Bransjebladet Camping - Utgave 3 2022

Page 3

BRANSJEBLAD FOR CAMPINGPLASSEIEREN NR. 03 - 2022 Campingguiden på Randsverk Campingbransjen kan få eget studietilbud Strømstøtteordning kommer campingbransjen til gode Halverte strømregninga med miljøsertifisering

Bransjebladet Camping

Ansvarlig utgiver: Polinor Media AS, Knud Schartums Gate 7, 3045 Drammen

Tips oss på: camping@polinor.no

Redaktør: Tore Kristensen E-post: tore@eddapresse.no

Journalist: Eivin Kristensen Vangsnes

Annonseansvarlig: Trond Erlend Pedersen E-post. tep@polinor.no

Daglig leder: Aslak Hougen E-post: aslak@polinor.no Tlf.: 99256874

Opplag: Distribueres til samtlige norske camping plasser.

Forsidefoto: Brandsverk Camping/Peter Brag

Layout: Edda Grafisk AS Redaksjonen ble avsluttet 23.09.2022

Campingslille tørre

Hvorfor hete Bø eller Ål når man kan hete Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrn drobwllllantysiliogogogoch?

– Det er faktisk navnet på en landsby i Anglesey, Wales. Navnet betyr St. Marias kirke i senkningen ved den hvite hasselen nær en sterk virvelstrøm og St. Tysilios kirke nær den røde hulen. Greit å vite …

Innhold

Leder 3

Campingbransjen kan få et eget studietilbud

4

Statens nye støtteordning kommer campingbransjen til gode 6

Avgrenset, men grønn ordning 8

Strømstøtteordning til næringslivet. Slik blir tiltakene 9

Campingguiden på Randsverk 10

Halverte strømregninga med miljøsertifisering 18

Bygde episk utedo! 20

Nå reiser vi like mye som før pandemien

21

Fasit fra campingspåmannen 22

Barn løser campingtyverier over hele Norge 24

Smånytt 26

Norges eldste «campinghytte» 28

Camping- og reiselivskonferansen for niende år på rad 32

Sprikende forventninger til årets høstsesong 33

SIDE 2
...............................................
....................................................
6 1828

Mot strømmen

Selv om strømkrisa rammer mange i campingbransjen hardt, er det fortsatt mange som ser lyset. Flere campingeiere som vi i bransjebladet Camping har vært i kontakt med, er fornøyde med årets sommersesong. I etterdønningene av koronapandemien kan man også ane at flere nordmenn har lært seg å sette pris på å være turist i eget land, og noen tror at det vil være en varig endring.

La oss håpe at de har rett i det. Det som er sikkert, er at utlendingene er tilbake på norske campinger. Sånn sett opplever campingbransjen at de går mot strømmen, mens andre deler av reiselivet fortsatt har større utfordringer. Galopperende prisstigning og mangel på kvalifisert personell er en voldsom utfordring for hele bransjen, også camping, men i NHO Reiselivs siste under søkelse om situasjonen i reiselivet kan man se at campingfolket har litt færre utfordringer, og litt større tro på framtiden.

Strømkrisa, på toppen av alle andre utforinger, kan også bli fatal for enkelte i campingbransjen. Nå har endelig regjeringen og NHO, Virke og LO blitt enige om en støtteordning for næringslivet. Den kommer ulidelig sent, den er på ingen måter særlig lukrativ, men den kommer i alle fall campingbransjen til gode. Og det trengs.

Vi har hørt mange syke tall på hva folk i bransjen har betalt for strømmen i sommer. Mange har fått en femdobling av strømregningen. I Østlandsposten kunne vi lese at Fritz Blikstad ved Lydhusstranda Camping fikk økt strøm kostnadene med over 300 prosent fra juli 2021 til juli 2022. I fjor betalte han 120 000, mens i år var regningen på 390 000 kroner. De vurderer nå å investere i solcellepanel for å få ned kostnadene. Vi kunne sikkert listet opp flere hundre lignende historier, men denne ene taler for seg selv.

Den nye strømstøtteordningen har en gulrot som gjør at Blikstads planer om å investere i solcellepanel gir ekstra støtte. Camping regnes i utgangspunktet som en grønn og miljøvennlig ferieform. Hvis bransjen nå benytter anlednin gen til å investere i grønne energiløsninger, vil camping ytterligere styrke posi sjonen som miljøvennlig. Det er bra og vil gjøre campinglivet enda mer attrak tiv for gjester som blir mer og mer bevisst i forhold til klima og bærekraft.

De som satser på miljømerking får ikke bare et fint stempel og et flagg med miljømerket på. De får i realiteten mulighet til også å kutte kostnader gjen nom å drive mer miljøvennlig. Ved å kombinere strømstøtte og miljøsertifise ring kan man med andre ord både spare penger og tiltrekke seg flere gjester. Så her er det bare å sette i gang med å søke, og gjøre jobben som trengs for å heise miljøfanen på tunet.

Om du seiler med eller mot strømmen og har gode historier du vil dele med oss og resten av bransjen, setter vi pris på at du tar kontakt. Da vil vi dele historien i neste utgave, og på våre nye nettsider som vi akkurat har lansert: www.campingbransjen.no.

«Hvis bransjen nå benytter anledningen til å investere i grønne energiløsninger, vil camping ytterligere styrke posisjonen som miljøvennlig.»
SIDE 3
LEDER

Campingbransjen kan få et eget studietilbud

Nå har du sjansen til å komme med ideer som kan gjøre den planlagte nye utdanningen best mulig. – Vi er nå i gang med å utarbeide en studieplan, og vi ønsker gjerne innspill til denne, sier Anne Anmarkrud Lier i Norsk Turistutvikling.

Utviklingen i campingnæringen har gått raskt. Dagens drivere må forvalte flere roller og holde seg oppdatert på mange felt. Det er praktiske gjøremål som skal utføres, og fremtidige strategier og pla ner skal utarbeides. Det er stadig nye behov og krav til markedskunnskap, digi tal kompetanse, prissetting og myndig hetskrav – for å nevne noe. For å kunne tilby et attraktivt campingprodukt i frem tiden, kan det være behov for å styrke kompetansen i næringen, både for nye og eksisterende drivere.

FAGSKOLETILBUD

Det jobbes derfor for å etablere et eget fagskoletilbud for campingnæringen. Et slikt tilbud finnes ikke i dag.

– Vi gleder oss til dette arbeidet, og håper et campingstudie blir realisert i løpet av de nærmeste årene. Et eget studietilbud for camping kan bidra til å sikre kvaliteten og omdømmebyggingen i næringen, i tillegg til å øke rekrutteringen til bransjen, mener Anmarkrud.

Det første steget for å realisere et slikt fagstudium er nå tatt.

Norsk Turistutvikling skal sammen med Nordland Fagskole utarbeide en studieplan. Med på laget er NHO Reiseliv og Nasjonal klynge for campingnæringen. Direktoratet

for høyere utdanning har bevilget midler til å utarbeide studieplanen.

I denne fasen ønskes det innspill fra næringen på hva som er viktig med et slikt studium:

■ Hvem bør studiet tilpasses for?

■ Hvilke emner/temaer bør inngå i stu diet?

■ Er det noe du selv ønsker å lære mer om for å kunne drive en campingplass på best mulig måte?

■ Det planlagte studiet vil være et del tidsstudium (30 studiepoeng) på fag skolenivå som tas over 1 år. Dette vil

være et nett- og samlingsbasert studie. I tillegg vil det være praksisperioder på campingplasser.

■ Målgruppene for studiet er personer som:

■ Ønsker å arbeide på en campingplass med helårsdrift

■ Skal overta driften av en campingplass gjennom generasjonsskifter

■ Har planer om å etablere eller kjøpe en campingvirksomhet

■ Allerede driver egen campingplass

■ Ønsker kunnskap om campingnærin gen

SEND INNSPILL: Anne Anmarkrud Lier i Norsk Turistutvikling ønsker gjerne dine innspill. Ta kon takt på anne@ntu-as.no. Alle innspill tas imot med takk.
SIDE 4 AKTUELT

inviterer deg med på laget!

Campio leverer digitale løsninger

utviklet et

over

og

Campio appen.

finner fram til akkurat

Campio er hyggelige å jobbe med. Det hele er veldig positivt! Appen er fin, designet er fint og systemet er enkelt å bruke. Det er enkelt å ta eierskap til systemet, og med få klikk kan jeg justere tilbudet mitt.

Gerald, Surnadal Camping Brekkøya

Vi er godt fornøyd med å endelig ha forhåndsbooking på både hytter, telt, oppstillingsplasser og båtplasser. Det sparer oss og turistene for tid og organisering, og vi unngår pruting. Vi liker også funksjonen "kansellere og refunder", som er enkelt å gjøre med en knapp. Vi er rundt 20 personer som bruker Campio, og opplæringen har gått knirkefritt Magny, Valsøya

Nyhet: Få gratis hjemmeside!

Vi hjelper deg å nå ut til flere kunder gjennom å opprette domene og utvikler hjemmesiden din for deg, dersom du blir Campio partner innen 1. november!

skreddersydd for campingnæringen. Vi har
gratis og brukervennlig administrasjonssystem for campingplasser, og har i dag
220 partnere. I sommer hadde vi over 200.000 unike besøkende på hjemmesider
i
Her er alle campingplasser i Norge og Sverige kartlagt, slik at folk å
deg! Appen har over 60 000 nedlastninger, og får mange spennende funksjoner framover Vi jobber daglig med å utvikle oss i tråd med campingplasser, turisters og dine ønsker Administrasjons- og bookingsystem Annonser på Google og i sosiale medier Produksjon av reklame fra plassen din Skreddersydde skilt med bookingkode Løpende bistand og utvikling av tjenester Vi tilbyr blant annet gratis... Ta kontakt via QR-koden eller på post@campio.no
Enklere drift og synliggjøring av campingplassen din

Strømkrisa: Statens nye støtteordning kommer campingbransjen til gode

Den nye strømstøttepakken som regjeringen har fatt på plass i samarbeid med Virke, NHO og LO er på til sammen tre milliarder kroner. Alle bedrifter som har en strømintensitet som er over tre prosent av omsetningen vil få støtte. Næringsmi nister Jan Christian Vestre (Ap) sa under fremleggingen av ordningen at camping bransjen har en strømintensitet på hele 14,8 prosent.

Regjeringens strømstøtteordning som ble lagt fram den 16. september gir bedrifte ne mulighet til å be om direkte støtte til strømutgiftene. NHO har vært tydelig på at kun direkte støtte er godt nok.   – Vi har nå fått gjennomslag for at noen av de bedriftene som sliter mest, kan få tilskudd rett på konto når strømregnin gene for høsten skal betales. Dette har vært det viktigste for NHO Reiseliv å få på plass, og helt avgjørende for å hjelpe noen av de mest utsatte reiselivsbedrif tene våre, sier fagdirektør i NHO Reiseliv, Ole Michael Bjørndal.

VIL BLI BEHOV FOR MER

Selv om bedriftene fortsatt vil betale det meste av strømutgiftene sine selv vil ordningen gi bedriftene mulighet til å søke om en direkteoverføring til å beta le deler av strømregningene med. Dette er viktig og kan sikre både arbeidsplas ser og livsverk. Ordningen vil i første omgang gjelde de tre månedene frem til nyttår.

– Mye tyder på at vinteren blir langt tøffere enn høsten, og at ordningen trolig må forbedres og forlenges fra nyttår. Det kommer til å bli behov for mer. Men nå har vi fått en trygghet ut året. Så blir det viktig fremover at regjeringen er på ballen

og ser hvordan situasjonen utvikler seg for bedriftene i november og desem ber. Vi har fått tilbakemelding fra små medlemsbedrifter som har gått fra under 20.000 kroner i strømregning i juli i fjor til over 120.000 i år, det sier seg selv at bedriftene ikke kan klare det på egen hånd, sier Bjørndal.

Blant elementene i regjeringens strøm pakke er en lånegarantiordning og støtte til ENØK-tiltak, noe som kan sikre likvi ditet og kutt i energibruk og kostnader for mange bedrifter fremover.

NOEN VIL FALLE UTENFOR  – Ordningen er ikke perfekt, og noen vil falle utenfor, men det var avgjørende at vi fikk på plass direkte støtte raskt. Nærmere halvparten av medlemsbe driftene våre sier strømkostnadene nå gjør et stort innhugg i driftskostna dene. Det viser tydelig alvorligheten i den situasjonen vi nå står i, og det er derfor bare rett og rimelig at staten gir en liten andel tilbake til bedriftene av det de håver inn på bedriftenes skyhøye strømregninger, sier Bjørndal

De siste ukene har NHO Reiseliv fått flere tilbakemeldinger fra medlemmer som i disse dager regner på om de klarer å holde åpent gjennom vinteren:

NEVNTE CAMPINGBRANSJEN: Næringsminis ter Jan Christian Vestre (Ap) sa under frem leggingen av støtteordningen at camping bransjen har en strømintensitet på hele 14,8 prosent. Alle som ligger over tre prosent, har rett på støtte. (Foto: Regjeringen)
SIDE 6 AKTUELT

– Det er derfor så utrolig viktig at disse bedriftene nå får hjelp i tiden som kommer. Det er trist hvis det bare vil være i de store byene man kan dra ut og spise på en hverdag, mens campingplassen eller restauranten som skaper aktivitet i distriktskommuner må i lavsesong. Resul

tatet blir færre helårsarbeidsplasser, og lokalbefolkningen får et langt fattigere tilbud, sier Bjørndal.

For NHO Reiseliv er det viktig at strømpakken må evalueres fortløpende for å se om den må forlenges eller oppskaleres.  Skal ordningen avsluttes

ved årsskiftet slik regjeringen foreslår, legger NHO som premiss at et nytt og velfungerende fastprisregime er på plass fra 1. januar.

− Vi vil følge situasjonen tett og være svært tydelige på dette til regjeringen hvis behovet er der, avslutter Bjørndal.

STRØMSTØTTEN: Det er rett og rimelig at staten gir en liten andel tilbake til bedriftene, mener fagdirektør i NHO Reiseliv, Ole Michael Bjørndal.
SIDE 7 AKTUELT

Avgrenset, men grønn ordning

En forutsetning for å få inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre dekket, er at din campingbedrift gjennomfører en energikartlegging. Hvis du i tillegg velger å investere i energisparetiltak vil du få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre dekket. Regjeringen antar at ordningen vil kunne hjelpe om lag 20.000 bedrifter.

I tillegg til direkte støtte kan alle bedrifter som faller inn under støtteordningen, men har akutt pengemangel kontakte egen bank og ta opp lån der staten er garantist. Fagdirektør i NHO Reiseliv, Ole Michael Bjørndal sier til bransjebla det Camping at de er fornøyde med å få gjennomslag for at det skal være en støt teordning til bedriftene.

− Noen av de bedriftene som sliter mest kan få direkte støtte. Det vil bli åpnet for søknader i november. Men man kan alle rede nå begynne å låne penger av egen bank, og staten tar 90 prosent av risikoen på lånet. Han forteller at man kan begynne å søke nå, men at det viktigste er direkte støtte.

− Man kan jo ikke forgjelde en rekke bedrifter, og tre milliarder er ikke mye, sier Bjørndal.

Reforhandle med campinggjestene Bjørndal mener at noe av det viktigste man gjøre i tillegg til å søke støtte, er å se

på muligheten for å reforhandle avtaler med sine kunder. Mange campingplasser har langtidskontrakter og et typisk døgnbe løp har lenge vært 50 kroner. Med dagens strømpris bruker gjerne en bobil 350 kroner i døgnet.

− Det er viktig at man reforhandler dersom man har muligheten til det og ser på strømsatsen for de ulike plassene slik at det blir en bærekraftig avtale, sier Bjørndal.

SKAL BIDRA TIL STRØMKUTT

Statsminister Jonas Gahr Støre beskrev i et intervju med NRK strømpakken som en avgrenset, målrettet og grønn ordning som også skal bidra til at vi bruker mindre strøm.

− Det er en grønn og ansvarlig ordning, sa statsministeren.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) opplyste at alle som har en form for omsetning og har et organisasjonsnummer, er med i ordningen. Unntaket er de kraftkre vende industriene og petroleumsindustrien. Videre sa han at forutsetningen for å få støtte er at man gjennomfører en energikartlegging, Det koster ikke noe og du finner informasjon på hjemmesidene til Enova.

Slik bransjebladet Camping oppfatter

Dette er med i pakken:

BØR REFORHANDLE: − Det er viktig at campingdriverne reforhandler avtaler med gjestene dersom man har muligheten til det, og ser på strømsatsen for de ulike plassene slik at det blir en bærekraftig avtale, sier fagdirektør i NHO Reiseliv, Ole Michael Bjørndal. (Bildet er tatt på campingkonferansen tidligere i år. Foto: Tore Kristensen)

det betyr støtteordningen at campingbran sjen kan puste noe lettere, men samtidig må belage seg på utfordrende strømkost nader også fremover. De bedriftene som søker støtte forplikter seg også til å sette i gang med ENØK-tiltak, som man vil få ytterligere støtte for å gjennomføre. I enden av den tunnelen kan de som investerer i ENØK-tiltak trøste seg med at de vil kunne spare betydelige summer på tiltakene.

■ Bedrifter som gjennomfører energikartlegging vil kunne få dekket inntil 25 pro sent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-november 2022.

■ Bedrifter som i tillegg velger å investere i energisparingstiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre.

■ Staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter. Lånegarantiordningen vil åpne i november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

■ Bedrifter som mottar tilskudd, kan ikke ta ut utbytte i 2023.

ANSVARLIG: − Det er en grønn og ansvarlig ord ning, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK da den lenge etterlengtede støtteordningen ble lansert. (Foto: Regjeringen)
SIDE 8
AKTUELT

Strømstøtteordning til næringslivet

Slik blir tiltakene:

1) FORBEDRE TILGANGEN PÅ FASTPRISAVTALER

Finansdepartementet har i høst hatt på høring et forslag om et nytt kontraktsunn tak i grunnrenteskatten knyttet til fast prisavtaler for strøm. I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt pris påslag på 0,5 øre på den fastprisen leve randørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år. Dette grepet vil legge bedre til rette for at flere hus holdninger og bedrifter vil få tilgang til gode fastprisavtaler og mer forutsigbare strømregninger.

Regjeringen vil fremme forslaget om et nytt kontraktsunntak knyttet til slike fastpri savtaler til Stortinget i løpet av høstsesjonen 2022 og innføring fra 1. januar 2023.

2) ENERGITILSKUDDSORDNING

Det etableres en ny søknadsbasert ram mestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.

Tilskudd beregnes utfra en modell med to støttetrinn. Alle bedrifter som kvalifiserer til ordningen og som gjennomfører energi kartlegging kan søke om og motta tilskudd. Støtten vil kunne bli avkortet i henhold til disponibel bevilgning. Tilskuddet vil øke dersom bedriften også gjennomfører ener gitiltak som er relatert til virksomheten og som inngår i energikartleggingen. Strøm komponenten beregnes utfra differansen mellom den faktiske strømprisen per kWh som bedriftene har stått overfor og en terskelverdi på 70 øre:

Støttetrinn I: inntil 25 pst. av differan sen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Bedriften må som minimum gjennomføre energikartlegging.

Støttetrinn II: inntil 45 pst. av differan sen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh. Bedriften må gjennomføre energikartleg

ging, og i tillegg søke om tilskudd til og gjennomføre energitiltak.

Bedriften for tilskudd på inntil 50 pst. av investeringskostnaden knyttet til ener gitiltaket.

Makstaket for støtte gjennom trinn I og II til hver bedrift under ordningen er på 3,5 mill. kroner. Dette makstaket gjelder uavhengig om bedriften ligger i støttetrinn I eller II. Det er et mål at en betydelig andel av samlet støtte og disponibel bevilgning går til investeringer i energitiltak.

Strømkomponenten av ordningen vil beregnes basert på kostnader for 1. oktober til og med 31. desember 2022, og ordningen vil åpne for søknader i løpet av november. Bedrifter som får tilskudd under ordningen, kan ikke betale utbytte i 2023. Petroleumsut vinning og kraftintensiv virksomhet (bedrif ter med strømforbruk som overstiger 100 GWh/år) vil ikke kunne få tilskudd under ordningen. Det samme gjelder bedrifter som mottar tilskudd fra andre strømstøtte ordninger. Ordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i lys av Ukraina-krisen.

3) LÅNEGARANTIORDNING FOR Å SIKRE LIKVIDITET

Lånegarantiordningen innebærer at sta ten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for låne beløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.

Lånegarantiordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i forbindelse med Ukraina-krisen. Ordnin gen vil ha en varighet til våren 2023, med forbehold om forlengelse av det nevnte midlertidige støtteregelverket

4) RASKERE UTBYGGING AV FORNYBAR ENERGI

Regjeringen har satt en klar ambisjon om

utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW pro duksjon innen 2040. Regjeringen vil øke den fornybare kraftproduksjonen, korte ned konsesjonsbehandlingstiden og for sterke kapasiteten i strømnettet for å møte dagens og fremtidens behov. Regjeringen har nylig bedt NVE om å gjennomføre flere tiltak innenfor gjeldende regelverk som bidrar til å redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nettanlegg, og i til legg blant annet vurdere en videreutvik ling av «fast track»-ordningen for konse sjonsbehandling av små eller enkle saker.

Regjeringen vil tillate utbygging av vind kraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept. Det skal tas behørig hensyn til å ivareta viktige naturverdier. Regjeringen har åpnet for behandling av helt nye vind kraftprosjekter, og har bedt NVE om å ta imot nye meldinger til behandling. Det er en forutsetning at vertskommunen samtykker. Regjeringen vil at en større del av verdiska pingen kommer lokalsamfunnet til gode.

5) BALANSERTE AVTALER

OG PRISFORHANDLING

Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt opp merksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i mar kedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstan darder og endringsklausuler.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå i septem ber viser at inflasjonen fortsetter på et histo risk høyt nivå. Usikkerhet om for eksem pel strømpriser, men også fraktkostnader, råvarepriser, og andre utfordringer i globale verdikjeder, gir usikkerhet om fremtiden for mange næringsdrivende.

Tallene indikerer imidlertid også at det i enkelte situasjoner kan være behov for å gjøre endringer i allerede inngåtte kontrak ter. Regjeringen understreker at det er hand lingsrom i anskaffelsesregelverket for å gjøre endringer i eksisterende kontrakter.

SIDE 9

Campingguiden på Randsverk

I et veikryss ikke langt fra Besseggen finner du Randsverk camping som drives av danske Peter Brag og hans kone Nina. Her har gjestene et fantastisk utgangspunkt for å vandre i fjellet. Når han ikke driver med å utvikle sin egen campingplass er han opptatt av markedsføring, og sprer det glade campingbudskap gjennom å dele ut ikke mindre enn 20-25000 campingguider.

Tekst: Tore Kristensen

Campingguiden Peter Brag.
SIDE 10 AKTUELL PROFIL

Stedet Randsverk ligger rett nord for Valdresflya, som kanskje er Norges flot teste fjellovergang. Når den glade dan sken ikke bygger stein på stein i fjellhei men, reiser han Europa rundt og deler ut campingguiden på vegne av hele cam pingnorge. Mer om det senere, for først kommer historia om hva de har fått til på et par ti-år.

TREDJE GENERASJON

På de flotte nettsidene randsverk.no kan man lese at det var tidlig på 30-tallet at Lene og Per Vassdokken etablerte seg i krysset på Randsverk. De tilbød enkel servering, bomstasjon og losji for de før ste bilene som rullet inn i det som nå er Jotunheimen nasjonalpark. Sent på 60-tallet overtok neste generasjon. Ivar

og Kirsti Vassdokken drev bensinstasjon og kafé, mens Mari (født Vassdokken) og Kjell Rugsveen drev kiosk, camping og hytteutleie. I 1999 overtok dagens vertspar og tredje generasjon, Nina (født Rugsveen) og Peter Brag som møtte hver andre i annet fjelland, Sveits.

Peter er født sør i Danmark og det var ikke campingdrift som var plan A i livet.

«Jeg overbevist om at campingdelen innenfor turisme har vokst, og den vil forbli høy.»
SIDE 11 AKTUELL PROFIL

PROFIL

− Jeg er utdannet grafiker, forteller Peter på et dansk som bærer litt preg av mange år i Norge.

Han har jobbet som grafiker i Danmark, Tyskland og Sveits og på veien har han lært seg å beherske flere språk.

− Jeg jobbet 15 år i Sveits og det er der min relasjon til Randsverk kom. Der var der jeg lærte min nåværende kone å kjenne. Nina var au pair og vi møttes på den Den skandinaviske klubb tidlig på nittitallet, forteller Peter. Det møtet førte til tre barn som alle er født i Sveits.

De kjøpe campingplassen og kiosken fra foreldrene til Nina i 1999 og gjorde noen små investeringer de første årene.

− Vi bygde storkiosk i 2003. I 2004 utvidet vi selve campingplassen. Året etter utvidet vi kiosken til å bli butikk og bygget nytt bolighus. I 2007 kjøpe vi hele naboeiendom men med kaféen som Ninas tante og onkel eide. Kaféen ble ombygd og modernisert og åpnet til sesongen i 2008. Fra den tid har vi disponert hele området for oss selv, forteller han.

Men de var ikke ferdige med det. Det var mye sand og grus på plassen, så i 2011 ble innkjørselen foran butikken og kaféen asfaltert. I tillegg ble det asfaltert vei tvers gjennom hele campingen. I 2014 åpnet de nytt sanitæranlegg til påskesesongen.

− Vi tok det steg for steg. Siden da har vi planert ut plassen i høyden, for å få plass til flere gjester. I 2017 ble butikken vår ompro filert til COOP-Marked. Det var selvfølgelig et kolossalt løft for oss, sier Peter. Han er ikke i tvil om at det å få en internasjonalt kjent logo på butikken var bra for plassen. Som om ikke alt dette var nok bygget de ny

kjøkkenpaviljong i 2018.

− Den er steikende populær med plass til 20 personer og utsikt i alle retninger. Det har blitt et betydelig pluss for gjestenes velvære, særlig når det er litt dårlig vær og mye vind. Da er det fantastisk å sitte der inne. Der har vi truffet blinken!

I 2020 bygget de også ti nye camping hytter i veikrysset på fjellet.

− Det blir slik man vil, sier Peter Brag.

FÅ GJESTEN TIL Å BLI

Sesongen på Randsverk starter i påsken, da er det nordmenn som dominerer. Om sommeren er det mange tyskere, neder lendere, svensker og dansker, men også gjester fra Østerrike, Sveits og Tsjekkia.

− Om høsten og i jakttida er det også mest nordmenn. Det blir litt forskjell på årstid på hvilke nasjonaliteter som kommer. Så har vi den grå garde, de på 60 pluss som kommer på forsesongen. Etter St. Hans kommer det mange unge og familier, gjerne med halvstore barn. Vi er ikke campingplassen som tilbyr mye for familier med spedbarn. Sykling og vand ring i fjellet direkte fra campingplassen er det som lokker folk, forteller han. De fleste gjestene er godt voksne folk, mange fra 40 opp til 60 som er aktive og vil vandre, men også kose seg med en pils og elgburger på kaféen.

− Vi treffer blink med godt utvalg i butik ken. Og kaféen, den har vi med vilje kalt kafé og ikke restaurant. Vi har både en bra meny, men også hurtigmat. Vår strategi er å prøve å lokke folk til å bli lenger. Vi prøver å avrunde vårt tilbud med kafé og butikk, og vil at gjestene skal la bobilen stå parkert og nyte området her.

REISELIVSMESSER

De ti siste årene har Peter Brag deltatt på en rekke reiselivsmesser rundt om i Tyskland, Nederland, Østerrike og Sveits med unntak for koronatiden. Han har selv innredet en 12 kvadratmeter mobil stand som han reiser rundt med, fra messe til messe.

− På messene har Jeg representert campingguiden og i tillegg delt ut mitt eget materiale sammen med kollega Olav

PORTEN: Randsverk Camping er porten inn til noen av de fineste turområdene man kan finne i Norges fjellheim. VANDRETURER: De fleste gjestene på Randsverk bruker campingen som utgangspunkt til sykkelog vandreturer.
SIDE 12 AKTUELL

Neset fra Neset Camping i Byglandsfjord. Enkelte messearrangementer krasjer i tid og da kjører vi parallelt i Nederland og Tyskland. Da har Olav tatt seg av messene i Nederland, mens jeg har vært i Stuttgart, som er den største reiselivsmessen i verden, tror jeg.

Peter mener at det å delta på en reise livsmesse handler om å få campingguiden ut til folk.

− Men det handler også om å møte kolle gaer i utlandet. Se på trender, ulike digitale løsninger og apper som utvikles, og møte folket som driver med camping på ulike nivåer. De kan man høste erfaringer fra.

Folk som besøker reiselivsmessene betaler gjerne 70-120 kroner for å komme inn.

− Det publikummet er i reisemodus. Når de så kommer til den norske standen og tar med guiden med gode kart, er den et viktig verktøy i planleggingen av reisen. I stedet for at guiden først dukker opp når

folk er kommet til Norge er dette målrettet markedsføring. Da skyter vi ikke bare med hagl opp i luften, mener Peter.

INSPIRERER FOLK TIL Å BESØKE HELE NORGE

− Når NHO Reiseliv har samlet så mange under en paraply, kan vi være stolte av en guide der vi alle er representert på like fot. Vi som er med i NHO Reiseliv har et produkt som ikke noen andre har, og skal vi ha den må den spres.

Hvert år deler de ut mellom 20-25 000 guider. Bare på messen i Stuttgart deler de ut 6000. På messene snakker de med folk og ønsker å inspirere så mange som mulig til å legge turen innom Norge.

− Det lykkes vi med, og vi selger hele Norge! Like fra Nord-Norge og sørover, og vi kan også foreslå Sverige som transittland. Dra raskt gjennom Sverige til Nord-Norge også kjører dere hele Norge sørover. Jeg sier selvsagt at de også gjerne må svinge innom

innlandet og nasjonalparken. Folk ønsker seg naturkontraster. Er det noe vi selger lite av er det E6, E39 eller E18. Skal du ha mer ut av norgesferien kjører du heller mindre veier, som over Valdreflya og der er det ikke bompenger.

FREMTIDEN SER LYS UT

Peter mener at fremtiden ser lys for cam pingbransjen i Norge. Mange har inves tert i bobiler, campingvogner og flot te teltløsninger, som gjør at flere velger camping.

− Det individuelle reisemarkedet har fungert veldig bra under korona. Folk har sett på det som en ganske så sikker reise form å ta med familien på tur i et kjøretøy. Sammenlignet med å sitte på en buss med 48 andre, eller reise på cruise med koro nautbrudd. Og når de har kjøpe en bobil/ campingvogn må man jo bruke den. Men ingen trær vokser opp i himmelen. Det blomstrer for campingen, men det vold

MARKEDSFØRING: Hvert år deltar Peter Brag på reiselivsmesser rundt i Europa. Han mener at markedsføring på messer er utrolig viktig og treffer reiselystne mens de er i planleggingsfasen, og at det øker sjansen for at de velger Norge som sitt neste reisemål. Bildet er fra Europas og kanskje verdens største reiselivsmesse i Stuttgart.
SIDE 13
AKTUELL PROFIL

AKTUELL PROFIL

somme salget vil nok dempe seg. Uansett er jeg overbevist om at campingdelen innenfor turisme har vokst, og den vil forbli høy.

VI HAR NOE ANNET Å BY PÅ

Campingguiden fra Randsverk tror at vi har et enormt potensial. Det er utrolig mange som ennå ikke har kommet til Norge.

− Det er mange mennesker i Europa som reiser sørover. Dem skal vi få til å snu nord over. Når de har opplevd 35-38º C mange dager i ferien og ser at f.eks. sykling og vandring faktisk ikke er mulig på dagtid, da passer Norge perfekt. Vi har behage lige temperaturer, god plass og enestående naturopplevelser.

Peter trekker fram at Skandinavia har noe annet å by på. I Norge har vi albuerom. Har plass, det er ikke overfylt som andre plasser nedover i Europa med masse kø på veien og i butikken.

− Dette tror jeg er noe av det beste salgsar gumentet. Det finnes bare plusser for Norge.

Men han mener at vi ikke skal lene oss

tilbake og se på at det går av seg selv.

− Det gjør det ikke. Campingnæringen har forbedringspotensial i forhold til det å forstå og omsette ønsker gjestene har. Skal man være med videre må man sette seg inn i hvordan campingbransjen utvikler seg fremover og investere målrettet deretter. Der er noen store linjer her som gjelder for de fleste, men mye er også individuelt for hver enkelt plass.

MÅ VISE SEG FRAM

− Ta for eksempel villcamping. Mange spør seg hvorfor skal jeg betale for å bo på en camping? Da må man tilpasse seg. Vi valgte å slå inn på at vi skal være utgangs punkt for din tur. Folk får stort sett det de trenger oss. Vi får færre døgnfluer og flere langtidsliggere. Det er interessant.

Han forteller at det er det som han tenker, men det er ikke bare å kopiere det de har gjort på Randsverk. Det er ikke alle turiststeder som har en beliggenhet som gjør at gjestene kommer. Men på langt de fleste plasser gjemmer det seg noe poten

siale. Man må bare få det vist frem.

− Det er for mange som er for passive og ikke gjør noe markedsføring i det hele tatt. En hjemmeside på flere språk, oppda tert og med gode bilder er et "MUST". Digital markedsføring er viktig, så Google og lignende søkemotorer samt apper og portaler hvor campingfolket samles er bra.

Peter mener at det å ha hånd om sin egen markedsføring også bidrar til at man får bedre kjennskap til markedet generelt.

Han trekker også fram at man må bruke campingguiden til NHO-Reiseliv aktivt til markedsføring.

− Campingavdelingen i NHO Reise liv skal serve bransjen, men de kan ikke begynne å delta i markedsføringen for enkeltforetak. Men det er potensiale til forbedring i det digitale samarbeid mellom NHO Reiseliv Camping og medlemsbe driftene. Vi må ha flere engasjerte bedrifts eiere og samtidig et synligere og lettere tilgjengelig digitalt opplegg fra NHO sin side til medlemmene, mener Peter Brag fra Randsverk camping.

JOTUNHEIEMEN: Besøker du Randsverk Camping kan du velge mellom en kongerekke av fjelltopper, Galdhøpiggen og Glittertind. I tillegg er vakre Valdresflya kun en kort kjøretur sørover langs fylkesvei 51.
SIDE 14
Unike aktiviteter til unike campingplasser Vi leverer blant annet: UNIQA tilbyr gratis løsningsforslag og rådgivning – skap gode møteplasser for barn, unge og voksne Gode aktiviteter for barn og unge gir fornøyde foreldre og glade familier på tur Gratis arkitekttegnet løsningsforslag – kontakt oss på info@uniqa.no eller 51 66 76 10 • Lekeplasser • Klatreparker • Pumptrack • Ballbinger • Trampoliner • Fallunderlag • Treningsparker
Nå finner du på nett! Registrer deg for nyhetsbrev www.campingbransjen.no BRANSJEBLADET
Bli gLup Driv campingplassen inn i fremtiden! Få betalt for gjestenes forbruk, med full oversikt over anlegget - Ganske enkelt, helt gLup. Vi setter opp anlegget og tar investeringen For mange campingplasser er investeringen ved å sette opp et ladeanlegg for stor, og derfor har vi sammen med en leasing partner gjort slik at de kan ta investeringen over 5 år. Lav månedlig kostnad som kan taes over drift istedenfor en stor engangssum. Smarte ladeløsninger for campingplasser • Tiltrekk deg flere kunder • Skap nye inntekter • Bli mer synlig • Automatisk fakturering • Support • Sanntidsinformasjon om anlegget eller ta kontakt med Sindre Thunestvedt i Notodden Energi på telefon 465 45 303 / sindre.thunestvedt@notodden-energi.no BRUK QR KODEN FOR MER INFORMASJON OM GLUP

Halverte strømregninga med miljøsertifisering

Det er en vinn-vinn-situasjon for de som velger å miljøsertifisere campingplassen. En bærekraftig bedrift tiltrekker seg flere kunder og i tillegg sparer man penger på å være miljøvennlig. − En campingbedrift sør i landet fikk nesten halvert strømregninga etter at de ble med i Green Key, og merk at de selv trodde at de var gode på forhånd, forteller Marit Kjellesvik som er koordinator i Green Key.

Så langt er 25 campingbedrifter i Norge Green Key-sertifisert, men like mange er i gang med prosessen og jobber mot å bli sertifisert. Likevel er det fortsatt mange som sitter på gjerdet.

− I disse strømkrisetider er det i grunnen merkelig at ikke flere har satt i gang proses sen. Da får de et verktøy som kan belyse forbruk og hjelpe til besparelser. Min anbe faling er at flere campingplasser bør vurdere å bli miljøsertifiserte, sier Jarle Buseth i NHO Reiseliv og legger til at dette er jo vinn-vinn! Nå er det enda mer lønnsomt å starte med miljøsertifisering, med tanke på strømstøtten som ble lagt fram denne uken, kartlegging av forbruk og evt. tiltak vil jo utløse mer støtte.

Marit Kjellesvik kunne ikke vært mer enig.

− Buseth er virkelig inne på noe med strømkrisa. Det burde ha vært et insitament tidligere også, men nå får vi stilt det litt skarpere. For eksempel det å spare vann. En camping midt i landet mente at dette hadde de kontroll på, men de opplevde allikevel en betydelig reduksjon i vannforbruket etter at de ble miljøsertifisert, og det har mye å si nå når strømprisen er så høy. Oppvarming av vann er noe av det som koster mest.

SETTER TING I SYSTEM

Når man går i gang for å få et miljøser tifikat handler det i stor grad om å sette ting i system.

− Vi gjennomgår alle rutiner i bedriften og spør hvordan vi kan gjøre ting smartere. Også er det utrolig viktig å sette alle ansatte, om de vasker eller står i resepsjonen, inn i dette. Når alle bidrar og får informasjon om hvorfor man skal jobbe for å bli mer bærekraftig, så skjer det noe, sier Kjelles vik. Hun forteller også at det er viktig å få gjestene med på laget.

− Man må også gi gjestene informasjon om hvordan hen kan opptre mer miljø vennlig. Når de ser dette i en sammenheng med miljø, så får du også dem til å bidra. Gjestene ønsker å bo på plasser som har miljøsertifiseringen, og de ønsker å gjøre noe bra for miljøet. For gjestene blir det mer troverdig når også de blir engasjert.

FOLK VIL LEVE MER BÆREKRAFTIG

− Ganske ferske tall fra Opinion viser at åtte av ti nordmenn ønsker å leve mer bærekraftig enn de gjør i dag, og da er det fint å kunne overnatte der folk allerede har på plass en miljøsatsing, mener Green Key-koordinatoren.

Innovasjon Norge gjennomførte i 2019 en undersøkelse blant 1100 nordmenn, dansker og svensker i aldersgruppen 18 til 74 år. Hvor funnene viste at spesielt yngre mennesker som bor i byer har endret syn på bærekraft de siste årene. Men også en tredjedel av de som bor i mindre tettbygde strøk er enige. Folk er særlig blitt påvirket av den allmenne samfunnsdebatten, men

også personlige opplevelser som hetebølger og skogbranner spiller inn i bevisstheten. Hensynet til kommende generasjoner er også et tilbakevendende tema.

− I tillegg til å være opptatt av reisen til og fra, og at destinasjonen jobber for økt bærekraft, pekte de som deltok i undersø kelsen på «God ressursforvaltning lokalt»: - overnattingsstedet må være miljøvennlig med tekstiler, rengjøring, hygieneproduk ter osv. Maten må være lokalprodusert og personalet ha et godt arbeidsmiljø med anstendig lønn, forteller Kjellesvik.

INTERESSEN ØKER

For å bli Green Key-sertifisert må en bedrift oppfylle krav til miljø og bærekraft innen 13 ulike kategorier, som miljøle delse, personalinvolvering, gjesteinforma sjon, energi, avfall, mat osv. Noe av kra vene handler spesifikt om å kjøpe inn og benytte seg av miljømerkede produkter, mens andre går ut å kartlegge og informe re gjester og ansatte, slik at de også bidrar i bedriftens arbeid med å redusere egen påvirkning på miljø og klima.

ØKT BÆREKRAFT: − Miljøsertifisering er vir kelig vinn-vinn. Du kutter kostnader og tjener penger fordi du tiltrekker deg nye gjester som også bidrar til økt bærekraft på din camping, sier Marit Kjellesvik koordinator i Green Key. (Foto: Green Key)
SIDE 18 AKTUELT

− Vi har mange som er sertifisert og mange i prosess. I tillegg til campingbran sjen er det også hoteller og andre overnat tingsteder med i ordningen, og vi opplever økt interesse.

− Hvordan går man frem for å bli serti fisert og er det en stor jobb?

− Du kan registrere deg på vår nett side eller send en e-post så tar vi kontakt. Deretter tar vi et elektronisk oppstartsmøte. Mange små aktører opplever at det er mye å sette seg inn i, men sier i etterkant sier de at det ikke var så ille. Vi har gjort veldig mye for å hjelpe de som skal bli sertifisert. Vi sender dem gode maler og eksempler på hvordan ting skal gjøres, forteller hun og legger til at de får god hjelp og oppfølging underveis.

− Vi snakker også masse om hvordan bedriftene skal kommunisere ut mot gjes tene.

RIMELIG OG GOD INVESTERING

I tillegg til jobben som må gjøres for å bli

sertifisert må man også investere noen kroner.

− Det koster litt, men vi jobber hardt for at det ikke skal være dyrt for små bedrifter, for de minste koster det ikke så mye, og vi er mye rimeligere enn mange andre typer sertifiseringer. Vi bruker ikke dyre eksterne konsulenter. Hos oss betaler du en årsavgift, men da er alt inkludert. Det meste kan du ordne selv, sier Kjellesvik.

− Dette er virkelig vinnvinn. Du kutter kostnader og tjener penger fordi du tiltrekker deg nye gjester som også bidrar til økt bærekraft på din camping. I tillegg får du også merket med en grønn gresstust av Innovasjon Norge. Vi samarbeider også med en rekke bookingselskaper internasjonalt, de frem hever også bedrifter som er bærekraftige og Green

Key-sertifisert, sier Marit Kjellesvik. Jarle Buseth trekker også frem at Visit Norway vekter logoer for miljøsaker. Gjester som booker seg ferie gjennom systemet til Visit Norway kan ikke unngå å legge merke til miljølogoene som de enkelte bedriftene kan knyttes til.

− Campingbedriftene bør bruke vinte ren til å forberede seg slik at de blir miljø sertifisert til neste sesong. Innovasjon Norge ønsker at alle destinasjonene skal bli «Bærekraftig reisemål» som er deres egen satsning/ sertifisering for destina sjoner. Som et ledd i dette skal medlemsbedriftene til destinasjonene også miljøsertifiseres gjennom f.eks. Green Key eller Miljøfyrtårn, sier Buseth og legger til at camping blir jo sett på reiselivets mest klimavennlige feriemåte.

FOR MER INFORMASJON: https://greenkey.fee.no/ MILJØSERTIFISERT: Furustrand Camping utenfor Tønsberg kan skilte med logoen til Green Key. (Foto: Eivind Stensnes)
SIDE 19 AKTUELT

Vil ha flere folk ut i naturen: Bygde episk utedo!

Gründerene av campingappen Campanyon har bygget en episk utedo i en fjellside på Sunnmøre. Målet med prosjektet er å få flere ut i naturen, uten at det skal føre til mer forsøpling.

Alexander Raknes og Kristian Qwist valgte å si opp jobbene sine i Google midt under pandemien for å satse alt på å bygge et reiseselskap som kunne gjøre camping, glamping og andre natur nære ferieopplevelser mer tilgjengelig og miljøvennlig for folk flest, skriver selska pet i en pressemelding.

– Vi ønsker at enda flere folk kan oppleve magien av overnattinger i naturen, men vet at mangel på toalettfasiliteter kan være en barriere for mange. Derfor ønsket vi å bygge en spektakulær toalettopplevelse som en slags påminnelse om at det finnes andre alternativer enn å sette seg ned bak en busk, forteller Alexander Raknes.

ANNELEDES MARKEDSFØRING

Ideen om å sette opp verdens vakreste doopplevelse som utgangspunkt for deres første kampanje kom da de leste om nor ske turister som gjorde sitt fornødne i den norske naturen første sommeren under pandemien

– Å bygge verdens mest episke utedo er en annerledes måte å markedsføre tjenesten

vår. Om toalettet motiverer folk til å dra på campingtur i sommer er vanskelig å si, men jeg tror nok at stuntet får flere til å åpne øynene for kombinasjonen vakker natur og komfortable fasiliteter. Og jeg har faktisk selv prøvd utedoen og kan skrive under på at det er en fantastisk utsikt, forteller Raknes som sier at utedoen vil være i drift hele denne sommeren.

UNDERSØKELSE OM TOALETTVANER Campanyon har nylig kjørt en spørre undersøkelse for å kartlegge nordmenns vaner på tur. Nesten halvparten av befolk ningen (48%) har oppgitt at det er viktig å ha tilgang på et toalett når de er ute i

naturen. I tillegg mener 3/4 at det er vik tig å ha ro når de er på do.

– At nordmenn er opptatt av komfort og gode fasiliteter også ute i naturen er en trend vi har observert over lengre tid. Likevel var det overraskende at så mange som nesten 50% mener det er viktig å ha tilgang til toalett. Av geografiske forskjeller ser vi blant annet at Nordlendinger er mest åpne for å dra på tur uten tilgang til toalett fasiliteter (67%). Folk som bor i byer ønsker også i større grad toalettilgang enn de som bor i distriktene, så det blir spennende å se hvor de som booker ulike overnattinger på Campanyon.com er fra, avslutter Raknes med et smil.

Gründer Alexander Raknes tester fasilitetene i Hellesylt. (Foto: Campanyon) Nyt utsikten mens du gjør ditt fornødne. (Foto: Campanyon)
SIDE 20 REISELIV

Nå reiser vi like mye som før

Vi reiser nå like mye til utlandet som vi gjorde før pandemien, mens antall innenlandsreiser er rekordhøye, viser nye SSB-tall.

Nordmenn dro på 7,5 millioner reiser i løpet av 2. kvartal i år, ifølge tallene fra SSBs reiseundersøkelse. 5,5 millioner reiser var i eget land. Det er en økning på 7 prosent sammenlignet med samme periode året før. Det er også det høyeste antall innenlandsreiser som noen gang er målt for et andre kvartal i undersøkelsen.

– Under pandemien, som i lange perioder var preget av strenge reiserestriksjoner på reiser til utlandet, valgte mange nordmenn å reise i eget land. Til tross for at reiserestriksjonene ble fjernet i midten av februar i år, fortsatte likevel nordmenn å reise i eget land som aldri før, sier rådgiver Kristin Aasestad i SSB.

I denne perioden dro nordmenn på rett under 2 millioner reiser til utlandet. Samme periode i fjor, da det var strenge korona restriksjoner, ble det foretatt omtrent 190.000 reiser til utlandet.

– I årene før pandemiutbruddet, dro nordmenn på mellom 2 og 2,5 millioner reiser til utlandet i løpet av andre kvartal. Etter at reiserestriksjonene ble avviklet, er vi tilbake på nesten samme nivå som før pandemien, sier Aasestad. I tillegg var det omtrent 1,3 millioner yrkesreiser.

Nordmenn er glad i å reise i eget land. I 2. kvartal ble det foretatt 5,5 millioner reiser av nordmenn i Norge. Om det var mange nordmenn på dette cruiset i Geirangerfjorden sier ikke SSB noe om. Foto: Halvard Alvik, NTB
SIDE 21
pandemien SMÅNYTT TRIGONOR ER LEVERANDØR AV LEKEPLASS OG UTEMILJØ! Vi hjelper deg med design og utforming av lekeplass og utemiljø. Tenker du på å oppgradere eller bygge ny lekeplass, da er vi de rette til å hjelpe deg i prosessen. Lite eller stort, vi gjør det meste. Sammen med våre dyktige fagfolk, tar vi ansvar for hele prosessen – inkludert idéutvikling, prosjektering, montering og videre vedlikehold. Ta kontakt med våre lekeplasseksperter på 69 27 90 10, mail lekeplass@trigonor.no eller se mer på trigonor.no/lekeplass. Ta kontakt for et godt tilbud! www.trigonor.no 69 27 90 10

Fasit fra campingspåmannen

I forrige utgave av bransjebladet Camping ba vi bransjesjef Jarle Buseth i NHO Reiselivs campingavdeling om å ta en titt i krystallkula. Før sommeren spådde han blant annet at mindre koronarestriksjoner kunne gjøre at flere nordmenn valgte å reise til Syden, men også at flere utenlandske turister ville komme tilbake til Norge.

Kort oppsummert trodde spåmannen at det ville bli en veldig splittet cam pingsommer og at noen områder ville gjøre det veldig bra, mens andre ville slite litt. For å sjekke spådommen om litt færre nordmenn og litt flere utenlandske gjester har vi hentet inn Statistisk sentral byrå (SSB) som sannhetsvitne.

SANNSPÅDD

Tallene fra SSB viser at det var totalt 6,7 millioner overnattinger på campingplas ser, hotell, hyttegrender og vandrerhjem i Norge i juli i år. Det er en økning på 0,9 prosent fra juli i fjor. Likevel har antall norske overnattinger gått ned med 26 prosent, sam menlignet med juli i fjor.

Tall fra reiseundersøkel sen viser at nordmenns reiser til utlandet i 2. kvartal er tilbake på samme nivå som før pandemien.

− Det var ingen gjentakelse av de siste to års svært høye tall på norske overnattinger, men nivået på norske overnattinger er fremdeles høyere enn før pandemien. Etter at reiserestriksjo nene ble tatt bort ser det ut som om nordmenn igjen benytter muligheten til å reise utenlands, sier førstekonsu lent Boyd Oyier i SSB.

Vi kan med dette slå fast at campingbransjens nye spåmann traff blink.

SOM I 2019

Vi treffer Jarle Buseth over en kopp kaffe i kan tina til NHO, og ber om

rapport uten at han må spå i kaffegruten. Nå vet han jo svaret.

− Hvordan ble årets campingsommer?

− Den ble omtrent som sesongen 2019. Jeg tror vi er ganske innafor når vi nå kan sammenligne oss i forhold til den siste sesongen før koronaen slo til, men da må vi ta med tall fra mai til og med august og september 2022, sier Buseth.

− Du spådde at det ville være en veldig splittet campingsommer. Ble det det?

− Det ble nok det, men en av årsa kene var været. I Trøndelag regnet mye bort. Hauganfjæra Camping litt nord for Trondheim har åtti døgnplasser, men lå på et snitt på fire døgngjester i juli. Men de overlever på 200 faste gjester. Vi kan si at campingflukten til Sverige har gjort mye i Trøndelag.

FORNØYD LENGST I NORD Buseth forteller at de er fornøyde i NordNorge.

− Der var mai og juni bra, og juli var ok fordi flere utlendinger kom tilbake. Sørlan det og Østlandet er også fornøyde, ikke superfornøyde, men fornøyde, forteller han.

Spåmannen mener at campingnæringa alt i alt bør være fornøyd med 2022 sett i forhold til 2019. Og særlig med de forutsetningene at mange nordmenn tok seg en Sverigetur eller dro til Syden.

− Vi er jo spent på hva høsten vil bringe. Fasit på tallene for august kommer først den 30. september fra SSB, forteller bransje sjefen og tar en titt ned i kaffegruten. Hva han så der får vi kanskje vite i en senere utgave av bransjebladet Camping.

SPÅDDE SPLITTET CAM PINGSOMMER: − Det ble nok det, men en av årsakene var været. I Trøndelag regnet mye bort, forteller bran sjesjef Jarle Buseth i NHO Reiselivs campingavdeling.

SIDE 22 AKTUELT
Trenger du badehus for boblebad, utestue, en oase, gjesterom, camping/glamping-utleie? Mulighetene er mange. Det vi vet, er at den vil bringe glede for gjestene i mange år fremover. Topp kvalitet Alukovs kvalitet har vunnet priser over hele verden. Pålitelighet Med slitesterke materialer og 15 års garanti på topptak. Lett å bruke Det unike skinnesystemet er en drøm å bruke. Design Takets utseende er basert på de siste arkitektoniske trendene. www.spabadvest.no Trollhaugmyra 8 Straume Næringspark 5353 Straume post@spabadvest.no Tlf: 56978500 Dette produktet kan innredes til akkurat det man ønsker, det er et unikt byggverk laget i beste kvaliteter. Vi kan levere i opp mot en diameter på 7m.

Barn løser campingtyverier over hele Norge

Denne sommeren var det ikke lett å være kriminell på norske campingplasser. I samarbeid med Norsk Turist utvikling og krimforfatteren Jørn Lier Horst, har NHO Reiseliv hyret verdens beste etterforskerne: Barn.

I sommer ga forfatter Jørn Lier Horst ut den nyeste boka i barnebokserien Detektivbyrå nr. 2: Jakten på camping kongen. At en av landets mest leste for fattere skrev om mysterier på en cam pingplass, gikk ikke hus forbi i cam pingnæringen. Sammen med Norsk Turistutvikling tok NHO Reiseliv kontakt med forfatteren, og kort tid etter var akti vitetsløypa Campingtyveriene på plass ved campingplasser fra Kristiansand i sør til Karasjok i nord.

– Så snart vi hørte om boka, tenkte

vi at dette er jo perfekt for oss å få til som en sommeraktivitet. Vi begynte i mars og i juni sto alt klart. Det er har vært veldig flinke folk som har vært med og få dette på plass, forteller bransjesjef for camping i NHO Reiseliv, Jarle Buseth.

Aktivitetspakken Campingplasstyveriene består av en digital detektivløype der barna må følge kart og løse ulike opp dager på campingplassen. Svarene fører de inn et eget oppgavehefte, og samtli ge detektiver for eget detektivbevis når saken er løst. Rebusløypen finnes ved 13 campingplasser fra Kristiansand i sør til Karasjok i nord, og har blitt en stor suksess blant både store og små camping gjester.

– Camping er populært som aldri før, og stadig flere barnefamilier tilbringer sommeren ved norske campingplasser. Vi er stolte av å kunne tilby spennende akti viteter for både små og store, sier Buseth i NHO Reiseliv.

OM JAKTEN PÅ CAMPINGKONGEN: Detektivene Tiril, Oliver og hunden Åtto er på ferie. Men en tyv er på ferde på campingplassen. Badeleker, campingsto ler, dykkerutstyr og pyntefigurer er

blant tingene som forsvinner. Mistanken faller raskt på mannen som kalles for Campingkongen fordi han har den stør ste campingvogna på plassen. Nå er han forsvunnet, og Detektivbyrå nr. 2 tar opp jakten. Jarle Buseth forteller at de er for nøyde med pilotprosjektet.

− De som har vært med i år ønsker å bli med til neste år. Og vi håper flere camping plasser melder seg på.

FLINKE: Det er skikkelig mange flinke detektiver blant campinggjestene våre, så Tiril, Oliver og Åtto i detektivbyrå nr. 2 må kanskje forberede seg for å få flere medlemmer etter denne sommeren, kvitterer Buseth i NHO Reiseliv.
SIDE 24 REISELIV
Faksimile NHO Reiseliv Campingavdelingen

GARO LS4 campingsøyler med PowerPay

Scann & Pay

Vi kan nå også tilby betalingsløsninger på våre LS4 campingstolper. Powerpay gir deg full kontroll over ditt strømforbruk.

Med PowerPay kan du enkelt sørge for at hver gjest betaler for forbruket sitt med den selvbetjente appen. Sikre likviditet med automatisk avlesning og månedlig betaling for dine sesonggjester.

Ta kontakt for løsning tilpasset din campingplass.

MASSE OPPMERKSOMHET: Anvikstanda Camping er en av campingplassene som arrangerer rebusløpet Campingplass-tyveriene i sommer. Her blir en av de unge detektivene og forfatter Jørn Lier Horst intervjuet av NRK. (Foto: Jarle Buseth)
SIDE 25 REISELIV
GARO AS, Sankt Hallvards vei 3, 3414 LIERSTRANDA T: 32 89 64 50 www.garo.no Elbil ladeløsninger med LS4 og gLup. For ladeløsninger på campingplasser leverer GARO LS4 med gLup lading i samarbeid med Notodden Energi .

Gjestene nektet campingen å stenge bassenget

På nettstedet til avisa Fremover kan man lese at da Ballangen Camping skulle sten ge bassenget for sesongen ble det protes ter. Badelystne nordlendinger ville ikke avslutte sommeren og daglig leder ved campingen Eilert Ravn måtte snu, og fyre opp varmtvannsberederne igjen. Han opplyser i den samme artikkelen at som mersesongen til campingen har vært på høyde med en sesong før pandemien, det er han fornøyd med.

Rekordsommer for Hildal Camping

Til lokalavisa Hardanger folkeblad for teller driver Ingunn Refseth at de hadde en litt treg start i år, men så strømmet det jevnt på med overnattingsgjester. Sommeren 2022 har vært en av de aller beste når det kommer til antall gjester og

langt bedre enn under de to koronasom rene. Refseth trekker frem at for de lokale campingplassene er det gledelig at de utenlandske turistene er tilbake.

Driveren av Hildal Camping sier gjes tene stort sett består av tyskere og neder

lendere. Mange av de besøkende skal til Trolltunga, og blir dermed en til to netter. − I tillegg har vi faste gjester som kommer tilbake år etter år, opplyser Refseth til Hardanger Folkeblad.

Denne meldingen måtte daglig leder Eilert Ravn sende ut til badelystne campinggjester. Ballangen Camping ligger i Ofoten i Nordland. Til høyre bak det gule bygget skimtes attraksjonen som får folk til å stupe ut i det. Bildet er hentet fra campingens nettsider. Fotograf er Karl Inge Punsvik Hildal Camping hadde rekordbesøk i sommer. (Foto: Harlad Refseth)
SIDE 26 SMÅNYTT

Norges eldste «campinghytte»

BYGG I BYGGET: Nybygget skjuler en gammel bolig som er datert til år 1290. Med sine 732 år er dette ganske sikkert den eldste bygningen på en campingplass i Norge. (Foto: Jarle Buseth)
SIDE 28
REISELIV

Nærøyfjorden Camping, eller Dyrdal Gard på Bakka er ikke uten grunn blitt en del av verdensarven til UNESCO. Midt inne på campingen finner man det som kanskje er Norges eldste bolighus. Bygget er datert til år 1290. Med sine 732 år er dette ganske sikkert den eldste bygningen på en campingplass i Norge.

Tekst: Tore Kristensen

Den lille campingplassen blir omtalt i siste utgave av Lonely Planet som et sted verdt å besøke. Det er Katrine og Olav Magne Dyrdal som eier og driver stedet. Katrine kan fortelle at de eldste tømmer stokkene i bygningen er datert til år 1150.

Hun legger ikke skjul på at det har vært litt styr med det gamle bygget og restau reringen av det, både Riksantikvaren og fylket er engasjert og ting tar fryktelig lang tid.

ELDHUSET

− Vi håper på at dette skal bli et levende museum, men ennå er ikke alle ting på plass. Blant annet gjenstår det å pusse opp den gamle peisen og legge inn nytt gulv.

Vi håper jo at vi skal få lov til å bruke byg get og peisen når alt er klart, sier Katrine.

Hun forteller at de kalte bygget for eldhuset. Svigermoren brukte det til å bake flatbrød og de har selv brukt bygget til å røyke kjøtt og fisk. Stedet var opprinnelig

en gammel geitegård.

− Mannen min er opptatt av kulturfor midling og at vi kan bruke bygget til det i fremtiden. Da kan vi forhåpentligvis også fyre opp i peisen og servere lokal spekemat og hjort fra området her.

KJEMPESUKSESS

Det er ikke så lenge siden de startet med campingen, men den har blitt en kjempe suksess.

SKJULER EN SKATT: Innenfor porten finner gjestene en ganske unik campingplass. (Foto: Nærøyfjorden Camping) LONELY PLANET: Nærøyfjorden Camping ble omtalt i siste utgave av reiseguiden til Lonely Planet. Noe som har gitt stedet mange nye gjester. (Foto: Nærøyfjorden Camping) VERDENSARV: Nærøyfjorden er ført opp på verdensarvlista til UNESCO. (Foto: Nærøyfjorden Camping)
SIDE 29
REISELIV

− Det har vært smekkfullt her i sesongen. Flere gjester kom og fortalte at de hadde lest om oss i Lonely Planet. Vi hadde ikke hørt om at vi var omtalt der, så nå håper jeg å få tak i den boka. Campingen skulle egentlig bare være en hobby, men har tatt litt av, forteller Kathrine.

Nå har de søkt om å få utvide camping plassen som har flere gamle bygg. Blant annet en fjøs fra 1700-tallet og et steike gammelt stabbur fra samme tidsepoke som eldhuset. Stabburet skal også pusses opp, men campingvertene i Nærøyfjorden håper at akkurat det drøyer litt.

− Det har vært mye styr med eldhuset og slike ting tar fryktelig med tid, og campin gen har blitt et levebrød nå. Det er gode tider i campinglivet, forteller hun.

200 ÅR GAMMEL HYTTE FOR UTLEIE

De har mest utlendinger på besøk, mest nederlendere og tyskere, men også noen danske og svenske gjester. De har plass til rundt ti campingvogner, 10-12 bobiler, 15-16 teltplasser. I tillegg har de to hytter for utleie. Den ene er nybygd i 2019, mens den andre er hele 200 år gammel. Den slår ikke eldhuset, men det er nok ikke så

mange campinger som har så gamle hyt ter til utleie. Stedet har nytt sanitærbygg med flotte fasiliteter, resepsjon, kafe og to utleierom.

Området på Bakka har gode turmu ligheter både til fjells og på fjorden, og på campingen kan gjestene leie kano og motorbåt.

LANGDRYG JOBB: Å pusse opp det gamle bygget har kostet mye tid og penger. Peisen er en liten nøtt i seg selv. Den skal slammes eller pusses opp etter strenge kriterier og det er ikke lett å få fatt i kompetente håndverkere til en slik jobb. (Foto: Jarle Buseth) KULTURFORMIDLING: Driverne på Nærøy fjorden Camping har en drøm om å få lov til å drive kulturformidling inne i bygget som rommer Norges eldste «campinghytte». (Foto: Jarle Buseth) LITEN OG STORSLAGEN: Campingen i Nærøyfjorden er ikke stor: Det er plass til et tyvetalls bobiler eller campingvogner, i tillegg har de to hytter og teltplass til leie, men naturen rundt er storslagen. (Foto: Nærøyfjorden Camping)
SIDE 30 REISELIV

Vi leverer de produktene og tjenestene du trenger til din campingplass

Vi har et bredt utvalg av produkter for å gjøre din campingplass til et godt sted å være.

Kundene har endret seg og ønsker miljøvennlig campingplass som tilbyr alt de trenger for sitt opphold. Det er en selvfølge at de kan lade elbilen eller den elektriske bobilen mens de oppholder seg på campingplassen. Du ønsker kanskje også å tilby kundene leie av varme, som terrassevarmer?

Vi leverer de riktige produktene til rett tid, når og hvor du trenger dem. Vi tilbyr gode logistikkløsninger og svært dedikerte medarbeidere.

Som et sourcing- og serviceselskap fokuserer vi på hver enkelt kunde. Vi jobber tett med deg for å tilby skreddersydde tjenester som underbygger din innsats for å optimere dine daglige prosesser, utvikle dine ferdigheter, og drive mer lønnsomt.

Vi hjelper til slik at alt ligger til rette for en god opplevelse for deg og kundene dine.

Partnerskap gjør forskjellen.

https://www.solarnorge.no/segmenter/trade/

...........................

Camping- og reiselivskonferansen for niende år på rad

− Hver campingplass kan gjerne invitere med seg sine destinasjonsselskaper og kommuner og ta de med på konferansen. Her er det fokus på faglig input og sosial prat blant kollegaer i camping- og reise livsbransjen, forteller Hanne Kristiansen fra arrangøren Norsk Turistutvikling.

På Camping- og reiselivskonferansen pleier det å komme deltakere fra camping plasser i hele Norge. Denne konferansen arrangeres for 9. år på rad og det er vanlig vis rundt 80-100 deltakere på konferansen. Konferansen går over tre dager:

BREDT PROGRAM

Tirsdag 25. oktober: Camping- og reise livskonferansen 2022 Onsdag 26. oktober: Bransjedag for campingnæringen med utstillermesse Torsdag 27. oktober: Nettverkssamling for Nasjonal klynge for campingnærin gen

− På konferansedagen har vi blant annet Kristin Krohn Devold fra NHO Reiseliv, Knut Perander fra Innovasjon Norge, Stein Ove Rolland fra Fjord Norge, Annette Fagerberg og Christiane Kritzer fra Sand viken Camping og Geir Enger fra Lilleham mer Camping på programmet, opplyser Kristiansen og legger til:

− På bransjedagen for camping kommer blant annet Jon Vidar Tidemand fra Tide mands Teater som skal snakke om detektiv løypa vi har gjennomført i samarbeid med Jørn Lier Horst på flere campingplasser i sommer, samt Nanna Ulstein fra Quality Improvement som skal snakke om kvalitets standard innenfor camping. Det er foreløpig 10 utstillere som er påmeldt til konferansen.

Onsdag blir det gruppearbeid for delta kerne i Nasjonal klynge for campingnærin gen, samt andre campingbedrifter som er til stede i Haugesund.

TA KONTAKT: Har du noen spørsmål om kon feransen, kontakt Hanne Kristiansen i Norsk Turistutvikling på hanne@ntu-as.no eller ring 61 24 66 60.

Påmeldingen er åpen, og vi tar gjerne imot flere deltakere. Alt av info finnes her: https://norskturistutvikling.no/ camping-og-reiselivskonferansen-2022

Konferansen er for campingbedrifter fra hele landet, samt andre reiselivsaktører. I år arrangeres konfe ransen på Quality Hotel Maritim i Haugesund tirsdag 25.-torsdag 27. oktober.
SIDE 32 REISELIV

Sprikende forventninger til årets høstsesong

Frem mot sommeren var det stor optimisme å spore i reise livet, men nå som høsten står for tur ser fremtidsutsiktene betraktelig dårligere ut. Hovedårsaken til den svekkede optimismen er at bedriftene opplever flere utfordringer med renteøkninger, og skyhøye kostnader på varer og strømsom er vanskelig for mange reiselivsbedrifter å håndtere.

Det er store variasjoner når det gjelder bedriftenes markedssituasjon og frem tidsutsikter. I Oslo svarer nær halvparten at markedssituasjonen er god (landsgjen nomsnittet ligger på 1 av 4), mens i andre enden av skalaen finner vi Agder med 4 av 10 som melder om en dårlig markeds situasjon.

Også når det gjelder bookinger for høsten er det noen reiselivsbedrifter som har flere bookinger de neste månedene (også her skårer Oslo høyt), mens andre har færre. Hovedårsaken til færre bookin ger er bortfall av arrangementer, men det er også mange som melder om bortfall av konferanser, og norske og utenlandske turis ter. Det er fortsatt stor mangel på ansatte i reiselivet, men tallet har gått litt ned siden begynnelsen av sommeren da nær 7 av 10 reiselivsbedrifter meldte at de manglet folk.

NHO Reiselivs undersøkelse er gjennom ført 6. - 13. September blant 538 medlem mer av NHO Reiseliv. Det er verdt å merke seg at undersøkelsen ble gjennomført før regjeringen la frem en strømstøtteordning som gir direkte støtte til de bedriftene som er hardest rammet (16. 09. 2022). Vi er derfor spente på resultatene av neste under søkelse (oktober) - om regjeringens strøm støtteordning påvirker hvordan bedriftene vurderer deres fremtidsutsikter.

MARKEDSSITUASJON

Svekket markedssituasjon for mange i reiselivet, men det er variasjoner

Det er færre reiselivsbedrifter som sier at de har en god markedssituasjon nå enn tidligere i sommer.  I juli svarte 36 prosent at de vurderte markedssituasjonen som

“god”. Nå i september svarer 26 prosent det samme. Andelen har gått ned med 10 prosentpoeng. 52 prosent svarer “tilfreds stillende” mens 20 prosent svarer dårlig. Det er en økning fra 10 prosent som svarte det samme i sommer.   (Figur 1a)

I opplevelses- og kulturbransjen er det en høyere andel som svarer at markedssi tuasjonen er dårlig: 26 prosent.   (Figur 1b)

Det er noen fylker som skårer spesi elt høyt på god markedssituasjon: Møre og Romsdal (1 av 2 bedrifter vurderer markedssituasjonen som god, Oslo (nær halvparten, 47 prosent), og Trøndelag (1 av 3). I andre enden av skalaen ligger Agder med 4 av 10 bedrifter som melder om en dårlig markedsituasjon.

MARKEDSUTSIKTER

Dårligere fremtidsutsikter i reiselivet Andelen reiselivsbedrifter som vurderer markedsutsiktene de neste 6 månedene som bedre/økning fortsetter å falle. Før somme ren, i mai, svarte godt over halvparten (55 prosent) at de trodde på en bedre/økning det neste halve året. I juli svarte nær 4 av 10 (38 prosent) det samme, i august var tallet nede i 1 av 4 (25 prosent), mens nå er tallet nede i 2 av 10 (21 prosent).

SIDE 33 NHO REISELIV
Oppdatert situasjonsanalyse for norsk reiseliv 16. september 2022:
FIGUR 1A FIGUR 1B

FIGUR 3

(Figur 2)

Andelen som tror på en forverring/ nedgang, har også økt betydelig siden august fra 23 prosent til 34 prosent i september. I uteliv og camping svarer så mange som 44 og 43 prosent at de forventer en forverring.

Det er noen regionale forskjeller som det er verdt å merke seg:

Oslo ligger godt over gjennomsnittet med 31 prosent som vurderer fremtidsutsik tene som gode. 22 prosent svarer dårlig. I Vestland er det også større optimisme å spore med 29 prosent som melder om gode fremtidsutsikter (22 prosent dårlig). Det samme gjelder Trøndelag med 24 prosent som svarer god, og 20 prosent dårlig.

I noen fylker er bildet motsatt: I Agder vurderer kun 14 prosent fremtidsutsik tene som gode, mens halvparten tror på en forverring. I Vestfold og Telemark (5 prosent god / 53 prosent dårlig) og i Innlandet (15 prosent god, 44 prosent dårlig) er det også større pessimisme enn landsgjennomsnittet.

(Figur 3)

BOOKINGNIVÅ

Store variasjoner når det gjelder bookin ger for høsten

På spørsmål om hvordan bookingni vået er for de neste tre månedene sammen lignet med 2019 svarer 21 prosent bedre, 32 prosent uendret mens 31 prosent svarer dårligere.

(Figur 4)

Andelen som svarer dårligere, har sunket fra 37 prosent i august. Servering (36 pro sent), uteliv (46 prosent) og opplevelser og kultur (40 prosent) har en høyere andel som svarer at de har dårligere bookingnivå.

Det er verdt å merke seg at blant de største bedriftene, de som har 50 ansatte eller flere, svarer flertallet (4 av 10) at de har bedre bookingnivå for høsten sammen lignet med 2019. Kun 2 av 10 svarer at de har dårligere bookingnivå. Det er altså flest små bedrifter som opplever at de har færre bookinger denne høsten enn normalt.

(Figur 5)

I Oslo melder 4 av 10 om flere bookinger enn normalt

Det er også store fylkesvise variasjoner. I Oslo melder 4 av 10 (39 prosent) om flere bookinger enn normalt, mens 22 prosent melder om et dårligere bookingnivå. På andre enden av skalaen ligger Agder med over halvparten (52 prosent) som melder om færre bookinger. Kun 14 prosent

FIGUR 2 FIGUR 4
SIDE 34 NHO REISELIV

melder om bedre. Også i Troms og Finn mark er det mange som sier de har færre bookinger: 45 prosent, mens 18 prosent melder om flere bookinger for høsten.

Bortfall av arrangementer er en av årsa kene til færre bookinger

Vi har også spurt hva bedriftene tror er årsaken til at de opplever et lavere booking nivå for høsten enn de de hadde i 2019. Av de som har et lavere bookingnivå (3 av 10) svarer de følgende:

■ Bortfall av konferanser (11 prosent)

■ Bortfall av arrangementer (24 prosent)

■ Bortfall av yrkesreisende (8 prosent)

■ Bortfall av norske fritidsreisende (17 prosent)

■ Bortfall av utenlandske gjester (14 pro sent)

I opplevelses- og kulturbransjen melder så mange som 4 av 10 (41 prosent) at bortfall av arrangementer er hovedårsa ken til færre bookinger.

PERSONELLMANGEL

Positiv utvikling, men fortsatt stor man gel på ansatte

Det er fortsatt stor mangel på ansatte i reiselivet, men tallet har gått litt ned siden begynnelsen av sommeren da nær 7 av 10

reiselivsbedrifter meldte at de manglet folk.

Blant opplevelser- og kulturbedriftene er det en høyere andel som svarer at de har mellom 25 og 50 prosent lavere omsetning; 2 av 10 bedrifter.

I august hadde andelen sunket til 55 prosent, og nå i september er tallet 52 prosent. Det er en positiv utvikling, men det er fortsatt er en stor andel som mangler ansatte, og konsekvensene for de som mangler folk er alvorlige:

6 av 10 har lavere omsetning på grunn av mangel på personell.

Blant større bedrifter med 50 ansatte eller flere svarer nær 8 av 10 at de har lavere omsetning på grunn av mangel på folk.

3 av 10 har mellom 6 og 10 prosent lavere omsetning, mens 35 prosent har mellom 11 og 25 prosent lavere omsetning. 1 av 10 sier de har mellom 25 og 50 prosent lavere omsetning.

Servering er den bransjen som sliter aller mest med bemanning: 64 prosent mangler ansatte og av disse svarer 7 av 10 (69 prosent) at de har lavere omsetning som følge av dette.

Les hele undersøkelsen på https://www. nhoreiseliv.no/tall-og-fakta/medlemsun dersokelse

NHO Reiseliv er campingbedriftenes viktigste støttespiller når det gjelder kvalitetssikring, utvikling og målrettet markedsføring.

Om lag 200 campingbedrifter er medlem i NHO Reiseliv. I likhet med andre deler av reiselivet er campingnæringen i vekst. Mange campingplasser har oppgra dert sine anlegg og tilbyr utleiehytter av høy standard. Campingbedriftene har god standard på sanitæranlegg og øvrige fasiliteter, og trekker til seg stadig nye kundegrupper.

Camping er en bransje i vekst som satser sterkt på kvalitet, opplevelser og nye kundegrupper. Campingbedriftene bidrar til stor verdiskaping lokalt og regionalt.

Kontaktinfo NHO Reiseliv Camping: Jarle Buseth

Bransjesjef camping

E-post: jarle.buseth@nhoreiseliv.no Tlf.: 48225797

Avdelingsleder camping Jan Henrik Larsen

E-post: jan-henrik.larsen@nhoreiseliv.no Tlf.: 92879932

NHO Reiseliv har over 3 400 medlemsbe drifter og er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge. Vi arbeider målrettet for å fremme interessene til norsk reiseliv. Vi samler og styrker norsk reiseliv. Vi arbeider for å gi våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reise livsnæringen, slik at hvert enkelt medlem kan oppnå økt lønnsomhet og sunn vekstkraft for sin bedrift. NHO Reiseliv er reiselivseksperten som er talerør og toneangivende nærings- og arbeidsgiver organisasjon for hele reiselivet i Norge.

NHO Reiseliv

Næringslivets Hus Middelthuns gate 27 0368 Oslo Postadresse NHO Reiseliv Postboks 5465, Majorstuen 0305 Oslo

Sentralbord: 23 08 86 20

E-post: post@nhoreiseliv.no

SIDE 35
NHO REISELIV
FIGUR 5

Er du STOLT av nettsiden din?

For campingkunden handler det om å enkelt kunne finne deg, få god informasjon og møte en effektiv bookingløsning.

Vi i CustomPublish har som fagfelt å lage bra nettsider. Vi har gode rutiner for å fange opp behov, tilpasse oss kundens ønsker og levere en teknisk moderne og elegant løsning. Vi hjelper deg fra a-å for å få en profesjonell nettside. En du kan være stolt av.

eller kontakt oss på 22 20 07 10 salg@custompublish.com Følg QR koden

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.