1 minute read

DRAGEHODEGLANSBILLE

Next Article
LITTERATUR

LITTERATUR

Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus)

Rødlistekategori: Sterkt truet, EN

Tabell 13

Status: Arten er beskrevet fra Norge fra en serie dyr samlet på Snarøya (Bærum) i 1926 (Easton 1959). Den ble lenge betraktet som en norsk endemisk art. Senere er arten funnet i Kaliningrad og Volgadalen i Russland. I Norge foreligger funn fra Oksenøya, Snarøya og Ostøya i Bærum samt Nesøya i Asker. Sist registret på Hovedøya i 2007. Utseende: 2-3 mm lang svartskinnende bille (Figur 21-23). Flere nærstående arter, men disse har andre vertsplanter. Skilles fra de andre artene på bl.a. fremleggenes utstående tenner, der den siste og 4. siste tannen er størst. Økologi: Arten lever kun på dragehode (Dracocephalum ruyschiana), som er en norsk ansvarsart som omfattes av Bernkonvensjonen. Hvorvidt arten følger utbredelsen til dragehode i Norge, vet vi ikke, men det er ikke uvanlig at insektarter ikke følger vertsplanten innover i landet eller oppover i høyden. Trusler: Gjengroing, utbygging og slitasje i de kalkrike strandengene i Indre Oslofjord. Skjøtselstiltak: Hindre gjengroing der dragehode forekommer og hindre utkonkurrering fra fremmede arter. Spesielt fjerne oppslag av ask og introduserte arter som syrin og russesvalerot. Overvåkingsmetodikk: Imago kan håves på dragehode like før og under blomstring (overgangen mai/juni). Kort flygetid. Kommentar: Det kan se ut som den prefererer sørvendte varme bakker med dragehode, og at den har en relativt kort leveperiode som imago (juni). Som norsk ansvarsart bør den prioriteres høyt i forvaltningen, og dens habitater bør overvåkes svært nøye for å hindre at arten utryddes fra norsk fauna.

Figur 21- 22. Dragehodeglansbillen (Meligethes norvegicus) fotografert på dragehode på Hovedøya. Foto: A. Endrestøl.

This article is from: