Regionale forskjeller i biologisk og kirurgisk behandling av inflammatorisk tarmsykdom

Ved å bruke koblede data fra to nasjonale helseregistre har vi vist at det er regionale behandlingsforskjeller i Norge for pasienter med inflammatorisk tarmsykdom diagnostisert mellom 2011 og 2019.

Bakgrunn

Vi har tidligere funnet regionale forskjeller i bruk av biologiske legemidler og kirurgi i behandling av pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) diagnostisert mellom 2010 og 2012 i Norge (1). Formålet med denne studien var å bruke to nasjonale helseregistre til å undersøke om disse forskjellene var til stede over tid.

Materiale og metode

Datasettet besto av koblede data fra Norsk Pasientregister (NPR) og Reseptregisteret (NorPD), og inkluderte alle sykehuskontakter (2008–2020) og resepter som ble hentet ut på norske apotek (2004–03/2021) for pasienter med ≥1 IBD-diagnosekoder i NPR fra og med 2008. Basert på en tidligere utarbeidet insidensdefinisjon på samme materiale (2) ble totalt 7306 pasienter med Crohns sykdom og 13688 pasienter med ulcerøs kolitt inkludert. Pasientene ble inndelt i Kohort I (diagnoseår 2011–2014) og Kohort II (diagnoseår 2015–2019), og gruppert etter helseregion. Levetidsanalyser (Kaplan-Meier, log-rank test) ble brukt til å estimere tid fra diagnose til første eksponering for biologisk behandling og/eller første store abdominalkirurgi. Hovedutfallet var kumulativ insidens (%) fem år etter diagnose.

Crohns sykdom

Biologisk behandling: Helse Sør-Øst hadde høyeste (40%) og Helse Midt laveste (35%) kumulative insidens i Kohort I (p=0,02). I Kohort II hadde Helse Vest høyeste kumulative insidens (53%), og skilte seg signifikant fra Helse Nord og Helse Sør-Øst (p≤0,04).

Stor abdominalkirurgi: Helse Nord brukte minst kirurgi (11%) i Kohort I (p≤0,03). Bruk av kirurgi gikk ned i alle regioner i Kohort II, utenom i Helse-Nord (14%). I Kohort II brukte Helse Sør-Øst (12% etter fem år) signifikant mindre kirurgi enn Helse Midt og Helse Vest (p≤0,03).

Ulcerøs kolitt Biologisk behandling: Helse Sør-Øst hadde høyeste kumulative insidens (18%) i Kohort I, og skilte seg signifikant fra Helse Midt og Helse Vest (p≤0.01). I Kohort II var bruken av biologisk lavest i Helse Midt (20% etter fem år, p≤0.01).

Stor abdominalkirurgi: Helse Midt hadde høyeste kumulative insidens i både Kohort I (8%) og Kohort II (7%), og skilte seg signifikant fra de andre regionene i Kohort I (p≤0,05), og fra Helse Sør-Øst og Helse Vest (p≤0,01) i Kohort II.

Diskusjon

Bruken av biologisk behandling økte i alle regioner fra Kohort I til Kohort II, som passer med tidligere funn (3). I Kohort II var det fortsatt signifikante regionale forskjeller i bruk av biologisk. For Crohns sykdom var det en tydelig utvikling mot mindre bruk av kirurgi mellom de to kohortene, og de regionale forskjellene ble også mindre. Det samme var ikke åpenbart for ulcerøs kolitt, hvor kumulative insidenser og regionale forskjeller var tilnærmet uendrede fra Kohort I til Kohort II. Styrker med denne studien inkluderer bruk av to nasjonale helseregistre og et stort antall pasienter. Svakheter inkluderer at det ikke var tilgjengelige data på sykdomskarakteristika og at IBD-koder i NPR og NorPD ennå ikke er validert.

Figur. Kaplan-Meier estimater som viser tid fra diagnose til første eksponering med biologisk behandling eller første store abdominalkirurgi. Pasientene er gruppert etter diagnose (Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt), diagnoseår (Kohort I eller II) og helseregion.

For å konkludere kan vi si at for pasienter diagnostisert 2015–2019 var regionale behandlingsforskjeller fremdeles til stede tross at Norge har et robust offentlig helsevesen, et lite gastroenterologisk fagmiljø og nasjonale refusjonsordninger. Vi vet ikke om forskjellene vi har funnet her vil være til stede for pasienter som diagnostiseres i dag. Vi kan heller ikke bruke disse tallene til å si noe om hva som er den mest optimale behandlingsstrategien, siden vi ikke har tilgang på kliniske utfall. Vi håper likevel at resultatene våre kan være med på å legge grunnlaget for et framtidig samarbeid om utarbeidelse av nasjonale faglige retningslinjer for IBD-behandling i Norge.

Referanser

1. Lirhus SS, Hoivik ML, Moum B, Melberg HO. Regional differences in anti-TNF-alpha therapy and surgery in the treatment of inflammatory bowel disease patients: a Norwegian nationwide cohort study. Scandinavian journal of gastroenterology. 2018;53(8):952-7. DOI: 10.1080/00365521.2018.1495258

2. Lirhus SS, Høivik ML, Moum B, Anisdahl K, Melberg HO. Incidence and Prevalence of Inflammatory Bowel Disease in Norway and the Impact of Different Case Definitions: A Nationwide Registry Study. Clinical epidemiology. 2021;13:287-94. DOI: 10.2147/clep.S303797

3. Anisdahl K, Svatun Lirhus S, Medhus AW, Moum B, Melberg HO, Høivik ML. First-line biologic treatment of inflammatory bowel disease during the first 12 months after diagnosis from 2010 to 2016: a Norwegian nationwide registry study. Scandinavian journal of gastroenterology. 2021;56(10):1163-8. DOI: 10.1080/00365521.2021.1955147