Maridalens venner - Kom til den fagre Maridal fra 1972 by WebPress

KOM TIL DEN FAGRE MARI DAL En bygd 0g en dals utvlklzng

UTGITT AV MARIDALENS VENNER OG MARIDALEN SKOLE OSLO 1977

Sats, trykk og klisjeer Sverre Kildahls Boktrykkeri Oslo

Innhold

Forord Geologi

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. .

Den fÂ˘rste bosetning, gĂŠrdsnavn og eiendomshistorie J akt og fiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. .

. . . . . . . . . .

. . . . .

. .

. . . . .

. .

. . . . . . . . . . .

. .

Sagbruk og kvernbruk

. .

. . . . . . . . . .

. .

. . . . . . . . . . . . . . . .

Stangjernshammeren og annen jernindustri

Christiania Uldspinderi ved Vaggestein Kraftverket p Hammeren . . . . . . . . . . Skar Kruttverk

. . .

. . . . . . . . . . . . .

miner

St. Margarethakirken og dens

Maridalen Kapell

. .

Maridalen Skole . . . . . . . . . . . Grder og plasser i Maridalen

. . . . . . . . . .

. .

. . . . . . . . . . .

. .

Samferdsel og gamle veier

. .

. . . . .

. .

. . .

. .

. . .

Redaksjonskomite:

Ingvald Hindbjqrgmo

Jahn B;/re Jahnsen

Rolf Rasch-Engh

Forord <<Maridalens Venner» ble stiftet 9. juni 1970. Etter formtilsparagrafen skal foreningen arbeide for ea bevare Maridalens niivterende bebyggelse og milj¢. Den vil bevare dalens sarregne karakter 0g forhindre riving av ncivazrende bebyggelse. Den vil drive propaganda for ii ¢ke interessen for dalen som frilufts- 0g rekreasjonssted for innbyggerne i Oslo og omegn. Foreningen vil arbeide for ti hindre tilsg/ipling av dalen, og verne om ting av historisk og kulturell verdi».

Det er i samsvar med dette foreningen nii utgir et skrift om Maridalens historie. Det er ii hdpe at skriftet vil gi turgjengere og maridalsvenner et st;/irre utbytte av vandringene i dalen. Skolene i Oslo kan ogsa med hell gj¢re nytte av skriftet slik at interessen for Oslos lokalhistorie kan ¢ke blant elevene. Bruk av Oslos lokalhistorie i undervisningen gir elevene rikere og mere meningsfylte historietimer. De unge blir da glad i og vil f¢le seg knyttet til hjemstedet. Det er ti hdpe at ikke minst maridolene selv vil ta vel imot denne

lille

<<bygdeb0k>>.

I Maridalen har kulturlandskapet museal verdi, produksjonsverdi og rekrea-

sjonsverdi for hele Oslos befolkning. Men nettopp dette kulturlandskapet, som skulle were byens viktigste rekreasjonslunge, trues av en kommunal saneringsplan. Denne tar overhodet ikke hensyn til den kulturhistoriske bakgrunn dette dal)‘¢ret har. Fra den hellige St. Margaretha og folketroens Marit Vassause, om sagbruksdrift og floting, husdyrhold pd garder, gtir veien fram til i dag. Det er en beretning ikke om de store og lagnadsfulle begivenheter, men en fortelling om mennesker i det stille, det daglige arbeidssomme slitet som har vazrt med pd ti bwre landet vdrt fram til det det er i dag. Det omrddet som i dag er dekket av Oslo by, var i hoymiddelalderen en stor bondebygd omkring en ganske liten by. Som en liten rest ligger Maridalen der ennzi — stille og forlokkende, omgittiav storbyen med tusener av mennesker. Maridalen er fremdeles ei jordbruksbygd, enda den hqzirer til storbyen Oslo. Det er ya mennesker som har sine hjem her, men som rekreasjons- og tursted er dalen omrdde for hele byens befolkning. De bldnende, skogkledde dser gir ro i et jaget sinn. Allerede for over 150 r siden oppdaget kunstnere dette, og gjorde dalen til gjenstand for sine interesser. Billedkunst og dikting — pd vers 0g prosa, gjorde dalen kjent over hele landet. <<Maridalens Venner» ma fa lov til a takke Norsk Kulturrcid som har bevilget midler fra Norsk Kulturfond til trykningen, likedan takker Maridalen skole som ogsd er medutgiver, Oslo skolestyre for bidrag. Likedan gar takken til forfatterne som har vtert med pd ti fa skriftet at — adjunkt, cand. mag. Jahn Bore Jahnsen 0g skolestyrer ngvald H indbjorgmo, bergingeni;/tr Nils Paulsen som har stilt sin artikkel om Maridalens geologi til disposisjon, fotografene Sjur Fedje og Henrik Laurvik for all hjelp med bildestoffet, sist men ikke minst en takk til alle som har gitt opplysninger til forfatterne. Det er d hdpe at sd mange som mulig nci vil were med Maridalens Venner pd kulturhistoriske vandringer i dalen.

Bterum, desember 1971.

Rolf Rasch-Engh formann

<<Maridalens Venner»

'->=-€-';-.~.:_:~

»,-

‘

e= I

\._\ *\

. Ho/e/‘

‘~\

I‘ I‘?

w #1:.

‘

Nordbrd/en

’

S/mp

riasbrd/en

-Ha/vorsrud 0 Bergerud

‘\_

N am

5/‘e/'nbrdFen

, //Se,‘

D0/h

1;?

‘I/a_ggesfe/n

\ §/(gr

S/(_a/‘dsds

Hagasfua

rfer:

\»

ma/‘kc-"' ' Fur/~

/gwrxyddammer

\\ »

all‘/71‘?

“=.\‘

Hauge

N‘

Vaggesfe/h

‘i

Srluppen

//e!a'/

Rs‘

017/0‘

\\\

Turfer

‘ G//'/‘rehe/'rn

Pa/ersbor _$k”fdde"

Nordsefe .

Héhgfo/9

‘

‘ and e rmo sen

' H ° \/e\9n ' K05

/iammeren B/gsgs “

Ka//erui/ K- k b é!|C/*5]

1/es”, S/MP0‘ Ber sberg

ulen

Sig/"8

'2'

. Mason urferbakke

L 0 Va.

5' Sf”

0'/‘brd/‘en

Marisfua)V

-,5o/bx/kken .§ ‘l_ _' es

omqerram

a/(ken

‘Sander berg

,1,

S/gjer

\.-

1.:;-,-._I

_-.=;;,__;.

Sandersiua

:5I=;--11$;

L5/(ebergeh Brennengen

2) ,.

S and

Sa/makers/u

,-5

Mid/odden

7n_ge

\\ 7S;

I’

’7r

-at

a :'.21;'@:':=:-.1 ..

<°

=.-

1’ -","I5-I1; .

=»-

' 1/

I'_'_-".';_>_';:I _'j_' 'v.-‘.:'-;v-;'I;.- 151.;

Be /(ken

, f

-;:'>_"_-_'>

_-V-.;___-.-";_-_§;-j,;_.§::;j1,

~ é“

Lm derud

,3»

\_ mg

men

0*/(0

~Sandds Sognsvuin

ekke -

Kr|n9s_]u

augsfud

“GE”

és

€

Q_k0//en

Geologi

Maridalen utgjgzlr geologisk en del av det sakalte Oslofeltet, som strekker seg fra Mj¢sa-i nord til Langesundsfjorden i syd. Dette omrade ble til for omkring 200 mjllioner r siden — i permtiden, som i den geologiske tidsregning utgj¢r den yngste periode av jordens oldtid. Bade her og andre steder langs var fje11kjede foregikk det pa denne tiden voldsomme bevegelser i jordskorpen, og det oppsto store bruddlinjer og forkastninger. Disse kan tydelig pavises i Oslofeltet som utgj¢r et innsunket omréde, med innsynkninger pa opptil 1000—2000 m, som ved Oslofjordens ¢stside. Antagelig som en f¢1ge av disse bevegelser, presset smeltemasser fra jordens indre seg frem langs de tallrike forkastningsspalter, og fylte de hulrom som hadde dannet seg. En del av smeltemassene trengte seg ogsa opp til overflaten og dannet vulkaner. Herfra fl¢t det sa strqzimmer av lava utover de eldre bergarter, som for en stor del besto av kalksteiner og leirskifre fra kambrium og silur. Bergarter fra denne permiske erupsj0nsserie danner den naveerende fjellgrunnen i Maridalen, hvor de vesentlig bestar av r¢dlige kvartssyenitter eller sakalte nordmarkitter. De kan inndeles i ere typer etter deres innhold av karakteristiske mineraler og mineralenes krystallisasjon. For ¢vrig er det i omradet nord for So-

lemskogen et parti med en granitt-type som kalles ekeritt, 0g blant annet adskiller seg fra nordmarkittene ved et st¢rre kvartsinnhold, og pa ¢stsiden av Fagervamissen endel felsittporfyr, som er en finkornet bergart av syenittisk sammensetning, med innsprengninger av stgzrre

feltspatkrystaller. Etter denne vulkanske periode fulgte et uendelig langt tidsrom da Oslo-omradet antagelig hele tiden la over havets overflate, og fjellgrunnen ble utsatt for forvitringens 0g denudasjonens nedbiytende krefter. Langs svakhetslinjer og sprekker dannet det seg furer og dals¢kk i landskapet, og i 1¢pet av millioner av at ble den fgzirste dannelse av Maridalen ogsa til pa denne mate. Sin endelige utforming fikk dalen under istiden, da kolossale ismasser dekket hele Skandinavia, og nadde et godt stykke ned pa kontinentet. Isen f¢rte med seg store mengder leire, sand, grus og sten, og utvidet de dalsenkninger som tidligere var dannet. Da sa isen trakk seg tilbake etter den siste istid, antagelig for bare 10— 12 000 at siden, la det igjen store mengder lgzsmateriale, og der hvor den under sin tilbaketrekning gjorde kortere eller lengere opphold, pa grunn av varierende klimatiske forhold, hopet 1¢smaterialene seg opp og dannet de sakalte morenerygger eller ra. Slike endemorener kan en 9

finne flere steder, og blant annet er det en som strekker seg fra sydenden av B0gstadvannet, forbi Sognsvann, Ma.ridalsvannet, Grefsen og Linderud, og har demmet opp de vannene som er nevnt. Under denne siikalte ra-tiden 15 landet adskillig lavere enn n, og Maridalen 151 pé derme tiden under havets overflate. Ved Skar er det sledes funnet rester av sj¢dyr, som viser at den marine grense nédde helt opp i 214 m over niivaerende havniv. Et annet mirme fra istiden er de jettegrytene en finner mellom Hauger 0g Dausj¢en. I likhet med andre jettegrytcr i Oslo-omréidet, er ogs disse dannet av breelver, idet kraftige str¢mhvirvler har salt steiner i roterende bevegelse, og p den méten slipt gryter i fjellet. Slike gry-

ter blir videre og dypere etterhvert, og den st¢rste vi finner i Maridalen er minst et par meter dyp. Da isen etterhvert hadde trukket seg tilbake, hevet landet seg langsomt, og det er péivist at det fortsatt stiger. Séledes er stigningen i Oslo-omrédet ca. 30-40 cm ilgzipet av de siste hundre r. Slik steg da ogsé Maridalen etterhvert over havets niv, og som klimaet ble mildere, kom ogsé. den f¢rste gryende vegetasjon. F§zSrst innvandret de arktiske planter og hardfqire lgbvtrzer, s2°1 furu, og under den postglaciale varmeperiode til og med eik. Idag er klimaet for kaldt til at eika trives, men istidens avsetninger av sand og leire danner likevel grunnlaget for en frodig vegetasjon, og et levedyktig jordbruk. Nils Paulsen.

Den fnrste bosetning, gardsnavn 0g eiendomshistorie

1897 ble Maridalen beskrevet pa f¢lgende mate i boken <<Norges Land og Folk, Akershus Amt» av Johan Vibe:

<<Maridalen er for st¢rste delen optaget af det brede Maridalsvand. Paa sin nordlige og vestlige side er vandet omgivet af lave, dyrkede, l¢vrige strande. I ¢stfa1der Grefsenaasen ned i vandet med bratte skraaninger. Dalen fortsetter mod nord langs Skarselven omtrent 4 km. opover som en bebygget dal, hvorpaa den deler sig og gaar over i trange fjelddale. Fra det nordvestlige hj¢rne af vandet trmnger Skjaersjeelvens dalfgbre op i nordvestlig retning. Den gaar hurtig over til en trang og ubebygget fjelddal.»

Vi ville

neppe gitt Maridalen en lignende topogrask beskrivelse i dag, men vi kjenner oss allikevel igjen. Nar kom sa de fqirste mennesker til denne dalen, til <<den fagre Maridal»? Da ma vi ga langt tilbake

itiden. at det allerede i N¢stvedt-tiden bodde mennesker i Aker. Men f¢rst ved slutten av N¢stvedt-tiden, dvs. for ca. 7000 r siden, fikk bygda ved bunnen av Oslofjorden en nevneverdig befolkning. Pa Vaggestein og Skar i Maridalen er det gjort funn som kan dateres til slutten av steinalderen. Det synes 5 ha vzert et fabri-

Vi vet

kasjonssentrum for de fine, gr¢nne Grorudittgziksene i Maridalen. Det er funnet ialt 15 ¢kser i dette sjeldne materiale, som forekommer i et belte fra Maridalen over mot Grorud. De fleste av disse ¢ksene syncs Z1 kunne henf¢res nettopp til Maridalen. Det vi kan kalle <<Marida1sfabrikken» og altsa den fgzrste antydning til industri i bygda, har hatt sin bl0mstringstid i yngre steinalder, for ca. 6000 arsiden. Nar ble sa de f¢rste gérder ryddet i dalen? Da ma vi ta gardsnavnene til hjelp. De eldste gardsnavn er uten tvil de rene naturnavn, og dem har vi mange av her oppe. Vi kan nevne Brekke (= bratt bakke), Hanger; Turter (planten turt), Skar, Vaggestein 0g Nes. Vi kan regne med at det var disse gardene som f¢rst ble ryddet som boplasser, og det ma ha skjedd en gang i slutten av yngre steinalder. Ikke lenge etter ble de sakalte vin-gardene ryddet, og girder med slike navn ble ogsa ryddet ut gjennom jernalderen og folkevandringstiden. Svaert mange av vingrdene i Norge finnes nettopp i Oslodalen. Endingen <<vin>> betyr egentlig en gr¢nn slette, gressgang eller beite og i var tid har vin-grdene oftest endelser som -n, -er eller -in. Kanskje oppsto vin-navnene pa samme tid som menneskene begynte med husdyr. Vi ma iallfall anta at 11

de eldste vin-garder

i Aker er omtrent 4000 at gamle. I Maridalen har vi to vingarder, en vest og en ¢st for Marida1s-

son de gaver hans morfar, kong Hakon Magnusson, hadde gitt til sitt kapell Mariakirken i Oslo. Saarskilt nevnes syslene

vannet. Det er Skjerven (= Skerfin) og Sander (=SQndin). Maridalen ma altsa uten tvil ha hatt en sterk bosetning allerede f¢r rikssamlingen. Det var ingen gjennomgangstrafikk i dalen den gang, s51 der var det trygt £1 sla seg ned under de ellers sa usikre forhold som radde i Norge. I vikingtiden var det ikke noen nyrydding av betydning i Maridalen, og grunnen til dette ma vaere de dérligere jordbruksforhold her oppe enn nede ved fjorden. F¢rst i kristen middelalder ble det ryddet nye girder her oppe, men da var det jo sa apenbart blitt trangt om plassen nede i Akersbygda 0g ellers

i Maridalen, Vestre

iOsl0herad.

I tiden mellom kristendommens i Norge

itmfgziring

i 1350 ble det ryddet iallfall fire garder i dalen. Alle har rud-navn og alle er na forsvunnet, nemlig Astarud (nord for Brekke), Rudstaden (ved Kirkeby), Pgzisorud (s¢r for Vaggestein) og Arnarud (s¢r for Kjelsas). Dalens gamle prestegard, Kirkeby ved Margaretha—kirken, ma ogsa va':re fra denne tiden og Rudstaden var egentlig en plass under prestegarden. T0 andre garder er ogsa fra fgzir 1350, selv om deres alder er vanskelig 51 fastsla nqbyaktig, nemlig Kjelsas og T¢mte (senere kalt (Ddegarden eller Qgarden). Maridalens opprinnelige navn var Margarethadalen, fordi den kirken som 15 der var viet til St. Margaretha. Vannet kaltes ogsa Margarethavannet. Navnet pa dalen forekommer f¢rste gangi 1335, men er sikkert adskillig eldre. Den hellige Margaretha var uten tvil en av de eldste helgener i Europa. I 1335 og i de f¢lgende r stadfester kong Magnus Eriks12

ca. 1050 og Svartedauen

Baerum og Lemmedalen. Maridalen sies 51 omfatte hele almenningen mellom Grefsenmarka og Sognsmarka, mot nord til Sandungsvannene <<0g vannene med», mot s¢r til Dynjande, som sannsynligvisl er fossen ved Brekke eller en av de andre gziverste fossene i Akerselva, <<og alle de andre vann som ligger i fqérnevnte almenning og der er bade kalkovner og teglovner». Ingen fikk lov til ii fare i disse skogene eller vannene eller utnytte dem uten lov av Mariakirken eller dens forstander. Situasjonen pa begynnelsen av 1300-tallet er altsa at Maridalen er kirkegods under Mariakirken i Oslo. Her er kirke og prestegard med fast prest og dessuten 17 andre gérder eller gardsbruk. Dalens s¢rgrense gikk lenger s¢r enn i dag, nesten ved det nvaerende Nydalen. Derfor h¢rte bade Kjelsés og Brekke til Maridalen. S5 kom Svartedauen i 1350 og den rammet Maridalen vel sa hardt som landet ellers. Vi kan nesten si at den rammet hardere. Av dalens 18 girder ble ialt 17 liggende ¢de. Bare pa det ene bruket pa Brekke var det enna giirdsdrift. Helt plutselig skjedde nok ikke avfolkningen, men vi ma anta at de som var igjen her oppe flyttet til de bedre 0g mer1ettdrevne,men na avfolkete grder nede i Akersbygda. I minst 200 r la Maridalen folketom. Bare jakt og fiske ble drevet her oppe eg kanskje en slags seterdrift. I 1395 gir biskop Eystein i et memorandum instrukser for oppbygging av prestegarden pa Kirkeby, som var forfalt. Det er lite sannsynlig at det ble noe av oppbyggingen, til tross for biskopens pabud og sterke vilje til gjenreising.i

Da "Hakon Magnusson ga Maridalen-som evig len til Mariakirken i 1335 betydde det at kirken skulle ha leidangsskatt av dalen. Men i Mariakirkens jordebok fra 1542 mangler Maridalen og ikongens leidangslister i Akershus-regnskapene fra 1557 og 1560 finner vi bare Brekke gard. Dette er et vitnesbyrd om at dalen som helhet var falt ut som befolket omrade etter Svartedauen. I tiden fram til .1550 1¢snet nok ogsa Brekkes gamle forbindelse med Maridalen, siden alle de andre gardene her oppe la gzide. Den eneste inntekt Mariakirken i 1542 kunne bokfqzre ut fra sin lensrett over Maridalen var en avgift av Marida1svannet. Det kan ikke ha vaert noe annet enn fisket, selv om avgiften besto av rugmel (% skippund). Avgiften ma vaere betalt av en eller flere garder langs Akerselva, siden hele den egentlige Maridalen la gzide.

sagbrukene i Akerselva. Bade gzitning, hugging av sagtgzimmer og p1ankekj¢ring ga rydningsmenn muligheter for ekstrafortjeneste, og disse inntektene fra sagbmksdriften kan faktisk ha gitt noe av grunnlaget for den vellykkete ¢degardsrydning i Maridalen ea. 1550. Den neste garden som ble gjenryddet var Sander, 0g dernestkanskje Kirkeby. Disse tre gardene svarte full avgift i 1570arene, mens Hauger gzidegard svarte halv avgift. Skar, Vaggestein, Turter og Kje1sas la enna som underbruk if¢lge skattemanntallet fra 1611. Nes ble forresten pa slutten av 1400-tallet nevnt som en herlighet under Sandaker, og den ble vel da

helst brukt som seter. Nar Nes ble gje11ryddet som gard vet vi ikke, men den far betegnelsen <<¢degard>> ennai-1617. I

Vi ma altsa regne Maridalen som kirkegods gjennom hoymiddelalderen og sen-

i dalen gjen-

ryddet? Da ma vi ga til Akershus-regnskapene fra 1557/60. Der var Skjerven oppfgzsrt med landskyld og ikke med 1eidang eller annen skatt. Landskyld var den laveste skattebyrden og Skjerven betalte 12 skilling. Landskylden var enna fastsatt i penger (ikke in natura) som vanlig var av nylig gjenryddete girder. Slike girder ble i regnskapene uttrykkelig betegnet som ¢degi-lrder eller <<¢de>>.

middelalderen. Ved reformasjoneni 1536 ble dalen krongods. Pa grunn av stadige kriger var imidlertid de dansk-norske konger i konstant pengemangel og deres eneste mulighet for 51 skaffe seg innk0mster var ved gzikte skatter og salg av krongods til rike adelsmenn og borgere. Dette fikk ogsa betydning for Maridalen. I 1663 kj¢pte Kristofer Dirksen (borgerskapets til1itsmanniKris»tiania og senere radmann i Fredrikstad) Og hans bror Johan bl. 8..

Qdegardsmannen pa Skjerven var i 15 60 sa langt at han bygslet en annen Qidegard lenger nord i dalen, Skar, til seter eller annet bruk under garden sin, men det er lite sannsynlig at bosetningen pa Skjerven gar lenger ti1bake enn til ca. 1550. Skjerven hadde en rask fremgang og star oppfgzirt i kongens jordebok i 1577 med 1/2 skippund meli landskyld. Garden la i et str¢k som hadde interesse for tgzimmerflotningen til

Skar 02 Brekke. I 1723 kiointe Iohs. Skewen, Even Holmen, Even Qstre Sogn og Jon Blindern hele Akers kirke og med kirken fulgte bl. a. Hauger 0g Nes. I 1740-arene var det blitt pa mote blant rike Kristianiaborgere at de en tid hvert r bodde pa sine girder i Aker, og i en <<Designati0n over de B¢nder Gaarder fra Aggers Stift, naer omkring Christiania, som dets Borgerskab og Indvaanere har til Eyendomb og paa de fleste indretted

Nar ble

sa den f¢rste gérd

riktignok kommet

til Hauger

og Lystgaarde» fra 1749 finner vi bl. a. Brekke, Skjerven, Sander og Skar. I lgzipet av 1700- og 1800-tallet ble sva=:rt mange av gardene i Maridalen eivervet av Nordmarksgodsets eiere. Det gjaldt bl. a. Brekke, Skjerven, Hanger, Nes, Sander og Kirkeby. Endel av middelalderens kirkegods, som etter reformasjonen hadde fortsatt som sakalt benefisert gods, ble i forrige z‘irhundre solgt til selveiere.

noget

I slutten av forrige

arhundre begynner sa Kristiania (senere Oslo) kommune a kjgbpe opp girder i Maridalen for £1 sikre byens drikkevann mot forurensning. Det begynte med kj¢pet av Store og Lille Brennenga og Strandholt i 1896. Senere har kommunen kj¢pt f¢lgende andre gérder: Skjerven, Kirkeby, Qigrden, Nes, Sander, Turter, Sgzirbraten, Qvre Vaggestein og Nordbraten, foruten en rekke tidligere husmannsplasser under disse og flere smabruk og hytter. I dag er bare noen fa girder pa private hender, nemlig Kasa, Hauger, Sgzindre Skar, Nedre Vaggestein, Bjqzirnstad og Granum, foruten endel smaeiendommer. Som de fire milepaeler

i Maridalens

eien—

domshistorie kan vi altsa nevne kirken, kronen, Nordmarkas godseier, og kommunen. Hvem av disse re som har tatt best vare pa sine herligheter i Maridalen skal vaere usagt, men jeg tror neppe kommunen kommer gziverst pa listen.

Som en avslutning pa denne vandring

gjennom Maridalens eiendomshistorie vil jeg ikke nekte meg forngbyelsen av 51 ta med fqilgende annonse i Morgenbladet en gang i 1870-arene. Kanskje det var denne annonsen som f¢rte til at eiendommen Strandholt ble utskilt, men ellers vet vi ikke noe om hvordan det gikk med denne landstedshandel. Men her kommer altsé annonsenz <<Landsteder i Maridalen af den for sine Naturskjgzinheder bekjendte Eiendom <<St0re Branningen» szelges paa gode Konditioner i fazrdig Stand med Grund (om ¢nskes Skov), herlig Udsigt, udmaerket Jagt og Fiskeret, Baadplads etc. for

en Pris af Spd. 1500.

vil istandbringes, hvorhos der i alle Retninger vil blive sgzirget for Convenientse ved yderligere

Regelmaessig Diligencefart

Beplantninger, Anlzeg af Veie etc. Man henvende sig skriftlig eller mundtlig til O. H. Foss, Griiners Gade N0. 1, hvor ogsaa Normal Tegning ligger til Eftersyn. Af Parceller langs Strandkanten haves endnu nogle tilbage. Liebhabere, der maatte gzinske saadanne, anmodes om snarest at bestemme sig. Det maa dog bemaarkes, at Strandret ogsaa vil tilh¢re de ¢vrige laengere fra Vandet byggendes Landsteder, ligesom ogsaa en faelles st¢rre Brygge vil blive opsat. — Traffes Kl. 12—4.>>

Jahn B;/re Jahnsen.

J akt og fiske

Vi vet at det har vaert drevet gérdsbruk i Maridalen et par tusen r, men lenge f¢r den tid mi vi tro det var fastboende f°1k h“ Den“ dale“ matte "me 6‘ mskested 51 ski seg ned i for de fmste som kom hit. Her var sikkert fullt av matnyttig vilt i skogen, og fisken gikk tett i vatn 0g elver. J21, det fantes til og med edlere <<sk>>. Vet du at det ble sket perler i Akerselva pi l700—ta1lct? Men bli ikke hovmodig for det, for det skjedde ogs i Alna og Lysakerelva sii sent som i l724, men de beste perlene ble funnet i Ljansclva. Ogsé etter at jordbruk og skogbruk ble det viktigste naeringsgrunnlaget, var jakt 0g fiske viktige attiitnzeringer. Grdeicre betalte avgift for rett til garnfiske i Mari— dalsvannet. I et forslag til skylddeling i Aker i l865 var fisket i Maridalsvannet taksert til 55 spd. For mange plassmenn Og

andre var jakt Og ske

fOI‘1lg6 arhundre et‘

S5‘

“mt

som

livsvllkar. Alle disse

matfiskerne og maqegerne levde og d¢de ubemerket..Jakt og fiske var hverdag for som lkks Vedkom and”; Dejt var ingen ‘bragder som var verd a mmnes. Var. viten rekker lite bakom den tid da Chnst1an1a—b0rgere oppdaget hvllke rekreasjonsmuligheter Mandalen 0g Nordmarka b¢d p51, og hvilken overflod fiskere 0g jegere ble budt. Under det f¢rste ordentlige storting i 1815 f1‘*m=

skriver president Christie i dagboka si 16. juliz <<Arbeid€t faldt mig tungt i Dag thi jcg var budettilC01letts pa Ul1ev0ldsSaeteren for at fiske hele Dagen, men ne].>> matte slge -

Christie var naturelsker og sammenlignet Akersnaturen med engelsk og skotsk natur. Han elsket 5 fiske ¢rret, f. eks. ved Maridalshammeren. P. Chr. Asbjdrnsen var lidenskapelig friluftsmann og fisker. I <<Kvernsagn>> lar han oss fé et innblikk i fiskemulighetene ved Brekke: <<Ha1Vt tankews fulgte mit me uane jag haddg kastt ut efter som dc drev med Str¢mmen_ Se ’d€r sprang en sk snmet for Surrcnde av sneldm, Og da J-eg holdt den fast Stod Stangen bsaiet som et wndebaand’ det matte ‘/are en

¢rret pi tre merker. Nu var det ikke tid til at fame i Stavcr Over granduft Og gjyjkegal’ Stanggn Var Smekker Og S_ Og jag hadde ingen haava

ken Spraekj

ut sngzsre 0g vinde ind igjen to tre ganger fm den lot Sig tvinge ind i en men Vik med str¢mmen_ Del. k jag den heldig i land’ det var en Vakker mdekket Qjrret Omtrent saa stor som jag hadde tcnkt; saa jeg maatte gi

Akk ja

<<det

var da det og itte n». 15

Asbjgnrnsen gjtzir oss ogsa kjent med en av dalens fiskere: Elias fisker. Han bodde

i Skjervenstua oppe pa haugen pa vest-

sida av veien tett nedenfor Hamrneren. I gamle dager gikk forresten elva bak denne haugen gjennom Rangladalen — og ut i Maridalsvannet naermere Skjerven. Den het heller ikke Skjaersjgaelva, men Skjerva. Asbjgzsrnsen har fisket opp gjennom Skjerva da han mqziter Elias ved Skysskafferodden i Bj¢rnsj¢en, og Elias takserer fangsten hans til over halvannet pund. Det skulle bli om lag 30 kilo. Fisker pa mindre enn to merker — et halvt kilo — synes de er lite tilfredsstillende. Dette til underretning for var tids N0~rdmarksfiskere. Elias fikk 8 pund ¢rret en gang inne ved Sandungsdammen, og ingen var mindre enn 3 merker. Jeg vet ikke om det var lettere eller vanskeligere it komme inn i Nordmarka i den tid enn n. Skikkelig kj¢revei fantes ikke der i den tid, men sa kunne de ga ned pa Skysskafferodden ved Smalstr¢mmen og <<r0pe bat», ogi sit kom Bonnamannen og hentet, enten de skulle irmover eller framover. Og nér de kom inn til Haklovannet, gjorde de opp varme og la bar og mose pa s51 det r¢k skikkelig. Hadde det skjedd na, ville det straks ha blitt telefonert til skogbrannsjefen. Det som skjedde den gang, var at Birger Hakloa kom med bat, og kanskje fikk de ikke bare skyss, men melkeringe med 1‘¢II1m6 nr de kom til

Hakloa. DetvarN01‘dmarksservice. Nils J¢rgen Gregersen var en velkjent jeger i Maridalen og Nordmarka. Han var offiser, en tid ogséi veiinspekttztr i Sunn— mtzire og har etterlatt seg et verdig minne i veien opp fra Geiranger. Finere veibyggingskunst kunne du neppe se fgzir den ble gzidelagt med brutale rnoderne midler. Praktisk talt uten sprengning lurte

han seg opp den bratte lia, hvor han stundom matte henge i sele under stikkingen. Han hadde terrengkjensle, tilegnet ved stadige turer i skog og fjell. Han vokste opp i Oslo og fulgte allerede som gutt faren pa jaktturer. La oss hgzire om da han i tiarsalderen fikk vaere med faren 0g Kristen Steinhugger pa en jakttur. Kristen skulle vaere god til £1 lokke fugl. Hunden hans, kngzittlille Munter med propellhale, var naturligvis med. De trasket oppover fra byen til Maridalen, forbi Hammeren til Kamphaug og mot F agervann. Plutselig stanser Kristen og Munter ved ei gammel maurtue. <<En, to, forsyne meg har det tre, fire, fem, seks ikke vaert syv,>> sier Kristen. Han fant sju fjgzrer — av sju fugler. <<Hun har seks unger, tiurungen er stor, den er alt svart. Finn dem da, Munter.» Det varer ikke lenge f¢r Munter gj¢r —fugl er funnet. De narrner seg <<oppst¢— tet>>. Snart blir hunden grovere i malet. <<Na star den for gammelr¢ya,>> sier Kristen, og de h¢rer den: <<a-a-5-5.» Da smeller det fra Gregersen, og en ungtiur ramler ned fra ei gran. Han lader igjen, men det tar tid med krutthorn, haglpung, stry forladninger og knallhetter. Kristen kommanderer Munter til 5 passe matskreppa, og selv vil han ga en liten tur. Snart smeller det, og han kommer tilbake med ei ungr¢y; De unner seg mat, og sa beordrer Kristen Gregersen opp i lia, mens han selv kryper inn under ei gran med lange, hengende greiner, og Nils Jgzrgen far lov til a sitte pa andre siden av stammen, sa skal han

fa hgzre Kristen lokke. <<sa begynte han a lokke med en dyp, litt hes plystrelyd, med vending to ganger i hver lyd, lyclen tre ganger etter hverandre, derpa et litet opphold f¢r de neste tre k0m.>>

Snart h¢rer de: ta-5-a». Kristen lokker sterkere. Rgziya svarer ogsa sterkere. S51 h¢rer de vingeslag, og sa skudd fra Gregensen.

Et kvarter sitter de d¢rgende stille. S51 begynner det lokke ovenfor og nedenfor dem. Kristen svarer, og sa kommer en tiur majestetisk spankulerende forbi dem. Den kom ikke stort lenger. Seks storfugler ble det fqzir de sluttet — £1

og de hadde l¢st seks skudd. S5 godt gikk det ikke Sam, Georg og Marius da de var pa spilljakt ved Ggzirjene. <<Maisolen skinte da vi med skrepper pa rygg og bgzirse over skulderen dro opp-

over Maridalsveien. Idet vi narmet oss en ensom stue, utbr¢t Sam:

Mon Hammer-Lars skal til skogs idag, da? Der star han i d¢ren. Pass deg Sam, n5. far du din bekomst.» Lars var skytter og skogsmann, kjent over all mark, men varen i forveien hadde Sam skutt fra ham en tiur som de stilte etter fra hver sin kant oppe i Fiskelitelien. <<G0d dag, Lars. Skal du prgzsve tiuren i natt?» <<A nei, tre mann ute er fjerdemann inne. De gar forbi Skar og videre inn til Dan1stokk, ved s¢renden av Qyungen. Mens de kviler der, undres Georg om folket pa Liggeren og Giislungen har sans for den naturskjennhet som omgir dem. Marius ser noe mer realistisk pa det: <<For dem er skogen levebrgbd, for oss er den opplivende atspredelse. De flgziter det t¢mmeret de i den strenge vinter har slitt frem, ned gjennom Myrtjernelven og har mangt et hardt basketak i den. Dette er deres forhold til elven. Oss bringer fosseduren og sméiskvulpet mange hilsener fra sitt opphav, Helgerens yndige bredder. Hos oss vekker elven bare fagre minner. Det er forskjellen.» <<Og allikevel er jeg ikke sa sikker p om >>

Maridalen

ikke leilendingen i Liggeren lever lykkeligere enn korngrosserereniKristiania.» Vi har kanskje noe 51 lzere av slik filosofering. Omsider kom de inn pa Ggzirjaleiken, men stor fangst ble det ikke derme natta -— bare 1 tiur, og Sam ble ordentlig lurt. Da han gikk en liten tur, hqirte han en tiur spille ganske nmr. Han begynner stille, men etter hvert som han stiller, trekker rakkeren unna. Han synes nok denne tiuren har bade en egen knepp og klunk, men alle spiller jo ikke helt likt. En stiv halvtime stiller han, og er da kommet fram til kanten av ei myr og star under ei gran. Plutselig smeller et skudd, og haglladningen braser inn i grana over hodet pa han sa kvistene fyker. I det samme hgzirer han en gapskratt fra andre sida av myra. Kameratene aner at det var HammerLars. Na har han tatt hevn for den tiuren :31

Sam sn¢t ham

forifjor.

Da de kommer til Tgzsmte ut pa morgenen, sitter Lars der pa en krakk oppe i peisen og t¢rker beina. <<Né da, Lars, det var jo du som ikke ville

til skogs i gar.

jeg gikk hjemmefra i grlysningen. Jeg tenker meg til Trehgbrningen bare sngzikaven letter,» svarer Lars og er bare uskyldighet. Nils Jgbrgen hadde ogsa gatt i god fiskerskole hos faren. De to tok ofte turer inn imarka. I 1851 var de inneiGrimsvam1. F;/rst fisket de i elva mellom Sandungen og Hakloa — korga full og ei hank. De saltet pa fisken og gjemte den under ei gran med nedhengende greiner. I Grimsvann sket de ogsé godt —- fra flate. S51 kommer de tilbake til gjemmestedet og skal ta fisken —- men takk skal du ha! Der var ingen fisk, bare ei sundrevet korg. Haklogeitene hadde vaert der f¢r dem 0g holdt fest pa fisken. <<sa likt <<Nei,

mammfolk,» sa fru Gregersen da de fortalte det. <<Sette salta fisk fra seg under ei gran nar det er noe £1 henge pa.»

lyriker og har gitt oss en del stemningsfulle skildringer — vel noe dystre. Han

En ennen gang _"3I Gregersen egse‘ med far SlI1 og f1sket1 Katnoselva. N1lS Jgbrgen I 1° var vel 1 tiarsalderen den gang. De stod ved noen busker. Da ser de ei bj¢rne-

<<Den hele straekning ligner et oprgart og Storknet Hav Som Stormen dog igjen ’ kan brings i Bevzegelsea H51. den farm. hen Over Skovkronemev Og hvor man

binne med unge kemme mslende <<Sté’t still!» hvisker faren, 0g bj¢rnene rusler framom pa andre siden av buskene.

ser hen og hvor man vandrer, ligger der Ogsaa Maérkm. eer Saadant Vet Det Var den 7616’ sde, Og gde Mai i Aaret

D3 ken ikke Nils Jergen dy Seg — han stikker fiskestanga borti ragget pa binna. Heldigvis ble den redd og sprang sa det

fordi Skogen her Stod hm’ Stolt Og frO_ dig. Aenen fm den -we Var Veiret

har dramatisk skildret stormen i 1832:

1832, da disse Aaser maatte undgjaelde,

Nils J¢rgen fikk skjenn til han stortutet.

Sprutet elder‘

klart, men den nordvestlige Hirnmel ammde Som Ild Cg enkdte Suk Md

Han Venter 5 fe met Skjenn net han kem‘ met hjem eg mor hens fer Vite det’ men hun sier lakoniskz <<De er ikke mannvonde

mellem Granerne. Men alt som det led over Midnat, blev Himlen i Qsten svoVelgula og dm Swnnede i Aasenw

Se neer byen eg folk”) Gamle Gregersen n1¢tte forresten en bj¢rn

Trzerne neiede dypt, men rettede atter Sine Kroner’ det Val. dog kun ct ¢i6_

P5 Haklemyra eret

fer‘ Han hadde bare haglberse eg sendte hagnadningen i bier‘ men‘ Den tek U1 hens‘ Det var en del bj¢rn i Nordmarka sa sent

bliks Hvile. Da foer Stormen mot Fjeldet sa Granen sank og nu var det ikke godt at vaere i Skoven. Siden fremb¢d disse Marker t jammerfuldt Syn. Sk0_

sem i 1870‘em> iseer Ved Oppkuven eg i “lendet meuem Fyuingen eg Sandunge“ Jens Olsen skj¢t den siste. Han bodde f¢rst i Skjerpet i Nittedal, men de siste arene 1 M¢l1erstua. Han var en saerdeles

ven var strgzigen bort og Fjeldets Isser stode nqz$gne thi Nordenvinden havde pidsket Mosen af Cg henveiret hvert at Straa’ del. hvor Granema nylig havde haevet Sig Stoke Og frodige, del. laaa dc

Sikker Skytten Jens Olsen Var Ogsa dreven eterleger eg kk nok mangen Oter i Ski-ewe‘ En annen eterjeger eg fangstmann Var

nu optaarnede paa hverandre med Baret nedhengende og under disse Ruiner brusede Baekkene frem for at finde nye Leier. Hele milelange Straekninger var

I_1I:_1n1SdFredr1kStad' Han hog: fer_IfVen' s 10 om sommeren, men rev 121 t om

et forvildet Chaos af omstyrtede Trasan >

vinteren, og han kj¢1‘t6 ke1_medtiur_

til

byen med sek-

Det er traktene nordover fra MaI1da1s-

Bernhard Herre var jevngammel med Asbjgbrnsen men han d¢de desverre allerede da han Var 37 r etter et vdeskudd i Vaggestensésen Vi har Asbimnsen Og

Vannet mot Liggeren eg Temte han her for Seg under denne Skdringen’ men det

Welhaven 5 takke for at noe han hadde skrevet ble trykt i 1850 (<<En Jaegers Erindringer»). Bernhard Herre var natur-

<<Over den Braateflek, hvor jeg sad, ludede den skovklaedte Aas steil og vild med sine skjaeggede Graner og

ikke likere ut lenger inne i marka, f. eks.mellomF0rtjernsbrf1ten 0gHakl0a:

L¢vtrwer, men Taagen hang over Aasens Skuldre, Skodden drev i Dalen om mellem Traeernes t0ppe og hyllede dem ind snart i et luftigere Sl¢r, snart i tunge, folderige Ge— vandter, og hindrede Blikket fra at traenge ud i dette uendelig triste Landskab. Her h¢rtes ingen Lyd uden Gjertrudsfuglenes og Fossenes. Her var intet Liv, ingen Klang intet Ekko fra

Asbfgbrnsen derimot stortrives ved £1 m¢te mennesker, mest nér de er riktig originale. Bernhard Herre var jeger, og ingen elsker

s1,(OV.en Og F]e1d.et' Alt var sa d¢dt’ Selv nar Jeg skreg til mine Hunde, kunde . . Jeg h¢re hvor Jagtskriget naade kort og tomt ud i veiret, og naar den matte Lyd va L b t I gaag Over as en’ Iug€d 6 atter Ensomhedens Gru over denne Plet.»

<<Efters0m jeg kom lzenger frem i Sk0v. bredden blev det mig mere og mere f Id d d h .1k 1 k d. paa a en. 6 me. V1 an Pave S Kunstferdighed disse Stokke og snarer . . . vare 0 P reiste. Det er in8 en Seldenhed J hist her traiffe enkelta Stokke

hgzlstpraglede

av fangstredskaper. Han var pi tur innover fra Fortjernsbréten til Hakloa. Det var etter stormen i 1832, og han kom borti ordentlig ulende. Da s¢kte han opp en fuglesti og tok seg frain etter den, men der kommer han opp i en grdig masse redskaper:

Stormen gav alts rik naering til Bernhard Herres lyriske tungsinn. I de samme trakter fant Asbjgzirnsen langt lysere stemnin—

mat Opreiste

gel’?

fandtes der som sagt ikke en Fugl 0g

la veien op langs aassiden bort mot Kamphaug, og gik derfra ned til Bjgz$rnsj¢e1ven. Dypt nede blinket Skjaersjgzien av 0g til frem mellem lysningene i skogen, fnglene Sang av fnldt Bryst, og skogluften gjorde gangen let. Jeg h¢rte fossesusen langt borte, den kaldte 0g lokket paa mig, 0g snart efter var jeg nede Ved esee Elven er klar hen <<Jeg

men gaar strid over kiselbunden. Fra Bj¢rnsj¢en styrter den sig gjennem en vild, fjerdinglang klgzsft ut 1 Skjaersjgzen. Den keker eg Syder der nede, klenn

nden Syndeig Indsigt i Fugienes Levemnade Og vane; Og ikke deste nnndre fange de Vndt 1 disse Og

deg Vere de epstlede Saaledes eg i en Saadan Meengde: at Fuglen “mung kunde “ndgaae dem- Ved nedfaldende Smaag1'ene= der fer et u¢Vet We Syntes at ligge aldeles tilfzeldigt, ved opreiste

Kvistglerder glelmedes Fuglene til at felge Stieme eg gaa lige i St°kkeI1e= i F°TdYbni11geme> Draagene Og TFeeT1' gene, hvor der ikke var Plads for Stokke>

stede Snarer O8 Ventede P5

Vildtet

mig Inge“ beklendt i disse Egne, som besad en saadan Kimdskab i Vildtfangeriet, som den, der havde

Der

V31‘

mellem berg og ur, styrter sig utover styrtningene Og hvnvles 1 Venet Sam r¢k_ Hist Og her steer dype, Sven-te’

Vist Sin Duelighed i Anerdningen av disse Fangstredskaber. Vel kjendte jeg et Par slige Reeve, men de havde sine

eftertaenksomme kulper. Men det er

Hu1eYereMi1eheTfYa->>

ikke lang hvilen _d§n under Sig’ det bmer Smart utfor lglgn’ med dmnn Og

brak» Bernhard Herre blir nzermest skuffet nér han treffer folk i marka, fordi han blir mint om at han tross alt er nmr byen.

Senere fér han vite at de tilhqirer HjerpeHans fra Ringerike. Egentlig hette han Hans Kampen. Hvervingen kalte de ham ogs. Han gikk pi frierfgzitter til ei jente i Hakloa, og sé. kombinerte han det ined fangst. Dagen i forveien hadde han gtt 19

i‘ =

til

7:3-W‘

I "“"f_*_‘f§}~’-

‘*'*

:~'~‘~<~'-~'-§1§u:e!_,___.=; -

byen med ei fuglebor

»..,.,

-\—>-~

-_i,_.._,_

stor som et

hestelass, fortalte en tgzimmerhogger, som gikk etter samme jenta. Det var altsi forklaringen pi at redskapene ni var tomme. Helt tomme var de ni forresten ikke. Han hgzirte en stokk falle, og like etterpi fant han ei my som

fitt stokken over halsen — og var d¢d. Det var altsi et meget effektivt fangstredskap —- pi ingen mite noe torturredskap. Det som er fortalt foran, gir framover til omkring 1850. Si lenge hadde Marida1svannet og elvene stort sett Va-:rt et matreservoar for dem som bodde her. Men omkring den tid begynte oppdaging av naturen. Osloborgerne var vel de fgzirste oppdagerne. Det ble for dem mote dra ut pi landet. Det begynte danne seg utfartssteder i byens omegn, og Maridalen ble et yndet utfartssted. Det var Maridals— vannet som dro, og folk i dalen tok vel mot byfolka. Pi Brennenga tok de mot sommergjester og leide ut biter og prammer til turer pi vannet. Vi kan enni se rester av bitbrygge pi Lille Brennenga. Det samme pi Nes. Professor Fr. Brandt eide Strandholt og brukte det til sommersted helt til han d¢de i 1891. hadde

1 1.1 my. ,} >-_--N

'§§>_§

4.9% “"

‘ V

" :~;-_\1.

‘

I-t:..,~;

‘ '

‘»'-1

_.I\,_ “ '

Skovheim var Tschudis sommersted. Der var ogsi en tid kafe med utleie av biter. Badehus var det forresten ogsi der. Arbeiderne pi Brekke leide ogsi ut biter — som biinntekt. Leien var 1 krone pr. dgzign. Det var slett ingen lav leie — langt bortimot en daglgbnn. Det tyder pi rift om biter. Det mitte vaere bra tjukt av fisk i de tider. Der hvor skolen ble bygd i 1857, den som ni er styrerbolig, sto tidligere ei lita stue, som ble revet for gi plass for skelen. Der bodde ei gammel kone, og om h¢sten fisket hun med garn nede pi Haugermosmyra. Det ville nok ikke gi rare levemiten ni. Men disse gylne tider forsvant. Christiania vokste, og folk trengte drikkevaim. Der tgzirnet interessene sammen, men storbyen vant. Mot slutten av hundreiret begynte restriksjonene time seg opp, og si ble det slutt med sket i Maridalsvannet og naermeste omegn. Qrretten vaker heller ikke lenger. Den hat mittet vike for barskere fisk. I stille s0mmerkvelder etter solvarme dager kan du bide h¢re og se gjedda velte seg i vasskorpa, men den har fred. Ingvald Hindbjqzirgmo.

Samferdsel 0g gamle veier

Langt tilbake i middelalderen gikk den gamle pilegrimsveien mellom Oslo og Nidaros gjennom Maridalen, og St. Margaretha-kirken var f¢1'St€ stopp pé veien. Senere gikk den vanlige handelsvei mellom Hadeland og Oslo gjennom Mari-

Hammeren. Denne veien var fgzirst 0g fremst beregnet som forbindelse mellom Ankers industribedrifter pit Bogstad og Harnmeren, som begge var underavde1inger av Baerums Verk. Men veien kom i h¢y grad ogsé b¢ndene og jordbruket til

dalen.

gode. Peder Ankers svigers¢11n, grev Herman Wedel, fortsatte Ankerveien fra Maridals— hammeren til Hakedals Verk. Den ble bygget litt etter 1800, og anlegget kostet 8000 spesiedaler. Greveveien varimange r en hovedadkomst til Kristiania for b¢ndene fra Hadeland og Hakedalen. Veiav-

Den daglige lokale samferdsel gikk p de smale géirdsveiene mellom gérdene. Enn finnes noen av disse gamle veiene eller gutuene. Fra Stubberud ned til Lille Brennenga giir det en gammel gérdsvei. Fra kirkeruinen pi Kirkeby gér den eldgamle Maridalsveien over jordene» mot vest til Hammeren. Det gér ogs et gammelt veifar mellom Kirkeby og Kallerud. Mellom Hauger 0g Scirbréten gélr det en gammel vei over skogen 0g de gamle brukarene kan enné sees ved Skarselva, omtrent hundre meter s¢r for den n§vaerende bru. Fra Granum i Vaggesteinsgrenda gr en gammel vei opp ésen til plassen Torvet og det gilt ogsé en gammel vei fra Sandermosveien sgzirover til Hagastua. Det disse veiene har felles er at de ikke er kjgzsrbarelenger. Den f¢rste virkelig organiserte veibygging i Maridalen begynte pé slutten av 1700—tallet. Den senere statsminister Peder Anker fikk i élrene 1791—93 bygget Ankerveien over sene fra Bogstad til

giften var l4 skilling pr. lass. Veien gjorde Ankers 0g Wedels skoger lettere tilgjengelige enn noen andre sk0gdistrikter i landet og épnet for fgzirste gang det ¢st1ige Nordmarka for litt stgzirre alminne-

lig trakk. Ankerveien kan vi i dag f¢lge fra Vettakollen over Sognsvann til Hammeren. Etter at stangjemshammeren ble nedlagt i 1874 har veien hatt sin st¢rste betydning for skogbruket, men né er den ikke i bruk lenger. Greveveien er forsvunnet mellom Hammeren og Hgzinefoten ved Maridalen skole. Fra Hgzmefoten er den fullt kjgzirbar forbi Kallerud 0g kapellet, og videre gjennom tunet pi Nes gird og ned i Nesbukta. Der tar den opp Verkensbakken til Brenners. Herfra gikk veien diagonalt over jordet 21

‘Z4. \~

‘ ~

‘>

3 ~<»-"_A‘..._~~-,:* ~-55;

,_“\

~-*~~,<-<~»»;» J" ~q,Q;i ‘11w~

'-‘%

--~

t~vw\;\.;»@~ \‘ ‘:.-~a.

~=\

>~'

:<v.>.~<¢::§f3:<v";‘_‘

‘...1:

\‘>=<~2:&=~='“§’," .

:,,,.;2 ,

_‘

,~.;

M 1*

I,_~ A

§;¢._:% .

$3,,

,“

~_ .f>$¢=

‘RM 4,)=‘<,§W\.._ *1

“

Skjervenbrua, tegnet av J.

c. Da/zliI844.

T il venstre husmanns-

plasse1zBrua.

mot nordqist, men den cr dessverre p1¢yet opp her. Fra andre siden av jordet gr den i en sving som en sti ned til brua over Dausjgéelva og opp til Berntsberg pé ¢stsiden. Derfra er den igjen kjgzrbar opp til Sanderberget 0g nordover forbi Sander-

mosen, Bomstua, Snippen og Movatn og over Q)rfiske til Hakedal.

de fgzirste 50—60 rene var Greveveien for det meste en vei for malm- og rujernskjgzirerne.

rene

Da masovnene sloknet og hamtok plankekjgzirerne over

stanset

Den nye Skjervenbrua, byggez i 1880-rene 0g fotografert av Wilse ca. 1900.

Greveveien med trelast fra Hakedal til Brekke. Omkring 1900 ble det slutt p5 plankekjgziringen. Men s ble Greveveien anleggsvei under byggingen av Gj¢vikbanen og delvis ombygd, saerlig ved Snippen. Da banen ble épnet ble det igjen stilt p veien. Men séi ble det liv og r¢1'e pz°1 Greveveien da dammen ved Qrfiske og drikkevannstunnellen til Almedalen ble bygget. Nye ombygginger var n¢dvendig, sarlig i Almedalen. Senere har Greveveien vaert brukt som skogsbilvei, men mest som turvei. Et morsomt trekk ved veien er de gamle milestolpene som det enné er bevart noen av. -

Fra Hammeren sgzsrover mot Brekke hadde det lenge vaert en gammel vei, som stadig ble utbedret 0g utvidet. I 1855 ble det besluttet 5 bygge en skikkelig vei nordover mot Skar. Den ble da forlenget fra Hgbnefoten over Turter og Skar til Vaggesteinsbrua. Det ble ogs bygget en vei over ésen fra S¢ndre Skar til Nordre Skar eller Kruttverket. Dagens Maridalsvei langs vannet fra Hammeren til kapellet forbi Kirkeby ble bygget i 1901. Skjervenbrua ved Hammeren var opprinnelig en trebru som 1:31 naermere vannet. I 1880-

rene ble den néivaerende steinbru bygget og den er senere utvidet i bredden, men stér stort sett i sin gamle skikkelse. En annen bru som n er forsvunnet 1:21 ved Bakken i Neskroken. Der gikk det en lang trebru over til Sandersiden av elva 0g brukarene sees enné, szerlig p ¢stsiden, hvor en stump av den gamle veien n5. gror igjen. Trafikken gin" n over en moderne jernbru hundre meter ¢stover og oppover Dausj¢e1va.

Fra Kristiania-Ciceronen (En Veileder

for Publikum 1903) tar vi med fgblgende lille stykke, som forteller litt om gamle veier og turistferdsel i Maridalen: <<MARIDALEN. LIGGEREN. TQMTE. Fra Maridalshammeren kan fortsaettes opover Kjgzireveien gjennem Maridalen. Saerdeles vakkert Landskab. Tilhgzlire fra Veien Kirkeby med gamle Kirkeruiner og Maridalens nye Kapel. Videre (paa 1/2 Time) til Skars nedlagte Krudtverk. Vakker Bjerkeallé. Skars Hotel tat ved. Fodgjxngere kan her tage en liden Sti (vanskelig) over Aasen til det f¢r naevnte Kamphaug. Et Stykke ovenfor Skar slutter Kjgzireveien. Man kan nu tilfods tage enten tilvenstre opover langs Skarselven

P5 ridetur og spasertur

T¢mte i Nordmarka.

til 23

til Vandet

§Z)iungen, i hvis Nordende Pladsen Liggeren (4 Timer fra Byen), eller man kan tage over Vaggesten ad brat Klqivvei til Tgzimte (ligeledes 4 Timer). Mellem disse to Pladser er kun ca. 1/2 Times Vei, saa man kan tage den ene Vei op og den anden ned. — Fra Tgzmte let og lgnnende Bestigning af Mellemkollen (20 Min., 520 M.). Til Udflugter i denne Del af Nordmarken kan man ogsaa benytte Nordbanen. Man tager til Kjelsaas St. taet ved Maridalsvandets sgzindre Ende. Over Vandet vil i Regelen Baad kunne faaes.»

Nordbanen eller Gjqivikbanen ble bygget langs Maridalsvannets gzistside og forbi Sandermosen, Snippen 0g Movatni 1890arene og apnet i 1900. En stasjon ble bygget ved Sandermosen. Det var diskusjon om stasjonen skulle hete Maridalen stasjon eller Sandermosen, men navnet Sandermosen seiret. I 1927 ble det opprettet et jernbanestoppested pa Movatn og i 1948 pa Snippen. Jernbanen har hatt stor betydning for beboerne her oppe pa <<S¢rbrataskauen>>, men ikke sa mye for befolkningen nede i dalen. Dette kommerinok mest av at det kom i gang en bilrute i 1920-arene. Fgzirst var det herrene Saether 0g Berg som drev ruta, senere drev Lars Berg alene. Sa overtok Sch¢yens Bilsentraler med en liten buss. Ruten gikk fra Skax langs den’ nye Maridalsveien midt gjennom dalen til Sagene og senere til Kurbadet i Akersgaten. Bussen gikk bare en gang pr. dag. Sjafgztrene var meget pliktoppfyllende. Det fortelles at en Jensen hver dag gikk pa bussen ved Vellet i Maridalen. En dag sto han ikke der og sjaf¢ren ga seg til a vente. Det dr¢yde 0g rakk, men ingen

Jensen viste seg. Sa gikk sjaf¢ren inn i stua til Jensen og fikk greie pa at Jensen hadde ferie og derfor ikke skulle til byen. Og nar det fgzrst var fastslatt, kunne den pliktoppfyllende sjafwr fortsette s¢r0ver.

Tilslutt skal nevnes et fantastisk samferdselsprosjekt som aldri kom til utf¢relse.

begynnelsen av 1805 nedsatte regjeringen i K¢benhavn en stor kommisjon til a behandle kanalprosjektet Kristiania—— Qiyern. Kommisjonen kom imidlertid til det resultat at inntektene var kalkulert for h¢yt 0g iseer at det ikke kunne skaffes nok vann. Den svenske militmringenigzr Samuel Bagge foreslo da et nytt lgzp, som visstnok ville bli litt dyrerc, men hvor det iallfall ville bli vann nok. Det skulle begynne ved Slattum i N ittedal, stige opp gjennom asen og i en tunncll inn til Movannene i Nordmarka. Movannene og deres till¢p ville gi nok vann bade til dette stykke og til fortsettelsen gjennom Movannsbekken til Dausjgzien. Derfra skulle kanalen passere Maridalsvannet og Akerselven 0g munne utiBj¢1'vika. Dette prosjektet vant kommisjonens bifall. Den foreslo det dessuten utvidet med et kanalanlegg fra Qlyern til Mj¢sa og innstilte pa a begynne med det qverste stykket. Bare ett medlem, J. C. Bull pa Tgzyen, dissenterte 0g fraradet hele anlegget fordi det var for dyrt og kom for fa folk til gode. Et ars tid etter at kommisjonsinnstillingen var ferdig br¢t imidlertid krigen med England ut, og dermed var det forelgzibig slutt med alle slike planer. Det fantastiske kanalprosjektet kom aldri mer opp til diskusjon og derfor har vi ikke fatt oppleve noen skipsfart gjennom Maridalen. Jahn B¢re Jahnsen.

Sagbruk 0g kvernbruk

Bord ble

laget ved at stokker ble til skier, 0g disse ble teljet til bord, ogsa med ¢ksa. Omkring 1500 begynte de bruke sag til dette. Det var oppgangssag. Sagbladet ble alts f¢rt opp og ned, og fra f¢rst av ble det f¢rt med handkraft. En mann sto oppe pa sagbenken 0g en annen under. Senere ble det brukt vasskraft. De fgzirste sagbladene ble handsmidd ved jernhyttene. De var tykke og klumpete, 0g laget et bredt snitt. Omkring 1850 kom valsede sagblad i bruk. De var tynnere og skar hurtigere, og det ble ere bord av stokken. Fra f¢rst av var skogen allmenning — alle kunne ta hva de trengte. Fra 1300fgzirst

klgziyvd med ¢ks

:51

tallet 15. sk0gs—allmenningene iMarida1en, helt nordover til Sandungsvatna, under Maria-kirken. Senere gikk den over til kronen, og saerlig pa 1600-tallet fikk kongene, p.g.a. kriger, god bruk for penger. De begynte pantsette krongods, og de fikk aldri rad til a l¢se inn pant. Fqirst ble skogen pantsatt til bgzmder i Aker og borgere i Christiania. Senere ble de samlet til Peder Gr¢ns store skog og til Leuchs eiendommer. Grgzns skog var 3% mil lang og 11/2 mil bred. Det var Maridalsdistriktet. Det ble vel forholdsvis vanlig at det p51 de st;z$rre gardene ble rigget opp ei sag. Ei oppgangssag var ingen kostbar inn21

vestering, sé lenge handkraft ble brukt, og selv etter at de begynte 5 bruke vass~ kraft, greide de en del skjaering ved ii nytte vé’1rflommen.Detgr0dde opp en del sagbruk. Men sa fant kongen ut at her var ei melkeku, og det ble lagt tiende pa sagbrukene. Ogsa avgifter kunne betales med tgzimmer eller bord. Fgzirst pa 1600tallet svarte <<Sande gzide i Martedal» 2 daler eller 1 tylvt godt sagtqbmmer til Jens Bjelke. Hverken kirken eller kronen hadde stor mulighet til 51 kontrollere hvor mye som ble skéret pa alle sagene, og tienden gikk nok ujevnt inn. Kongen ble derfor interessert i 51 ta hand om sagbruksvirksomheten, og i 1587 gikk det ut pfibud til lensherrene i Norge om 51 avskaffe alle <<sagkverner>> som stod pa kronens eller kirkens grunn, selv om de som eide dem,

hoggiegen skog. 1616 kom det forbud mot

£1

anlegge

eller bruke sag uten pa egen odelsgmnn og for skjaring av tgzimmer fra egen 0delsskog. Pa den tid tilhgzirte nesten all grumi Aker kirke eller kronen, og kongen fikk her bra herredgzimme over sagbrukene. Jens Bjelke som var stor godseier og sagbrukseier, foreslo i 1623 sammen med stattholder Jens Juel at en mengde b0rger- og bondesager skulle legges ned, for 5 skaffe nok t¢rnmer til kronens sag-

Trauste t¢mmerfl¢tere pd Brekke ca. 1910.

bruk. Blant de sagbruk som skulle legges ned, var alle <<0venfor Agers Elv». Noen fikk fortsatt eksistere. Johan Garman hadde pa den tid samlet store eiendommer i Maridalen, og han skar i 1650 sitt t¢mmer pa Brekke og Skjerven sager. Borgermester Nils Lauritsen skari 1670 25.000 bord pa Skja-:rsj¢ og Skjerven sager. Johan Garman var da d¢d, og justitiarius Chr. Lund hadde overtatt hans enke og med henne Nordmarksskogene. Han skar samme r pa Kamphaug sag. Da han d¢de i 1691 gikk eiendommen over til Gjord Andersen, som var innflyttet fra Jylland, og etter hans d¢d i 1721 ble Nordmarksskogene med sagbruk solgt til Peder Grain. I 1688 kom et sagbruksreglement som fastsatte hvor mange sagbruk som fortsatt skulle fa drive, og hvor mange borcl som kunne skjares pa hvert bruk. I 1664 var det 29 sager i Aker. De ble omkring 1688 redusert til 21. 26

Mens Gjord Andersen eide Kamphaug skja-:re sag, hadde han tillatelse til 20.000 bord. Det var ganske mye. Det var bare to stgzirre bruk 0g to like store. Sagbrukene i Maridalen kjempet altsa en fortvilt kamp for tilvaerelsen —— og tapte. I en inntektsoppgave fra 1850 er Maridals hammer og sag skattlagt for 20.000 spd. — det samme som Brekke 0g Kjelsas sag. Av 96 bruk i Aker var bare 7 skattlagt for mer. Skar kruttm¢l1e hadde 10.000. Vi kan merke oss at den historiske Hammeren ikke var nede ved veien, men et stykke oppe i elva, i hgziyde med veib0mmen. Der oppe har ogsa vmrt m¢1le. Derav navnet Mgzlerstua. Eldre folk kjenner ogsa navnet Pappermellfossen der. Det ma da tilsi at der har vazrt papirmgzille. De fleste sagbruk pa den tid ble drevet uten s$r1ige dammer, og ettersom de var bygd av trematerialer, er de i l¢pet av ca. 300 r fullstendig forsvunnet. OpplysninE1

gene er ogsa sparsomme. Ofte ble beteg-

hver sag og ei felles kantsag pa vestsida

nelsen m¢11e eller kvern ogsa brukt om sagbruk, og dette gziker usikkerheten. Noen flere sagbruk kan vi peile inn. Det har vaert sag i Salmakerstulgbkka, og i Sannermarka ved Dambekken. Ved Evjene, omtrent midtveis mellom Nordseter og Skjaersjyen har det vart mye gammel sagflis, som tyder pa at der har vaert sag. Den siste saga vi kjenner, var Skjerven sag. Den har f¢rt en omflakkende tilvaarelse. Den sto fgzrst ved Svendstua pa Frognerseteren bruk, der hvor bilverkstedet na ligger. S51 ble den flyttet til Sanner. Derfra til Raulgzikka, videre til Skjerven 0g endelig til Haraldrud. Det sagbruket som de fleste kjenner best, er Brekke

av elva. Asbjgzirnsen hat gitt partiet der romantisk skjaer ved sine Kvernsagn — synes vi i

bruk. De faerreste vet at det pa Brekke har vaert jernhytte, men Brekkesaga er vel kjent. Akerselva het en tid Norges ittigste elv, og det var ikke uberettiget. Den faller 145 meter pa ei halv mil, 0g mer enn 50 bedrifter har dratt nytte av den. De este er forsvunnet, noen eksisterer enna. Brekkesaga ble utposten i Akerselva. Det var forresten to sager der, Braekke Sag 0g Kjelsaas Sag pa hver sin side av elva. Det var ikke sa store greiene, to blad pa

enden av Maridalsvannet, ble det sortert. Sagtgzimmeret fikk gli videre til Maridals— oset, mens resten gikk til bergverkene, f. eks. ved Sognsvann, eller til kolmilene ved vannet. Bergverksdriften i Aker ble u1¢nns0m 0g opphgzirte, og da ble det heller ikke bruk for smeltehytte, 0g kolmilene sloknet for godt. N51‘ na Brekkesaga ogsa har sluttet kvine, er Maridalens sagbrukshistorie nadd til ende. Ingvald Hindbjgzirgmo.

dag, enda det i den tid var harde realismen. Imidlertid er kvernene forsvunnet, og omsider ogsa sagene. Lenge var Brekkesaga alene om 5 ta imot alt t¢mmeret som ble f1¢tt gjemiom N ordmarkselvene og vannene ned i Maridalsvannet. Saga hadde forresten konkurranse en tid. P51 1500—ta1letk0m bergverksdrift for alvori gang, ogsa i Aker, og til den trengtes stokkved. Mot slutten av hundreret (1575—78) kom ogséi smeltehytta pa Brekke igang, og den trengte kull. Nat tgzimmeret endte sin lange reise i nord-

:31

Stangjernshamrneren og annen

j ernindustri

Pa tross av at Maridalen for de este synes som en ren bondebygd idag, har det opp gjennom tidene ikke vaert sa rent lite industri i bygda. Saerlig har det vart jernindustri i Maridalen og f¢1‘St6 gang vi h¢rer om dette er midt pa 1500-tallet pa Brekke. Nesten 250 ar senere kommer sa den stangjernshammeren som er opphav til stedsnavnet Hammeren. Pa Brekke ved Oset i Maridalsvannet anla lenshcrre Christen Munk i 1557 en jernhytte etter kongelig ordre. Det viste seg imidlertid 5 bli et ulgznnsomt foretagende. Etterhvert kom jernhytten pa innvandrede bergmenns hender. To engelske brgzidre, Hugo og Nikolaus Breda, tar med kongelig bevilling opp jernhytter rundt onrkring i Norge, blant annet ogsa i Maridalen. Fgzirst far Nikolaus i 1575 kongebrev pa en gammel forfallen jernhytte <<udi Agershuus lcn>>, men br¢drene ma noksa fort ha oppgitt den. Stattholder Povel Huitfeldt ga da en annen engelskmann, William Lydall, lov til a forsqike seg med denne <<jernhytte udi Agershuus len, udi Merydtzdal». I 1578 fikk han kongebrev pa 5. drive den i 10 ar, og han fikk bo pit og bruke Brekke gird i de samme 10 r, mot vanlig landskyld. Aret etter ble bevillingen utvidet til 20 fir, og na gjaldt den et helt selskap, et 28

<<Madskappi>>, som blant annet Lydalls svoger, John Foxall, tréidte inn i. Det er artig a lese hvilke driftsbetingelser dette selskapet fikk: Det fikk lov til £1 hugge ved og kull i Kronens skoger og til 51 grave jord og limstein. I 10 mils avstand fra Akershus slott far ingen andre bygge jernhytter, men selskapet kan bygge en, to eller tre til pa de samme betingelser. Selskapet far Brekke, Vestre Grefsen og Lille Sogn til bruk, fri for landgilde og <<annen besvaering», men det matte da lages en overenskomst med bondene. Som vederlag for alle (11556 privilegiene

skulle kongen ha 1/10 av jernet 0g fortil resten til en pris av syv daler pr. skippund. Men til tross for Kongens interesse og de store privilegiene gikk det darlig med dette Maridals-verket og alt i 1584 hadde Lydall oppgitt det hele og latt verket forfalle. Stattholderen Ove Juel fikk derfor kongelig befaling til £1 inndra de tre gardens under slottet igjen. Det samme skulle han gjore med de gardene i Akershus len som enna tilhorte Hugo Breda. I juni 1591 fikk Casper Hammersmed eller Casper Kopmann, som han ogsa kaltes, overta jernhytten for noen r og han kom til 51 beholde den lenger 61111 noen av de andre. Driften ble ogséi utkjgzipsretten

videt med to nye stangjernsmier, sa det ble altsa ialt tre hammerhytter ved elven. Garden Brekke var kongens eiendom. Den fikk Casper bruke avgiftsfritt, og lensherren fikk beskjed om a befale b¢ndene at de for rimelig betaling skulle skaffe Casper det han trengte av kull. B¢ndene i Aker var alt annet enn forn¢yd med det kongelige palegg. De hadde gjort mange vanskeligheter for bergmennene i tidens l¢p. Men Casper fikk det til a ga sa noenlunde. Kanskje var han flinkere

til

a stelle seg med bgzlndene enn de

tidligere jernhytteeierne hadde vzert, ellers kanskje var irmtekten — en halv daler for kull-lesten — mer 6I1I1 bondene kunne motsta. Vi kjenner navnene pa mange som temmelig regelmessig leverte kull til Brekke, for eks. Arne Torshaug, Anders Linderen, J¢rgen Tasen, Anders og Rasmus Frogner, lensmann Rejer Riis og Knut Skjerven. Mye tydet pa at Casper laget godt jern, for han sendte det meste av det han produserte til Kjgzibenhavn. Lensherren, derimot, kj¢pte adskillig svensk jern hos kjopmennene i Oslo og noe av det var til og med sa <<ondt>> at det matte smies om pa Brekke. Like etter arhundreskiftet brente jernhytten pa Brekke, sammen med stallen og andre hus. Det kom straks befaling om gjenoppbygning for lenets regning. T¢rnmermennene skal visstnok ha fatt 20 skilling dagen, bgzindene, som leverte kalk til muring av esser og ovner, fikk malt i betaling og Lars Harbo og Jonas Polak gjorde murarbeidet. Men vi vet lite om jernhyttens videre skjebne.

Derimot vet vi mye om den kanskje viktigste industribedrift i Maridalen, som til og med har gitt opphav til et stedsnavn, nemlig stangjernshammeren pa Hamme-

ren. Historien om denne bedriften er n¢ye knyttet til Baerums Verks historie, sa mange av opplysningene i det folgende er hentet fra Yngvar Hauges bok om Baerums Verk.

Peder Anker overtok Bzerums Verk i 1791. Verket fikk da sin vannkraft fra Lomma og sitt kull fra Krokskogen og Lommedalens almenning. Men ressursene begynte a svikte og hvis driften ved verket skulle fortsette utover et begrenset tidsrom, matte man fa vannkraft og kullved ogsa fra andre steder. Peder Anker hadde i lang tid eid Sqbrkedalsgodset og han hadde intet imot at Baerums Verk at seg inn pa hans enemerker. Han var fullt klar over at en sammenslutning under hans ledelse var uunngaelig. Prinsipalen pa Baerums Verk, Conrad Clausen, fikk bygge Fossum-hammeren ved B0gstadvannet, han bygget videre Hegge1idammen og leiet kullrett i Bogstadskogen. Senere fikk han bygge kai og lagerhus pa Vaekero og han fikk flgzitningsrett i Lysakerelven. Hgzssten 1791 tok sa Peder Anker konsekvensene av utviklingen og samlet som for nevnt Bogstad-godset og Baerums Verk under sin ledelse. Men allerede for dette kjqzipet var ordnet satte Peder Anker i gang arbeidet med en ny vei fra Fossum og ¢stover asene til Maridalsvannet. Denne nye nordre vei var ferdig somrneren 1793 og kostet 1440 daler. Kanskje var hensikten a fa en skikkelig kjgzsrevei for sagbrukene. Imidlertid ble veien snart laget en alen bredere og det ble laget grpfter pa hver side. Noe av det forste som ble transportert pa den nye veien var stangjernshammeren fra Gammelbruket i Lommedalen. Vinteren 1792—93 ble den fraktet til Maridalen og oppsatt pa Kirkeby gards grunn ved Skjaersjoelven. Dette var vitnesbyrdet om at en ny tid hadde holdt sitt 29

irmtog i en gammel bedrift 0g Ankerveien var driftsgaten i et utvidet Bazrums Verk. For 5 spare de lange transportene ville Peder Anker ytte driftsbygningene naermere mot skogen 0g utnytte vassdragene til fl¢ting av kullved i. stedet for a brenne miler pa avsidesliggende kullbunner. Ved vrflommeni 1793 gikk det ved til 3000 lester kull ned til Maridalen, 0g dette kvantum skulle gbkes. En av de avsidesliggencle kullmilene var Bonna ved Bj¢rnsjgzien i Nordmarka. Bonna nevnes f¢rste gang i skriftlige kilder i 1814 og kalles da <<Ku]1ebundene ved Bjgzirnesjgzien». Kullet ble enten kjgzlrt til stangjernshammeren i Maridalen eller til Fossum. Det var slike kullmiler som na skulle bli over— fl¢dige. Anker bestemte seg etter en tid for 5. ¢ke fremstillingen av st¢peg0ds og spiker. Det var et ¢kende behov for spiker og spil<erjernet var bedre betalt enn stangjernet. Det var tidligere masovner pa Bmrums Verk og pa Fossum. I 1794 lot Anker bygge en masovn i Maridalen ogsa. Denne skulle skaffe jern til Kirkebyhammeren, med den kull som kunne brennes av veden fra Nordmarka. Maridalen ble sentrum for spikerproduksjonen og Anker bygget i alt 6 spikerhamre, et skj$re— verk og en hammer til mindre smiarbeider. Kirkebyverket (ogsa kalt Maridalen spikerverk) vokste i l¢pet av noen at til en betydelig bedrift. I 1793 ble det bygd arbeiderboliger til 18 familier, senere gziket til 24, i 1799 ble det innrettet et pr0viantmagasin, alt sammen pa grunn som var leiet av grdene Skjerven og Kirkeby. Masovnen i Maridalen ble ikke staende lenge. Da Anker overtok Hakedals Verk i 1798, ble ovnen i Maridalen s1¢yfet og i stedet ble det kj¢rt jern fra Hakedalen til Kirkeby. 1

Hvordan gikk sa driften ved hammerverket i Maridalen utover i det nye arhundret? Her arbeidet 14 mann foruten to kullbrennere med mileknekter. Arsproduksjonen ved hammerverket la mellom 1300 og 1400 skippund stangjern og 2—300 skippund modelljern. Til dette gikk det med ca. 3000 lester kull og det meste av dette ble brent i milene pa Skjerven, hvor to nye kullbunner ogsa ble anlagt. Her fikk Anker hqistbrent kull, som visstnok var det beste. Kullbrennerne drev for egen regning. De betalte selv vedkjgzsrere og fl¢tere og skatfet hester nar det beh¢vdes. Prisen pr. kull-lest skulle etter kontrakten vaere 38 skilling, men i realiteten ble ogsa forskuddet iberegnet i prisen, derfor kom prisen sjelden under en halv daler. Likevel var det stor prisforskjell fra Maridalen til Bazrums Verk, hvor kull-lesten kostet hele 1 daler og 10 skilling. Kullveden til Maridalen ble fl¢tet fra vannene i Nordmarka, men noe ble ogsa kj¢rt over land til Kirkeby. I tidligere tider hadde man n¢yet seg med tgzirt virke og toppvirke, men na leverte huggerne 5—6 alens ved og tok den der den sto. Kullbqindene klaget imidlertid over at de sn¢t pa malet og med forkjaerlighet hugget krokete virke. Pa grunn av forholdene ute i Europa, hvor Napoleons-krigene gikk mot slutten, var det vanskelige Qlkonomiske forhold i Danmark-Norge i 1813. sa vidt gikk det at det 5. januar dette r ble erklaert statsbankerott i dobbeltmonarkiet. 9. juli samme ar kom det en kongelig forordning om at det skulle holdes taksaksjonsf0rretning <<ved rikets bruk og verker». Baenuns Verk ble taksert 16. november 1813 og herunder ble nevnt fgzilgendez En hammer, seks spikerhamre, en knipharnmer og et skjaereverk pa Kirkeby. Det ble

imidlertid besluttet at Maridalshammeren ikke skulle tas med i taksasjonen, fordi

beidere 0g en oppsynsmann ved smelteovnen 0g hammeren. Det samlede ku11behov i disse rene 15 noksa n¢yaktig pa 13000 lester Barumsmél. Masovnen fikk 6000 lester og Fossum og Marida1shammeren delte resten. Det gikk imidlertid stadig vanskeligere med den gamle jernverksdriften, og fra 22. mai 1874 regnes den gamle driften bade pa verket og ved Fossum og Maridalshammeren som fullstendig avviklet.

hammerverket matte ansees som en se1vstendig bedrift, som ble forsynt med jern bade fra Baerum og Hakedal. Pa dette tidspunkt vet vi forgzivrig at Kirkebyverket far 1800 lester kull fra Nordmarkas ¢stlige skogtrakter. Vi vet lite om Maridalsverkets drift videre utover i arhundret. Stort sett gikk driften bra. Men i 1860 érene ble det darlige konjunkturer. De utenlandske markeder sviktet. Store mengder av spiker fra Maridalen og Gammelbruket i Lommedalen ble liggende usolgt, men stangjernet holdt seg godt i pris. Bide Nordre hammer i Lommedalen, Fossumhammeren og Maridalshammeren var i jevn drift nar de ikke matte stanse pa grunn av kullmangel. Enda i 1865 var det i Maridalen 22 ar-

»:.l:s‘-\‘\.

:¢.;%iJ<Y"%§;r.--:4 -,‘q<'»-1¢=~,.'*4£~i_

M-i.»’.*;=;.;+=:_s.*==1.~.':=-Q.-vi:--11,»,

<:;_-~ -~

3;»:-' ._

§¢%»=i£.Y'=g'jz*§~'.’-' 1

.-:.\<¢,~ =1»: si-~:*-.‘--M

¢~;*m~<"-rm-' 1».

R-»==~‘+=;h!i=;‘-F1

,,.-,».

._ "'*i:=&?~.

.».“¥1»":-:=l‘-‘=1’-“-1.";‘>»:»;.§$';; ~lt4'“1‘.-~°"=.: -» ,

-V -.1.

-:—.-.-.-.»:<:wst-f1§*;s==-aat-=-..

~"-1:-<2»

-V

_--:~.~:a->-».~X;~

=;~‘,'~§-..~,a

:'-

.i#

YI~~€¥1¥?$1~;=._r§=

‘

'.“Tg:.';-:~'-"=»>€',f~_=.

~1-.~:<¢~:-::.~*=.~»

V». r‘

s»~

>1.

'31 \

.~"7r .1 -,_‘:;-.1-..;;'2‘Y¢-,._;r_,, 5$ '¥ 3 H1» -~.:‘_

..:..

Eig;1.'"aS.%='r':*'F<‘.‘"'.',.".. ,

-9.

-v,.<.,

2- 1’;-~Y:lt:.v-;~';.\:.¢‘+$;...*r. -»--, . .

\,<

'“ .: W

¥_,;

‘

1.,

.y.,_»_--_-

"“

4).;

>1‘*"'

‘*~-.-_'I,¢‘-. P‘

_,’51;»;-<1»-'-».:.; ~.

.»'

”

.-.,

';»,‘-3w~§§$;1':.(..=>_~.’=;A=;=.-F=.>%~.4é.= ,:--.',-14> ~.1~._:_

-_.>;1.,*i;-_-

:_~,:_..;,

§~_=\-2’-Q‘m,.<1~T;_:~$§§’“_'1'.‘§7.l’*'-

=‘ .-

iv“-'.*\ 6.“: -1“

1* .

, ..'

~31

<=_

tab

.,,

1:‘

-*.\.u‘i

1:11-.

-~t;\§

»— I

, H...

..-

‘:w~*;;.»’ g

»‘-_~ 5 ~

_-.»

1..

~_.

-a

r..

1 ..

»=~

;-:~2;.‘.»~~ __i:;'

-1

»=:.",-»:

-~~.~.-w.~,;.;».;_~.-;-.-_

-'3.-j; ;1_-'92; .;1 ,--<1,‘ »‘;_'-*I;.='--:2».-; . sax ‘=~=.=.-»"-:>'_-~@;_=~

.\ -.7¢u\

'i-‘u

». _-

-I

..:=v_==_:¢.:;,=.iz..a.=.¢‘

IF E ‘=..<2'a‘I> ;=-=1-,'.;.~.=

._,

‘ __1’ ...‘\.i..\. '

z-11.

1=»-.~

3:, '~= .1,

.-_-

.:s

,._.. .;.;..§;_;=,,$=rr_";,-‘

"-»‘._‘_._

.3?

J>-.

s =~

~,~

,.~

..v~_.\d

=<.~n§-‘\.;;.é."‘-.‘

g mi;-“-.-,

-‘__.=1.-v_:_":_

~:.~=*¢_t.'-1-t~‘--.&<-‘_-Fr?

t:.._;._-___;_‘__ -

122%

H,;'»_-

-»

‘

I =1

*:‘.A~'\3’\'

‘_;_,_.,_.~»~.-.

--A 1. £53. <-. >"‘.**‘§~- '.-’1.\*:n:-,»;‘:'-‘*.>3'¥

--,

. 1-

L“-";~‘.~?*'-'1‘-Tl'»$

$1 ;g».,=*»=> -1 'V .11. 3. '1 »

.,\».i.-.*- ~ ._»n‘#,~»‘. ’_,

"I ,.=.~~,_‘

‘

.‘ 1"

Y»

. .

‘

I-1.»;

-.*'.-'-=-~1- -¢-:-'=:‘-.--q=~;'§'f?¢i:"%“--2?=‘=3i;¢ta%'1qé?%*§ ..;=--' ‘*‘e‘z,',<f_—.~.-'.',»-';-..1r*$=.~r-QM " :-~,s».,..A‘.-;=-\»~_» .8’?-'-~. 0.» M e<1 ' ,;=» -Jgw ;s*;.-- ,-.:.~»..».--*

'1'

-~r;::;§i@-11'-:\.'--=.,.>:**-; \,,;.=--.--..;~,-¢ .' ».

‘=3,-4

‘E; Y; *;=:-<

,3 ~.

-1.1%-at-~\:

A51. ->"-rzii...»

,. '-;~:-i___.;i§

.* .1: .

.~z':.‘.--1~'

;:;;,y~1§f-.~'¢:.-».:..~\’=;.

55»;

;;,1,.;_'~:4,

.2-gr

.. -.;:-j.

.2».-»:§'"-ii

'¢:§j"=~-:;»;,x-»1:,.,;,;.;

.y..»,_

..-

Ia».

>2‘-" ¢=»‘=‘".:~' &.

;.:> .,»"-Q; C-3 1&1.--W21-.\!>‘?'l"

_-_.-.,<$%-_i,:>--

»,

.:'=:.~r~"=v

1..-:1-7221:

"'<.z~i;,-,.s-.-.j~'.x;' @

‘

1:.

#1..-;;:*

, 1

' .1;

%2:2‘§;s'==':»:»=.a~<g.

1=1='=-<»-rwi ,

_.<»

,~?.~#~:-

-.1.

»,=_v*-‘:»_=+

W.. Wv

;“.:=.'z<-1.

.~.;3#1§er>5~.a»1‘a>s.,<a’é-=.~,

‘

34:.

‘1¢.

i~a',;-

1"‘

=-_-1_.'~

-:?:~i~i"'§?"s;?:;$7iii";-1 .,-..;....-\ 5.. ,;

*,"'.@:P-1-

=1:\;y,,

'~z

E ."

;§».===v==,1».>¢."=->1:~.~.-

-.-:av:;¥-1%?!‘-:=.~'=;<:~.»

‘* '5.¥

~f‘-§‘z€,a-.;'.=,;»:‘¢=:;:~-1, ==.-.-.'-:»§:=wk~..

~¢

»:$»*4;>’-

===-;~.=':;:__(=-5%.».-_,..,

w-'@'»~,-'»-:‘»§:"&§~";-. .=<.:'=->»-"9

’"..\I-‘=:~’ We-,1

.=-»»v* :--._.v;w.-.w)§§I£1§>.~ 1>'=-_-"*='-er\‘~=\-¢e..t<:.¢§§~i-seem. n .‘ '*'&~»<“

we \.--_ .11

'l';*.i'\:-'9

_.~a-

'a~

>;f_;.4~"

1.--h~§'i='s.§~__:;'_=:'»:;‘i§1;¢:I'-__~g1;2.<E;ktI‘fIP;;%£s§s‘§=-‘iwu-"<-'-,w

=.~:.

meren:

1 f’. :..

,- 33.? ea. r.. ' "2.-".'i*.~= \ .»*.,,,.:_k. _ 1" '§;;~:>:¢>;:=:fe~1-=§191§@?'“;=‘>»_~* ';-""u7“v»

Den f¢rste avbildning av stangjernhammeren finner vi i boken <<Norge fremstil— let i lithographerede Billeder efter Naturen», av P. F. Wergmann. F¢rste bind av denne boken kom ut i Kristiania i 1836. Her finner vi ogsa f¢1gende forngziyelige skildring av Maridalen og stangjernsham-

v»;,;!»1')*-\Y.'»-..»,(_'

‘****‘=‘ * -= _..,~.@._ *4} ., \».;», 2.--»;;~—:.\-7;‘-,.._‘;._-..,§..->. ,.--~.-V-.=-.'--~<-_ .¢.,;...qv._5.>,§<-:;/<1~»§k_..;¢v.=.§@%§,...-,a;»»,@» -

_ -

_-_.._* .1.» P51\~¢_@-.;,i.,_ .

.. -.. .

-r-."l==>-R -"- ='~.;?¢1‘* »,

‘ "1-;-}_?L~*T‘£r~'»~"1?."‘~‘-P\‘; ..

.‘.-.~ .v___W¢

_.-,5“ »

1».-»\ 1

Eldste kjente bilde av stangjernshammeren, av P. F. Wergmann i 1836. 31

Z '2

V»

..»

»:

.'»r<~‘?<-,

::_-_

‘ .

‘

4..<¥'-- ~\~"‘§~v<1, =8 . ,‘ .

-.~.;*

" _

‘

’-" t

517

; .

w *

3'--';(_Q~j,,_-.-‘.._».-.

,_‘

.. ..

‘>1-».~,

,»>..~v<,

,:ir‘?17

= ..

;.:;Q§§

\ ;¢‘~‘3::@,

;.=.e;.:;‘g,;<.. ':‘\$\~>,e»\\ ~_’_:r_>‘.»:»*"

~~)>"

\._,-A,‘-.~-

‘

-~§,»Wf;,,l?,

‘.

:v~§

<'$

..~»-**:~

»§;,;Q

.Q~.\

T’

‘_;>"}:.{:,\,"

,.: Lilli“?

..§;,»~~

“;'.“.a§_ éé‘,

>-M.

-<1,‘-=

~>.z~.~

§§‘

3""

Q ~

.,:f‘~\..

=§<

;;-.

.»

;

\ E11

‘A.-=».:@:~.;2»~{;..=:,-'.~:__.

-~.,=,»;‘_ <\..-Q _,,_ ,

S Ilglems

<<Maridals—Hammeren i Agers Sogn.

Maridalen er en i Nord for Christiania opgaaende, snzever Dalstraekning i Ager Praestegjeld, der begynder ved Gaarden

Braekke, 3/4 M1. fra Byen, og straekker sig indsluttet af h¢ie, skovbevoxede Bjergaase -—1angs med det M1. lange Maridalsvand, hvilket dannes af en fra

l/4

Hadeland udspringende Elv, der gjennemstrgzimmer den nordligste Deel af Dalen og 1¢ber atter sydlig ud fra MaIidalsvandet igjennem Agers Sogn forbi Christiania ud i Bjgbrvigen, paa hvilket L¢b Elven driver 40 forskjellige Fabrikaiilzeg. Maridalen har en malerisk Beliggenhed og er rig paa mange smukke Natursituationer, hvorfor Man ogsaa saedvanlig om Sommeren gjgzir Lysttoure hid fra Hovedstaden. Et af denne Eg11s mange skjgzinne Partier fremstiller det medfqzilgende Billed, hvorpaa der sees en ved Elven, kort 0venfor dens Udl¢b i Maridalsvandet, paa Gaarden Kirkebyes Grund anlagt Stangjernshammer, der henhqirer under Baerums Jernvaerk. Den ligger saerdeles romantisk, omkrandset overalt af skjgzinne Lgzivtraeer. To Veie fgzirer herfra, den ene gaaer i en Lzengde af omtr. 2 Ml. til Hakedals Jernvaerk, hvor den st¢der til den Hadelandske Landevei, og den anden 32

h mmeren

wet av 1- <1 vahl

Dahls elev Peder Bal/<8‘

i omtr. l Miils Laengde til Fossum Hammeren ved Bogstad; de kunde begge maale sig i Godheed med enhver af Rigets Hovedveie, endski¢nt de bleve anlagte paa en Privatmands Bekostning, nemlig af afd¢de Statsrninister Peder Anker, for at lette Kommunikationen imellem de ovennzevnte Jernvaerker, hvis Eier han var.» Vi kan pa bildet se den gamle verksbrua over fossen, Ankerveien gikk over her. P5 h¢yre side av elva ligger fabrikkbygningen med blant annet et digert skovlhjul, som sikkert drev selve hammeren. Var bergzimte maler J. C. Dahl var en tur i Maridalen sommeren 1844. Han tegnet blant annet stangjernshammeren. Selv om han tegnet pa ganske stor avstand kan vi ta et inntrykk av bygningens dimensjoner. Var andre bergzimte maler, Edvard Munch, var her i 1882, alts 8 éir etter at hammeren ble nedlagt. Pa hans tegning ser vi noen sma hus ved elvebredden, men den gamle verksbroen star fremdeles. I dag finner vi bare ruiner av selve verket. P51 vestsiden av elven ved M¢l1erstua ser vi store grunnmurer nesten utei elven, det er alt. Men vi har andre minner. Arbeiderne bodde dels pa de alle-

rede eksisterende husn1annsp1asseristr0kct, men det ble ogs bygget noen boliger som fremdeles stiir. Bestyrerboligen for verket stér fremdcles i dag oppe i bakken ved M¢l1erstua 0g er i det ytre nesten uforandret. I dag bor en av L§z5venski0ldVa:ker¢s skogforvaltere her. Lenger ¢st

pé skogen ligger plassen Blfass nesten uforandret. Stuebygningen her ble bygget som bolig for hammersmedene ved verket. Et mer jordnzert bevis for hammerens tidligere eksistens har grdbrukerne rundt elven som enda i dag plgayer opp

svartjord fra kullmilene. Jahn Bgbre Jahnsen.

Maridalen

Christiania Uldspinderi ved Vaggestein

En industribedrift i Maridalen som vel de faerreste kjenner til i dag var Christiania Uldspinderi. Bedriften ble bygget i 1888.

Det var en trebru

péi byveien ved Vaggesamme sted som Vaggesteinbrua pé dagens Maridalsvei. Like s¢r for brua 151 spinneriet. Enn i dag finner vi solide murrester ute i elvekanten p51 ¢stsiden. B1. a. ser vi en h¢y mur i vannkanten med renne og her 15 sikkert sk0v1hjulet som drev spinneriets turbin. Rundt murene gror brenneslene tett i tett som et tydelig tegn péi tidligere bebyggelse. Ullspinneriet var en lang og stor toeta-

stein,

sjes bygning med et stort

loft.

P51

gavlen

sto det med én meter hoye bokstaver

Christiania Uldspinderi. Bestyreren het Houg 0g var opprinnelig fra Hurdal. Hans etterkommere borfremde1esiMaridalen. Eieren av spinneriet het Christian Munthe 0g han drev dessuten maskinf01'retning i Kirkegaten nede i byen. Det arbeidet ca. 20 arbeidere i spinneriet. De bodde pi grdene omkring, men det ble ogs bygget noen boliger spesielt for dem, bl. a. Bergerud nord for Qvre Vaggestein. Det var en stor dam i elven og der skylte arbeiderne t¢y og badet. Fra elven ble det ogsé. tatt drikkevann 0g pfs. elvekanten nedenfor dammen var det wc. Spinneriet ble nedlagt og revet en gang omkring 1905—10. Det meste av de

Christiania Uldspinderi ved Vaggesz‘e'insbrua, ca. 1900.

t¢yene som ble laget her opp ble visstnok av konfeksjonsfirmaet Dobloug nede i byen. Da spinneriet ble nedlagt ble restbeholdningen av u1lt¢yene solgt p51 auksjon og det finnes enné folk i Maridalen som husker denne auksjonen. Spin-

kjgbpt

nerimaskinene ble flyttet til Lyng¢r pii S¢I'lE11'ld€t, hvor virksomheten fortsatte. Flere av de ansatte fulgte med og slo seg

nediLyng¢r. Spinneribygningen ble som sagt revet. Bestyrerboligen sto like nord for spinneriet p5 qzstsiden av elva. Den ble kalt <<Sand—

stua» og her ble det drevet landhandleri i éirene mellom 1915 og 1930. Sandstua ble revet s sent som i 1950. P5 vestsiden av elva sto den lille <<Susenstua>>, som i 1925 ble revet og flyttet til Stérputtveien mellom Snippen 0g Movatn, hvor den stér fremdeles. Her nede ved elva er det né bare grunnmurene igjen av gamle <<Susen>>.

Bare arbeiderboligcn Bergerud nord for (Zvre Vaggestein str ennéi p sin 0pprinnelige plass, selv om den er noe ombygget nil. J ahn B¢re Jahnsen.

Kraftverket pa Hammeren

Kan ct lite kraftverk representere histo1'ie?Ja, faktisk. Nr du passerer kraftstasjonen pa Han1meren, synes du kanskje ikke at den ser szerlig imponerende ut. Men den har sin tradisjon, som gir den en viss aerverdighet.

Elektrisk lys ble fgbrste gang tent i Aker i 1883. Det var i Nydalens Compagnie, hvor det da ble installert lysanlegg — et av do fgzirste i landet. Lisleby Brug ved Fredrikstad skaffet seg det f¢rste elektriske lysanlegg i Norge, og trolig i Norden. Det hadde en liten dynamo og 2 buelamper. Men i Nydalens Compagnie ble installert glodelamper. Edison hadde funnet opp denne i 1879, og allerede 4 at etter var de altsa i bruk her. Saugstad Brug i Skien begynte it distribuere StI'¢l11 til innbyggerne i 1885. Det regnes for det f¢rste elektrisitetsverk i landet. Det hadde i 1882 en dynamo med 20 glgzidelamper. Skien var altsa et r tidligcrc ute enn Aker, men anleggeti Nydalen var stgzirre. Det var det f¢rste anlegg som Elektrisk Bureau bygde, og det hadde en dynamo for 100 16-lys glgzidelamper. Det gav 8,25 KW, og spenningen var 110 V. Det ble snart stor interesse for elektrisk lys og kraft bade i bedrifter og hos pri36

vate. Andreas Morell pa Grefsen fors¢kte vindmgzille, men disse har jo aldri hatt noen suksess herilandet.

Aker kommune kom til fit S'[f¢I11 fra A/S Glommen Trxsliberi, som hadde £1

bygd ut Kykkelsrud. Men i 1894 ble Christiania sporveier startet. Det ble bygd en kraftstasjon pa Majorstua. I 1898 ble Holmenkolbanen pnet. Den fikk kraft fra denne stasjonen, men det trengtes mer, og sit falt gziynene pa Hammeren. I 1898 ble det vedtatt at Christiania kommune skulle bygge kraftverk der. Den direkte foranledning var en forespgzrsel fra Christiania sporveisselskab om Christiania. Elektrisitetsverk kunne skaffe den energi som trengtes til selskapets linjer. Hammeranlegget er et av landets fgzsrste kraftoverf¢ringsan1egg.Det ble satt i drift 15. juni 1900 og var i 1901 utbygd for 2690 KW. Det ble lagt fjernledning til bygrensen, og derfra kabel. Dette an1egget hadde ingen innflytelse pa str¢n1for— syningen i Aker, bortsett fra at det i 1920-26 leverte energi til Maridalen 1ysan1egg.A/S Glornnien Traesliberi kunne ikke utvide sitt fordelingsnctt til Maridalen. Dette fordelingsanlegg ble utf¢rt for Aker koinmunes regning med bidrag fra Christiania kommune. Godseier L¢wenskiold gav stolper. Anlegget kostet

-‘ fr» ~‘<1 ~

”

...

‘M.

....,_ .

W, ., \%~<‘§‘-».w

viwv §®_»§»;;: i/<~ T31

-%+?§w~"“’”“' kg”

“

">2

=»-

' I

'1'

"*§"'>’;::::::""5"35‘

75'

‘€'%<~

‘/11.

xx»

gag

’

vi; V

$35,

¢<".\

'31

:'.l“>‘?~;»i-»z“*‘-"?"‘%i ‘I‘§:-\,?>.V)»

~=">i<.~i.<--.»\

/,';.".~<;; " W

~’

=>:>=

.9‘

’

"’

-"'4'

.&»~;» v&¢’

.2-,\=);,_

~ '

sf‘.

».

1»

’

, x,

'»

‘

,'T"-3; >’1I’<i"

‘

V‘

Q‘

’

L,”

;

“'

‘J;" "..

£1

-5-T."3"='

‘

%-=:=:-:-i;I-

ii:

, ,

“'=

~=-Y

,»»-3"?»

“

’€\§Xv

. —=<¥.;

’

""‘-W:-.

f'"'“""*‘>~'@:r;:;j;zn2*>»*‘.~<.

,.;.;=_.,.

91.433 kr. Ved pningen av kraftverket ble det uttalt fra pélitelig hold at n:Z1 var byen sikret str¢m for alle tider. N 51 er det jo samkjgzring mellom kraftanle ggene ’ sé vi vet ikke hvorfra vi fér str¢m. I denne samkjgaringen blir Ham-

.,,5§&§‘<~1

":'

".w~~==§2===;a,¢

;.-

-.»...»..-_,_;,.5.5,

~.:

-*>~.

Q ‘Z5 .252‘ \‘§~

,;_.:.:;=,.._=;-;=,_.k,=,==.=___,,._ ~ .;,.;;,=:._,_======_;._;;,=.=._ ;,;v_,;,,-_:= ,':':._.V-'11:. 1; 5... ...‘ .~ ., I"j"_-.'.:I_.§I:‘. ._.,,’,.=.=.=.-_»<-.;,._,...,. 1.».

===;».:i

s-¢

w.,.$&,,w

=1;==-;<-====z:=>

>» 52..

x >l5a*a

‘

. =

.=,

2§»=;;

».

9*‘

\¢\

’.

.' ~v;\w-_“'~<**

>2)‘4‘

.,;-=;.-.

HQ» -~"

..@

’~‘ .

A“7 ‘ if,‘ \

"'~=::=i=-.-_.4.<;:.

»-

)

~, .‘

--‘

.,;.,:,:;,

xw»

./V.‘-"~

»;-£1-.;. i A‘;

*3‘

" -W

.‘~.““‘=?”"“°°‘»..:

-’*

A.‘

'5‘:=

Y.‘

“X”

.=>Is‘a':=:'

;‘,

*%:¥¢- 5; .

3’ I5‘=E‘

‘*‘

;;_~

-====.. .. ’

».

Q‘

»_.-1“

.==.==

‘

"(V ‘

’

W”

~\~

;

7"‘

@1‘">””@‘“>§*‘ 5»:

>:e;:;1.'.'¢&aE§i=

.:.=.=:=.";:§f'%-=:a¥ai===iisI:¥=Ia=="5“§ié?',

=3»

:1“

6*‘

.»w.~=-=-1.

’

~35; §‘,>§:~,:” ~ Y“?

$3113

-‘

'.=z=s."'.¢===-*=;=>.>I'.a=s===<=__.

..,'.==E§._.~\;E if Q. ;,:=_

/1;; 3 »

1, 11;;-..=:s;.",;,_,'I==-..;_;_,_

"Ii:

.-_,;;;=.._-;_.;:,;;-===

“’°;"f""@,/»-»;:‘"§*k;.‘.\= <,..

.:.=.

.-:

‘"7

meranlegget lite og uanselig, men frem deles kan vi nr vi gr forbi se St. Halvard sitte 0g vokte det. En dag v11 han kanskje ikke lenger greie 5 verne det mot sterkere krefter som trenger dc smii ut.

Ingva1dHindb]¢rgmo.

Skar Kruttverk

Forsvaret har et etablissement langt oppe i Maridalen, nord for garden Skar. Ved hovedporten like utenfor vakten finnes et stort orienteringsskilt som forteller om den militaere virksomhet som foregar pa leiromradet. Her kan vi lese <<Den vpentekniske bataljon» og <<Forsvarets fellessamband». Men stedets historie i forsvarets tjeneste begynner lenge fgzir disse to avdelinger begynte sette sitt preg pa omrédet. Vi ma ga helt tilbake Z1

til

1861 da et privat kruttverk ved Skar med omliggende terreng ble forpaktet av landmilitwretaten. Innkjgzipt ble deti 1863 og deretter bygget om til militart bruk. Det er historien og miljgziet til dette Skars Kruttverk eller Statens Kruttverk som det senere skulle hete, vi i det ftblgende skal konsentrere oss om. Den type av krutt som Skar for det meste kom til 5. produsere er den som vi idag vil kalle for sortkrutt. Kruttet her besto av salpeter, svovel og kull. Blandingen kunne besta av 75 deler salpetér, 12,5 deler svovel og 12,5 deler kull. Typen av kruttet kalles ogsa sa1peter—krutt, og var til omtrent 188O—9O faktisk den eneste kruttsorten. Den ble da avlgzist av sakalt rgzksvakt krutt, men sortkruttet blir enda i vare dager fremstilt til bruk i eldre jaktgevaerer (hagler), salutt- og hva1kanoner. Ved militaerteknikkens utvikling i 2. halvdel av 1800-arene, ble det stilt st¢rre

og st¢rre krav til kruttet. Taktisk sett var det uheldig med all rgziken fra sortkruttet —- for omkring 50% av kruttvekten er faste stoffer, r¢k 0g slam. Derfor matte sprengladningen i pr0s’ektilene, bli avl;z$st av moderne, eksplosive sprengstoffer. I sortkruttet var det ngzidvendig med en blanding av et oksygenrikt stoff (salpeter) 0g en eller flere brennbare stoffer 0g kull. Det rgziksvake kruttet derimot er en kjemisk forbindelse mellom salpetersyre og et organisk stoff. Felles for alle kruttsortene er at de ma inneholde nok oksygen til forbrenningen som vil forega i et lukket rom uten lufttilgang — i vapenets laderom. Det ble ogsa til at kruttet fikk forskjellig sammensetning og dimensjonering etter den vapentype det skulle anvendes i, jo stqirre vapen, dess sttzirre kruttkorn. Arsaken til dette er at forbrenningshastigheten stiger med overflaten av kruttkornene. I en kanon ville da det fin-

kornete kruttet eksplodere eller forbrenne alt for hurtig. Fabrikasjonen av krutt foregikk i <<kruttmqziller». Pa grunn av mqilledriftens store utbredelse pa 1700-tallet, fikk n1¢llebenevnelsen en utvidet betydning som alminnelig betegnelse for virksomheter med maskinell innretning saerlig for knusing, maling, hamring og pressing. Derfor er det at de gamle stedene hvor det ble fabrikert krutt ble kalt for kruttmgzler.

Jeg

vil i denne oppsatsen bruke betegnel-

sen kruttverk om Skar. Etter at bestanddelene som skulle bli krutt var renset og avveiet, ble de blandet og PLllV€I‘lS6IT

en rulletgzsnne. Massen ble sa

tilsatt litt vann og presset eller valset til en hard <<kake>>, som sa ble slatt i stykker til korn. Kornene ble derpa sortert gjennom sikter som var plassert under hverandre og hadde huller av bestemte st¢rrelser for minekrutt, kanonkrutt, gevaerkrutt (muskett), riflekrutt og melkrutt. S5 ble kruttet polert i rulletqinner og derpé tgzirket. Etter tgzirkingen fulgte avstgbving av kruttet. Til slutt ble det pakket i eket¢nner som rommet 100 pund, det vil si ca. 50 kg. Fremstillingen av krutt er en gammel virksomhet i Norge. I omegnen av Christiania har den blitt drevet —- om enn med avbrytelser i flere hundre r. Christian II har hatt kruttverk i Norge, trolig her pa (Zlstlandsomradet. Den 27. juli 1589 fikk lensherren pa Akershus, Axel Gyldenstjerne, befaling til 21 anta kruttmakeren Paul Baumgarten som den gang var i Oslo, til <<b¢sse-skytter», hvis han viser seg vwre dyktig i sitt handverk.1 Foruten a ha oppsyn med slottets kruttbeholdning skulle han <<for Betaling syde Salpeter og gj¢re Krud, Riget til bedste, saa meget han meest afstcdkomme kan». I 1593 blir han artillerimester pa Akershus, han far da tilsynet med festning og vépen, sa Baumgarten ma uten tvil ha vist seg £1 vazre dyktig i arbeidet. Det vi legger merke til er at fremstillingen av krutt har naermest blitt drevet som et héndverk. Det var da heller ikke mye utstyr man hadde til radighet. En inventarfortegnelse fra 1601 forteller om en stor kjele til 51 rense salpeteret, 3 andre kjeler til kruttarbeidet, 3 koppermortere med 8 stempler, 2 spiinsold 0g 2 harsil<ter.2

:31

Salpetertilvirkningen kom f¢rst i gang i Akershus len, senere ogsa i andre deler av landet. I 1626 far 3 menn fra Bergen bevilling til opprette en kruttmgzille pa Alv¢en, som med dette blir et av de eldste eksisterende industrianlegg i Norge, om enn produksjonen i dag er en annen £1

—nemlig papir.3 Valg av sted for kruttverket pa Skar, skyldes ¢nsket om it nyttiggjqlre seg elvevannet som drivkraft. Men alt i 1630—31 blir det for statens regning bygget salpeterhus og kruttm¢lle med <<al dets Tilbehgziring udi Akers Elf». Vannet ma ha vaert drivkraften for kruttmqzillen. Fra elva bygget man renner for vannet til salpeterhuset og det ble ogsa anskaffet mortere, kjeler, kar, stamper 0. l. Det hele med oppf¢ring av de to hus skal ha kostet 144 riksdaler. I 1664 fikk en zahlkommisseer Fredrik Bramer monopol i Norge pa £1 fremstille det kruttet som militaeretaten trengte. Det som for oss i dag er artig i dette privilegiebrevet, er den underlige maten salpeteret ble skaffet til veie pa. Salpeteret ble fremstilt ved en gjazringsprosess av en kompostblanding av jord og gjgzldsel. Bramer fikk derfor rett til 51 fjerne fj¢s og stall hos bgzndene fordi jorda under disse husene egnet seg til salpeterfremstillingen. Men utgravingen matte skje til en tid som var beleilig for bgzindene og at gjenfyllingen ble bekostet av <<salpeterjegerne» slik at ingen skade ble ungzidvendig pafgzirt brukerne. Admiralitetsrad Gerhard Treschow, han som bygger og bor i den staslige Fred. Olsens gt. 2, driver omkring 1700 kruttmgzille pa sin gird Bj¢lsen. I 1749 s¢ker en justisrad Poul Lachmann Vogt om £1 fa lov til Z1 opprette et kruttverk pa sin eiendom Hvitebjgzirn (Ljan). I sin ans¢k— ning bemerker Vogt at det den gang bare

fins to kruttverk i Norge -—- pé Kongsberg og ved Bergen. Disse to kunne da heller ikke dekke landets behov. Vogt far ti1latelse til verket 8. desember 1749. Meningen var at produksjonen skulle vaere 2500 centner (1 centner = 42,5 kg) krutt om ret. Kruttverket ble ogsa drevet med overskudd som svarte seg ¢k0nomisk. Produksjonen ble aldri det som var p:§tenkt. To ganger sprang ogs verket i lufta, og begge ganger omkom arbeidere. I 1817 oppgis produksjonen 51 vzere 300 centner rlig med 4 arbeidere. Ti r senere heter det at driften de siste r har ligget nede pa grunn av déirlig avsetning. Etter Vogt ble Peder Holter eier, (Stubljan), fra 1799 generalveimester Lars Ingier, og fra 1828 Marius- og Helle Ingier. Kruttverket ble endai 1830-élrene drevet enkelte ganger, men produksjonen ma ha vzert meget liten.‘*

Under foreningstiden med Danmark fikk haeren krutt fra Frederiksverk pa Sjaelland, fra Kongsberg s¢lvverks kruttn1¢lle og ca. 300 centner fra det nevnte kruttverket Hvitebj¢rn ved Ljan, — men dette kruttet matte fqzirst sendes til Frederiksverk og sa tilbake til Norge! Etter 1814 ble kruttet dels levert fra K0ngsberg og dels fra private kruttverk. Alv¢ens kruttverk var 1everand¢r av krutt til Vestlandet og Trgzindelagf’ Kruttet sa vel fra Kongsberg som fra private kruttverk var av h¢yst varierende kvalitet. Dette kunne f¢re til ulykker med tragisk utgang som da en kanon sprang ombord pa korvetten Nornen i 1856. Det ble fra de militaere sjefer stadig klaget over at kruttet (ammunisjonen) var <<slet, gammel, uens, taalte ikke Opbevaring>>.“

1846 ble det utferdiget en instruks som skulle f¢1ges ved fabrikasjon av krutt for <<1andmi1itaeretaten>>, etter at en lektor

Thaulow hadde analysert kruttet fra Kongsberg og funnet at b1andingsforholdet ikke alltid var det samme, at bestanddelene ikke var tilstrekkelig renset og kullpartiklene ikke tilstrekkelig brent.7 Det forskriftsmessige blandingsforhold var — 75 deler salpeter, 12 deler svovel og 13 deler kull. Salpeteret skulle vaere renset og fritt for kjgzikkensalt, svovelet renset (stangsvovel, ikke svovelblomme). Kull skulle lages av 1—2 tommer tykke hasselgrener av 2 r gammel hugst. Grenene skulle brennes i jernsylinder, men ikke mer om gangen erm at det kunne brukes opp innen 24 timer. Pulverisering og blanding foregikk i store rulletqinner med metallkuler. Kaker av 9 mm tykkelse skulle sammenpresses til kaker av 2 mm tykkelse. De lufttgzsrkete kakene skulle sa brytes til korn og sorteres i sikter med huller av fgzgende diametre: For det groveste kanonkrutt, sikter i pergament 2,5 mm, i metall 2,1 mm. For det fineste kanonkmtt var siktene henholdsvis 1,4 mm 0g 1,2 mm. Samme siktest¢rrelser ble ogsa brukt for det groveste muskettkrutt. For det fineste muskettkrutt ble det benyttet sikter med 0,6 mm og 0,5 mm huller. -— Poleringen av kruttet som skulle gjeres etterpé, sier instruksen at den ikke matte foretas i blytekte t¢nner.8 Nér kruttet var ferdig tilvirket, skulle styrken av militaeretatens krutt pr¢ves. Langt tilbake brukte man den sakalte stangprgzive eller <<duppr¢ve>>.9 Det vil si at man ladet en uthulet lang stang med en bestemt mengde krutt. Oppa ble satt en bestemt dupp av ek. Duppen skulle s51 kastesivwret, 25-31 m, som kunne leses av pa en stang. Senere kom i bruk pr¢vemortere. Og av disse finnes bevart pa Haermuseet, Akershus, to typer —- en 60 punds morter modell 176610 og en 10

punds modell 1820.11 I slutten av 1820arene ble det foretatt sammenlignende pr¢ver mellom disse pr¢vem0rtere med flere sorter krutt. Pr¢vene ga forskjellige resultater, og man kom derfor fortsatt mange ganger til a benytte <<duppr¢ven>>. I slutten av 1850-arene kom en kommisjon som vi kjenner under navn av <<Kruttkommisjonen» ivirks0mhet.12 Den skulle gjennomga og klassifisere kruttbeh01dningene. Til hjelp for a nne styrken av kruttet hadde kommisjonen en ny fransk pr¢vem0rter, og for a male utgangshastigheten en <<ballistisk gevaerpendel» fra Ltittich.” Kruttkommisjonens resultater viser at morteren som kruttprpver alene ikke kunne gi noe fullgodt svar. En kruttsort kunne vise seg bra i morteren, men kunne vise seg mindre heldig i handskytevapen og skyts med lengre l¢p enn en morter. Det er kruttets langsommere — eller hurtigere forbrenning i de forskjellige typer skytevapen som spiller inn. Man konkluderte med at nytt krutt minst burde fa en kastevidde pa 220 m av pr¢vemor-

teren.“ Kommisjonen kom tilslutt med forslag om klassifikasjon og fremtidig benyttelse av kruttbeholdningene, om fordringer som burde stilles til nytt krutt, forslag til bestemmelser om mottaking og pr¢ve av krutt, om laboratoriepr¢ver (kornenes vekt, hardhetsprgzive, kubisk vekst), om bruken av prgzivemorter 0g ballistisk pendel og om mottagelse av krutt-t¢nner. Kommisjonen sa ogsa at pa grunn av den usikkerhet og tilfeldighet som radde ved kruttfabrikasjon, var det ansett n¢dvendig at militaeretaten fikk sitt eget kruttverk under kontroll av egne offiserer. Jeg har nevnt sprengningsulykken 0111bord pa korvetten Nornen ved H01-ten i 1856 da en 30 punds kanon sprang, men dette var ikke den eneste. I 1859 sprang

en 12 punds kulekanon under en brigadesamling ved Qren utenfor Fredrikstad og aret etter, i 1860, sprang en kanon pa Akershus. Tidligere, i 1833, hadde en 18 punds kanon blitt sprengt under en oppvisning hvor kronprins Oscar var tilstede, og i 1843 sprang en kanon av samme stgzrrelse enda en gang. Da det ble unders¢kt hva som kunne ha vazrt arsaken til disse kanonsprengninger, viste det seg at det utelukkende skyldes kruttets skiftende kvalitet. Et privat kruttverk ved Skar i Maridalen med omliggende terreng ble sa forpaktet av de militazre i 1861. Qnsket om a fa krutt som militaeretaten kunne stole pa i en hver situasjon og at landet kunne sta pa egne ben, na-zrmest ble selvforsynt med hensyn til kruttfabrikasjon, f¢rte til at Skar Kruttverk kom pa statens hender.15 Ved utgangen av 1860 hadde Norge fra 1856 og i en 5 ars periode innfgzrt 40 333 pund krutt, dette var en gzkning pa nesten 100% fra perioden 1851--1855. Riktignok hadde Norge utfgzrt 7 364 pund krutt i 1859 og 7 330 pund i 1860, men denne utfgzirselen gikk til Sverige, sa landets ¢k0nomiske tilstand ble neppe vesentlig bedret. Landets vaepnete styrker var derfor avhengig av import fra utlandet, med de ulemper fremmed ammunisjon ville skape i norsk skyts. Ser vi sa pa tallene for innog utfgzirsel av krutti 1860-arene, sa innfgzrte Norge i 1863 13 985 pund krutt og patroner mens utfgzirselen var 36 405 pund. Aret etter i 1864 ser det ut som Norge har magasinert ammunisjon, uten tvil er arsaken Den dansk-tyske krig, importen var 39 127 pund Iflens eksporten er kommet ned i 5 455 pund.“ Skar Kruttverk var da militaeretaten overtok som forpakter, ikke noe gammelt kruttverk. Det omtales f¢rst i Amtmen— nenes 5-arsberetninger (perioden 185641

1860) i 1860. Det mangler da ogsa oppgave over produksjon og antall ansatte i amtmannens beretninger. Men i militaere arkiver finner vi at de militare har fulgt n¢ye med i de private kruttverks produksjon. De sier at i prgzivedriften i slutten av 1850-arenepr0duse1“teSkargjenn0msnittlig 120 til 130 centner krutt i maneden. Den militaere virksomhet ved Skar begynner 28. august 1861, men f¢rste levering av krutt finner sted den 24. mai 1862. I arene 1862 til 1865 er 1 bestyrer og 14 arbeidere knyttet til verket og pr0duks-j0nen er 3 137 centner (156 850 kg) krutt. Fabrikken har siden starten hatt en regelmessig arlig driftstid fra 7-8 ma-

neder." Det kruttverk staten forpaktet fra 1861, var. opprinnelig et interessentskap startet i 1854. Det bestod da av oberstltzytnant Ingwald M. Smith, kasserer Jgztrgen Henrik Gjerdrum, kjqipmann O. Sgzilvfest Gjerdrum og gardbruker Henrik Pay. Disse skulle da ogsa selge hele fabrikken etter at staten hadde sittet to at som forpakter den 31. juli 1863 for 8000 spd. Med i kjqzipet fulgte bygninger, 20 mai grunn og vannfall. Senere ble Skars areal hele 217 mal, fordelt pa 89 mal innmark og 128 mal utmark ved kjtzip av deler av gardene Skar og Holseti 1874." Nar en skal skrive om Skar Kruttverk og sitter med pakker av brev og verkets k0pib¢ker, slar det en at ut fra disse <<t¢rre kilder» som i dag er tilgjengelig i Riksarkivet, m¢ter vi livets gang pi Skar. — Det er regnskap som skal godkjennes, det er penger som skal anvises. Det er ravarer som skal kjgbres fram til verket, det er leveringer av ferdig produksjon til f0rskjellige militmre avdelinger og marinen. Vi m¢ter problemene med forsendelsen av kruttet — ansvaret for mennesker og omgivelser. Det er laboratorieprgzver og 42

pr¢vesprengning av kruttet — reglement og instruks skal fgzilges. Andre militzere gj¢remz°1l kommer ogsa inn i bildet, produksjon av utstyr for artilleriet og andre avdelinger. Det er militzere beordringer for kruttverkets offiserer. Gjennom ordrer og befalinger mgziter vi ogsa artilleriets h¢yeste sjefer. Det er ogsa alle dem som gjennom tidene har hatt sitt daglige arbeide pa Skar —- i kruttm¢lle, i stampe eller i verksted. Andre igjen arbeider bare i kortere tid for 21 tjene sikkert noen hardt trengte skillinger. Skars Kruttverks fgzirste bestyrer var artillerikaptein Christian Krebs Fr¢lich. Han far fast ansettelse ved kongelig resolusjon av 19. desember 1863, men er alt fra den 20. august 1861 beordret som sjef for Kruttverket. Hans arlige l¢nn var fra samme tid 800 spd. Foruten bestyreren var det i de f¢rste driftsar en arbeidsformann og 11 arbeidere knyttet til verket. Fra 1864 har en fyrverker og delvis ogsa en assistent for bestyreren vaert fast ved anlegget.“ Antallet av arbeidere har vekslet noe, fra 10 i 1862 til 15 i 1880 og tilbake til 11 i 1885, sa ¢kning til 24 i 1890, men i 1895 er antallet 20 i 1898 (siste driftsaret) 11.192‘ Arbeidslcinningene — avrundet ut9.600.— kr. i 1885, gjorde 10.000.— kr. i 1889, 12.800.—kr. i 1890 og l4.800.— kr. i 1895 .19” Selsjant H. Nielsen ble ansatt som fyrverker fra 29. januar 1864. I april 1866 far kaptein Frqilich ordre om tjeneste ved 1. artilleri bataljons ekserserskole som forstander. Premierlgziytnant Glgzsersen som aret f¢r hadde blitt Frgalichs assistent, blir fungerende bestyrer under Frgzilichs fravaer. L¢ytnant Gl¢ersen kommer igjen til Skar i 1869 som midlertidig bestyrer mens kaptein Fr¢lich har permisjon. Fra januar 1871 blir Glgziersen fast assistent

pii Skar Kruttverk 0g fra 16/4 1872 blir premierlgaytnant Hans August Glgziersen utnevnt til Skars nye sjef.2° Kaptein Christian Samuel Krebs Frgzslich, som kom til 51 st for utbyggingen av Skar Kruttverk til militaert forml, var f¢dt i 1826. Han blir offiser i 1848 og fr kapteins ansiennitet tidlig i 1861. Etter han forlater Skar i 1872 blir han sjef for 6. batteri. I 1879 blir han utnevnt til 0berstlqiytnant og sjef for 5. bataljon. Egentlig skulle bopelen né vzere Kristiansand, men fra 1883 blir han fungerende komman— dant p Oscarsborg. Til oberst blir han utnevnt i 1889, samtidig som han blir virkelig kommandant pz°1 Oscarsb0rg.21 Frgzllich d¢de

i 1895. Hans August Gl¢er-

sen som etterfulgte Fr¢lich som sjef

Skar var f¢dt i 1837, offiser fra 1859. Kaptein blir han i 1876. Avlgzinning for Glgziersen var 3200 kr. rlig, hvis bestyreren var kaptein, 2600 kr. hvis han var lgzlytnant. Glgéersen fir ogs et personlig tillegg péi 640 kr. som fra 1887 blir h¢ynet til 800 kr.” Det er i Glgzsersens tid at nye méter i fabrikasjon av krutt kommer i bruk 0g at virksomheten pi Skar utvides til ogsé andre militaere gjgziremél. Den 1/1 1889 blir Skars siste direkt¢r utnevnt. Det er artillerikaptein Wilhelm H. Fzerden som var fgzdt i 1852. Han ble offiser i 1872 og studerte realfag ved Universitetet fra 1880—83. I Faerdens tid var Kruttverkets produksjon pé det hgzsyeste, men Fzerden fikk ogsé ordre om £1 innstille virksomheten. Han fratrer som direktgzir for Skar Kruttverk i 1897. Fgblgel‘ vi hans senere karriere blir Fmrden bide oberstlgziytnant og oberst for feltartilleriregiment nr. 1 (1911—17). I rene 1897 —1901 er Fzerden ogs ordfqirer i Aker. Som direktcir var gasjen 4000 kr., mens Faerdens assistent kaptein Anders Gul’ brandsen Lunder, hadde 3200 kr. £1r11g.22

Ska”

f€.",;°;;?sn.Z;' (f.1826-11.1895.)

Ohm’

’

kt f 1872, l¢yt a t, sen r kaplreteigf H,;Z(llS August Grligégrsen. e e

Kaptein G. A. Lunder som blir assistent fra samme tid som Faerden, var f¢dt i 1857 og offiser fra 1879. Han blir i 1897 utnevnt til direktgzir for davaerende R¢dfoss patronfabrikk, senere Raufoss ammunisjonsfabrikk, og kom til ii bygge ut denne til Oplands stgzirste industribedrift. I en kort tid under kaptein Glgziersen hadde lgziytnant Otto Linthoe virket som assistent pa Skar. Han blir senere (1897) oberstlg/iytnant og direkt¢r for Artilleriets hovedverksteder og laboratorier pa Akershus.

Etter at kaptein Fwrden avgikk, hadde kaptein Eistein Gabriel Wang sitt virke pa Skar. Under hans ledelse blir de siste kvanta med krutt produsert, anlegget deretter nedlagt og maskiner 0g utstyr over-

f¢rt til Raufoss. Nr det gjelder fyrverkere og arbeidsformenn er det Skifte i Stiningene Oftere' Noen er fol‘ kortefe mens

F(EI‘d€I’L

andre har sitt virke her gjennom en arrekke. Felles for alle er at de er underbefal avgitt fra artilleribrigaden. Vi kan nevne noen av dem som hadde sitt virke lenge pa Skar — sersjant H. Nielsen (1862—73), stukkjunker S. Horn, sersjant Per Kristiansen (1873—1892) 0g stukkjunker Hundere. Driften av Statens Kruttverk 15 under Generalfelttqzsymesteren som i denne tiden ogsa var sjefen for artilleriet. Som daglig leder med ansvaret for driften ved Kruttfabrikken var f¢rst en bestyrer. Han skulle s¢rge for bygninger, at beholdningene var tilstede og i orden og han skulle til en hver tid avlegge bestemte regnskaper. Graden var kaptein eller lgzytnant i artilleribrigaden. Senere ble tittelen direkt¢r, og han fikk en assistent, kaptein eller lgziytnant i artilleribrigaden, som skulle val-e dil-ekt¢1-en behjelpelig med hensyn

Kaptein, senere 0berstl¢yt_nant 0g‘ direkt¢r for

til 44

bestyrelsen. Under disse kom en for-

Obersz‘

Wilhelm H. Fwrden, som kaptein ble i 1889 utnevnt til Skars SiSl‘e‘ dire/<t¢r

Raufoss ammunzsjonsfabrzkker Anders (;u11,m,,dSe,, L,mde,_

innkjgbpt for 4800 spd. Atte ar senere, i 1874 blir det bevilget 2500 spd. til 5 lage en skytebane ved Skar Kruttverk. Det vil si at Skar selv kunne pr¢ve krutt-typen i Haerens 8,4 cm feltkanoner og Marinens 12 cm bakladekanon. Ellers skjedde alle skyte- 0g sprengningsforsgzik med grovere skyts og krutt-typer fra Oscarsborg festning. Her hadde ogsa Skar Kruttverk sine egne bygninger. Et kart fra 1876 viser Skar Kruttverks utnyttelse av arealet. Her finner vi skytebanen fra 1874, forskjellige typer av .

Skar kruttverks arbeidsstokk engangi

Skur= Sats" Og Siktehus> pO1erhuS> V3156"

1890-drew

hus, pulveriseringshus, presselokale, veie-

mann, underoffiser i artilleribrigaden som skulle vaere behjelpelig bade med driften av kruttfabrikasjonen 0g k0nt0rf0rret-

ningene.“ levering av krutt fra Skar Kruttverk fant som nevnt sted 24. mai 1862. Leveringen gikk i sin helhet til marinen. Marinen kom i stor grad til 51 benyttc seg av Skar Kruttverks produksjon. Skikken var den gang at Marinen fra Carl Johans Vern, sendte sine egne ramaterialer til Artilleriets hovedarsenal, for ta pr0dusert ngzidvendig krutt. For eks. far Skar l. mai 1866 melding fra Hovedarsenalet om at det har mottatt fra Carl Johans Vern 275 centner salpeter og 25 centner svovel. Kruttverket far sa ordre om hentc ramaterialet ved Arsenalet.“ Det h¢1'te med til bestyrerens plikter sette opp budsjett for kommende arbcidsr. Her matte det tas med hva som skulle kjgztpes inn av ramaterialer og sii regne ut hvor store kvanta krutt Verket sa seg i produsere. Prisen pa ramateriastand lene holdt seg noenlunde konstant. I 1886 kostet svovel kr. 11,73 pr. 100 kg, og salpeteret kr. 34,45 pr. 100 kg. I 1866 ble Skar ombygget og nytt utstyr F;z$rste

£1

bod, svovelhus, badchus for svovel, l0kaler for turbiner, en pa 25 hk, to pa 5 hk, og en 18 hk, (noen av de fgztrste i landet), arbeiderbolig, k0nt0r- og laborat0riebygning, kj¢kken, forskjellige magasiner og verksteder, underoffisersbolig, assistentbolig og bestyrerbolig. — Kruttverket hadde alt i 1875 fatt en slik posisjon innen militzeretaten at fra det aret ble det en arviss foreteelse at artilleriets underoffisersskole besgzkte Skar.“ Skar Kruttverk kom ikke som navnet skulle tyde pa bare til £1 produsere krutt. Flere andre viktige militme aktiviteter ble lagt til Skar. I inventarfortegnelsene finner vi komplett utstyr for messing- og kobberhylseproduksjon til patroner. Ladeapparater for alle typer av patroner i bmk i forsvaret, fra den minste revolverammunisjon til de st¢rste kardusene. Men artig er det 51 se at det fantes et b¢rsemakerverksted pa Skar Kruttverk som kunne lage alle haerens handvpen. Et sadelmakerverksted ble ogsa innrettet. Her bestod produksjonen for det meste av balger og sadelovertrekk. Sabelbajonettbalgene for Remingtongevaerene ble laget ved hjelp av blokker. Prisen for sabelbajonettbalg var kr. 2,50. Revolver45

futuraler ble ogsa laget pa Skar. Heerens modell for menige kostet 2 kr., mens Postvesenets kr. 9,50, for offiserenes og underoffiserenes revolverfuturaler var prisen henholdsvis 5 kr. og 4 kr. I 1893 ble ogsa en del Krags kavalerisabler av m0dell 1888 skjeftet pa Skar Kruttverk. Ellers kan det nevnes at kavaleriets geheng ble laget

her.“

Fra 1. januar 1898 bestemte Staten at kruttverket pit Skar skulle innstille kruttproduksjonen. Beveggrunnen for Staten til 5 avvikle en 1¢nnsom virksomhet var innfgziringen av en ny krutt—type og strategiske forholdsregler. Krutt—typen var det r¢ksvake kruttet. Basis for alle rgziksvake krutt er en eller annen form av nitrert cellulose. Det tok lang tid ii komme fram til det roksvake kruttet. De fgzirste fors¢k begynner i Nancy i Frankrike i 1833 og slutter kan en si i 1886 da en professor Vieille lyktes med ii fremstille rgziksvakt krutt av nitrocellulose. To ar senere far Alfred Nobel patent pa sitt krutt <<ballistitt», en blanding av nitroglyserin og nitrocellulose. Vi skal ikke komme inn pa hvordan det rgziksvake kruttet blir fremstillet. Men vi ma nevne at over hele verden begynte na en heftig diskusjon om hvilken krutt-type var den beste — nitr0-

glyserin- eller nitrocellulosekrutt. INOrge var militaeretaten i 1889 blitt interessert i r¢ksvakt krutt. En kommisjon behandlet da sporsméilet om kaliber for h51ndvapen, og gjorde fors¢k med en 7,5 mm Nagant revolver. I revolveren ble forsgzikt sortkrutt fra Skar og et belgisk krutt, trolig nitr0cellul0se.25 Kommisjonen sier i sin rapport at det nye kruttet hadde gitt lovendc resultater. I 1890 blir det gjort tors;/ik i 8 mm og 11,15 mm gevzerer med Skars sortkrutt og <<Nobels ballistitt» fra Engene. I Norge hadde fabrikken pa 46

Engene produksjonsretten til Alfred Nobels patenter.26 For £1 fa avgjort sp¢rsmlet om beste krutt-type oppnevnte Generalfelttoymesteren i 1892 en kruttkommisjon hvor blant annet direktgzsren for Skar Kruttverk var medlem. I 1893 utarbeidet kaptein Faerden et forslag om ombygging av Skar til produksjon av nitrocellulosekrutt. Overslaget l¢d pa 90.000 kr.R£’1varene matte kj¢pesiTroisdorf til en pris av kr. 4,50 pr. kg. Produk— sjon ble satt til ca. 200 kg pr. dag. Skulle Skar bygges om til en fabrikk som kunne produsere nitroglyserinkrutt, matte fabrikasjonen legges pa et annet sted enn Skar! Oslo kommune hadde protestert mot fabrikasjon av nitroglyserinkrutt pi Skar pa grunn av forurensning av Maridalsvannet! Forslaget ble henlagt pa grunn av at det var under overveielse a nedlegge Skar og flyttc kruttverket len-

gerinnilandet.”

1894 kjgzipte Staten R¢df0ss fyrstikkfabrikk pa Vestre Toten. Tanlcen var at militeeretatens hovedbeholdninger, de viktigste verksteder og fabrikker skulle komme til et sikrere sted enn Kristiania i tilfelle krig. Grunnen til at Raufoss ble ut-

pekt som det mest passende sted, var den gunstige strategiske beliggenheten, godt dekket mot overrumpling utenfra, sentral beliggenhet i landet og med gunstige distribusjonsmuligheter nar den bevilgete Nordbanen med forlengelse Gj¢vik-Lillehammer ble bygget. Péi Raufoss ble det na etablcrt en virksomhet som skulle omfatte all tilvirkning av ammunisjon i Norge.2S

Men ikke alle var like begeistret for at Skar Kruttverk skulle innstille produksjonen fra 1. januar 1898. Generalfeltt¢ymesteren, oberst Ole Herman Krag (en av konstruktorene til Krag-Igbrgensens 6,5 mm gevaer) sier at det er utilradelig 5

stanse driften da ingen reservebeholdning

fantes av sprengladningskrutt. Til 28 cm festningskanoner manglet det ogsa 10 000 kg brunkrutt. Til 51 rette denne alvorlige

Krutt for l¢se karduser 69 400 kg. Krutt for l¢se gevmrpatroner

Kanonkrutt for 30 cm

6 500 kg. 8

950 kg.

mangelen her Krag Om at det tter 1' janum 1898 but bevget midler til dame mdvendige produksjonem For 5 pr°du' sere det nqidvendige kvanta med kmtt trenger man 70 arbeidsdager eller 3 mnd. Bevilgningen blir gitt og kruttet fabrikert

under Oppsyn av artinerikaptein Wang‘ Det viste seg at det var billigere for militazretaten 51 produsere dette kruttet pa Skar erm om det pnavte kruttverk, N1te-

gave utarbeidet av Artilleriets hovedarseHal Og Manens mymester i Samarbeid

a, b, c, stanset produksjonen sensommers, mens av d, e fortsatte produksjonen nesten ut aret til 7. desember. I alle fall det som ble pmdusert Var betydelige

kVanta_30

Fm 1896 nnes det en interessant

over beholdninger og behov for krutt i 10 51- fremover. J eg tar den med for den illustrerer sammen med produksjonen i driftsret 1897 Skars betydelige andel av kruttfabrikasjonen innen militaeretaten i met em 30 an

dal’ hadde glen det Skars pus Var 5 kt‘ pr‘ kg’ mens Nitedal matte ha hatt 7’5O kt‘ pr‘ kg‘ Fm den 15' januar 1898 but det ogs levert til Oscarsborg befestning,

tom kruttfg

Da produksjonen opphgzirte etter at det siste krutt var laget i 1898 under ledelse av artiuerikaptin Wang’ Skune alt som

Skar Kruttverk a_ prodw serelav krntt 1 lgzipet av et r? V1 kan se pa siste driftsaret 1897

Hva klarte

Sa_

’

a. Gevaerkrutt

fantes pa Skar Kruttverk telles opp.“ Opptellingen viser flere interessante ting. Blant maskiner og apparater som ble

for 10,15 mm

gevaerer

15 950 kg.

b. Kanonkrutt 5 762 kg.

brukt i kruttproduksjonen finner vi flagg

for 28 cm haubits

til krutt-transportvognene, maskiner til Beholdning

Skars gevaarkrutt, lgzse

Opp_

Behov, arme kg

14 O00

24 O00

15 000

22 000

Sum kg

B¢r produseres kg

24 000

IO O00

30 000

52 O00

37 000

30 000

60 000

15 O00

70 000

82 000 280 000

30 000 205 000

Behov, marine kg

‘

—

patroner

Skars gevaerkrutt for 10,15 mm Kubisk felt og

45 O00

30 000

posisjonskrutt Krutt, festningsskyts Feltskyts, Skar Kystskyts Tysk krutt Skars prismatisk krutt Prismatisk brunkruit

52 000 75 O00 12 500 2 300 93 000

12 000 160 000

—

Type 51:5

26 300

30 O00

45 000

Type

LIK

23 400

l5 000

30 600

3 O00

‘

120 000

‘

—

20 000

Utarbeidet oppgave 1896 om beholdninger og behov for krutt.

fremstilling av ammunisjon (patronladere) og som jeg f¢r har nevnt — et helt b¢rsemakerverksted, matriser og tolker for prgzivemodeller, modellkammer av handvapen og samtlige vogntyper og lavetter som da var i bruk i forsvaret, skyteskiver, maling og bronsering til kanoner, kanoner og mortere, beleiringseffekter for kan0— ner, skansetgziy, selet¢y osv. Vi kan fortsette — listen viser oss i allefall at Skar for militaeretaten var bade kruttverk og ogsa noe mer. — De som tellet opp Skars beholdninger og effekter var tre underoffiserer, sersjant Naess (ble alt i 1898 forvalter pa Kongsberg vapenfabrikk), stykkjunkerne Tveten og Hundere. De to siste blir ogsa bevilget honorar for vel utf¢rt arbeide nar opptellingen var avsluttet.32

av brukbart materiell k0m2. halvdel av 1898. Skars Kruttverks arkiv blir eks. sendt til Raufoss for ammunisjonsfabrikkens benyttelse. De este kruttproduserende maskiner blir sendt til Raufoss, mens andre efOverfgzringen

mer alt

i gang i

fekter blir avlevert til Hovedarsenalet. Siste avlevering hit skjer sa sent som den 8. januar 1909, kanskje kan vi Si at da fgzirst opph¢rer Skar Kruttverk? Den som i denne tiden f¢rte tilsynet med Skar leir og var ansvarlig for regnskap og all ekspedisjon, var stykkjunker Hundere. — Siste levering av vapen og ammunisjon skjer i 1908 da bl. a. 650 kg krutt for lgzse karduser, 5359,5 kg kanonkrutt, 119 kubisk kanonkrutt og 100 kg melkrutt

blir avsendt fra Skar.” Alleredei 1898 da Kruttverkets drift ble innstilt, var spgzrsmalet hva Skar skulle brukes til? Det var tale om a legge en tvangsskole for Kristiania her, men det kunne ikke komme pa tale pa grunn av bygningene. Aret etter var det snakk om at hele etablissernentet skulle overga til 48

straffeanstalt. Men Justisdepartementet har vanskelig for a bestemme seg og kommer snart med eta nytt forslag. I 1900 var ¢nsket om Skar til landsfengsel. Militaeretaten svarer positivt, men saken blir liggende og i 1906 fremmes enda et nytt forslag, na skulle omradet bli tvangsarbeidshus. Igjen svarer militaeret positivt, Skar var Statens eiendom 0g zilgelig var det intet til hinder for at forslaget fra Departementet kunne bli en realitet. Men her ender ogsa planen om fengsel eller

tvangsarbeidshusiMaridalen. Da Skar Kruttverk opph¢rte, ble bygninger og omrade administrasjonsmessig overfgbrt fra artilleriet ved Generalfeltt¢yInesteren til Akershus K0mmandantskap. Vedlikeholdet skulle utf¢res av Ingeni¢rvapenet. En viss usikkerhet er ogsa til stede nar de militaere behandler Skars omraders fremtidige anvendelse og bruk. Kristiania kommune er interessert i a kjgzipe hele anlegget, slik at de pa en mate selv kan regulere forurensningen av Skarselva og Maridalsvannet. Som nevnt hadde Kemmunen f¢r protestert mot anlegg av nitro-

glyserinfabrikk for rgziksvakt krutt.

K0111-

munen forhgzirer seg ogsa om militaeretatens planer med tanke om kj¢p. Generalfelttgzymesteren, oberst Max Lund, svarer at Skar Kruttverk ikke skulle slgziyfes, selv om driften var nedlagt. Artilleristyrelsen fant det betenkelig at Kmttverket ble sl¢yfet, salenge man ikke helt var kommet bort fra anvendelsen av den krutttypen Skar i sin tid produserte. Obersten sier videre i sitt svar at ingen land i Europa hadde vaget a nedlegge helt garnle kruttverk. Militaeretaten kunne fa bruk for eiendommen pa annen mate. Til slutt i svaret heter det at generalfeltt¢ymesteren ikke kan anbefale at Skar Kruttverk blir helt sl¢yfet.33

Da Kristiania kommune ved 0veringeni¢ren i vann- og kloakkveseneti 1902 var inne pa tanken om a kj¢pe Skar p.g.a. Maridalsvannets forurensning, sa Kommunen til slutt i brevet til Forsvarsdepartementet: det er av den aller st¢rste betydning for Kommunen at bevare dette vand fra enhver Forurensning, og man har derfor i denne hensigt allerede indkjqipt ere Eiendommet langs Vandets sydlige bredder». Forsvarsministeren oberst Georg Stang, svarer til Kristiania kommune i 1903 at det er ingen ting i veien for et eventuelt salg av Skar til Kommunen. De fremtidige forhandlinger skulle da skje ved <<

generalfelttgziymesteren. Pa hans initiativ

blir det sa holdt takst over Skar. Verditaksten skulle lyde pa 154.350,— kroner, branntaksten var 81.440,-— kroner. Ved salg skulle taksten bli 66.000,—— kroner. Kommunen fikk da det endelige tilbud pa Skar i 1906 for 70.000,—— kroner, noe militaretaten mente var rimelig. Kommunen beh¢vde heller ikke a betale i rede penger, for militaeret var det nok at kommunen for kjqipesummen f¢rte opp nye barakker pa Gardermoen for Kristiania korps (bataljon) da det ikke var barakker her for Kristianiaguttene nar de ekserserte. Overslaget pa 70.000,— kroner var utarbeidet av 3 skjgzinnsmenn som militaeretaten hadde oppnevnt — godseier Iver Bredo Olsen, murmester H. Christiansen og direktgzir F. Hiorth. Som mili-taerekspert og kjentmann fungerte hovedarsenalforvalter Wiig. Kristiania kommunes skjgbnnsmenn — kormnuneadvokat F. A. Krog, ingenigzsr E. Soot og gardbruker Wilhelm Holtsmark kommer til en annen Verdi, nemlig 40.000,— kro— ner. Fgzllgelig ¢nskes det da avslag pa kj¢pesummen. Militaeretaten ved 0berstl¢ytnant Bull, svarer tidlig i 1907 at noe 4.

Maridalen

ytterligere avslag kan ikke komme pa tale, tilbudet til kommunen er satt for lavt, og dermed forspiller kommunen sin sjanse til a kj¢pe Skar, leiretablissementet forble pa forsvarets hender og er det enda.*°>‘*

forbindelse med salget av Skar kom det fram en del heftelser 0g servitutter som hvilte pa leiren. En overenskomst fra 1852 forteller om veivedlikehold og praktisert plikt til a holde en bro vedlike ved plassen Stensbraten. I en kontrakt fra 1874 mellom baron Harald Wedel Jarlsberg og felttgziymesteren 0berstl¢ytnant Stephen Mejdell, hadde Skar rett til a regulere vannstanden i Qiyungen. Gikk Skar over til andre eiere enn Staten, bertfalt retten. Jaktretten var ogsa tilstatt Skar. Litt opp fra Skar, i den skogvokste asen som s¢r gar over i Turtermarka, ble det i 1876 reist et stort kruttmagasin. Dette magasinet har en seivitutt som hindret all bebyggelse innenfor en radius av 567 H1 fra Inagasinet. Da Kruttverket ble nedlagt og etter at mesteparten av ammunisjonen i magasinet var kj¢rt bort, kom det stadig sgziknader om dispensasjon fra bestemmelsen om byggeforbudet. For noen ble det avslag, mens andre ble gitt tillatelse til a fqire opp hus innenfor den oppgitte avstand, med den pategning at husene matte fjernes innen ett ar hvis de militaere forlangte det. Sa sent som i 1919 ble servitutten omtalt som <<utvils0mt en tilliggende herlighet for militmretatens eiendom av stor gzikonomisk verdi>>.3“ Skar var i 1905 fremdeles pa haerens hender selv om kruttproduksjonen hadde 0pph¢rt for flere ar siden. Qnsket var om stedet kunne gi forsvaret noen inntekter. H;2$V61ig6 leieboere ble utsett, og i 1905 flytter Lindern pleiehjem for epileptiske inn i en del av bygningene. Arlig husleie

skulle vaere 900 kroner pr. ar, 0g oppsigelsesfristen 6 mnd. Men forsvaret far etter noen r behov for 5 bruke Skars omrade selv og leieforholdet 0pph¢rer.34 Til 1940 blir sa Skar brukt som skiutuktsted for samtlige skoleavdelinger og garnisonerende enheter i Oslo. Krigsskolen, posisjonsartilleriet, 1. og 2. hjulrytterkompani, 1. divisjons under0ffisers— skole og 2. div. troppsjefskurser skulle senere ogsa benytte omrdet hele aret, ikke bare som et overnattingssted i vinterhalvaret. Nr Skoleeskadronen oppholdt seg pa Skar om vinteren, var det her en 64 elever 0g 9 befal med omtrent 70 hester. De avdelinger som skulle sette st¢rst preg pa leiren i mellornkrigsarene, var hju1rytterkompaniene som henla alle sine skytegzivelser her sornmerstid og automobilkorpset. De siste far hele det gamle Skar Kruttverk stilt til radighet for sine ¢velser. Avdelingens bilverksted kommer hit og det blir ogsa bygd garasje. — Fra den nedlagte Starum ekserserplass blir det overfqirt ganske meget utstyr. I 1934 flytter en del av Automobilkorpset til Sanitetets gzivelsesplass pa Syd-Gardermoen, mens 1. og 2. Autornobilkompani beholdt sine mobiliseringsbeholdninger pa Skar.

Automobilkorpset fikk bevilgning til innkj¢p av gzivelsesvogner og blant de f¢rste typene var en Berliot personbil, en De Dion Buton—lastebil, to Overland—pers0nbiler og en Buick, en Hupmobil 0g en Harley Davidson motorsykkel. Ved krigsutbruddet i Norge 9. april 1940, var det forberedt oppsatt 8 bilkompanier med bl. a. 4 pa Qlstlandet. Pa grunn av det overraskende tyske overfallet og den sene mobiliseringen matte transp0rttjenesten mange steder improviseres av det fremmgbtte befal. Vinteren 1940 hadde en del mannskaper av Kavaleriets skole‘SO

eskadron og 2. bilkompani benyttet Skar. I alle fall kom en del av magasinene fra Skar til 21 bli nyttet av norske avdelinger i aprildagene 1940 i kampen mot den tyske overfallsmakt. Nér Maridgzslene skulle tjenestegjgzire i miliavtjene sin militzeret kom de ikke til taertjeneste pa Skar. De militaere byrdene skulle begynne lenge f¢r Skar var aktuelt som milita-:retab1issement.— I 1646 spgzir oberst Georg Reichwein om bgzindene i Aker herred som hittil har vaert fri for eksersis fremdeles skal slippe, men far til svar: <<Kan for exercite ey forskaanes». Da legdshaeren ble opprettet i 1628, ble b¢ndene fra Aker herred ikke utskrevet. F¢rst i 1647 kommer resolusjonen som fgzsrer til at bgzmdene ma stille mannskap til legdshaeren. Av Akershusiske regiments 6. kompani stilte b¢ndene i Aker 51 manni 1650. Ved Akershusiske regiment var Aker—b;z$ndene i det Akerske kompani til 1718. Da gikk de over til Vestre Akershusiske reg. Fra 1789 tilhgzirer kompaniet Qstre Akershusiske reg. I 1810 finner en ny haerordning sted, slik at det Akerske kompani blir lagt til den nasj0nale bataljonen av det Nordenfjellske gevorbne infanteri reg. Fra 1. januar 1818 blir haeren pa ny omorganisert. Na blir bgzindene fra Maridalen dels skrevet ut til det Akershusiske kompani av 2. Artilleri korps, dels til Askers kompani av Akershusiske nasj. musketer korps. 1834— 1866 er en ny periode i haerens historie — na er 1. batteri av 1. artilleribataljon 0g Askers kompani utskrivningsenhetene. I arene 1867—l888 tilh¢rer de dels arE1

tilleriet som f¢r, dels Hallingdals bataljon av 1. kompanis 4. krets — Asker, Bazrum, V. Aker. Fra 1889—191O er det Kristiania korps 4. kp. som bestar av folk fra @stre- og Vestre Aker. Fram til 1934 finner vi s5 maridgélene i det Qlstre

Akershusiske infanterireg.

bataljon.

Fm 1934 tn 30/9 1940 er utskm/ningS' avdelingen Akershus infanterireg. nr. 4, 2. feltbataljon. Her utgjorde maridgzlene sammen med mannskaper fra Ullern,

De ¢Vfig@ kilder Vil ieg Vise 1

Norske Riks Registranter

til i

f¢1g¢Hd¢ lisiel

- bind 3. Christiania

1865. 2

N R — bind

Nfske

Christiania 1374U? 1ag’6§‘::k g‘;1;Z11i‘i6sé‘;' ’

K°“g°b1‘;°‘£-

ris e institutt,

e te

Bailing?’ Asksr Og Nlttedal 6t StabSkOm_

‘Aker 1837-1937. Kommunens

pam'

valtning gjennom hundre r. kommune, 194-/_ 5 Haermilseets rbok 1960. “H. Gruner (oberst). Den kongehge norske ar-

Ekserserplassene var fra fgzrst av forskjellige lgzikker og épne plasser rundt Kristiania, som Gwnlandsleret, Akel-Sbakkn’ Bergslgbkka, Gjetemyren, Etterstad, Storo , og utenfor Akers klrke (na Gamle Aker).

Heri' °f8l;Enit1n111:;nS1$11?n3i ssi.°ni§g]iei((1§:ri 8.3.1'61'16

Et reskript fra 1666 hadcle pabudt at: <<Exerceer-Pladserne

for de udskrevne

Soldater skulle vaere hos Kirkerne, og skal de exerceeres naar Pragdiken er til Ends

5195611

Rolf RasCh_Engh_

1S 18.1118.

¢Riksarkiv¢t_ (sedd@1kata10ger)_

8Griiner. ° 10

ogs krigsskolens kadetter. Fra 1867 ble ekserserplassene Gardermoen, Trandum 0g Aur benyttet. — Men det mi ha blitt skutt ganske kraftig i Maridalen ogsa i en tid_ D€ to hjulrytterkompaniene hadde D 61 an Sin Skar qk tin g P" y g OV aw

kortes Gr-Liner)

Senere Gudstlenesten er fOrrett€t»' eksersg Akerske kompani (H3 1780) P51 5t<>r@ Valle i Lier, fra 1785 P5 LY$aker Og fra 1801——17 p Lahaugmoen 1 Skedsmo. Artilleriet ekserserte pa Etterstad Sammen med byens gamison Og dels

styre og forUtg. av Aker

1“

Grime“

Harmuseet Akershus. HAO 14219. Morteren veier 135, blokken 1130 kg. Alt av metall. Inskripsjon <<Michael Carl Troschel. Hat mich in Copenhagen. Gegossen. Anno 1766.

HAO 5923. Metallmorter p5. treblokk, kruttkammer forminsket fra 128 cm“ til 42 cm“. GranarDenne morteren gzidelagt av tyskerne under

,,1g:i3;r194045' :5R_A_ Ska, Kmttvem 1°

Amtmannens

5 rs

beretning.

R-A- 51¢“18 Statskalender og Militaerkalender. ‘° a. De fgzlrste arbeiderne var Georg Haraldsen, Syver Olsen, Sander Naess, Sven Olsen, Peter Larsen, Johannes Larsen, Torger Jonsen, Morten Johansen, Hans Hammer, Ole Olsen 1’

B¢dke1'.

NOTER OG HENVISNINGER Artikkelen bygger f¢rst og fremst pa f0rskje1lige avleveringer fra Forsvarsdepartementet om Skar i Riksarkivet. ~ Det er kopib¢ker, bide fra Skar og Generalfeltwyinesteren,‘1nventarmaker og brevpakker‘ Det Sakalte Llndgsysund magasin i R'A' Pakkesakene Oppbevares pa

H°"°d¢¥a' For offiserenes personalla har Statskal en <1 re 0g

MT iitaerkalendre

benyttet ' llkeledes 1'

b.Dag1¢nn var vanlig 54 skilling. For mer fal-efunt arbeide 55 Ski11ing_ 2,, R A Skar 2.Mitacrka1ender 22Mitmka1ender_ Z“

Kristiania 1878.

Jeg

R_A_

Med hensyn til kruttverkenes gbkonomiske sider er det benyttet Amtmennenes 5 rs beretninger for kongeriket Norge. Disse som er trykte er benyttet Norsk Folkemuseums serie. Kalles i den senere listen for Amt. 5 r beret.

Instrux for bestyrelsen af de norske Landarsenaler Vaabenfabrikken 0g Krudtfabrikken.

2’

R-A Ska‘-

251

2°

1895 kjgzipes det

fra Troisdorf i Tyskland

7500 kg mksvakt km“ (Patmner) for dd “Ye Krag'J¢1'genSen gevaaret Forhandlet Vd Fair‘ denNorsk Artilleri tidsskrift 1947. <<R¢ksvakt

krutt i Norge». 51

2' Kruttkommisjonen. (R.A.). ”‘Raufoss ammunisjonsfabrikker gjennom 50 r,

°" 3"

1896-1946. Oslo 1946.

Driftstid 1862

24/4- 3/12

Arb.

R.A. Skar. En trers beretning avgitt 9/3 1865 om driften ved Skar viser:

Produksjon centner

Kanon

Gevar

dager

centner

167

680

663

}

Daglig prod. 4.07

Pris pr. centner 16 spd.

1863

5/5-11/12

188

703

619

3.72

13 spd.

1864

7/5- 2/11

130

730

556

174

4.74

87 s. 14 spd.

119 s.

Merknad.

I 1862.

Rep. u¢vde folk. Eksplosjon, tap 510 spd. I 1863. Ubet. rep. jevnt arbeidsér. I 1864 Mange forandringer med maskindeler. Statens fgzirste arbeidsér. 3‘ Driften stanset 30/4-1898. F¢1gende fikk full pensjon: Torger Johansen, Gulbrand ]0hansen, Olav Kristiansens kone, Kristine Kristiansen.

Skar. R.A. Generalfelttgziymesterens ekspedisjon. R.A. 3‘ Skar. R.A. 3‘ Oversiktsplan Den norske hzers organisasjon 1628-1940 utarbeidet av arkivar/major Lars Kiaerland. R.A. 3° Johan Christian Hedegaard: Reskripter etc. ‘*2

for Kongerikets krigsmakt. Kbh.

1805.

St. Margarethakirken og dens

Maridalens historie i middelalderen er ikke fullt s anonym som for eksempel Sgzirkedalen og Lominedalen. En av grunnene til dette er at det i Maridalen finnes ruiner etter en steinkirke som var innviet til St. Margaretha. Denne kirkeruinen har lenge interessert forskere og det er skrevet endel om den. I dag kan vi trygt si at ruinen er Maridalens kjennemerke og maridgblenes stolthet.

ruiner

Vi vet at det var ialt 18 garder i Mariâ&#x20AC;&#x201D; dalen da Svartedauen rammet den i 1349â&#x20AC;&#x201D;5O. Det er usikkert hvor mange grder det var 150 eller 200 ar tidligere, men vi kan vel regne med 14 eller 15. Hvis vi regner med at det pa hver gard bodde 10 mennesker, 0g det er kanskje lavt regnet, kommer vi opp i et innbyggertall i Maridalen pa minst 150 mennesker, kanskje 200.

Ruinene av St. Margarethakirken veal N. Kirkeby grd

(I970).

Da kristendommen ble innf¢rt ble det ofte bygget kirker pa de gamle hovenes grunn. Hvorvidt det har ligget noe hov i Maridalen vet vi ikke, men det er ingen navn som tyder pa det. De eiendommer som tilh¢rte hovene ble senere kirkegods og den del av bygda som sognet

til

kirke ble kalt en fjerding. Sagaen forteller om ere fjerdinger i Aker. Hovedsognet og den eldste kirken eksisterer fremdeles i dag, nemlig Gamle Aker Kirke. Den skal vmre bygget en gang pa 1100-tallet. Vi vet om andre fjerdinger med kirker pa Furuset og Smestad, kanskje ogsa pa Hovin. Endelig vet vi at Maridalen var en fjerding, med kirke pa nordsiden av Maridalsvannet. Fjerdingen gikk fra Grefsenmarka til Sognsmarka og fra Sandungsvannene til <<Dynjande>> is¢r. Man mener Dynjande er et gammelt norsk ord for d¢nn eller drgzinn og at det dermed menes drgzsnnet fra Brekkefossen eller en annen foss ¢verstiAkerselva.

Gamle Aker Kirke star jo enna fullt inntakt, men de andre kirkene er borte. Med ett unntak, nemlig St. Margaretha-kirken i Maridalen. Dette er faktisk den best bevarte middelalderkirke i Oslo utenom Gamle Aker. St. Margaretha-kirken i Maridalen bygget? Det er to ting som kan gi oss en pekepinn om alderen, nemlig byggematen og navnet. Vi tar for oss byggematen fgzirst.

Nar ble

Man antok f¢rst at kirken var romansk. Da arkitekt Gerhard Fischer undersgbkte og ledet restaureringen av ruinen i 1930arene, kom det etterhvert fram ere 0pplysninger som har kastet nytt lys pa kirkens datering. Mange mente at kirken hadde hatt en halvrund avslutning mot 95st og at den derfor matte vaere bygget 54

en gang

i slutten

av 1100-arene eller be-

gynnelsen av 1200-arene. Arkitekt Fischers undersgzkelser viste imidlertid at det var galt at det hadde vaert en halvrund apsis. Det hadde vaeit et enkelt firkantet kor som vi ellers ser ved de este middelalderskirker pa landsbygda i Norge. Formen pa det koret vi ser idag er altsa den opprinnelige. Selv om kirken ikke har vzert noen praktbygning var den med sine 23 meters lengde og 10--11 meters bredde en anselig bygning. Apningen mellom skip og kor er bare 1,35 meter bred. Da muren her ble undersgzikt ved restaureringen fant man underst de gamle gulvhellene under korbuen og dessuten sikre avtrykk av tynne teglskall pi begge sider av apningen. Disse teglsteinsrestene var av den samme midde1alderlige typen som er funnet i Gamlebyen og andre steder og man kunne til 0g med se hvordan kirkebyggerne hadde murt. Det er derfor ingen tvil om at korbueapningen bare var 1,35 meter bred. Vi ser her at man har brukt tegl til utmuring av apninger og dette gir f0rklaringen pa hvorfor vindusapningen mot syd i skipet og tidligere dqirapningene var revet ut innvendig. Her var det nemlig altfor liten plass til ordentlige buesteiner, men det viste seg at det akkurat var plass til halvstensbuer av tegl. Det synes ganske klart at man her ma ha brukt dette materialet, som sa forvitret og fr¢s i stykker og derfor senere forsvant. Men hadde man tegl i romansk tid? Nei, neppe. Derfor matte dateringsspprsmalet tas opp til ny vurdering. Fra Hakon Hakonsons tid har det derimot vaert bygget adskillig med tegl, det viser funn i det gamle Oslo og Tunsberghus. Derfor kan godt var Margaretha-kirke vaare sa gammel som fra 1250, men heller ikke stort eldre.

Flere ting stemmer bra med denne datering. De bevarte portalene i skipet virker overraskende smale til vaere romanske. Men i vestportalen ble det funnet spor etter en utvendig spissbue av tegl med toppen sit meget lavere at d;z$ren kunne sla opp under rundbuen innenfor. Kanskje har det vwrt lignende spissbuer i de andre portalene. Stilpreget blir dermed utpreget gotisk. Men den meget smale k0rbueapningen mellom skip og kor tyder irnidlertid pa en forholdsvis tidlig byggetid. Derfor er det rimeligst 51 tro at kirken ble 0ppf¢rt engang omkring midten av 1200-arene. Det er neppe mulig at komme nmrmere tidspunktet for kirkens bygging. Z1

Kirken er tydelig nok bygget av u¢vde folk som var lite vant med muting og enda mindre med hugging. Det synes som om steinene for det meste er brukt som man fant dem 0g szerlig ved vinduet er grfétsteinshjgzirnene pafallende darlig tilpasset. Alle utvendige hjgzirner er utbrudt eller ommurt, men de har neppe, iallfall i skipet, varrt seerlig finhugget. Ved det syd¢stre hj¢rne finner vi derimot store hugne hjgzirnesteiner.

Vi kan derfor tenke

oss at byggingcn av

kirken som vanlig er begynt i ;z$st og at det fra f¢rst av har vzcrt sa rikelig med midler at man har kunnet bruke ¢vede grasteinmurere og steinhuggere fra byen. Kanskje rakk de a ta koret ferdig, iallfall viser murematen en tydelig forandring

til det verre ved overgangen til skipet. Muligens slapp midlene opp, eller interessen kjgzilnet. Kanskje hadde man h¢rt om det nye 0g billige teglmaterialet som nettopp var tatt i bruk nede i byen. Tcglen var jo lett 5 frakte 0g ga skarpe hjgzirner uten hugging. Dermed var steinhuggerne overfl¢dige og senere har man klart seg med bygdas folk og lappet sammen tegl

og grastein pa enkleste og billigste mate. Den hvite kalkpussen har dekket godt over alle manglene i utfqzirelsen. Vi ma anta at kirken har hatt et vindu til iskipet, ¢st for sydportalen og tilsvarende det som er bevart. Dessuten mii det ha vaert et vindu rett mot ¢st i koret. Mot nord har det neppe vmrt hverken vinduer eller d¢rer. Sannsynligvis var taket apent innvendig helt opp til mgzinet 0g det har vel ogsa vaert avstivningssperrer mot hver side.

Men hvorfra har kirken fatt sitt navn? St. Margaretha var en av de 14 n¢dhjelpere som man henvendte seg til i alle slags vanskeligheter. Etter sagnet var Margaretha fgzidt i Antiokia. Som ganske ung ble hun omvendt til kristendommen, men hennes far talte ikke dette. S51 fikk hun valget mellom Kristus og hjemmet. Hun valgte Kristus og ble derfor forstgzitt fra hjcmmet 0g hun levde na en tid i den ytterste n¢d. sa ble den romerske landshgzivding Olybrius forelsket i henne og ville gj¢re henne til sin hustru. Margaretha sa nei, fordi hun som apostelen Paulus mente det var riktigst 51 leve ugift. Olybrius ble rasende og kastet henne i fengsel. Hun ble d¢n1t til dgzden 0g henrettet i aret 307. Men hele den tid hun satt i fengsel tilbragte hun med bade sent og tidlig a be til Gud for alle gifte kvinner som var i n¢d. Derfor ble hun de gifte kvinners skytshelgen. Hvoriorinnviet man kirken her 0ppeidalen nettopp til den hellige Margaretha? Svaret ligger i tiden. Etter kirkens forfall under folkevandringstiden og den tidlige middclalder kom det et nytt andelig oppsving som vi kaller klosterreformasjonen midt pa 1100-tallet. Det var midde1alderens frommeste mann Bernhard av Clairvaux som ga stgzitet til dette. Gjennom cis-

tercienserordenen skapte han en vekkelse som gjorde munkevesenet til tidens reli— gi¢se ideal. Bernhards innflytelse var s51 stor at det kom en munk pa pavestolen. Derved trengte munkeidealet inn i kirkens ¢V6I'S'[6 styre og kravet ble gjennomfgzirt at prestene liksom munkene skulle leve i ugift stand. Omtrent pa denne tid ble var kirke her oppe i dalen bygget. Hva var da mer naturlig enn 5 innvie den til den ugifte stands st¢rste martyr, den hellige Margaretha?

Hvilken rolle spilte sa kirken her oppe i dalen og hvilket liv utspilte seg i og 0n1kring kirken i katolsk tid? Om dette kan vi bare komme med gjetninger. Vi ma anta at bygningene pa gardene her i dalen var lave laftede tgzimmerbygninger, nesten sorte av tjaere og kanskje ogsa av elde. Kirken her pa neset mot vannet var derimot en hvitkalket hgzy bygning som var synlig pa lang avstand og som ga folk en l¢ftning ut av hverdagen. Inne i kirken var det mgzirkt og mystisk. Kanskje var det en lyskrone under taket i skipet, men mest sannsynlig var det bare lys pa a1teret i koret. Prestene trengte jo lys til sine resitasjoner og sin sang. Menigheten fikk bare et sparsomt lys fra de sma vinduer 0g kanskje fra dgzirene om disse sto pa g1¢tt. At man i middelalderen 0ppf¢rte en steinkirke iMarida1en mens man sé mange andre steder i landet bare bygget sma trekirker viser at Maridalen ma ha vaert en velstandsbygd med et rikt religigzist liv. Vi vet ogsa at bygden hadde en fast bosatt prest og en stor prestegard.

Det fgzrste kjente dokument om kirken, eller rettere sagt prestegarden, er fra aret 1400. Da forteller biskop Eystein i sin jordebok (den siikalte R¢de Bok) om alle de jordegods som tilhgzirte kirker og 56

klostre i hans bispedgzimrne. Men dessverre mangler de bladene i boken hvor Margaretha—kirkens jordegods var skrevet opp. Derimot har biskopen laget et notat hvor han bygsler bort prestegarden i Maridalen pa livstid til Ogmund bonde pa Grefsen og biskopen gir her n¢ye beskrivelse om hvordan han vil ha prestegarden bygget opp igien. Vi skal merke oss at dette er bare 50 r etter at Svartedauen hadde herjet. Maridalen var na lagt nesten fullstendig ¢de. Prestegarden hadde forfalt, og vi ma regne med at kirken ogsa var i forfall. Men biskopen viser iallfall vilje til £1 gjenreise sine eiendommer. I érhundrene etter Svartedauen vet vi ikke om kirken har vaert i regelmessig bruk, men vi ma anta det. Selv om bygda har ligget ¢de har de kirkelige myndigheter neppe tillatt at kirken har statt ubrukt. Men noen naermere enkeltheter om virksomheten her har vi ikke.

kom reformasjonen i 1536. Da ble det store forandringerikirkelivet herilandet, 0gsaiMarida1en. Bygda hadde enna ikke reist seg etter Svartedauens herjinger. Den kirkelige virksomhet ble innskrenket. I 1598 skriver biskop Jens Nilssgzin i sine visitasb¢ker at det da bare ble holdt gudstjeneste i Margaretha-kirken tre ganger i aret, nemlig tredjedag pa de tre store h¢ytider: jul, paske og pinse. Den siste gudstjeneste skal visstnok vaere holdt 3. pinsedag 1643. S51

Deretter ma kirkens forfall ha satt inn for fullt. N este gang vi har skriftlige 0pp1ys— ninger om kirken er nesten 170 r senere og da ligger den i ruiner. Hva har skjedd i mellomtiden? Her kan kanskje sagnene komme oss til hjelp. Vi skal gjengi det vi har av sagnstoff om Margaretha-kirken

0g her far vi h¢re bade hvordan kirken falt sammen til ruiner 0g hvilken innflytelse kirken QW61 pa folkesinnet selv lenge etter at den falt sammen.

Et av sagnenelyder slik: Gaard i Naerheden boede

Paa

amle

Dage 3 Smtm’ det blev emge Om at bygge hv er sin Fl¢i af Kirken , og et T aan1 paa hver Fl¢i. Forat deres Daad kunde mindeg 10 d enhver af dem i Sit Taam p haenge sit Portrait. Saaledes var det en Tld lang, indtil at Lymlden slog nedh iidet ene Taarn og opbraendte Taarnet t1ll1ge.

I;¢eSierPO;t$1teri§aZ:rtvdfriairiiif (15: ’

samme Omsteendlgheter traf siden de to . . andre S¢stre, og siden har Kapellet 11g.

helli rR t ge e umeme’ a 1ngent¢r bortfgzire dem..En Bonde maatte et ¢d

6’

men

Saa

engang b¢de dyrt for Sm Dumdnsughed Han bortfgzirte endel Stene og bygget af dem et F]¢s, men 2 Gange paa Rad dgzide hele hans Buskab, 0g intet vilde trives paa hans Gaard, fgzsrend han paa en klog

Mands Raad nedrev FMS“

fmte

St€_

nerne tilbage til Kapellet. Endnu for nogle Aar siden stod Kapellet i Maridaleni sa a dant Ry for sin undergjqirende Kraft, at hver Juleqveld var Ruinerne illuminerede ved de Lys, som Syge havde lovet 0g , sk]aenket for at faa den tabte Sundhed t1l. bage, og uagtet Storm og Uveir rasede . udenfor, saa sluktes aldrig de braendende . . Lys indenfor Kirkens Mute.» _

at kirkens forfall skyldes lynnedslag, noe som virker meget sannsynlig. Det antydes ogs hvor steinene fra kirkens murer har tatt veien og hvem vet om det finnes stein fra kirken rundt om pa gardene i dalen fremdeles i dag. Vi h¢rer ogs om skikken med 5 sette lys i kirkeruinen pa ju1ekvelden.

Her antydes det alts

<<N0rsk Penning—Magazin>>

1835 leser

vi fqzilgendez <<—- Kirken stod i ry for sin Hellighed, og en underlig Overtroskik har for endeel Aar tilbage hersket hos Enkelte blandt Almuen, og finder her tlldeels Steed end. . . nu den Da 1 Dag. Ved hver H¢1t1dsaften blev éaardens (Kirkebys) Beboer

tsendt en Mamgde Lys’ hvls Antal or hen oversteg en halvhundre, for at 1 ad e .1 . K. dem béaeliséom 1?)at,::n1k “kegs nfbagg ;:§§?g;endL:?;;gde: Z lsgzrlvigdzil rziere Sk d t .’ d T nk ’ ’

en a e, at syge e smoe ec. og 1 Mennesker eller Kreaturer derved blive h lb d <1 é re 6 6'» V1 h¢rer annensteds at denne skikken . . 1l(l(C bare g] aldt syke mermesker. Det fortelles nemlig at girder i Nannestad og h H k d Hill t. 0 1800 H ver -ae aea Julenat ofrede braendfnde Kjerter i I€irkeminen i Maridal f f fr. Re. d . . O a. e I we gver 6

agmna

mllevfbde Sk,,OgIi'.»kNéand€:lni1ogflsaar

(16

or pa 1r e y gar ar 0r¢vr1g . . . dt lyssklkken vedlike helt opp til vare

som 1

150

ag€r'

Et NOrdmarks_Sagn V11 vlte at d gamma“ . . . Skal ha eat 1 nifheten Ev klierulilén Stan et

Oster 6 er et

0Sp1mm.1'

0' A'

Qverland forteller: <<Naar Mar1dalsvan. . dets Vandstand er uahnindellg lav, som . Tfazldet var for en lazngere Rzekke Aar . tilbage, har man paa en @r udenfor Gaar. den Klrkeby kunnet se Resterne af Klos— terets Grundmure.» Men vi vet ellers intet om dette klosteret, sa det er vel kun et sagn.

1815 forteller stiftamtmann Christie (velkjent fra Riksforsamlingen pa Eidsvoll et r tidligere) i sin dagbok om en fisketur til Hammeren i Maridalen og han skriver: <<Paa Spadsere Touren besaae vi Ruinerne af St. Maria? Kirke paa 57

Tegning av ruinen fra 1839, ukjent kunstner.

Gaarden Kirkevold». Vi fir tilgi Christie at han skrev Kirkevold istedenfor Kirke— by, men forgzivrig er dette det f¢rste skrift— lige vitnesbyrd om at kirken 15 i miner. I 1820 forteller Jens Kraft i sin topografisk-statistiske beskrivelse over Norge at bare murene stir tilbake av den gamle Maridals kirke pi grden Kirkebys gI'uI‘1I1.

Den eldste kjente tegning av kirkeruinen er fra 1823. Tegningen er gjort av pr0—

fessor Gregers Fougner Lundh, sum 4. utf¢re baromai dette r var ute for metermlinger. Han var f¢rst p5 Grefsensens h¢yeste punkt, deretter p51 plassen Nedre Oset ved Maridalsvannets utlgzip. S5 fortsetter han til <<St. Mariae Kapel ved Maridalsvandet» og avslutter pi :31

Punkt af Veien mellem Maridalsvandet og Christiania straks nedenfor Korsvolden». P5 denne turen tok han sin skisse av ruinen, slik den da sé ut 0g med Maridaisvannet i bakgrunnen. Vi ser at <<h¢ieste

Kirkeruinen i Maridalen, regrzet av I. C. Dahl i 1844. 58

N.‘ 1»?

.1» -

;~ ~

...-~»¢~;_~:*».

‘

\:;~1-~;*z;,.

i<?~I~‘;‘-‘~z~‘

‘V

~‘~**"‘

‘*3

Kat»

=“"~"

, W

"M" ”°i““»»"-“" ~~=:=-\12fI;;‘t:‘.>.‘~~" “1::‘ ‘O: .‘\.\‘ x

.'~\ "

;

_.~,

\\.."

.K:I“,c‘~

‘»=_,- ins» _

‘"

’

\> W

,3\_..

» \

_\-~ d

_‘- \ _“§;

‘

~~ _

__~

#¥?=”~"-W“

*3.¢_\\é; ” ' +5"§i‘"¢~ ,\.mM~

‘Q

'~ <

._,\. ~‘

...

\ __

**.~:> ¢°, ~

‘ »6“ V‘.

VQW-K

<‘¢

‘<

Olsokgudstjeneste

~\<*5mz§x;

“

. .

:I§1'T‘»,,»».\;)\;§

»"@§~a@§§~~ »-

det var mer igjen av ruinen dengang enn né. Professor Lundh tegnet ogsé en oppmling av kirkens grunnplan med tilfgziyde mil i alen og tommer. Den samme Gregers F ougner Lundh hadde forgzivrig som ung lqiytnant gjort seg sterkt bemerket for sin tapperhet under syvrskrigen mot Sverige 1807—14.

“la »r\~~’ .....

. ~< g,\~~=~ ~'\'~\ 1=,=~\‘ \( \ .3“ . $2 ‘n M<4 \ §;§‘,~>m:

£$W_~;e£§~.~ ;*@,5 £“é}3"*"?}*&'v;~§i;‘Wv\‘

‘Q =1;~"1-~:.\‘;»=\ ~..- -=

£5

‘:<._¢K¢"‘(v

’~1s&

) 5: .=

-<\ =i‘-: \

~; *-~:~¢.§“ _?*‘>~;>*~f,‘: C93 14-;~“;\ ‘ ‘*€-r\ M 5:"W 4 ‘:13 ‘:1; ‘ w-AT’ % ‘em M, H ~»—:~ 1" ea

»=

'1;V7 a

‘Ev »»»‘_“?‘!;$ -

v»

‘~

-~.»~';<»~>»;~;~“l€‘\£‘ \ .6», ~,\.\§,-M. ‘_.-%I*\‘;~,_~3§$~,‘“**>»,__. \"‘~“’*\»,_

,:.~€\* 9* *

a‘? *"

@.-

»*

:;~"-:»‘-\.=-

\»\

*‘ s_1\ W =»““"%&%“=’ \ >-. 1~~1.‘.=~.»»~..~§\=v -~§\\~

r’

*3-¢‘ .q 2%-~~ _§§é_,;\~.\..e ‘.13.

¢:;:»;»<&~‘l*%“-§1-J‘§‘~*:*i.&;‘ .°*}*> “~.r~~»%" v~ ¢~;» »~= *:§<»_::-""e="\@&¢:€~~e.

L3‘?

. . . R umene av G Marzakzrken » i Ma’Male”, tegnet “V Edv. Munch i 1882.

“

»@~\~,@;,+_»_

Flere kjente kunstnere ble tiltrukket av den mystiske ruinen her oppe i Maridalen. I 1844 kom ingen ringere enn J. C. Dahl pi bes¢k. Han bodde p5. Kirkeby gird i tre dager og laget en rekke akvareller bide av grden og ruinen. Av disse kan vi se ruinen har falt enda mer sammen pi de siste tyve érene. Dessuten

i ruinen i

1935.

har gardbrukeren bygget en potetkjeller pi murene av den gamle kirkens kor. Denne potetkjelleren skulle komme til 21 skape mange problemcr under restaureringen i vare dager. I 1839 var en ukjent kunstner her oppe og tegnet ruinen og det nnes ere tegninger av ruinen, bl. a. i Ski1lingsmagasinet. I 1882 var Edvard Munch pa Kirkeby 0g tegnet ruinen. En meget god oppmalingstegning fra 1913 skal ogsa nevnes.

Et fellestrekk ved alle tegningene er at de viser en kirkeruin i stadig forfall. I

1934 var forfallet sa langt kommet at man fant det pakrevet med en skikkelig restaurering 0g rcparasjon. Man ville ogs ta ruinen i bruk for en arlig o1sok-gudstjeneste 0g da matte den settes i presentabel stand. Gerhard Fischer ledet arbeidet. Potetkjelleren over koret ble fjernet, murene satt i stand, pningen mellom skip og kor ble funnet og sydportalen og vestportalen i skipet ble restaurert. Etter dette arbeidet sto ruinen av St. Margaretha-kirken fram i den form den har i dag. Den har blitt et kjennemerke for Maridalen og et vitnesbyrd om dalens

rike historieitidligere â&#x20AC;&#x2DC;cider. Jahn BÂ˘re J ahnsen.

Maridalen Kapell

De kirkclige tradisjoner i Maridalen er lange og verdige. Ruinene av kl0sterkirken representerer disse tradisjoner. Denne kirken ble kanskje bygd s tidlig som omkring 12()0. Det var trolig ikke mer enn fire kirker i Aker i middelalderen, og den ene av disse var altsé i Maridalen. Den kunne ikke vwre bare for dem som bodde i dalen, for de var knapt mer enn 100. Men Maridalens grenser har vmrt t¢yelige. Hele Nordmarka ble i sin tid regnet med, og helt ned til Ullevl. Forbindelsen til Hadeland gikk ogsi gjemom Maridalen, sé der var sikkert ganske stor

trafikk. Det var gudstjeneste i klosterkirken s sent som omkring 1600 -— pi tredjedag i hqzytidene. Men omkring 1800 léi kirken i ruiner, 0g det skulle g 100 r f¢r dalens beboere igjen fikk et gudstjenestlig samlingssted. Det skyldtes ei edel kvinne — Sigrid Anne Skar. Hun opprettet ved sitt testamente i 1879 et legat til reising av et bedehus i Maridalen. Legatet syncs i dag kanskje ikke overveldendc stort — 2400 kroner, men pengene hadde noe verdi den gang. Likevel var nok summen i snaueste laget, men i 1887 var den med renter vokst til 2995 kroner, og da ble det aktuelt 5 bygge bedehuset. Vi kan gjerne merke oss Anne Skars ydmyke beskjedenhet, som kom til uttrykk ved en bestemmelse i samme testamente

om at det ikke skulle reises noen stein p5 grava hennes, men bare legges ned ei navneplate. Hadde alle hatt samme innstilling, sfi hadde vi hatt rolige, vakre kirkegérder uten skjeve gravstgztter. Legatmidlene var fremdeles ikke overfl¢dig store, men en byggekomite f0rpliktet seg til ii £5 oppf¢rt for legatbelgzipet et fullverdig bedehus med plass for et par hundre personer. I tilfelle legatmidlene ikke skulle strekke til, ville komiteen skaffe det som mtte mangle. Historien om dette bedehuset er i all beskjedenhet et lite stykke kulturhistorie. Allerede grunnreglene for bedehuset la forholdene til rette for en utvikling til kapell. Disse reglene bestemte nemlig at bedehuset skulle bestyres av <<3 i Maxidalen bosiddende Maend, der bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion. — —- -— Séfremt de 3 valgte Bestyrere derom er enige, kan de give sognepresten i Vestre Aker Saede og Stemme i Bestyrelsen, hvis han er villig til at deltage i den.» Sognepresten var villig, og han og etterf¢1g6rI16 kOm til 51 prege utvildingen. De tre styremedlemmene skulle velges av <<dem sOIn bruger jord — egen, leiet eller

i Maridalen». Om en klar kirkelig innstilling vitner ogs denne bestemmelse: <<Pra:sterne i Vestre Aker mix ikke naagtes at benytte Bedefaestet

huset til Afholdelse av oppbyggelser, bibellaesninger 0. 1. Hypermoderne demokratisk virker bestemmelsen om at <<For adgang til Opbyggelsesmgzider, Bibellaesninger 0. desl. ma der ikke kraeves Betaling av Tilh¢rerne». Mange ¢nsket at bedehuset matte ligge nzer skolen, og det ble sgzikt baron WedelJarlsberg om tomt nordenfor veien ved skolen. Baronen var villig til ii avsta tomt, men styret ville ikke godta fullt ut de vilkar han satte, 0g baronen gzinsket ikke moderere vilkarene uten 5 konierere med Levenskiold, som da var i Stockholm. Imidlertid var det tydeligvis stor iver for a komme i gang. Folk ville ikke

gasjerende som den politiske situasjon var i disse tider. Derimot ble det ikke nektet <<at lade afholde andre Foredrag, der kunde vaere af almen Interesse». Vi kan gjerne ta hatten av i aerbedighet for klokskapen og rettlinjetheten blant de menn som stod i spissen for dette tiltaket. Jeg sa menn, for naturligvis ble bare menn valgt inn i styret, men nar et l¢ft skal tas, ma jo kvinner til, sa ogsa her. Forsamlingshuset var reist. Det hadde mennene fatt penger til — av ei kvinne. Men her var sterkt behov for et uthus. Styret vedtok 5 bygge <<et lidet hus, hvori staldrum til 1 hest, vedskur og 2 sma pri-

vente til Lsévenskiold kom hjem, og andre tomter ble brakt inn i bildet —— pa Skar, Haugermosen 0g av Qlgéirdens grunn. Den siste ble valgt — i skarp konkurranse med Skar. Steimnetallet var 14

veter, saint et lidet heloft ovenpaa». Til dekning av byggekostnaden ble foretatt innsamling som innbrakte kr. 54.80. Imidlertid kom huset pa kr. 81.79, <<séat der blev en underbalance pa kr. 25.99». Na kommer kvinnene inn i bildet. Ved nyttarstid ble det dannet en kvinnef0rening til 5 arbeide for huset. Allerede ved jonsok holdt foreningen en basar som innbrakte kr. 261.44. Ikke noe betydelig bel¢p etter var tids pengeverdi, men den gang holdt det altsa rundelig til tre uthus. Imidlertid var det jo bare bygd ett. Det som ble til overs av pengene, ¢nsket kvinnene skulle bli brukt til galleri, gardiner, bibel, salmebok og koralbok, som tilsammen kostet 189.13. Det var 31 medlemmer i indremisjonsforeningen som var ansvarlig for huset.. Her er et arsbudsjett (august 1893 til aug. 1894): Indtaegt 173.72’

:31

mot 12. Det ligger altsa et spill av tilfeldigheter bak plasseringen av kapellet, og vi kan vel vaere enige om at dette spillet hadde en lykkelig utgang, for kapellet kunne neppe ha fatt en bedre plass. Bedehuset ble reist, og tatt i bruk f¢r jul 1888. Det var delte meninger om hvor ofte der skulle vzere sammenkomst. Dette ble behandlet i mgzite, og <<En overveiende Pluralitet ansaa det ¢nskeligt at Opbyggelse i Regelen afholdes hver anden Sgzindag». Den navzerende gudstjenesteordning har altsa tradisjoner. Det var enighet om at <<Gudstjeneste, Bibellwsning, Opbyggelse eller anden Andagt kun ma holdes av Maznd der bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion. Bedehuset bliver ikke at benytte til Foredrag eller Forhandling angaaende politiske Emner». Dette var sikkert klokt, sa spent og ensp¢rsn.1§11

Udgivt: Akers indre Mission Kristiania indre Mission Skyds

til Praedikantavhentning

Kul til Bedehuset

30.00‘

25.00 24.00 12.30

llaegning av Ovne m.m.

Kjylkkeninventari Aarsfesten (4de September) Brandkontingent Reparation av Vindu M¢der i Kvindeforeningen Tilsammen Beholdning Indkommet fra 4 betalende Medlemmer

7.50 14.84 3.00 4.40 2.60 22.75 146.39 27.33 3.50

Beretningen for aret forteller at det i bedehuset hadde vaert 26 bibellesninger og to fester, at det hadde vaert adskillige b¢nnem¢ter rundt om i kretsen og at det ble drevet sgzndagsskole. Vi kan kanskje vaere enige om at det var en aktiv forening. I 1898 ble kj¢pt inn kirkeklokke, som kostet kr. 218.96. Av de forskjellige bel¢p som er nevnt, forstar vi at ogsa gzirene var betydningsfulle i den tid. A runde av, selv til hel krone, var en utilgivelig like— gyldighet i omgang med penger. Kj¢pet av kirkeklokke I1'l3.I‘l(€I‘t€ im11edningen til overgangen til kapell. Ved begynnelsen av 1899 forela forslag fra biskopen om dette. Det resulterte i fgzilgende skriv: <<I anledning av ovennxvnte skrivelse fra Kristiania biskop, afgav de stemmeberettigede i Maridalens bedehus den 8de februar 1899 fgzlgende erklaering: Hr. sogneprest Nygaard. Undertegnede samtlige stemmeberettigede i Maridalens bedehus erklaerer herved pa foranledning, at det er vort inderlige gzinske, at vort bedehus kan blive anvendt til gudstjenstlig brug, selvfgzlgelig under forudsetning af, at det forgzivrigt beholder sine statuter og bliver anvendt i 0verensstermnelse med dem af den bestyrelse, som valgt efter statuterne til enhver tid matte forefindes.

Da en stor del av bedehuset imidlertid er bekostet av Sigrid Anne Skars legat, hvorefter huset ma benyttes til bedehus —- ikke til kirke (selvfgzllgelig ikke af den grund, at Sigrid Anne Skar, som tilhgzirte statskirken, skulde have noget imod husets anvendelse til gudstjeneste, men af den grund, at hun gzinskede et hus, hvori ogsa legmaend kunde tale til opbyggelse), finder vi det riktigt, at huset av bestyrel— sen, indtil Maridalen kan ta sit eget kapel, bortleies til sognestyret 1 gang manedlig, pa betingelse af, at vedligeholdelsen i den tid leien varer, oveitages af sognet. Vi navner denne sidste betingelse som biindtzegt af den grund, at Kirkedepartementet pleier at opstille sognets garanti for vedligeholdelse som betingelse for anvendelse af bedehuse til gudstjenstligt brug. gjentager, at det er vort inderligste gzinske, at bedehuset indtil videre ialfald ma blive anvendt til gudstienester ved siden af de almindelige opbyggelser. Vi er ivirkeligheden i kirkengzld heroppe i Maridalen pa grund af den lange vei. Det er tungt for os, at vi har dette bedehus midt iblandt 0s og kan hgzire Guds ord forkyndt snart sagt hver sgzndag, men aldri kan deltage i fuld gudstjeneste, aldrig sette os ved herrens nadverdsbord, aldrig h¢re kirkeklokkerne ringe. Skulde ikke den av os foreslaede ordning, af hensyn til de i bedehuset anvendte legatmidler, kunde lade sig gjennemfgzre, gzlnsker vi, at disse ma blive tilbagebetalte. De udgjorde i 1887, da bedehuset blev opfgzirt, ca. 2800 kroner. Men det ma vi bestemt udtale, at dermed vilde udsigten til anvendelsen af disse penge efter bestemmelsen saatsige blive staengt, da knkefolket i Maridalen allerede har sitt bedehus og ikke kan falle pa at oppfgzlre et til. Kanske kunde en ukristelig retning

da vilde benytte dem. At bruge dem til et bedehus andetsteds, f. eks. iNord1narken, vilde stride imod testamentets ébenbare ord.» Ved kongelig resolusjon av 11. april 1900 ble det gitt tillatelse til 51 innvie bedehuset til kapell for inntil videre 5 benyttes til gudstjenester og gzsvrige kirkelige forretninger. Kapellet ble innviet av biskop Bang 1. mai 1900. Naermest som et kuriosum, for a vise hvor lojalt styret for bedehuset alltid var mot testamentets bestemmelser, kan nevnes at kvinneforeningen som er nevnt foran, ikke fikk holde sine mgziter i huset, fordi slike mgzster ikke var nevnt i testamentet.

Etter leieavtalen skulle kommunen vaere ansvarlig for vedlikehold av kapellet. Noe ble gjort, men mer gjorde tidens tann. Omkring 1950 trengte det en grundig reparasjon, som ville koste sa mye at det ble aktuelt a la kommunen overta kapellet. Det ble enighet om vilkarene, bl. a.

at bestemmelsene i Anne Skars testamente ikke matte krenkes. I 1958 ble kapellet fullstendig reparert 0g pusset opp. Elektrisk oppvarming ble lagt inn, og det ble boret etter vann. Nytt orgel ble anskaffet. Det gamle var gitt av

fru L¢venSkiold til innvielsen av kapel— let, og hadde saledes gjort tjeneste i mer enn 50 r. Ved private gaver er skaffet noe kirkesgzv og brudestoler, som er kopier av antikvariske stoler. Kirkeringen har vzert aktiv og har bl. a. skaffet kirkestoler, kirkebgzisse, piano og utstyr for servering. Alle som kommer til Maridalen kapell, synes det er vakkert. Det ligger godt i terrenget, og innvendig gir det en intim

stemning SOm en ma lete etter maken til. Gudstjenesten har ogsa noe av den gamle, hyggelige stemning. Alle kjenner alle, og etter gudstjenesten kan en f¢1e noe av den gamle kirkebakkestemning. Ingvald Hindbj¢1‘gmO.

Maridalen Skole

Kong Chr. II p£’1b¢d i 1522 at barn pé landet skulle lasre kristendom og lesing. I byene skulle de ogs lzere regning og skriving. Dette var det fvirste kongebud med sikte p almirmelig folkeopplysning

ifellesriket.

1607 pla Chr. IV 5 h¢re forlovede par i katekismen fair de ble viet; Chr. V péla i 1687 presten og degnen

undervisningsplikt. Etter hgziymessen sku1le ungdommen undervises i katekisme. En hverdag skulle de ogsé fé undervisning i lesing, og i byene i skriving og regning. Fredrik IV (1699—-1730) var svaert sk0leinteressert. Han fikk i gang 240 skoler pi de kongelige gods, og pla ogsé ade1smennene £1 opprette skoler. Dette hjalp jo lite i Norge hvor det var svwrt fé adelsgods, men Christian VI fulgte opp med skoielov i 1739. Alle barn skulle lare 5 Iese. Utgiftene skulle dekkes ved skoleskatt, kollekter i gjestebud og b¢teinntekt. Bgzindene ble pilagt 5. gi skolen hus og laereren mat og losji. Laareren miitte ikke banne, lyve, krangle eller drive annen ukjurskap. Ofte ble det til laerere engasjert personer som <<ikke havde EX— teri¢r til at vaere Soldat». Den f¢rste skoleinstruks for Aker ble vedtatt i 1742 og undertegnet av s0gnepresten 0g syv bgzinder, blant disse Hans Vaggesten. 5.

Maridalen

Det ble bygd to faste skoler, Gr¢n1and 0g Sagene, ellers ble orngangsskoler satt i gang. Skole kunne holdes opp til en m5ned pé en grd enten bonden hadde sko-

lebarn eller ikke. De rid, mtte betale 4 lwrte 5 lese og 6 sk. laerte ii skrive. I Maridalen ble det

foreldre som hadde sk. for at en elev dersom eleven ogsé

alts omgangsskole. Omgangsskolelaererne var déirlig betalt, 15—2O riksdaler for ret (1 Rd. = ca. 4 kr.), og 1¢nnen skulle alts dekkes ved skolepengene, som laareren métte kreve inn. Disse pengene var slett ikke Iette 5 fé inn, og omgangsskolelarerne métte drive med noe ved siden av laereryrket,

f. eks. jordbruk, jakt, fiske eller handverk. For lzererne i Maridalen var det naturligéif seg noejord. Fra Nordmarka vet vi i hvert fall om en laerer som var ivrig jeger og ofte mitte bryte av undervisningen fordi harehunden hans fikk 10s.

Ved skoleinndelingen omkring 1800 var Maridalen betegnelsen for hele vassdraget fra Hadelandsgrensa til Christiania. Det gikk nok litt smétt med ii f:?1 kunnskaper inn i elevene. I 1820 ble det i Aker kirke konrmert <<en pige pi 50 fir og en mandsperson p 70 r». L&reb¢kene var lite tiltrekkende. En gammel maridqz sa om leseboka at det eneste han syntes var morsomt i den, var noe fra 65

glad gutt» og <<]2°1mpa pa ski etter ulven». Laererne var heller ikke mottagelige for dannelse ble det klaget. En laerer i Maridalen, Bastian Svendsen, sto nok i bra klasse. Han var opplwrt av prosten og ble i 1820 ansatt ved allmueskolen i Christiania, og i 1828 ble han klokker ved Var Frelsers kirke. Iver Olsen ble omgangslzerer i Maridalen i 1830. Han pr¢vde 5 fa i stand en bedre skoleordning, mindre roder og faste lokaler. Det gikk imidlertid tregt; og i 1837 sluttet han som lzerer. Han giftet seg til penger og kj¢pte Sandakerbakken og Sandaker mgzille. Henrik Lilloe hadde vzert lzerer annet sted <<En

han ble eier av Qgarden. Han var en kulturperson, med mange b¢ker, ogsa tyske. Han var ogsa musikalsk og spilte i en strykekvartett med bl. a. biskop Grimelund. Kvartetten ble mye nyttet i selskaper og bryllup. Omkring 1850 ble arbeidet for ere faste skoler tatt opp, og i 1857 gjorde Aker sogneselskap betydningsfulle vedtak: ftzlr

Hele Aker skulle forsynes med faste skoler. Hvert skolehus skulle ha to Skolevaerelser’ et‘ stort Og at Hts’ Og

Akerskoler: undervisningsrom i den ene halvdel av fdrste etasje 0g lmrerbolig i den andre. I annen etasje var fire rom som kunne brukes til undervisning, bolig for kvinnelig laerer 0g soverom. En praktisk foranstaltning var en apning med luke i veggen mellom skolestua og kjgzikkenet. Gjennom den kunne lwrerens kone holde ¢ye med elevene om laereren skulle vaere opptatt med noe ute. Dette var visstnok et lite tillegg til standardl¢sningen, og pningen ble satt igjen etter pabud fra skoleinspektqziren etter at han en gang under inspeksjon ikke fant Imeren i skolestua, bare et <<fruentim1nerfjaes

i gluggen».

Bevilgningen til skolen var 800 sp.d. Dertil kom da 97 sp.d. fra dalen. Tomt til skolen ble gitt av baron Harald Wedel Jarlsberg. Det var en parsell av Kirkeby —— <<H¢nefoten>>. Navnet k0mmer av veikrysset tett ved skolen, hvor fire veier lgziper sammen, og skolen ble ofte kalt Hgznefoten skole. Maridalen skole ble den st¢rste skole i utstrekning i Aker. Det ble nemlig lagt 20 mm innmark og 40 mm Skog til skole“ Driften av Skolajord Var at mdvendig

bolig for tO1$1‘@1'@_ Dgt skulle anS€tt6SSkO1einSpekt¢r_

tillegg til avlgzlnningen av lazreren, men innebar ogsa et psykologisk moment. Beboerne gznsket at laereren skulle vaere i

Ved hver skole skulle ansettes to lw-

kontakt med naeringslivt

re1_e_

Det skulle vzere jordviei pa minst H151 til hver Skoh

Det ble pa fa r bygd 14 skoler, og maridqilene la tidlig i 1¢ypa. Allerede i 1856 forela sgziknad fra oppsitterne der om it fa bygd skole. De stilte selv til disposisjon 97 spesidaler. Sgziknaden ble im¢tekommet om hgasten, og allerede aret etter var skolen ferdig og ble tattibruk. Planlgzlsningen var en standardtype for 66

vmre en av dem.

P5 Stedet Og

Var n ganske Stor fjmbygmng pa skolen, og der fantes kyr, hest, gris, sauer og hgziner. J orda ble drevet av skolens laerer, senere overlaerer, inntil nytt lgznnsregulativ eliminerte all skolejord (1948). Kommunen hadde tidligere kj¢pt Kirkeby av Lgzlvenskiold, og jord og skog ble da overtatt av konnnunen. At skolebygningen ikke var noe fuskverk er bevist ved at den fremdeles gj¢r tjeneste som styrerbolig, til tross for at den

altsa forlengst har rundet 100 r. Den er jo historisk interessant fordi den er pr0t0typen pa de eldste Aker-skoler, i sam-

band med skoleloven av 1860, som pz°1b¢d bygging av en del faste skoler. Den samme loven apnet adgang til at innf¢re handgjerning som tvungent fag. Allerede f¢r loven ble vedtatt, sgzkte marid¢lene om tillatelse til dette og tilb¢d selv bidra med 15——20 sp.d. i aret hvis kommunen dekket resten. Skolestyret bevilget 25 sp.d. av Osterhaus’s legat, og jomfru Nerby ble tilsatt og installert i andre etasje. Elevene var kanskje en noe ubekvem materiale. Laerer Gundersen flyttet fra Maridalen til Tyskestranda skole i 1866. Fagkarakterene fordelte seg da slik: =21

Inntil 1864 h¢rte Nordmarka med til kretsen. De som ikke hadde lengre vei enn 5—6 km, gikk til Maridalen skole, og i protokollene finnes barna pa Kamphaug, Liggeren, Gslungen, Tgzsmte, (Dyungen — og en enkelt fra Sandungen. Ellers hadde Nordmarka sine tre uker skole i ferien. Laerer Gundersen har avmerket i protokollen for 1860 at <<skolen ble holdt i Havkloen fra 21de august til Ste september, hvor nogle faa b¢rn mgzidte

iskolen». Det var da 26 skolepliktige barn i Nordmarka fra Blankvannsbraten, Fyllingen, Hakloa, Sandungen, Krogsrud, Treh¢rningen, Liggeren og Lgzirenskog. Senere ble det en egen la-:rer i Nordmarka. Den fqzirste var Jens Larsen. Men det var naturligvis enda vanskeligere fa laerere til 51 stoppe der enn i Maridalen. En nordmarking klaget over at de bare fikk vestlendinger, og néir de hadde vaert der s lenge at de hadde laert spraket, drog de inn mot byen. Omkring 1880 varierte elevtallet ved Maridalen skole mellom 70 og 80 —— altsa litt mer enn de siste arene. Flere ting tyder pa at det var stor skoleinteresse i Maridalen. Maridalen skole kom altsa fgzirst i puljen av faste skoler omkring 1860. Skolen la egsa i teten med handgjerning. Enna i 1874 hadde bare to av fem kretser innfgzirt dette faget. 1860loven instituerte i tillegg til den tvungne undervisningstid <<frivillig undervisning». Fra 1874 kan nevnes: Aker: 51

Karakter:

Tall:

6 5

89 45

Det var ingen bedre. Skalaen gikk fra 1 til 6. 26 elever hadde fra 3,4 til 5 i 0ppftzirsel.

Et stort problem var fravaret. En 5rsstatistikk viser at gjennomsnittsfravaereti kommunen var 33%. Maridalen la pa gjennomsnittet. Snrkedalen hadde 60%. Det var jo naturlig at utkantskolene hadde stort fravwr, men ogsa sentrumskoler hadde det. Nedover langs Akers-elva tok barna seg arbeid pa Sagene prgzivde arbeidet to dager

i fabrikkene. Laereren fa barna til sl¢yfe 51

i uken for

£1

ga pa

Skolen‘

Det ble ny kretsinndeling i samband med skoleloven av 1860, og Maridalen krets Skmmpt da inn til nerd for Brekke_ Senere ble grensa trukket ved L0kkeberget, men barna pa Brennenga har gatt pa Maridalen skole.

48O’sk01es¢kende, 267 friv. und., 86 h.arb.

Mandaleni

78 slcolesgbkende, 77 friv. und., 30 h.arb.

Elevtallet var: 1860: Maridalen 60, Nordmarka 26. 1878: Maridalen 64, N ordmarka 30. 67

gmnnlag av elevtallet kan folketallet det siste ir beregnes til 481 i Maridalen og 219 i Nordmarka. Fra 1864 til 1878 Â˘kte Akers folketall med 41%. I Maridalen sto det stille, og i Nordmarka gikk det tilbake. Det var ogsi i den tid et problem skaffe laerere. Anne Olsen fra Qiyer i Gudbrandsdalen hadde vaert <<sypige>> i Drammen, men hun hadde ikke godt av stil1esittingen. Si tok hun arbeid som budeie og hushjelp hos laereren i Maridalen. Siden giftet handarbeidslaereren seg, og Anne Olsen fikk overta hennes undervisning. Imidlertid steg barnetallet pi den tid, og Anne fikk overta 1. klasse etter grundig eksaminasjon ved prost Nygaard i norsk, regning og religion. Hvorledes artet skolen seg omkring denne tid? Om dette kunne Baltzer Vaggesten fortelle. Han begynte pi skolen i 1884, gammel, og slik skildret han forste sju skoledagen sin: <<Jeg husker det si godt som om det var i gir. Bror min gikk for presten den sommeren, og han fulgte meg. Han snudde da vi kom opp til skolen og gikk nedover igjen. Ieg si ingen utenfor skolen, og da jeg hadde spekulert litt, tenkte jeg at det var kanskje best gi tilbake igjen. Men da jeg kom ned i bakken, fikk bror min se meg og ropte at jeg mitte pelle meg pi skolen. Han begynte enda kaste stein etter meg. Si sto jeg der da og visste ikke hva jeg skulle gjÂ˘1â&#x20AC;&#x2DC;6. Ikke torde jeg gi pi skolen, og ikke torde jeg gi tilbake. Si mslet jeg da likevel opp til skolen, og fgzirste skoledagen min begynte, og det gikk bra, for vi hadde si snill 1aerer. Han var alene den gangen, og si ble det tatt ut noen av de som kunne lese, til stave med oss nybegynnere. (Dette var Bell-Lancaster-metoden, som var ganske mye brukt i Aker. Ved nytte de lengst

komne

til

i undervise yngre elever, kunne

laereren hindtere en temmelig stor klasse.) De som stavet med meg, var Albert Slit-

tebriten og Judith Haugen. Laerer den gang var Tallak Evje. Senere fikk vi ogsi laererinne. hadde lesing, skriving og regning og mye kristendomskunnskap. Det hadde vi hver dag, og nir vi hadde lart lese, fikk vi lekser i forklaring, bibelhistorie og katekisme, og det mitte vi laere helt utenat. Leereren var streng, og den som ikke kunne det helt, mitte sitte igjen. Vi brukte Pontoppidans forklaring, og den var tykk og vanskelig. Jeg var aerekjaer og pugget, men en gang mitte jeg sitte igjen. leg kunne ikke et salmevers. Jeg hadde

vaert borte

fra skolen en dag og visste

ikke at vi hadde fitt det. syntes nok at lzereren var streng, men det kom oss til gode da vi skulle gi for presten i Vestre Aker. Sogneprest Nygaard var ogsi streng, og der fikk vi hÂ˘re

noen ganger om sommeren: Hgzirte dere Maridalen skole? Det syntes vi var gromt. Vi hadde ogsi Norgeshistorie og geografi. Laerebqiker hadde vi ogsi i disse fagene, og hele nordveggen var si si trekt med kart. Fra vestveggen hang Nord-Amerika og Syd-Amerika. Jeg tror mest at Australia var der ogsi. Ved siden av kateteret hang det store Norges-kartet. Av det skulle vi late alle byene og de stgzrste elvene. Svartisen, Folgefonna og Iostedalsbreenlzerte vi ogsi. Pi andre side av kateteret hang Europakartet. Hver gang vi hadde lekse, hadde laereren noe fortelle om issen det var der og der bortover. Det var veldig inte~ ressant det der, ser du. Tegning hadde vi ikke. Til skrive pi brukte vi stentavle, og skrev med griffel. Nir tavla ble full, spyttet vi pi den og tgzirket ut. Men etter hvert ble tavla glatt

griffelen ikke beit. Da matte vi vaske den. Pikene hadde ei snor i tavla med en liten svamp i enden. S5 hadde vi litt norsk grammatikk, men det vil jeg ikke snakke om, for der laerte jeg ingen ting. Naturfag hadde vi ikke, men vi hadde et dyrekart —— et sonekart med slanger og 1¢ver og tigrer. Det var den rene zoologiske hage. Det var koselig i skolestua var. Vi var vel 15—20 gutter og minst like mange jenter. Det var to klasser, og vi gikk annenhver dag. Da laererinna kom, ble det tre klasser. Vi hadde en liten sommerferie, men den var ikke lang. s

Det var en del forsgzimmelse. Noen kom ikke til skolen fordi de manglet sko. Da skaffet laereren dem trebunnsko. De var ikke s5. gode 5 gé i, men varme var de. Jeg hadde laersko. Far sendte huder til garveren nar vi hadde slaktet. Nr de kom tilbake, hentet vi skomakeren. Her i dalen var ingen skomaker, men vi brukte et par

br¢r fra Dalen i Nittedal. De var inke skomakere, og de lagde sko til hele familien og tjenestfolkene. Det tok ere uker, og de fér fra gard til gard. Slik var

det ogsii med skredder. Vi hadde sauer i den tid, og vi kardet og spant og vevde. Vi hadde to jenter — budeie og innejente. De vevde vadml. Det ble sendt til stamper nede i Brugata, og nr det kom tilbake, var det s blankt og fint. Szii ble det sydd vadmélsklaer til oss mannfolka, og buksene brukte vi vinter som sommer. Vi hadde en ink skredder fra Brattlia pa Hadeland. Vi brukte skjorter som var b1a°1- eller r¢d-randete. Over bnikte vi buserrull. KVlI1I1fOllC8. sydde seg vel ogsa noen klaer, men dem har jeg ikke noe greie pa. En av skomakerne vi brukte, reiste til England, og sii ble han med i boerkrigen og falt der. I 1891 ble kretsinndelingen justert. Brennenga og Midtodden ble lagt til »

Elever p Maridalen skole ca. 1910. Lwrer Indreb¢ 0g frgziknene Olsen og Hol i midten.

Kjelss. Nordmarka ble omtrent pa samme tid delt i fire kretser, hver med 9 uker skole, og der ble da bruk for en laerer. Det ble fast skole pa L¢renseter i eget skolehus omkring 1890. Bjgbrnholt skole ble bygd i 1900. I 1916 s¢kte beboerne i Hakloa om 5 fa skolehus. Der var da 4 skolebarn -— og utsikt til at det kunne bli 6-7, men de var ikke alle f¢dt ennéi. De fikk skole pa disse premis-

fet og kokt i bryggerpanna i skolekjelleren. Det var vel alle tiders eggkoking. Det drog ut f¢r skolen t¢mtes. De siste matte politiet hente. Det var noen ungdommer som syntes de hadde det bra der. I februar 1942 ble overlaerer Halsnes arrestert og sendt til Kirkenes og ble bone til ut pa h¢sten. Skolen gikk imidlertid sin gang, men senere tok tyskerne den, 0g da ble det omgangsskole pa gardene

ser.

igjen.

Etter hvert ble Maridalen skole for liten. Klassedelingen ble bedre, og nye fag kom

Etter krigen ble det magre r for alle skoler, og f¢rst i 1953 ble arbeidet for ny skole tatt opp igjen. Det ble f¢rst skissert skole nedenfor Skredderstua i f0rbindelse med idrettsanlegg for voksne. Det siste ville imidlertid ikke helsemyndig-

som krevde rom, bl. a. slgziyd. I 1894 ble arbeidet tatt opp for 51 fa bygd ny skole. Det ble vedtatt og arbeidet satt bort for 28000. Men fordi det ble valgt ei fjelltomt, fikk entreprengziren tillatelse til overskride med 150 kroner. I denne bygningen ble det fire rom, to i hver etasje. Det minste var 36 m2, og det st¢rste 42. Merkelig nok tenkte de ikke pii at det ogsa kunne vmre bra é. ha et laererrom. I det ene rommet i andre etasje hadde guttene sl¢yd en dag i uken, og i det andre rommet hadde jentene husstell, som guttene benevnte suppesldyd. Etter hvert steg kravene til skolebygg, og krav om ny skole ble igfen reist omkring 1930. Aker skolestyre budsjetterte til den fgzir krigen, men det var ikke enighet om hvor skolen skulle ligge. Noen ville ha den der den var, andre ville ha den naer kapellet, pa motsatt side av Maridalsveien, 0g en tredje gruppe ville ha den pa Raudlgzlkka, pa s¢rsida av veien til Sandermosen ved Gata, med tanke pa beboerne langs jernbanen. Imidlertid kom krigen. I de f¢rste paniske d¢gnene var det trangt om plassen pa skolen, for da rykte evakuerte Osl0-b0rgere inn. 600 personer huset skolen og overlwrerboligen noen d¢gn. Noen hadde mat med seg, og noen ikke. Egg ble skaf-

til

:31

'70

hetene godta, og det ble da samling om 5 bygge ut skolen hvor den var. Pa grunn av restriksjonene i Maridalen var ogsa dette vanskelig nok 5 fa brakt i havn. Fgérsti 1961 var utvidingsarbeidet ferdig. En del av den skolen som ligger her nil, er altsa vel 70 r gammel, mens en del er ganske nyfgzidt. Det er en vanskelig sak ii kombinere gammelt og nytt. Til det kreves bade pietet og intuisjon. Arkitekt Christie, som ledet arbeidet, hadde ord for 51 vaere szerlig dyktig pa det felt, 0g vi ma si han ogsii lyktes her. Alle synes at skolen tar seg godt ut, bade utvendig og innvendig. Utvendig har den fordeler framfor de este skoler i omgivelsene. Stedet er vakkert og fritt sommer og vinter. Et godt idrettsanlegg er opparbeidet med handball— eller fotballbane om sommeren og sk¢ytebane om vinteren. Tett bak skolen har foreldre satt i stand en nett hoppbakke 0g slalamlgziype, og ellers er det nzermeste terrenget ideelt for orientering og naturstudier. Det som n5. mangler, er rom for innend;z§rs kroppsgziving og samling av skolens elever og deres foreldre. Det regner vi

med £1 f, 0g da kan vi f¢le at skolen er bra utbygd. Barna i Sgbrbréiten/Movatn reiste tidligere til Kjelss skole. De var da avhengige av tog og fikk en del ventetid. Da Maridalen skole ble utvidet, ble det interesse for £1 fé barna dit. Ved dugnader ble veien til Movatn utbedret slik at den kunne trafikeres med buss. Kommunen anskaffet en liten buss, og fra nyttér 1967 har nesten alle skolepliktige barn derfra gétt pé Maridalen skole. Barnetallet i Maridalen er sunket pi grunn av restriksjoner for boligbygging 0g gardsdrift, si det er 0m-

trent like mange fra selve Maridalen og fra S¢rbr§1ten/Movatn. Maridalen var altsé tidlig ute ogs pi et s moderne felt som fusjon. Det var med spenning skolens personale s5. fram til sammensmeltingen av to elevgrupper som en kunne vente ville vaere noe ulike. Det gikk imidlenid bedre enn ventet, og det samme gjaldt samarbeidet mellom foreldrene i de to deler av kretsen. Det hat vazrt det aller beste hele tiden, 0g en mé si at sammensmeltingen har brakt berikende momenter. Ingvald Hindbj¢1'gII1O.

‘

vrvrniug, §f0Ierne Kin anbet i§*§vm¢/ 89 limb Rlofferne og éfolcbnlbcrl ne berfor maa nnbe. Friderichsberg Den 23 Januar. Anno 1739, .-~

---"mi»ni;:m§=ne::m~~-

,._\‘,3§

%!6©i--i¢9$é>!--$¢M>!-4¢88@>H®8%é>H<%£@¢H<$29l%=%¢l!¢#-

3‘§D 53 Q‘ ER -b ‘ll % 97; 09 Univerrets QM)" ubibané ngel. wiaitwt af $obnn ‘fgorgen ~§>opIfrm.

%ogw>!’Perie

Girder

og plasser i Maridalen

Vi skal ni dra ut pi en liten vandring fra gird til gird og fra hus til hus i Mari-

h¢re deres historie. Bide fra byen og dalens egne innbyggere vil ane at hvert hus, hver plass og hver gird har sin egen historie fortelle og det er den vi ni skal unders¢ke. Dette vil ikke bli en fullstendig historisk fremstilling, for noe befinner seg enni i uutforskede arkiver og mye er gitt i graven med de av dalens innbyggere som er gitt bort. Men vi vet ogsi mye og det er denne kunnskap vi skal bruke som veiviser pi vir vandring mellom hus og plasserog girder i Maridalen. dalen, for

sgbndagsvandrere

Maridalen var et st¢rre omride 0pprinnelig enn det vi idag vanligvis regner til dalen. Idag regner de fleste at Maridalen begynner nir vi passerer Brekke-krysset. I middelalderen gikk dalens grenser 1en-

Grensen synes ha vzert den ubygde Nydalen (i middelalderen kalt Fallandadal) og morenefeltet pi begge sider der. Bide Brekke gird og Kjelsis gird ble dengang regnet med til Maridalen. Syd for Kjelsis gird og nwrmere elva kjenner vi til en gird ved navn ger

sgzir.

ARNARUD (ENGEBRATEN) Etter navnet dgbmme er denne girden ryddet en gang mellom 1050 og 1350.

Den ble lagt ¢de ved Svartedauen og nevnes senere som gzsdegird. Amarud har sannsynligvis ligget der hvor vi senere firmer plassen Engebriten. Engebriten er vel opprinnelig en plass under Kjelsis gird. Den nevnes ikke i 1771 og er nok derfor yngre enn dette. Ni er husene pi Engebriten revet og siden girden ligger langt utenfor dagens Maridal skal vi ikke lenger dvele ved den.

KJELSAS Lenger nord ligger som nevnt Kjelsis. Girdsnavnet er sammensatt av manusnavnet Kjell (opprinnelig Ketill) og is. Navnet bringer oss ikke naermere 1¢sningen pi problemet med girdens alder, men siden den i Oslo Hospitals jordebok fra 1603 nevnes som en gzidegird under store O mi den ha va-art ryddet f¢r Svartedaueniir 1350. Girden hadde ellers ikke fitt betegnelsen gzsdegird. Noen naermere datering er ikke mulig. I 1648 fikk Johann Garmann skjgzte fra Kronen pi <<en ¢de plass kalletKje1daas>> av skyld 1 lest kull som hadde tilh¢rt Oslo Hospital. I 1670 selger Garmann <<et skogstykke Kielldzaassen» til Anders Jenssgzin O. Av senere eiere skal vi ikke nevne alle, bare den kjente Erich Mogenssgzin til Linderud som eide Kjelsis

fra 1718 til 1724 og fra 1731 til 1745.

Etter 1873 har garden vaert i familien Walstads eie. Idag er det nesten intet igjen av gardens jordvei. Villaer og blokkbebyggelse omgir gardstunet pa alle oppf¢rt i kanter. Hovedbygningen

1780-arene — star fremdeles. Huset er h¢yt og smalt med innebygd svalgang, opprinnelig i begge etasjer, men na er det ikke meget igjen av den i f¢rste. Gardsfasaden er na endel forandret, men har opprinnelig hatt en meget regelmessig 0g vel avveiet karakter. Det er to symmetrisk plasserte innganger 0g pa midten to vindusakser sammenkomponert med en liten gavl. Pa hver side utenfor inngangene er det ogsa en vindusakse. Det er bevart meget gammelt utstyr, deriblant et praktfullt dgbrbeslag, interessante vindusdetaljer, osv. Oppe i annen etasje skal det vaere et par velpleiede interigércr. I hagen har det ligget et meget aparte lysthus. Det var attekantet, men med firkantet mansardtak baret av fire s¢yler.

Det synes utvilsomt a vaere en etterlig— ning av Bernt Ankers bergzimte lysthus pa Sommerro. Han k_i¢pte etter kronprins Fredriks bes¢k i 1786 aeresporten som hadde statt pa Stortorvet, og bygde av den et t0—etasjes attekantet lysthus med fire sgziyler som bar et klassisk entcble— ment med mansardtak. Lysthuset pa Kjelsas er altsa historisk, men det er selvfgalgelig meget enklere enn det Ankerske og bare i én etasje. Da lysthuset var meget forfallent, ble det i siste liten flyttet til Norsk Folkemuseum, hvor det ligger lagret.

MIDTODDEN Lenger nord og pa ¢stsiden av Maridalsvannet ligger Midtodden. Plassen bqzir vel regnes med til Maridalen, selv om den alltid har hatt sin adkomstvei fra Kjelsas.

Midtodden skal opprinnelig ha vaert en husmannsplass under Grefsen. De husene som sto pa Midtodden i de senere at ble oppfgzirt

1870—~80-arene av en dansk

papirmann ved navn Waldemar Drevsen. Han var sjef ved Bentse bruk, og en berqzimt jeger. Midtodden brukte han som sommersted og jakteiendom. I slutten av forrige arhundre var det en mengde vilt i traktene omkring garden og Drevsen skal vzere den f¢rste her i landet som innfgzsrte jakt med staende hund. Jordveien pa Midtodden ble endel beskaret da Nordbanen til Rgzykenvik ble anlagt i 1890arene. I 1891 kjqipte Oslo kommune stedet pa grunn av drikkevannsrestriksj0nene. Stedet ble drevet med forpaktere i mange ar, inntil husene ble revet for endel ar siden. Na ligger bare grunnmurene igjen og jordene er tilplantet. Det fortelles ogsa at det i gamle dager spqskte pa Midtodden. Det var Waldemar Drevsen som gikk igjen, sa folk. En av sogneprestene i Vestre Aker var en gang pa Midtodden i tre netter for a fa slutt pa spaikeriet. Vi vet ikke om det hjalp noe.

OSET Ved Akerselvens utlgzip av Maridalsvannet har det ligget to stuer, S¢ndre og Nordre Oset. Kanskje var de opprinnelig husmannsplasser under Kjelsas. I forrige arhundre tilhgzirte begge stuene Karoline Oset. Nordre Oset solgte hun til Oslo kommune i forbindelse med utbyggingen av Maridalsvannet til drikkevann. Kemmunen solgte Nordre Oset senere til Brukseierforeningen. S¢ndre Oset, som var en lav liten stue helt nede ved vannet, ville Karoline ogsa gjerne selge til kommunen. Men kommunen somlet med avgjgzirelscn inntil Karoline med hensikt fikk endel driftekarer til a slakte store saue73

drifter pa sin grunn like ved vamikanten. Da ble det et stort ramaskrik om forurensning av byens drikkevann og handelen ble avgjort i all hast. Huset ble revet 0g noen ar senere led Nordre Oset samme skjebne.

BREKKE GardsnavnetBrekke(opprinneligB1'ekka) betyr bratt bakke. Det er altsa et naturnavn som dermed gir garden en h¢y alder. Nzermere datering enn f¢r 1350 er imidlertid ikke mulig. Garden omtales f¢rste gang i et brev av 24. mars 1369 hvor Gunnar Paalson se1ger 10 gziresbol i Qivre Brekke til Anfinn Tordsson. Garden var altsa dengang delt, men senere vitnesbyrd synes a vise at Anfinn eide hele garden unntatt 1/2 markebol som tilhorte Akers kirke. Qvre Brekke kan vi fgzilge i kildene ut gjennom middelalderen og det synes som om kirken, som eide en stadig ¢kende del av garden, nesten uavbrutt har ligget i strid med de b¢ndene som eide resten. Kildene viser oss ogsa at Qvre Brekke fremdeles var bebodd etter Svartedauen, som den eneste gard i Maridalen, mens Nedre Brekke la ¢de. Bispestolen i Oslo kjopte i 1501 Akers kirkes del i Qvre Brekke og makeskiftet samtidig til seg Sikeland praebendes gods i Brekke. Innen reformasjonen synes Bispestolen forovrig ogsa a ha ervervet resten av garden. Ved reformasjonen ble garden krongods, men omtales allikevel som bispegods enna i 1550-arene. I slutten av 1500-arene la det under Brekke ved oset i Maridalsvannet endel jernhytter og dette var den f¢rste spede begynnelse til industri i Maridalen. (Se side 28). I fogedregnskapet av 1611 omtales Jeppe

Hammersmed som bruker av Brekke. Brekke kalles hammersmedgard, og regnes blant 12 garder som er skattefrie p.g.a. at deres brukere er sakalte <<klostertjenere» for Akershus slott. <<K1oster-tjenerne» er b¢nder under Nonneseter godsforlegning; de arbeider ikke for slottet og betaler derfor full skatt (1 daler), mens derimot gardene er skattefrie. Fra 1647 er landkommisaer Johan Garmann eier av en del av garden og innen sin d¢d i 1673 synes han a ha ervervet hele garden. Etter Garmann kan vi med stor nqiyaktighet f¢lge eierrekken. I 1723 er det eierskifte og den nye eier er den velkjente trelastmagnat og kjgzipmann i Christiania Peder Gr¢n. I matrikkelen samme ar er det oppf¢rt 2 husmannsplasser under Brekke. I lensmann Knophs husmannsregister av 1771 er fgzslgende plasser nevnt under Brekke: Nordre Korsvolden, Sohnerstuen, (Brekke-) Stranden, Grgzinvold og Saugpladsen. I 1820 skriver Jens Kraft i sin <<T0pOgrafisk-statistiske beskrivelse over kongeriket Norge» om Brekke: <<Braekke, en Gaard, beliggende ved Maridals-Vandets Ud1¢b i Agers-Elven, 3/4 Mile fra Christiania, af Skyld 1 Skpd. 6 Lpd., ligeledes tilhorende Statsminister Anker. Gaarden har god Iord, Skov til Huusforngadenhed, og et Aargangs-Vandfald, hvori er Quarn og en Udf¢rselsSaug, ansat til en Kjorsel af 1000 Tylfter Trimmer, foruden en Saug med 660 Tylfters Kjgzirsel i et Vandfald paa Gaarden Kje1saas’s Grund.» Den nevnte statsminister Anker er kammerherre Peder Anker til Bogstad. Senere eiere har vzert grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg og baron Harald Wedel Jarlsberg, og deretter har garden fulgt Nordmarken gods. Til garden har i vare dager h¢rt Braekke Bruk, sagbruk, hov-

leri 0g elektrisitetsverk, men alt er na innskrenket euer nedlagt En mengde in‘ dustri Og villaer er vokst OPP P5 grdens gamle l°1'dVei- Den gamle h°VedbYgning tat Ved BY¢kkekTY$5et 61' °PPf¢l?'E i 1314, visstnok som <<jakts1ott>> for Peder Anker. To sgziyler baerer balkongen over hovedinngangen pa denne staselige murbygning som preges bade av barokk 0g empire.

NORDRE KORSVOLDEN 1771 nevnes Nordre Korsvolden som

husmannsplass under Brekke. Na er p1assen nesten forsvumiet i villabebyggelsen, men den gamle stua star enna, tilbake-

SOHNERSTUEN OG SAUGPLADSEN Disse husmannsplassene under Brekke er nevnt i 1771. Det har ikke vaert rnulig 5 stedfeste dem. Saugpladsen ma vel ha ligget i naerheten av sagbruket. Na er iallfall plassgng forsvunnet

ENGELSRUD Noen hundre meter nord for Brekkekrysset pa hgziyre side av Maridalsveien ligger Engelsrud, som ble skilt ut som husmalmsplass under Brekke midt i forrige 5Fh1111dY@- Husene P5 P1353511 61' nok like gamle

$0111 P1355611

@133

idag av

K0111‘

K11111611-

trukket pa en ny eiendom i Maridalsveien like ovenfor den gamle hoppbakken

i Nydalm

STUBBERUD

Denne plassen under Brekke er ogsa nevnt i 1771. Den kalles oftere Brekkestranda, og ligger like til venstre for Frysjaveiens forlengelse ned mot Brekketajet, hvor Brekke sagbruk hadde opp-

opprinnelig en gird, som ble kjgzipt av grev Wedel-Jarlsberg og lagt inn under Brekke en gang i forrige arhundre. V5ningshuset pa Stubberud ble revet like etter arhundreskiftet, men det gamle fj¢set Sto helt til 1965_ En bonds P5 Stubbe_ rud kk P5 1800_ta11et en sgvpokal av Aker Sogneselskab §0m bgwnning for ha ryddet mye nytt land P5 gérdgns

lagsplass Og hvor t¢mm6ret fra Noni" marksvassdraget fremdeles tas pa land. Det er ikke lenge siden det bodde folk

grunn ble det i 1910 bygget de tre arbeiderboger som fremdeles Stat Den ¢st_ ligste av dissa bygningene Star P5 dat

her P5 Brekkestrandaj Og husene Star enna. Liven er halvvels rast samrnen og

gamle gardstunet og de to andre star tett ved alléen som fqirte ned til Stubberud gard. Det bor tolv familier 0g omtrent tredve mennesker i de tre husene, som frerndeles har en snev av sagbruks- og fabrikkpoesi over seg. Bygningene eies av kommunen, men disponeres av L¢venskiold-V2eker¢.

Her

STRANDEN

Sula gr Sterktramponert av p¢be1en'

GRQNVOLD Gr¢nvold, som ogsa er nevnt som husmannsplass under Brekke i 1771, ligger femti meter vest for ut1¢pet av Marida1svannet. Her bor fremdeles folk og det ryker av pipa pa kalde vinterdager. Anleggsveien til det nye renseanlegget gar rett over tunet.

£1

STUBBERUDBRATEN er avmerket pa gamle kart like nord for Stubberud Og var en plass under denne. 75

er plassen revet forlengst og bare grunnmurene stir igjen. '

historien. Men kanskje ligger Bekken eller Pollen eller noen av de andre plassene her pi den gamle Astaruds grunn?

TASENBEKKEN var en liten stue pi vestsiden av Marida1sveien like ved nedkjgbrselen til Stubberud. Dette var en husmannsplass under Nordre Tisen gird, som eide grunn helt ned til Maridalsvannet mellom Stubberud og Brennenga. Stua ble oftest kalt bare Bekken og det var ikke si mye jord som hgzirte med. Bekken ble revet for omtrent ti ir siden, etter at grunnen forlengst var kj¢pt av kommunen.

POLLEN var en plass under Nordre Tisen omtrent hundre meter vest for Bekken. Vanligvis ble den kalt P¢len (uttalt Pgzsrn). Det var en relativt stor plass, etter sigende pi ca. 120 mil jord. Stua ble revet f¢r irhundreskiftet, men grunnmuren stir enni. Liven ble stiende helt til 1932, da den ble kappet opp til ved.

SKOVLY er den hvite bygningen tett ved Maridalsveien noen hundre meter nord for Bekken. Eiendommen er skilt ut fra Tisenbekken og huset ble bygget omkring ir— hundreskiftet. Eiendommen er privat.

ASTARUD er navnet pi en gird som langt tilbake i middelalderen et sted mellom Brekke og Brennenga. Navnet tyder pi at girden ble ryddet mellom 1050 og 1350. Da den senere benevnes som gzidegird er den neppe blitt ryddet igjen etter Svartedauen. Den forsvinner ut av kildene og ut av

STORE BRENNENGA Girdsnavnet forteller oss hvordan girden er blitt ryddet. Navnet tyder ogsi pi at girden ikke er svwrt gammel, sa11nsynligvis fra 1600-tallet. Girden er ryddet ved britebrenning, for pi denne tid ble rug og hvete fortrinnsvis dyrket pi brite, sjelden i iker. Britebrenningens betydning for den regehnessige kornavl b¢r imidlertid ikke overdrives. (Som paralleler til girdsnavnet Brennenga kan nevnes Brenna i Sgbrkedalen og en hel del girder, plasser og smisteder pi -briten, bl. a. Sgzirbriten iMarida1en.) Brennenga er fgzirste gang nevnt i skriftlige kilder pi 1600-tallet; da tilhgzlrte den Kronen og hadde en skyld pi 1 fj.t. I 1679 overdro Kronen girden til stattholder Ulrik Fredrik Gyldenlcive. I matrikkelen i 1723 er Braendingen oppf¢rt med en skyld pi 5 Lpd. t. Av senere eiere skal vi nevne tolvprest i Christiania og senere biskop i Christiansand, Rasmus Paludan, som eide Brennenga fra 1733 til 1741. I 1813 ble girden ervewet av Martine Sophie Christine Collett, enke etter den kjente John Collett pi Ullevil, men hun solgte girden allerede etter fire ir. Proprietaer Isach Muus av Muus-familien pi Ullevil eide girden fra 1844 til 1865. I 1846 kjgzipte Muus en del skog fra Sogn gird og la det til Store Brennenga, som tidligere hadde hatt lite skog. En slektning av ham, Erik Muus, drev visstnok girden. Denne Erik Muus var et festmenneske og det var stadig selskaper pi Brennenga. Dessuten var han jeger og friluftsmann og etter sigende litt av en slisskjempe. Det fortelles at han en gang

Stabburet pd Store Brennenga gdrd, bygget ca. 1875. Legg merke til de utskrne hodene.

skj¢t pipa ut av munnen pa gardsgutten som sto i stalldgzsra og r¢kte. Muus solgte garden til Arne Thorstad. Han var kunst og musikkinteressert og pleiet stadig omgang med den musikalske bonden pa Holmen grd. Store og Lille Brennenga og Strandholt ble kj¢pt av Christiania (Oslo) kommune i 1896-97 <<for at hindre Forurensning af Maridalsvandet», som det het i de 0ffentlige dokumenter. Siden har forpaktere drevet Brennenga og i de siste f¢rti arene har forpaktningen gatt fra far til s¢nn innen familien Sundby. Tunet pa Store Brennenga er meget sjarmerende. Den gamle stuebygningen er nordre del av den néivaerende h0vedbygning. I 1848 sies det om den gamle bygningen at den var utmurt bindingsverk med ut- og innvendig paneling. Fagfolk har uttalt at det er h¢yst uvanlig med en stuebygning med denne byggemte her oppe. Bygningen inneholdt dengang stue, kj¢kken, to kammers og sal med seks fag vinduer. Den sveere lévebygningen p5. gérden er fra omkring 1870. Den merkeligste bygning pa garden idag er imidlertid

stabburet. Det er ikke eldre enn fra omkring 1875, men er utstyrt med et meget sjeldent skulptural-utstyr som er utf¢rt med en burlesk fantasi av Arne Thorstad, eieren av garden i arene 1865—96. P5 de to kraftige d¢IStOlp<->116 sitter to hoder som skal vzere portretter av Thorstad og hans far. Qverst i gavlen sitter nok et hode som skal vwre portrett av Thorstads bror. Utenfor annen etasjes sylstokk er en frise med lgzipende hund, som til venstre ender i svansen og til h¢yre angripes av djevelen. Stabburet er en meget velproposjonert og pen bygning og den nevnte utsmykning gj¢r at den er vel verd ta i gziyesyn. Tidligere hadde stabburet klokketarn som dessverre er forsvunnet. Pa en bergkolle bak stabburet finner vi et minne om et celebert bes¢k pa Brennenga. Den tyske keiser Wilhelm II var som kjent en stor Norges-beundrer og var en rviss gjest i fjordene pa Vestlandet. I 1890 bes¢kte han Kristiania og oppholdt seg her i fem dager. P51 disse dagene dro han omkring i Kristianias omegn i fgzilge med kong Oscar II. Fra et tarn pi denne bergkollen pa Brennenga skuet keiseren £1

ut over den fagre Maridal. Av tarnet er det idag ikke annet igjen enn fire bolter i fjellet. Men Brennengas eier, Arne Thorstad, fikk etter bes¢ket laget en grovt tilhogd minnestein, hvor det pa framsida er hogd inn en keiserkrone, initialene W II og datoen 3. 7. 1890. Minnesteinen star enna og likeledes en steinbenk hvor Wilhelm II kanskje hvilte sine keiserlige

¢vrig ikke uvanlig i Maridalen. Vi skal senere treffe pa plasser som har navn etter skreddere, skomakere, rngbllere, teg1brennere og smeder. Salmakerstua er idag kommunal og holdes stadig pent vedlikeholdt av beboerne.

MUSESTUA

hm tag vars pa“ Hverken i 1723 euer 1771 er det nevnt noen husmannsplasser under Brennenga. Men i forrige arhundre ble det skilt ut en

la tidligere tett ved nedkjgzirselen til Store Brennenga. Navnet synes a vaere en forvanskning av <<Muus-stua» etter familien Muus som Gide Bremwnga i fomgs 51, hundra Sula ble revet Omkring 1920 Og

del eiendommeru _' gérdea Og h_usn?a1}n5' plasser fra garden og disse v11 v1 na ta

na finnes det knapt noe spor tilbake. Men navnet nnes P5 gamle kart

ban‘

Alt

det/ta er ct morsomt minne som

for oss.

LILLE BRENNENGA

1840 kk

HELGERUD

en mann ved navn Paulsen

var navnet pa en stue like ved nedkj¢rse-

skj¢te pa Vesleengen, Kvilerjordet og Lillehagen, tre jordstykker som tilsammen ble garden Lille Brennenga. Han 184O_51.ene ere bygninger

len til Lm_e Brefmeng? En large“ G111“ brandsan _kk skmte pa 1/2 mal °g_ bygget Stua her 1 186?‘ Dena ble “Wet 1 1968' Grunnmuren star enna Og d€SSl.ltCI1 1'lO€1'l

garden og hovedbygningen, en vakker empirebygning, star enna, om enn noe ombygd. Garden var privateid tn 1896, da den ble kj¢pt av kommunen. Siden har forpaktere drevet Lille Brennenga, som idag trues av den kommunale rivningsplan. Den gamle gardsveien til Lille Brermenga som gikk fra Tasenbekken forbi Stubbenidbraten er fremdeles fullt gangbar. Idag har stedet gardsvei fra Helgerud ved Maridalsveien.

baarbuskem

SALMAKERSTUA er den lille rgzde husmannsstua som ligger kloss i Maridalsveien ved nedkjgzirselen til Store Brennenga. En salmaker O. Nilsen fikk skjgzite pa denne eiendommen i 1838. Husmannsplasser med yrkesnavn er f0r78

H/ERKERUD la for lenge siden tett ved Helgerud, men naermere Store Brennenga. Stua ble revet sa tidlig at tuftene var grodd igjen alleredei 1930. Den kjente tegner og skribent Olav Gulbrandson, som senere slo seg ned i Tyskland, har i en av sine b¢ker en forngbyelig tegning og beskrivelse av den siste beboeri pa Haerkerud. <<Der alte Haerkerud» var" sa lodden pa kroppen at hans kone matte kjemme ham pa ryggen hver dag for a holde lus og lopper pa en viss avstand. Men da kona d¢de greide ikke <<der alteHmrkerud» a kjemme seg selv og det gikkt ikke lenge fair han dgzide han ogsa.

SKRAUPERUD i Skogen rett Vest for Sap makerstua. Det skal ha vzert en liten eien-

derfor fqirte de inserte klaerne til en epidemi i Kristiania. Om det var dette som

dom, men dens opprinnelse og skjebne vet vi ikke noe om.

I16d1agt»Vet

Skal ha ligget

Var rsak

til at kaféen “ikke-

P5 Skovhelm ble

SQNDRE LAKEBERGET

STRANDHOLT het en eiendom som 1a like ved Maridalsvannet midt mellom Store og Lille Brennenga. Strandholt ble bygget av en profes~

sor Brandt i forrige arhundre. Den svaere hovedbygningen ble revet for ca. 5 r siden etter at kommunen hadde eid den siden 1896. Professor Brandt fikk bygget en steinbrygge og en trebru ut til et hvitmalt badehus pa et skjaer i Maridalsvannet. Skjaeret heter fremdeles Brandt-skjaeret. Pa dette skjzeret sto det ogszi i lang tid en jernstang med en ring hvor man brant tjaeretgzinner til zere for gjestene pa Strandholt. Det kom stadig gjester til stedet 0g for disse var det anlagt spaserveier i sk0— gen omkring. Av alt dette er det i dag bare igjen grunnmuren etter h0vedbyg— ningen og dessuten en spireahekk og bjerkalléen ned til huset.

ble skilt ut fra Brennenga i 1835. Smeden Anders Jensen fikk da skjgzte pa eiendommen 0g et mirme om ham har vi fremdeles i dag i navnet Smedlgzskka pi en del av Store Brennengas innmark. Den stua Anders Jensen bygget 151 i skogkanten bak den senere kaféen. Gamlestua som den ble kalt, sto til for 4—5 r siden og enn sees grunmnurene. Lkeberget kafé som mange eldre Oslofolk vil minnes, ble bygget i begynnelsen av 1880-érene, men fgzirste etasje skal visstnok ha vmrt eldre. Kaféen ble drevet til for ca. ti r siden og bygnjngen ble revet viiren 1970. Det var f0r¢vrig denne rivningen som ble den direkte foranledningen til at foreningen <<Maridalens Venncr>> ble stiftet og som med hell bekjemper kommunens videre raseringsplaner i dalen.

BERG

SKOVHEIM la like nord for Strandllolt. Stedet ble bygget omkring 1850 0g var visstnok landsted for familien Tschudi. Det var ct stort mgzirkt t¢mmerhus som forlengst er revet p.g.a. drikkevannsrestriksfonene. Antageligvis ble det revet da Strandholt ble bygget. Det skal ogsé en gang ha vaert kale pit Skovheim. I 1868 ble det funnet noen

infiserte klzer i Maridalsvannet utenfor Skovheim. Allerede den gang var Maridalsvannet byens drikkevann, men man hadde overhodet ikke noe renseanlegg,

heter eiendommen pa venstre side av Maridalsveien like nord for tuftene etter kaféen. Her star et stort hvitt hus som ble bygget i 1895. Det er fremdeles privateid. I bekken like nord for Berg gikk den gamle eiendomsgrensen mellom Brennenga 0g Skjerven girder.

NORDRE LAKEBERGET ligger nord for denne bekken og pi venstre side av Maridalsveien. Stedet har vzert en husmannsplass under Skjerven, og ble skilt ut en gang midt i forrige ar79

Kafeen pd Lkeberget ca.

SKJERVEN gkjerven ggrd ligger pg h¢yre Side av Marida1SVeien ned mot valmet G§Ids_ beVaTe$navnet er sammensatt av skaw = naken Nordre Lkeberget er bevaringsverdig. fjellgrunn og vin = slette, og i gammelStuebygningen er sekslaftet med en stor‘ norsk tid het vel garden Skerfin. Etter hundre. Idag er stedet kommunalt og har i lange tider statt ubebodd, pa tross av kommunens forsikringer om at stedet skal

stue pa 9 X 6,5 meter, samt kammers og kj¢kken. Bygningen har synlige takbjelker og stak. I kjgzkkenet er det en stor muret grue. Vinduene mot veien er dessverre forandret i senere tid. Et velproposjonert 0g solid uthus ligger tvers over tunet. Navnet Lakeberget skriver seg etter sigende fra en mann ved navn Lake som bodde pa en avLé’1kebergp1assene. Navneformen <<L0kkeberget>> forekomrner ogsa, kanskje det var herfra budeiene lokket hjem kyrene. Hvilket navn som er riktig far de laarde strides om. Kommunen b¢r sette alt inn pa 5. redde Nordre L§1keber-

get fair p¢be1en oppdager stedet.

navnet a d¢n1me er garden meget gammel, iallfall fra f¢r at 800. Garden nevnes ikke i middelalderen. Den tidligste kilde er jordebgzskene for Akershus len 1577—78, 1578—79 og 15 8O—— 81, hvor Skjerven er oppf¢rt som ¢degird under Hovedqiya kloster. Ved sekulariseringen etter reformasjonen ble garden krongods og skylden var 15 lpd. t. I 1648 ble garden makeskiftet av Kronen til 1andkon1mis&r Johan Garmann. I et petisjonsskriv fra bgzindene i Aker 2. mai 1651 angaende skatter er Skjerven oppf¢rt som halvgérd, og Johan Garmann er dessuten oppfgzirt som eier av fu11gar-

til to familier. Det

den Brekke og §Z$d€g§lI'd6II Skar. Etter Garmann kan vi fgzllge eierrekken helt opp til i dag. Det har vaert mye fint folk blant eierne og titler som generalmajotr, kancelliréd og justisréd er ikke uvanlige. Men i 1759 er eieren korporal. I 1797 kj¢per Peder Anker til Bogstad, den senere statsminister, giirden 0g senere fulgte den Nordmarkens gods inntil den ble solgt til Oslotkommune i 1912. Senere har forpaktere drevet grden. G5rden ble delt i to bruk omkring £11‘ 1700, men samletigjeni 1940. I matrikkelen i 1723 er det oppf¢rt 2 husmannsplasser under Skjerven og i 1ens— mann Knophs huemannsregister av 1771 er det ogsé oppfgzirt to plasser, nemlig

to stuer gjennom huset pi midten og sé kjgzskken og kammers i begge endene. Det er en vakker bygning med sm, godt bevarte vinduer. I branntaksten fra 1846 nevnes ogsé to fj¢s, som begge var grunnmurte. Dette var ikke sé vanlig pé denne tiden. Videre ‘nevnes to ladebygninger, og’ i b1yggerhuset var det til 0g med to skorsteiner, men det var bare en stolpebod, dvs. stabbur. Alt dette tyder pi at det m5" ha vaert to leilendinger pit grden, og det stemmer jo med det vi vet om grdens .de1ing mellom 1700 og 1940.

Saetera og Brua.

Nord for Skjerven og p5 venstre side av Maridalsveien ligger Skjerven sag, som n ikke lenger er i bruk. Sagbruket her har tilh¢rt Skjerven gird. Like til h¢yre for innkj¢rselen til saga ligger en lang og 1'¢dmalt lagerbygning. Bygningen ser ved f¢rste ¢yekast noksé alminnelig ut, men

Vningshuset pé Skjerven skal vaere fra ca. 1650, men er né sterkt ombygget. Drengestua og stabburet er ogsé svzert gamle. I en branntakst fra 1846 er den nvzerende <<sidebygning>> nevnt som ho'vedbygning. Da var bygningen innredet

Maridalen

’

er"

‘

SANGERHALLEN

Skjerven gird, fotografert av Wilse ca. 1900. 81

denne bygningen har sin spesielle historie. Vi star her nemlig foran Sangerhallen fra ijubileumsutstillingen pa Frogner i 1914. Her foregikk den hgziytidelige épning av utstillingen 15. mai 1914. Da var her samlet omtrent alt det landet kunne 0ppdrive av fint folk, med kongefamilien i spissen. Tilstede var ogsa regjeringens medlemmer, Stortingets presidentskap, Kristiania formannskap, alle landets 0rdf¢rere, H¢yesteretts medlemmer, representanter for Universitetet og alle de mest fremtredende medlemmer av det dipl0matiske korps i hovedstaden. Om kvelden samme dag var i alt 1400 gjester benket til utstillingens pningsmiddag i Sangerhallen, med kongen og en rekke av lan~ dets mest fremtredende honoratiores i ogs

spissen.

Her i Sangerhallen ble det forgzsvrig gang pa gang satt rekorder i masseoppdekning ilgzipet av jubileumssommerenz Pa amerikanernes nasjonaldag, 4. juli, var her dek-

BRUA Den névaerende steinbroen over Skja:rsjgzlelva ved Hammeren ble bygget i 188082

broen ser

1844.

Til

venstre pa tegningen

vi husene pa husmannsplassen Brua

under Skjerven gard. Vi husker at Brua var nevnt i husmannsregistereti 1771. P. Chr. Asbjgzlrnsen skriver forgzivrig om Skjerven-broeni <<En Nat i Nordmarken», som kom ut i 1870. Han forteller at Elias Fisker bodde <<i en liten hytte som ligger pa en bakke til venstre for veien straks f¢r man kommer til Skjervenbroen i Maridalen». Vi kan med stor sannsynlighet slutte oss til at Elias Fisker var husmann pa plassen Brua under Skjerven og at det er hans hjem vi ser til pa J. C. Dahls tegning fra 1844. venstre pa Brua ble staende til langt inn i Husene vart érhundre, men n:°1 er det ingen spor igjen. Bussene bruker idag stedet som snuplass.

til 2600

personer, 0g like i forveien, 27. juni, var her sangermiddag med 2500 deltakere og dagen etter et sangerball hvor det var dekket til 4000 gjester. Etter at utstillingen var slutt ble Sangerhallen flyttet til Akershus festning. Der sto den til 1926, da den ble flyttet hit til Skjerven seg i Maridalen, hvor den siden har_va=:rt brukt som lager og verksted for skogvesenet. 1 At denne bygningen skal ha rommet 4000 mennesker htzires helt utrolig ut. Kanskje er den det eneste som fremdeles er igjen av jubileumsbygningene fra 1914 og alene dette gj¢r den vel verd ii bevare.

ket

arene. F¢r dette gikk trafikken over en liten trebro som ble kalt Skjerven-broen. Denne 15 adskillig naermere vannet enn den navaerende bro. Var kjente maler J. C. Dahl tegnet denne gamle Skjerven-

HAMMEREN er et fellesnavn pa hele omradet rundt

utl¢p i Maridalsvannet. Navnet stammer fra den stangjernshammer som la her mellom 1793 og 1872. Denne underavdelingen av Baerums Verk har satt et slikt preg pa 0g har vart med pa zi forme Maridalen slik at den f0rtjener sitt eget kapitel i denne bok. (Se side 28). Skjaersjgzielvas

NORDSETER ligger lengst i nord pa vestsiden av Skjaersjgzielva. Muligens er dette den husmannsplass ved navn <<Saetra>> som var nevnt under Skjerven gard i 1771. Den ligger iallfall fremdeles pa Skjerven gards gamle

grunn. I stangjernshammerens tid ble stedet brukt som arbeiderbolig. Idag er Nordseter bomvokterbolig for veien til

MQLLERSTUA er idag kanskje den eneste bygning som StgrigjeniStangjemshammerens umidde1_

ligger fremdeles i dag et stykke s¢r for

bare nacrhet fra denne bedriftens levetid. M¢llerstua var nernlig dengang bestyrerboli for hammeren. Huset ligger idag ved glaommen péi Nordmarksveien, litt opp i bakkcn ¢St for Veien_ Idag er M¢Her_

Nordseter pi Vestsiden av 61%‘ Hvor gainmel plassen er vet vi ikke ngziyaktig, men den har iallfall vaert brukt som arl)eiderbolig for stangjernshammeren. Ste1nsrud er forgzivrig kommet med i bakgrun-

stua skogforvalterbolig for L;z5venskio1dVakemx Navnet Mmlcrstua kommer Sannsynligvis av at Kirkeby grd 6n gang hadd mgbnebmk i Elva hen Den mmmelige bygning H Stcrkt, men

fra 1844 tegning av EdV' Munch ha

pietetsfullt modernisert, og arkitektonisk ser det ikke ut til £1 vaere foretatt store forandringer. Huset har gjennomgende hjertevegg 0g i kjgzskkenet, som er midtrommet mot nord, er den store grue be-

U116V51$6161-

STEINSRUD

Hen pa en tegnmg av J‘ C‘ Dam Og P5 en

1882'

SQRSETRA er navnet pé en husmannsplass som lé midtveis mellom Nordseter og Steinsrud. Smseter ble revet Ca_ 1900

Van‘ Bygningen har ligggnde panel P5‘ forvandring Og ct f1°““’S1?i°° pa S¢_rfaSa_ den. De gamle smaruter sitter godt 1 veggen 0g bygningen har i det hele tatt meget gode proporsjoner.

BRATEN er navnet

en stue som skal ha ligget

ved den gamle Ankerveiens Ul16V51$6t61V61611- N66 1611261 Ogs

113 11gg61 611 $1116 $0111

ut1<i¢rs@1 $151

Skal

b16 K311

(161

Bali“

ken. Begge stedene var visstnok arbeider11611261 11111165

for 1kk6

Sta11gl6r11Sha11111161'611 Og 110611 165161

EH61 5ig611d6 V31 d6t

av 611

110611

dag

d6111-

2311111161 11131111

56111 11161116 116d 111156116 6% 11161116 56% 561V

Britten omkring siste é’1rhundre-

inne p 5k1f16-

TARALDSRUD .

skal ha ligget inne pit iisen vest for Nordseter. Tydeligvis var stedet oppkalt etter en Tarald. Vi vet ikke nér det bodde noen her. Det eneste vi har igjen er stedsnavn som Taraldsrudésen, Taraldsrudtjern og Taraldsruclmyr.

BLASAS Hvis vi slér inn pa gamle Madalsvei fra Hammeren og tar inn en sidevei til venstre idet vi er kommet opp den fqirste bakken Stglr Vi Smart pg B1§s§S_ phssen har en meget vakker beliggenhct. Blflss har ogsé forbindelse med stangjernshammeren, den ble nemlig bygget for hammersmedene. Stuebygningen har to leiligheter med den Sarnlne grunnplan som gamlestuen P5

Skjerven, men her pi Blsiis er det sval pit baksiden. Liksom pi Skjerven er bygningen lang og lav, men vinduene i stuen ‘d . D er SW1 et em: bebodde plassen er en av emangmdy er1Manda1en'

VESTERN Rett nord for Blésiis ligger tuftene etter plassen Vestern. Her passerte den gamle 83

Greveveien mellom Hammeren og Hakedalen opprinnelig, men akkurat veistykket mellom Hammeren og Hgzmefoten er nit omtrent forsvunnet. Plassen Vestern kan neppe ha vaert bebodd langt inn i dette rhundre, for pi gamle kart er det ikke avmerket noen hus her. N5 gror skogen frodig pé Vesternl;/Skka. Navnet Vestern er omdiskutert. Noen forskere har oppfattet det som et <<vin>>-navn som motstykke til Qstern, men det er lite sannsynlig her innep skogen. Muligens har han som ryddet plassen hett Vestern. V

SQNDRE OG NORDRE HELLERUD skal ha ligget ¢st for Vestern. Begge disse plassene er forlengst forsvunnet, men den gr¢nne Hellerudlgzskka ligger fremdeles ved Gamle Maridalsvei midtveis mellom Hammeren og Hqsnefoten.

SLOTTET var en plass med et meget velklingende navn. Den 15 mellom Nordmarksveien og Skjaersjgzielva, tvers over for Nordseter. Innmarken ble tilplantet omkring 1920, men noe av den gamle vollen ned mot elva finnes enné.

KIRKEBY De to Kirkeby-grdene (Qivre og Nedre) ligger ved Maridalsvannets nordbredd ¢st for Hammeren. Kloss ved Nedre Kirkeby ligger ruinene etter St. Margarethakirken. (Se side 53). Kirkeby-géirdenes

tilknytning til denne gamle kirken gjqir at de stér i en sazrstilling blant g€1rdene i Maridalen. Kirkeby er sannsynligvis ryddet og bygget samtidig med kirken. Vi kan iallfall med sikkerhet s15 fast at gérden har eksistert f¢r 1350. G§1rds-

naere

navnet var i gammelnorsk tid Kirkjubjrr, dvs. kirkegérden og viser gérdens nzere tilknytning til kirken. Sannsynligvis har Kirkeby vaert prestegrd for St. Margaretha-kirken, Maridalens gamle kirke, i middelalderen. Kirkeby stir ogsii i en saerstilling i Maridalen fordi den eldste skriftlige kilde om dalen omhandler denne gérden. I biskop Eysteins jordebok fra r 1400 — den sikalte R¢de Bok — finner vi pit side 550 dette dokument, som her skal gfengis ogsé i sin originale spréikfonnz <<E0dem anno atte Margareta dals kirkia pessar gamblar skuldir: Memorandum at firi fim aarom bygdum ver Oghmunde a Grefsini prestgarden i Margareta dale alders mala. sua at han gere nyo stofuo j sama lafsteeina. sua at forstofuan se v alna braaid. med inkofua. ok ram ifuir. ij budir. ij lodugolf. 0k lafua millom. ok aeit fios. ok hafua med rudstaden sua mykit som prestbordet per aa. laegio laust um vj aar. ok sidan gefue azin ¢yri pe. a hueri aare per af. vm sina lifdaga. En prestbolet hafue leeighu laust vm sine lifdaga ok halde husum uppi sidan gord ero. Testes. sire Peter. sire Olafuer. sire Arnider. Joon a Lindaimi. Guttormaer a Akre. Clernetter a Ullarvale. borer a Soghne. ok flere godhe men.» Dokumentet forteller oss at i 1395 bygslet biskop Eystein bort prestegérden i Maridalen til Ogmund pit Grefsen for livstid, pé de vilkr at han skal gjqire en ny stue p de gamle laftesteinene, slik at forstuen skal vzere 5 alen bred 0g med innkove (?) og ram (dvs. loft) over. Han skal videre gj¢re to buer, to l¢egolv og en léve i mellom og et fj¢s. Han skal ha s5 meget som prestebolet eier av rydningen i skogen (Rudstaden), avgiftsfritt i 6 r, og siden skal han betale en Qire

penger av det hvert r, salenge han lever. Men selve prestegarden skal han ha avgiftsfritt s51 lenge han lever, mot £1 holde husene vedlike etter 5 ha bygget dem. Dokumentets riktighet blir bekreftet av tre prester: sira Peter, sira Olav og sira Arvid, av fire b¢nder fra garder som helt opp til vre dager har vaert av de st¢rste i Akerbygda: J on pa Lindern, Guttorm pé Aker, Clemens pa Ulleval og Tore pa Sogn, og

til sist av <flere gode menn».

Dokumentet forteller i grunnen mer om tidsforholdene generelt og om Maridalens stilling enn om garden Kirkeby. Navnet Kirkeby er jo dessuten ikke brukt, men det kan ikke vaere tvil om at prestegéirden og kirkeby er samme gird. Garden har tydeligvis ligget gzide siden Svartedauen i 1350 og husene har ramlet sammen. Vi har ingen anelse om de husene biskopen pabyr virkelig ble bygget. Det er endog svaert usannsynlig, tidspunktet og belig— genheten tatt i betraktning. Hele Maridalen la jo i lange tider etter Svartedauen fullstendig avfolket. Men om husene ble bygget etter det som her er beskrevet, sa har de en forblgziffende likhet med husene pi garden opp mot vare dager. Garden Kirkeby forekommer f¢rste gang under sitt navwrende navn i en f0rtegnel— se fra 1574 over kirkegods i Oslo og Hamar stift, hvor den Oppfgzres som tilhgzirende Akers prestebol med en skyld av 3 fj. malt. I 1619 sies garden vaere Nonneseter Klosters og Mariakirkens prostis gods. Fra 1640-rene har den visstnok tilh¢rt Slottsprestembetet pa Akershus og skylden var fremdeles 3 fj. malt (15 lpd.). P51 1700-tallet sies Kirkeby 5 vaere beneficert Akers prestebol, som néi var slatt 51

sammen med Slottsprestembetet, til enkesete. Ut i dette hundreéiret ble garden delt i to bruk, Oppegérn og Negrn var

daglignavn, Nedre og (Zlvre Kirkeby i offentlige papirer. 28. juli 1794 ble retten satt pa den del av Kirkeby <<s0m Ole Olsen forhen, og nu hans enke Valborg Mortensdatter har i Brug og Besiddelse . .. saavelsom den andre Deel af Gaarden, der har vaeret beboet og brugt forhen af Christen Halvorsen, men nu af hans enke Karin Christophersdatter . . .>> Retten skulle besitte og taksere éibufallet etter krav fra <<Beneficarius S1ots- og Sogne-Prmsten Hr. Sverdrup . . .>> Pa Ole Olsens del (Nedre Kirkeby) stod disse husene: <<a. Et Waanings Huus opfgzirt af Tgzimmer, bestaaende af en Stue, et Kammer og et Kigzicken. I Stuen er en Kamin, og i Ki¢ckenet en Skorsteen, sa findes og i Stuen 3 Fag i Blye indlagde Vinduer saavel i Kigzickenet, et, og i Kammeret et Fag mindre dito. Bygningen befindes udvendig forsynet med en Bordklmdning, og huuset for det ¢vrige Taecket med bord. Bygningen er ieke gammel, og den er overalt i aabods fri stand. b. En nye af Tgzimmer opfgzirt 6 laftet Bygning, hvorudi er et Bryggerhuus og et uindred vzerelse ved siden, og ved Enden et Veedskiul, oppfort af Reisverk og indkled med Bord. I Bryggerhuuset befindes en Skorsteen, og et Fag Vinduer indlagt i Blye. Huuset som efter Enkens og laugrettets sigende, er opfgzsrt for en 6 aars tiid siden, er tzekt med Baghon, og derpaabefindes ingen anden Mangel, end at varelset ved Bryggerhuuset, skal indredes med gulv, loft og et Vindue, ligesom og et loft i Bryggerhuuset da derover ieke findes andet end l¢ze Bord. Men da Materialierne hertil kan tages af gaardens Skov, saa kunde Laugrettet ieke, ansatte bekostningen for disse i standsettelser for meere end 6 rd., men Enken declarerede at hun selv vil bekoste i standsettelsen. c. Et af T¢mmer 85

0pf¢rt Faeehuus, 12 alen langt og 9 alen bredt, tacket med Baghon. I dette Feehuus findes 11 Baase rum, og en Sauve Binge. Huuset er af Elde saa forraadnet og skrgzibelig, at det umulig kan staae lwngere . .. Taxerede huuset til Brendeveed for 4 rd. Enken Walborg sagde, at hun allerede har ladet fremdrive T¢mmer hertil gaarden til et nyt Feehuus vil koste at opszette og indreede . . 20 rd. d. En af T¢mmer 0pf¢rt Ladebygning, bestaaende af en lade og en love Taecket med Baghon. Om endskigzint denne Bygning, er gammel, saa kan den dog fu1dkommen endnu passere i mange aar, da den ellers ikke er forfalden eller for1'aadnet, saa at laugrettet derpaa icke kunne ansete nogen aabod. e. En af Tgzhmner 0pf¢rt dito lade Bygning, er yngre end den forige og befinder aabods frie. f. En i samme linie af Tgzimmer 0pf¢rt Hestestald, innredet med Spiltoug til 4 Heste 0g Tzecket med Baghon. Gulvet . . er af Kl¢ver eller Telget T¢mmer ...>> Nytt golv ville koste 7 rd. Ikke ere hus. Jordvegen var <<skikkelig brugt som paa B¢ndergaarde i almindelighed». Skogen var felles for begge grdene og kunne <<produsere forngzsdent Huustqsrmner». Husene pé. Christen Halvorsens del (Qvre Kirkeby) var <<a. Et Vaanings Huus opf¢rt af T¢n1mer bestaaende af 2 Stuer samt en tilformet Boe og et Skinne paa Nordre Side deraf, altsammen Taecket med Tagsteen. I den eene Stue er 3, i den andre et, og i Boen et Fag smaa i Blye indlagte Vinduer, Foruden en Kamin e1ler Skorsteen i den eene Stue, befantes 0g en liden Enkelt Jzern Kackelovn, som Enken anmelte at Vzere Hendes og Boens private Eiendom, efter di Haendes Sal: mand for nogle Aar siden Ki¢bte den, og opsadte den her, da ingen Kackelovn befantes her til forn. b. Et under Bygning 86

staaende Bryggerhuus, og et dermed combineret Skinne, begge dele Taekket med Bord og Baghon. Bryggerhuuset er inden icke inredet, men bliver det med f¢rste, da Materialierne liger fzerdige, og samme tillige med skredet, som bestaar af Glt. T¢mmer, men forbaedret og opblandet med nyt, er for det ¢vrige uden aaboe. c. Et af Tgzimmer 0pf¢rt Faeehuus, 14 alen langt 9 alen bredt, indredet med 11 Baase Rum og Sauve Binge. Bygningen som er Taekket med Baghon er uden Mangel. d. Et af T¢mmer opf¢rt giaede og Sviine Huus, og et liden Rum til avner, alt under et Baghontag, og er aaboede frie. e. En af Tgzimmer opfgzirt Hestestald med 3 Spiltouger. . . Taekket med Baghon og aaboes f¢r. f. En af T¢mmer opf¢rt ladebygning, bestaaende af 2 lader og en love og 3 Tilformede Skyker, altsammen Tzecket med Bord og Baghon. Om enski¢nt denne bygning i mange aar, bruges, da ingen mangel derpaa fantes. g. En gammel Badstue, opsat et stykke vesten for gaarden. Dette huus er ogsaa g1: og isaer er taget som bestaaer af Baghon, brqistfeldig og forfalden. Huuset selv, kan derimod, endu bruges, uden at laugrettet kan finde det cassabelt, nér det alleene bliver forsynt med et nyt Baghon Tag koste 3 rd. h. De paa Pladsen Qvaernstuen staaende Bygninger, saasomtz Et Vaanings Huus bestaaende af Stue og Kammer. Et Feehuus til 3 Ki¢r og nogle stykker Sauver, en lade og love Bygning, alle disse findes opfqirt af Tgzimmer 0g Tzecket med Baghon. Fee huuset er godt, de ¢vrige Bygninger ere forfaldne af aelde, 0g ikke af Vandbrug, dog passerer de for svidt, at de endu ere beboelige, og kan bruges, saa at . . ikke for nervaerende tiid kunde answttes nogen aaboed derpaa, med mindre det skulde hede, at Bygningerne burde casseres og nye i stedet op-

7o~v

.. ~~=;,.~..=;»,- ().>

; . *5. -.2 5 .

.,4

1»

‘V

4.. :

->‘*fI“5?.~g

I.-vw M",

';\

‘

--»\.s<~<

.~.!~,~.(,

I/.-1,»

"'"‘-“

-\¥.»\~~e»¥'..-M...

“

>~:\

z-.1

~;;»>§¥;'

K-‘.4-aw;

.,=.’?“!'..,

.»

<‘

'* ~

. . . N. Kzrkeby Marzdalen, {E net av J - C - Da z

1844-

'..,.»>»4..,~

<:.=. -=.

-=»>=»'

f¢res . . . ansees unddvendig, saa lamge de gamle til nogen leedes brug og beboelse kan passere. Agger og Engelandet er vel brugt 0g kan icke anszetes til nogen aab0ed.>> I 1820 skriver Jens Kraft i sin <<T0pografisk-statistiske beskrivelse over kongeriket Norge» om Kirkeby gird: <<Kirkeby, en beneficeret Gaard, be1iggende i Maridalen, af Skyld 17 Lpd. Gaarden er Enkesaade for Enkerne efter Sognepraesterne til Ager, 0g er bortforpagtet til Statsminister Anker. Den har god Jord, tvende halve bebyggede Vandfalde, (hvoraf den anden Halvdeel tilhqzirer Nabogaarden Skjerven, af Skyld 15 Lpd.), hvori er en Stangjernshammer under Ba=:rums Vark, og et Mgzsllebrug. Skoven har vaeret betydelig, men er for en Dee] udhuggen. Paa Gaardens Grund staae ved den nordre Ende afMarida1s-Vandet Ruinerne af den gamle Maridals Steenkirke.» Nettopp kirkeruinen gjorde at vi vet endel mer om Kirkebys utseende i forrige arhundre enn om de andre gardene i dalen. Mer eller mindre profesjonelle kunstnere f¢1te seg tiltrukket av denne mystiske kirken. Allerede i 1822 har vi den fgzrste

.. ~-

,...

W >~-.

kg.»

Q‘

.;~<s.~;~>-.»»~ ,~_

,_\..>.—%\<¢s,§-,~§\;§¢§;,§,-§a<....~>~@;Q\<.;

e~s<"...N.\.,:'km<nz::.~*~=s-<;;

‘Ev

~¢>»\......,.,..,.,_..-

»*4u@€m§$9@

....._/,_.._.._

_,./>

..~-71"’?-’f%"""'i"~"'

mew»

”__.

tegning av ruinen. Men i 1844 var ingen ringere enn I. C. Dahl pa bes¢k pa Kirkeby. Han bodde her i tre dager 0g tegnet en del skisser av garden. Pa den beste av dem har han tydeligvis sittet i en bat pa Maridalsvannet og tegnet Kirkeby og vi ser at likheten med biskop Eysteins beskrivelse i memorandaet fra 1395 er slaende. Til venstre kirkeruinen og foran den potetkjelleren som var bygget over kirkens gamle kor. Den ble revet i forbindelse med ruinens restaurering i 1930arene. Helt til h¢yre stir vfmingshuset, som ble revet i 1904. L¢a har som vi ser to gulv med lave imellom og fj¢set er bygget inntil 1¢a pa venstre side. Bygningen star uforandret idag bortsett fra at den har fatt panel. Det er en solid laftet t¢mmerl¢e som visstnok daterer seg fra 1600-tallet. Naermest vamiet ligger Gamlestua med et tilbygg pa venstre side. Tilbygget ble kalt bryggerhuset (eldhuset). Begge disse to husene ble revet for fa at siden, og saerlig trist var dette nér det gjaldt Gamlestua fordi det her pi en av takbjelkene var skéiret inn arstallet 1653. Altsa var det en bygning av en anselig alder. 87

J. C. Dahls tegning gir oss et

fint inntrykk

av hvordan denne Maridals-garden sé ut for 125 r siden. Tegningen er den eldste vi kjenner av noen gérd i dalen og vi kan merke oss at tunet allerede da hadde den sannne form som idag, nemlig et firkanttun av en rektangulaer, noksa lukket type. Firkanttunet har vaert den vanlige tunforni rundt Oslofjorden og over store deler av Qstlandets flatbygder. Nesten alle grdene i Maridalen har firkanttun, men ikke alle er sa innelukket som Kirkeby. T0 r etter J. C. Dahls besgbk kom Kirkeby for fybrste gang i privat eie. I 1846 ble garden nemlig kj¢pt av enkegrevinne Karen Wedel Jarlsberg, Nordmarkens eier, for 10805 spd. Pa skjqzitet var det p£'1heftet et servitutt om ikke 5 r¢re ved kirkeruinen uten samtykke av kirkedepartementet. Deretter ti1h¢rte Kirkeby Nordmarkens gods inntil den ble kjgzipt av Oslo Kommune i 1913, og senere har forpaktere statt for driften. Nedre Kirke-

by har f0r¢vrig vaert drevet av sarmne fami1iei5 generasjoner siden 1801. Hvordan er sa situasjonen pa Nedre Kirkeby idag? Véningshusiet er byggeti 1904, da den gamle stue ble revet. Til grunnmuren i dagens viningshus gikk det etter sigende med nesten 250 hestelass uthugget granitt, som ble hentet oppe i sen nordenfor garden. Huset er idag nesten uforandret fra 1904. Lven 0g ffgzset star idag for fall som et ledd i kommunens raseringsplaner. Er det enna hép? Gamlestua med bryggerhuset (eldhuset) er revet. I eldhuset var det skikk at man spiste om sommeren helt opp til vare dager. Det pene stabburet er fra midt i forrige z°1r~ hundre. Nedre Kirkeby og St. Margaretha-kirkens ruiner har h¢rt sammen i érhundrer. N51 vil kommunen skille dem ad. Forsta det “ den som kan!! Qvre Kirkeby er skilt ut fra hovedbgélet pa 1700—tal1et. Her er et vaningshus fra

Nedre Kirkeby grd sommeren 1970.

Sldding av jorda pd Kirkeby (gammelt foto).

ca. 1850, drengestue,

f¢f 1350,

15.-’1ve

med

fjgzs

fra

Og 61 5V3?" gaIT1me1'i $tab19“r-

1844 kan m"11gen$ V96“? Qvfe K1F1<@bY, 111611 det kw Ogs were Nedre Kirkeby Se“ fra baksidm Hvis dt er Qfvre Kirkeby kn vi kanskje bestemme alderen pé stabburet E11

tegnmg av

1- C- D3111 113

1723 str

det oppf¢rt

under Kirkeby» men 1 Knophs husmannsregistef av 1771 er det 0PPf¢Y'[ 2 P1355513 S1<°m3geT' 1

h11$ma11115P1355

1e115ma1111

Swen Og QVemer$tue11-

SKOMAKERSTUEN har alts €t Skalt yfk@SIlHVnV€t om plassens skjebne etter 1771. Gamle folk forteller imidlertid at det f¢r 1:31 en plass i skogen nord for Kallerud, som visstnok ble kalt Skomakerstuen. Denne plassen i skogen mi ha blitt revet 0mkring 1900, 0g n5. er det nesten umulig finne noen rester av den gamle vollen eller av husene. :31

har ogs et yrkesnavn. Kanskje er Qvernerstuen fra 1771 det samme som M¢1lerstua ved Hammeren. Kirkeby g:/°1rds grunn gikk rm he1ttilSkjaersj¢e1va og vi vet at Kirkeby en tid drev mgzllebruk i e1Va_

M¢11@ Og

kvem er jo nesten dgt

samme.

Og 15Ve11-

I matrikkelen fra

QVERNERSTUEN

Dat hat imidleid

ligget en huSmannS_

plass péi Qistsiden av bakken i Gamle Maridalsvei opp fra Hammeren. Eldre folk vil kanskje huske at det f¢r sto en ut1¢e her, som b1e revet for ikke mange r siden. Det var siste huset pé husrnannsplassen, for stua 0g stabburet ble revet like otter rhundreskiftet. Kanskje var det denne plassen som het Qvernefstuen?

KALLERUD ligger nord for Kirkeby-grdene 0g kloss ved den gamle Greveveien. Sannsynligvis ble Kallerud skilt ut som husInannsplass under Kirkeby en gang i forrige rhundre. Stua pé Kallerud er gammel, men 89

den er senere pabygget og modernisert. Opprinnelig var det bakerovn i stua her. Laven pa Kallerud er ikke mer enn tyve at gammel. Navnet Kallerud vet vi ikke opprinnelsen av. Kanskje bodde det en gang en som het Karl eller Kalle her? I biskop Eysteins jordebok fra ar 1400 er det under prestegarden i Maridalen nevnt en plass ved navn Rudstaden, som vi ellers ikke vet noen ting om. Kan Kallerud ligge pa den gamle Rudstadens grunn?

QDEG-ARDEN Sydgbst

for Maridalen kapell ligger Qde-

garden (Qgarden). Garden het 0pprinnelig T¢mte, men dette navnet synes 51 ha gatt av bruk i dalen idag. Muligens har dette forbindelse med at man har villet unnga forveksling med plassen T¢mte bak Mellomkollen nord for Maridalen. Da ma navneforandringen ha skjedd i lqzipet av de siste hundre ar, ikke som en plutselig forandring, men som en 0vergang til det nye navn. Mye tyder imidlertid pa at grunnene til navneforandringen ligger mye lenger tilbake og i safall kan det som har skjedd med gardsnavnet fortelle oss mye om gardens historic. Garden er en av de aller eldste i dalen. Navnet T¢mte er avledet av tuptir som betyr tomtene eller tuftene. Det tyder pa at garden ble reist pa et sted hvor det var merker etter en tidligere boplass. Nar vi sa vet at garden eksisterte under navnet Tgzimte allerede f¢r Svartedaucn i 1350 skjgznner vi at garden har en anselig alder. Tgzimte kan altsa ha vart ryddet, forlatt og ryddet igjen allerede fgzir 1350. I likhet med nesten samtlige av gardene i dalen blir Tgzmte lagt ¢de av Svartedauen 0g

da den sa gjenoppstar er det nettopp som en gzsdegard. Garden nevnes i skriftlige kilder allerede i biskop Eysteins Iordebok i at 1400. Da eier Hangs praebende ved Domkapitlet i Oslo 5 gbrtugsbol i Tqimte. Sa forsvinner Tgamte som selvstendig gard i kildene helt til begynnelsen av 1700-tallet. Da sies den a vare beneficert Akers prestebol 0g skylden var 1% lpd. t.

Dette forsvinningsnummer i kildene kan tyde pa at garden har ligget gade i lengcr tid enn de andre gardene i dalen, og det er ikke usannsynlig at det var i denne tiden at betegnelsen Qidegard gikk over til a bli gardsnavnet (Ddegarden. Vi har mange tilsvarende eksempler pa dette fra andre kanter av landet. Det b¢r ogsa nevnes at det hverken i matrikkelen av 1723 cller i lensmann Knophs husmannsregister av 1771 er 0ppf¢rt noen husmannsplasser under T¢mte. Derimot er det i 1771 under nabogarden Nes f¢rt opp en husmannsplass med navn Qdegaarden. Dette kan ikke vzere tilfeldig. Jeg vil vage a komme med fgzilgende hypotese: Lensmann Knoph har neppe vaert lokalkjent i Maridalen 0g har derfor ikke vwrt klar over at garden T¢mte og husmannsplassen Qdegaarden er et og samme sted. Siden garden har ligget gzide sa lenge og f¢rst na dukker opp igjen i de skriftlige kilder er den neppe av noen swrlig stgzirrelse pa dette tidspunkt. Derfor er det ikke usannsynlig at garden en tid ble drevet som en husmannsplass under nabogarden Nes, som for¢vrig ikke ligger mer enn ca. 400 meter unna. F¢rst i 1833 kommer garden pa private hender. Da blir den kjgbpt av Henrik Olss¢n Lilloe. Etter hans d¢d overtar en av arvingene, Christian Andreas Lilloe, gardcni 1870 0g eier den inntil den blir solgt

til

Oslo (Christiania) kornmunc i 1908. Kommunen har siden eiet garden og drevet den med forpaktere. Den navaerende forpakter er forpvrig bror av eieren av Skar gard lenger nord i dalen og vi t¢r ta dette som et tegn pa at folket i Maridalen er glad i sin bygd og n¢dig vil flytte derfra. Navnet Qdegarden eller Qgarden synes fgzirst a ha blitt ordentlig innarbeidet i lgzpet av de siste hundre ar og i dag er navnet T¢mte pa denne garden ful1stendig ukjent for mange av dalens bef01kning. Allerede pa topografiske kart fra 1887 er navnet Qdegarden brukt. De llusene som Star pa garden idag er alle av forholdsvis ny dato. Den eneste bygningen av noen bygningshistorisk interesse ble dessverre revet for endel ar Sidn. Dt var drengestua, s0m i d6 S6— nere ar ble brukt som sveiserbolig. Den la i bratt terreng, sa den hadde svmrt h¢y grunnmur pa vestre langside. Den var visstnok firlaftet, men med den vanlige grunnplanz stue, kammers og kjgzikken. Der var bare vinduer i gavlene og vestre langside hadde en innelukket svalgang.

NBS Nes gard, en av de st¢rste, vakreste og samtidig eldste gardene i Maridalen, 1igger ved Greveveien ¢st for Maridalen kapell. Gardsnavnet er et naturnavn, etter neset ut i Maridalsvannet, og naturnavn er som kjent den aller eldste stcdsnavn— gruppen vi har. Nar vi sa pa begge sider av Nes gard har vin-navn, Skjerven mot vest og Sander mot ¢st, og vi samtidig vet at vin-gardene er fra f¢r ar 800 e. Kr., sa blir Nes en sv2ert gammel gard. Den gamle beretning om kongegraven pa N es, med den firestammede ek som fremdeles ruver i bakken ned mot vannet,

Nwml med k‘}'}§§<gf“"“T°’g"“”"‘" tyder ogsa pa en svaert gammelbosetning. Garden nevnes allerede i middelalderen. If¢1ge biskop Eysteins Jordebok fra at 1400 eide Domkapitlet i Oslo (Sikelands p1‘2Bb81’1C16) 2 haefsae1desb0liNes. Garden ble lagt gzide av Svartedauen 0g pa 1400-I tallet synes den a ha ligget under Sandaker og ha tilh¢rt Erkepresten i Oslo. Allerede pa dette tidspunkt synes garden a ha vaert delt i to bfllk. I jordeboken over geistlig jordegods i 1574 er Akers prestebol oppfgzrt som eier av en liten del av Nes; denne del benevnesi 1617 som <<Nes degaard». Gardens stgzirste del synes imidlertid a ha vazrt i privat eie — sannsynligvis helt fra middelalderen. Den f¢rste navngitte private eier er Amund Sinsen som i 1615 eier 15 lpd. malt — odelsgods. Hans fire s¢nner, som delte hans part i Nes etter ham, har tydeligvis ikke vaert noen smakarer. De har iallfall navn etter fire gode garder i Akerbygda: Oluf Qstre Grefsen, Jon Sinsen, Christopher Aasen og Anders Lindern. De overtok Nes i 1624. Vi vet videre noksa ngziyaktig hvem som har eiet de for91

skjellige deler i Nes, men det ville ta for mye plass ramse opp alle de partstransaksjoner som fant sted etter som irene gikk. Blant eierne finner vi flere med kjente girdsnavn fra Aker-bygda, f. eks. Anders Diesen, Halvor Grefsen, Lauritz Stubberud, Even O, osv. Den kjente byskriver og trelastmagnat Mogens Lauritzgzln eide ogsi en del av Nes en kort stund. Den storkaren eide en mengde jord og skog over store deler av Qstlandet pi slutten av 1600-tallet og hans eiendornmer, dengang med midtpunkt i Linderud hovedgird i ¢stre Aker, er begynnelsen til det nivaerende trelastog jordbruksgods Mathiesen - Eidsvold Vaerk. Mogens Lauritzgzsn kj;z$pte 6 lpd. i Nes i 1692 og ytterligere 3 lpd. i 1693. Da girdens samlede skyld var pi 15 lpd. kan det se ut som om han tenkte pi bli eier av hele Nes. Men allerede i 1694 og med bare én dags mellomrom selger han f¢rst de 6 lpd. og deretter makeskifter han de 3 lpd. mot tilsvarende i Hanger gird i Nittedal. Vi vet ikke om han tjente noe pi disse transaksjonene, men erhans mil var vel ved hjelp av Nes verve si meget som mulig av Hanger i Nittedal, som pi grunn av sin stgbrrelse og mer sentrale beliggenhet var adskillig mer attraktiv i en trelastmagnats ¢yne. Men Nes var altsi en kort stund en brikke i tidens eiendomsspill. Den delen som tidligere hadde tilhgzirt Akers prestebol ble overtatt av Kronen ved reformasjonen. I 1723 kj¢pte fire b¢nder fra Akerbygda, Johannes Skgzlien, Even Holmen, Even Sogn 0g Jon Blin— dern, Akers kirke med tilhgzrende gods (deriblant ogsi Nes) av Kronen. Denne tidligere geistlige del av Nes var pi 8 lpd. og de fire eierne solgte denne delen til Torsten Anderssoni 1728. Bare tre dager tidligere hadde han overtatt de resterende

far og Torsten Andersson er siledes den f¢rste som eier girden alene. Frem til 1768 forblir Nes stort sett samlet. Da overtar den kjente Halvor Blindern en tredjedel og seks ir senere nok en tredjede1.T0rsten Hanger overtar den siste tredjedelen i 1779. Slik er eierforholdet delt helt frem til 1923. Vi skal bare nevne at til de to tredjedeler blir i et skfgzite i 1816 ogsi regnet <<skogstykket Treh¢rningen>>. I 1839 kjqiper stattholder grev J. C. H. Wedel Jarlsberg de to tredje7 lpd. etter sin

deler og disse tilhgbrer deretter Nordrnar— ken gods. I 1923 kjgziper Oslo (Christiania) kommune hele girden pi grunn av drikkevannet og senere har forpaktere drevet Nes. Nes synes fra langt tilbake ha vzert drevet som to bruk, men drives idag samlet. Girden har to hovedbygninger og den minste, mot ¢st, er visstnok ogsi den eldste, fra slutten av 1700-tallet. Den stgbrste hovedbygningen er imidlertid rent bygningshistorisk den mest interessante. Den har en vakker have mot syd, med utsilct over Maridalsvannet. Nordsiden vender mot tunet. De eldste detaljer i bygningen finner vi som d¢rer med bakkehornsbeslag i annen etasje. Selv om disse detaljer kan tyde pi en enda hgziyere alder vil ikke bygningshistorikeren Arno Berg datere bygningen lenger tilbake enn til ca. 1850. Det vil si at den sannsynligvis ble bygget av Christen Olssgzn, som overtok girden efter sin far i 1835. Arno Berg mener at bygningen var den mest interessante i sveitserstil i Aker inntil den i begynnelsen av 1950-irene ble ribbet for en del av sitt fasadeutstyr, vindusomramninger, osv. Noe er fremdeles bevart, som den ipne, elegante sval utenfor hovedinngangen og de kraftige bukker under det utskytende tak pi gavlene. Bygningen har morsomt utstyrte frontespicer

bade mot tunet og haven. Det er 1iggende panel p2°1 forvandring og stéiende i gavlene. Det er svaert synd at det gamle utstyr og det gamle enkupete tegltak ikke er blitt beholdt. Da Nes h¢rte til Nordmarkens gods i forrige érhundre, var det ldnningskontor i denne bygningen. Mange mener videre at det var her pa Nes Henrik Wergeland skrev verslinjen <<K0m til

gird: Bakken, Brenners, Vestby, Sittp,

den fagre Maridal». Visstnok satt han da i kvistvmrelset i annen etasje ut mot Maridalsvannet. Hvis dette er riktig, mi bygningen vaere adskillig eldre enn fra 1850. Stabburet pi Nes er gammelt, men liven med fjgbs er forholdsvis nytt. I matrikkelen fra 1723 er det ikke oppfgzrt noen husmannsplasser under Nes, men i husmannsregisteret i 1771 er det 0ppf¢rt 4 plasser: Ludvigstuen, Kornlqziken, @degaarden og Sitpaa. Gdegaarden er sannsynligvis det samme som nabogarden Qfdegérden, som pfl den tid kanskje var husmannsplass under Nes. De tre andre plassene skal vi komme tilbake til. Det lille lysthuset i haven pa Nes var tidligere badehus nede ved Maridalsvannet. Ta gamle steinbrygger kan enné sees i strandkanten. En oppsitter pa Nes i forrige arhundre drev visstnok dampbatfart pa vannet, men det ma ha vaert f¢r drikkevannets tid. Inntil for noen at siden snodde Greveveien seg gjennom tunet pa Nes, men na gar den foran haven. Nede pa jordet mot ;z5st star de fire Kongeeikene, hvor sagnet sier at det ligger en konge begravet.

lgziken, som begge

Nordby og Varnhus. Idag eies alle disse plassene av kommunen og flere steder sitter forpakterne ikke sa trygt i salen lenger, men har nedrivningsspqkelset hengende over hodet pa seg. Men sé lenge der er liv er der hp, 0g her bor enn folk. Foruten de ovenfor nevnte kjenner vi ogsa til plassene Ludvigstuen og K01'n— se

né er borte. pa alle disse atte plassene.

Vi skal

115

KORNLQKEN er nevnt som husmannsplass under Nes i registeret fra 1771. Vi vet ikke sikkert hvor Kornlgbken 151, men en l¢k brukes

ofte som betegnelse pa en stille lone eller utvidelse av en elv og dette stemmer godt med Dausjgzielvas ncdre del. Sannsynlig— vis har K0rnl¢ken ligget her.

LUDVIGSTUEN er ogsa nevnt som husmannsplass under Nes i 1771. Stedet 1:1 omtrent to hundre meter opp pa jordet nord for den n5.vaarende veibru over Dausjqjelva. Husene ble revet rundt arhundreskiftet og n finnes ikke spor tilbakc. Naerrnere brua ble det i 1911 bygget en liten stue som ble revel: for en del at siden. Her bodde Lauritz Bergendahl og den kjente skihopper pleide trene i Sagstubakken pa den andre siden av Dausj¢elva. 51

BAKKEN NESKROKEN er fellesnavnet pa hele grenda mellom Nes gérd og Dausjgbelva. Dette er kanskje den vakreste del av hele Maridalen. Her ligger idag hele seks smabruk, som alle tidligere var husmannsplasser under Nes

heter den plassen som ligger naermest Maridalsvannet idag, tett ved Dausjgzlelvas ut1¢p i vannet. Bakken (tidligere kalt Nesbakken) ble sannsynligvis bygget midt i forrige arhundre. Plassen h¢rer til Nes gard, men i forrige rhundre h¢rte bade 93

Nes og Sander girder under Nordmarksgodset, si dette mi vaere grunnen til at husmannen pi Bakken hadde plikt til vaare med i slitten pi Sander. Formodentlig var det mer behov for hjelp pi Sander enn pi Nes. Stua pi Bakken har den vanlige treromsplan med stue, kjpkken og kammers. Tgzimmeret i veggene er hindteljet og spikerne er hindsmidd. Paneling fikk stua f¢rst i 1919 0g peisen ble revet ut si sent som i 1950. Reisverket i liven er ogsi hindteljet. Det er visstnok samme familie som har bodd her pi Bakken hele tiden. Den nivazrende oppsitter er iallfall 3. generasjon og han har bodd her siden 1907.

Pi Brenners bodde altsi teglbrenneren pi verket, han som hadde ansvaret for teglovnen. Den siste teglbrenneren var bestefar til den nivaerende oppsitter pi Brenners. Stua pi Brenners har akkurat den samme grunnplan som Bakken, nemlig stue, kjgzikken og kammers. Huset ble bygget en gang i forrige irhundre. Da teglverket ble nedlagt, fikk husmannen pi Brenners ogsi arbeidsplikt pi Sander islitten, selv om plassen egentlig h¢rte til Nes. Idag er plassen enestiende pi grunn av s-en i navnet som er blitt hengende igjen etter at Teglbrennerstua ble f0rk0rtet til Brermers.

VESTBY BRENNERS ligger like nord for Bakken. Brenners er egentlig et yrkesnavn og plassen het 0pprinnelig Teglbrennerstua. Innerst i Nesbukta det nemlig et teglverk i forrige irhundre, men det mi vzere nedlagt f¢r irhundreskiftet. Vi kan enni finne restene av det som mi ha vzert grunnmuren til den store teglovnen, men ellers er tuftene fra teglverket nesten helt gjengrodd. Bare store mengder smibiter av tegl i vannka.nten vitner om tidligere industri pi dette sted. Teglstein av forskjellig slag er forresten brukt som fyllmasse i mange girdsveier rundt i dalen, og vi kjenner lett igjen den rgzsde fargen. Pi mange hustak rundt i dalen ligger fremdeles takstein laget pi Nes teglverk og denne takstein er merket med en N pi undersiden. Leira til teglverket ble gravet ut i ere hull pi jordene omkring. Et annet minne om teglverket er navnet pi bakkekneika fra Nesbukta opp mot Brenners, som enni idag heter Verkensbakken. En havnehage her heter fremdeles Verkenshagan.

heter plassen som ligger nordvest for -Brenners. Denne husmannsplassen under Nes er sannsynligvis fra midt i forrige irhundre, og stua har ogsi her trer0msplan med stue, kjgzkken og kammers akkurat som pi Bakken og Brenners. Et

gammelt stabbur stir ogsi pi Vestby. Husmannen pi Vestby hadde ogsi arbeidsplikt pi Sander dengang Nes og Sander h¢rte til Nordmarksgodset. Bygningene pi Vestby er pusset opp i de senere ir og plassen er ni et meget vakkert sted.

SITTPA ligger gzist for Vestby. I husmannsregisteret fra 1771 er husmannsplassen <<Sitpaa>> nevnt under Nes gird. Stua pi Sittpi er bygget pi en helt annen mite enn pi de andre plassene i Neskroken og kjernen i denne stua mi vaere svaert gammel. T¢mmerets dimensjoner og byggemiten tyder i denne retning. Pi Sittpi er det ogsi et gammelt stabbur, hvor takets m¢neretning gir pi tvers av det vanlige.

Hvor har

sa dette stedet fatt det merkelige navnet Sittpa fra? Den gamle vinterveien fra Kristiania til Nordmarka og Hadeland gikk forbi her og over Dausj¢en og opp Movannsbekken. Enten karene kom fra byen med lass eller var pa vei til byen med lass, hadde de en lang slak bakke opp fra enten Maridalsvannnet eller Dausjgzien. Men her ved Sittpa kunne de sette seg pa lasset igjen, og derav kommer husmannsplassens navn. Navnet er forgzivrig ikke enestaende for vi har det samme navnet mellom Hadeland og Toten ved toppen av en lang, seig bakke. Like nord for Sittpa ligger Neskrokens eget vannreservoar, hvortil vannet pumpes opp fra Dausjqben.

NORDBY OG VARNHUS Disse to nordligste husmannsplassene i Neskroken er Maridalens virkelige perle. Maken til idyll skal man lete lenge etter. Vi tar en smal kjerrevei nordover fra Sittpa. Veien gar noen hundre meter gjennom skog slik at vi fgziler oss langt utenfor allfarvei nar vi kommer til Nordby og Varnhus, oppe ved Dausjgzien. Kjerreveien er lite egnet for biler og kun ved barfrost eller t¢rrvaer om sommeren kan man oppleve a se biler her oppe. Veien blir heller ikke brgziytet om vinteren. Bilismens ulemper har derfor folket her oppe sluppet 0g det er kanskje nettopp dette som har gjort at idyllen ikke er blitt ¢delagt. Pa Nordby og Varnhus er ingen stgzivete bilspor, men gressbevokste tun hvor kun fotstier mellom husene laget striper i det grqmne. Rundt de to plassene ligger pene gr¢nne jorder. Pa grunn av mangelen pa bilvei drar ikke folket her oppe mot syd over Sittpa nar de skal til byen. Nei, de vandrer he1ler et kvarter pa skogsti mot vest gjen-

;

S,-npdi Neskmken (1970)_

nom Haugermarka til bussholdeplassen ved Vellet pa Maridalsveien. Om vinteren brukes ski eller truger eller man Vasse1'isn¢en. Avstanden mellom Nordby og Varnhus er ikke mer enn 40—50 meter, med Nordby mot vest og Varnhus mot ¢st. Pa begge steder finner vi en lavebygning og en stuebygning. Stuebygningene er fra midt i forrige arhundre og vel verd a titte naermere pa. Best bevart er den pa Nordby. Det er den vanlige sekslaftede typen med stue, kammers og kj¢kken og med stort bislag pa vestgavlen utenfor kj¢kkenet. Her er synlige takbjelker i rommene. De gamle velplasserte vinduene er bevarte, men med nye rammer. Veggene har vekselpanel utvendig. Det er svaert lavt under taket i stua pa Nordby. Oppsitteren forklarer det med at Nordby visstnok var den siste plassen som ble bygget av de seks plassene i Neskroken. Man slapp kanskje opp for byggematerialer f¢r stua hadde fatt full h¢yde og dermed matte det bli lavt under taket. Pa buffeten i stua troner en svzer ut95

Nordby ved syrenden av Dausjgéen (1970).

stoppet hgzinsehauk. Den var p visitt i p Nordby, men oppsitteren fikk sltt den ihjel med en feiekost og senere fikk han stoppet den ut. En ha1e— l¢s rev var fast gjest pi Nordby gjennom en sommer. Og dette dyrelivet utspilles ikke langt fra sentrum i Norges h0ved-

hgzinsehuset

stadl‘!

Stuebygningen pé Vrnhus er av samme ftypen s0m<p€1 Nordby, men mer ferandret.

Vrnhus

Her har ytterveggene nytt panel uten vannbrett, og et vindu er utvidet. Her er gavlen, men pi ¢stgavlen. Hva kommer navnet Vérnhus av? En populaer forldaring er at véren kommer s tidlig her oppe. Kanskje er denne f0rk1aringen riktig, kanskje ikke. Men det er nesten ubeskrivelig vakkert om vren her oppe ved de to plassene syd for Dausjgzen. Den avsides beliggenhet har bevart idylogsé bislag

ved sgérenden av Dausj¢en (1970).

len, men vil den ogsa fgzire til at kommunen fgzrst kaster sine nedrivingsgztyne pa Nordby 0g Varnhus? La oss inderlig hape at de blir staende.

SANDER Denne garden ved Maridalsvannets n0rdgzstlige hjgbrne ligger heyt og fritt foran oss like ¢st for brua over Dausj¢elva. Sander ht/rer til de eldste gardene i Maridalen. Gardsnavnet er et vin-navn, egentlig sand- og vin—slette. Pa grunnlag av navnet kan vi med sikkerhet sla fast at garden er fra f¢r ar 800 e. Kr. Det finnes forqivrig bare en vin-gard til i dalen, nem~ lig Skjerven, og de eneste garder i dalen som sannsynligvis er eldre enn vin—gardene er de som har rene naturnavn. Sander navnes i skriftlige kilder allerede i middelalderen. If¢lge Biskop Eysteins Jordebok eide Nonneseter Kloster 41/2 ¢resbol i garden, mens Korskirken i Oslo eide tilsammen hele tretten qsresbol. Jordeboken forteller oss ogsa at Sander alle— rede da var delt i to bruk, noen av de ¢l'€Sl)Ol som Korskirken eide, var nemlig i <<@stre Garden». Sander ble lagt gzde ved Svartedauen og neste gang den nev— nes i kildene er i en jordebok over stiftets gods i 1574. Da eier Akers prestebol 1 skpd. malt i garden 0g prestebolet beholdt denne delen gjennom hele 1600tallet. Resten av garden ma ha tilh¢rt Nonneseter Kloster gjennom hele middelalderen. En del av garden ble visstnok lagt ut til bymark i 1629. En jordebok fra 1631 —32 gir en oversikt over Nonneseters klostergods, som siden 1614 var forlenet til kansleren Jens Bielke til Qstrat. Her er oppfqzirt <<Sande qzde i Martedalen», som skal utrede to daler eller en tylft godt sagtgzlmmer. I jordeboken for 1635——36 7.

Maridalen

utreder Qisten Sande samme som

i Martedalen

i 1631-32. I 1647

det sies

kansleren a eie 1A2 skpd. i <<Sandemb>>. Tiden mellom 1630 og 1730 regnes av mange for a ha vmrt den beste setertid for Aker. I den skogen som hgzrte til Sander la det i denne tiden to setre, nemlig Evenseter og Halvorseter. Begge disse setrene har vel bare vzert i bruk en kort tid. I 1666 utarbeidet Akers sogneprest, Lars Ibsen Quisling, et mantall, og her finner vi at mannen pa Sander dengang het Even. Det kan vaere ham som har anlagt denne seteren, 0g Halvor kan vaere en annen oppsitter pa Sander. Dette er forgzivrig de eneste eksenipler i Aker pa at setre er oppkalt etter folk. Turgjengere

i Lillomarka Vil pa kfttbt 1111116 EVCHsetermyra ¢st for Solemskogen, og enna for 6O—70 ar siden var det svake tufter etter setra like pa nordsiden av myra. Halvorsetra vet vi ellers ikke noe om, derimot forekornmer senere en husmannspass Havorstuen under Sander, men hviken forbindelse det er mellom disse er uvisst. I tidsskriftet St. Hallvard kan vi lese om et spill som foregikk i Maridalen i 1687. Gardbruker Ole Sandar samlet b;z5ndene fra gardene omkring til terningsspill om en kalv. Det fortelles ikke hvem som vant kalven, men spillet f¢rte med seg drikk og slagsmal, slik at Erik Skar nesten fikk sitt banesar av Anders Aulie. Saken kom for retten. Da var imidlertid den hovedan— svarlige for tildragelsen, Ole Sandar d¢d. De andre matte love at de for fremtiden matte <<enth01de>> seg fra slik spilling. Den delen av Sander som tidligere hadde tilh¢rt Akers prestebol 0g som na var krongods ble kj¢pt av Gerhard Treschow i 1699. Han solgte denne delen til Lars Hanssgzin Hammer i 1716, og Lars kj¢pte i 1726 resten av garden, dragonkvarteret 97

Sander. Sander synes altsa pa denne tid a ha hatt en viss tilknytning til mi1it2ervesenet. Sander har etter denne tid vaert samlet. Hammer d¢de i 1733 og enken Anne J¢rgensdatter solgte i 1744 garden til agent

Nils Nilss¢n, borger i Christiania. Nils Ni1ss¢n bodde egentlig i Vaterland og var en meget formuende mann. Han ble i 1743 lignet for en formue av 4000 rd. og eide foruten Sander ogsa Sandaker, Daelengard ved den navaerende Lakkegaten og Kambo i Smalenene. Han fikk noen ar senere kongelig bevilling til a bygge en sag pa garden Sander. Lars Nilss¢n overtok garden i 1779. Etter auksjon i 1792 ble Bernt Anker eier av garden og etter ham Peder Anker fra 1806. I 1820 skriver Jens Kraft om Sander: <<Sander, en GaardiMarida1en, Matr. No. 42, af Skyld 1 Skpd. 11 Lpd., tilhqirende Statsminister Anker. Gaarden har god Jord, betydelig Skov, god Beliggenhed og et Vandfald, som ei benyttes. Den har videre 7 Huusmaend, en Udsmd af 40 Tdr. Korn, og fgzider 10 Haeste, 30 K¢er og ligesaamange Faar>$. Sander tilh¢rte Nordmarken gods til 1912, da den ble kjgzipt av kommunen. Liksom pa andre garder i dalen har forpaktningen senere gatt i arv 0g idag sitter annen generasjon som forpaktere. I forrige arhundre var det liv pa tunet pa Sander. Da passerte plankekjorcrne gjennom her pa sin vei fra Hakadal til Brekke etter Greveveien. Enna kan en tydelig se veien som gar fra tunet ned til vannet, hvor kiorerne tok isen fatt over til Brekke. Johs. Dahl forteller i sin bok, <<Nordmarka», at <<Brekkekj¢rera>> hadde hvilestue her pa Sander. Her drakk de kaffe bade pa utvei og pa hjemvei. Hvilestua var sannsynligvis den lange smale drenge-

stua, som star frerndeles

i dag og er det

eldste hus pa garden. De opprirmelige sma vinduer er bevarte, likedan t¢mmermannspanelet. Pa vestre langvcgg er tilbygget boder og et apent bislag. Gardsklokken sitter pa gavlen av huset. De ¢vrige hus pa Sander i dag er av nyere dato, men en branntakst fra grev Wedels tid i forrige arhundre forteller oss at selv om stedet var enkelt bygget sa var det

hele 16 forskjellige bygni11ger,b1antannet to store lavebygninger som var de mest verdifulle. I husmannsregisteret fra 1771 er det f¢rt opp fire husmannsplasser under Sander: S¢ndre Stuen, Saugstuen, Aaden og Halvorstuen. Om ere av disse har vi ingen eller svaert fa opplysninger. Vi kan bare stille spgzrsmal. S¢ndre Stuen er ukjenti dag. Kan det vaere den samme som Sanderstuen? Aaden er ogsa ukjent i dag. Kan det vasre det samme som Midtodden? Jens Kraft forteller i 1820 at Sander har hele 7 husmannsplasser. Vi kjenner navnene pa dem alle og vet hvor de har ligget eller fremdeles ligger. Det er Sangstuen (senere kalt Berntsberg), Sanderberget, Halvorstuen, Slattebraten, Sanderstua, Gresstua og Monsetangen. Vi skal snart besgzike disse plassene. Det store antall husmannsplasser viser at Sander var en av de st¢rste gardene i Maridalcn og det var ikke tilfeldig at Maridalsvannet helt opp til det 18. arhundre jevnlig ble kalt <<Sander S¢e>>.

SAUGSTUEN (BERNTSBERG) at Nils Nilssgzin ca. 1750 fikk kongelig bevilling til a bygge en sag pa Sander. Denne sagen la ved Dausjgzielva, kloss ved den gamle Greveveiens bro over elva. Og ved sagen la plassen Saugstuen, som man forsavidt kan si har et yrkes-

Vi husker

i bruk for i 1320 h¢feI Vi at

SLATTEBRATEN

navn. Sagen var tydeligvis ikke

mef

@1111

0-60

51%

Sander har <<et Vandfald, som ei b<=nyttes>>. Plassen Saugstuen ble imidlertid 1iggend°Sennm ble den yttet

‘

ntt

nO1'd°VeY O2

°Ind¢Pt n1 Be1'nt$b€Yg= Snm den net“ fmlndeles i (13% Lnven P5 Berntsblerg 61' revet, men i den gamle stua bor fremdeles folk. Elvestubben mellom Dausj¢en og Maridalsvannet, som turgjengere vanligvis vil kalle Dausjgzielva, kalles i Maridalen for Sagstuelva, altsa et minne om den fonengst nedlagte Sag Q8 den galnln nnsmannsplass. Sagswbakken var en hoppbakke i sen ved Berntsberg, med sletta ved den gamle

denne bakken ble det nnppet klente Skih°PPew, blant annet Lanrnl Bfgnndanl Skal ha trenet her.

1nV@n-

0PPn1 50 meter 02 mange

la ¢st for Halvorstuen kloss ved jernbanelinjen (Gui;/ivik-banen). Slattebraten ble ryddet 1 bggynnglsen av forrige 5rhundr¢_ Det er ikke mer enn 8-10 at siden husene ble revet av kommunen. Den siste som bodde der var en enslig kone med sine barn. Hun var forgzivrig kirketjener i Magdalen kap@11_

SANDERSTUA 15

helt

Sm pg jgfdgng

S¢1-

for Sander,

Kanskje var Sanderstua det samme som de11 <<S¢ndre Stuen>> som er nevnt i 1771 under Sander. Iallfall er Sanderstua wa-

mt som husmannsplass tidlig i for;-ige rhundre. Det er ikke mer enn noen ta 5.1‘ siden kommunen rev ned husene. Den siste beboer var for¢vrig f¢dt og oppvokst pg Sit/[p5_

SANDERBERGET

GRESSTUA

Oppe ved Hakedalsveien nord for Sander ligger plassen Sanderberget. Denne p1assen har ogsé blitt kalt for Sanderbraten og gamle folk i dalen husker navnet Smedberget, altsa et yrkesnavn. Plassen er sannsynligvis fra begynnelsen av forrige arhundre, men husene pa Sanderberget i dag er neppe eldre enn fra midt pi 1800-tallet. Alle hus pa plassen er fremdeles intakte og det ryker av pipa, sa her bor ogsa fremdeles folk.

la tett ved jernbanelinjen gztst for Sanderstua. Gresstua ma vel ha vzent like gammel som Sanderstua. Da byggingen av

skogsgrenda Solemskogen ¢st i Lill0marka sto pa var det sterkt pa tale it fa en holdeplass her ved Gresstua. Men statsbanene mente det ikke ville l¢nne seg og Solemskogens befolkning fikk aldri noen jernbaneholdeplass. Den siste som bodde pa Gresstua het Kristian Gresstua. Husene ble revet omkring 1920. Fem r senere ble jordveien tilplantet og nit vokser tett skog rundt de gamle murene.

HALVORSTUEN la tidligere i skogkanten like ¢st for Sander. Halvorstuen h¢rer med til de husmannsplasser som ble nevnt i 1771 under Sander. Det er imidlertid lenge siden husene ble revet og i dag finnes ikke spor

tilbake.

MONSETANGEN for Gresstua, ved Grytebekken nesten oppunder Solemskogen. Hvor plassen har fétt sitt merkelige navn fra vet vi ikke, ,

gztst

men den f¢rste husmann het formodentlig 99

Mons. Plassen ble sannsynligvis ryddet pé begynnelsen av 1800-tallet. Husene er forlengst revet. Bare noen rester av grunnmurene og en enestéiende fin grgzinn gressvoll forteller om tidligere bebyggelse.

Vi forlater

n5 Q§StS1d6I1 av Maridalen og drar tilbake til kapellet. Der drar vi n0rdover Maridalsveien 0g snart ser vi en vakker gird pé en hgbyde til venstre for

veien.

KASA Gérdsnavnets opprinnelse og betydning er ikke fastslétt med sikkerhet. Kasa 1igner péi ordet kés som ofte betyr et pent, smalt, ikke stort jordstykke. Navnet f0rekommer flere steder pé Qstlandet og har visstnok ofte forbindelse med myrete jord. Ivar Aasen har i sin ordbok <<kos>>,

Familieselskap

100

som betyr et jordstykke som er ryddet ved brenning av traer og deretter tilséidd. Kasa i Maridalen ble skilt ut fra Hauger

gird midt pi 1700-tallet. Ifgzslge matrikkelen i 1723 ligger det en husmannsplass under Hauger. Det kan ha vzert Kasa. I lensmann Knophs husmannsregister fra 1771 stér det bare <<Ingen pladser». Da var nok Kasa skilt ut som egen gérd. Kjernen i den névaerende h0vedbygningen er sannsynligvis like gammel som girden. I forrige iirhundre hadde bygningen bare en etasje og en loftsetasje med tre ark-vinduer mot grdsplassen. I 1925 ble huset pébygget og restaurert. I dag har det to fulle etasjer og et lite bislag mot gérdsplassen, men ellers er husets lengde og bredde den samme. I en voldsom brann i 1959 ble liven, stabburet og flere andre gamle uthus flammenes rov. En ny live ble bygget etter dette.

haven pd Kasa ca. 1900.

Brukeren pa Kasa drev engang ogsa teg1verk ved Lautabekken og selv om dette teglverket er nedlagt for lenge, lenge siden plgzsyer gardbrukeren fremdeles idag opp teglsteinsbiter pa jordene mellom garden 0g bekken. Eiendommen Kasa strekker seg tvers over Maridalen fra Lautabekken til Dausjqien. Til garden hgzirer skerett, baderett, b§1trett og flgzitningsrett i Dausjgzien og dessuten beiterett i Linnerudskogen. Men det er ingen dyr pa Kasa idag som kan beite i skogen og drikkevannsrestriksjonene gjgzir det vanskelig £1 benytte rettighetene i Dausjgben. Na drives det nesten utelukkende korndyrking pa garden. Dessuten har den sitt eget lille sagbruk i skogen over mot Dausj¢en. Kasa er en av de fa privateide garder i Maridalen og har vwrt i samme slekt siden 1904.

<<VELLET>>

Nede ved Maridalsveien ligger <<Vel1et>> eller Maridalens Forsamlingslokale. Huset ble innviet i 1914. Her var det i gamle dager mye dans og moro. Sarlig ungdommen var aktiv pa dansegulvet, for~ teller eldre folk i dag. Musikken var som oftest trekkspill og fiolin, og det ble danset vals, masurka, reinlender, polka og springdans. Foreningslivet blomstret snart og bade idrettsforening 0g velforening ble stiftet. Velforeningen er fremdeles i fullt arbeide for dalens beste. En begivenhet som mange gamle maridgziler minnes enna var lysfesten pa <<Vellet>> i 1920, da Maridalen fikk elektrisk str¢m.

SKREDDERSTUA Like vest for Kasa, tett ved veien opp til skolen, ligger en liten husmannsstue ved

navn Skredderstua. Plassen ble sannsynligvis ryddet engang i begynnelsen av 1800-tallet. Da hgzirte den under Hauger, men néi har den lenge vaert i privat eie. Den har vaert i samme slekt iallfall tre generasjoner. Navnet er yrkesnavn, i likhet med flere andre plassnavn i dalen, blant annet Salmakerstua ved Brennenga. Han som ryddet plassen har f0rmodentlig drevet som skredder ved siden av arbeidet pa jorda. Idag er Skredderstua en av dalens velstelte idyller.

HAUGERMOSEN Tett ved Skredderstua tar en gardsvei nordover til en liten gird. Det er Haugermosen eller <<Masan>> som folk her oppe kaller den. Garden er som navnet antyder utskilt fra Hauger gird en gang i forrige arhundre. Hvorvidt det f¢r dette la en plass her er uvisst. Garden har na i over 50 r vzert i k0mmunal eie og blitt drevet av forpaktere.

dag er Haugermosen temmelig ampu-

tert idet lavebygningen er revet og jotdene tilplantet. I det over 100 r garnle vaningshuset bor fremdeles folk. Fra Haugermosen og nordover gar den myrstrekningen garden har navn etter. Her danner det seg ofte rakald take og frostnziyk om vinteren Oig Maridalens uoffisielle kulderekord er satt nettopp pa <<M5san>>,

med hele 33 kuldegrader.

HAUGER Pa en haug midt i Maridalen, rnellom Maridalsveien og Dausjgzien, ligger Hauger gird, som altsa bade Kasa og Haugennosen er skilt ut fra. Gardsnavnet er et naturnavn og h¢rer derfor til var eldste stedsnavn-gruppe. Nar garden er ryddet kan vi ikke sla fast med sikkerhet, men 101

det ma iallfall vaere lenge

fgzir

Svartedauen.

Vet at garden ble lagt ¢d-6 av S‘/alle" i likhet med resten av gardene

DUSGARD I bakken s¢r for garden 121 inntil for fa r

dauen,

Sidgn en Eva; bygning som het

hm 110fd i dZ11°11I skriftlige kilder omtales Hanger

Den var bygget pa slntten av 1800-tallet.

i 1574-

gang

fgzirste

D611 b@I16VI1@S ¢d@g51Td Og CIGI‘ (I8. I I1'18.I'E gE°lI'-

Dugg£11~d_

Her var Opprjnnelig kursted for tuberkulgzse.

Senere ble bygningen solgt til de S0111 dfev pgngjgnatet Qppe

Ak€I' pI'€St6bOI

sammg

dell I

garden, men Dusgarden var etter sigende pensjonat for almindelige mennesker. Da pensjQna’[d1‘if’[en Opphmte kjqjpte postVgfkgt Stedgt Qg bfuktg dgt som feriested

1611 Omtales Haugef f¢f$te gang

i lensfegnskapeni D3

6161'

Aker

l917e5te'

bol 8 lpd., mens resten, 8 lpd., er benefisert Slottsprcsternbetet. Omkring at 1700 eide Akers kirk‘? 10 1Pd-1 Akers Preste" bol 5 1pd., 0g Kronen 3 lpd. i Hanger. I 1723 kjgzjpte fire storbgzncler fra Aker, nemlig Johannes Sk¢yen, Even Holmen, Even Qstre Sogn 0g Ion Blindern, Aker

inntil det ble revet. En stund var her ogsa

kirke av Kronen’ ,med thwende gods’ denblant 1/2 Skpd' 1 Haugen Aker preSte_ bols part forsvinner i kildene en gang pa 1800—tallet 0g Kronens 3 lpd hgzirer vi ' ikke noe om etter midten av 1700-tallet.

Nord for Maridalen skole pa oversiden av Gamle Maridals vei ligger tre hus med D1 b de rare navn Lva’ Ila Og Peters Org kl ' ' 1-" 'dl' T bkk , Sin 3:_1;€1Z§S;;1n;gT§:S uulitiii guigr

Even Holmén kmpte ut Sine He medeier? 1 17d5, 0g 1 1740 solgte han Hanger til oppsitteren J on Panlssgzln Hanger. Hanger S ble 1' d enne f aimT1en 1 ca 50 ar enere , har Hanger sgelden vaert 1 samme famlhes eie 1 mer enn to slektsl dd. . e Av k_]€I11€ eiere kan nevnes kammerherrc Peder Anker til Bogstad som eide Hanger i tiden 1807——1824 og etter ham hans svigersgann grev J. C. H. Wedel Jarlsberg, frem 111 1854. Siden 1919 har Hanger vaert i samme families eie og idag sitter tredje generasjon her. Hanger er altsa en av de fa garder i Maridalen som er i privat eie. I tiden etter rhnndreskiftet ble det drevet pensjonat pa garden. Det var visstnok riktig et sosietetspensjonat. Bygningene oppe pa Hanger gard er alle av ny dato, 0g etter en brann for noen ar siden ble det bygget en ny og meget moderne hovedbygning, som star i stil med en forgzlvrig veldrevet gard.

gard. Husene pa Tnrtirbekken er revet . foen det nne ida g g s mgen spo g. 1 M .d 1 . 1. . ar1 asve1 igger Pa ned's1den'av Game . na en 11ten elendom som mange noe nr1k. tig kaller Turterbekken, men som ogsa benevnes Sagbakken. Husene her er forholdsvis nye.

102

te1efOngen[1‘a1_

TURTERBEKKEN

TURTER Lenger nord 0g pa nedsiden av Gamle Maridalsvei ligger Turter gard. Gardsnavnet er avledet av plantenavnet tun, og kan regnes i gruppen naturnavn. Garden er fra lenge f¢r Svartedauen. Den nevnes ikildene alleredeiBisk0p Eysteins J0rdebok, som forteller at Oslo Domkapitel eide 2 spann smgzir i Tnrter. Dette var i ar 1400. Deretter nevnes gflrden neste gang i 1574, da Akers kirke eide 1 lpd. i den. Deretter vet vi ikke noe om Turter f¢1‘ i begynnelsen av 1700—tal1et, da den er

Gammelt lujtfoto av Turter giird.

benefisert Slottsprestembetet. Skylden var inntil 1730-irene 11/2 bismerpd., senere 2 bismerpd. sm¢r. Si gir det igjen lang tid fgzir vi hgzirer noe om Turter i kildene. I 1844 selger Kronen girden til Knud Weggersen. Han er den fgzsrste navngitte private eier. I tiden frem til 1916 har Turter ialt 11 private eiere. Si ble girden kjgzipt av kommunen og hat siden vaert drevet med forpaktere. Bortsett fra Turterbekken og Iverstua vet vi ikke om noen husmannsplasser under Turter. Hverken i 1723 eller 1771 er det nevnt noen. Bygningene pi Turter fortjener naermere omtale. Liven ble dessverre revet for noen ir siden og girden er siledes noe amputert. Det stir igjen tre hus: drengestua, stabburet og hovedbygningen. Drengestua og stabburet er gamle bygninger, men man vet ikke n¢yaktig hvor gamle.

Stabburet er en nett liten stolpebod med innpanelt sval pi gavlen. H0vedbygningen er en st¢rre bygning med to gjenn0m— giende tverrvegger. Her er to vaerelser i bredden og alle rom har vekselpanel. Bygningen ligger i et hellende terreng og pi siden mot dalen, altsi hovedfasaden, er det forholdsvis h¢y grunnmur. Midt pi hovedfasaden er det en vakker inngangsd¢r og opp til denne gir det en dobbelttrapp med et Sinekkert smijerns rekkverk. Vinduene er elegante og velprop0rsjonerte. Stilhistorisk baerer bygningen preg av ren empire og den skal da visstnok ogsi vaere bygget ca. 1835. En liten gite er det imidlertid at det pi et kjellervindu er bevart 1700—talls hengsler. I dag er Turter fraflyttet og vinduene pi hovedbygningen er spikret igjen med lemmer for hindre haerverk. ,Rivnings—

103

henger over Turter liksom over mange andre hus i dalen. Det ville vwre et uerstattelig tap om hovedbygningen pa Turter, kanskje den vakreste 0g mest stilrene i hele Maridalen, skulle bli revet. La oss hape det ikke skjer. (Dette ble skrevet h¢sten 1970. Bygnin— gene pa Turter ble revet vren og som— meren 1971. Stabburet er borte og hovedbygningen og drengestuen star na som gapende tgzimmerskjeletter og som et monument over kommunal meningsl¢shet! !) For mange marid¢ler har Turter fatt noe uhyggelig ved seg. Ungene var ofte redde for ii ga forbi her. Grunnen til dette er det uhyggelige Turter-mordet, som fant sted like f¢r arhundreskiftet. En hjem— spgzskelset

vendt I101‘Sk2LII16I‘1l(3.l161‘ eide og bodde da pa Turter. Folk mente han var en rik mann, men om dette er riktig, vet vi ikke. En svenske var kommet ranglende opp gjennom Maridalen. Hvor han kom fra vet ingen. Han hadde vaert innom pi Nes og spist og da han var innom pa Turterbekken fikk han h¢re om <<den rike amerikaneren» pa Turter, som visstnok skulle ha en masse penger liggende. Svensken gikk til Turter om kvelden, stilte seg i bakhold, slo ned og drepte gardbrukeren da han var pa vei for a fore hestene. Vi vet ikke om morderen fant noen penger. Han forsvant og det tok lang tid f¢r han ble tatt og fikk sin stra. Mordet vakte stor oppsikt i hele landet.

stua ligger fremdeles rgzidmalt kloss ved veien. En annen gammel stue er Katnosberget, som ligger rett over veien for landhandleriet. Vi vet ikke om Katn0sberget har noen sammenheng med Katnosa i Nordmarka. De gzivrige eiend0mmer her pa Rugda ble skilt ut fra Turter omkring élrhundreskiftet. F¢rst var her hytter, som senere ble pébygd til he1érs-

boliger. De nordligste eiendommer i grenda er ikke skilt ut fra Turter, men fra Skar. Her drev forgzivrig Torleif T¢mte inntil for fa r siden en enestaende enmannsbedrift, nemlig Tgzimte Skifabrikk. Han laget virkelig kvalitetski. Det vil alle mennesker underskrive pa som pa tuppen av sine ski har et lite metallskilt hvor det star <<T¢mte,Maridalen>>.

SQNDRE SKAR og kommer til en av storgardene iMarida1en, Skar gird. Egentlig burde vi kalle den S¢ndre Skar,

Vi drar videre nordover

for det eksisterer ogsa et Nordre Skar. Det er det som vi néi kaller Skar militarleir. Nordre Skar ble i sin tid skilt ut fra hovedb¢let og her ble det siden kruttverk og militaerleir. (Se eget kapitel.) Hovedbgzilet, S¢ndre Skar, er en av dalens eldste garder. Her er blant annet gjort ¢ksefunn fra steinalderen, sa her har bodd folk allerede i forhistorisk tid. Det

vi med sikkerhet kan sla fast er at garden var bebygget f¢r Svartedauen i 1350, fordi den etter dette tidspunkt er eneste

RUGDA Et stykke nord for Turter pa <<Gam1eveien» kommer vi til en hel liten villagrend som kalles Rugda. Her ligger ogsa den eneste forretning i selve Maridalen, Rugda Landhandleri. Opprinnelig 15 det her en husmannsplass under Turter, nemlig Iverstua. Den gamle 104

<<¢degrd>>. Gérdsnavnet Skar er imidlertid et naturnavn, s her ma ha vzert fast bosetning lenge f¢r 1350. F¢rste gang Skar nevnes i skriftlige kilder er allerede i middelalderen. Biskop Eysteins Jordebok i r 1400 forteller-at Oslo Bispestol eide 2 haefsaeldesbol i Skar. Der-

nevnt som

etter nevnes garden igjen fgzirst i 1577, da den tilhgzme Hovednya Kloster, med en skyld pa 6 lpd. t. Omkring 1640 ¢l<es skylden til 10 lpd. t. L8.1'1dl(OI1’]I1’1iSKZI' 10han Garmann erverver i 1648 6 lpd. i Skar fra Kronen, mens Christopher og Johan Didrikssgznner (Tack) far k0nge-

lig skjgbte pa de resterende 4 lpd. i 1663. Men bade disse to og Garmann selger allerede samme ar sine deler i garden til borgermestcr i Christiania Nils Lauritss¢n. Garden forblir deretter samlet, men i 1686 blir landskylden forhgziyet til 14 lpd. Vi kan f¢lgc eierrekken helt frem til vare dager, og eierne har yrker som etatsrad, assesor, garvermester, bokbinder, regimentskvartermester, kjgzpmann og 0verrettssakfgzirer. Det er nesten sa vi stusser nar vi ser at garden en kort stund i 1728 eies av oppsitteren selv, og det er til og med en dame: Gunhild Engelbretsdatter. I arene 175 3—61 er Nordmarkens eiere Christian Ancher 0g Jens Hiort oppf¢rt som eiere av Skar. Skar er idag en av de gardene i dalen som er i privat eie. Den kom i navzcrende families eie i 1909 og det er idag tredje generasjon som driver garden. Til garden iigger en del skog og dessuten fiskerett til Qyungen, hvor Skarselva kommer fra. Vi vet lite om husmannsplasser under Skar i eldre tid. I lensmann Knophs husmannsregister av 1771 er oppfgzirt under <<Schar>> to plasser: Klamra og Nyestuen. Nyestuen er ukjent i dalen i dag. Klamra skal vi snart h¢re om. I senere tid er flere eiendommer skilt ut fra Skar. Noen av disse skalvikomme tilbake til. F;z$rst skal vi imidleitid se pa bygningene pa garden og det er spesielt de to hovedbygningene og stabburet som tiltrekker oppmerksomheten. Den eldste hovedbygning er fra 1700-arene, det er

den som avgrenser tunet mot s¢r. Denne bygning ble i 1827 brannforsikret av grev Wedel Jarlsberg, til tross for at garden ifgzlge andre opptegnelser da ble eiet av

kjnpmann Andreas Ell. Dette problem skal vi imidlertid la ligge. Bygningen har ikke blitt saerlig forandret siden den tid. Innvendig var den da innredet til to leiligheter. Den navaerende store gzistre stue var dengang delt pa langs i kjgzskken og stue. I midten er det en smal stue tvers gjennom bygningen, mens den store vestre stue na er delt pa langs til kjgzikken og stue, liksom det f¢r var i ¢st. Det er synlige bjelker i alle rom og bevarte 1700-tallets hengsler. Utvendig har huset apen svalgang mot tunet, med avlukkeribegge ender. Stabburet ma minst vmre like gammelt som <<gamlestua>>. Enkelte har faktisk ment at begge disse bygningene gar helt tilbake til 1600-tallet, men det er ikke fastslatt med sikkerhet. Stabburet er kanskje den eldste bevarte stolpebod i Aker i dag. Den har apen svalgang med oppgang til loftet. Underetasjen er delt i to rom. Bade utvendig og innvendig er stabburet upanelt. Nettopp dette gjgzir at laftehodene kommer godt frem, og en stor tgzimmerbygning av dette slaget er ganske enestaende sa nazr hovedstaden. Den er derfor vel verdt bade a bevare og a ta i ¢yesyn. Den navaerende og yngre hovedbygning er

fra empiren. Den er altsa bygget etter branntaksten i 1827. Muligens er bygningen oppfgzirt etter at Anders Naess kjqjpte Skari 1833. Han overlot snart garden til s¢nnen Lorentz, som visstnok selv drev den. Bygningen er bred og rommelig med tre gjennomgaende tverrvegger. Den s¢ndre del er delt i fire like rom. Et av disse rommene er i dag legekontor for Maridalens lege. Nord for dette ligger det 105

gamle kjgbkkenet med en stor grue. Dette

KLAMRA

1 dag 1626115 Venwvairelse maken til Ventevelsa nnes V31 knapt i 11613 Norges land» Béd gmen Og d¢n ¢‘/Tige gamle innredningen gir mm“ met en enestaende atmosfzere. Det er liksom et pust fra de gode, gamle dager. Nord for disse fire rommene kommer entre og trapperom, og helt i nord to store rom. Det utvendige panelet med vindusinnramminger er meget velpleiet. Liven og fjgziset er av forholdsvis ny dato hkeledes den Qsvri bgb else. g ygg

het en husmannsplass under Skar som var nevnt i husmannsregisteret fra 1771. Plassen la inne pa kruttverkets grunn og ble revet da kruttverket ble bygget ut midt i fon-jge grhundm I-{Va navngt Igamra betyr Vet viikk¢_

<<kl¢kk¢11@'[>> 61‘

HAUGEN 151

nede ved Maridalsveien s¢r¢st for Skar

gird. Denne plassen var ikke

sa svaert

gammel. De husene som ble bygget opp her omkring 1910 hadde f¢r statt pa husmannsplassen Torvet, ¢st for Vaggestein. Stua hadde treromsplan med stue, kammers 0g kjgzikken. Beboerne yttet ogsa med fra Torvet. Husene pa Haugen ble revet av kommunen for fa ar siden.

SKAR LEIR Pa nordsiden av den store parkeringsplassen ved Mandalsvelens endepunkt, la for lenge siden Nordre Skar érd. Her utg viklet det seg et privat kruttverk som ,, Staten overtok m1dt 1 forrige arhundre. . . Tilsammen kom Statens e1endom her oppe til 21 omfatte 217 mal. Skar kruttverk var i drift til 1898 og senere har forsvaret disponert Skar militeerleir. I lgzipet av en 15-rs periode skal na Forsvaret avvikle sin virksomhet her oppe. Den opprinnelige Nordre Skar gard er forlengst forsvunnet i leiren. (Om Skar Kruttverks og militaerleirens historie, se eget kapitel.)

106

HALSET .

nsdersta kanten av parkenngS_ 0 '1 plassen.pa‘Skar. Garden ble skit ut fra Skar midt 1 forrige arhundre. Den gamle hovedbygningen, som er oppfgzlrt omkring 1860, er den eneste bygning som star igien pa Halset i dag. Eldre turgjengere vil huske hvordan Maridalsveien tidligere snodde seg rundt léven pa Halset. P5 grunn av n¢dvendige utvidelser av parkeringsplassen ble laven revet av k0mmunen for en del r siden. Deretter ble gardens jordvei betydelig redusert ved at Maridalsveien ble lagt i en ny trasé tvers over jordene ned mot Vaggesteinsbrua. Mye av jordveien er dessuten tilplantet. Halset ser i dag mer ut som en villa enn som en bondegard. Parkeringsplassen som turgjengerne i dag

hggar

brullier. ble lopprgntehg 1k.ke anlilgll S10 m t par enngS.p ass 6 Var meme pa a Se som OI.nk.nng 1925 begynw med Szindtak 1 <1 1 1< gen Tgdhgere var det ange’ S a 6 Jor er t kl ' t . D I wit an? S 0 pa S 1 om Vm aim: 6 ed d kk f t e a (Em m San som 1 arenes ‘Zip at tau ut en O

fr!

DALHEIM ligger like s¢r for parkeringsplassen og vest for Halset. Dalheim ble skilt ut fra -Halset i begynnelsen av dette érhundret. Husene er like gamle som garden. Dalheim var nemlig en liten gard med bade

husdyr og jordvei, men i dag er den sterkt redusert. Like nordvest for Dalheim ligger ere sma eiendommer, blant annet Heia og Steinbraten. Disse husene er noe yngre enn Dalheim, men selve eiendommen Steinbraten er fra f¢r 1850.

SPINNERIET

slutten av forrige arhundre la industribedriften Christiania Uldspinderi ved Skarselva nede ved Vaggesteinsbrua. Da spinneriet ble nedlagt ble noen av husene staende igjen. Sandstua pa ¢stsiden var opprinnelig bolig for spinneribestyreren og den ble revet omkring 1950. I Sandstua drev J¢rgen Sand landhandleri fra ca. 1915 til ca. 1930. Susenstua pa vestsiden ble revet i 1925 og flyttet til Starputtveien mellom Snippen og Movatn, hvor den fremdeles star. Ved Vaggesteinsbrua er det na bare grunnmurene igjen av gamle Susen. (Om Christiania Uldspinderis historie, se eget kapitel.)

VAGGE5TEIN Alle garder og plasser pa ¢stsiden av Skarselva har utgatt fra samme gard, nemlig Vaggestein. Vi kan derfor med god grunn kalle dette str¢ket for Vaggestein-grenda. Da Vaggestein var samlet og hadde sin stprste utbredelse fulgte eiendomsgrensen Skarselva fra Dausj¢en til yungen, over vannet til Liggeren, opp gjennom dalen til T;2$mte, over asen til Damputtene bak Mellomkollen, langs Kvernbekken ned til Movatn og langs Movannsbekken tilbake til Dausjgzien. Det var en svaer eiendom. Den fgzirste gard med navn Vaggestein ma vaere meget gammel. Gardsnavnet regnes til de sakalte naturnavn, som er den

eldste navnegruppen vi har. I gammelnorsk tid het garden formodentlig <<Vaggaoasteinr», og navnet ma skrive seg fra at det en gang la en sakalt <<rokkestein>> pa garden, kanskje en istidsblokk som man kunne bevege pa en bestemt mate. Denne steinen ble visstnok sprengt i begynnelsen av dette arhundre. Vaggestein ble i likhet med de gzivrige garder her nord i Maridalen lagt ode av Svartedauen i 1350. Men den nevnes i skriftlige kilder allerede i middelalderen. Biskop Eysteins Jordebok i ar 1400 forteller at Domkapitlet i Oslo eide 3 haefsldesbol i Vaggestein og i Pgzisorud. Denne plassen P¢sorud ma etter navnet a d¢mme ha vzert ryddet en gang mellom 1050 og 1350. Den nevnes altsa i 1400 som gzidegard og senere h¢rer vi aldri noe mer om den. Vi ma tro at den ikke er tatt opp igjen etter Svartedauen. Ingen navn i naerheten kan gi oss noen antydning om hvor P¢so~1'ud egentlig la, derfor er P¢sorud ved Vaggestein pa mange mater et mysterium. Vaggestein nevnes igjen i slutten av 1400arene. Da eide visstnok Sebastiansalteret hele garden. I 1617 fortelles det at garden er kannikegods. Fra 1640-arene sies det at garden tilhgzirer Christiania prestebol. Det er ikke nevnt noen plasser under Vaggestein i matrikkelen i 1723. I lensmann Knophs husmannsregister i 1771 er det derimot nevnt tre plasser: Nordre Braaten, Spndre Braaten og Stoer Engen. Alle tre eksisterer fremdeles i dag, under navnene Nordbraten, Sgzirbraten og Enga. Leilendingen pa Vaggestein fikk i 1785 belqzsnning fra Det Akershusiske Patriotiske Selskab for a ha ryddet 30 mal aker og gravet noen hundre alen gr¢fter. I 1820 skriver Jens Kraft om Vaggestein: <<Vaggesteen, en Gaard beliggende gziverst i Maridalen, af skyld 8% Lpd. Tunge,

107

som er beneficeret Stiftsprovsten i Christiania, 0g bruges af to Leilaendinger. Gaarden har taalelig god Jord, og har forhen havt betydelig Skov, der nu meest er udhuggen.» Her fér vi bide greie pi hvem som <<eier>> gérden og dessuten den f¢rste antydning om dens deling. Bare fé r senere, i 1825, kommer Vaggestein i privat eie. Qvre Vaggestein selges til Christopher Christopherssgzin og den andre halvpart, Nedre Vaggestein, til Ole B0tt01fss¢n.

bryggerhus med en stor bakerovn. De smérutete vinduene pi bygningen er bevart. Gérdens merkeligste hus er imidlertid stabburet, som er bygget over en p0tetkjeller. Stabburet har panelt svalgang pi gavlen, men dette panelet mi vzere av yngre dato. Stabburdgziren er kraftig og har bevart store, prektige lésbeslag. Uten tvil er dette stabburet meget gannnelt. Den gamle lven ble revet omkring 1920, og det er en ny live her i dag.

QVRE VAGGESTEIN

NEDRE VAGGESTEIN, BJQRNSTAD OG GRANUM Nedre Vaggestein var ogs i samme slekt i mange generasjoner etter delingen i 1825, og den er fremdeles det i dag. Ho-

Qvre Vaggestein, det gamle h0vedb¢1et, hadde etter 1822 9 eiere frem til 1908, da Oslo kommune kjgzspte grden. Senere har den vaert drevet med forpaktere. Flere av bygningene her m vzere svaert gamle, men n¢yaktig alder er vanskelig it fastsl. Den s¢ndre del av h0vedbygningen var opprinnelig kvadratisk, delt i fire rom med synlige takbjelker. Bygningen er pbygget mot nord og pé nordgavlen sitter det igjen et meget kraftig t¢mmermannspanel. I dette tilbygget finner vi

‘

vedbygningen pf/T1 gérden idag er gammel, men de andre bygningene er fra etter 1915. I 1915 skulle tre br¢dre dele Nedre Vaggestein og de bygget seg hver sin gird, nemlig Granum lengst i s¢r mot Sandermosveien, Bjgzirnstad lenger nord, og naturligvis Nedre Vaggestein. Alle disse tre géirdene er enn i dag privateide

Nedre Vaggestein grd ca. I920. 1 O8

ma-

0g i samme slekt. P5 Granum og Bj¢rnstad ble det bygget nye bygninger i 1915 0g pa Nedre Vaggestein ble bygningene

moderniseit. Nesten all den skog som en gang h¢rte til Vaggestein er né gatt tapt. En eier i forrige érhundre kom i gzikonomiske vans— ker og matte selge det meste for 5 redde seg. Derfor h¢rer det ikke s2°1 mye skog til de tre nederste private Vaggesteingardens i dag.

GATA Ved krysset mellom Sandermosveien 0g Maridalsveien 15 det f¢r en koselig liten husmannstue som het Gata. Den ble revet for omtrent ti r siden, 0g visstnok ble den bygget i slutten av forrige érhundre. Den gang bodde det her en gammel kone som ble kalt <<M0r Gata». I de senere r var Gata-stua bortleid til byfolk. Den gamle veien fra Nordmarka og Hadeland ble ofte kalt <<Bygata>> og kanskje det er derfra plassen har sitt navn. Mer

Sgérbrten

sannsynlig er det at Gata er det samme som gutu, som betyr fegate eller kr¢ttersti. N er det iallfall bare navnet igjen av Gata i Maridalen.

RAUL@KKA er en annen gammel husmannsplass som det na bare er navnet igjen av. Bare det svaere tuntreet ruver fremdeles midt ute pa jordet pa sgzsrsiden av Sandermosveien, like ¢st for Gata. Raulgbkka ble skilt ut fra Sgzirbraten grd som eget bruk. De gamle husene her ble revet i 1915 og materialene ble brukt da man bygget Bj¢rnstad. Omkring 1920 bygget kommunen et lite sagbruk tett ved Sandermosveien. Det ble

kalt Raulyzikksaga og var i drift helt til omkring 1960, da det ble revet.

SQRBRATEN Pa en liten hgziyde med skjgzinn utsikt s¢rover Dausj¢en ligger S¢l.'b1'§.t6I1 gard.

gird ca.

1900.

109

Opprinnelig var Sgzsrbraten en husmannsplass under Vaggestein. Den nevnes ikke i matrikkelen i 1723, men er oppfgzjrt som <<S¢ndre Braaten>> ihusmannsregisteret i 1771. Dette tyder pa at plassen ble ryddet rnidt pa 1700-tallet. Navnet gir oss en antydning om hvilken mate plassen ble ryddet pa. Pa 1700—ta1let ble ganske mange plasser ryddet ved bratebrenning i utkanten av de allerede eksisterende garder, og de nyryddete plasser fikk ofte navn som endte pa -brten. Bare her ved Vaggestein har vi jo bade Sprbréiten og Nordbraten. (En annen Maridalsgrd med navn som tyder pa bratebrenning er som tidligere nevnt Brennenga s¢r i dalen.)

£1

midten av forrige arhundre ble S¢rbréten skilt ut fra Vaggestein som egen gard. Den siste private eier var Per A. Wessel-Berg, som eide garden fra 1890 til 1918, da kommunen kj¢pte den.

Selskap 1

Det var Wessel-Berg som satte opp den store hovedbygningen i sgzirenden av tunet. Denne <<villaen>> ble bygget omkring 1850 som pensjonat i President Harbitz gate 4 i Oslo, der hvor Ciro se1skapsl0kaler né ligger. 1890 ble den revet og gjenoppfqzirt her pa Sgzirbraten. Bygningen har store rom med anselig hgziyde under taket og i midtrommet mot s¢r i fgzirste etasje finnes en nydelig muret peis. Fra dette midtrommet fgzirer en dobbeltd¢r ut pa en liten veranda med glassvinduer mot sidene. Bade herfra 0g enda mer fra den overliggende balkong i annen etasje er det en vidunderlig utsikt s¢rover Dausjgzien. Gamle folk som har bodd her forteller at det oppleve sol0ppgan-

pi verandaen

gen over Dausjgzien en sommermorgen er noe man aldri glemmer. Dessverre er hovedbygningen for tiden under rivning. Forpakteren som na driver

garden bor

den gamle sidebygningen

pd S¢rbrcitcn ca. 1910.

Vinterbilde fra Sgzrbrdten grd ca. 1910. I bakgrunnen Vaggesteingfizdene og Vaggesteinskollem Over damens hode skimtes husene psi plassen Raul¢kka.

lenger bak pa tunet. Denne sidebygnin— gen, som na er sterkt modernisert, var tidligere vognskjul. Den gang det fremdeles ble gzitet t¢n1mer i Skarselva var det en regel som sa at man skulle fa alt t¢mn1er fram til Dausj¢en fgzir St. Hans for at ikke dyrket mark og beite pa Sairbraten skulle b1i0versv¢1nmet. '

HAGASTUA P5 den andre siden av sen i ¢st 0g sk1'5— nende ned mot Movannsbekken ligger Hagastua. Beboerne her holder for¢vrig pa det gamle navnet <<Hagestuen>>. Opprinnelig var dette stedet en husmannsplass under Sdrbraten gard, og den ble sannsynligvis ryddet en gang pa begynnelsen av 1800-tallet. Da Sgbrbraten ble kjqzipt av kommunen i 1918 fikk den siste

eier, Wessel-Berg, beholde Hagastua og hans etterkommere eier stedet i dag. Kjernen i det r¢de huset er fra omkring V1850. Huset, som ligger nydelig til midt i en grgbnn eng, har senere fatt to etasjer ogv ere tbygg. Innvendig er den gamle sten beholdt og huset har en udefinerbar atmosfaere av gamle dager. Nordligst pa den gr¢nne enga ligger ogsa en liten stue, bygget omkring 1900, og ved siden av et fj¢s. Hagastua er en av Maridalens mange idy11er_

LURHQLET var navnet pa en annen gammel hus~ mannsplass under S¢rbréten gérd. Den la tett ved Movannsbekken like s¢r¢st for Snippen holdeplass. Denne fattigslige lille plassen ble sannsynligvis ryddet midt pa 1800-tallet og den ble revet en gang om111

Det eneste kjente bilde av husmamisplassen Lurh;/ler, ca. 1915.

kring 1930. Det var en

svaert lav grunnrnur stua sto pa og det fortelles at det en gang kom en orm ut av veggen. Grunnmuren kan vi se enna i dag og noen av pillarene under laven. Men gressvollen er fremdeles like fantastisk fin og grgzinn. Hvor har sa plassen fatt sitt navn fra? I gamle dager kunne man pa vinterf¢re ta av fra Greveveien like fgzir man kom til Bomstua nordfra og kj¢re ned i den trange dalen langs Movannsbekken for a

pa Snippen-plassen sammen med Sine skolekamerater. Jernbaneholdeplassen her fikk naturlig nok navnet Snippen. Navnet ble ogsa hengende igjen ved kafeen og senere landhandleriet pa stedet. Merkelig nok hat landhandleriet i dag navnetSandern1osen Landhandleri, enda Sandermosen ligger langt unna.

hire seg Bun}? ?(t,m?e£geI;;' 13 ego; llzetei a oreerl passen urqzse. os. sin bok <<N0rdmarka>> at det saerlig var

Den gamle Greveveien over

hadelendingene

lune

SNIPPEN var ogsa opprinnelig en husmannsplass under Sgzlrbraten gard. Husene her ble revet da jernbanen ble bygget i 1890arene. Det fortelles at husmannen pa Snippen fikk fgblgende svar da han spurte ingenigzlrene hvor jernbanelinjen skulle ga: <<Den skal ga over hustaket ditt.» Plassen la like til h¢yre for veitunnelen under jernhanen, dvs. under den store fyllingen. I sin ungdom var Roald Amundsen ofte 112

BOMSTUA O

til Hakedal .

gar f(.)rb1 Slilppcn S1den.,GreveVe1en var en privat vei hvor man matte betale bompenger, ble det bygget en bomstue her ved Snippen. I sin bok <<Nordmarka>> forteller Johs. Dahl om denne plassen. Den la pa et beleilig sted, mellom ije1lveggen pa oversiden 0g et bratt stup pa nedsiden. Langs Greveveien var det fer i tiden mye trafikk og de veifarende stanset som oftest en stund her ved Bomstua. Her ble det nemlig solgt ¢l, og dennc retten holdt seg til langt opp i 1890-arene. Bompasseren het Jakop 0g historiene om ham er mange. Jakop Bomstua var en original pa mange mater. En av hans S¢n.neI‘ overtok senere Kasa gard nede i Maridalen.

De gamle husene pit Bomstua ble revet

like etter at lernbanealllegget ble ferdig ved rhundreskiftet. Men selve Bomstua ble ikke flyttet langt. Den str nemlig like til h¢yre for Sgzirbrtenveien noen hundre meter nord for landhandleriet pé Snippen. Her Kan dagens t111'gl¢11g@T<1 6111151 $6 JPIKOP Bomstuas hl@m- Gfunnmumn (if f0Y¢V~ rig 611115 Svidt Synliga P5 den gamle P1355 neda ‘/‘id GY€V@V@ienP5 grunn av jernbanen ble bommen flyttet Omtmnt ‘$11 komgtef $Yd0‘/er mot San" dcrmosell H“ ble det bygget en HY bom‘ stue, som brant ned for et iirs tid siden 08 611115 ikk 61‘ bygget OPP igl@I1- Det halvbrente huset er intet vakkert syn der det Stan

TORVET Like ved Enga tar en vei av mot nord fra gandermosveien Etta; 5 ha fulgt denne Veien noen hundre metcr gjennom Skogen

kommer Vi plutselig t gt svggft jorde pg h¢yr¢ hand: Skrgnenck ned mot MOVanns_ bekken. Dette jordet hgzirte tidligere til husmannsplassen Torvet under Vaggestein. Nordligst pi jordet finner vi tuftene etter husmannsstua og léven. De ble rcvet en gang menom 1919 Og 1915 Og

flyttet til plassen Haugen under S¢ndre Skar nede i dalen. De siste som hodde her het Marie Og Kristian Og de hadde {re

barn. De yttet med ned til Haugen. ved 163 nesten 5¢rend@n av jordet 15 det ogs en liten stue. Her bodde det pi slutten en gammel kone som het Maria Torvet. Hun flyttet ned til Kroken under 1

TOMLINGSHAUGEN

Vaggestein da stua ble revet her oppe.

En gang skal det visstnok ha eksistert en

Det var Ogsg Omkring 191()_15_ Navnet Torvet kan kanskje ha forbindelse med varetransport og handelssamkvem i gamh-; dagel-_ Marjd¢1@n@ 513]‘ fomvrig

husmannsplass undf TOm1ing5haug@n-

D“

Vaggeein SOYY1 bet @1' nemlig i et gam‘

melt dokument nevnt en Peder Johnsen Tomlingshaugen. Plassen 15 et sted i sen opp mot Snippen og <<S;z$rbr§1taskauen>>. Sannsynligvis ble plassen ryddet pi begynnelsen av 1800—tallet, men den er forlengst borte og ingen vet nqiyaktig hvor den 15. Men Tomlingshaugen er iallfall et forngziyelig navn 0g man kan lage mange teorier om hva det kan bety.

ENGA OG MYRVOLD

1771 er det nevnt en husmannsplass

under Vaggestein. Det mé were det samme som Enga, som ligger pz°1 s¢rsiden av Sandermosveien like ¢st for Gata. Like ved Enga ligger plassen Myrvold. Stua p Enga hadde visstnok fgzir bare en etasje med stue 0g kj¢Skken, men nft er det to etasjer. Husene pi bide Enga og Myrvold er fra omkring 1910. <<St0er Engen>>

Maridalen

bestandig

<<T¢rje>>_

HOUG Like ved jordet pé Torvet og med utsikt over Maridalen mot Skar ligger et svasrt hvitt hus. Denne eiendommen kalles visstnok Solhaug og ble skilt ut fra Vaggestein i 1923 og huset ble bygget da. Familien Houg som bor her er direkte etterkommere etter bestyrer Houg p51 spinneriet ved Vaggesteinsbrua. Den kjente billedhuggerinnen Agnes Houg har bygget seg et moderne atelier i et hjgzrne

av eiendommen. Like nord for eiendommen ligger Gjestistua, en nydelig t¢mmerhytte bygget av furasjehandler Gjesti, og den tilhgzirer ennéi hans familie. 1

KROKEN Like ved SkOgkanten ¢st for Qvre Vagg¢_ stein la f¢r en liten stue med navnet Kr0ken. Iordet her heter fremdeles Kr0kjordet‘ Krokemstua ble bygget en gang P5 begynnelsen av 1 g()()_ta11¢t Cg var Opprinnelig fqideradsbygning for Qvre Vaggestein. Maria <<T¢rje>> bodde her pa sine

Noen av dem er delvis ombygget senere. Mannen i et av de fire husene hadde ar-

baidspkt

Det ma

Pa @VYa Vaggestam

nae som hang iglan fra husmannens tid. Mange av de andre i familiene her pa Halvorsrud arbeidet pa kruttverket. Vaara

Klaman i dat

¢VeF$ta huset Pa Ha1V°Y$'

Tud Sm f¢F Pa P1355611 H¢1@t

1611261" 11°Fd-

lengst

Dette huset er helarsbolig og mannen i huset har tatt navnet Halvorsrud. Han er

Oppe i skogkanten ligger na en flott t¢mmerhytte. Det er Tranmael-hytta, som ble bygget 1 1950' D6,, bk; gm som gave til

Plassen H¢1et- De and“ ire husana brukes na som feriehytter, men det er gamle

gamle dagm

61‘

K1-Oken revet fOr_

den kjente lederen i Arbeiderpartiet, Martin Tranmal, og den tilh¢rer na hans fa— mi1ie_ 1 gsen like bak Tramna.~;1_hytta gger hytta Asly, som ble skilt ut fra Nedre

av gammal Maridals-slakt 08 ble f¢dt Pa

ma1'id¢1ar som bruker deal Fruan i at av husena bmker anna manglatra Pa gam" melt vis i stedet for strykejern. Det er ikke Ofta man 0PP1a‘/ar I106

slikt i Vare dag“-

Vaggestein i 1925.

BERGERUD ligger like nord for (awe Vagggstgin’ ved den gamle vei til T;/imte. Bergerud ble bygget i slutten av forrige arhundre som arbeiderboli for s inneriet ved Va eg P ag steinsbrua. Bergerud er faktisk den eneste . . b . W spmnenets ygnmgcr som fremdeles . Stan Na er bygnlngén Sterkt mOden.nSert 0g brukes som bolig for ansatte 1 det kommunale skogvesen. .

HALVQRSRUD ligger nord for Bergerud. En gang skal det ha ligget en Halvorsrydningen like nord for den navaerendc bebyggelse, men stua her brant visstnok ned og na finnes ikke spor tilbake. Formodentlig var det her den Halvor husmann under Vaggestein bodde, som har gitt stedet navn. Det er f0r¢vrig funnet en gammel saltkvern her ved den gamle rydningen. Omkring 1890 ble det navaerende Halvorsrud skilt ut fra Qvre Vaggestein. Det ble da. bygget fire hus her og de star enna. 114

BQDKERST UA la like nedenfor Halvorsrud, pa neset der hvor Jgzindalsbekken lgzper sammen med .

Denm hue Stua ble byggét midt i forrigeérhundre Og det Var bohg f b kke 1 t r er " krutt or ¢ rel} éom age. lmm pa _ SkarSe1Va'

verket . Forsavidt kan

v1 s1 at plassen har 1861 er det blant arbe1derne pa kruttverket nevnt en Ole Olsen

et y rkesnavn.

B dk ¢

Den lille Bgadkerstua, som egentlig var en plass under Nordbraten gard, fikk sta i fred til for noen ar siden, da den ble rcvet av kommunen. Naboer har kalt den en <<Hans og Grete—hytte>>. Det var en svaer peis pa kjgzlkkenet. Blomkarsen v0kste oppover ytterveggene, ripsbuskene r¢dmet utenfor og brannen gikk aldri tom. Br¢nnen ligger enna intakt, men ellers er det bare en overgrodd grunnmur som minner om Bqldkerstua. Tvers over Skarselva skimter vi en h¢y grunnmur av svaere steinblokker. For omtrent 150 ar siden gikk det en syklon over Skars gards skoger. Den rev ned en

mengde trimmer og for 5 redde dette her ved elva. De murene som star igjen er turbinhuset, hvor vannkraften ble overfort til selve saga. Litt etter arhundreskiftet var

tgzsmmeret ble det bygget en sag

saga

blitt

overflqzsdig og den ble nedlagt

og revet. Men noe av murene star altsa igjen.

NORDBRATEN Nord for Bmkerstua ved den g

amle g

veien nordover mot Qyungenhgger Nord,

bfjigltsgsg gipngizlg vgrrdelblglsrenragfe P gg ‘ g ' nevnt matr1kke1en 1723, men husistedet fm 1771 den pfmt ,

som (NO? re. Braaten» Plassen ble altsa ryddet m1dt 1 1700-tallet. I begynnelsen , av fornge arhundre ble Nordbraten skllt ord D kn i ri u som egen ga ' en g P V eie og Brukseierforeningen eide den til 1960, da den ble k1¢pt av kommunen. Gamlestua pa Nordbréten ble bygget en 1800 t H t O 1. h dd . gang pa _ a e' pprmng lg a e den to rom og kjqzikken i fgzirste etasje og t tb t k t N” er '3 rom Pa 0 6 I en u Ygge S u@' a det Ogsa bygget en ny “Ha Og nye uthus 51 arden . Turveie n m 0 t 0yungnga1 e dag over jordene vest for Nordbrten. ,,

°1ftt'

°r'

p'g

nelt pa innsiden, mens vestveggen rett og slett var en fjellvegg. Gulvet var et tregulv lagt direkte pa bakken, uten noen kjeller under. Vi vet ikke sa mye om hvordan taket var bygget. En gangi 1920arene ble stua revet og idag star bare de to steinveggene igjen og noen rester av muren under verandaen. Ellers er det ikke mye tilbake. De som bodde her var fattige mennesker. Det siste ekteparet het Sof1e og Theodor Dalen. Theodor arbe1det pa kruttverket. i . d h v no n per1o e a g ng s bodd 13 mennesker i denne lille stua, og <1 e t 1 orte 11 es at maurene, 11 a dd e S1I1 ' 1 aste . . ve1 tvers over gulvet. Pa en hten gressa d e t enna" slette pa° en h¢ y de bak huset st°r et lite bord, men om det virkelig har statt i . D 1 St t . .kk M k ennes ene nne I a a .ua V6 V1 l 6 . her vasket s1tt toy og hentet vann 1 bekken nede f r h et D lantet ° t epletre lieoforgls Vlgragdfen Zftsitgr 0

enn men na er det svaert ratte t D . a’ . n ' en gamle smale st1ent11Dalen kommer fram bak uthuset pa Nordbraten. Na er stien est

dd.

n engm lgjm Dalastua er vei for de fleste et ukjent ka itel i Maridalens historie men hos P1 .dl d ’ gam e man ¢ er var Ct a tsa ikke glemt

1,.

DALEN

HQLET

Like ¢st for Nordbraten gar J ¢nda1sbekken nede i en trang dal med bratte fjel1vegger pa begge sider. Pa dette merkelige stedet, med bekken sildrende like nedenfor huset og med lite sol ble det i slutten av forrige arhundre bygget en knottliten fattig stue som ble kalt Dalen eller Da1a-

Nord for Nordbraten og Dalen og tett

stua. Stua hadde bare ett rom og en lang veranda foran. Frontveggen i stua var av reisverk, qzistveggen og bakveggen var murt opp av naturstein og visstnok pa.

ved Jqzindalsbekken la den nordligste husmannsplassen i selve Maridalen. Den hadde det lite flatterende navnet H¢1et, men var i virkeligheten en av Maridalens idyller. Pa gamle kart heter stedet Hullet, som lyder noe bedre. H¢1et ligger usjenert til og det er ikke lite jord som er oppdyrket her innunder assidene. Plassen som h¢rte under Nordbra~ ten, ble ryddet pa begynnelsen av 1800tallet. Det finnes i en familie som n51 bor 115

Krokketspill utenfor stua pii pa Halvorsrud, men som stammer fra Hgzilet, oppbevart en attest for vaksinasjon mot kopper. Det gjelder besternoren til han som na bor pa Halvorsrud, og hun ma da ha vaert en liten pike. Attesten bae— rer arstallet 1822 og pikens adresse er H¢1et. Altsa ma husmannsplassen Hgblet vaere minst s51 gammel. St t h ° 1. ua som S O er Var neppe Sa gamma ' 1' h dd d O tt ppnnmlg a 6. en e mm’ men Se . nére ble dw. ddt I Stue Ogf k]¢kkven' By? n1n 2 en var flrlaftet med brsla g Pa gav len. Senere fikk den en liten veranda foran . b1sla et. I kgzkkenet sto det en svaer g J . muret grue av runde stelner. Fgzir var det ogsa et f]¢s av grasteln og en lave her pa Hqilet. Laven og fjgziset er revet forlengst og sommeren 1970 rev kornmunen ogsa ned den koselige gamle stua. Forsta det den som kan. Na er det bare en jordhaug igjen. Fra 1910 var stedet leid bort til en bymann som feriehus, og det ble tatt vel vare pa. Fgzr 1910 bodde det visstnok et .

116

H;/ler.

par her som het Maren og Ola. Begge var arbeidssomme folk; Maren ble over 90 at og eldre maridgbler minnes henne flittig opptatt med bazrplukking 0g sanking av kvist, 0g Ola arbeidet pa kruttverket. Det er meget synd at idyllen Hgzlet na er borte.

VESTBRATEN .

la llke vest for Nordbraten og var en hus~ manns p1a s s u nder denne . Stedet er r eve t for lenge, lenge siden 0g vi vet svaert lite O

det Vlsstnok sto det lenge at Wart ' ' ° d 1 , ° wvtre lglen pa ct gam 6 tunet mén na Om

er det bare et svaert sandtak her og 1ngen V tb at spor av es ra en.

SAKARIASBRATEN ligger vest for Vestbraten i skogsbrynet ut mot Skarselva. Stedet var opprinnelig en husmannsplass under Nordbraten og den fgzirste husmann som bodde her het sikkert Sakarias. Han ma ha ryddet plassen en gang i begynnelsen av forrige ar‘

hundre. Stua her er neppe fullt sé gammel. Den er delt i to rom, stue og kj¢kken 0g er tatt godt vare pé. Her bor fremdeles folk om sommeren og vi far hpe Sakariasbréten far bli stende. Marid¢lene kaller forgzivrig stedet bare for <<Sakris».

QYUNGSDAMMEN Her gér grensen for det som i dag regnes med til Maridalen. Like s¢r for dammen la det visstnok en liten plass en gang, men den er forlengst borte. Like nord for dammen 151 en plass som vi vet mer om. Den het Damstokk. Hvis man f¢1ger stien mot Liggeren omtrent 150 meter nordover fra den néwaerende Qiyungsdammen kommer man over den gamle vollen pit Damstokk. Vollen gér né helt ned til vannet, men f¢r

den lenger fra vannet. Her gikk nemlig den gamle §Z$yungsdammen, som enn kan skimtes ved lavt vann. Mannen pa Damstokk var vel en slags damvokter. Flgziterkoia og Qyungshytta vest for dammen er ogsa borte forlengst, men de var ikke s gamle som Damstokk. En gang for lenge siden skal det visstnok ha ligget en plass med navnet T'asenbrenna ved skil¢ypa mellom Qyungen og T¢mte, men den h¢rer vel mer med til Nordmarka enn til Maridalen. Liggeren 15

Géslungen er Ogsé NOrdmarkS_p1asSer

hmsr ikke med til Maridalem

TQMTE T¢mte nord for Mellomkollen var

*‘0pp-

rinnelig en plass under Vaggestein giird, men er né utskilt forlengst og regnes som Nordmarksplass. Inntil for omtrent ti r siden var kjerreveien mellom Vaggestein og T¢mte den eneste forbindelse med utenverdenen. De bergzimte T¢mte-kleivene m ha vzert et mareritt for hest 0g

folk pa sleipt h¢stf¢re eller tungt vinterf¢re liksom de er det i dag for skil¢pere som forviller seg denne veien. Det kan nevnes at baron Wedel kj¢pte T¢mte i 1877 av havnedirektqzir Roll, som hadde tenkt it opprette et sanatorium her. Tgzimteskogen ble da slétt sammen med Nordmarksgodset. Plassen T¢mte er for¢vrig ikke sa svzert gammel. LQ)RENSKOG Movatn ligger plassen L¢ren— Nord for skog, som regnes med til Nordmarka. Vi skal derfor ikke géi nxrmere inn p denne plassens historie. Vi skal imidlertid merke oss to .av bygningene pi plassen. Her finnes en lang ‘

smal sidebygning med t¢mmermannspanel. Den scindre del av bygningen, eller rettere sagt den s¢ndre stue, der hvor skogsfolkene holder til, er av yngre dato enn resten av bygningen. Nordre del av bygningen har en merkelig takkonstruksjon. Nede ved bekken ligger géirdssmia, en liten firlaftet bygning med rundt¢mmer. Dette er en av de ytterst £5. smiene som fremdeles finnes pi gérdene i Aker. '

QQRBRATASKAUEN» gigsZngiunneginsEeiggsgréglgauizz’ vann staiffner. Egentlig strc-Flgker l§ebyggelsen seg helt fra Lurh¢1et i s¢r til Rundmyra i nord. Sgzirbraten skog ble utskilt fra Vaggestein gérd for omtrent 100 r siden. Skogen ble da kjgzipt av Wieel Gedde og Guttorm Andresen, to meget kjente skogeiere og trelasthandlere pi stlandet. I 1911 unnlot Oslo kommune £1 benytte seg av departementets tillatelse til 5. ekspropriere og deretter ble Sgzirbréten skog solgt til H. C. Holeman pi vegne av <<A/S Syd117

braaten Byggetomter» for 60.000 kroner. Utparselleringen av ca. 250 tomter for salg begynte sé 0g det ble i kj¢pek0ntraktene uttrykkelig slétt fast at det skulle bli boligomrédez <<Paa tomten der ikke kan utparselleres, maa der kun 0pf;zSres eneboliger og fornqidne uthus». Sgzirbraten Vel ble stiftet i 1920 og om velforeningens driftige arbeid gjennom arene kan man lese i jubileumsskriftet av

Etter at Aker og Oslo kommuner ble sammensluttet i 1948 har det imidlertid

197Q_

Jembanestoppegted pi Movatn i 192-7 Og P5 Snippen i 1948

SOLEMSKOGEN Pa ésene 525st for Maridalsvannet ligger et lite samfunn som ligner mye pi <<S¢rbréten skog>>. Det er Solemskogen. Dette omradet regnes ikke med til Maridalen, men siden det ligger i Maridalsvannets nedslagsfelt har. det mange problemer felles med Maridalen.

Arbeidet med 5 ta fgzirt fram elektrisitet kom i gang; 1928

Solemskogen ble Ski“ ut fm Linderud gird i 1835. I slutten av forrige érhundre

Av milepeler i

Serbrzitens

historie, som

szerlig vellet har medvirket

til, kan nevnes

fgzslgende:

Fmste kommunale bidrag til Veigne i

1930

F¢rste forslag om telefon til distriktet kom i 1926 men den fmste telefon ble rst instanart i 1946 Fast postombringelse 3 ganger i uken

fra 1932 Ordnet renovasjon fra msten 1955 Arbeidet med idrettsplass pa Rund_ myra hat med diverse avbrytelser p5_ Siden men Virkelig fart I

arbeidet har det f¢rst blitt etter 1966. Sgzlrbraten Velhus ble innviet i desembet 1956

Situasjonen for S¢rbr51ten-samfunnet ma nok kunnc sies £1 ha vzert noe skiftende. F¢r 1948 vat de dérlige kommunikasj0nene det st¢rste hinder for utbyggingen av stedet, men mange bygget allikevel med henblikk pa 51 bli fastboende. Den— gang var det heller inigen vanskelighet med at fa byggetillatelse. Det kan nevnes som en kuriositet at det i 1946 ble gitt husbanklan som krevde installert vannklosett. 118

blitt meget vanskelig fa byggetillatelse, til tross for at omradet ikke er servituttbelagt og til tross for at den opprinnelige forutsetning for utparselleringen som tidligere nevnt var at stedet skulle bli et Z1

boligstrgbk.

kmpte auksjoéardus

eiendomsmeglér

Anton Tschudi eiendommen. I 1901 tilbgzid han Solemskogen til salgs til k0mmunen for 35.000 krone-r for at man sl<ulle sikre seg mot forurensing av byens dr1kkevann. Men kommunen somlet 0g etter at

Tschudi hadde ventet i to r pa svar lot han i 1903 Solemskogen utparsellere til tOIT1t€l'

fra

175

med Opprinnelsen

til

L1kh€t@n

<<S¢rbrataSkauen>»’ er

S1éende'_

V1 skal ikke fqilge Solemskogens historie

videre. Det ligger utenfor denne boks rammc.

Dermed er var rundtur fra gZu'd til gird og fra plass til plass gjennom Maridalen ferdig. Det er det miljqi som alle disse steder hat skapt opp gjennom iirhundrene som er Maridalen av i dag. Det er dette miljgzet som vi ikke har rad til 5 miste og som vi ma sta sammen om aredde. Jahn. B¢re Jahnsen.

LITTERATUR OM MARIDALEN (Bmkt mm kilder til Jah” 13¢” ]"h”“’"‘ "“P'”"’)

Yngvar Hauge: ¢Baerum Verks Historie», Oslo 1953. Ove Lange: <<Nordmarksgodsets Historic», Oslo 1966.

Edvard Bull: <<Akers Historic», Christiania 1918. Andreas Holmsen: <<0degarder i Osloherad», Oslo 1964. Henning Solliedz <<Ak¢rsg5rder (Hovedbgzenes eierrekker)», Oslo 1947. H. O. Christophersen: “P5 gamle veier og nye stier i Oslomarka», Oslo 1957. Johanncs Dahl: <<Nordmarka», Oslo 1942. O. M. Borrebaekken Overn: <<En bok om Aker», Oslo 1929. P. E. Blix: -<Nordmarkas historie» (Oslomarka bind II). P. E. Blix: <<Setrer og plasser i Nordmarka», (Oslomarka, bind II). Jens Kraft: ¢Topografisk-statistisk beskrivelse over kgr. Norge», bind I, Christiania 1820. Arno Berg: ¢Den gamle bygningskultur i Aker, del II», (St. Hallvard, arg. 42, hefte 2). Arno Berg: <<Husmannsplasser i Aker», (St. Hallvard, arg. 27, hefte 4+5).

A., R. Aug: <<Marida1en fra forhistorisk tid til idag», (Morgenposten, nr. 279, 12. okt. 1935). Gerhard Fischer: “Margaretha-kirken i Maridalen», (Aftenposten, nr. 373, 28. juli 1934). Erik Gustavsen: <<Kirkeruinen i Maridalen og Olsok», (Aftenposten, nr. 358, 1933). Knut A. Nilsen: <<Dalen som d§z5r», (Aftenpostens A-magasin, 6. febr. 1971). Anders Krogvig: <<Sagnet om kapellet ved Maridalsvandet», (St. Hallvard, IV, 1919). Rolf Rasch-Engh: <<Maridalen ct ekskursjonsemne», (Osloskolen, nr. 7. november 1970). Per Hohlez <»<K0m til den fagre Maridal», (Vi Menn, nr. 25, 15. juni 1971). Bj¢rn Rgzinningenz <<Sangerhallen synger pa siste verset», (Aftenpostens A-magasin, 19. juni

1971).

Karl Haugholtz ¢<Omkring Edvard Munchs tegninger fra Maridalen», (St. Hallvard, arg. 37, hefte 5). Jahn Bore Jahnsen: <<J. C. Dahls tegninger fra Maridalen 1844», (St, Hallvard, 5rg_ 48, heftc 3, 1970). Jahn B¢re Jahnsen: <<Hvorf0r rives gardens i Maridalen?», (Til Skogs, nr. 7/8, 1971). <<Aker kommune 1837-1937», (bind I—V og

supplementsbind1937-47). Gardsbruk, Akershus Fylke», Oslo

<<Norske

1941.

Ny serie, Bind 7, Akershus Fylke III», Oslo 1967.

<<N0rske Gardsbruk,