Reisebrev fra Las Vegas: ASMBS – Obesity Week

ASMBS – OBESITY WEEK Et reisebrev fra Las Vegas:

ODD BJØRN KJELDAAS SALTE AVDELING FOR GASTRO - OG BARNEKIRURGI, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, ULLEVÅL

KORRESPONDANSE: ODD BJØRN KJELDAAS SALTE – ODDSAL @ OUS - HF.NO

The American Society for Metabolic and Bariatric Surgery (ASMBS) arrangerer årlig konferansen «Obesity week» som er verdens største kongress for klinikere og forskere innenfor fagområdet fedme og fedmekirurgi. Konferansen arrangeres i USA og den flyttes til et nytt sted hver gang. I fjor ble den arrangert i Nashville, og i år ble den lagt til Las Vegas.

Jeg hadde hørt mye om «Obesity week» tidligere fra kolleger som hadde vært der, og konferansen har et godt rykte som den beste og største konferansen på sitt felt. Jeg hadde allerede vært på en lignende konferanse i Madrid i september arrangert av International Federation for the Surgery of Obesity and Metabolic Disorders (IFSO) og hadde derfor ikke avsatt flere midler til å reise på kongress for 2019 i utgangspunktet. IFSO er også en internasjonal forening, men bærer mest preg av de europeiske fagmiljøene. Det fristet derfor å kunne oppleve de amerikanske synspunktene. Som forsker innen fagfeltet fedmekirurgi er det avgjørende å få med seg hva som skjer av forskning og ikke minst diskusjoner på internasjonalt nivå. Like før årsmøtet til Norsk Kirurgisk Forening var jeg denne gang så heldig å få tildelt forskningsstipend fra Alexander Malthes legat, og jeg rakk dermed å reservere hotell og bestille flybilletter til Las Vegas litt over en uke før kongressen skulle begynne. For et par år siden var jeg i Las Vegas på en ferietur, og jeg visste derfor litt om hva slags sted det var. Byen er ikke spesielt stor med litt over 600 000 innbyggere, men den gjør rimelig mye ut av seg. Det er støy, musikk, lys, plakater, biler og mennesker overalt. Kasinoene, hotellene og showarenaene konkurrerer om oppmerksomhet langs «the strip», hovedgaten i byen. Obesity week ble denne gang arrangert på konferansesenteret tilknyttet Mandalay Bay hotell som ligger i sentrum. Hotellet var for to år siden åstedet for tidenes verste masseskyting i USAs historie og sånn sett et sted med en spesiell bakgrunn. Konferansesenteret der er enormt, faktisk det femte største i USA med over to millioner kvadratmeter med ulike møterom og tilknyttede fasiliteter. Det er høyt under taket over alt med psykedeliske tepper og amerikansk maksimalistisk stil preger lokalene som ligger vegg-i-vegg med kasinoer, utesteder og restauranter. Myten om at alt er stort i USA stemmer altså godt i dette tilfellet.

Hovedtemaet for konferansen var diabetes og komorbiditet ved sykelig fedme. Tidligere var konferansene for indremedisin og kirurgi ved sykelig fedme delt, men den indremedisinske The Obesity Society (TOS) slo seg for noen år siden sammen med den kirurgiske ASMBS til å bli det felles årlige arrangementet Obesity week. Programmet

er derfor variert med alt fra innlegg om grunnforskning om cellefunksjon og genetikk til klinikk sett med både indremedisinsk og kirurgisk perspektiv. Dette gir konferansen et fortrinn etter min mening sammenlignet med IFSO sin årlige konferanse. Det gjør imidlertid også at ikke alle innlegg er like interessante for alle, og man må uansett gjøre noen valg ut fra det svært omfattende programmet der flere arrangementer går parallelt. Noen programposter er utformet som symposier der ulike fagfolk legger fram oppsummeringer av tilgjengelig kunnskap på ulike temaer. Andre innslag er arrangert som debatter mellom motstridende meninger. Enkelte interessante ulikheter mellom det amerikanske og de europeiske fagmiljøene kommer fram på den måten, blant annet er det ulike kirurgiske preferanser med tanke på metode. I USA blir de fleste pasienter med sykelig fedme operert med gastric sleeve og gastric bypass. Noen pasienter blir også operert med metoder som i stor grad er kuttet ut i Europa slik som duodenal switch og gastric banding. Amerikanerne bruker også litt tid på å drøfte aspekter ved helseforsikring og hvordan man får dekket behandlingen av pasienter på den måten. Dette er heldigvis fortsatt er et fremmed konsept for oss som arbeider i Norge. Forsikringsselskapene i USA ønsker ikke dekke det de betrakter som «eksperimentell behandling» noe som gjør at det tar relativt lang tid før nye metoder kan benyttes. Slik sett er det for tiden mer innovasjon som foregår i Europa og Asia når det gjelder utvikling og forbedring av kirurgiske metoder. Det finnes nå et virvar av ulike metoder i tillegg til de vanligste, slik som single anastomosis duodeno-ileal bypass with selve gastrectomy (SADI-S), single anastomosis sleeve ileal bypass (SASI), single anastomosis gastro-ileal bypass (SAGI), minibypass med flere. Noe av utfordringen blir å finne ut hvilke metoder som er best og hvilke pasienter som bør opereres med hvilken metode. Denne diskusjonen foregår per i dag i større grad i Europa og Asia sammenlignet med USA.

Samlet sett var det en verdifull erfaring å få dra på konferanse i USA. Det er viktig og interessant å se hva som er aktuelt innen feltet man forsker på, men det er også svært verdifullt å se at det som foregår faglig sett i Norge ser ut til å være helt på høyde med det som skjer internasjonalt. Jeg vil med dette takke Alexander Malthes legat for denne flotte muligheten og vil samtidig oppfordre andre til å søke om midler til neste gang.