BORI-FONDET

Balansepute, treningstrikker og rulle er noe av det klubben har kjøpt inn for støtten de har fått fra BORI-fondet.

– Pengene går til å forebygge skader

Skjetten Basket bruker støtten fra BORI-fondet til tidlig skadeforebyggende trening – for alle medlemmer.

TEKST NUCLEUS FOTO NUCLEUS

– Vi prøver å holde kostnadene nede for medlemmene våre, særlig fordi vi vet at flere får hjelp med medlemskontingenten av kommunen. Derfor er vi takknemlige for at det finnes midler å søke på, sier Lene Høyseter Larsen, leder for Skjetten Basket.

Skjetten Basket har fått 12 393 kroner fra BORI-fondet til skadeforebyggende arbeid. – Det er ikke all verden vi trenger, men det utgjør en enorm forskjell i hverdagen til den enkelte basketspiller. Så tusen takk til BORI for denne fantastiske muligheten!

Vil gjøre skadeforebygging gøy Når barn er i utvikling, må de trene riktig og variert for å forebygge skader. Basketspillere må også trene spesifikke muskelgrupper for å tåle den eksplosive kraften i spillet. I denne idretten er det mange tenåringer som vokser fort og blir høye, som fører til utfordringer.

– Men mye terping og skadeforebyggende arbeid er kjedelig. Derfor ville vi kjøpe utstyr som gjør det gøy. Vi ville bringe leken inn! sier Larsen.

Med balanseputer, bånd og andre hjelpemidler kan de minste barna leke og de eldre ungdommene trene mer strukturert og målrettet for å forebygge skader. – Vi har mange barn på hvert kull. Med det nye utstyret kan vi ta mindre grupper til siden og ha forebyggende trening ved siden av den ordinære treningen. Det gjør at de

Styrketrening er viktig for å forebygge skader.

Spillerne har tatt i bruk SKLZ Acceleration Trainer - en gøy måte å forbedre både akselerasjon og topphastighet.

føler seg litt eksklusive, og det får vi gode tilbakemeldinger på fra ungdommene at de synes det er stas.

Skjetten Basket har satset på å lønne trenere med utdannelse. Det er viktig for å passe på at barna utvikler seg og blir fornøyde med seg selv. Trenerne må trene hele årskull, ikke bare de som vil satse. – Vi er ikke fan av tidlig spesialisering. Vi oppfordrer medlemmene til å drive med flere ting. Profesjonelle trenere ser nytten ved allsidig trening, og spesialiseringen kommer fort nok, sier Larsen.

En god kultur De siste årene har det vært strenge restriksjoner, men Skjetten Basket har faktisk økt medlemstallet. – Vi permitterte ikke trenerne, men ba dem følge opp på andre måter. Det har de gjort, både i Spond, på utetrening og med akekonkurranser. Dermed virker det som flere medlemmer har tatt med seg en venn når det åpnet igjen. Det skulle jo ikke egentlig gå an!

Rundt halvparten av medlemmene har bakgrunn fra et annet land enn Norge. – Det gir noen utfordringer – og veldig mye glede. Det er så mye kulturglede som får plass i basketen, og ungene lærer fort av hverandre. Så prøver vi voksne å hjelpe særlig de som nylig har kommet til landet.

Flest mulig – lengst mulig Skjetten Basket har spillere og lag på flere nivåer, men Lene Høyseter Larsen har ikke ambisjoner om å domi«Jeg er veldig stolt av nere eliteserien. – Vi skal være en breddehvor inkluderende klubb som bruker tid og krefter på å beholde vi kan være i flest mulig medlem-

Skjetten basket» mer lengst mulig. Vi er egentlig ganske stolt av det og trenger ikke vin– Lene Høyseter Larsen ne hver serie vi deltar i! Selv ble Lene Høyseter Larsen engasjert i Skjetten Basket da sønnen begynte å spille. Nå har han reist i militæret, men Larsen er fortsatt engasjert i klubben. – Så nå har jeg ikke noen «grunn» til å være her, men det føles godt å kunne bidra, og jeg er veldig stolt av hvor inkluderende vi kan være i Skjetten Basket.

DETTE ER SKJETTEN BASKET

• 680 medlemmer, hvorav 550 mellom 13 og 19 år • Slagord: Flest mulig – lengst mulig • De fleste medlemmene kommer fra Lillestrøm kommune

jus

Har boligselskapet vedtekter som hindrer konflikt og bidrar til godt bomiljø?

De seneste årene har vi fått flere viktige lovendringer for borettslag og sameier. Flere av endringene bør inntas i vedtektene. Det er styret som har ansvaret for at vedtektene er i samsvar med ufravikelige lovkrav.

I vårt daglige virke erfarer vi at det bare i begrenset grad er gjort oppdatering av vedtektene i borettslag og sameier som reflekterer de endringer som er kommet de seneste årene. Det er styrene som har ansvar for å initiere og saksforberede slike prosesser for årsmøtet / generalforsamlingen.

Vedtektene i et boligselskap er bindene for eierne og fordeler ansvaret mellom felleskapet og den enkelte eier. Det er dermed viktig at vedtektene reflekterer og samsvarer med de plikter og retter som følger av loven. Loven «overstyrer» vedtektene, men mange går til vedtektene for å finne svar – og uoverensstemmelser skaper usikkerhet og uklarheter.

Dette er de viktigste lovendringene vi vil anbefale at innarbeides i vedtektene:

Bestemmelser om korttidsutleie Både i borettslag og i sameier er det innført en lovbestemt begrensning i retten til å bedrive utstrakt kortidsutleie (ofte omtalt som Airbnb-utleie). Korttidsutleie av hele boligen i mer enn totalt 90 døgn for sameier og 30 døgn for borettslag årlig er ikke tillatt. Regelen gjelder uavhengig av om den er inntatt i vedtektene. Vårt råd er at regelen også nedfelles i vedtektene, da vil den i større grad være bekjentgjort og dermed også bli respektert og etterlevet.

Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. I sameier kan årsmøtet beslutte en annen øvre eller nedre grense. Dette må i så fall reguleres i vedtektene. Grensen for utleie kan settes mellom 60 og 120 døgn, men verken lavere eller høyere. Vær oppmerksom på at en tilsvarende fleksibilitet ikke gjelder i borettslag.

Forbudet mot hyblifisering Enkelte sameier har smertelige erfaringer med at seksjonseier ominnreder seksjonen til hybler. Såkalt «hyblifisering» av boligen kan medføre risiko for forringet bomiljø og påvirke bruken av fellesarealene negativt. På denne bakgrunn ble det 1. juni 2021 innført et krav om at slik ombygging forutsetter forutgående behandling på årsmøtet og må besluttes med minst to tredjedels flertall.

Reglen er erfaringsvis ikke godt kjent, og vårt råd er derfor at regelen inntas i vedtektene. Etter denne endringen kan ikke bruksenheter bygges om, eller på annen måte tilrettelegges som bolig for flere personer enn det som er vanlig for bruksenheter med tilsvarende størrelse og romløsning, uten at seksjonseier først har fått samtykke fra årsmøtet med to tredjedels flertall. Slik ombygging kan også være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

Post-korona – nye årsmøteregler Et av flere utslag av pandemien er at vi har fått nye regler for hvordan årsmøter og generalforsamlinger skal avholdes. Før koronapandemien skylte over landet var regelen at årsmøter og generalforsamlinger måtte avholdes som fysiske møter.

Lovbestemt begrensning i retten til å bedrive utstrakt kortidsutleie er innført i borettslag og sameier.

Dette for å sikre forsvarlige demokratiske beslutningsprosesser. For å imøtekomme begrensningen om sosial kontakt ble det innført midlertidige regler for å avholde digitale årsmøter og generalforsamlinger. Erfaringer fra disse møtene skal ha vært mange, herunder også positive. Særlig ble det fremhevet at mange flere deltok når møtene ble avholdt digitalt.

Den 1. april 2021 ble det innført regler i borettslag og sameier som legger til rette for at generalforsamlinger og årsmøter skal kunne avvikles som digitale møter.

Det er styret som beslutter hvordan årsmøtet skal gjennomføres, men årsmøtet skal gjennomføres som fysisk møte dersom minst to seksjonseiere, som til sammen har minst ti prosent av stemmene, krever det.

Styret må derfor i innkalling til årsmøtet/generalforsamlingen sette en frist for når krav om fysisk møte må settes frem. Fristen kan tidligst løpe fra seksjonseierne har blitt informert om hvilke saker årsmøtet skal behandle, og må være så lang at seksjonseierne får rimelig tid til å vurdere om de skal fremme krav om fysisk møte. Muligheten for å avholde digitale årsmøter og reglene for dette mener vi bør synliggjøres i vedtektene.

Vedtektsendringer Vedtektsendringer skal besluttes av årsmøtet / generalforsamlingen. Forslagene til endringer krever en nærmere redegjørelse, slik at beslutningstakerne forstår hva de skal ta stilling til. Hovedinnholdet må også fremgå av innkallingen. En gjennomgang og kontroll av vedtektenes gyldighet opp mot lovens ufravikelige regler kan være komplisert. Styrene er normalt sammensatt av personer med svært ulik kompetanse og erfaringsgrunnlag, og bistand fra forretningsfører og/ eller advokat vil være nyttig.

Vårt råd er at styret før årsmøtet iverksetter nødvendige prosesser med mål om å sikre at vedtektene er av en slik kvalitet at eierne langt på vei skal slippe å slå opp i loven for å gjøre seg kjent med de plikter og retter som følger av sitt eierskap.

Dette skaper klarhet og hindrer unødvendige diskusjoner internt.

MARIE FRISVOLD FURUSETH

senioradvokat i Bing Hodneland

KNUT HODNELAND

advokat / partner i Bing Hodneland