BLEIKØYA

Bleikøya har, sammen med Ekebergskråningen, de største forekomstene av dragehode av samtlige lokaliteter som er med i undersøkelsen. Den har også relativt mange spredte forekomster av krattalant. I 2007 så det ut til at flere av disse populasjonene hadde spredt seg noe. Lakrismjelt forekommer med enkelte bestander midt på øya, oftest i nærheten av stier og veier. Markmalurt er godt representert langs øyas langsider, der det er bratte, tørre berg og mye åpent fjell (spesielt nordvestsiden). Flere av overvåkingsartene ble påvist på Bleikøya i 2005 og 2006. Flere ble også gjenfunnet i 2007. De rike dragehodeforekomstene på Bleikøya ser ut til å variere noe. Det var trolig noe mindre dragehode på Bleikøya i år enn det har vært de foregående årene (i alle fall på vestsiden). At mengden dragehode varierer fra år til år, bekreftes av hytteeiere og fastboende. Hva som er årsaken til svingningene er usikkert, men det kan skyldes en svært varm og tørr forsommer. Man kan også spekulere i om jordrottene kan ha en påvirkning, siden det så ut til at de utminerer mye av jordsmonnet på de aktuelle lokalitetene. Ved Bleikøykalven er det dessuten en stor populasjone av kvitkinngås (Markussen 1999, Andersen & Bergan 2003) som også kan tenkes å ha en påvirkning på plantene der, både i form av gjødsling og beite/slitasje. Erfaring tyder på at sørvestenden av Bleikøya kanskje er viktigere for dragehodeglansbillen enn nordøstenden (fig. 27, Endrestøl et al. 2006b). Videre overvåking vil kanskje kunne avdekke hvorvidt dette er tilfelle. Bleikøya ser likevel ut til, sammen med Hovedøya, og være en av landets viktigste lokaliteter for dragehodeglansbillen. Som nevnt i Endrestøl et al. (2006b) er kantsonene langs veien, også de som grenser mot hekker, viktige habitater for alle de tre omtalte plantene, og man bør derfor påse at disse kantene ikke blir slått, ei heller overgrodd av større vegetasjon (ask, syrin). Skjøtsel er viktig også her for å begrense utbredelsen av hagearter (syrin, mispel, gravbergknapp og sølvarve, fig. 26)). Spesielt gjelder dette syrin ved dragehodelokalitetene på øyas vestside, som antas å være en av de viktigste lokalitetene for dragehodeglansbille i Indre Oslofjord. I 2006 ble det utført noe skjøtselsarbeid av Norsk Naturarv på øyas nordøstside. Dette arbeidet antas å være positivt for plantesamfunnet som er ved Bleikøykalven. 69 da av nordøstre del av Bleikøya er i DNs innstilling til verneplan for Indre Oslofjord avsatt som naturreservat (DN 2007).

Figur 26-27. Høyre: Svært viktige sørvendte lokaliteter for dragehode på Bleikøya. Venstre: På samme sted – dragehode i ferd med å bli utkonkurrert av syrin. Foto: A. Endrestøl 35