Fredagswebinar: Klinisk oppdatering om IBS

Johan Lunding Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Årets lørdagssymposium ble på grunn av koronapandemien omgjort til et webinar fredag ettermiddag, med den briljante gulroten at møtets abstraktpriser og stipender skulle ble utdelt etter symposiet. Symposiet var godt besøkt og ga en engasjert diskusjon selv om fredagen ble lang.

Temaet for årets symposium som ble holdt av Interessegruppen for nevrogastroenterologi var «Klinisk oppdatering om IBS». Avtroppende leder for interessegruppen, Johan Lunding fra Diakonhjemmet, ledet symposiet. Han introduserte temaet ved å vise frustrasjonen som irritabel tarmsyndrom (IBS) utgjør for både pasient, fastlege og spesialist, hvor en ønsker å utrede pasienter med høyt symptomtrykk og/eller alarmsymptomer uten at spesialisthelsetjenesten blir oversvømmet. Han gikk deretter over til en gjennomgang av de fallgruver og differensialdiagnoser som en utreder trenger å forholde seg til. Ved kort sykehistorie er det kirurgiske og inflammatoriske eller infeksiøse problemstillinger som er aktuelle ved magesmerter. Ved kroniske symptomer bør en være bevist på at samme mekanisme både kan være en separat sykdom og en komponent i et IBS-bilde. Det klassiske eksemplet på dette er gallesyremalabsorpsjon og pankreasinsuffisiens. Mest vekt ble lagt på å beskrive hvordan Narcotic Bowel Syndrome kan gi IBS-liknende intermitterende smerte og oppblåsthet ved rekruttering av smertereseptorer og hvordan enteral dysmotilitet, for eksempel ved hypermobil Ehler-Danlos syndrom, gir smerter pga bakteriell overvekst i tynntarm. Begge disse tilstandene har en annen tilnærming til behandlingen enn IBS.

Elisabeth Steinsvik fra Haukeland beskrev teknikken en kan bruke for å studere magetarmkanalens motorikk med eksempel fra hennes egen forskning på funksjonell dyspepsi. Hun viste oss elegant hvordan både visceral hypersensitivitet og forstyrret motilitet kan vurderes i magesekken ved funksjonell dyspepsi, noe som kan generaliseres mot IBS. Ultralyd funksjonsundersøkelse, dvs. en standardisert ultralydevaluering av et buljongmåltid, er en enkel klinisk test som Bergensgruppen har mer enn 30 års erfaring med. Den kan brukes av alle som har basiskompetanse i ultralyd og gir mye informasjon om sensitivitet og magesekkens akkomodasjon. Hun viste også en del data som gir argumenter for å bruke SmartPill klinisk for å påvise patologisk motilitet i magesekk og tynntarm.

Dag Arne Hoff fra Ålesund gikk gjennom legemiddelbehandlingen sånn som den anbefales i europeiske retningslinjer. Her anbefales legemiddelbehandling til motiverte pasienter som ikke responderer på informasjon, livsstilssråd og FODMAP-diett. Legemiddelbehandlingen rettes mot det dominerende symptom og deles inn i første-, andre- og tredjelinjes behandlingsnivåer. Førstelinjebehandling er enkel behandling med billige reseptfrie legemidler og skjer hos fastlege. Andrelinjebehandling kan startes etter konsultasjon med spesialisthelsetjenesten. Tredjelinjebehandling er forbeholdt refraktære pasienter og er en tverrfaglig tilnærming i samarbeid mellom gastroenterolog, ernæringsfysiolog, helsepsykolog og andre profesjoner.

Jostein Sauar fra Skien beskrev sine erfaringer med en 5-års oppfølging han har gjort som en pilotstudie med 25 pasienter med IBS. Han oppdaget da at flere av pasientenes symptomer kan ha hatt andre årsaker enn IBS. 1/3 av pasientene anga nå familiær forekomst av IBD, en av pasientene har fått diagnostisert endometriose, en annen Ehler-Danlos syndrom. Dette er tall som en kjenner igjen fra litteraturen. Han foreslår at vi som kliniske gastroenterologer bør ta et større ansvar for utredning og oppfølging av IBS-pasienter, for at de skal få en trygg diagnose og adekvat behandling.

Jan Hatlebakkk fra Haukeland beskrev deretter den nasjonale utrullingen av Mage-tarmskolen på nett. Skolen er en digitalisering av den IBS-skolen som Kompetansetjenesten for funksjonelle mage-tarmsykdomer har skapt i Bergen. Den baserer seg på at pasientene, som har blitt henvist fra fastlege eller spesialist, på egen hånd går gjennom flere videomoduler fra gastroenterolog, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og psykosomatiker før de tar fatt på veiledede behandlingsmoduler med eksponering og FODMAP-diett. Mage-tarmskolen på nett er blitt pilotert i Helse-Bergen og skal rulles ut nasjonalt allerede i år, så snart den har kommet over på en bedre egnet digital plattform. I kommende år vil personell fra alle helseforetak bli rekruttert for å gi veiledning lokalt.

Jan Hatlebakk gikk videre til en debatt om gastroenterologers videreutdanning innen nevrogastroenterologi. I sin introduksjon peker han på et stort oppdemt behov da denne del av vår spesialitet er omfattende og kompleks. Han argumenterer for at utdanningen bør starte allerede under grunnutdanningen, fortsette som spesialiseringskurs og deretter som etterutdanningskurs. Kompetensetjenesten for funksjonelle magetarmsykdommer, som allerede dannet slike kurs, kommer når tjenesten i 2024 går over til å være et forskningsnettverk med å arbeide for at kursene videreføres. Det ble deretter en kort debatt med innlegg over chatten og mellom symposiets forelesere. Det ble argumentert for at IBS og øvrige nevrogastroenterologiske tilstander er en viktig del av gastroenterologien og at vi ikke kan overlate til allmennleger å utrede og behandle de vanskelige IBS-tilfellene. Enkelte argumenterte med at hvis gastroenterologer ikke skal gjøre adekvate spesialistvurderinger i forbindelse med endoskopier er det vanskelig å hevde at det bare er gastroenterologer som skal få lov til å endoskopere.

Avslutningsvis ga Magdy El-Sahly fra Stord mer detaljer om de bemerkelsesverdige gode langtidsresultatene hans gruppe har fått ved fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) ved IBS. Han presenterte studien som abstrakt tidligere samme formiddag. Over 70% av pasientene opplevde bedring av IBS-symptomer og 15% hadde gått i remisjon 3 år etter en enkelt behandling med donert avføring via gastroskop. Disse forandringene ble også sett ved analyse av mikrobiotaen når han sammenliknet før FMT, og deretter 3 måneder, 2 år og 3 år etter FMT, hvor 10 spesies kunne idientifieres hvor endringen korrelerte med endringen i IBS-symptomer. Disse resultatene har gitt berettiget internasjonal oppmerksomhet. Hvis funnene blir reprodusert i den nystartede nasjonale multisenterstudien av FMT ved IBS, er det mye som taler for FMT som klinisk behandlingsalternativ ved IBS.

Forskningsfondet for cøliaki

Forskningsfondet for cøliaki deler årlig ut midler til forskningsprosjekter innen den medisinske, ernæringsmessige eller sosiale sektor. For 2022 utlyses det midler for inntil kr. 750.000,-.

Søknadsfristen er 1. mai. For ytterligere info www.ncf.no.