Barndomsdrøm

Barndomsdrøm

Den sommeren jeg fylte tolv stod en fremmed pike i gården

Når mørket falt på gikk jeg aktsomt ut, skjult bak syrenen med en fløyte i lommen

Da kunne det hende et vindu ble åpnet når jeg varsomt blåste –og hun viste meg sitt ansikt Hun var ni og fra Engeland

En aften vinket hun meg opp og satte seg på mitt fang, så tok hun min hånd og førte den inn mot sine nylig utsprungne brystknopper

Av svovelsyre og elektroder laget jeg et batteri som jeg i skumringen bar ut på terrassen –og håpet hun nettopp da fra sitt vindu så det spede lys som var til henne

Det var søndag morgen vi møttes på gaten under de store trær Vi kom hverandre så underlig nær –i luften var det vår

På Jorden hadde vi bodd kun noen år og verden ble gyllen da hun gav meg sitt blikk Alt var hemmelighet mellom oss

Det var høst samme år da jeg sorgtung syklet mot den blygrå fjord Skipsfløyten gav signal, skipet la fra kai

Hun stod på dekk med ansiktet omkranset av sitt blonde hår Tårene mine blandet seg med silregn nedover kinn og hals –nå dro hun bort mot det åpne hav