne bekymret. Kunne det være snakk om «begynnende demens», noe vennene i bekjentskapskretsen hennes snakket om hvis de hadde glemt et eller annet? Men ellers fungerte hodet hennes helt perfekt. Hun kunne de fleste telefonnum re utenat, og hun slo alltid mannen sin i kryssordgåter. Allikevel ble hun jo ikke yngre, noe som ble tydeligere etter at hun passerte 40 ... Petra gikk ikke til lege. Det hadde jo ikke hendt noe! Og man skulle ikke være til bry. Det hadde hun lært allerede som barn, da hun gikk på rideskole. Falt hun av ponnien, reiste hun seg alltid opp igjen på egen hånd. Hun hadde aldri brukket noe, men det hadde ofte gjort veldig vondt og tatt lang tid før hun kunne sitte og gå riktig. Da hun i
Tidligere pleide hun bare å få diaré, sammen med de vanlige krampene i magen, når hun hadde mensen. Gynekologen, som hun hadde hatt i tjue år, hadde alltid trøstet henne med at smertene ville opphøre «senere». Petra spurte ham ikke lenger hva de månedlige smertene og diareen kunne skyldes. Kanskje var det en sammenheng med at hun aldri fikk barn? Etter tre aborter hadde hun og mannen bestemt seg for å ikke få barn, da hun ikke orket å oppleve flere av brutte svangerskap. Mannen hennes valgte da å sterilisere seg.
I ukene etter bassenguhellet ble mye annerledes. Forandringen var såpass stor at Petra konkluderte med at noe hadde skjedd: Hun fikk hodepine oftere enn før, noe som så ut til å utvikle seg til migrene. Dette kjente hun igjen fra moren, som over mange år i perioder ble sengeliggende med sterke smerter, og da ofte i flere dager. Datteren hadde egentlig, før nå, ikke hatt problemer med dette. Petra sov heller ikke så godt som før, og ofte våknet hun av pusteproblemer forårsaket av tett nese. Dagen etter følte hun seg redusert. Som om ikke dette skulle være ille nok: Hun så ting som ikke var der, små fluer og mygg som danset for øynene, men som var borte når hun prøvde å fange dem. Ofte «sov» armene hennes, noe som var svært plagsomt. Og hun hadde stadig oftere problemer med mage og tarm. Etter måltider fikk hun oppblåst mage og kramper, og dessuten ofte diaré. Hun prøvde å fjerne forskjellige matsorter fra kostholdet, men dette var en dårlig løsning; det gikk bedre en tid, men så oppsto nye problemer.
Petra ble stadig mer trett og utmattet. Hun fortalte seg selv at det ikke var rart, siden hun sov så dårlig. Ernæringsproblemet gjorde ikke saken bedre. Hun var avmagret på grunn av diareen. Så bestemte hun seg for å ta problemene opp med fastlegen. Magesmertene var den største plagen, og hun håpte legen kunne gjøre noe med dem.
13 − ungdommen spilte håndball, hadde hun sjelden oppsøkt lege, selv om hun i kampens hete noen ganger hadde gått hardt på og måtte hinke hjem med et hovent, blått øye.
Legen undersøkte Petra nøye. Hun la spesielt merke til pasientens bleke ansiktsfarge og de dype ringene under øynene, og spurte om
henne til en allergolog, en spesialist i å utrede aller giplager. Han testet alle næringsmidler på Petras rygg og underarmer, og etterlot huden full av røde prikker. «Der har vi synderen!» mente spesialisten: «Du reagerer på egg, melk og melkeprodukter, hvete og gjær, nøtter og noen fruktsorter. Det er årsaken til plagene.» Spesia listen mente at hun ikke ville bli kvitt allergiene på noen måte. Hun måtte lære å leve med dem. Da ville plagene forsvinne. Han anbefalte en diett. Den måtte iverksettes umiddelbart, til tross for at ferien stod for døren, med en feriereise hun og mannen hadde bestilt lang tid i forveien. «Du må være fleksibel», sa spesialisten. Petra var på gråten, men forsøkte å beholde fatningen. At hun stresset så mye mer enn før, var også en ny situasjon for henne. Og det var ikke rart; det er lett å
− 14
det kunne skyldes stress. Petra svarte at hun ikke hadde stresset mer enn vanlig. Legen tok blodprøver og sørget for laboratorieanalyse av betennelsesnivåer, jernstatus og stoffskifte. Hun tok også en avfø ringsprøve for å sjekke eventuelle infeksjoner i mage-tarm-kanalen. Hun sykmeldte Petra noen dager, slik at pasienten kunne få hvile. Kan skje det ville gjøre ting bedre.
Etter noen dagers sykmelding sov Petra riktignok mer enn vanlig, men hun fikk ikke mer overskudd. Tvert imot, hun slet med mareritt, noe som forverret søvnkvaliteten. Legen var ikke særlig bekymret: «Det kan tenkes at hormonene dine er i ubalanse, noe som er vanlig i din alder.» Er dette hvordan overgangsalderen begynner? For Petra virket det heller som om hun var ganske syk. «Laboratorieverdiene er i orden, jernlagrene er noe lave, betennelsesverdiene er minimalt forhøyet, men det er ikke noe bekymringsfullt. Kanskje du er i ferd med å komme deg over en infeksjon. Da vil alt være som normalt innen en uke. Men følg med på symptomene og kom tilbake dersom ting ikke bedrer seg», var den lite oppløftende beskjeden fra Petras lege. Petra satt maktesløs tilbake. Hva skulle hun gjøre når ingen av prøvene viste noe galt? Hun valgte å avvente, men magesmertene ble bare
Legenverre.sendte
15 − forestille seg at nervene ligger utenpå kroppen etter så lang tid med uvisshet og smerter.
Ferien til Frankrike ble avlyst. Hva skulle man gjøre i Frankrike uten baguette (hvete og gjær), ost (melkeprodukt) og vin (frukt)? Da var det bedre å holde seg hjemme for å prøve ut det nye kostholdet. Hun oppsøkte nok en gang helsekostforretninger. Hun studerte nøye vare deklarasjonen til hvert produkt i dagligvarebutikken, før det havnet i handlekurven. Til å begynne med roet magen seg igjen, men så kom smertene på nytt. Fortvilet oppsøkte hun igjen legen, som var forskrekket over pasientens tilstand: Petra hadde mistet mer vekt! Nye undersøkelser ble iverksatt, inkludert en optisk tarmundersøkelse. Dette ledet til diagnosen colitis ulcerosa. Petra hadde altså en kronisk tarmbetennelse. Hun ble behandlet med de vanlige medikamentene, herunder betennelsesdempende kortison. I tillegg måtte hun holde seg til en streng diett. Hun var kommet til endepunktet. Hun kunne ikke tro at hun ville være avhengig av kortison og dietter for resten av livet. Og på toppen av det hele hadde hun fortsatt smerter, til tross for tiltakene. Sånn kunne det da ikke være? Petra begynte å lete etter alternative behandlingsmetoder.
i sårbareNakken«Knekk«Halsbrekkende!»nakken!»«Våghals!»«Risikerehodeoghals!»inakken!»–kroppensnåløye KAPITTEL 1
Til tross for sin sentrale funksjon, er nak ken et svært ømfintlig område av kroppen. Det svakeste punktet, kan man nesten si. Nakken må være slank og bevegelig, sånn
I mange idiomer er poenget klart: Nakken er en spesiell kroppsdel. Den er et «nåløye». Alle «kabler» som forsyner hodet, må gjen nom dette nåløyet. Og omvendt: Alt som hodet vil fortelle kroppen, må passere gjen nom nakken. Det dreier seg om blodårer og nerver som er svært viktige for at kroppen skal fungere. De må ha nok plass til å passe re dette trange området. Dersom det blir for trangt, vil ikke hode og kropp kunne kommunisere skikkelig. Også luft og næring må passere halsen, derfor ligger luft- og spise røret her, i tillegg til tygge- og svelgmusku laturen. Stemme- og taleapparatet er lokali sert her, og skjoldbruskkjertelen er plassert helt fremst på halsen. Da begynner det virkelig å bli trangt.
− 16
«Det sitter
17 − at mennesket kan rette opp merksomheten i alle retninger med sine sanseorganer (øyne, ører og nese). Hodet og kroppen er mye mindre fleksible. Hos et voksent menneske er ho det opptil seks kilo tungt, og kan ved kraftig påvirkning utsettes for en «slyngekraft» med større utslag i både styrke og retning enn nakken er ment å tåle. Et uventet, kraftig støt kan være alt som skal til for at hodet dyttes ned mot kroppen med mer voldsomhet enn sunt er. Hos barn og spebarn er hodevekten mindre, men stabiliserende muskler og bånd er fortsatt svake. Heldigvis er de mer elastiske enn voksne. Likevel kan overbelastning av nakkeleddene også føre til bety delige skader på en ung nakke! Halsvirvelsøylen består av to deler som er forskjellig bygget
opp: De to første virvlene, atlas og axis, danner nakkeleddet og skiller seg ut fra andre strukturer i virvelsøylen. De andre halsvirvlene (3. til 7.) er, i deres struktu relle oppbygning, lik de andre virvlene i ryggraden.
Dens (tapp)axisAtlas(1.halsvirvel)Axis(2.halsvirvel)Ryggtagg AxisprosessTverrgåendeavAtlasog(deterherhals-ognakkemusklerkobles) bakhodeforLeddflateligamentTverrgåendeavAtlasskallensOpptil30°rotasjon av Atlas (og hodeskallen) Ryggmargskanalen
Atlas (1. nakkevirvel) er en bred beinring med to leddflater. På disse hviler skallen, og danner dermed det første halsvirvelleddet, det vi kan kalle nikkeleddet eller «ja»-leddet. Det tillater in genDen«nei»-hodebevegelse.smale,ringformede axis (2. nakkevirvel) ligger under den første, og har i fremre del en tapp (medisinsk terminologi: dens axis), som strekker seg gjennom atlas. Slik oppstår det andre halsvirvelleddet som gjør dreiebevegelse mulig. Dette er «nei»-led det. I dette leddet er det derfor
normale forhold er det ingen be vegelser som påvirker eller blok kererDetspinalkanalen.sammegjelder for arteriene som passerer på begge sider av atlas og axis for å gi sirkulasjon til hodet. De frakter friskt blod, for eksempel til viktige hjer neregioner (lillehjernen, hippocampus, hjernestammen, synsog hørselsentrene) eller det indre øret. Av den grunn bør de ikke bli skadet eller inneklemt. I området ved atlas og axis løper dessuten mange viktige nervestrenger og hjerneområder, som heller ikke blir påvirket ved normale bevegelser.
Nakken er en så sårbar kroppsdel at et hvert lite uhell kan påvirke de øvre nakkeleddene. Nakken behøver ikke være direkte involvert. Det er nok å skli når man går ned en trapp. Kanskje har ikke «ulykkesfuglen» hendene fri til å holde seg for. En fot glipper ut fra en avsats, den andre følger etter, og dermed faller hele men nesket, rett på baken. I det øye blikket kroppen lander, forplan ter kraften seg oppover gjennom
ikke mulig med bevegelser som går sidelengs eller framover og bakover, fordi de lite elastiske si debåndene fikserer dens axis i sin Detposisjon.eringen
Spinalkanalen går gjennom alle virvlene. Den former en tunell for ryggmargen, som inneholder viktige nerveledninger. Under
JA OG NEI
Når du nikker, benytter du bare det første nakkeleddet. Når du derimot rister på hodet, holdes det første nakkeleddet i ro, og det andre, mellom atlas og axis, utfører bevegelsen.
skive mellom de to øverste nakkevirvlene, noe som betyr at de benete ryggvirvlene sitter oppå hverandre, kun adskilt av et tynt lag med beskyttende brusk og smørende leddvæske.
Leddene mellom de resterende halsvirvlene er bevegelige i begge retninger og adskilt fra hverandre ved elastiske mellomskiver. På den måten blir støt og friksjon mellom virvlene avdempet.
− 18
serende vingebåndene (ligamen tum alare) ved axis, som igjen kan føre til økt belastning og skade på omkringliggende bånd, leddbrusk og stabiliserende muskula tur. Halsvirvelsøylen blir instabil (ustabil).Forløpet som er beskrevet her er ingen sjeldenhet, men et hyppig forekommende uhell i daglig livet. De færreste oppsøker lege i etterkant. Sånn er det ved mange andre småuhell også: Babyen faller av stellebordet, skoleeleven faller ned fra klatrestativet, det lille barnet trekker en tung bok ut av bokreolen og får den i ho-
19 −
Ryggvirvel, anatomi
virvellegeme tverrtaggnerverotryggtaggryggmargskanalenbruskskive
hele kroppen. Et godt argument for dette er at mange som har sli ke fall ender opp med å bite seg selv i tungen i prosessen. Eller at underkjeven blir slått så kraftig mot overkjeven at blodet flyter og tenner skades. Når hele tryk ket fra fallet forplanter seg oppover, betyr det at det også påvirker nakkeleddene. For det første er ikke disse leddene beskyttet av myke mellomskiver, og for det andre kan fallet føre til at hodet beveger seg så voldsomt at nakkeleddene strekkes lenger enn de tåler. Dermed kan det oppstå små og større skader i de stabili-
er jo bare én årsak til skade i de øvre nakkeleddene. Hva ville an tallet vært om en hadde tatt med pasientantallet til alle de tyske klinikkene? Til og med konserva tive estimater av antall personer som lever med smerter etter nak keskade, er skyhøye.
det, man sklir på våte fliser på badet og så videre. Listen kan fortsette i det uendelige. Og na turligvis oppstår sportsuhell ved lagsport, ski- og snowboard-ak tiviteter, ridning, friidrett og mye mer. Alle påvirker nakkeleddene.
− 20
Eller en annen illustrasjon: Ved en spørreundersøkelse ved tyske sykehus svarte 516 klinik ker at de årlig behandlet 84.000 pasienter for nakkeslengtraumer etter bilulykker. Men bilulykker
Har du noen gang hørt et knekk fra nakken? Har du noen gang fått noe tungt i hodet? Har du vært involvert i et sykkeluhell? Eller rir du? Har du hatt et stygt uhell i idrett? Har du fått en ball i hodet? Spiller du fotball og hea der ofte ballen? Og det finnes en annen, ofte oversett, mulighet for nakkeskade: Operasjoner i full narkose. Hodet til pasienten blir i den forbindelse bøyd langt bakover, slik at det øvre nakkeleddet blir unaturlig tøyd. Hvis det da allerede foreligger en mindre skade, kan en operasjon være ut løsende for massive symptomer.
Ifølge en spørreundersøkelse fra 2003 (Statistisk Landsforbund, www.destatis.de), hadde 0,7 prosent av de som oppga me disinsk informasjon vært utsatt for en ulykke med sykdomsfølge. Beregner man denne verdien opp mot en befolkning på 82.500.000 personer i Tyskland, utgjør det 577.500 mennesker som hvert år blir syke etter ulykker. For Norge blir tallet 37.800. Ulykker som ikke direkte førte til sykdom, er da ikke regnet med.
• Barns fall fra stellebordet, klatrestativet, i trapper o.l. Men også fall i ungdoms- og
• Bilulykker – spesielt påkjøring bakfra, siden hodet ofte er dreid til siden for å følge med på vikeplikten, samti dig som slagkraften kommer bakfra.
Kasuset Petra B., som er presentert tidligere i denne boken, viser at det var noe galt med nakken hennes. Skader fra barndommen og ungdommen har påvirket den sårbare nakken og skadet den. Da var sannsynligvis svømmeuhellet bare den siste dråpen. Nå er noe alvorlig galt med nakken, og konsekvensene for kroppen hennes kan ikke lenger ignoreres.
voksenalder, og særlig fall på halebeinet, som forplan ter seg opp til nakken. Rul leskøyting, skigåing og skøy teløping er verdt å fremheve, da fall ofte ender på baken den. Også i ridesport skjer det mange skader.
• Kraftfulle, uventede støt (taklinger i idrett, skubbing i skolegården, ved trampo linehopping osv.).
• Gjenstander som faller i ho det eller treffer nakken (fris bee, bumerang, draker osv.).
• Ballidrett, når hodet, uventet, blir truffet, men også kalku lerte headinger hos fotballspillere.
• Tunge og raske løft (feilløft), først og fremst hos mennesker som har tungt kroppslig arbeid, for eksempel i byg gebransjen, pleieyrker eller i landbruksyrker.
• Fullnarkoser.
21 −
Mulige traumer som kan føre til skader på halsvirvelsøylen:
− 22
Listen kan, med litt fantasi, forlen ges ytterligere. Spør deg selv og nakken din. Kanskje kan du forestille deg et par situasjoner som belaster nakkeregionen?
Også hyppige småbelastninger kan på sikt forårsake senskader, spesielt når det allerede fore ligger skade, for eksempel fra barndommen når nakkemuskle ne ikke var ferdig utviklet. Også jobbing foran skjerm, med dårlig sittestilling og hodet i hånden, eller de stadige hodedreininge ne til ekspeditøren i butikken, må nevnes.
