Brunskjortene

Brunskjortene

En sommervarm søndag sønderrives Jernbeslåtte støvler i betongtrappen Skrekkslagne står vi bak døren –endeløse etasjer tordner.

De får tyve unge år, kjemper for friheten, løper for livet De skytes i loftstrappen

Jeg er fem år og trøstesløs Med ryggen mot veggen og hendene i været under Munchs Madonna, ser jeg inn i pistolmunningen – Senk Deres våpen, sier mor til Gestaposjefen, – ser De ikke at barnet skjelver? Med pistol i ryggen tvinges far rundt i eget hjem

Under tunge trekroners sus ser vi fra terrassen fangene fra øst piskes av brølende folk med brune skjorter og bandolær

Tre år senere skytes Fehmer på festningen Jeg møter blikkene fra forhutlede mennesker som ser meg gå forbi i Hamburgs ruiner