Ansvarlig utgiver: Budstikka Media Opplag: 15.000
Salgsdirektør: Trond Jørgensen
Prosjektleder: Hanne Tønnesen Innholdsproduksjon: Amedia Innholdsbyrå, Kristine Marie Gutterød
Grafisk design: Amedia Kreativ
Trykk: Amedia Trykk AS / Bold Printing Mitt
Utgivelse: 17. september
Vil du vite mer om innholdsmarkedsføring? Vi hjelper deg gjerne.
Ta kontakt med annonseavdelingen: marked@budstikka.no
05 Via Ferrata på Tjøme – Jernveien ved Verdens ende Kraftkar med Sixpence og fashion-sport
16 Vil vekke fantasien med eventyr Bekkestua optikk Firehjulsferie
35 Fra sosialt nettverk til sosial entreprenør Høst = suppetid
Forsidefoto: Kristine Marie Gutterød
START: Før man kan begynne på klatreturen får alle grundig kurs i rappellering.
RETT NED: Camilla Maartmann fikk Via Ferrata-turen i 40-årsgave.
MOTIVATOR: Fjellklatrer og Via Ferrata-bygger Berit Norheim ønsker små og store velkomne til sitt klatreparadis.
– Målet vårt er ikke at alle skal gå alle ruter, sier Via Ferrata-bygger Berit Norheim.
– Målet er at alle skal gjøre litt mer enn de tenkte de turte da de kom hit.
Jeg står med ryggen mot kan ten av et stup. Bak meg glitrer havet.
– Da kan du begynne å gå bak over, sier en instruktør.
Selen rundt livet mitt er festet i et klatretau som henger ut fra fjellveggen. Det føles som om livet henger i et ganske tykt tau. Det før ste steget er likevel vanskelig å ta.
– Bare tenk ett og ett steg bak over, fokusér på det, sier instruktø ren nå.
De kaller denne rappelleringen «Finn Schjøll»-rappellen, fordi han selv testet den ut for noen år siden. Jeg er usikker på om jeg er like tøff som ham.
En time tidligere står gruppa på 15 mennesker med seler og hjelm i skjærgården på Tjøme, på eiendom men til Berit Norheim. Snart skal vi klatre rundt her på Verdens Ende, men først gir Norheim en intro duksjon.
– En typisk Via Ferrata starter i bunnen av et fjell og går opp til toppen. Det ville jo blitt en fryktelig kort tur her på Tjøme hvis vi skulle gjort det sånn, sier hun og ler.
– Så derfor kombinerer jeg det med rappellering.
Navnet «Via Ferrata» er italiensk og betyr «via jernvei». Da Norheim bygget denne jernveien for 12 år siden fantes det kun fem andre ruter i Norge. Nå finnes det mange.
– Åssen er det med familie Gul, har dere klatra mye? spør Norheim familien som har fått tildelt gule hjelmer.
– Vi har vært på Via Ferrata i Loen en gang, svarer de.
Noen i gruppa har prøvd klatring før, og noen har også prøvd rappel lering. Mange er nybegynnere.
– Selv om dette er en guidet tur så skal dere få klatre på egenhånd, men guidene vil være tilstede underveis, forteller Norheim.
Guidene står sammen med oss på toppen av det lille fjellet. Det ser ikke så høyt ut nedenfra, men føles ganske høyt når man står oppe og ser ned.
– Da kan de første fire komme hit, og feste dere, sier guiden Johanne Myrhaug.
Hun er 24 år og har jobbet i Aktiv Fritid med Via Ferrata Tjøme i tre år.
– Når jeg ser en fjellvegg blir jeg nysgjerrig på hvordan kroppen kla rer å tilpasse seg den veggen for å bruke den på en god måte, sier hun med stjerner i blikket.
– Hvor ofte tenker du det?
– Hele tiden. Hvis jeg kjører forbi en fjellvegg langs veien sier jeg «Se på den» og «Der ser det ut som at det er en fin stripe å kunne klatre opp på». Det blir jo litt sånn livsstil der man ser klatreruter overalt, sier Myrhaug.
Hun har studert reiseliv i Lille hammer, og jobben som klatreguide passer fint å ha i sommerferien.
– I Lillehammer er det et ganske stort klatremiljø, og vi er en gjeng som klatrer fast minst tre ganger
i uka. Jeg trives veldig godt med å jobbe her, og har jo truffet blink med drømmejobben, sier hun.
«Folk er knalltøffe» Det blir en del klatring i guidejobben også. Blant annet rappellerer hun ned fjellveggene når hun holder opplæring. Den viktigste delen av jobben er likevel å gjøre folk trygge.
– Jobben handler jo mest om å hjelpe og finne ut hvor den grensa på hva som er komfortabelt ligger hen, sier hun.
En av deltakerne på kurset inn rømmer rett før de skal starte rappel leringen, at hun har ganske ekstrem høydeskrekk. Så tar hun skritt etter skritt nedover fjellveggen sammen med Johanne.
– Vi har ganske mange som kom mer på første rappell og gråter. Og på siste rappell koser de seg så mye at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg. Det er en ganske kul endring å se. Folk er jo knalltøffe hvis man bare gir de mulighet til å klare det på egenhånd, sier Johanne smilende.
Til de som har høydeskrekk har hun to tips:
– Når jeg ser en fjellvegg blir jeg nysgjerrig på hvordan kroppen klarer å tilpasse seg den veggen for å bruke den på en god måte.
JOHANNE MYRHAUG TØFF: Helene Maartmann på vei ned «Finn Schjøll-rappellen». HAVUTSIKT: Mens du balanserer på en line kan du nyte utsikten ut mot havet ved Verdens Ende.
BAKOVER: De gode guidene på Via Ferrata Tjøme passer på og støtter alle som trenger litt ekstra motivasjon.
– Jeg tror det er lurt å pushe seg på en komfortabel måte. Og å melde seg på turer der man har guider.
Vi klatrer videre rundt i fjellveggene på Tjøme, og balanserer på jern vaiere, under den knallblå himme len, over det glitrende havet.
– Det er kjempegøy, men utfor drende, sier Camilla Maartmann.
Vi står på en fjellhylle etter å ha rappellert ned 25 meter.
– Jeg fikk Via Ferrata-tur i 40årsgave fra min søster, sier Maart mann og peker på søsteren som henger i en jernstige i fjellveggen.
– Vi har bare klatra to ganger før, innendørs, men den lille erfaringen har kanskje hjulpet litt mot frykten for høyder. Og så er det en øvelse å klare å stole på tauet, at det holder, sier hun.
Lenger opp i fjellveggen står Berit Norheim.
– Går det bra? roper hun.
Når jeg spør henne om høyde skrekk, svarer hun at mange velger å kun se inn i veggen når de klatrer. Da glemmer de fort at det er luftig bakover.
– Det er rart med høydeskrekk. Jeg er jo gammel fjellklatrer, men tør ikke stå i en stige og male huset mitt, sier hun med et smil.
Det aller meste av den lange Via Ferrata-ruta har hun bygget selv.
– Det som er kult hos meg er at folk ikke tror det er noe særlig fjell på Tjøme, så de blir ganske overras ket når de kommer hit, sier Norheim.
Etter fire timer med utfordringer for både hode og kropp, er vi trygt nede der vi startet. I bagasjen vil jeg tro de fleste av oss nå har en større porsjon med mestringsfølelse enn da vi kom.
PRIKKEN OVER I-EN: Etter flere timers klatring og rappellering kan man slenge seg ut i en zipline.Bærumsveien 229-235
54 leiligheter tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter. Planlagt ferdigstillelse sommeren 2024.
Beliggende på en solrik kolle, med kort gangavstand til Bekkestua sentrum og Gjønnes T-bane stasjon, har dette prosjektet en meget sentral beliggenhet. Bevaring av grøntareal samt opparbeidelse av et eget hageanlegg vil gi et landlig og koselig preg. Fagerlunden er et av Skanskas mest miljøambisiøse boligprosjekt. Leilighetene selges til fastpris.
MELD INTERESSE, AVTAL VISNING OG LES MER PÅ:
TOBIAS DUE
Eiendomsmegler MNEF / Partner
Mobil: 900 56 220
E-post: t.due@nordvikbolig.no
E-post: j.hansen@nordvikbolig.no 50% solgt.
JAN PETTER SOLBERG HANSEN Daglig leder / Eiendomsmegler / Partner Mobil: 906 56 346
Når hele familien tar turen til Bærums Verk, er dette noen av hemmelighetene mannfolka burde få med seg.
Etter å ha vært pop-up butikk på julemarkedet i fire år på rad, er Hanskeriet nå å finne på Bærums Verk hver dag hele året. Kjetil Moane startet Hanskeriet etter å ha jobbet tett med Norges siste han skemaker, for å bevare og videreføre gammel hansketradisjon.
– Vår egne hanskekolleksjon hånd lages av hanskemakere i Ungarn. Råvaren er etiopisk hairsheep; et skinn som hanskemakere har brukt til produksjon av «penhansker» i over 200 år. Ungarn er det landet i Europa som har flest aktive hanske makere i dag, sier han.
I den kjølige høstlufta er det godt med et par hansker for å varme fin grene, og dette er også en flott gave til mannen som har alt.
1920-mote inspirert av Peaky Blinders
Kort tid etter at Hanskeriet åpnet i Sandvika, begynte butikkhyllene å fylles med hatter og andre typer hodeplagg.
– Vi har sett at hatter og hodeplagg fenger store deler av befolkningen, alt fra unge jenter, til godt voksne menn, sier Moane.
I butikken finnes blant annet flere varianter av den klassiske «Panamahatten».
– Denne kjøper like ofte en jente på 25 som en mann på 70, forteller Moane.
Hanskeriet fører også et stort utvalg av det anerkjente hatte merket «Stetson», hvor store deler av kolleksjonen består av klassiske ullfilthatter og den tradisjonelle six pencen, i både lin og ull.
Etter at serien «Peaky Blinders» kom, hvor historien utspiller seg på 1920-tallet i England, har Moane merket seg en ny trend.
– Gutter ned i 15-, 16- og 17-års alderen kjøper sixpence til lin dressen de skal bruke på 17. mai. Jeg tror blant annet at Peaky Blinders kan ha hatt en innvirkning på dette. Trender sirkulerer, og vi ser nå at det er mange som bytter ut capsen med en sixpence eller en hatt.
Mote for menn Det nyeste tilskuddet til Bærums Verk er Studio Sommerfeldt Man.
– Vi åpnet damebutikken for ett år siden, og så fikk vi lyst til å prøve med en tilsvarende butikk for menn.
Der finner man klær i det øvre- og middels segmentet, sier daglig leder Petter Gedde.
– Det er et enkelt sted å handle med gratis parkering rett utenfor butikken. Bærums Verk er også et
fantastisk sted som skiller seg ut fra andre sentre som blir mer «maskin». Her er vi midt i Nordmarka samtidig som vi er på et handlesenter, påpe ker han.
Kundeservicen og atmosfæren i bu tikken skiller seg også ut fra andre butikker.
– Her vil det være lett å få god hjelp i prøverommet, og det er viktig for oss å følge opp kundene tett. Menn vil ofte handle mer på et sted, og dra i færre ulike butikker. Vi har en miks av hverdagslig, sporty og pen, slik at man kan få tilskudd til jobbantrek ket, men også klær til hverdagen utenfor, og fashion-sport til herre, sier Maria Brandrud.
– Og det er en behagelig atmosfære her, det får vi mye tilbakemelding på, sier hun.
Noe av det som skiller Studio Sommerfeldt Man fra andre butik ker er at ledelsen selv jobber i butik ken og møter kundene.
– Vi har mulighet til å gjøre noe med tilbakemeldingene vi får fra kun dene. Vi som jobber her kjøper inn, så vi tar til oss alt vi kan av tilbake melding og etterspørsel, sier Helle Andresen.
Helt siden de åpnet Studio Sommer feldt med dameklær i fjor, har beho vet for en egen herrebutikk vist seg.
– Det er mange familier som har kommet innom, hvor mennene har spurt: «Har dere noe gøy til meg?». Nå har vi endelig en egen butikk til dem, sier Natalie Strøm Lien.
På Smelters Mathus har daglig leder Vibeke Grobstok uendelig med tips til gutta.
– Her har vi forskjellige grillsauser, vanlig barbeque og honningglaze, blant annet denne her som heter «Dritforbanna» og som kommer i mange varianter med morsomme navn som Ørefik og Kinaputt. Sausene kan brukes til grilling, men kan også blandes ut i for eksempel rømme eller olje, sier hun.
– Vi har «rubs» som blir som en marinade ved at du «rubber» eller gnir dette pulveret på for eksempel kjøtt, fisk eller fugl før du griller det, eller steker det i panna. Mange griller hele året, og det er blitt vel dig populært med hjemmegrill, sier Grobstok.
Hun viser frem karamelliserte jala peños og svart pasta. I tillegg har hun et gavetips til han som har alt.
– Vi har disse svære olivenkrukkene med grønn oliven og chili. Fetteren min kjøpte et lite glass med disse, og syntes de var rågode. Så ga jeg ham en sånn svær olivenkrukke til påske, og han inviterte alle gutta i nabolaget til å komme og smake på «skikkelig oliven». Dette er en kul gave å gi til en kar, sier hun og smiler.
Lenger inn i butikken står et skap med forskjellige typer hjemmelaget aioli.
– Vi har vanlig aioli, chili-, trøffel- og svart aioli med sorte hvitløk som har stått 36 timer i ovnen. Da får de nesten en umami-smak, forklarer Grobstok.
«Vi må ha med en Kraftkar» I tillegg er pølser en slager som man ge menn kjøper her, både ferske og speket.
– Pølsene fra Annis pølsemakeri er veldig populære. Denne italienske pølsa som heter Forte kan du skjære i biter som snacks, eller ha på pizza, sier hun.
Og er du glad i skikkelig mørt kjøtt, bør du sette deg på ventelista for
– Det er entrecôte som er dekket med klarnet smør, og som får ligge i modningsskapet her i tre til fire uker og bli enda mørere. På ventelista der er det mest mannfolk, sier Grobstok med et smil.
Det er to ting som trengs for å lage en skikkelig god og enkel lunsj.
– Flere menn kommer og kjøper brød. Vi har ferskt brød her hver dag. Også sier mannfolk ofte «Vi må ha med en Kraftkar», som er denne blå muggosten. Hvis du kjøper et godt brød, og har på et stykke Kraftkar, så har du en bra lunsj.
Tlf. 67 13 00 18 Verksgata 15, 1317 Bærums Verk baerumsverk@lovenskiold.no www.baerumsverk.no
smørmodnet entrecôte fra Smelters Mathus. GAVETIPS: Daglig leder på Smelters Mathus, Vibeke Grobstok, forteller at den store krukka med oliven er en populær gave. KRAFTKAR: Denne osten er en klar favoritt blant mange, spesielt blant mannfolk, sier Vibeke Grobstok.
Har du lyst på nytt, flott kjøkken?
Vi hjelper deg uten at du må skifte ut hele kjøkkeninnredningen. Sammen finner vi ut hvordan du best kan fornye ditt kjøkken.
Vi produserer nye fronter og skuffer etter mål, og alle hengsler og skinner byttes ut. Vi bygger også til tak.
Med Norsk Kjøkkenfornying er du sikret høy kvalitet til en lav kostnad - og all montering blir gjort på kun én dag.
EVENTYRROMMET: Mens utstillingen «Østenfor sol og vestenfor måne» varer ut desember i år, kan Eventyrrommet alltid besøkes. Foto: Frode Larsen/Nasjonalmuseet
Det var en gang et museum som lå østenfor stand-up-scenen Latter og vestenfor Rådhuset i Oslo. På det nye Nasjonalmuseet finner du 150 år gamle eventyr-tegninger i utstillingen «Østenfor sol og vestenfor måne».
TEKST: KRISTINE MARIE GUTTERØDNår høsten melder sin ankomst er det tid for å drømme seg bort til fantasiverdener med troll, prinsesser og snakkende dyr. I eventyrene er det ofte noen gode hjelpere, og den gode hjelpe ren her er Møyfrid Tveit.
– Vi lever i en skjermflom av flyktige bilder. Mange barn kan kanskje bli overmette på bilder og film, og da er det viktig å gi dem en motvekt til den flommen, sier Møyfrid Tveit.
Hun jobber som kurator for Nasjonalmuseet, og viser vei inn til en av deres utstillinger; «Østenfor sol og vestenfor måne».
– Denne utstillingen kan være et lite bidrag til å gi barn en motvekt til flommen av bilder. Vi vil prøve å vekke fantasi, og vektlegge muntlig fortelling. Her kan barna bruke sin egen fan tasi til å lage bilder i hodet, sier hun.
Starten på eventyr-tegninger
Selv var Møyfrid glad i å tegne i barndommen.
– Jeg har alltid vært interessert i kunst, og fikk anledning til å begynne på kunsthistorie. Jeg skulle bare ta grunnfag som et avbrekk i jobbsammenheng, men fikk praktikantplass på Munchmuseet, forteller kuratoren.
Fra 1996 jobbet hun på Nasjonalgalleriet, som nå har blitt til Nasjonalmuseet.
– Det har vært drømmejobben i alle år. Jeg er takknemlig for å kunne jobbe så tett på kunsten, og å bidra til at kunsten blir tilgjengelig for folk, sier hun.
Her i utstillingen «Østenfor sol og vestenfor måne» vises det et utvalg fra samlingen som totalt rommer 500 eventyrtegnin ger. De eldste tegningene som vises er fra 1870-årene.
– Peter Christen Asbjørnsen spilte en viktig rolle i å samle inn og skrive ned eventyr i Norge på 1800-tallet. Så hadde han en ambisjon om å gi ut illustrerte barnebøker. Bøker for barn
TROLLET: Denne illustrasjon til «Askeladden som kappåt med trollet» av Kittelsen, er fra år 1882.
SKJULTE SKATTER: Bak luker i veggen finner man de litt «skumlere» illustrasjonene.
LITEN OG STOR: Eventyrutstillingen er laget for både barn og voksne.
var veldig sjeldent på den tiden, spesielt bøker med bilder, for teller Tveit.
I 1879 fikk Asbjørnsen med seg kunstneren Erik Werenskiold på dette prosjektet.
– Da ble det fart i sakene, sier Tveit.
Werenskiold var en ung kunstner på 21 år, og det å lage illustrasjoner til eventyrtekstene ble en viktig del av nasjons byggingen. Tegningene skulle gjengi norsk natur og kultur, og Werenskiold dro blant annet til Gudbrandsdalen for å finne inspirasjon.
– Så fikk han med seg en annen kunstner, Theodor Kittelsen, for de var omgangsvenner fra München hvor mange kunstnere holdt til.
Som i eventyrene har vi nå tre hovedpersoner i denne historien: Asbjørnsen, Werenskiold og Kittelsen.
Tveit vandrer langs veggene med de små originaltegningene.
– Kittelsen ville egentlig bli maler, men da han reiste til Tyskland hadde de en sterk tradisjon med illustrasjoner, og han fikk innblikk i denne nye verdenen. Illustrasjon ble det feltet Kittelsen gjorde størst suksess i innen kunst. Han fort satte å lage illustrasjoner livet ut, til han døde i 1914, forteller kuratoren.
På 1800-tallet var treskjærere (xylografer) et viktig ledd for å gjengi bilder i bøker. Pennetegningene var ofte laget i samme størrelse som de skulle ha i boka. Så ble de overført speilvendt til en treplate (endeved), og motivet ble skåret ut og trykket som trestikk sammen med teksten.
– Thomas Bewick var en foregangsmann innen denne teknikken med sine detaljerte bokillustrasjoner i England på 1700-tallet. Utover i 1880-årene overtok fotomekaniske tek nikker som reproduksjonsteknikk, sier Tveit.
Denne prosessen illustreres i et par montre i utstillingen.
– Her tenker vi at foreldre og besteforeldre kan lese og for klare barna hvordan dette fungerte.
Før Syvende far i huset En av favoritt-tegningene til Tveit i denne utstillingen er en bitteliten tegning av Syvende far i huset.
– Prøv å forestille deg da Werenskiold skulle lage denne tegningen. Da fantes det ingen andre tegninger eller bilder av denne figuren.
Tveit vil formidle til barn at skikkelsene de kanskje har sett på film, ofte er inspirert av de eldste tegningene.
– Billedverdenen som vi opplever den i dag har ikke alltid vært slik, påpeker hun.
I det store rommet henger bildene lavere enn i resten av
ENORMT: Det nye Nasjonalmuseet er fullt av skatter.
GOD HJELPER: Kurator Møyfrid Tveit har en stor interesse for illustrasjoner.
museet. Tegningene er gruppert etter tema: Askeladden, troll, prinsesser og eventyrlige dyr. Til hvert tema er det skrevet en tekst med tanke på at barn som kan lese, lett skal kunne opp fatte budskapet.
– Utover høsten skal vi også ha en vert her på lørdager og søndager, som kan gi familier en intro til tematikken i utstillin gen og sette dem på sporet, sier Tveit.
På veggen er det luker som barna kan åpne. Der inne gjem mer det seg ekstra skumle tegninger, og tegninger av dyr og mus.
– Vi prøver å appellere til nysgjerrigheten.
I en krok ligger det bøker, og man kan sette seg ned og lese eventyr.
Går du langt og lengre enn langt inn i museet (eller ikke så langt egentlig) kommer du til et stort tre med en diger stamme som har hull du kan kikke inn i. Dette er Eventyrrommet «Det var en gang …».
– Eventyr er en viktig del av vår kulturarv, og et viktig kapit tel i norsk kunsthistorie. De fleste av oss har disse tegningene på netthinnen fortsatt, enten vi vokste opp på for eksempel 50- eller 80-tallet. Det er spennende å se i hvor stor grad eventyrtradisjonene vil holde seg videre, sier Tveit.
Hun håper det ennå er litt plass til de gamle folkeeventyrene i livene til småbarnsfamilier.
– Nå kommer det stadig nye, bra bøker til, og det er enormt mye å velge mellom. Men det er viktig at vi tar vare på eventyr ene også.
Et av kuratorens favoritter blant eventyrene er et even tyr som ikke er så godt kjent. Det heter «Følgesvennen».
HAREN: I utstillingen kan du kikke inn i hull i trestammer og luker i veggen for å få øye på flere illustrasjoner.
«Kvitebjørn kong Valemon» er en annen favoritt.
– Den ene scenen i Følgesvennen har en fantastisk illus trasjon av et troll og en prinsesse som sitter sammen og ler så godt. Vanligvis vil jo prinsessa bli befridd fra trollet, men her er de forelska, forteller Tveit med et smil.
Ikke så fjernt fra vår virkelighet Selv om eventyrene er gamle, påpeker hun at de likevel er ak tuelle i vår tid.
– Det er jo både fjernt og ikke så fjernt fra vår egen virke lighet. Blant de mennesketypene som går igjen i eventyrene er det mange personlighetstrekk som man kan kjenne seg igjen i. Både forbilder i vår tid, og normer og væremåter i samfunnet, kan man finne spor av i eventyrene, sier Tveit.
Høsten er duket for mange spennende og lærerike opplevelser på Nasjonalmuseet.
– Helene Uri skal snakke om språk, makt og kjønn 13. oktober. Her vil hun blant annet trekke frem Kjerringa mot strømmen, og snakke om i hvilken grad kvinner og menn, Askeladden og Kongsdattera, er gode rollemodeller i vår tid, sier Tveit.
Alt i alt er det noe for enhver smak på Nasjonalmuseet. I tillegg til alle utstillingene som byttes ut jevnlig, arrangeres det også aktiviteter hele året.
– I høst blir det verksteder i helgene med tilbud om aktivitet knyttet til eventyrene. Det blir workshops med illustrasjon og tegninger, og mulighet for å bruke sin egen fantasi, sier Tveit, som ønsker alle store og små velkomne.
Uansett hvem du er, finner du kanskje en eventyrkarakter som likner deg i «Østenfor sol og vestenfor måne». Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
LESEKROK: I rommet til utstillingen «Østenfor sol og vestenfor måne» finner man også en lesekrok med eventyrbøker.
Mange synes det er vanskelig å velge nye briller. Det har teamet hos Bekkestua Optikk gjort noe med. I høst lanserer de den kostnadsfrie tjenesten «Brillestylist» der du kan booke deg inn på en personlig time hos en erfaren kundeveiledere
– For 20 år siden var brillemoten veldig begrenset, og det var små variasjoner fra merke til merke. I dag har vi en hel verden å velge mellom. Det bidrar til at kunden kan føle seg usikker på hvilken brille som passer best til dem – men samtidig gjør det faget vårt utrolig interessant, sier Cathrine Bendixen, butikk sjef i Bekkestua Optikk.
Hun har jobbet i den frittstående optikerforretningen i atten år, og har mange faste kunder. Noen titter innom bare for å si hei, høre hvordan det går. Andre vet nøyaktig hva slags brillestil de vil ha når de kommer inn døren. Men de aller fleste setter pris på faglig veiledning, og teamet på Bekkestua Optikk vet nøyaktig hvor viktig det er å imøtekomme hver enkelt kundes ønsker og behov. De er kjent for sin personlige tilnærming til kundeservice.
Valg av briller – viktigere enn du tror – Riktige briller kan få deg til å virke selvsikker, sexy, sporty, klok, kunstnerisk, moteriktig, velstående, og så videre, sier Bendixen.
Med andre ord - briller kan bidra til å fremheve personlighets trekk, samtidig som de kan si noe om hvordan en person øn sker å fremstå. Butikksjefen forteller at de fleste likevel ikke er så opptatt av trender og siste mote som av kvalitet, farge og selvsagt - pris. Hennes jobb er å veilede. Å lytte til kunden er noe av det viktigste hun gjør i sin arbeidshverdag.
BRENNER FOR BRILLER: Riktige briller kan få deg til å virke selv sikker, sexy, sporty, klok, kunstnerisk, moteriktig eller velstående, sier Cathrine Bendixen.
– En forsiktig person som overkjøres av en ivrig selger vil ikke få en god opplevelse. Jeg foretrekker å føle meg frem i harmoni med kunden og lande på den perfekte brillen for akkurat han eller henne, sier hun.
Samtidig lover den erfarne butikksjefen full ærlighet.
– Hos oss får du en ærlig tilbakemelding basert på faglige av veininger. Våre innspill vil alltid være oppriktige, noe de fleste
av kundene våre setter stor pris på. De vil gjerne være med på reisen, men med oss i førersetet, smiler hun. Kanskje fordi hun har et radarblikk når det gjelder ansiktsform, høyden på kinn ben og pupilleavstand som er de færreste forunt.
Ny tjeneste: Brillestylist
Så hva kan man egentlig forvente seg hos Bekkestua Optikk når man skal ha nye briller?
I høst lanserer de det splitter nye konseptet «Brillestylist», hvor
HVER KUNDE ER UNIK: Når butikksjef Cathrine Bendixen skal hjelpe sine kunder å finne den perfekte brillen, bruker hun god tid. «Det er et viktig valg», sier hun.kunder kan bestille en kostnadsfri konsultasjon. Besøket er dermed planlagt, og det er satt av god tid til valg av briller.
– Under en slik konsultasjon kan jeg gjerne utfordre litt i farger, materialer og former, men målet er ikke å gi kunden en «bli-ny-dag». Valget er til slutt personlig, og noe hver en kelt skal leve med i lang tid. Det respekterer vi, understreker Bendixen.
Ansiktsfasong med et trent øye I prosessen med å lande på den perfekte brillen, er målet hen nes alltid å fremheve det beste ved hver ansiktsform. Briller brukes som et verktøy for å skape balanse.
Eksempelvis bør et rundt ansikt unngå runde briller, og hel ler velge mer markerte briller med tyngde øverst. Et firkantet ansikt bør gå for ovale briller med litt avrunding, mens et ovalt ansikt kan boltre seg i flere ulike fasonger. Synes du dette høres spennende ut? Eller synes du det er vanskelig å bedømme egen ansiktsform? Bekkestua Optikk tar imot deg med åpne (og kunnskapsrike) armer.
– Det jeg elsker aller mest i min jobb er å dra på innkjøps messer, noe vi gjør to ganger i året. Da gleder jeg meg flere måneder i forveien, innrømmer Bendixen.
På messene treffer hun kjernen og fageliten i europeisk bril ledesign, og oppdateres på nyheter innen glass, linser og este
tikk. Å være oppdatert på brillemoter er fortsatt langt større på kontinentet enn her «på berget». Så selv om Bærum på ingen måte er verdens navle, kan du med andre ord forvente siste nytt på brillefronten hos Bekkestua Optikk.
–Jeg forteller ofte kundene våre at vi snart skal fylle butikken med sesongens nyheter, så de vet nok at vi alltid er oppda tert, sier hun.
Samtidig skulle hun gjerne ha sett at norske kvinner og menn var sprekere i brillevalget.
Briller kan endre utstrålingen – I Italia og Frankrike tropper kvinnene opp med virkelig le kre briller på arbeidsplassen. Norske kvinner og menn heller fortsatt mot det trygge og forsiktige. Tenk om vi kunne slippe oss litt mer løs og bruke flere farger og rammer i hverdagen! sier hun drømmende.
Så henter hun seg inn til nordlige breddegrader, og understre ker at en brille først og fremst skal være nyttig og funksjonell.
– Har du et yrke innen undervisning, så kan det faktisk hjel pe med en litt mørk og rett brille for å bygge respekt. En stilig og klassisk Tom Ford-brille kan gi inntrykk av å være en god forhandler i møter. En mer rampete brille gjøre at folk rundt deg blir nysgjerrige og ønsker å bli kjent med deg. Det finnes utallige typer briller og måter de påvirker dine omgivelser! blunker hun.
Bekkestua Optikk
Tlf. 67 11 34 30
Gamle Ringeriksvei 37 1357 Bekkestua post@bekkestuaoptikk.no bekkestuaoptikk.no
NY BRILLETJENESTE: I høst lanserer Bekkestua Optikk det splitter nye konseptet «Brillestylist». Da settes det av god tid til en faglig og kostnadsfri konsultasjon på tomannshånd.
I låven har vi plass til inntil 50 gjester. Servering ute og inne.
ÅPNINGSTIDER: Mandag Lørdag 13.00 - 22.30
ÅPNINGSTIDER: Mandag til fredag 12.00 Lørdag 13.00 - 22.30 - Søndag 13.00 -
ÅPNINGSTIDER: Mandag Lørdag 13.00 - 22.30 (Det kan også avtales andre tider)
ÅPNINGSTIDER: Mandag til fredag 12.00Lørdag 13.00 - 22.30 -
Norges eldste spisested på historisk grunn i Bærum. Det rødmalte tømmerhuset ligger ved elven Lomma. Bygningen og værelsene har en helt spesiell atmosfære og alle værelsene har forskjellig størrelse og innredning. Restauranten egner seg for alle typer arrangermenter – bryllup, merkedag, bursdag, konfirmasjon, lunch og romantisk aften.
Velkommen til Mandag til fredag 12.00
ÅPNINGSTIDER: Mandag til fredag 12.00 - 22.30 - Lørdag 13.00 - 22.30 - Søndag 13.00 - 20.00
ÅPNINGSTIDER: Mandag til fredag 12.00 - 22.30 - Lørdag 13.00 - 22.30 - Søndag 13.00 - 20.00 Mandag til fredag 12.00 - Søndag 13.00 (Det kan også avtales andre tider)
orges eldste spisested på historisk grunn i Bærum. tømmerhuset ligger ved elven Lomma. Bygningen og værelsene atmosfære og alle værelsene har forskjellig størrelse og innredning.
Restauranten egner seg for alle typer arrangermenter – bryllup, I låven har vi plass til inntil 50 gjester. Servering ute og inne.
Vertshusveien 10, 1353 post@vaertshusetbaerum.no eldste spisested konfirmasjon, lunch og romantisk aften. I låven har vi plass til inntil 50 gjester. Servering ute og inne.
N eldste spisested historisk grunn Bærum. ved elven Lomma. Bygningen og værelsene atmosfære alle værelsene forskjellig størrelse innredning. egner seg alle typer arrangermenter bryllup, låven gjester. 10, 1353 Bærums Verk • Tlf. 67 800 200 og alle værelsene låven har vi plass inntil til fredag 12.00 - Lørdag 22.30 - Søndag 13.00 - 20.00 (Det kan også avtales
orges eldste spisested tømmerhuset ligger ved elven Lomma. atmosfære og alle værelsene har eldste spisested på historisk grunn i Bærum. Det rødmalte tømmerhuset ligger ved elven Lomma. Bygningen værelsene en helt spesiell atmosfære og alle værelsene har forskjellig størrelse og innredning. egner seg for alle typer arrangermenter – bryllup, merkedag, bursdag, konfirmasjon, og romantisk aften. låven har vi plass til inntil 50 gjester. ute og (Det kan også avtales andre tider)
orges eldste spisested på historisk grunn Bærum. Det rødmalte tømmerhuset ligger ved elven Lomma. Bygningen og værelsene har en helt spesiell atmosfære og værelsene har forskjellig størrelse og innredning.
orges eldste spisested på historisk grunn i Bærum. Det rødmalte tømmerhuset ligger ved elven Lomma. Bygningen og værelsene har en helt spesiell atmosfære alle værelsene har forskjellig størrelse og innredning. egner seg for alle typer arrangermenter – bryllup,
ÅPNINGSTIDER: Mandag Lørdag 13.00 - 22.30 (Det
ÅPNINGSTIDER: Mandag Lørdag 13.00 - 22.30 (Det kan også avtales andre tider)
Restauranten egner for alle typer arrangermenter – bryllup, merkedag, bursdag, I låven plass inntil 50 gjester. Servering ute og inne.
orges eldste tømmerhuset ligger ved elven atmosfære og alle værelsene har Restauranten egner seg for alle I låven har vi plass til inntil 50 10, 1353 Bærums post@vaertshusetbaerum.no
orges eldste spisested på historisk grunn Bærum. tømmerhuset ligger ved elven Lomma. Bygningen og værelsene atmosfære og alle værelsene har forskjellig størrelse og innredning. Restauranten egner seg for alle typer arrangermenter – bryllup, I låven har vi plass til inntil 50 gjester. Servering ute og inne.
orges eldste spisested på historisk grunn i Bærum. tømmerhuset ligger ved elven Lomma. Bygningen og værelsene atmosfære og alle værelsene har forskjellig størrelse og innredning. Restauranten egner seg for alle typer arrangermenter – bryllup, I låven har vi plass til inntil 50 gjester. Servering ute og inne.
NVertshusveien 10, 1353 Bærums Verk • Tlf. 67 800 200 post@vaertshusetbaerum.no • www.vaertshusetbaerum.no
ÅPNINGSTIDER: Mandag til fredag 12.00 - 22.30
Mandag til fredag 12.00 - 22.30
Mandag til fredag 12.00Lørdag 13.00 - 22.30 - Søndag 13.00 - 20.00
Mandag til fredag 12.00Lørdag 13.00 - 22.30 - Søndag 13.00 - 20.00
Vertshusveien 10, 1353 Bærums Verk • Tlf. 67 800 200 www.vaertshusetbaerum.no
Vertshusveien 10, 1353 Bærums Verk • Tlf. 67
Yngvill Dal sa hun aldri skulle sette seg i en bobil. Hun og mannen hadde alltid vært båtmennesker. Nå har de reist Norge på langs i flere år. I en 16 meter lang bobil med henger.
– Vi har hatt båt i alle år, svær båt, 50 fot, forteller Yngvill Dal. – Å flytte over fra båt til bobil er nesten skjellsord for sjøfolk. For tre år siden var hun og mannen på sin første bobiltur. På Island.
– Det første som skjedde var at vi mistet kofferten på flyet. Så leide vi bobil, og satte kursen østover uten koffert, forteller Dal. Dette var i oktober, og de hadde heldigvis vinterdekk på bo bilen. Høstværet bød på uforutsigbare dager.
– Vi trodde at det å ligge værfast var noe som bare skjedde i båt. Så ble det storm, 48 meter i sekundet. Da lærte vi at du faktisk kan ligge værfast med bobil også, forteller hun og ler litt.
Evig jakt etter perfekt lys Ved siden av jobben i Nesodden Boligvarme, elsker Yngvill Dal å reise. Og å skrive.
– Det å reise rundt og formidle, er jeg glad i. Jeg liker å skrive historien til de stedene vi besøker, sier hun.
På reisebloggen «Med koffert og kamera» skriver Dal om tur ene deres. Mannen hennes, John Aavitsland, er fotograf og tar bildene.
– John er på evig jakt etter perfekt lys og motiver. Når vi er ute på tur har jeg alltid med en pose potetgull og en pakke ro siner i bilen. Vi vet aldri når vi får spist, for han skal ta bilder av solnedgangen og ha med det fine lyset etter solnedgangen, forteller Dal.
Disse bildene stilles ut i et galleri hjemme på Nesoddlandet, og i en egen butikk i Valdres.
– Bloggen tjener jeg ingenting på. Jeg gjør det kun fordi det er en glede å dele alle disse nydelige stedene vi reiser til, sier Yngvill Dal.
De siste ti årene, når de til sammen fem barna har blitt mer voksne, har det blitt mer reising. Først med bil og båt. Så med bobil.
– Etter Islandsturen kjøpte vi en bobil og dro til vestlandet på tur, mimrer reisebloggeren.
Deretter leide de en stor bobil i USA og kjørte fra Colorado, gjennom mange stater.
– Mannen min har lastebilsertifikat, og derfor kunne vi kjøre en ekstra stor bobil, en sånn som man kan åpne veggene på begge sider. Når man dytter ut veggene på hver side, får man en fire meter bred stue, forteller hun. «Alle» i USA har en sånn bobil.
– Jeg sa på tull at hvis vi kunne kjøpt en sånn bil, så hadde bobillivet vært ganske greit, sier hun. Tilbake i Norge solgte de den «lille» bobilen og kjøpte en stor. Den er 16 meter lang når de har hengeren bak i tillegg, med en liten bil på.
– Vi har absolutt alt ombord i bilen. Det eneste vi må huske er å fylle gass og vann når vi skal fricampe, men med de sto re tankene på bilen holder det en uke når vi har fylt, forteller hun.
– Vi trodde at det å ligge værfast var noe som bare skjedde i båt. Så ble det storm, 48 meter i sekundet.
YNGVILL DAL– Også er det tre ting jeg alltid må ha med meg på tur. PC-en, fordi jeg kan jobbe fra hvor som helst, og fordi jeg vil blog ge underveis om stedene vi besøker. El-sykkelen; for den bruker jeg hele tiden på tur. Også må badetøyet være med! Jeg bader rundt omkring i Norge, men holder meg til sommeren og sensommeren, forteller Dal.
Finnes ikke noe finere Favorittlandet hennes å feriere med bobil i er uten tvil Norge.
– Uansett hvor du reiser i verden finnes det ikke noe finere sted. Spesielt Nord-Norge og Finnmark, for der kan du parkere
NORDKAPP: Med bobil og henger med en ekstra bil, har de reist mye, blant annet til Nordkapp.
GRAND CANYON: Bobilgleden startet i USA for Yngvill Dal.
LOFOTEN: Yngvill Dal liker seg godt i nord. Her i Reine, Lofoten.
UTAH: USA-turen gikk blant annet innom Utah, her i Monument Valley.
FYRTÅRN: Solnedgang ved Slettnes Fyr, helt nord i Mehamn i Finnmark.
over alt. Det er så stort og plass til alle. Altfor få har oppdaget Finnmark! utbryter Dal.
De kjører mye langs kysten, og har alltid hatt fint vær i nord.
– Jeg ser på bloggen min at hver gang jeg deler innlegg fra Finnmark så tar det helt av. Mange lesere skriver at de har blitt overveldet av naturen der, forteller hun.
– Veldig mange forbinder Finnmark med laksefiske og mygg, men det er en helt ekstrem natur der oppe! Når de skal ta kortere turer i helgene, er svenskekysten en favoritt.
– Jeg har en favorittplass rett utenfor Lysekil, men akkurat hva den heter holder jeg for meg selv, sier Dal og smiler lurt. Ellers har hun to favoritter om man skal kjøre litt lengre:
– Skagenstranden i Lofoten er nydelig. Og bobilplassene i Lista.
Lista trenger litt skryt for der er det ikke noen forbudsskilt, og jeg har aldri vært borti hyggeligere folk enn de på Lista. De bare elsker at du kommer dit med bobilen, sier hun.
På tur har de en regel:
– Vi skal alltid bli to netter på hvert sted. Da har man kvelden når man kommer, og en hel dag, og så kan man bestemme seg neste dag om man har lyst til å dra videre eller om man vil bli værende og utforske mer, sier Dal.
Hun er opptatt av å være tilstede der man er. Når de bestemmer seg for neste destinasjon, leser de seg alltid opp på historien til stedet på veien dit.
– Mange stresser avgårde fra sted til sted hele tiden, og da rek ker de kanskje ikke å legge merke til det rundt seg.
Og et annet triks de har er å skru av motorveier på Google Maps.
– Da har du ikke noe valg, da blir du hele tiden dytta ut på små veier, sier hun.
Den friheten bobillivet tilbyr, er noe av det de liker best.
– Vi booker aldri campingplass på forhånd, fordi vi ikke vet på forhånd hvor vi drar. Man er spontan fra dag til dag. Det verste er jo hvis man er på et nydelig sted, også har man booket et annet sted til dagen etter, men merker at man ønsker å bli væ rende lenger, sier Dal. Ellers er det en strekning de nesten aldri camper på: mellom Oslo og Kristiansand.
– Det er veldig få plasser nedover mot Sørlandet, og spesielt for oss med ekstra stor bobil så blir mange av plassene litt små. De er mest laget for spikertelt og noen få campingvogner, sier hun. Hamresanden, i Kristiansand, trives de på, men når de kommer til Lista er det «full frihet», som hun sier.
– Fra Lista og oppover er det helt supert. Fri-camp er å foretrekke, først og fremst fordi det ofte er roms ligere plasser. Men det er viktig å bruke hodet når man ser slike plasser.
– Vi ville aldri campet utenfor en kirke, eller butikk, for eksem pel. Man må bruke hodet, og hvis man ser noen i nærheten må man spørre om det er greit at man står parkert der, sier hun. Og når sommerferien er over, og mange vender snuta hjemover, så vender Yngvill Dal og John Aavitsland med koffert, kamera og bobil, snuta mot Finnmark og fri-camp-plasser i norsk natur. Evig på jakt etter de lokale historiene og det perfekte lyset.
Vi er et seriøst eiendomsselskap i Oslo som utvikler boliger i samarbeid med solide samarbeidspartnere. I tillegg til vanlig bankfinansiering, benytter vi oss også av såkalt folkefinansiering som gir rask og kostnadseffektiv finansiering av våre prosjekter. Dette gir oss bedre betingelser enn om vi bare skulle låne pengene i banken, og det er grunnen til at vi kan tilby deg en årlig rente på åtte prosent, som utbetales hver må ned. Våre ansatte er økonomer og ju rister med lang og god erfaring innen tilrettelegging og strukturering av eien domsprosjekter.
For å begrense risikoen for långiver har vi valgt å samarbeide med selska per med lang erfaring, sunn økonomi og masse kompetanse. Vi samarbeider med Solid Gruppen og Villa Utvikling som har svært god økonomi og er vel renommerte. Dette skal bidra til at du som långiver sover godt om natten.
Solid Gruppen har røtter tilbake til 1975 og har ca. 350 ansatte og en om setning på over en milliard. De setter langsiktig fortjeneste over kortsiktig profitt, dette er nok mye av forklarin gen på deres suksess og renommé.
Villa Utvikling ble stiftet i år 2000 og har hatt ca. en milliard i driftsinntekter de ti siste årene. I tillegg til svært solid økonomi har selskapet utviklet boliger som kjøperne har vært fornøyde med.
Vi håper å være det trygge og mellom menneskelige alternativet for deg som ønsker en høyere og trygg rente, men som ikke ønsker å være eksponert mot aksjer eller fond.
Våre långivere får en fastrente på åtte prosent årlig, med månedlig utbetaling gjennom hele lånets løpetid. Ved låne beløp på en million kroner utbetales 6.667 kroner månedlig. Låneavtalen er bindende i to år. Når lånet opphø rer vil du som långiver få tilbakebetalt alt, samtidig som du naturligvis behol der de rentene du allerede har mottatt. Minste lånebeløp er på 500.000 kroner.
Vi merker godt at mange synes bank renten er lav, og vi får mye skryt fra for nøyde långivere. Flere bemerker at den forutsigbarheten det gir å få rentene inn på konto hver måned, muliggjør at de kan bruke penger på lystbetonte ting.
Våre långivere har selskapsgaranti fra Glittertind Eiendom AS. Selskapets eiendeler og eiendommer vil tjene som dekningsobjekter ved et eventuelt mis lighold.
Daglig leder: Kristiansen
Les mer på vår hjemmeside: glittertindeiendom.no Eller ring oss: Tlf. 22
Sandra Celine Tollefsen, gründer og daglig leder av Sisters in business, utviklet bedriften sammen med Farzaneh Aghalo.
Sisters in business startet som en sosial møteplass for kvinner med innvandrerbakgrunn, på søndagsformiddager rundt kjøkkenbordet til Sandra Tollefsen. Nå teller de totalt 16 fast ansatte, fordelt på systuen på Ikea Slependen og Sømfabrikken på Drengsrud.
Som gründer og avdelings leder på systuene ser Farzaneh Aghalo hvilken betydning jobb har i kvinnenes liv.
Fra det øyeblikket man kommer inn hovedinngangen til kontorlokalene i Drengsrudhagen 6, ser man spor av en systue. Tekstiler i stabler på et bord. Esker med materialer litt lenger innover i gangen. Blant mørkegrønne grantrær ligger en bygning som huser flere bedrifter. En av dem er drevet av «søstrene». De driver nå både systuen på IKEA og denne syfabrikken for be driftsmarkedet.
– Systuen på IKEA åpnet i 2017, men historien strekker seg helt tilbake til det som startet som et sosialt nettverk for innvandrerkvinner i 2011, forteller daglig leder Sandra Tollefsen.
Vi er omringet av esker med refleksvester fra Mesta, presenninger fra Veidekke og tjukke arbeidsjakker.
– Alt det du ser her er ting som bedrifter har fått ut av lageret sitt. Vi syr om dette til å bli nye produkter som PC-mapper og toalettmapper, forteller Marianne Hildeng Vigneau, leder for design, produksjon og mar kedsføring.
Sandra Tollefsen og Farzaneh Aghalo jobbet sammen på et jobbsøkerkurs for innvandrerkvinner i 2007.
– Fordi de fleste får jobb gjennom nettverk, og disse kvinnene slet med å få seg jobb, så inviterte jeg mine venninner og bekjente hjem til meg. Vi tenkte det kunne føre til gode synergier, og at noen kunne knytte varige bånd som ledet ut i jobb, forteller Tollefsen.
– Så sa jeg til naboen min: «Neste gang inviterer du inn, og tar med deg folk fra ditt nettverk», og slik fort satte det rundt mange kjøkkenbord.
Da det etterhvert ble så mange deltakere at ingen hadde stort nok kjøkkenbord, fikk de låne lokaler på Reaktorskolen.
– Det var veldig hyggelig, men det kom stadig opp det samme spørsmålet: «Kan du hjelpe meg å finne en jobb? Jeg må ha en jobb». Vi møtte alle disse kvinnene som vil le jobbe, men som endte opp i praksis- og vikarstillinger. Du kan ikke leve av eller med det på sikt, sier Tollefsen.
Sandra Tollefsen og Farzaneh Aghalo ble enige om at hvis de ikke kunne finne jobb til kvinnene, så måtte de skape jobber til dem selv. De ble sosiale entreprenører.
– De fleste innvandrere som jeg kjenner vil gjerne ha et liv sammen med nordmenn, ikke parallelt med nord menn. Når voksne kommer til et nytt land – hvor kan de lære språket og kulturen? Norskkurs er fint, men du får
ikke muligheten til å praktisere. På en arbeidsplass kan du diskutere hverdagslige temaer i lunsjen, og bli kjent, sier Aghalo.
Midt i fabrikken står et stort bord. Her holder arbeids leder på fabrikken, Lela Sterjo på med å klippe ut stykker av blått silkestoff, som skal sys sammen til putetrekk.
– Vi lager putetrekk for det nye hotellet Sommerro på Solli plass. Art Deco er stilen på hotellet, og vi bruker mange fine stoffer, sier Sterjo.
Hun har studert mote- og tekstildesign i NordMakedonia, og har jobbet mange år med søm før hun kom til Norge.
– Jeg synes det er gøy å jobbe her, fordi alle er fra forskjellige land, og vi lærer om alt fra forskjellige søm teknikker og tekstiler til ombruk og bærekraft, sier hun.
Borte ved vinduet, med utsikt til de grønne grantrær ne, sitter Hamida Khoshbin bak en symaskin. Hun har vært i denne jobben siden 2017.
– Jeg lærte å sy av mamma da jeg var sånn 12-13 år. Moren min sydde fine klær til oss da vi var små, og jeg
BÆREKRAFT: Arbeidsleder Lela Sterjo liker å jobbe i Sisters in business blant annet fordi hun lærer om bærekraft og ombruk.lærte veldig mye av henne. Vi flyttet fra Afghanistan til Pakistan da jeg var veldig liten, og jeg bodde der til jeg giftet meg og dro til Norge, sier hun.
Med tre gutter og en jente hjemme, har hun tenkt at hun snart vil lære bort litt av det hun kan.
– Jeg tenkte for noen dager siden at jeg må vise dat teren min litt, så hun kan lære å sy og vise det frem på skolen, sier Khoshbin.
Med inspirasjon fra en sosial entreprenør i Sverige, som hadde samarbeid med IKEA, skapte daglig leder Sandra Tollefsen og avdelingsleder Farzaneh Aghalo ideen om Sisters in business.
– Vi kom i møte med IKEA om at vi hadde lyst til å etablere systue på IKEA Slependen, og det synes også de var en veldig god idé. Så fikk vi med oss NAV Asker og kommunen, og fikk fantastisk støtte, sier Tollefsen.
Slik ble det de kaller «Asker-modellen» skapt. De star tet et kurs for innvandrerkvinner.
– Der skulle man være med å bygge og lage sin egen arbeidsplass og lære et yrke. Man trengte ikke CV og re
– Jeg lærte å sy av mamma da jeg var sånn 12-13 år. Moren min sydde fine klær til oss da vi var små, og jeg lærte veldig mye av henne.
HAMIDA KHOSHBINferanser som sa at man var presis og en god lagspiller, for det kunne man vise i løpet av dette kurset, sier Farzaneh Aghalo.
I dag er de totalt 16 ansatte, hvorav 13 er kvinner med innvandringsbakgrunn. Systuen på IKEA tilbyr repa rasjon og søm for privatpersoner, mens syfabrikken på Drengsrudhagen produserer for bedriftsmarkedet.
– Vi jobber med sirkulær økonomi. Vi må lage noe bedriftene vil ha, og løse et problem for dem. Slik kan de rapportere impact i sine bærekraftsrapporter, sier Marianne Hildeng Vigneau.
Sisters in business har mange store bestillinger med variert materiale.
– Mange sitter på materialer som de ikke får brukt. Vi har blant annet redesignet uniformer for Norwegian, sydd bager av gamle seil, og sydd julegaver av IKEA-tepper til alle IKEA-ansatte. Mange bedrifter har mye arbeidstøy liggende fordi reglene endrer seg og bedriftene endrer logo. Av materialer fra Veidekke har vi sydd PC-mapper, sier Vigneau.
Med disse produktene kan bedrifter bruke avfallet sitt til noe nytt.
– Fra avfall til verdi, som vi sier.
FØRSTE JOBB: Dette er Fatima Melala sin første jobb i Norge.ARBEID: – Det er veldig viktig å være i arbeid og ha en inntekt, sier Sharifa Mohamadi.
Grønne produkter og sirkulær økonomi Bærekraft og gjenbruk står helt sentralt i denne bedrif ten. Både sosialt og økonomisk.
– Den sosiale bærekraften er hele grunnen til at vi startet dette. Vi hjelper kvinner ut av utenforskap, og gir dem 100 prosent faste stillinger. Vi må være dyktige for å få store bestillinger fra bedrifter, slik at vi kan skape grønne produkter og opprettholde en sirkulær økonomi, sier Vigneau.
En dag fikk de inn en stor presenning som hadde lig get over et OBOS-bygg som Veidekke hadde jobbet med.
– Vi har sydd bager av denne presenningen, og håper for eksempel at OBOS kjøper den tilbake som en vel komstgave til nye boligkjøpere. Det er en genial idé. Da er boligkjøperen bærekraftig ved å bruke denne bagen i butikken. I tillegg har bedriften gjenbrukt avfall i stedet for å kaste det, og gitt bort en velkomstgave som er pro dusert med gjenbrukt materiale, sier hun.
– Bagen ble lansert med brask og bram under Arendalsuka som «Arendalsbagen».
Farzaneh Aghalo påpeker at når man kjøper et produkt som er produsert i Norge, betyr det at noen i Norge har en jobb og betaler skatt.
– Hva vil jeg som kunde velge? Å betale for et billigere produkt fra Kina? Eller vil jeg betale for et produkt laget av noen i det norske samfunnet som er i arbeid og beta ler skatt? Da blir velferdssystemet bedre, med flere skat tebetalere og færre folk som trenger hjelp, sier Aghalo.
Bak hver søm og produkt finnes det en historie.
– Mange bruker uttrykket «gave med mening», men hva betyr det egentlig? Hos oss betyr det at ansatte som har barn, får råd til at barna kan være med på aktiviteter. De får råd til å kjøpe fotballsko, og de kan kanskje span
dere førerkort på barnet sitt, sier Aghalo. Det er mange ringvirkninger ved at én innvandrer kvinne er i arbeid.
– Man skal ikke glemme hva som står bak den inn vandrerkvinnen. Hun er en mor, en kone, en søster, en datter, sier Aghalo.
Sharifa Mohamadi har fire barn mellom 5 og 13 år.
– Det er veldig viktig å være i arbeid og ha inntekt. Barna mine er stolte av meg. Han eldste spiller fotball, og trenger masse ting, sier Sharifa Mohamadi.
Produktene som produseres her, bidrar til mye mer enn at en bedrift går i overskudd.
– Den som leser denne artikkelen kan tenke seg selv: Hvordan føles det å være uten jobb? sier Farzaneh Aghalo.
– Vi ønsker å skape arbeidsplasser, med alt det inne bærer på det personlige plan og for samfunnet, og å bruke opp de ressursene vi allerede har produsert, sier Marianne Hildeng Vigneau.
Ved det store sybordet står Fatima Melala og klipper i et silkestoff. Hun jobbet litt med søm sammen med naboen sin i Algerie, og har jobbet i Sisters in Business i fem år.
– Dette er min første jobb i Norge. Før var jeg hjemme som husmor med ansvar for barna og vasking. Da var det ikke så lett å lære språket og bli kjent med andre. Nå føler jeg meg som en del av det norske samfunnet, fordi jeg tjener egne penger og betaler skatt, sier Melala.
Nå som den yngste av de syv barna har blitt syv år, klarer de seg litt mer selv.
– Vi bruker åtte timer hver dag her, og dette er nett verket mitt og livet mitt. Jeg lærer masse av kollegaene mine, og vi er som en liten familie. Jeg har fått tilhørig het, sier hun.
SKAPER GODE PRODUKTER: Marianne Hildeng Vigneau er leder for design og produksjon og opptatt av å lage produkter bedrifter vil ha. TRADISJONER: Firebarnsmor Hamida Khoshbin gleder seg til å lære datteren sin å sy.Denne sesongen åpner det mange nye, spennende butikker på Bekkestua Senter. Tomme lokaler fylles med nytt liv med en butikkmiks som vil være til glede for hele familien. Vi setter deg som kunde i fokus og har et hjerte som banker for den lokale handelen.
1 stav Eik, hvitpigmentert, børstet
Mål:
1 stav Eik, børstet 14 x Pakke 2,77 kvm forskjellige farger, mønstre, materialer strukturer. trinnlyd og støy etasjer rommet. fører ledende Tarkett Musum: stav børstet 2,26 kvm
Kjøttdeigsuppe er både en sunn, rask, enkel og smakfull middag. Her kan du fint bruke det du har i grønnsaksskuffen. Har du restekjøtt fra tacomiddagen, så er det bare å bruke det.
Ønsker du å bruke flere typer grønnsaker, så passer det godt med både paprika og mais. Kanskje du har det til overs etter tacomiddagen også?
4 personer: 1 stk løk 2 ss smør 400 gr kjøttdeig av elg (eller av annet type vilt eller okse) 8 dl kjøttkraft 2 stk gulrot 2 stilker selleri 4 stk poteter 100 gr sopp 1 boks knuste tomater 1 ts spisskummen Salt og pepper
Finhakk løken og del soppen i skiver.
Varm opp en stekepanne med smør på middels høy varme, og fres løken og soppen i et par minutter. Ha i kjøttdeigen, krydre med litt salt og pepper, og stek til kjøttdeigen er gyllen.
Ha kjøttdeigen over i en gryte og tilsett kjøttkraft. Gi det et oppkok og la det putre på middels varme.
Del gulrot, selleri og sopp i skiver.
Skrell potetene og del dem i små biter. Ha det over i gryta med kjøttet.
Tilsett knuste tomater og spisskummen, og la suppen putre på middels varme til grønnsakene er møre. Smak til med salt og pepper.
Server gjerne kjøttdeigsuppe med nystekt brød.
Det er høst, jaktstart og dagene blir litt kaldere for hver uke som går. Da er det godt å ha et par varmende og smakfulle supper å kunne servere. Vi gir deg en langtidskokt og en rask variant som begge er perfekte høstsupper.
En klassisk kjøttsuppe er perfekt på kalde dager. Lag den gjerne dagen i forveien, eller la den putre på svak varme i mange timer – da blir den aller best.
Om du bruker skank, så må du la sup pen koke lenge da dette er det seigeste kjøttet på låret til hjorten. Men det er verdt ventetiden, for smaken blir veldig god. Du kan også bruke bog, høyrygg eller annet grytekjøtt.
4 personer:
2 ss smør
1 kilo hjorteskank (eller skank av annet type vilt eller okse)
1 stk løk 2 liter grønnsakskraft 0.5 stk persillerot 0.5 stk pepperrot 4 stk gulrøtter 0.5 stk purre
4 stk poteter
2 stk laurbærblader
2 kvister timian
2 kvister rosmarin
Salt og pepper
Salt og pepre kjøttet. Varm opp en gryte med smør på middels høy varme og brun skanken. Finhakk løken og la den surre et par minutter sammen med skanken før du tilsetter grønnsakskraften.
Del grønnsakene i små terninger.
Tilsett alle ingrediensene unntatt potetene. Hell på mer væske slik at kjøtt og grønnsaker dekkes. Kok opp.
Skum av suppen med en øse. Senk temperaturen til middels og sett på lokk. La suppen småkoke i tre timer eller mer, til kjøttet begynner å slippe beina.
Fjern beina, og del kjøttet i mindre biter. Tilsett potetbitene i suppen. Smak til med salt og pepper.
La suppen trekke på lav temperatur til kjøttet er mørt.
Server suppen med flatbrød eller annet god brød.
TEKST OG FOTO: ANINE GUTUBAKKEN BYLES, NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND www.njff.no/mat
