Desentralisert digitalt årsmøte i NGF

Kim Nylund

“The habit of despair is worse than despair itself” Dr. Riuex.

Bilde 1 Det er stort rom for entusiasme i NGF. Noen av oss er kanskje mer entusiastiske enn andre. Det er merkelige tider, og av og til kan det være lurt å stoppe opp litt og tenke over nettopp det. Ikke for å grave seg ned i mørke tanker, men for å kunne se situasjonen litt fra utsiden og minne seg selv på at også dette vil gå over.

Dette skulle være den tiden på året der mange av oss møtes på Lillehammer for et sosialt og faglig påfyll. Istedenfor møttes vi på en skjerm og prøvde å innbille oss en form for intimitet. Og det virket til dels. I hvert fall for de av oss med litt fantasi.

I Bergen var vi 8 stykker som hadde leid lokale på et hotell i byen og kjøpt dagpakker med lunsj og middag. Vi kalte det et desentralisert årsmøte, men der vi satt spredt utover over lokalet som elektroner rundt storskjermen og i sikk-sakk rundt langbordet på restauranten, var det et litt fattigslig substitutt.

I andre deler av landet kunne man ikke en gang møtes i små grupper. Der måtte de sitte hjemme med kaffetrakteren som nærmeste venn og lengte etter et tilfeldig møte ved rominnsjekkingen, lett kniving i skiløypa, rødvinslatter fra nabobordet og dyptpløyende analyser om hvor galt alt er på vei i pianobaren.

Men årsmøtet, altså. Der hvor vi lærer hvordan de gjør det i andre deler av landet og skjønner at de andre kanskje også har noe å fare med. Der hvor man blir imponert, frustrert, glad og litt misunnelig. Hvorfor hører de ikke på oss? Hvorfor har ikke vi hørt på dem? Jeg har nesten alltid blitt positivt overrasket over hvor mye mine kollegaer ønsker å dele av sin kunnskap på en nasjonal konferanse. Fullt på høyde med det beste fra utlandet som det heter. Og det er ikke bare en floskel. Det er sant. Det er ikke dataene nederst og innerst i skrivebordsskuffen som dras frem. Sa jeg misunnelig? Stolt. Jeg blir stolt.

Bilde 2: Ved Ahus hadde også en gjeng samlet seg for delta på NGF sammen. Fra venstre Kristin Kaasen Jørgensen, Usman Khan, Kristin Hammersbøen Bjørlykke, Synnøve Aure, Trond Espen Detlie, Petr Ricanek, Jørgen Jahnsen, Stephan Brackmann. Bilde 3: I disse dager har vidvinkelinsen igjen fått et oppsving. Ved OUS satt man forskriftsmessig spredt og fulgte med på skjermen. Fra venstre: Håvard Midgard, Mette Midttun Haukaas, Ingrid Marie Mikalsen, Helge Evensen, Lene Larsen, Margit Brottveit, Lydia Buer, Sigrid Bjerkan.

Bilde 4: I Bergen la vi inn et ekstra C-moment med felles middag. Den oppmerksomme leser vil nok imidlertid oppdage at som følge av avstandsbestemmelser kom ikke hele kohorten i fokus. Fra venstre: Roald Flesland Havre, Birgitte Berentsen, Trygve Hausken, Elisabeth Kjelsvik Steinsvik, Trond Engjom og Ingrid Nordaas. Bilde 5: Generalforsamlingen

Bilde 6: Et sideblikk på fotografen som velger å se fremover.

Så var det over.

Årsmøtet gikk overmåte knirkefritt og selv på generalforsamlingen fremstod enigheten som et stort politisk kompromiss.

Jeg er ikke sentralist. Jeg liker at regionene har sitt særpreg. Men vi trenger NGF som en samlende kraft.

Jeg er heller ikke glad i kompromiss for enhver pris. Men noen ganger er det greit å møtes på midten.

Årsmøte på Lillehammer er midtpunktet for oss norske gastroenterologer.

Håper vi sees der i 2022. Hvis ikke, så har vi jo alltids 2023. Vi møtes i baren.