Innføring av uEMR ved Bærum sykehus – en kvalitetsstudie

Jens Aksel Nilsen, Bærum sykehus

Bærum sykehus har siden 2012 gjennomført et stort pilotprosjekt for kolorektal kreftsceening sammen med sykehuset Østfold. Dette har medført et stort volum av terapeutiske koloskopier og gitt oss verdifull kunnskap om polyppektomi. Etter flere år med ordinær EMR ville vi prøve noe nytt og reseksjon av polypper under vann (uEMR) var i vinden. Vi ønsket å gjennomføre en kvalitetsregistrering først og fremst for å sikre at uEMR-forsøket var trygt for pasientene våre. Vi har derfor ikke et komplett materiale som inkluderer R0 rate og andre mer avanserte variabler. For å sikre mer kunnskap om teknikken ønsker vi nå å gå videre med en randomisert kontrollert studie hvor vi sammenligner ordinær EMR med uEMR. Dersom du er interessert i å lære mer om uEMR eller bidra i en fremtidig polyppektomi-studie håper jeg du tar kontakt.

Bakgrunn Undervanns-endoskopisk submukosal reseksjon (uEMR) er en nylig utviklet reseksjonsteknikk for kolorektale lesjoner. Teknikken utnytter en rund, relaksert muskularis propria i et vannfylt tarmlumen. Hensikten er å oppnå større grad av komplett reseksjon på en sikker måte. Metoden tillater fjerning av større lesjoner en bloc, samt reseksjoner i vanskelige lokalisasjoner som for eksempel appendiks og IC- klaffen. Studier så langt peker i retning av at teknikken er trygg og effektiv.

Metode I perioden januar til juni 2020 har vi prospektivt registrert lesjoner fjernet med uEMR. Seks endoskopører med god kompetanse på ordinær EMR, men uten praktisk trening i uEMR utførte reseksjonene etter videoopplæring i metoden. Vi registrerte polyppstørrelse, lokalisasjon, morfologi, antall reseksjoner og prosedyrerelaterte komplikasjoner. I etterkant registreres senkomplikasjoner samt resultat ved evt. kontroll av polypptomt etter reseksjon. Resultater I løpet av seks måneder ble det fjernet 226 lesjoner hos tilsammen 70 pasienter. Størrelsen varierte fra 5-100 mm, hvorav 37 polypper var større enn 15 mm. Komplikasjoner av betydning tilkom hos tre pasienter, to senblødninger i dagene etter prosedyren og en perforasjon (1.3%). Alle tre konservativt behandlet. Alle seks endoskopører vurderte at uEMR var en trygg og effektiv metode for polyppfjerning, og etter studieslutt svarte alle endoskopørene at de i de fleste situasjoner vil foretrekke uEMR fremfor konvensjonell EMR.

Konklusjon

uEMR ser ut til å være en trygg metode for fjerning av lesjoner i tykk- og endetarm. Metoden er relativt enkel å implementere i klinisk praksis. Større, randomiserte studier bør utføres i en norsk populasjon etter systematisk opplæring i metoden.