Maridalens Venner - Årsskrift 1993 by WebPress

UTGIVER: MARIDALENS VENNER

REDAKTQR: STEN YNGVE SOLBERG

REDAKSJONL GUNHILD STUGAARD OG OLE ROGER LINDAS

UTGITT NOVEMBER 1993

INNHOLD

lnnledning

side

Intervju med lederen

side

Det var engang .... ..

side

Landskapet vi lever

Kulturmarkstyper

side side

En reise

Maridalen

Kulisser

et kulturlandskap side

Vintererla En

nyoppdaget bygdeborg

side

side side

iirsmzateinnkallelse

side

/girsmelding 1993

side

Protokoll fra ĂŠrsmete 1992 side Regnskap 1992

side

/â&#x20AC;&#x2DC;irsmeiding Maridaisspillet

side

INNLEDNING

Maridalens venner gir med dette ut érsskriftet for 1993/94. Hovedhensikten med dette érsskriftet er 5 vise Maridalens kvaliteter som boomréde for dalens innbyggere, og som et attraktivt naeromréde for Osios innbyggere. Maridalen er et lokalsamfunn med grendehus, egen kirke, egen skole og et aktivt kulturliv. I tillegg har dalen et bevart kulturiandskap og gérdsbruk i full drift. Maridalen utgjzr derfor et unikt bygdesamfunn med en beliggenhet pé storbyens derterskel. Maridalen som bevart bygdesamfunn er til glede for dalens innbyggere og hele Oslo by. Dette innebaerer ogsé et ansvar for é viderefrare dalens verdier til kommende generasjoner. At Maridalen er sévidt urert som den er i dag, har ikke gitt seg selv. Dalens innbyggere har mer enn en gang stétt opp og kjempet.

Hovedmotstanderen har ere ganger vaert det kommunale og statlige planieggingsapparatet. Z\rsaken til at dalen er bevart séilangt, skyldes i stor grad at dalens innbyggere har klart 5 né ut med et budskap om dalens kvaliteter. Med dette érsskriftet vil vi pF@V8 5 cake kunnskapsnivéet om kulturlandskapet i Maridalen. Kulturlandskapet er pé mange méter en "budbringer" fra fortiden. landskapet kan vi iese hvordan I

mennesker har Ievd og virket i dalen. Samtidig som Iandskapet er en av hovedkvalitetene ved dalen i dag.

Akerbygdene som i sin tid var et bevart iandskap er stort sett bygd ned. Fra disse bygdene har vi i dag bare historier og spor som ikke p5 noen m5te kan gi et helhetsbilde av et bynaert bygdesamfunn. Det er derfor viktig 5 bevare de deiene vi har igjen. Det har tatt ĂŠrhundrer 5 utvikle et kulturlandskap. Landskapet kan Iikevel lett odelegges p5 ett ĂŠr. Gjennom generasjoner har mennesker Ievd og arbeidet i naert samspiil med naturen. Jordbruk, dyrehold og skogbruk har satt sitt preg p5 omgivelsene. Der det tidligere var utilgjengelig urskog, kan vi glede oss over iandskap hvor mennesker har sI5tt rot.

Maridalen kan du vandre langs levende stier og dyretrĂŠkk. Det er dette som kalles kulturlandskap. Vi har brukt hele v5r historie p5 5 skape det slik det er i I

dag. Med 5rsskriftet ensker vi Maridalen. Artikkelen til reiserute i Maridalen som Kulturlandskapet rommer i

0g innbyr til tur og

deg ogs5 veikommen p5 tur Lise Qkland beskriver en vi trygt kan anbefaie. verdifull natur- og kulturarv

friluftsliv.

Vi ber deg om 5 bruke ferdselsretten med respekt for de som driver gĂŠrdsdrift i dalen og 5 ta vare p5 planteog dyreliv. Maridalen har gode

W e m

_;___‘

g,V‘1 %_‘m_ aw/\ /_J_ _O~ />1 H ’1;/{._\ N M __' _

mX_ ‘I

‘X w_ W_/l *

I_e

1 X//A __”l_V dhmil _______‘

9_\

h>\~ _“__U _‘ V‘Mv_$ O__ |\e'

E‘W $4 \x\L_} *1 MUM V an r W W V a S n \rm ? ___fiW__&__ ___%\ K

i‘

M ‘M W W H I / (4 H N __\ W “W O ___\___ d

__?_M____l

A M S fdGW __

w________£___

4‘

M Q

F.’

§'

‘\ ,4

Skar n ,

.‘.~‘_"_ .~"i' ;1~=-1.,~_

' —’--.~.-

-F1“

’.~‘.'-'1

;‘/_+:"g-""

‘

KRUTTMAGASEN

““

;

_';-Ii :“"'»-I

Snippen

>-32

Dau

_ ;oen

‘

X '1. :»_

Mandalen kapell

T_~T_

r .r. _.r. -_¢ a"‘=/“_ {— ..f‘-' ;__:g_'3i "3-_;-._1_ ‘,_'_"'. -"Z-:. -

\\\

___

-» _'

€»~q— _-

mosen

IX 4

4.=1

)

"' if }:&

~‘—~~,~~1;”; '-7"l»\-4*‘-'14:‘ ~, ‘.1.-<9

Sander-

mas

ST . MARGAH ETA-KIRKEN

\\/Q

f/ <~‘*

‘

' 5:"

.\ .5

sruenvzu

,~@

/--

Maridalsvann et

\ \"\a\_. %

\,.

Hamrneren

<7§ LAKEBE near

.-:/

STORE BHENNENGEN

Q Solem skogen

Sogns

Vifl

Svart kulp

-r"~

~ O A0nO0§9I1.Il1 Per E

Nixon

’\\

Kjelsés

Gunhild Stugaard i samtale med lederen for Maridalens Venner Tor Qystein Olsen

Hvorfor fokuseringen p5 kuiturlandskapet Maridalen?

Tor ystein fremhever to viktige begrep for om dette - allmenndannelse og kulturarv.

5 si

noe

Allmenndannelse har med é forsté et landskap. Et iandskap er en sammensetning av flere fag. Det er historie, geoiogi, geografi, biologi, rakonomi o.s.v. For 5 forsté et landskap mé du ha kjennskap til alle disse fagfeltene. Det er allmenndannelsel Det er derfor viktig at mediemmene gjennorn dette érsskriftet fér et lite innblikk noen av disse fagfeitene, og derigjennom fér kjennskap ti! daiens landskapskvaliteter. Dette er bakgrunnen for at det foreliggende érsskriftet trekker fram artikler fra en rekke fagfolk med vidt forskjeilig utgangspunkt til 5 beskrive kulturlandskapet Maridalen. i

For de som bor dalen er det viktig 5 fé kjennskap til hviike verdier de forvalter for at de gjennom denne kunnskapen vil kunne framsté som likeverdige diskusjonspartnere den faglige diskusjonen om framtidens forvaltning av dalens ressurser. i

Dette er en allmenndannende kunnskap som tar utgangspunkt i kulturarven. Landskapet viser spor etter hvordan folk har levd. Landskapet blir pé denne méten et uttrykk for kuiturarven - et uttrykk for vére

retter - det norske. tillegg til é vise levesett, har iandskapet inspirert litteraturen, musikken, billedkunsten o.s.v. opp gjennom tidene. Landskapet representerer pé denne méten hele spekteret av det som er vér kuitur. I

Tor Qystein oppsummerer det hele slik: Allmenndanneise er en toikning av landskapet og hvordan det bar skjottes. Kulturarven er vyene og drzmmene. Allmenndanneisen er en forutsetning for 5 forsté Iandskapet - kulturarven er en ledesnor for hva vi vil med Maridalen. Hva er det sé som gjm Maridalen til dette spesielle hvorfor et vern av akkurat Maridalen?

Maridalen har gjennom Europarédet fétt status som internasjonai verneverdig. Grunnen er at Maridalen sammen med noen andre utvalgte omréder representerer den norske kulturarven og er saeregent for Europa. De andre omrédene pé Europarédets liste er: - Det brattlendte fjordlandskapet, Havrétunet i Hordaland. - Fjellbygda Heidalen Oppiand. - Den brede bygd, Rygge Zstfold. - Det épne lyngheilandskapet, Verés/Lurekalven i Hordaland. - Fiskerbondens Iandskap, Hernar/Herdievaar i Hordaland. - Det samiske kulturiandskap, Mortensnes Finnmark - Og kombinasjonen industri og skogsbygd i

Maridalen.

Maridalen er et satsningsomrade for 5 fa fram den tradisjonelle skogsbygda. Her finnes typiske trekk for en skogsbygd, med dype historiske rztter og historisk mangfold. Landskapstrekkene er sa godt bevart at det er mulig 5 nne tilbake i historien, landskapet har historisk dybde. Maridalen er ogsĂŠ en forlengelse av et gammelt industrilandskap, der gradienten gar fra byen, via skogsbygda og til skogens kulturlandskap. Hva slags vern er det sĂŠ Maridalens Venner ansker Maridalen - et musealt landskap eller et landskap i aktiv bruk?

Allmenndannelse og en erkjennelse av var kulturarv er en prosess vi ma gjennom for vi vet hva vi vil med Maridalen.

Utgangspunktet er at vi iansker et vakkert landskap med historisk dybde og mangfold. Vi tenker oss at Maridalen skal fa et tverrsnitt av den historiske utvikling sĂŠ langt som mulig tilbake. Landskapet skal vise ulike historiske perioder; spor etter middelalder, gammel beitemark, husmennenes landskap og fram til den moderne tid med raps- og jordbaerakre. Det overordna malet i Maridalen er likevel at dalen skal forbli drikkevannskilden for Oslo. Det neste er 5 skape et vakkert landskap - en estetisk opplevelse. Tor Qiystein har lyst til ĂŠ kople vern av Maridalen til dette med estetikk fordi det er noe som vart samfunn

ll er lite opptatt av. Det som er vakkert engasjerer oss!

Men Maridalen ma for all del ikke bli et musealt landskap. Det skal fortsatt vaere tilgjengelig for en halv million mennesker og folk ma fortsatt bo der og bruke landskapet slik de har gjort i ĂŠrhundrer. Det er svaert viktig at forholdene legges til rette for at folk fortsatt vil bo og trives i Maridalen. Det er det som har gjort Maridalen til det den er i dag!

Dette betyr at det fortsatt bar drives landbruksproduksjon i Maridalen. Og da oppstĂŠr det straks konflikter mellom vern og bruk? En av bonden viktigste produkter framover er 5 gjrare landskapet han/hun forvalter vakkert. For Maridalen bender er dette nest viktigst. Hensynet til drikkevannskilden er en forutsetning for brandenes virksomhet i Maridalen. P5 den andre siden er landbruksproduksjonen i Maridalen helt sentral for ĂŠ fĂŠ det landskapet vi ensker i Maridalen, og som er kjennetegnet for dalen.

Hvordan blir det da med bondens krav til lonnsomhet forutsetningen for 5 drive med gĂŠrdsdrift i det hele

tatt? Zkonomiske stetteordninger er viktige for 5 kunne komblnere en landbruksproduksjon med en skjetsel og bruk av landskapet som sikrer de verdier vi og samfunnet forevrig onsker. Maridalen er et nasjonalt satsningsomrade og vil derfor ha gode muligheter for

prioritert over offentlige budsjetter. Det er en forutsetning at bzndene mé fé rzskonomisk stimuli. De

5 bii

skal jo overleve ogséi

Tor Gystein nevner Heidalen som et godt eksempel pé at slike akonomiske virkemidler har fungert svaert godt. Noe han er sikker pé vil fungere ogsé for Maridalen bender. Hva slags type skjatsel er det sé dette vil resultere i?

Vi onsker 5 Iage et landskap som gir en tidsriktig horisont og som viser en mest mulig helhetlig historisk utvikling. Vi onsker bl.a. 5 fé tilbake slétteengene rundt husmannsplassen og beiternarkene rundt gérdene. Som eksempel pé aktiv skjratsel kan nevnes at Serbréten gérd né har startet opp igjen med husdyr - den beste skjratselen av beitemark! Og det som virkelig er bra er at det er folk i daien som er interessert i dette!

Hvilke satsningsomréder innen kulturlandskapet har Maridalens Venner framover? 1. Skaffe seg kunnskap kulturarven.

aiirnenndannelse tufta pé

2. Profiiere daien som den kuiturperien den er, f.eks. gjennom Maridalsspillet, Olsokmarkering og bred mediadekning.

3. Adoptere omréder for aktiv skjotsei, f.eks. tidligere

slétteeng for

lage en framtidig blomstereng.

Dette viser at vi mener alvor og gjesr at de som bidrar fér et slags eierforhold, eller skal vi si et kjaerlighetsforhoid til dalen. Forelepig har vi adoptert Lékeberget og omrédet rundt kirkeruinene for rvdding og ljéslétt.

Lederen utfordrer her samtidig Norsk Botanisk forening og Naturvernforbundet til 5 gjzre det samme!

4. Maridalen Venner ska! bli et bindeledd mellom offentlig miljeforvaltning og folk dalen. i

Myndighetene mé piassere Maridzlingene helt sentrait forvaltningen av dalen. Det blir ingen Maridal uten at Maridialingene sjzl tar aktivt del verneprosessen!

Lederen vil gjerne fé avslutte med noen kommentarer til det som har giedet han mest i éret som gikk. For det fzrste var det kontinuiteten i Maridalsspillet. Det er viktig at Maridalsspillet koples sammen med

Maridalens kultur. For det andre at vi fikk et gjennombrudd

media.

Men det tredje og mest gledelige var Olsok. Olsokfeiringa Maridalen foregikk med tradisjoneli mat, folkemusikk og dans, gammeidags ljéslétt med i

14 hesyvogn og hest, sammen med en tradisjonell

Olsokgudstjeneste. Her kunne det urnorske oppleves i sine naturlige omgivelser - en levende bygd i Oslo. Og oppslutningen var fantastisk - 5-600 mennesker! For meg kk Olsokfeiringa fram noe av kjernen i det vi vil med Maridalen, béde av mangfold og variasjon Et slikt arrangement fér fram det beste i Maridalens kultur. Olsokfeiringen er et eksempel pé hvordan jeg onsker at Maridalen skal profileres.

/F”

.\7\\;

%*— xx.

-<@

_¢

, 4

,._ (V

,.§

1 1/

xx A/w

"HY

"\<\.*

4,~Z/a/‘ /-,> / v’,~¢/5

hi’,

/,’

‘

\~/

W '

15 DET VAR ENGANG ET KULTURLANDSKAPSAR

Kjell Sandés

Det var engang et kulturlandskapsér....og né er det kulturlandskap alt sammen. Ja, hele Norge fra Nordkapp til Lindesnes, fra fjellheim til fjord, ble med ett kulturlandskap i éret 1988: Aret for Europarédets kampanje for en levende landsbygd eller kampanjen for et levende kulturlandskap, som det heter i Norges spesielle tolkning av kampanjeideen. Men hva er sé dette kulturlandskapet? Hvor dypt stikker det, for éi ta en dimensjon ved kulturlandskapet. Arkeologene for eksempel, snakker om det fossile kulturlandskapet, det som ligger like under overflaten, slik det ble overgitt for hundreder eller tusener av ér siden. Enkelt sagt er et kulturlandskap et naturlandskap som er preget av menneskets virksomhet og utnyttelse av naturgrunnlaget. Menneskene har til alle tider brukt Iandskapet, om igjen og om igjen, og slik satt sin tids kulturstempel pa landskapet. Dette er en sentral baerebjelke var kulturarv som vi helt har forszmt 5 i

ta vare pé.

akutt fare for a miste den enestéende muligheten vi fremdeles har til 5 registrere, forsté og bevare restene av det gamle kulturlandskapet. Dette som er bondens landskap fremfor noe, og som preget hele Norden fra steinalderen av og til langt inn i vért eget érhundre. Mulens og ljéens landskap

Vi star né

som det ogsa er blitt kalt, ble formet gjennom husdyrbeite og slatt til vinterberging av dyra.

Skjuit under en tynn ferniss av moderne landbrukskultur ligger fremdeles gérsdagens landskap mange steder inntakt - som en laerebok, en ubrutt dyrkningshistorie som gar Here tusen ér tilbake. Det har skjedd mer dette landskapet de siste 50 érene enn de foregéende 2000. i

De spesialiserte driftsformene som skapte dette landskapet, skapte ogsé levesteder for mange planteog dyrearter som etterhvert bare kunne overleve i disse saeregne, men tidligere svaert vanlige kulturmarkstypene. Landskapet var blant annet meget lysépent og rikt pa vannforekomster, noe som dagens landskap sjelden er.

Landskapet seg selv ble en utrolig omvekslende, frodig, sammensatt og fargerik rnosaikk, et Iappeteppe av spenning og skjannhet formet gjennom generasjoners ufattelige slit. Pa samme mate 0g med samme fart som Iandskapet blir borte, forsvinner ogsé kunnskapene om utnyttelsen av dette landskapets utailige muiigheter og bruken av spesialiserte redskaper knyttet til de ulike hostingsformene. Dersom vi ikke reagerer spontant pé at de smé restene av dette gamle og klassiske mulens og ljéens landskap rasjonaiiseres bort mellom hendene pa oss, sé blir de det. i

__'_ '7

_FM

J____N”W %__¢_ A

_J’_ ___4__ A

;_?_ h._“”_¢W’ A” Q

_aQ5 '

N» 'h

_ _&%_ wmmag

“Wm; aw

g H xfa

_’wn_% __ M2$

_' 7

;I gF G I MW Q __ aw“ Ix __ IN _) S: _'

___f___ $___‘_“__“V"__ ___é__ A

“Q $_& \0

v%"W$aWM%’N%m’ L

$%_w§W%az_!_Ha “__’»____:_ __

“W 7”) ”__§_ :1 e CL W}

@__£_ ‘mi/P/%_W‘ %_w#2_ _€\%%__ H _"mwh%%‘m%_aQM_1w}__w'__??

§‘2

“M @_

_;”~_?;é£ _$$W\)“Z___._“_ I!‘

“J”; 1% ‘ ‘I__ _“ah“ W 'V“ I‘? r,”1 f I‘ A\“”_ W H’; b& a____“;%_,_,

’! ____?_ >

u_IW%_}L__;£%_A

“W 0"’ W ___/V I

m%“W__mm__r‘ »““”__'_?‘ \ _

Y“ gig "M “_ W1 g ’”§‘___W LM_|"|g__

_“n‘_,’_.“M_m&%-__w, I1

_\““wp£%“M_"Wd_~”m__m‘M“%w_

__'___ __'_‘_ __J _‘

Det er interessant nok 5 oppdage at til og med v5re nasjonalparker hoyfiellet er kulturlandskap, at hele landet v5rt dag fremst5r som et forvillet, vakkert forfallent kulturlandskap. Og at de nye ekstreme kulturlandskapstypene, bebyggelseslandskapet og det rendyrkede bylandskapet, kan fortone seg som b5de vakre, frodige, spennende, forlokkende, utfordrende og som gode miljeer. i

Felles for alle kulturlandskap er imidlertid at de er dynamiske, p5 en slags evig vandring som samtidskulturens egne fotspor landskapet. Dog er kjennetegnet p5 all baerekraftig og selvfornyende kultur respekten for det gamle, for 5 ta med seg som grunnvoller det som tidligere generasjoners strev og innsikt har nedfelt som grunnleggende for v5r kulturforrn. i

Vi kan ikke som Asbjzrnsen, ta fiskestangen fatt og rusle oppover langs Akerselva mot Maridalsosen n5r verden g5r kulturlandskapet i mot. Vi har ikke r5d til det. N5r politiske vinder, byrĂŠkratisk makt og utbyggingsk5thet st5r mot kulturlandskapet, da m5 vi st5 rustet. Veien 5 95 er selvsagt 5 f5 kulturlandskapet og dets verdier inn i hele planprosessen fer det spisser seg til for mye. Noe m5 vi dog kunne t5le 5 tape, 5 gi til den nye tids kulturelle smeltedigel, men viktige deler av det tidligere og n5tidige skal overleve oss og v5r tid.

V5r tids store utfordring forvaltningen av kulturlandskapet er 5 ta vare p5 restene av i

kulturmarkstypene fra mulens og ijéens tid. Vi er antagelig den siste generasjonen som har en reell mulighet til det far glemselsens sldr og granplantingens zkonomiske rasjonale har satt det siste punktum. Samtidig mé vi selvsagt ogsé, som vér egen tids bidrag til kulturlandskapets evige rullering, ta vare pé egne unike uttrykksformer i kulturlandskapetz Monokuiturene i produksjonslandskapet, det rasjonelle, det ekstremt ustabile i selve kulturmarkstypene vi skaper, den akologiske ubalansen, utarmingen av piante- og dyrelivet, forurensningen og forgiftningen av jordsmonn og vann. Se det er en bevarings- og forvaltningsoppgave av dimensjoner! Makter vi ikke 5 ta hénd om og skjette utvaigte deler av vére besteforeldregenerasjoners jordnaere og levende iandskap, stér vi sannelig dérlig rustet til é ta fatt pé arbeidet med é bevare kulturarven fra vér egen tid. Derfor er det sé viktig 5 bruke dette kulturlandskapséret til 5 skape en faglig og administrativ plattform for 5 kunne arbeide tverrfaglig og seriest med kulturiandskap tiden som kommer. i

Riksantikvaren omorganiserte i fjor hast og opprette en ny avdeling for kulturlandskap, en nyskaping i vért hjemlige miljo. dette ligger en betydelig tverrfaglig utfordring til nytenking, men ogsé en fare for at tradisjonell sektortankegang toger seg frem bak den nye fasaden. I

Ordet kulturlandskap er pé alles lepper disse dager, og det gjelder é smi mens jernet er varmt. lnteressen i

for kulturlandskap blir snart avlost av et nytt tema som suger til seg all oppmerksomhet og tilgjengelige ressurser. Da kan det vaere for sent. Det er né vi mé handle. Kjell Sandaas er tilsatt ved Miljraetaten

Oslo.

artikkeien er hentet fra artikkelsamlingen "Vére Sérbare Kulturlandskap" utgitt av Oslo kommune og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, artikkelen er gjengitt her med tillatelse fra Kjell Sandaas, red.

/I, '

/ >"

V)‘-‘:_

§~;_ $3; I‘

§ ‘_\

r"</ ’ 11115

“ :_

:->‘-:~ =€; -'.=-5:5‘; ;=,z-.-,1-7

=';~;~€-‘It;-'.-9;"'-"' 4-

H."

:'a.\

=1 -

3*-:--3_

“-;.\‘§i-;.‘~"T2‘:-ii-¢=I~'¢i1: I"-.-.'-'9,‘-. "1.-.¢,-;':;:;,::=_;'-_1="~ ." _-...;‘ , =

/ =_

~.\/'/»..-;._\j.‘v

/I/;;-Ru/in

;//I

".1 .4 ' ‘K

LANDSKAPET VI LEVER

MAGNE BRUN

Kulturlandskapet-det er landskapet vi har rundt omkring oss der vi bor og arbeider.SĂŠ enkelt er det egentiig. Vi har tatt dette landskapet ut av naturens hand-ofte for uminnelig lenge siden. Vi har brukt det og levd av det, og iblant har vi pint det ut. var tid endrer forutsettingene seg bra kast. Presset pa landskapet er stzrre enn noen gang for. Men i takt med det vokser ogsĂŠ vĂŠrt ansvar for landskapet. I

Utviklingen av det krever 5 bli styrt inn i spor som sikrer at verdiene ikke taeres vekk. Kulturiandskapet fordrer plan og skjrzitsei. vi kan ikke kaste det fra oss og overlate det til tilfeldighetene, eller vente at naturen skal styre alt til det beste der vi slapp. Gjar vi det, ma vi betale for det... det siste er kulturlandskapet blitt interessant for en rekke fagdisipiiner. Det teoretiske materiale vokser i omfang og bredde. Definisjonene blir stadig mer dyptpliayende, og oppfatningene innen de enkelte fagmiljeer fremtrer med klarere profil enn for. Snart kan vi kanskje vente at det bygger seg opp ulike skoler som bekjemper hverandre iherdig, slik det unektelig har skjedd fer vitenskapens verden. For dem som arbeider med landskapet fra den praktiske siden, med retningslinjer for pleie og utvikling, kan mye av dette synes oppslitende og unzdig. vi skal likefuiit vaere glade for den prosess som er gang. I

22 Den gir grobunn for ny kunnskap og videre innsikt. Om man synes at det iblant naermer seg et plagsomt ordklraveri, kan en bare holde seg pa hevelig avstand fra det sé lenge.

Det skulle neppe vaere grunn til saerlig uenighet om mélene for kulturlandskapets fremtid, selv om diskusjonen innimellom kan gi inntrykk av det motsatte. Vi ma sikre at landskapet fortsatt far be-holde Ieveornréder for det mangfoldet av naturens livsformer og arter som harer hjemme der. Mange miljzer er allerede truet og holder pé 5 forsvinne, som naturenger, vétmarker og bekkedrag. Na er det ikke bare de spesielle og sjeldne naturmiljoer vi er opptatt av i vért kulturlandskap. Det som er stedstypisk, men kanskje ganske hverdagslig, behaver ogsé é bli tatt hand om pé forsvarlig vis.

"‘;:>.~..

\./€_&

v—"\<“"‘—___

_&~*::

--‘--~

—~'\-A‘.

__\_

__¥--

%W°7‘°"‘<:vL

23 Den kulturhistoriske arv som er innebygd i iandskapet, skai hoides i hevd for oss selv og for dem som kommer etter oss. Det gjeider prosesser og sammenhenger som vi kan skaffe oss kunnskap om og som gjor iandskapet mer livfullt og innholdsrikt ettersom vi laerer dem 5 kjenne. Men det gjelder fremfor alt selve kuiturmarken som kan Iigge som et ievende historisk dokument, stundom med tradisjoner som har tusenérig rot, med sine stier og spor som er avleiret etter et mangfold av virksomhet gjennom

tidene.

Kulturlandskapet er ogsé en kilde til oppievelse og skjonnhetsinntrykk. Det har gitt inspirasjon til skrivekunst og bi|Iedkunst—0g til bygdefolket selv, pé tross av hardt hverdagsslit faren tid. Vi meter her verdier som lett gér tapt om vi uteiukkende holder oss til det som kvantifiseres med akadernikerens tradisjonelle tommestokk. Endatii det Iandskapet som savner den interessante kuiturhistorie eller det mangslugne naturmiljia, har krav pé é fé hegnet om sitt helhetspreg og oppleveisespotensial. i

Vi m5 heller ikke glemme at kulturlandskapet trenger folk. Uten bosetting og virksomhet kan vi ikke holde et slikt landskap i live. vére bygder er landbruket selve hjiarnesteinen som baerer det meste. I

Den store og utfordrende oppgaven er 5 samordne de ulike rnél en helhet som preges av balanse og mangfold. Lykkes det, vil ogsé de som soker rekreasjon og friluftsopplevelser finne det de har i

behov for, og vi fér et landskap til

trives

l oppglodd entusiasme for et landskap henter vi ofte frem uttrykk som unik og uerstattelig. Det er store ord. Kan hende kan det diskuteres om vi har dekning for dem. Men Maridalen er alle fall unik pé en méte. Her harden fremvoksende storbyen Oslo et tradisjonsrikt kulturlandskap liggende sé og si intakt liggende like utenfor stuedoren. P5 tross av de skrammer og skrubbsér som Maridalen har fétt, har den enné det meste av sin naturrikdom og sin kulturarv, sine opplevelsesverdier og sitt helhetspreg behold. De som styrer med Oslos fremtid, avgjor hva som skal skje med landskapet dalen. i

denne artikkelsamlingen fér vi presentert et rikholdig spekter av kunnskap og innsikt om kulturlandskapet i almenhet og Maridalen spesielt, sett fra mange forskjellige faglige synsvinkler. Det bor bli et bidrag som er med og baerer frem et endelig vedtak som trygger Maridalens fremtid. Oslo fortjener det. l

Magne Brun er professor ved institutt for landskapsarkitektur ved NLH. Artikkelen er hentet fra artikkelsamlingen "Vére Sérbare Kulturlandskap" gitt ut av Oslo kommune og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, og er tatt inn med tillatelse fra redaksjonen for artikkelsamlingen, red.

.'1\.:r;‘_

/, ~\"v‘-"7

/Z‘ 773.: ¢/ 4 L‘K V

»f4/2“~:>

4:? M //,' MA..~;. --,\

1;,

‘?‘:“’, £2.-; 7|‘ '= */~ /1* 5»/errzi 1‘r'// bd~<.

/// ,.

-‘'-.

’

~r.:1.= ."-

/1r1/a/ ar/<r ma

'17-/1- __// ’ ' ~

)

’/ 6//¢;/;f//// /'/7 / , ¢~///

,4,Li/'

;/v.&j‘.-4"_’,5'/;|"?‘,'; V»

'~ ;/.,,.~(-} Af/19-I

”/ :‘:§

l"K*»\m

‘Q >-

:. '._.”//_~:_':_“',h_\|.', ~'--"‘H4 ,, 4:-I’/.11,‘ I. vi" -

1.4

5:2/71

'1!

-.>-

‘*-‘--

, E

!’.£~w

§_i:|§=l’3-

v1‘

.,z<.'6r’l;/ .‘

1/: ::__

"4 ‘

.., _..

-»

'3'-'

"/.--»--

’. ‘

._;-,;a»//,

Z01: n9 9/1:/‘I'D/an/C/Try

1°

W “I 11

' -—‘

L, .~"i5V

23/"~**><~9</>‘=- v/mar"/"

?‘§"

“L

Eéggt-’,;§,°,Yf

¢:$;:2k<»~.

Tl-.g“

‘s

<~, >&\_/75'

'5?“/1-‘

3€$3§s3:"§’§*v

rzi

7 '

;'_<-"_

1*’-"" ‘Mi ]“i7fT<p

*~2,*,,r::z&;z<2I*~

--»\F/J”

\ ‘ '’ l?. -

A‘/J ’

\.‘__-'

#1590/vOf>é

"._-..-F.‘

Imcran /Odr

P’

,...,

" km'v<_95a's/a/r

,2?‘-_,k'-1.-,_

‘_

/?;<'>/.

-~-

:r% A 5;/qnfqrk

-'/"la

‘Q;/'l'7,,I"1

mma/

5'é'rk/I09

/—/5.:/'$efc2a’ 0"/19"!-11:’ --

=%%%*~>

1/.1

V-"l

,-:=-'.T.‘,."" --

(0,; e~=';,->

,4 ///' -éom //7/Q.

~__

Q" ‘I//I/I 4;, <¥_ ’.,,_/,7;-,-,'.’2'jj ./X £7; ':'

';;/

.91

’Q

#2-7» Z/W“; '

,-‘

;~,a- -,.v-, -,;_-,';'/1 , '~."M:<.,q-,1», '~~~ _.. 1, |'-;. ~ ' -" / ~¢ r->".,','~7_',=1:,‘ . 71 *1‘/I

1/’

Gk/;,_;;Z;g»/!3’¢¢

€/

.--1

4°

Any Som ng/[gm

///// ;<;»¢:"\:/,,,4‘>g

’_—§

\-1. 4;, y\‘_‘u4;__c41;.r_l;’ |

5/uk/1 /ow/slog:/und

“I ,/I\

_”/

KULTURMARKSTYPER

ANN NORDERHAUG

Menneskene som vandret inn i Norge etter istiden, Ievde som jegere og samiere og pévirket sannsynligvis ikke landskapet noen storre grad. Fzrst da steinaldermennesket begynte é rydde og dyrke opp smé ékerlapper, samt 5 holde husdyr, bie de farste kulturmarktypene skapt. et samspill mellom de naturgitte forutsetningene og menneskepévirkete naturtyper, sékalte kulturmarkstyper. i

Svedjeékrene trengte ikke noen annen gjzdsling enn den som rydningen/iiden ga. Faste ékre som dyrkes ér etter 5r, mé imidlertid tilferes gjiadsel. For 5 opprettholde produksjonen pé et visst ékerareal krevdes derfor et mangedobbeit stzrre areal til férproduksjon. Enga og fbr fra utmarka var forutsetninger for den viktigste vintergjradselen. "/Eng éir ékers m0der" sier derfor et gammelt svensk ordtak. Enga har utgjort en karakteristisk og viktig del av det nordiske kulturlandskapet. Den gamle siéttenga er meget artsrik. Det er ikke uvanlig med 50-60 forskjellige slag urter og gras pr kvadratmeter. Tilsvarende forhold gjelder sansyniigvis ogsé for insekter. Sommerstid preges sléttengene av en nydelig blomsterprakt og av en rikdom pé sommerfugler, humler og andre insekter. Artsinnholdet i enga varierer fra nord til srar og fra 0st til vest. Sléttengfloraen varierer ogsé med markens

fuktighetsgrad og naeringsinnhold. Driften av sléttenga omfattet som oftest vérrydding, sein slatt, hostbeite og av og til vérbeite, samt svak eller ingen gjradslig. Forutsetningene for slattengbruket forandret seg med 1800-tallets jordbruksrevolusjon og innfraringen av kunstgjeidsel. Arealet med gammel urterik fastmarkseng begynte 5 avta nér férproduksjonen kunne intensiveres. Fortsatt kan vi finne representative engtyper, men mulighetene forsvinner raskt. Gammel urterik slétteng ma i dag regnes til de mest truete kulturmarkstypene i Norge. Foruten slétt var det saerlig lauving/rising og husdybeite som skapte karakteristiske kulturmarkstyper. Lauv har vaert brukt som fér i meget lang tid bade i Norden og i resten av Europa. Lauvfbr har blitt hzstet pa forskjellig mate, noe som har skapt forskjellige kulturmarkstyper. l dag lauves det ikke sé mye lenger, men enkelte gérdbrukere pa Vestlandet er blant dem som holder tradisjonen og gamle kulturmarkstyper i hevd. Spor etter tidligere lauving kan ogsé sees, bl.a. i form av kandelaberformede, maleriske gamle traer. Et annet eksempel pa en fra naturvernsynspunkt verdifuli kuiturmarkstype, er havnehagen. Beitet foregikk i gamle dager ferst og fremst i utmarka. Et spesielt trekk for Norden er imidlertid at det tidlig ogsé fantes havnehager. Her gikk da de dyrene en trengte 5 ha naer garden som f.eks. noen okser og

hester. Havnehagene I5 gjerne i skillet mellom inn- og utmarka. Det finnes mange forskjellige slags havnehager som eikehager, bjerkehager, orehager og aspehager. Hagemarkene kan ogsé vaare mer épne som einerbakkene. Forskjellige dyreslag beiter pé forskjellig méte og liker forskjellige planter. Markvegetasjonen varierer derfor avhengig av naturforholdene pé stedet, hvilke beitedyr som gér der og hvor sterkt beitetrykket er.

’¥.~.~i‘-'

‘;:'i.

.\:_,

.:_!

.i_

'./,-

‘,

’_-*1i'2.9";

ls’

-v-2-A__.~, __._,; "

wrm» %_ \__x,_

I/9'/.,’' ..

~.<:/..//1 I

‘*4 ,_,_@_-._¢¢;_=.=-

" *~5=&.;r_/4* ' ..

"" / , ‘ _---/,/—/,1" ',//’/ ‘ >-ZYYX --Til" 1 -

_ /..~ .»;././/-.~,»—/

___

‘-

_1',-

,»_' ,\ ‘--

“~

-7-

~__<

‘

‘ ,1’.

;\1‘_1'/'

‘/~*_.

‘ Tn."@v.,/‘fgiil. .'

—

-l '=

.,.

(.3/_/fl;

4%.‘, J

‘.':‘5~~;E--1';

';:‘dJ“£T}}‘5@..A¢-

'/_‘ .*'7v1'-

29 Nér havnehagen ikke ienger beites, gror den igjen og de lyselskende urtene forsvinner etterhvert. Mange av de karakteristiske artene forsvinner ogsa hvis havnehagen kunstgjradsles for at beiteverdien skal

eke.

Det kan gis mange ere eksempier pa norske kulturmarkstyper. Den kulturmarkstype som karakteriserer Atlanterhavskysten, den oseaniske lyngheien, har en mangetusenérig historie. Den har oppstétt i omréder med mildt vinterklima der dyrene har kunnet beite ute éret rundt. Lyngheikulturen knytter sammen hele Nordsjaomrédet. Ogsé seterbruket bygger pa meget gamle tradisjoner Rundt setrene oppsto bade siétte- og beitepavirkede

kulturmarkstyper. tillegg pévirket brenselbehovet skogen rundt setrene. noen fjellomréder farte seterbruket til at skoggrensen bie presset ned. Seterdriften har vaert saerlig knyttet til fjeliskogsonen og lavfjellbeitet, men skogsetring i lavereliggende omrader og iayseterbruk har ogsé gitt spesielle kuiturmarkstyper. I

Bruken av landskapet har forandret seg radikalt etter siste verdenskrig, og i dag er de gamle kulturmarkstypene ferd med 5 forsvinne. Med dem mister vi levende kulturhistorie. Desverre har vi i Norge liten kunnskap om variasjonene i kulturmarkstyper som tidligere karakteriserte vart Iandskap, og mulighetene for 5 skaffe oss slik kunnskap biir stadig mindre. i

30 Den interesse som har blitt vist for kulturlandskapet i den senere tid, har fort at stadig flere mennesker har pa hvilke verdier det rommer. At markvegetasjon kan vaere levende kulturhistorie, er

blitt oppmerksomme

det likevel ennĂŠ ikke mange som tenker pa. lkke alle er helier oppmerksomme pa at dagens store forandringer og ensretting av vĂŠrt landskap betyr en trussel mot mangfoldet av planter og dyr. En liste over truete arter som ble presentert Sverige 1985, viser eksempelvis at av 400 truete plantearter er 290 knyttet til restene av det gamle kulturiandskapet. Vi har derfor et naturvernansvar, i tillegg til et kulturhistorisk ansvar, for 5 ta vare pa gamle kulturmarkstyper. i

Noen av de mest verdifulle omradene ma sikres ved vern og skjotsel. Dette vil imidlertid ikke vaere tilstrekkelig for 5 bevare variasjonen og artsmangfoidet landskapet. For 5 gjare det kreves at det tas forskjeilige hensyn pa mange plan i samfunnet som j0rd- og skogbruk og ved arealplanlegging. Ved 5 utvikle starre forstĂŠelse for kulturlandskapet skaper vi ikke bare storre innsikt kultur- og naturverdier som vi na star fare for a miste. Like viktig er det at vi skaper en dypere forstaelse for var egen identitet og for det urgamle samspillet meiiom natur og menneske som har fart oss dit vi er dag. i

Ann Norderhaug er forsker ved NiNA, artikkeien er hentet fra artikkeisamlingen â&#x20AC;&#x153;\/are SĂŠrbare Kulturiandskap" gitt ut av Oslo Kommune og

Naturvernforbundet i Oslo Og Akershus og er gjengxtt her med tillatelse fra redaksjonen for artikkelsamiingen, red.

,g_;__.

.¢/¢..._;. :4... :.> ¢...._-.¢_,_._,,., 4-4-..-/rim?

___

a*-=

V-%’ """".

J .55

\_, __=/_k,<x.\_

~_____-

L ”__€__

“i—__—'___~==._“—-__—__-»e—-__,-;-..=~_

-1.-‘

==—__~_.

“"—~'-~i-'l'-»-——;—< »-——::;—.-::~_:: _-i. .~.—?._1_:i———

;:_>~_-

—-—'—" _~_‘—"?:.='“-:~1-‘.-=1-1,

1;:-%';:-*_-%~‘=

€_'—_-i'-

~""

,5".-'

—

...

_ _-~__<_.—,__v__

___

1‘

':-'%' '7'. v-‘ :... ) "i _ E. “u4s -<2--~ ~.-—--=1 -" - '_ z~2_...,a:as --: . ft. ' mar..§¢“ ..~;~.-;_1-

Tr'f<

.\-V

—

5.’:

.._;;,>_

‘Sag

’'

1:‘

a'_

,;~=:.~‘-

-%“""2"

":¢i

‘--'?€=T$".=='-’ _,- .

*~?.-E3:

.. ,

'4'

‘_

~M_~' 5,, .-c.~

X55»,

_,-.

‘

'5' »

“'9-" --"- -—‘ 1'1-EI _ .a»*-_-_i:I~_~>»—-Q; _--r._==1“;>;* J» - ._:s=¥1-‘ _. .__ __~.___- ,3-4-... -

....

I51. ==-.=.-=‘>“.£’>75' _1 l.- ‘

~*-‘*'“—‘*-(.~"'=’

-~__,a§§z2»_».

§_

-1-

-5

-";*‘"»(*-T“§,<»¢,»,‘~

;_ji;{_z-4,:A-;~’ »

»-..=~£' --, ' ..=;>~.=.-..-.-.-. -

>'!‘>;. _..~

/‘Y ' .I;-'_;-f --:9 "-,..-"1"" -"' .

7.11.-4+-...-. P -._;~,_ -.

‘“_~*

‘~».i"~'

': '!.3i':~ -

1»

Va;

_:?:f.__'-

2’;

(

-~‘-

-I_.§

"*1

‘

32 EN REISE

MARIDALEN

LISE QKLAND

Reisen starter ved Akerselva pa Kjelsés, ikke langt fra utlopet av Maridalsvannet. Her begynner Akerselva sin ferd mot storbyen og havet. En gang het elva "Frysja", et ord som pa gammelnorsk sto for fossende, sprutende, skummende vann. Mellom Maridalsvannet og utlrapsoset i Bjrarvika har elva 20 fossefall, med stort og smatt.

Peter Christen Asbjernsen skildrer en tur langs elvebredden sitt "Kvernsagn" fra 1845: i

"Nér verden gar meg

mot, og det lar den sjelden

vare nér den har noen ieiiighet, har jeg alltid funnet mig vei ved 5 ta en friluftsvandring som demper for min smule bekymring og uro. Hvad det var som hadde vaert i veien denne gangen, husker jeg nu ikke mere; men det som star klart for min erindring, er at jeg en sommereftermiddag for noen r siden vandret oppover engene pa ostsiden av Akerselven med fiskestangen i hénden, forbi Torshaug og Sandaker gjennom Lillohagen til oset ved Maridalsvannet. Den klare luft, heilukten, gangen, fuglekvitteret og det friske drag ved elven, virket opiivende pa mitt sinn. Da jeg kom over broen ved oset, helte soien mot ésranden; snart tendte den aftenskyene i brand, sé de et eieblikk speilte sig i den blanke elv; snart

brat den gjennom skydekket og sendte ut en lysstrime, som dannet gylne stier de merke barskoger bak vannet. Efter heten om dagen forte aftenvinden med sig en forfriskende duft fra granene og de hendrzaende toner av gjekens aftensang stemte sinnet til vemod." i

Asbjmrnsens fotspor fmlges elvebredden oppover mot oset. Nesten 150 ér har gétt siden han vandret her med sin fiskestang, og Iandskapets karakter har endret seg siden dengang. Kverna som han skrev om er borte, og bebyggelsen har spredt seg stadig narmere oset. Omrédet er blitt et typisk utbyggingsomréde - det har mistet sin Iandlige, épne karakter og fétt et urbant preg. I

”’¢3_;""'/Zifyé A"?

,1 ,

3--- '

?;.:,-:2:

1. *5 ,Y _.s!~»—_

.-’

. ‘ :4‘

..-'--/-:1-.2'_ ',- a:-,,f4: , .

.. ;'—.—*'€§_€»-’ —"‘“

'1"-r.

=_,,.._

‘Zr

~';

~.?Z.—J.

.-_

-Y

.~;_.: =’-==~f¢a?*';'*-;;i!’.!"’_ _; ‘7%§;a' @+~_;, __ '_ '/-$“(4"'£ '-T 4 ,-_?-=5‘ _

_-.»=_.'=f=_~,-.-fl‘->'»,__:_~

__-'2':-—~1:'**~”

*=—

%~ >

:——

-~_ +2.? ¢’__._

:-.>_"‘=

¢1¢Z%

,,_,-

_..

,,;.1f1' 0

Men til tross for forandringene kan elva fremdeles by pé fine opplevelser. Det frarste stykket fra Maridalsvannet flyter den rolig i slake svinger mellom moreneryggene, og kan den dag i dag virke beroligende pé stressete byfolk. Optimistene kan rusle rundt med fiskestang, men fisket er ikke som i gamle dager.

Gamle bygninger,og rester etter kraftanlegg og sagbruk setter elves funksjon et historisk perspektiv. Senje (1977) slér fast at en tur langs Akerselva idag frarst og fremst betyr en tur gjennom industrihistorien. i

En varm sommerdag ligger flere rolige kulper med byens reneste badevann og innbyr til en dukkert. Om vinteren kan disse by pé helt andre kvaliteter, med rim og frostreyk.

Gangveien langs Akerselva gér bro over Brekkefallet. Her stuper fossen rett ned over damkanten. \/annmassene buldrer og spruter, og det er et ott og forfriskende syn, béde sommer og i

vinter. Ved utlrapet av Maridalsvannet felges en gangvei vestover til Maridalsveien. P5 1940-50 tallet ble de épne jordene nord for Brekke gérd tilplantet med gran, og skogen har vokst seg hey og tett siden dengang. Selv om disse plantefeltene har Iukket igjen landskapet og stedvis hindrer utsikt, kan det allikevel vaere positivt é ha en skjerm, en slags buffersone og

avgrensning mot byen

syd.

Videre nordover langs Maridalsveien er ogsé landskapet lukket. Granskogen star tett pé begge sider av veien og gir et ensartet preg. Ved Engelsrud épner imidlertid landskapet seg. Den lilie plassen ligger som et positivt kontrastrerende element i landskapsbildet. De smé radmalte husene skiller seg klart fra omgivelsene og gir et helt annet inntrykk enn industri- og boiigbebyggelsen ved Brekke. Pa begge sider av veien ligger jorder avgrenset av skogkanter med et stort innslag av Iovtraer. Landskapet er variert og innbydende. Den reisende har fétt sin farste smakebit pa kvalitetene Maridalen. i

-‘

.\-*

,_—

",'\Jf

"t,

K’

\" ,(./,1,‘"|,, ‘l"1 1,

~.‘

‘- __ _.‘_ :.__'%_

_‘-

"";'"

Ag;-__¢

»~*-:1 -"~

~—A,_:;~'Ov _c-.;;:§_ -

'-—

-1-

36 Maridalens beliggenhet tett inntil Norges storste befolkningskonsentrasjon er i seg selv med pa é styrke Iandskapsopplevelsen. De fleste som kommer til dalen har farst reist gjennom deler av Oslo. Etter a ha passert noen skogsstrekninger, épner landskapet seg gradvis for til slutt é ligge foran den reisende som en egen verden épen og venlig. —

Kontrasten til storbyen er stor. Landskapet er med ett blitt "landlig". Nettopp denne enorme kontrasten mellom byens trafikk, mas og stray og Maridalens rolige og vennlige landskap og opprinnelige preg, gjzr opplevelsen av dalen ekstra sterk. Flere steder aner man byen syd, - bebyggelsen tegnes av mot Grefsenésen og horisonten. Dette lille glottet mot byen er pa mange méter med pa 5 forsterke opplevelsen av Maridalen som en kontrast til storbyen. i

Forfatteren Hans Henrik Schreiber Schulze har i sine "Utvalgte skrifter" lagt en av sine historier til Maridalen. Allerede den gang var opplevelsen ekstra stor for de som kom fra byen. "l sandags var det en stor udflugt til Maridalsvannet, hvori en del badegjaester toge del (...). Maridalen har du vel selv seet, eller hart beskrive, sé jeg behraver kun at sige dig, at der er en liten indsjo, en halv mil lang, med venlige omgivelser af dyrkede marker nede ved bredderne, hvorfra de merke, skogklaedte aaser haeve sig op. Landskapet ligner hundrede slige heroppe Glommedalen, kun at visse partier hos os i i

regelen er starre og videre. Men for byfolk, og for folk der vestfra, hvor naaleskogene ikke ere saa almindelige, er utsigten henrivende, og stemningen vort selskab var derfor ypperlig."

et jorde forbi Engelsrud star en gammel allé av bjork og ask. Traerne er i dérlig stand, men trerekkene skiller seg markert ut fra jordene omkring. Opprinnelig fzrte denne alléen ned til Stubberud gard som ble revet i 1975 pa grunn av drikkevannsrestriksjonene. Na star alleen der 0g fortelier et lite stykke av dalens historie samtidig som den gir landskapet dybde og variasjon. Pa

Pa disse jordene er det ikke uvanlig 5 se elg. Nettopp dette omrédet er et yndet tilholdsted for elgen saerlig om vinteren, 0g Iavtrarne baerer tydelig preg av vinterbeiting.

Flere steder pa veien passeres markerte KHGUSGF med store furuer. Etter at husdyrholdet na er opphert, gror imidlertid knausene igjen med kratt. Vekslingen mellom gran, furu, lavtraer og apne jorder byr hele veien pa varierte synsinntrykk og opplevelser. Knausene understreker denne mosaikkstrukturen i landskapet.

Denne vekslingen mellom épent og lukket Iandskap er En ferd langs veiene i dalen vil generelt by pa varierte synsinntrykk og opplevelser pa grunn av den stadige vekslingen mellom apne rom med dyrket mark og vid utsikt - og trange passasjer

typisk for Maridalen.

38 med

tett skog

pa begge sider.

svingen ved Berg star rester av en gammel allé pa venstre side av veien. Her er det naturlig 5 stoppe opp. Estover épner landskapet seg ned mot Maridalsvannet for fzrste gang. Pa en klar sommerdag lyser det blétt mellom hvite bjrarkestammer. Bjrarkestammene i forgrunnen stér kontrast til de mrarke granene som rammer inn utsikten. P5 den andre siden av vannet skimtes kapellet som et landemerke. Sikten over selve vannet er imidlertid stedvis begrenset av tett lavtrevegetasjon i randsonen. I

Om véren danner hvitveis et teppe mellom bjerkeleggene. Rundt St. Hans er hvitveisteppet avlrast av en fargerik blomstereng, med mye storkenebb. Denne engen danner en fin forgrunn til utsikten over dalen. For opplevelsesverdien er slike rester av gammel slétteng av stor betydning. i Maridalen nnes de bare pé noen rs steder. Artsrikdommen er stor, og engene byr pé utallige

variasjoner

fargeprakt.

Neste stopp er bakken fer Skjerven gérd hvor dalen for fzrste gang épner seg ordentlig foran den reisende. Her er en storslagen panoramautsikt med fri sikt over jordbrukslandskapet med kirkeruinen og innsjeen. De skogkledte ésryggene danner en fin bakgrunn landskapsrommet. pent veer Iigger den sydvendte dalen badet sol. Utsikten er harmonisk, med jevne, store Hnjer og en fin balanse mellom de i

ulike vegetasjonstypene.

Midtpunktet i landskapet er Maridalsvannet. Vannet er besk-revet som "smykket i den fagre Maridal", og det med rette. Vannflaten utgjrar 3/4 av gulvet i det sentrale landskapsrommet. Denne spesielle situasjonen med vannet som midtpunkt i et vel avgrenset landskapsrom, er en av de viktigste faktorene som landskapsmessig plasserer Maridalen

en saerstilling.

Det er naerliggende ĂŠ reflektere litt omkring vannets sentrale rolle i landskapsbildet. Det kan virke som om vann har en egen evne til 5 oppfylle noen av rnenneskenes viktigste behov for estetisk opplevelse. maridalsvannet gjor landskapet komplett. De jevne strandlinjene med randsoner avgrenser vannet fra resten av dalbunnen. Med sin flytende natur danner vannflaten en kontrast til det faste landarealet slik at den oppfattes som en sarnmenhengende enhet. Denne enheten danner midtpunktet i landskapet og tiltrekker seg oppmerksomheten.

Vannet gir ogsĂŠi variasjon, dybde og perspektiv landskapet. Dets reaksjon pĂŠ var og vind, lys og skygge, gjrzar det til et levende innslag. Variasjonene avhenger ikke bare av vannet seg selv. Landskapselementene omkring, deres komposisjon og speiling under besternte vaerforhold, virker sammen med vannet til et komplett landskapsbilde. Fuglelivet som knytter seg til vannet og strandflaten gir ogsĂŠ iakt variasjon og opplevelsesrikdom. i

De besokende som kommer til Maridalen motes med

et skilt hvor det stér "velkommen til byens drikkevann". Dette at vannet er drikkevannsskilde for Oslo gjm at det forbindes med noe av hey kvalitet noe rent, klart og friskt. Dette aspektet er pé sin méte med pé é hayne opplevelsesverdien. Om vinteren gir vannet et helt annet inntrvkk. Den Ievende glitrende vannflaten er omgjort til en hvit flate som ikke skiller seg saerlig ut fra de slake jordene omkring. Fra 5 vaere et variert landskap om sommeren, blir vinterlandskapet fattigere pé variasjon. Likevel byr den store, hvite vannaten pé opplevelser. Pé ettervinteren gir de hvite flatene rene péskestemningen nér dalen ligger badet i sol, og skispor krysser béde jorder og vann. Sett mot de skogkiedte ésene danner vannet og jordene en klar kontrast. Randsoner langs vannkanten og langs bekkedrag krysser den hvite flaten og deler den opp.

"Den lengste hagen Norge" har Skaarer (1986) kalt veikantene. Sommerstid er veikantene Maridalen gode eksempler pé dette. Maridalsveien ved Skjerven er et av omrédene der veikanten virkelig minner om en hage. Veikantene bear imidlertid nytes ved lav hastighet. Sykler eller gér man langs veien, er mulighetene for naerkontakt med plantelivet best. Veikantene er ofte mer blomsterrike enn omrédene rundt. Dette er saerlig typisk for et jord- og skogbrukslandskap som det er Maridalen. i

Reisen fortsetter forbi Skjerven géird. Landskapet er

épent pé begge sider av veien og med relativt fé randsoner. De store jordene kan gi et visst inntrykk av stordrift - i alle fall sammenliknet med de fleste andre steder i dalen. om sommeren virker allikevel landskapet variert, noe som i stor grad skyldes fargevariasjonen. Gule og granne jorder, blétt vann, grranne Izvtraer, mrarke éser og rzdlilla geitrams langs veien gir tilsammen et fargerikt inntrykk. Veien gér sé

bro over Skjaerssjzelva: Broen ble bygd

1880 érene og er et kunststykke i seg selv. Utvidelsen av veien har imidlertid gitt den et ganske ordinaert preg sett fra veibanen.

_—

—-—

—-

-- -. <

/.x>\::-:-r':=»-\-e‘ ." .__._-‘_._"..-.

_._<_i-.

-_\:-1- :_ .,

._-,..

‘:1

I“

--=<-

.~.

..~..‘

-.~.':

.;.'.:-'\ 1.»:,»,-. ;. .. ’~.'-~7=~~'. ' . .'.,~.:-: . ¢ ,."r.'Lk_»; . 1&1" :»;_~-=§m~»;= “Q<"'»3§<‘r”~—,-”'~‘i\i;$\-‘-"11’ '="?"¥-1....

-'__'l-r -_,;;

V‘-:.;\._h;

1r:P;-F

‘

..~.~

;

.L:.~"»'-'

__\

‘

§"

-~.-__» _... =' wen ' '5 11 .' \,»' _ ‘ r ~32 - »'

, "W." ,.. 2;‘ -if‘; ;,-:5,»; -.

»'=.,

_ .

-" "we, '-:-i

£\i:v~.—1¢;-5}, .;-=*'

‘I

"55

_' -~

‘.

Q.” ,‘ Q

"__'

.‘

'§;-‘Ié!5é';=-1:-1‘-I3:y‘.§§;,

J=_'

'»-

;

_--~.‘.1

.¢.-:l=

L-_._;_,:..=;5.e<.:,.45?‘

-?‘-~.¢.-k~-.~_..,_,._.',.;\:-

$5Elia*w’-=-:_‘#~$_-:5‘!

"‘-",\.;,=:~;-_;

‘.:~

.-‘*-.

A-:=

Q‘

-‘-3‘

-W:-'4.

;

'_v__

’.;§.:‘§§§‘_§;»

--.@.;:-=~-g»,-$1‘

-‘I-~_

.>,,;-

53’-;~'v7 0-0»

-"#'-R-~sm\.1x "

I4;

;‘

':‘5‘7'§'§<.;‘--‘ V “.3...-.;»_ZQ<_

-_: __

*=‘ Q" 1* __

-,_

‘

_:-,-_~' ‘é&?§=‘;:."_--~ -~ *1. ~==--. =~- ~

'!F"'“ -““3":*.':—':'~"'.=_+-r§;&'=~¢— i“v"%>JTY+u,Z@;fi;'<"“" 7' ___, _':_\-%ol¢"“”_‘_

.:..1r3a'1:‘,!YE-i

_;_.—.j\-;;\,~.'~-;-—_»

‘""~/-'§i'E~'~,;:1-Z

‘

¢__

'-“"5

Q3;

-Q- ~ ' =_-.' Z: 7., ;:,§=.;_--_-.‘.»_,;--___._'4. ~ -§’~=?&*::?_':""~e' __" ':=*--‘\'_ ,,___ ___;_;<- .-5; ‘llszssr-=;f§~:-l.‘:\1j~

:-;=_'* 1;

‘-;_-._ -_\_;\-..__.-,‘_=v_,-\ +-

-M" .=;'_:

»-

“.4;-'11".‘.1:'

.-1

.12.-I,.'1=».1¢v!=

_-_-

-I.

.-i:2»';1" _':_a

.. ligl

3:1

: .".:;'».. 1‘. :..-43. ~.#9 . \--. .\-'1 rv, ".'"‘! bl 5)-. .-5-12?"!-;z'-~’."+*.'» -' ...»Q" .' i =-491.; -"-":-;}r-.f-":-;;--+II;.~

at--=1 -xx‘ =_<:_‘_‘(:‘_.:-_~. ., .\\ ;.-..-. -‘--"' ""§~'-"""":L‘.~‘.~E."-,'.:1~>-’-‘-- &- ‘¥~',-15.1“--‘Z5§,*l=&‘,“=;¥>' I .

*-<--.5-'-,._.=_-,.-. \v-.-:.1-;'*'--.;.. ..-_'= 2-.1

1':

'1="r:‘~ IP_H‘,h,

._.,,,<

21:1-;,-',;I.*; 4 QVQ --1,__._‘.*‘“»rwz--.-‘,\ . ~"/7-'~"" /.1

Q ,

+ §‘:’_~$"¢!'.

.__-;-i;:'-:=-.;-*. +‘~.-*

J‘

r-"1."->':-':.1J.Y'~'-?:‘~.-*/- _->2

-{H~-vb -\ if‘ .-v ;%;*@

vr, ‘ = _’ em ' ‘'. : i:*_?!f ‘.._:.;;\; <,_» 3 -~.--»"-5'=:>I._ .-3/-v__-.--.___-.--.*»

‘

R~ -._-

:'1.~J~_.-

; -2*‘:-"»'°“ ‘ ‘1-."~-*-'"-"7“~-’1“*.‘.~.=Tt(‘i-§&'\ 4S‘ <1"""‘ -Jnf 1. --"~'

gay...*1» '-14.‘ ‘:5-E1".-.4-"-i~7‘ ‘-:§i= 9;,”-$9

...._:;- _" .;{‘;-1,.‘~_ 77¢" .

I*"‘ - z I ‘. ’

§%%~%2%%i*“%"\><; -.'._L‘.‘_r J: Kn“, -3 *i>J3-.:-i=;'= '_'>,_., “"" >~ 1&4 ' ~,!;>>§

v »

GT-

~. 4-

»,-,:§."-‘-J~~‘§:~ ,,

~;j:=;,__\;.,.-

:.*..._.'.'7:-hr"

_.!

;:- ';~.--

_.‘v {la ./4\.

@~ _

»_»

»‘

__"

-u

-._‘_';-_.

»7._-

.I_

vi"! ‘:~Y=M¢H¢;;;'¢<»" >' ~~\ ~ - _. :1.-'"" -*"~*4*"‘~ *4‘

42 Etter é ha passert broen tas en avstikker opp langs Skjaerssjeelva. Eivebruset hares tydelig fra de mange smé strykene. Rennende vann er et sterkt innslag i landskapsbildet - et positivt kontrasterende element som har stor opplevelsesverdi. Opplevelsen av elva forsterkes av bruset og klukkingen. Rennende vann er et levende innslag i landskapet som byr pé stor variasjon. variasjonen uttrykkes gjennom bevegelse, lyd og endringer elveleiets form. i

Til tross for variasjonene representerer elva en gjennomgéende og sammenbindende enhet i landskapet. Skjaersjraelva knytter Maridalen til vannene innover i Nordmarka. Gregersen (1948) opplevde det ogsé slik engang tidlig i dette arhundre:

"Ved retiden nédde vi broen nedenfor Maridalshammeren. Elven var stor etter regn og travaer. Fossen ved Hammeren sendte under fuii musikk ned mot Maridalen vannmassene fra Skjaerssjzen, Bjernsjraen, Fyllingen, Hakloa, Sandungen, Katnosa og alle de mindre, vidunderlig deilige, skogskranste innsjzene...."

Videre oppover langs elva finnes Here rester etter gammel virksomhet. Ved Mallestuen iigger ruinene etter jernverket fra 1700 tallet, Stangjernhammeren. Her gikk Ankerveien i bro over elva. Denne broen var et yndet motiv for ulike billedkunstnere, men i dag finnes det ingen rester etter den.

I %)QU kw

Q” ‘“N?

§__“_

;//_ W \ YE

>k_§__§§____%__giaaéf IA’,

‘

_ §§i_!____2W___gm_

‘m_‘_'._ _____“____|n“u'_n-'4‘ _ __ _ _m___“L_§§_E_m_“_;_______m__E___Eg_____E_§§“__“_m_$_myH»__g_%MF__§n_E____

\is_____ W ‘ _

_‘_ __b

__\_H§__q_@ \'___"_m__.“’ _ _ _ __A‘ \\\

‘

‘ ’‘J

0’ _P

§_“"Vwr _

44 Langs den vestlige bredden vokser en edellzvskog av typen gréor-heggeskog. denne lokaliteten er spesielt godt utviklet og med urskogspreg. Bestanden er blant de fineste utformingene av denne vegetasjonstypen i Oslo, og har regional verneverdi. Om véren nér heggen blomstrer, er det en n duft langs elvebredden. De gamle plassene Steinsrud og Nordseter Iigger som smé dyrkete QYEIF i skoglandskapet pé vestsiden av elva. Pa Steinsrud finnes en slétteng med tradisjonell plassering omgitt av et steingjerde. Et slikt innslag hzyner landskapskvaliteten og opplevelsesverdien

fordi det tilferer kulturlandskapet et preg av opprinnelighet. Helt siden omkring ér 1250 harden gamle kirkeruinen Iigget som et landemerke, rnens bosetting og sosiale stukturer har vaert under stadig forandring. dag star bare deler av de grove steimurene igjen som et malerisk innsiag i landskapet. Maridalsvannet ligger blinkende nedenfor ruinen, og skogkledte ésene danner en fin rarnme omkring. I

Ruinen vitner fremdeles om at den har spilt en sentral rolle i Maridalens liv som dens andelige midtpunkt. Fantasien begynner umiddelbart 5 danne seg biider av kirken og menneskene den gangen den var i fullt bruk. Murene danner et Iandemerke med stor identitet og styrke. Ruinen pévirker, tross sin beskjedne utforming, hele det omkringliggende omrédet ved 5 gi det et historisk perspektiv -

45 landskapet far stor historisk dybde.

artsrikt torrengsamfunn omgir kirkeruinen. Dette vegetasjonsbildet danner en historisk forsvarlig Et

ramme rundt ruinen fordi det sansynligvis ikke er sé svaert forskjellig fra det vegetasjonssamfunnet som preget kirkebakken i gamle dager. En faktor som imidlertid reduserer kvaliteten noe i dette saeregne landskapsbildet er en tett vegg av plantet gran langs vannkanten nedenfor kirkeruinen. Pa avstand ser det ut som om granpalntefeltet "pakker inn" ruinen og stenger den inne. Grantraerne danner med sin tyngde og morke farge et negativt kotrastrerende element som dominerer omrédet og konkurerer med kirkeruinen.

Fra kirkeruinen hindrer grantraerne utsyn over vannet.

Traerne skjermer ogsé utsikten til ruinen fra andre deler av dalen. stedet for det tette granholtet burde det vaert en lys, apen randsone av lravtraer som gled naturlig inn i jordbrukslandskapet og apner det mot I

vannet. Maridalsveien fralges sé forbi det velutviklete vétmarksomrédet ved Lautiabekkens utlap. Dette er et omfattende vétmarksomréde som har stor betydning for dyrelivet. Ved kapellet felges Greveveien rastover. I veikanten ved Nes gérd star de fire kongeeikene som et visuelt landemerke og som symboler pa kontinuitet bakover

46 tiden. Christophersen (1957) bruker eikene som et landemerke nér han kommer over Maridalsvannet pé ski: "Jeg tar peiling pa den praktfulle eikeklynge i bakken under Nes gard. Grenene tegner seg nakne og sterke mot nordhimmelen." Den samme Christophersen skriver i en artikkel Verdens Gang 25. april 1953:

"Tett ved veien i bakken opp mot Nes star en klynge av fire, praktfulle, samrnenvokste eiketraer. Pa avstand ser de ut som ett tre, sé harmonisk avstemt er de... De tar seg ypperlig ut mot en solfallshimmel med drivende skyer. Da blir de et bilde pa evigheten i

tiden...." Etter at kongeeikene er passert, tar det snart av en smal grusvei nordover mot Dausjraen. Denne ferer til noen av Maridalens fineste omrader. Ferst passeres en storvokst, vakker bjzrkehage som vokser pé begge sider av veien. Bjzrkehagene er typiske eksempler pa gammel kulturmark, og de er attraktive elementer i landskapet. Ved enden av bjrarkehagen épner landskapet seg til et middels stort Iandskapsrom avgrenset av myke skogkanter med stort lavtreinnslag. ost danner bergveggen langs Skarselva en markert kant. Om denne skriver Christophersen (1957): I

ostsiden av Skarselva hever bergveggen seg steit opp, det villeste parti i all Maridalens ynde. Den korte elvestubben mellorn Dausjoen og Maridalsvannet er béde romantisk og omskiftelig. Ferst er elvelzpet trangt og vilt, som en typisk flztningselv Iangt inne i Nordmarka. Men lenger nede renner den vesle elven stilt som en dansk é." "P51

i landskapsrommet er det en épning der Maridalsvannet kan skimtes. Horisontlinjene er slake og jevne, men brytes i syd av NIVA-bygget som opptrer som et kontrastrerende element og et landemerke stor skala som folk kan orientere seg etter. Det er Iangt borte og har dermed liten styrke.

Syd

‘l :;

‘

7*"?

1-1:‘:j’l‘lil‘/'l‘l'lll3ll»[:'l~'J!|Nlll

|5i{l£:5l‘v"!':“{',.l'Hmllllzllv

‘|~.lllLB"

/*~_=~\>J-K-»”‘ 115.5‘ ;y?i§\'

'T_ \4

\\ ‘\

‘

~ ‘>

~»

——

ll|)1"Illll

\H"

12*“,

I _:»

\\.

..§\_‘_.§

l\// »_‘i“\‘?\"_: 113;: '

7:"

-t\\

~ ~<

~\\;

\\-

\.\ \ *\.. \\ \

\».

..,\ .

1/'-._

,,,,l

1-.-

48 Neskroken er fellesnavnet pé hele dette omrédet mellom Nes og Dausjoen. Her ligger det i dag seks smébruk som alle har vaert husmannsplasser under Nes gard. Omrédet skiller seg kiart ut som et eget distrikt. Det som saerpreger dette Iandskapsrommet er husmannsplassene. Her ligger fire plasser, Bakken, Brenners, Vestby og Sittpé spredt landskapet. Hver plass bestér av tre til fem sma rodmalte hus. Gjentakelsen av disse smé, ensartete husgrupper gir landskapsbildet en balansert og harmonisk i

0m:>bv99in9-

Plassen Sittpé, med sitt store fine tuntre, utgjrar midtpunktet i landskapsrommet. Veien gar gjennom tunet og deler plassen i to. gamle dager gikk en vintervei mellom Kristiania og Hadeland forbi Sittpé. Plassen har fétt navnet sitt fordi der kunne kjarekaren sette seg pé"-3 lasset igjen enten han hadde kommet oppover bakken fra Dausjeen eller opp bakken fra Maridalsvannet. (Christophersen 1957). I

Kulturlandskapet landskapsrommet er i mindre skala enn rundt Maridalsvannet. kanten av jordene nnes gammel kulturmark med rester av siétteenger og hager, og Iandskapet virker typisk for tidligere tiders jordbruk. Husmannsplassenes opprinnelige preg og tradisjonelle plassering pa relativt marginal mark forteller om den gamle sosiale og rakonomiske strukturen. Plassene hrarte under Nes gérd som selv ligger med store jorder utover noen av de fineste Ieirslettene mot Maridalsvannet. i

49 Det sméskalapregete jordbrukslandskapet sammen med husmannsplassenes opprinnelige preg og plassering gir omrédet en meget stor historisk dybde.

Veien videre nordover mot Dausjeen gar fzrst et par hundre meter gjennom tett skog, noe som far den reisende til 5 fole seg langt utenfor alfarvei. Helt inn mot Dausjraen ligger sé de to smé husmannsplassene Vérnhus og Nordby et lite landskapsrom som med rette kan kalles "Maridalens per|e". De sma rede husene ligger omgitt av smé akerlapper, oppstikkende bergknauser med beitepreg og rester av slatteenger. Landskapet er rolig og harmonisk, men likevel variert pé grunn av sméskalapreget. P5 et slikt sted foles storbyen milevis unna. i

Nord for Vérnhus og Nordby ligger Dausjezen. Denne innsjeen har en helt annen karakter enn Maridalsvannet. Landskapsformene Iangs vannkantene er mer dramatiske med tildels bratte flég og fjellsider. Barskogen star tett Iangs bredden og lukker igjen landskapsrommet.

Dausjzen er en vakker innsjo, men den virker ikke sé innbydende som Maridalsvannet. De delvis bratte terrengformene og de tette mrarke granveggene Iangs 0st- og vestsiden gir landskapet et preg av spenning og kontrast mer enn harmoni og ro. Christophersen (1957) beskriver Dausjzen som "Maridalens skjulte hjerte som pumper Nordmarkas livgivende vann ned i MaridaIsvannet.“

Etter é ha hilst pé dette "skjulte hjertet" i Maridalen gar ferden tilbake til Greveveien, som felges videre mot Sander. Dette omrédet byr pa store kvaliteter, fzrst og fremst pa grunn av det store innslaget av edle Izvtraer, saerlig ask. Langs flere bekkedrag krysser vegetasjonsbelter jordene. Disse deler opp landskapet og gir det spenning og variasjon. Det store innslaget av Iovtraer gir et meget frodig preg av stor estetisk verdi.

Tunet pa Sander ligger dominerende i landskapet, med god utsikt over MaridaIsvannet.Sander er en av de ferste gérdene som ble ryddet Maridalen. i

Drengestua er gardens eldste bygning. Denna her en gérdsklokke pé gavlen som gir den et karakteristisk preg.

Her pa Sander finnes det ogsa mindre omrader med gammel kulturmark. Det store innslaget av ask i en beitehage gir denne en sjelden utforming. Pa garden hoides det ere hester som utgjrar et attraktivt innslag i landskapet, samtidig som de er med pa a holde noe av beitepreget vediike. Dette er medvirkende til a sette omradet rundt Sander en saerstilling. i

begynnelsen av 1800-tallet hadde garden hele syv husmannsplasser og var en av de strarste gardene i Maridalen (Jahnsen 1972c). Det var nok ikke tilfeldig at Maridalsvannet tidligere ble kalt Sander See. Den gamle sosiale strukturen setter fremdeles sitt preg pa iandskapet. Husmannspiasser og rester etter slike plasser ligger i utkantene av jordene og setter omradet i et sosialhistorisk perspektiv. I

Fra Sander gar veien videre nordover Iangs Greveveien gjennom en tett, mark granskog som ikke byr pa sa store opplevelsesmuligheter sett fra veibanen. knutepunktet ved Movannsbekken feiges sa Sandermosveien vestover forbi Enga og ned til Maridalsveien. I

Langs Maridalsveien gar ferden mot Skar gjennom et vekslende, halvapent j0rd- og skogbrukslandskap, ikke sa ulikt Iandskapet lenger syd i dalen. Likevel har dalferet endret karakter, og omgivelsene her i nord gir et heit annet inntrykk pa den reisende. Landskapsrommet er betydelig smalere sammenliknet med det apne vennlige iandskapsrommet i syd. Horisontlinjene ligger naermere hverandre og

1”“?

J-n.‘-1

I’

,_ Q

"0"-

-’/._?

~.'-.11)

' 6i _ -4

l|||

--...‘-‘-:5.-*~'f:._; . _.. _ . =,:, _=—~_

_—»

___. __

— =_

___

—;

;

—.

-c.

_i_...-

-. __,_ .‘.

_-'

=€.-o*=‘a='12--'_~*_»

' =-K‘ "*-

<T -

'—_.—

‘\ ~':-_f- '.-___ ,

mmlluunllll

,--.—- -

._ ,5!‘ Qp --_ -_

-1: *1‘: 1| -.

.-' ~_,.=v,

i-——

-_—__-_*_.i_.—-

1&1

.-. . ‘S .‘ *2’-‘-5 ~

F'_.‘.-

___ -’/4 -"-'J,,~',1 Q

tIllllhl|||m'|!|nu'1T"1@M;1uu1uI:1

?'.""' .. ’ ._ _ -.__..._ _

‘if

--.-

___

-:1-A,-.=_;:

|uuuu!uun|'mm|:::i:?;}

‘

1‘n In

.<~; --‘-“"‘ -IA

_§

-\ ,

-.~

‘, _,*-=4“

-' -

7-.-‘

onumz.

landskapet virker mer lukket. Landskapsopplevelsen er mindre intens og variasjonsrik fordi innslaget av vann mangler. Skarselva renner riktignok i dalbunnen vest for veien, men den er omgitt av tett, frodig Ievskog og krattvegetasjon. I nord danner "Skarsalpene" fondveggen i Maridalens dalfere. De heaye, bratte kollene danner en markert avslutning pé landskapsrommet. Mellomkollen som er hzyest, nér hele 546 m over havet. Deter nok dette omrédet som pé 1800 tallet gjorde et sterkt inntrykk pé Herre (1947):

"Nér man lar seg sette over vannet fra Brekke i Maridalen, er man snart inne i de villeste fielltrakter som finnes rundt Christiania en avstand av seks, étte mi|." i

I est reiser Vaggesteins kollen seg mot himmelen. Gregersen (1948) vandret samme veien tidlig i dette érhundre:

"Vi gikk hurtig videre henimot Skar. Vaggestenskollens bratte skrenter tindret i det klare sollyset." Vaggesteinskollen har skogvesenet lagt ut et skogreservat. Dersom man har mot pé é forsere de bratte bakkene, vil dette omrédet by pé sterke inntrykk og stemninger. Sterreisen pé reservatet er bare 720 mél. Men likevel er det en opplevelse 5 vandre i denne skogen. Ryvarden (1985) forteller om reservatets saeregenhet: P5

"Det er noen fé merker etter tidligere hogst, men ellers er skogen overlatt til seg selv og naturens egne krefter. Storstammet og mark granskog veksler med fiég og lysépne partier pé sersiden med en praktfuil utsikt over den fagre Maridal. Frarst nér de gamle kjempene faller, enten ved vind eller soppangrep, falier det iys ned pé skogbunnen og unge krefter kan slippe til. Stammene Iigger pé kryss og tvers og danner et eldorado for dyr som liker 5 holde seg litt i det skjuite. De mange dede traerne er ogsé livsnedvendige steder for huiirugere som

hakkespetter, meiser og svarthvit uesnapper for 5 nevne noen. lnne i granskogen er bunnfloraen noksé enstonig med blébaer og mose. Det svake lyset som faller inn mellom det tette baret er sé darlig at det knapt er andre som kan makte 5 leve her i dette skyggelandet. Langs myr og sig blir det imidlertid rikere, og spesielt pa vestsiden av skogreservatet er det en fin flora med en del varmekjaere urter som klorer seg fast sammen med ask, lznn og alm." Ryvarden forteller videre om det rike dyrelivet her i skogreservatet. Naturskogen gir rom for stor variasjonsrikdom og mange zkologiske nisjer. Helt spesielt for omrédet er noen svaert sjeidne sopper som bare etablere seg pé riktig gamie traer. Den sterke opplevelsen av ubererthet star sentralt ved en vendring pa Vaggesteinskollen. Skogomrédet er et typisk eksempel pa den landskapstypen som er skildret i gamle eventyr, sagn og skiidringer. Johannes Dahl skriver i sin bok "Nordmarka" (1942) om den spesielle fdlelsen det er 5 komme til en slik skog som oppfylte alle hans forventninger:

"Jeg fikk straks en feleise av é vaere hjemme, for alt var slik jeg hadde drramt. Det var liksom jeg kjente alt sammen f¢ar.... En folte seg naermere gamle tider med eventyr og sagn om underlige hendelser skogen." i

Ferden sydover fra Skar falger Gamle Maridalsvei. Veien er enkelte steder flankert av gamle trerekker og

steingjerder, og har stor grad preg av en gammel bygdevei. Steingjerdene er imidlertid ikke lette 5 fa eye pa fordi de de fleste steder er dekket av krattvegetasjon. i

Tuftene etter gamle Turter gard er verdt en stopp. Husene her ble revet i 1971 av hensyn til drikkevannsrestriksjonene. Hovedbygningen var oppfort i ér 1835 i ren empire-stil. dag ligger omrédet som en apen plett skogen. Store asker og frittstilte hagegraner markerer tunet, og jordene ligger som épne flater sydover. De mange store frittstilte traerne gir omrédet et parkpreg. I

Gardens gamle beitehage er kjennetegnet ved en flott og karekteristisk stuvet bjerk som har vaert brukt til lauving i gamle dager. Bjarka ble topphogd eller "hamlet" da den var ung, og gjennom langvarig skjaering av unge skudd har den utviklet sin

karekteristiske "kandelaberform". Traerne pa Turter stér igjen som landemerker liten skala, og som symboler pé tidligere tiders bosetting. i

Veien sydover dukker igjen inn skogen, og landskapet épner seg ikke ordentlig igien fer ved en rasteplass ovenfor Hammeren. Rasteplassen er omgitt av en velstelt, lysépen bjrarkehage med en fin utforming som virkelig innbyr til en rast. i

Dette er et av Maridalens neste utsiktspunkter. Dalen ligger épen og vennlig foran den reisende. Det vide panoramautsynet over det glitrende vannet,

jordene omkring og de jevne skogkledte ésryggene gir et storslagent inntrykk. Denne bjerkehagen med utsikt over "den fagre Marida|" er siste stopp pé reisen. Herfra gér turen tilbake til byen som skimtes syd i horisonteh.

Artikkelen er hentet fra Lise Qklands hovedoppgave ved NLH, og er tatt inn med tillatelse fra forfatteren, red.

/ f'/'/‘\’1I//|.4‘;"'l//tn’

-' “~'w

"r_\

\\‘

_.\\t‘ $5,,.,

I14

3‘,<~:.\

‘L

—/>-'

“'31, H 1/ w,

4\/

, f /’ ;/'>~\y/ I.

£213"? /=; >111"

._‘.':4;'-7 ,>

_-‘

‘M’ //ya

"=21

---‘_:.

/-2

/‘A r

‘\‘l‘§ \\~ ‘ F-

57 KULISSER

ET KULTURLANDSKAP

RANDl OPPEDAL

St. Margaretha-kirken er trolig oppfart rundt 1250, viet til den hellige Margaretha av Antiokia. Hun var en av fjorten nradhjelpere folk kunne vende seg til i trengselstider. Selv om martyren Margaretha nektet innga ekteskap, regnes hun som de gifte kvinners skytshelgen. Margaretha ga navn til bade kirken, dalen og vannet nord for Kjelsas Oslo.

Maridalen, ogsa nevnt Martedal, er ett av flere kirkesogn Aker. Hovedsognekirken er fortsatt bruk; Gamle Aker kirke ma ha blitt bygd en gang pa 1100tallet. 1336 ble Maridalen med Margarethakirken lagt inn under Mariakirken Oslo. Bare femten ér senere la gudshuset dalen naermest forlatt. Brorparten av sognebarna var borte. i

éret 1400 finner vi det farste kjente dokument der Margarethakirken er nevnt. Det er dens prestegérd som omtales, og det er grunn til 5 tro at bade kirkebygg og gard er i forfall. Biskop Eystein bygsler bort prestegérden til Ogmund boncle pa Grefsen og anviser hvordan han ansker at garden skal bygges opp igjen. I

Maridalen var folketom arhundrene etter, men deter sansynlig at Margarethakirken likevel var bruk. En kunne ikke bare la hellige hus sta. i

Etter reformasjonen i 1536 ble bruken minimal. Den begrenset seg til tredjedag jul, péske og pinse. Siste gudstjeneste skal ha funnet sted tredje pinsedag

1643. Siden taeret tiden pa den ikke altfor solide steinbygningen. Margarethakirken ble gradvis ruin. Det knytter seg mange fantasifulle folkesagn til restene av kirkebygget. En av de mest troverdige forklaringene pa det kraftige forfallet henger sammen med beretninger om Iys og lynild. Sannsynligheten for at kirken ble rammet av et voldsomt lynnedslag er stor, men folkeminnet har vevd mange mytiske trader inn i begrunnelsene for Margarethakirkens medtatte tilstand.

Det ble forevrig tradisjon 5 tenne lys i ruinen for "at syge Mennesker eller Kreaturer derved blive he|bredede".

Andre skal "hver Julenat" til langt inn pa 1800-tallet ha ofret "braendende Kjaerter i kirkeruinen Maridal for farefri reise over de milevide skoge". Lvsskikken ble siden holdt hevd blant Marideler og folket pa Kirkeby gérd opp gjennom vart hundreér. i

Nedre Kirkeby gérd star i en saerstilling blant Maridalsgérdene. Ruinen av Margarethakirken ligger naermest i gérdstunet, og Kirkeby er trolig like gammel som kirken selv. l middelalderen var sannsynligvis dette prestegard i dalen, etter opplysningene biskop Eysteins jordebok fra 1400 5 i

domme. Under sitt névarende navn finner vi gérden fzrste gang i en kirkegodsfortegnelse for Oslo i éret 1547.

Det kan sies mye om Kirkeby. Flere kilder gir inngéende beskrivelser av gérden. Driftige og matnyttige mé de i aiiefall ha vaert, gérdens beboere, ettersom de fant pé é bygge potetkieller over Margarethakirkens kor. Potene métte imidiertid finne annet opphoidsted etter at kirkeruinen ble restaurert i 1930-éra. En av érsakene til at vi har sé god kjennskap til restene av steinkirken, er smé og store kunstneres dragningtil stedet. Rundt 1840 trekker kuitureliten ut i naturen. Tiden stér nasjonalromantikkens tegn. Og stiene til Maridaien felges pé leting etter spor fra fortiden. i

Q‘ ~

¥=w- ~

’

12-“: .3. .-

‘E2:

,',""\_-Ti

;.»-

__<-_

“ v‘ "<1-‘.1lFF<'

-u... ‘xi,1‘.1;.$’2“*1mg 1" '~'-.F?*?~' M. ~",_..\h,£, ,._,_

J-u.l--’

e19$ ~

MiY2‘;-A

- '=>=-=-11?-.~

. ’"»“'*s» '=",’, -J

“Y

-‘-1., I-',.’:-‘_w:- §r:2:: ram:-.’-

*5‘ §._,q‘ , '

,~_,--

"\-\_,._._,\,_r———' -

-_,

‘*7?-—r-'—r

;

i»;@;w.i1iz¢:

— =-

=1’-=-*~ "“"'“ .... y,‘

"_~_____7__2

4 ‘W \ ' =_r“? "* '

I'_.~ l

Wergeiand var her. Asbjzrnsen skal ha vaert her uten Moe. Andre kom med skisseblokk for 5 forevige daien, 0g isaer kirkeruinen. En slik fortidslevning er unektelig omspunnet av mystikk. Dermed hadde inspirasjonen de beste forutsetninger for a ta bolig i kunstnersjelene. Den siste kjente tegning er fra 1823 og er gjort av professor Gregers Fougner Lundh. Senere fant en smrrelse som J.C.Dahl veien til Maridalen. Han hoidt hus pa Kirkeby i tre dager i 1844 og iaget flere akvareiler av gérd og ruin. Selv Edvard Munch kom til stedet i 1882 for 5 tegne. Det samme gjorde mange andre.

ettertid er det rnye é hente gjennom den kunstneriske aktiviteten Maridalen. De ulike gjengivelsene av kirkeruinen viser forfallet gjennom forrige érhundre. At kuiturpersonligheter srakte daien dengang er ogsé viktig for Maridolenes seivfolelse i vare dager. I

Da Carl Fredrik Engelstad skrev sin middelaldertriiogi for oppforing den gamle kirkeruinen, ga han ogsé Maridalen en ny, viktig rolle som kulturformidler. i

VINTERERLA OLE ROGER i_u\iD/is

vandring iangs eiver og sterre bekkeri Maridalen kan du treffe pé en fugi som likner svaert mye pé ei linerle, men med en vesentlig forskjell: fuglen er skarnt gul pa farge. Bare de faerreste har sett denne fuglearten, da den er noksé sjelden og dertil svaert sky. Maridalen hekker den imidlertid ere steder. Pa

Vintererla er en relativt ny hekkefugl i Norge. F0|'S'[8 hekkefunn bie gjort i 1919, og i Sverige bie ferste hekkefunn gjort 1916. \/iktigste deler av vintererlas utbredelsesomréde omfatter Asia, Sm - og Mellom Europa. Norge hekker den né sparsomt det sentrale Zstiandsomrédet nord til Lillehammer. Enkelte hekkefunn er gjort nord til Finnmark. i

Grunnen til at fuglen har fatt navnet vintererle er at en del observasjoner blir gjort om vinteren. Dette kommer av at enkelte overvintrer i Norge, men mesteparten av bestanden trekker til serligere breddegrader om vinteren. Et bedre navn er nok det svenske "forser|e", siden fuglen ofte bygger reiret i naerheten av en foss. En fordel med denne reirplasseringa kan vaere at fosseduren overdover lydene fra reiret, slik at faren for at reiret ska! bli oppdaga av predatorer blir mindre. Vintererla lever hovedsaklig av insekter og sma krepsdyr som den nner i vannkanten. ‘

ii E?

Y ‘

v_\\\“‘ _x‘I

Q“ ‘__\_ _ \_\\\;_\_ _“_;_ ‘v[nWv_‘_H_H\_m‘\V\_““__m||

[Ii ‘H ‘ A‘

_+M_‘_‘HMmhH_““hmWM_U|Nh_¢‘__HH

“_ 1‘

§j_ ‘a___ _ LE W_ éf A__ ‘_M‘ \

“W L"

____a___

_t_W_____€________%____i%i

é E g Q 1; éi if www “n? W

2¢__%?§§%

Hq__%{_~?W\_‘iH__W%i%ii_ kg*_%_Lo__gm §__Q H%%§w_%W§;_§ £5; __' >_ _> AH _ __ ‘_ _ nU__M_$_v_u%_W_W__%

m% i 4’\_3

2: x‘, _!_v 2 "_ __ '_

___?H%__?___% _2___ __

R >___

_______‘_U_\ _>_JY__ __‘_>L__ v_n_“N‘_3_‘__‘“d__"£ _V__ _ >__ ‘m’__ _A_ _

U _;__ __~ ___ _\__Z ___ ‘_

h_1__h‘Q_\__\_ _____m:\_‘_V____7__!_ _§§E_ __>

/‘

A£5 ‘

km H“ HI

_,_‘MEX

_____1_w__“_ |___§ .”_‘n__€_j_ _ ‘_$|_; ____ "__n__ 1‘ _

I‘'r“ii E £3 gI

:__ §___ A

#_w_A_(yM‘__

;____b

QR _ _; J'__ ax? Z‘ _ _ J ;__ ‘__ 4\\ QM“

§______\_>

_M____;__?______?"_A_&____é ‘§_”_N\4§%_J_,

_.“__

“_____;’_A_hv_vI ’H__ ____ ‘ __ _____t_ __ {4_\_%H‘_“w¢\u_,_;“_!_‘|,;_\u

_*____;%_ _\_% ‘K ”__L___§ Q _____m W

qdwV;_§hE&m_\T£W W__‘__w___?

_‘ __‘J ‘ 5, n Y’

v__l‘_____ _\_|“_“‘ __“_W__ _._:f__ ’_ mlvrv __/ZN > _'_J__,_ _H S

_M__.@¢__\ \WE_w_ $4 mm“/&_ _g_ 1% IQLW /_/_ _ML___M __ _V ‘_' _ wk B __ _H_ Vi __)_ __ v___ W _ ?___M_ _\____w_§_ _ _

___§_1w____; __)W”_‘£/ _"___h_ €_mm_$rH_Z_wMw%whM €__I;'_

:_H___M_ M_)_h H_h___“A_ >__, ’__ __ _v

______>v_7__”_HH7_______;_N_

____ A_|m_$?k__§‘, I,_ _V __ h'::lvl Mh_}l‘/, L V_

J‘ ‘Iii. I\I’';

___HM_H*_$_'§_‘§_n_M _))nn\_1_w

hi\I _' J

VAL

$_H_v_i_;_ __g_:_

_ __

>__\|N\‘_H_‘K_m_W_\hL“\w\ _Wm_rkmv‘mn_'Jv\_v

“‘_h_w“‘_ >'_‘_\_1_| k____ _\

_____P‘ _‘_:_€__ ____;___ ii/____ ___

Vintererla oppdages ofte pa grunn av sin karakteristiske lat. Laten likner mye pa linerlas, men er mer metallisk og mer gjennomtrengende. Det ma den trolig vaere for at fuglene skal hare hverandre gjennom lyden fra fosser og stryk. Ogsa fossekali, som i laglandet Norge stort sett lever i samme habitattype som vintererla, har en svaert giennomtrengende lat. i

Vintererla sees sa godt som utelukkende umiddelbar naerhet av vassdrag. En art som den av utseende kan forveksles med er guierie. Denne er langt vanligere enn vintererle, men den finnes mest pa myr, eng og grasmark. Et viktig kjennetegn bortsett fra forskjellige leveomrader er at vintererla har svaert iang stjert, og den vipper konstant pa stjerten mens den sitter pa bakken. i

Vintererla er et eksempel pa en art som aker sitt utbredelsesomrade. Arsaka til dette kan vaere miljemessige forandringer det nye utbredelsesomradet. Ei muiig arsak til ekspansjonen kan vaere at mange vassdrag har blitt mer naeringsrike som falge av endra driftsmetoder i landbruk og skogbruk og utslipp fra bebyggeise og industri. Vintererla finnes da ogsa farst og fremst de mer naeringsrike vassdraga. i

64 EN NYOPPDAGET BYGDEBORG VED

MARIDALSVANNET KJELLAUG HOV

Hrasten 1991 kom det en melding om en bygdeborg pé zstsida av Maridalsvatnet i Oslo kommune. Borgen var helt ukjent fra fer. Ved besok pé stedet ble det klart at det virkelig var en ekte bygdeborg.

lnteressen for bygdeborger har opptatt béde leg og laerd opp gjennom tidene. Selv om interessen har veert stor, har de likevel i svaert Iiten grad blitt Ul'1d8l'S6k'( arkeologisk. I Norge er det ingen som er

fullstendig arkeologisk undersrakt. Funn fra mindre undersekelser innen selve borgomrédet har gitt dateringer til romertid/folkevandringstid, men det er likevel mangel pé gjenstender som har preget de arkeologiske undersnakelsene.

C-14 przver fra 7 bygdeborger Sodermanland, Sverige har stette teorien om tilblivelse pé overgangen romertid/folkevandringstid. Senere er de ombygd og brukt til forskjellige tider. Fosfatprever som ble tatt viste have verdier. Dette burde bevise lang tids bruk. i

Undersekelse av murene pé bygdeborgen pé Hunn, stfold har vist spor av treverk. Dette er tolket som palisade, dvs at tettstilte, spisse temmerstokker har

kommet tillegg til den synlige muren. Stokkene er pé skré med spissen utover og har gjort borgen vanskelig é innta. i

tenkt plassert

Borgenes funksjon har fétt ulike tolkninger.

teori er at de har tjent som tilfluktsborg for en bygds befolkning ufredstider. Problemet med tilgang pé vann er ofte diskutert. En

Teorien om forsvarsborg er imetegétt av flere. Pil og bue er de eneste brukbare vépen til fjernkamp. Rekkevidden er neppe stzarre enn 100-150 m. Héndstein som vépen har en rekkevidde pé 50 m. En annen teori er at de er kontrollposter ved en ferdselsvei.

Vér borg ved Maridalsvatnet ligger ved en viktig ferdselsvei som har gétt mellom Nittedal og Maridal og kan derfor godt gé inn kategorien veiborg. i

En tredje teori gér pé at borgene er markeringer territorier og at det ogsé kan markere grenser. Slik er det ogsé med vér borg ved Maridalsvatnet. Den ligger i tidligere Vestre Aker sogn og pé gérden Sanders grunn. Kringlebekken ca 125 m est for borgen er grensen mellom Vestre Aker og Qstre Aker.

Akershus og Oslo er det kjent ca 35 bygdeborger; i Vestfold er antallet ca 45 og Qstfoid har 71 bygdeborger som er kjent pr dato. Borgene viser en I

jevn, ofte regelmessig spredning i landskapet som forer tanken til en betegnelse som "et beskytte|sesnett", noe som kan vitne om godt organiserte samfunn. Det have antallet og den regelmessige spredningen kan tyde pa at de er anlagt over et Iangt tidsrom. Borgenes funksjon kan ogsé ha forandret seg under denne prosessen. Til forskjell fra den jevne spredningen som sees i Zstfold, Vestfold og store deler av Akershus, viser Osl0's nabokommuner Asker og Baerum i vest og Skedsmo i est et menster der bygdeborgene er samlet i grupper. P5 Kolséstoppen i Baerum ligger det hele 4 borger, pé Skaugumésen i Asker er det2 og med en tredje pé Vsydsida av Semsvatnet og 3 bygdeborger finnes naer hverandre i Skedsmo.

omrédet rundt Grefsenkollen/Solemskogen? Langs Midtoddveien som gér fra Kjelsés til borgen ved Maridalsvatnet er det mange bergkoller som er gode emner for bygdeborg. Kan det tenkes at det er flere

dette omradet finnes ogsé navnet Trollhaug pa en bergkolle. For 5 gi en forklaring pé et fenomen de ikke har forstétt har folk ofte gitt borgene navn som gér pa troll og revere. I

Bygdeborger blir identifisert ved murene. Borgen ved Maridalsvatnet har svaert kraftige murer og er Iett og

67 se. Den har likevel vaert ukjent som fornminne helt til nylig og dette i et populaert turomréde for hele OsIo’s befolkning. Det skulle vaere mulig 5 finne flere.

Kjellaug Hov er konsulent ved Universitetets Oldsaksamling, artikkelen er hentet fra "Nicolay", arkeologisk tidsskrift, og er tatt inn her med tillatelse fra redaksjonen, red. /F.,,,,

/4:-" 4,’?

1"“

-. T7

.14,

.,,

3;.

J54‘

. -'

’

‘.5’

1-+> ».4. 4"Q$'~'/2° '-*

‘Q/~Z

" ' ‘ '. 1" V”é;‘\=.:,:_;?_f-‘J14; 5.. ‘

;

,;.-_- _v_

_‘-__

,__-,.-

‘

~»_*?’ r*9% , -.=--/.=""" "K , l€ ‘j'Z'!.'¢:"" ' ' an ' I .

.“Z” -

‘,_."'

'4,,_

‘P-'» Yaw“ '~ -»!%;;3§;»<¢<.f' -: . "' ' ’ ‘;__"

3'."

”

-2.

¢:

Y-'-~..r~".1_~-‘f.

;_»

>5? »‘ u-;;~' _~ ',_.:;\.f§;:-,,\-5,4.‘ _

'44‘

,e*“"7-"§".}'}~';i )_'r,.' 1' ,

”“¥ -1% am.

\," .“;'

.'/ ,v"/ ~~ "' ,~,’{?i’¢'p‘

.-31-’?X:a

(2 ?”‘ 5'! ‘-I’

, 1," 1.. ,’.~ '¢.:';-'*-:-'-.* -11¢ ':-_-. “Z, ;é""‘ 4/",¢" ., ,3‘ ’ ..‘.',-‘~}’:§,=:’ -._ jz I¢.'»:»§::¢>' f/1' '-1,-'~»l~ §=;-*’1”'4\ -" '~».’ ' ” :37;/,%... \“--'~ , »

-;§/

'1/Q: :,;\ZS 4 ,1

-*1‘-“~'

< =

.-. .

1; g1

jg;

j--1.

';3,6.i§""'" ' I'/#14:

;

//'5 »

1"-i

(>/ /4"" J

.,.4 .

#4/K //'/&'/-,

1a c"

, .

.__

égr». 1,, /-

Q-.-;';~ _}4.§‘.*‘

~‘ 1

_\}

'7" "'

"i"1

F} 45!’, .

I -/_

_‘;.>.:‘_.__’.,/' ‘*5

'-~

17".

-‘Q

;;¢' I -, ~+ Q '

3 44") r» ;= >7?’ r ‘7-"}-

'{*'

5'.-g;,'_‘ »4* f, -_‘,' "4/; 4:" // . -',, ’ '§..:.;-

_~_

' '_

‘*7/' ‘E .."‘."9'i-='*‘ " ‘ ‘ as-Q.-4, I V .',4 ¢‘ ‘ "" ‘I’:/" ~ 7&3 ' Q9"mi'9'-.' ‘ )i‘,: 5 "1. 9; -I .3; "."'_?;'/E;-r-g,<{_¢‘e ».f.-;'-;.~.- -::,{/;g;¢' , ; 2,1» ;'v;<'§ '_'-1,1;-§:“".i.:;>';€/;.'<,;-’.’;=;.-I"'4¢_ </' ' .~. ‘_ "‘ "Wk" ~*’”'#’ J"~~-''s;»“s:,-,A,",‘.<'.-*.'<:¢.¢--f::=’¢f¢"‘ / ‘v . _. -', .-var,» 6, 0 .. I __‘_,i/-——;,_- .»,,;5" " '5 ""-<=' _.‘ r'_'- _'j-‘--1'-'-if ~""—‘=* " ;~. 9-,':,¢'I“_ ~Q: > 4' . ~_.-. f‘ ._'£-._-"-(6? ‘r ____;_;~f._I¢/“J . . ,, :~:,4 ,1!’ ,- ~.'»“., ~~~~zxz‘? -

.yf'.'-" 2

’1

’= -'47,‘.

"',_e>

1'»

:,. '

‘

-.;-'-.71-:~=: 3\ "",-- '

3:7,;-:'"

.~.

Q-.f'<'?')

/ ~-'9“

9’

*5.”

_'=‘

;

_ 1-

.~-~<' »

>.-~--: ..

' ..».~"~'..:'. ' '

'7"-*1

(“'1

6,771.

' .-

,,'_

»__,;_3,

Mwn.

7..

";;_

4,_..<.\_

*,§f:;

€~,);-

._ _7

-gm

4-.—.-..

‘ ”‘*’*"

'__1-

/'- ‘%’~ "' ’ ":.» .4’; ,,_,= - .

"r"

»/' .4;f.__@'/

-"' ”/”€-;j;"”;"~*\~.-' .,_ ._ .~._~.~-_.‘_

;:*.~

'-' _

-—

"Q,-"’

-‘I --~

'~ >-<‘.é‘~.‘=:-T:

-§,__’H._-.

1-:

......

1‘!-“X

,1»-41?

43:: / . ""

7%‘ , 4 ‘~ “""-3 5

,’. "*'*

'~’»,,<f'

¢;_§

'“ (.3,/, 4

¢ ,

__$~ _”\ -.=-L

‘_~

V. '

=1. .,_/%_

-1-

’*'<

ARSMGTEINNKALLELSE Til medlemmene, innkalling til érsmzte 1993.

Tid: 30. november 1993, kl. 19.00

Sted: Kirkestuen pa Nordberg, Kringsjégrende 1, fleyen pé Nordberg Kirke. Forslag til dagsorden pé arsmotet: 1 .

Valg av dirgent

2. Godkjenning av innkalling

3. Godkjenning av dagsorden

4. Arsberetning 5. Regnskap

6. lnnk omne forslag: a.Kjap av andelsbrev i Maridalen Velhus b.Endring av vedtektene til Maridalsspillet tilbake til gammel ordning med samarbeid mellom Maridalens Venner og Markautvalget (bryte samarbeidet med BUL) 7. Fastsettelse av kontigent for 1994

8. Valg

ra‘ _

M _m

éEag

’_U

_‘_”_ ___'_ _V% >

__‘¢___ gm“ _( _ _“_ __ _a _ __ _‘L ___

__"_“___ ___4 ‘>___ _ _

_iWw_§%&Jgr

;_%éZ/ __"€§§€¢ H; _n g

t 1?‘ E W m //Z H d

_“¢’"_WV¥M“____u__d“__”%éé/ H_/_/____”'/_

_‘_%_~¢_ A_

NW1?///_/1/_ y%2d’~_L/% §_

’__?%//_ )‘

____“_y'_”7”;’%¢__Ly_"/I/I,

\_ _

”v_'__J__ '_/____

3; I 2 _

_, _{ /r M yr9 IlI e_r_4_ 6 J’ KM /M /aJ_ke _\\§ W/‘ll, __ W“. M L1‘k

____J_€_“_%_ ___ %w_%V_$m4M””’%w%_'

?it % ” _ xt

L4; __ M. \g___ e M _*_\‘ W ‘._r¥

éi 3 y W w L _ J”

>__“___? _ _

_ml _____~_ __ 1O ,6 __

%::3

_€V%i_%__ M __ __ QM, ______ __ _*_*___ ¢ _f W ”w__"_;4>__p~ V

%_ M M

,w%M%_m%§£w%”mm’w%__“_

W TH _ W W W _

wwwwgya“gig2

_?i; mmi m

L$g§¢g%%%%€€M_

2‘,/:_ M Q3.1:,__ >

Ve S m _

“H rS

eakd

V Skp

IA’ %_3_3_§

70 IKRSMELDING FOR MARIDALENS

1. Styret

vsnmsn 1993

1993

Leder, Tor Oystein Olsen Grefsenvn. 66, 0487 Oslo,

Tlf 22154705 Nestleder, Anne Hestdalen Qvre Vaggestein gérd, 0890 Oslo, Tlf 22231 169 Kasserer, Ronny Melle Sorbrétvn. 23,0891 Oslo,

Tlf 22237703 Sekretaer, Sten Yngve Solberg Ammerudgrenda 172, 0960 Oslo,

Tlf 22259149 Styremedlem, Oivind Oiestad Nedre Stabburvn. 6B, 0873 Oslo, Tlf 22230734 Styremedlem, lnger Thaugland Sorbrétvn. 70 B, 0891 Oslo,

Tlf 22238964 Styremedlem,Geir Erik Berge Havnabakken 18B, 0874 Oslo, Tlf 22239855

Varamedlem, Hanne Berg Lovenskioldsgt. 198, 0260 Oslo,

Tlf 2255017 Varamedlem, Inger Lise Lorenskogen Movatn, 0891 Oslo, Tlf 22236034 Varamedlem, Grethe Wiens Nordbergvn. 25,0875 Oslo,

Tlf 22183807

Varamedlem, Trond Herland Kroken 3,0891 Oslo, Tlf 22234967 2. Andre tillitsverv Revisorer, Tore Brodin, Inger Johanne Kasa

Valgkomite, Reidar Otto Ullevaalsseter, Johan Stang, Ivar Bakke 3. Hovedoppgaver for foreningen dette ĂŠr a. Qke kunnskapsmengden om landskapspleie og kulturlandskap gene-relt og om l\/laridalen som tvpisk

skogsbygd spesielt. Okt kompetanse som er allmendannende og oker forstĂŠelsen for vĂŠr nasjonale kulturarv, er en forutsetning dersom vi skal vaere med i forvaltningen av dalen som Iikeverdige deltakere sammen med offentlig miljoforvaltning.

72 b. Maridalsspiilet som ble sett av 2.500 betalende fordelt pé 10 forestiiiinger er vér viktigste méte é

markedsfzre dalen som Norges representant for en typisk skogsbygd. Spiilet fikk forstesideoppslag med fargebilde i Aftenposten, der kobling spill og Maridalens kvaliteter kom fint fram. Aftenposten fulgte opp med heisidereportasje 15. juli, Klassekampen hadde en to siders artikkei og NRK viste programmet "Marida|en et levende Iandskap" i serien "Hus og landskap i Norge", 7. september. Olsokfeiringen er ogsé blitt tradisjon. c. Vise iandskapspleie praksis. Maridalens Venner har adoptert biomsterenga rundt Kirkeruinene og tangen pé Lékeberget for 5 verne om deler av vér kuiturhistorie. Vi har gjennomfrart intensiv/ekstensiv skjotsel med rydding, slétt og dels raking. i

d. Bindeiedd mellom offentlig miljaforvaitning og Maridalens beboere. Maridalens befoikning mé sté

sentralt i forvaltningen av dalen dersom Maridaien skai bevare sin status som et internasjonait verneverdig kukturiandskap.

4. Styremater Det er avholdt

5. Maridalsspiiiet

styremmer lrapet av éret. i

73 Etter ett érs samarbeid med BUL og Markautvalget, har vi gétt tilbake til gammel ordning og samarbeider kun med Markautvalget. Felgende har representert Maridalens Venner: Hanne Berg, ieder Ivar Bakke, arrangement Ragnild Noer, markedsfdring Grethe Flood, vara

Det vises eilers til egen érsberetning for maridalsspillet.

Servering etter forestillingene av Markastuene. Galleriutstilling Maridalen Kapell ved Karen Forberg 0g Autigona Qena. Statsréd Gudmund Hernes épnet spillet. i

6. l'\rsskrift

Tema for érsskriftet er kultulandskap, Sten Yngve Solberg er ansvarlig redaktcrr. 7. Olsok

samarbeid med Maridalen menighetsréd, Nordberg menighet og Bjornholt, ble ogsé Olsok 1993 markert Kirkeruinene Maridalen. Det beste fra vér nasjonale kulturarv ble demonstrertz Remmegrot og spekemat fra nordmarksplassen Bjrarnholt, slétt og raking av bender i dalen, hester med heyvogn, felespiii ved Knut Troen, trekkspiil ved Kére Limseth, folkedansere I

74 og Olsokgudstjeneste ved sogneprest Jargen Karlsen. Tor Oystein Olsen avsluttet med et késeri. Ca 500 deltok.

8. Pinsegudstjeneste 3. pinsedag var siste offisielle gudstjeneste i St. Margarethakirken. 2. pinsedag 1993 var 350 érs markering av dette. Prost Tor Gasta Halm holdt prostigudstjeneste (Vestre Aker) for ca 500 mennsker. Kikutstua sto for servering av remmegret og spekemat. 100 mennesker deltok pa rusletur til Neskroken ledet av Tor Qlystein Olsen. Fint innslag i Kveldsnytt ved Olav Gran Olson der han ogsa fikk fram Maridalens plass i var kulturhistorie. 9. Akerselvdagen 6. mai

"Akerselva mot ér 2000" sto som arranger. Vi hadde stand ved Oset. Hest med kjerre, skuespillere, Maridalstroll og prinsessa vandret nedover langs Akerselva.

10.Styrket samarbeide med Markakulturen Markastuene har stétt for serveringen under Maridalspillet, pinse og Olsokarrangementene. Hanne Berg og Tor Oystein Olsen deltok pa julemratet til Nordmarken Vel 9. desember 1992. 9. septernber var det et fellesmote mellom Oslo og Ornland Friluftsréd, Nordmarken Vel og Maridalens Venner i Martinhytta. Tema var "Fastboende marka og kulturlandskap". i

75 11 .Golfbanesaken

Plan og bygningsetaten i Oslo kommune sendte i mars ut et horingsutkast med forslag til golfbaner i Oslo. Maridalen var et sentralt forslag til 18 hulls golfbane i Oslo. Maridalens Venner protesterte over en hel side i Aftenposten Weekend 21. april. Vi sendte horingsuttalelser sammen med Oslo og Omegn FriluftsrĂŠd. Det konkluderes med at utkastet faglig sett er meget svakt og at golfbane i Maridalen er helt uaktuelt. OOT anbefaler at etaten trekker

utkastet tilbake. 1

2.Sandermosen stasjon

Aftenposten meldte 20. oktober at NSB onsker at Sandermosen stasjon skal rives fordi den er skjemmende for OL-94. Byantikvaren protesterte i samme avis. Maridalens Venner vii pĂŠ det sterkeste fordomme en slik riving. Stasjonen er tiltenkt en mulig sentral rolle verneplanutkastet for dalen. i

13.Urnelund

Maridalen

Oslo kommune har sendt ut et horingsutkast angĂŠende gravplasser i Oslo. Maridalens Venner er svaert positive til urnelund i tilknytning til Maridalen Kapell. En slik urnelund vil berike kulturlandskapet i Maridalen. Plan og bygningsetaten

14.Verneplanen

76 Planen er enné ikke ofsielt godkjent av Direktoratet for Naturforvaitning for ekstern hearing. Vi ser fram til utkastet i spenning.

15.Skj0tse| i dalen Maridalens Venner samarbeide med bander i daien, gjennomforte gammeldags slétt med raking pé Kirkeruinen pé Olsok. Maridalens Venner fulgte opp med slétt, tynning av kratt og noe raking rundt ruinen og pé ékertangen pé Lékeberget. Hensikten er 5 fé fram tidligére tiders vegetasjon for 5 vise érhundreders samspill meilom menneske/ljé/beite/natur. Resultatet vil bli en vakker blomstereng som viser spor av vére kulturelle Hatter, vér nasjonale kulturarv. i

16.Medlemskap i OOF Vi er betalende medlem av Oslo og Omegn Friluftsréd. Kontigenten er 2.500 kr pr ér. Vi deltar

aktivt

pé mrater

OOF.

17.Befaringer 26. juli deltok Tor Qystein Olsen pé befaring pé Kirkeruinen sammen med byantikvar Hans Jakob Hansteen og Kjell Sandés fra Miljraetaten. 8. oktober var han ogsé pé tur Maridalen sammen med botaniker Stein Flatby, fylkesmannnen Oslo og Akershus. i

18.Andre arrangementer 3. desember 1992 var det mote anledning friluftslivets ér Oslo kommune. 21. januar 1993 var i

det mate med Skiforeningen angéende profiiering av Maridaisspillet. 4. mai viste Iederen lysbilder i Solemskogen Vel. 22. mai var det feliesarrangement med Kikutstua. Lederen guidet ca 20 personer rundt Maridalsvannet og inn til Kikut. Karen Forberg épnet galleriutstiiling pé Kikut. Motivene var hentet fra Marka og Maridalen. 7. juni viste lederen lysbilder for Koli-veteran. 8. juni besokte Iederen Tésen skole. lnformasjonsmzte for laererne og en times undervisning for en 7. klasse. 17. juni ledet Iederen en sykkeltur med samme 7. kiasse samt foreldre inn til Neskroken. 15. august informerte Iederen om kulturlandskap pé Bondeiagets "i\pen Gérd" i Sorkedalen. 6, 11 og 20. oktober késerte Iederen om

kulturiandskapsproblematikk for laerere Oslo og Akershus regi av Statens Utdanningskontor. 11. oktober viste Iederen lysbilder for Nordberg Lions. 14. oktober deltok Iederen i diskusjon omkring utarbeidelse av nye iaereplaner for Norsk Reiselivsskole. i

78 PROTOKOLL FRA /RRSMBTET 1992

ixrsmotet til Maridalens Venner ble ogsé i ér holdt i Kirkestuen pé Nordberg. Tor Gystein Olsen ransket velkommen, og Johan Stang ble valgt til dirigent. Alf Malland sto for det kunstneriske innslaget under mztet. 1. Godkjenning av innkallingen

lnnkalling og dagsorden ble godkjent. Ragnild Noer ble valgt til referent, og Grethe Wiens og lvar Bakke ble valgt til tellekorps. 2. /Krsberetningen

Arsberetningen til Maridalens Venner ble godkjent uten endringer.

Arsberetningen for l\/laridalsspillet ble ogsé gjennomgétt. Under punktet rakonomi ble overskuddet rettet fra 66.615 kr til 66.573 kr. Det ble opplyst at samarbeidet med BUL om Maridalsspillet var opphzart, og at BUL skriftlig hadde gitt beskjed om at de trakk seg ut. Det stér né i vedtektene at BUL skal delta i styret i Maridalsspillet. Styret i Maridalens Venner fikk fullmakt til 5 finne en interimsordning inntil vedtektene er endret. Med disse merknadene ble érsmeldingen for

Maridalsspillet godkjent.

3. Regnskap for Maridalens Venner Ronny Melle redegjorde for regnskapet. Det ble

uttrykt anske om at antall betalende medlemmer ble fart opp i regnskapet eller érsmeldingen. Tor Qystein Olsen tok opp spersmélet om 5 bruke endel av beholdningen til 5 trykke opp igjen Maridalsboka fra 1972. Det kom ikke merknader til dette. Regnskapet ble godkjent.

4. Regnskap for Maridalsspillet Nancy Henriksen redegjorde for regnskapet for Maridalsspillet. Regnskapet bie godkjent. 5. lnnkomne forslag

Det ble spurt om Maridalens Venner har et billedarkiv. Inger Thaugland opplyste at hun har et eget billedarkiv som ogsé er tilgjengelig for foreninga. Det ble foreslétt at styret burde arbeide for é skaffe et eget arkiv med bilder fra aktivitetene til Maridalens Venner m.m. 6. Valg

Johan Stang redegjorde for valgkomiteens forslag. Som nytt styre foreslo valgkomiteenz

Tor Qystein Olsen, ikke pé valg Sten Yngve Solberg, ikke pé valg

80 Ronny Melle, ikke p5 valg Geir Erik Berge, gjenvalg for 2 Qivind Qiestad, ny, valgt for 1 Anne Hestdalen, ny, valgt for Inger Thaugland, ny, valgt for

ér ér 2 ér 2 ér

Foreslétte vararepresentanter: Trond Herland, valgt for 1 ér Inger Lise Lrarenskogen, valgt for Grethe Wiens, ny, vaIgt for 1 ér Hanne Berg, ny, valgt for 1 ér

ér

Kandidater til valgkomiteenz Reidar Otto Ullevaalsseter, gjenvalg Johan Stang, gjenvalg Ivar Bakke, ny

Kandidater tiI revisorverv: Tore Brodin, gjenvalg Inger Johanne Kasa, gjenvalg

Samtlige foreslétte ble enstemming valgt. Leder Maridalens Venner, Tor Qystein Olsen overrakte blomster til Johan Stang, Ivar Bakke, Arnt MyrvoII, Grethe Wiens, Sten Yngve Solberg, Inger Noer og Hanne Berg som takk for god innsats éret som gikk. i

6. januar 1993, Ragnild Noer, referent

81 HARIDALENS vsuuea 1992. .

UIQIEIEB

IEMIEKIEB

Kontingenter Renter Krediikassen

Renter Postsparebanken Renter Sparebanken Nor Renter Postgiro Gaver/Eidrag

Kr. 27.220»— Kr. 39,62 Kr. 15,47 Kr. 5.121.Kr. 474,73 Kr. 393,50

Arsskrift

Kr. l8.595,~ Kr. 6.32S,SO Kr. 5,915.60 Kr. 3.36S,&O Kg, 1.132,-

Porto,rekvisita,Med1.service Gaver 0.1.

Hater

ti1ste1ninger

Tidsskrifter

Qnderskudd 1992

Sum

Kr. 33.264.32 Kr. 2.069,S8

Kr. 3S.333»90

Sum

Kr. 35.S33,9O

Kr.

Spesifikasjcn

beho1dning:

Kasse

Postgiro

Postsparebanken

Kreditkassen

Sparebanken Nor

‘

Sum

Beholdning

Harida1e

13/ll-1992

Kr. Kr.

2.5S2,E0 2.065144 Krl 354,47 Kr. 283,37 $5. §Q.453,4Q

Kr. 6S.709,48

82 ARSMELDING MARIDALSSPILLET 1993 For 16. gang ble det spilt teater pé kirkeruinen i Maridalen. i\rets forestilling var "Prinsessa og Trollneikkelen" av Magne Olav Brevik og Trond Braenne. Magne Olav Breivik instruerte selv skuespillere og statister. Brevik er strukturert, effektiv og morsom og samarbeide med. Skuespillerne i ar var Bjzrn Kjellquist, Erik Mathiesen, Morten Ringdal, Tor Sigbjornsen, Astrid Solberg og Stine Hoel Varvin. I likhet med i fjor var G-lyd ved Lars Ole Orjasaeter ansvarlig for det lydtekniske.

Scenografien var ved Anne Stabell (fra Teater Ibsen) og Rolf Hansen var inspisient. Premieren var bestemt til 12. juni. Vaergudene var ikke med oss denne dagen, og vi matte avlyse premiereforestillingen. Statsréd Gudmund Hernes som skulle foreta den offisielle épningen av spillet, fikk istedenfor en omvisning i Maridalen Kapell. Der utstilte Karen Forberg oljemalerier med motiv fra Nordmarka og Maridalen. En improvisert trompetkonsert fikk vi ogsé med oss far béde Hernes og vi andre forlot kapellet. En opplevelsesrik om enn annerledes épning av Maridalsspillet.

Selv om premiereforestillingen regnet bort, ble premierefesten avviklet som planlagt. Léven pé Ovre Vaggestein gérd var lzpet av travle nattetimer forvandlet til et nydelig festlokale med pyntede langbord og bjarkelov alle kroker. P5 menyen sto rzmmegrot 0g spekemat, kaker og kaffe. Vi holdt i

83 varmen ved dans til trekkspillmusikk og aiisang. Stemningen var meget god og det ble flere kunstneriske spontanopptredener utover kvelden.

Av i alt 12 planlagte forestillinger ble 2 avlyst pga regn. I alt hadde érets familie- og eventyrspill et beszkstali pé 2.500. Markedsfaring

Markedsfzringen startet for aivor med opptog i byen lardag 5. juni. Vi vakte oppmerksomhet i bybildet denne superlzrdagen; alle skuespilierne var ifdrt kostymer og delte ut brosjyrer til publikum. Hest og vogn er alltid en veliykket méte é fé kontakt med barnefamilier, som jo var vér primaere mélgruppe i ér 6. juni var Akerselvdagen. Trollet i vogna var et populaert innslag ved Stilla og Oset.

Aftenposten og Akersposten laget fiotte oppslag om érets Maridalsspill. Plakaten varoi ér iaget av plakatkunstneren Trond Andersen i Al. Plakaten var stor og fargeglad og lett synlig. Arets forestiiling er tatt opp pé video.

Dkonomi Vi fikk

i ér bevilget totalt kr 50.000.- fra Oslo kommune, fordelt pé kr 25.000.- fra Markautvalget og kr 25.000.- fra Byrédsavdelingen for Kultur og Byutvikiing. Med inntekter pé kr 208.273.- og totale

utgifter pa kr 245.566.- gar vi med et underskudd kr 37.293.-. Egenkapital etter fratrekk for érets underskudd er pa kr 29.592.-.

Styret

lrets

spillstyre har bestétt av:

Hanne Berg, Maridalens Venner Wenche Langbraathen, Markautv. Ivar Bakke, Maridalens Venner Ragnild Noer, Maridalens Venner Gerd Myrvoll, Markautvalget Else Flugsrud, Markautvalget Grethe Flood, Maridaiens Venner

Leder

Nestleder Arrangement Markedsf. Sekretaer Vara Vara

Vi har hatt 6 styremrater.

Nytt av éret er det at samtidig med Maridalsspillet har vaert maleriutstilling Maridalen Kapell. Karen Forberg og Antigona Oena har utstilt egne i

oljemalerier. Dette ser vi som en fin utvidelse av 8l'f8l'1Q8ITl6l'\I€I.

spesiell takk til Kikutstua, Skjennungstua og Ullevélseter som serverte nydelig mat og skapte en koselig stemning. Ifert flotte bunader, var de et vakkert innslag pa voilen under érets Maridalsspill. Sist men ikke minst, tusen takk til alle Maridraler for utrettelig dugnadsinnsats og stotte. En

28. oktober 1993, Hanne Berg

85 / Liggum

.d,

Ti rni€ MARIDALENS BELIGGENHET

W799/1

Kobbe#>iv9Yj

-.;:;.

kvll

Lg: ;

nu’

35¢"

-":1-|m|||| T-Q5

Fagervan $lA.\1u-U!

4'],_‘_!J¢=" ..

hrdmmn;-uIc:,

UIlcJkn§r

\“7'\*

I ALEN

Frognsrsstiren

/-.._v,*_'_ .

Sogns

\ \

Vgnhlwliv-|

2%,? '.-1-:;:;‘:;'

‘

_,.,_

// /

._ \

\nmp,1~'

‘\

H'ITéW:;l..:'? \

.R¢°

‘

g.-s“5

.~‘: ~

II‘

:IM

‘

_-,

x_;v.Is-lg

Grefsenkollen

Is":

Alum

>.-~-

Sirmn

‘

yyy"

. .-E;2;E;£g;;;;._._

’ ,’ 1

4.-.-.-.-.-,,-.-.-.;;E;2g5;E;%5:Er1=¢=E;i;E;i;E5'_a

":: 1t1i3:i:i:i;I§=_ "-

§3§7§i§3:7:3§Y:

.-;1:1:-.-.-:i:3:i:1:3:?:l:i:?:1:i:1:i:i:1:3"'

~I4I-I-Z-I-I-2'1-.*2~I-PI-Ii'1-Z~Z-I-Z~i~Z~Z~;~Z~I»1»I-Z~i~I»; .

' . .

\\\

sf“ / 1/

Ekbus

.“‘\\‘

.\‘

5: _..~

’

~*‘

,,, x\

,. \ _¢rn./6 5§:x'§?‘ *3? 5-é 1 6" ~N 3"::\'-.»< \ \

‘

Hugh”

/__

1:.:%‘

.~-“H ..<- *‘ ‘I

'»a

I I

-1

// /

Kym,

BMW

__-...-

T|cr>¢“»‘€\-ms

.5:?:i:i:1:5:5:3:3:i;5:5""4

r_»

";Gr<>rv

vi»

Maprslua

:1‘

L».-..~¢-@:~1

‘

ryta

Skdyalfa

iii???

~'-‘-‘~'1‘:'1111:?:{I{1E1§1E1§1§1:lEE§E§'

BYG6EGREN$E'

iii‘ m

- - - - - - ~~

s:Au~

B/ml

_~‘

h¢9di

VEIER

& un . A 3 ‘SBhd€!I'V1OSi

Tr~/vann$

r\ i-_

‘

FOIISTADSBANE

——-——

Kgmphiug->.

1/\ sit; _____oP§=eAv:omaAosr5 ELIGGENHET L

‘

509‘ I

T\ ran

xii K.

C—post

Returadresse: C/0 Tor ¢ystein Olsen Grefsenvn. 66

Q‘

Nah!

.wW».

0487 OSLO

S¢|=».=|:-'51» ¢

H; ‘ F" 5.,“

‘N-.v.m»J .,a.,-9,,-..4

-'r~"*

pfsn

ogyah--4

Vayynluu

' 3

.vd|3:

Star

rl¢..9%

Turfcr marl! a

v ~61: ~

Lrlzr ‘uk ,; rm-

;4¢..9¢r

am»

~W..,,. Iwmd ~v win ,,,,,7 ..,¢ 1-g,-»~

Yarn! 4

Yul: Q’Rd

Q.» \-- ‘H

I. G.

crrnalnll

.. =

_-H

-->1.

.<=

’""

./m $1“ I:

Mi; |A‘,. kufdr, I~~1

u,.__

-up-,,'u~~».~

r_b9~.1!.4

;"""'5”5

.f'§‘;;.Jr7. '~»

avf\4rr:""

-'*'

¢:..1,’-,_y¢..

_s.~1.,

;.,»x,»

=<’s

‘

Sc air

(ii

5:,»

‘nu,

‘Hg-!"\A_(a\tVa|\r\|.\‘ O

La:-my.’

15% Q7

5"""‘£"'

}m¢\..:

s..>2-mum:

‘if.

‘,9.

.11"

1-1

F 1»

e; 1'

\\H

4* ‘=39

DOCK

bib "

83$‘ 61:7: \ur\

(in ‘

, ‘9'."’4

-gva,

Snyuvia