Trykk her for 책 se trailer av boka p책 YouTube
0002 Innledning-15.indd 5
23.05.11 13.49
176 177
223
0201 Part 2-16.indd 177
23.05.11 13.28
Kapittel 1 Betongflatens karakter og estetikk 1
Betongflatens karakteristikk Overflatebegrepene
17
1.2
Betongflatens materialitet
17
1.3
Visuelle og estetiske uttrykksformer
19
1.4
Estetikk og teknikk
19
1.5
Overflatekrav Betongens visuelle uttrykk
19 21
2.1
Overflatemønster
21
2.2
Overflatestruktur
23
2.3 3
Tekstur Gråtoner
25 25
3.1
Måling av gråtonen
27
3.2
Gråtonens estetiske karakter
27
3.3
Farge
29
3.4
Upigmentert betong
29
3.5
Pigmentert betong
29
Kapittel 2 Betongens delmaterialer og forskaling 1
Betongens indre struktur
30 32
1.1
Sement
32
1.2
Pigmenter
37
1.3
Tilsetningsstoffer
41
1.4
Tilsetningsmaterialer
42
1.5
Tilslagsmaterialer
42
2
Forskaling
45
2.1
Forskaling for plasstøpte konstruksjoner
45
2.2
Formdetaljer
45
2.3
Forskaling for spesielle støpemetoder
49
2.4
Forskalingshuden
49
2.5
Formolje
59
Kapittel 3 Støping og bearbeiding
60
Håndtering av betongmassen
61
1.1
Betongens konsistens
61
1.2
Separasjon
63
1.3
Komprimering
64
1.4
Selvkomprimerende betong (skb)
64
1
2 2.1 3
Herding Fukt- og varmeherding Avvik
3.1
Variasjoner i gråtonen
3.2
Overflateporer
4
Spesielle forhold ved plasstøpt betong
67 67 69 69 69 70
4.1
Støpearbeidene
70
4.2
Hvordan beskytte betongflaten
71
4.3
Støpeskjøter og lagdeling
71
4.4
Bevegelsesfuger
71
4.5
Avforming
71
Spesielle forhold ved prefabrikasjon av fasader
73
5.1
Proporsjonering for frilegging og sliping
74
5.2
Støpearbeidene
74
5.3
Frilagte hjørner
74
5.4
Elementenes utforming
75
5.5
Overflater, typer og metoder
75
5.6
Etterbearbeiding av herdet overflate
77
5.7
Alternative behandlinger av elementfasader
83
5
0101 Part 1-45.indd 12
17
1.1
2
Teknikk og estetikk
14
23.05.11 13.08
88
Kapittel 8 Defekter og reparasjoner
1
Injeksjonsmetoden
89
1
2
Fiberarmert betong
89
1.1
Skader av estetisk karakter
Fibertyper
89
1.2
Skader av teknisk karakter
91
2
Kapittel 4 Spesielle støpemetoder
2.1
Skadetyper
129
Sprøytebetong
4
Prefabrikkerte komponenter i fiberarmert betong
93
2.1
Forarbeidet
5
Selvrensende betongoverflater
93
2.2
Reparasjonsmaterialene
131
6
Translucent betong
95
2.3
Modifisering av reparasjonsmørtelen
131
2.4
Herding av reparerte områder
131
1 1.1 2
Maling Malingstyper Andre typer fargesettinger
130 130
96 97
Kapittel 9 Betong og vegetasjon
97
1
99
1.1
Hefteskiver
133 135
Klatremetoder
132 133
2.1
Lasur
101
1.2
Sugekopper
2.2
Slemming med sementmørtel
101
1.3
Slyngtråder
103
2
Mose
135
3
Vertikal gressplen
135
3
Overflatebeskyttelse av betong
3.1
Ikke-filmdannende belegg – impregnering
103
3.2
Helt eller delvis filmdannende belegg
104
3.3
Filmdannende forseglinger og støvbinding
104
Kapittel 6 Krav og spesifikasjoner 1 1.1
Kravtyper Norsk Standard
107 107 108
2.1
Referanseflate for plasstøpt betong
108
2.2
Referanseflate ved prefabrikasjon
109
Egenkontroll
109
3.1
Generelt
109
3.2
Kontrollplan
109
3.3
Spesielle kontrolltiltak ved prefabrikasjon
111
3
4
Avvik
112
4.1
Avvik ved plasstøping
112
4.2
Avvik ved prefabrikasjon
113
4.3
Hvordan skrive spesifikasjoner
113
Kapittel 7 Patina og kalkutslag
116
1
Patina på betong
117
2
Nedsmussing
117
2.1
Hvordan klimanedsmussingen oppstår
119
2.2
Nedsmussing av malte flater
120
2.3
Forebyggende tiltak mot smuss
120
3
Rengjøring
121
4
Tagging og graffiti
121
4.1
Beskyttelse mot graffiti
4.2
Fjerning av graffiti
5
Kalkutslag
121 122 122
5.1
Den kjemiske bakgrunnen
122
5.2
Hvordan håndtere kalkutslag
123
5.3
Forebyggende tiltak
124
5.4
Fjerning av kalkutslag
124
0101 Part 1-45.indd 13
135
106
Fra referanseflate til godkjent overflate
2
12 13
128
3
Kapittel 5 Overflatebelegg på betong
Konvensjonelle reparasjonsmetoder
126 127
23.05.11 13.08
025
026
0101 Part 1-45.indd 28
027
23.05.11 13.09
R
50
R10B
60
G B90G
R20
G B80
0 B7
R3
G
100
R Y3 0R Y4 0R Y 50 R
Y10R
Y20
Y90R
20 10
G
R
10
R10B
20
B90G
30
B80
G
R20 B
40
R3 0B
50
G
0 B7
60
0G
R4 0B
70
B6
R6 0B
80 90 100
B
B
0
30
0B
B10G
G
G
90 10
R Y80
40
Y
G10Y
90
R7
B3 0
80
G20
80
0R Y7
50
R90B
B
B20
B5
70
70
0R
Y6
60
R80
B4
B
70
0Y
Kapittel 1 Betongflatens karakter og estetikk
0B R6
R4 0B R5 0B
0B
R6
0B
R90B
R80
B
R7
0G
0G
0G B6
0B
80
B10G
Y90R
G3
60
B3 0G
G10Y
40
50
90
0Y
B20 G
Y20 R Y3 0R Y4 0R Y 50 R
R
Y80
G4
Y 100
B5 0G
30
40
B4 0G
R
30
Y
0 Y7
20
G90Y
Y6
G20 Y
20
0R
10
0Y G7
10
0
G80
0Y G3 0Y
0
S
0Y G6 Y 50 G
Y G80
G90Y
0Y G7 0Y G6 Y 50 G
G4
Y
Y10R
28 29
028
3.3 Farge En betongflates farge påvirkes av sementtype, tilslagets finstoff, pigment og i en viss grad tilsetningsstoffer. Når det gjelder frilagte overflater, bestemmes flatens farge av fargene på tilslagsmaterialene, men først på en avstand der flaten oppleves mer som en tekstur enn som en overflatestruktur. Pigmenter i kombinasjon med hvit sement gir de klareste fargene. Fargen på en betongflate uttrykkes gjennom fargen, svarthet og metning. Svarthet og metning kan sammenfattes i begrepet nyanse. 3.4 Upigmentert betong Av ncs-triangelet i 028 fremgår spennvidden innenfor nyanser. Svartheten ligger normalt mellom 25 og 35 %. Med hvit sement og/eller knust marmor som tilslag kan svartheten presses ned til 10 %. Betongflater med grovere struktur støpt i form med sugende flater eller med frilegging av svart tilslag kan gi betydelig mørkere farger, opp til 80–90 % svarthet. Fargegraden (c) ligger omkring 5 %, med finmaterialet i noen typer tilslag opp til 9 %. I fargesirkel A i 028, vises kulører på en betongoverflate med tradisjonelle sementtyper og tilslag. Normalt ligger kuløren mellom Y10R og Y30R, det vil si i den gulrøde delen av fargesirkelen. 3.5 Pigmentert betong I fargesirkel B i 028 fremgår mulige kulørtoner ved optimal bruk av uorganiske pigmenter i betongen. Pigmentene er gule, røde og svarte jernoksider og grønt kromoksid. Koboltblått kan også benyttes, men dette pigmentet koster rundt 20 ganger mer enn jernoksidpigmentene og er sjelden aktuelt. Pigmentene er lysekte og fargeekte.
025–027 Svartpigmentert betong. Ordrup gård, København. Arkitekt: Zaha Hadid Architects
028 Fra venstre: Fargesirkel A ncs-triangelet Fargesirkel B
0101 Part 1-45.indd 29
23.05.11 13.09
0101 Part 1-45.indd 44
050
051
052
053
054
055
056
057
058
23.05.11 13.10
2
Forskaling
Til plasstøpt betong benyttes hovedsakelig en eller annen form for systemforskaling i modulstørrelser. Den vanligste overflaten er kryssfiner på et rammeverk av vertikale og horisontale stålprofiler. Overflaten av kryssfiner kan suppleres med andre typer overflatematerialer der man ønsker et overflatemønster eller en struktur på overflaten. Der det foreligger spesielle estetiske krav, må prinsippene for forskalingen fastlegges i beskrivelsen. Om ikke annet er avtalt, er det entreprenøren som avgjør type forskalingssystem, med utgangspunkt i byggets konstruksjon og krav til overflaten. Systemenes innvirkning på betongoverflaten er omtalt nedenfor.
059
060
2.1 Forskaling for plasstøpte konstruksjoner For plasstøpte vegger benyttes med få unntak forskjellige varianter av systemforskaling (foto 059). Det kan være nyttig å være klar over at plasseringen av formstagene kan variere fra ett system til et annet. Dersom plasseringen av formstaghullene er viktig, bør dette fremgå av beskrivelsen eller tegningene, hvoretter endelig plassering bestemmes i samarbeid med utførende betongentreprenør. For firkantsøyler benyttes systemforskaling i sprang på 50 mm. Trinnløse variasjoner oppnås ved å legge fôringer i formen. Hjørnene kan være skarpe eller forsynes med faslist. Det er viktig at skarpe hjørner beskyttes i byggeperioden. Former for runde søyler leveres i forskjellige dimensjoner, ofte også i sprang på 50 mm. Som en variant av kvadratiske søyler kan man også få åttekantede søyler. For toppflaten til en skrånende konstruksjon kreves det en overforskaling hvis helningen overstiger rundt 1:4 for vibrert betong og omtrent 1:3 hvis den ikke vibreres. Med overkantarmering kan tynne lag støpes i større helning uten overform. Støping uten forskaling stiller store krav til utførelsen. Betongen bør ha relativt stiv konsistens. Moderat vibrering, som gir et godt resultat med hensyn til jevn flate, medfører på den andre siden risiko for at massen ikke blir tilstrekkelig bearbeidet, eller at armeringen blir dårlig innstøpt. Ved vibrering stiger luftporer og overskuddsvann opp til overflaten og fester seg på formens underside, og det resulterer som regel i til dels mange og store porer. Dette kan medføre problemer for flater som skal være eksponerte. Problemet reduseres med overform av porøst, absorberende materiale. For overflater uten overflatekrav kan overforskaling erstattes med bruk av sprøytebetong. Forskaling for krumme flater utføres enklest med bordforskaling. Kurvaturen skapes ved saging av bueskiver. Spantematerialet legges på en jevn flate, og kurvaturen tegnes etter en mal. Deretter sages profilene med båndsag. Forskalingen utføres med bord og lekter. Ved små radier anvendes kileformat. Om man ønsker en slett overflate, kan treformen kles med plater, gulvbelegg eller harde trefiberplater. For sirkulære konstruksjoner brukes vanligvis systemforskaling. En annen måte å forskale for krumme flater på er å benytte en oppblåsbar konstruksjon. Metoden egner seg best for sprøytebetong. Forskaling for skallkonstruksjoner har vanligvis store spennvidder med to- eller tredimensjonale overflater. Innvendig betongflate etterbehandles sjelden. 2.2
061
0101 Part 1-45.indd 45
Formdetaljer
2.2.1 Skjøter Et av de viktigste kravene til en forskaling er at alle skjøtene i formen er tette. Ved utette former oppstår det forstyrrende forskjeller i gråtonen ved
44 45 Kapittel 2 Betongens delmaterialer og forskaling
050–058 Rekkefølge fra øverst til venstre: Støpesand 0–8 mm, Larvikitt 0–8 mm, Husnesmarmor 8–16 mm, Røykengranitt 8–16 mm, Larvikitt 16–22 mm, Natursingel 16–22 mm, Farget glass (Streetmix) 0–8 mm, Kragerøkvarts 0–8 mm, Klart glass 0–8 mm
059 Tradisjonell veggforskaling
060 Poredannelse ved bruk av overforskaling
061 Overforskaling av skrå flate kan gi en overflate med mange porer om det ikke legges spesielt til rette for at luft kan evakuere fra den skrå overflaten under støp.
23.05.11 14.25
Kapittel 3
Støping og bearbeiding
For en betongflate er bearbeidingen det som i størst grad bidrar til å gi flaten karakter. En dypt mønstret overflate tilfører en tredje dimensjon, mens motsetningen, en glattpolert flate, er på grensen til glans. 0101 Part 1-45.indd 60
23.05.11 13.11
1
Håndtering av betongmassen
60 61
Betongen skal settes sammen slik at den oppfyller alle krav til fasthet, tetthet, bestandighet og utseende. For at man skal få et fullgodt resultat, må betongen være homogen og stabil og ha god bearbeidbarhet. Dette er spesielt viktig ved synlige betongflater med visuelle krav. Betongen skal blandes på fabrikk, godkjent i henhold til ns-en 206–1. Betongmassen bør ikke separere. Den skal være så stabil at den tåler transport, fylling i form, bearbeiding, eventuelt vibrering, og naturlige variasjoner i delmaterialene. En betong som utsettes for separasjon, vil vanligvis gi skjolder, porer eller sår (steinreir). ns-en 13670 sikrer at betongkonstruksjoner utføres i henhold til forutsetningene, og stiller blant annet krav når det gjelder geometriske avvik og kompetansekrav for alle arbeider som omfattes av standarden. 1.1 Betongens konsistens Betongens konsistens (i denne sammenheng flyt) kan varieres innenfor svært vide grenser: fra meget tørr (jordfuktig) til flytende og selvkomprimerende (skb). (Se pkt. 1.4.) Om sanden er grov, bør det tilsettes ekstra filler (sement eller steinmel). For betong hvor en fokuserer på den visuelle overflatekvaliteten, bør vanligvis sand/stein-forholdet være større enn for en normal betongsammensetning. For overflater med estetiske krav skal tilslaget, spesielt den finere delen av den (< 0,250 mm), velges med større omhu enn for ren konstruksjonsbetong (uten estetiske krav). Betongens støpelighet styres av hvordan den er sammensatt, og påvirkes i stor grad av mengden finstoff. En av støpelighetsegenskapene – flyt (mobilitet) – styres i stor grad av vann og tilsetningsstoff. Det er spesielt viktig at betongen har god støpelighet (flyt og stabilitet) ved trange passasjer, for eksempel høye og smale former med tett armering. I slike tilfeller, og der betongen skal flyte ut horisontalt og fylle ut under en overforskaling, anbefales det å benytte selvkomprimerende betong (skb).
Betongens konsistens måles ved bruk av synkkjegle i henhold til prøvestandarden ns-en 12350–2. Avhengig av hvor mye betongen flyter ut, inndeles betongen i forskjellige synkklasser: S1, S2, S3, S4 og S5. Synkklassene er beskrevet i ns-en 206–1, mens skb er beskrevet i ns-en 206–9 og i Norsk Betongforenings publikasjon nr. 29. Både til synk- og utbredelsesmål benyttes en 300 mm stålkjegle.
Betong i Norge havner normalt i synkklasse S4 (synk 160–210 mm). I ns-en 206–1 er det gitt åpning for å bestille tilsiktet verdi på ønsket konsistens, og det er også det normale for langt de fleste bestillinger av fersk betong som produseres. Endring av betongens konsistens vil normalt skyldes endring av en eller flere av delmaterialene. Dette vil også kunne gi fargeforskjeller. Ved alle støpearbeider der man setter høye krav til betongflaten, er det viktig å ha en god dialog med betongleverandøren. Ved små justeringer av betongresepten kombinert med prøvestøpinger kan arkitekt, entreprenør og betongleverandør i fellesskap komme frem til den riktige betongen for det aktuelle prosjektet. Det kan ofte vise seg at en noe dyrere, men mer velegnet betong kompenserer for kostnader for reparasjoner og flikking som kanskje blir nødvendig i etterkant. 093
0101 Part 1-45.indd 61
093 Slipt og blankpolert plasstøpt betong i Kunstmuseum Liechtenstein. Arkitekt: Kerez & Morger & Delego
23.05.11 13.11
På de neste sidene presenterer vi 16 utvalgte norske byggverk i betong fra senere tid. Mange er prisbelønnet, og flere er tegnet av noen av landets mest anerkjente arkitekter. Samtlige er utført med høy håndverksmessig kvalitet og kan tjene som referanser for nye arbeider. De er valgt for å illustrere bredden i norsk betongarkitektur og for å gi inspirasjon til nye byggverk i betong.
Prosjekteksempler
0201 Part 2-16.indd 136
23.05.11 13.26
Smykkeskrinet Lysaker stasjon Vitenfabrikken Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design/ Arkitekturmuseet Sandnes Sparebank Midtåsen skulpturpark Ny Svinesundbro Villa Bakke Thor Heyerdahl videregående skole Gress storsenter Gyldendalhuset Sohlbergplassen Sinsen T-banestasjon Tinghuset i Haugesund Servicebygg i Frognerparken Ivar Aasen-tunet
0201 Part 2-16.indd 137
138 144 148
136 137
152 158 162 168 172 176 182 186 192 196 202 206 210
23.05.11 13.26
0201 Part 2-16.indd 188
23.05.11 13.28
188â&#x20AC;&#x201A;189
230
0201 Part 2-16.indd 189
23.05.11 13.28
0201 Part 2-16.indd 208
23.05.11 13.29
208â&#x20AC;&#x201A;209
246
0201 Part 2-16.indd 209
23.05.11 13.29
På de neste sidene presenterer vi praktisk stoff som er relatert til betongoverflater, men som vi ikke fant det naturlig å ha med i de to første delene. Med unntak av «Reparasjonsmetoder» er dette artikler som er skrevet spesielt for denne boken, og de finnes derfor ikke i Tage Hertzells bok.
Tillegg
0101 Part 3-45.indd 216
23.05.11 13.47
Ord og begreper
218
Åtte bud for en vellykket betongoverflate 1 Sørg for god dialog mellom arkitekt, entreprenør, rådgivende ingeniør og betongleverandør 2 Beskriv alltid prøvestøper 3 Sett krav til forskalingen 4 Planlegg formskjøtene og formstagkonuser 5 Vær nøye i støpeprosessen 6 Unngå tilgrising, fjern alt søl umiddelbart 7 Sørg for beskyttelse av overflatene etter avforming 8 Sett krav til reparasjonsarbeidene
219
Reparasjonsmetoder Reparasjoner av betongflate støpt mot bordforskaling 2 Reparasjoner av en plan betongflate 2.1 Reparasjoner (dag 1) 2.2 Overflatebehandling (dag 2) 3 Skader og reparasjoner – en oversikt 3.1 Sammendrag 4 Materialer for reparasjoner og overflatebehandling 4.1 Høye krav til utseende 4.2 Lavere krav til utseende 4.3 Alternativer
219 219 220 220 220 221 221 221 222
1
Gulv på grunn 1 Planlegging og prosjektering av flytende gulv på grunn 1.1 Prosjektering 1.2 Gulvklasser 2 Slipte betonggulv 2.1 Konseptbeskrivelse av betonggulv slipt til eksponert flate 2.2 Industrigulv 2.3 Polert eksponert betong 3 Relevante standarder, forskrifter og anvisninger
222 224 224 224 226 230 230 230 230 230 231 231 231 234 236 236 236 236 237
Klassifiseringsverktøy for forskalte betongoverflater 1 Gjeldende krav 1.1 NS 3420 1.2 NS-EN 13670 1.3 Prosesskode 2 2 Et norsk klassifiseringsverktøy 2.1 Klassifisering av porer 2.2 Klassifisering av gråtone og skjolding 2.3 Metode for klassifisering 3 Kilder
238 238 238 238 238 241 241 242 242 242
Betong og miljø Betong – like naturlig som deg Om forfatterne og redaksjonsutvalget Referanser Fotografer Arkitekter Stikkordregister
244 246 247 248 249 250 251
0101 Part 3-45.indd 217
23.05.11 13.47
Reparasjonsmetoder
1
Reparasjoner av betongflate støpt mot bordforskaling
Illustrasjon 262 viser en del av en betongflate støpt mot bordforskaling som er fjernet etter andre støpeetappe. Den vanligste feilen er at mørtel har lekket ut i støpeskjøten. Man har også en mindre forskyvning av formen, slik at betongflatene ikke ligger i samme plan. I dette spesielle tilfellet var kravet å forbedre støpeskjøtens utseende og gjøre reparasjonen så usynlig I teksten omtales reparasjonsblandingene A, B og C. som mulig. Dessuten skulle man markere skjøten i steDisse er beskrevet på s. 230, pkt. 4. det for å gjøre den usynlig siden det var praktisk umulig å oppnå en enhetlig struktur og farge ved skjøten. Hvis arbeidet ikke er altfor omfattende, er det mulig – som i dette tilfellet – å utføre reparasjonen og overflatebehandlingen samtidig. Ved større arbeider er det ofte bedre å gjøre selve reparasjonen den ene dagen og overflatebehandlingen dagen etter. Vi vil i denne artikkelen se på alternative reparasjonsmetoder for betongkonstruksjoner med overflatefeil. I tillegg presenterer vi en oversikt over vanlige defekter, deres årsak og mulige tiltak for å unngå defektene.
a b c d
e
f
g
h
i
j
0101 Part 3-45.indd 222
Fjern det løse støpeskjegget med en bordbit og en hammer. Bruk en rettholt og marker fugelinjen med blyant. Hugg bort overflødig mørtel med meisel langs blyantstreken (263). Avgrens den flaten som skal behandles i hver omgang, til en lengde på tre–fire bordbredder. Fukt flaten med vann for å få bort støv og for å begrense oppsugingen (264). Fyll støpesårene i overflaten med en blanding A ved å presse mørtelen inn i betongflaten (265). Ved hjelp av et filsebrett (266) bearbeides ett bord om gangen for å jevne ut flikkflaten i plan med betongflaten for øvrig. Utform en «bordende» ved støpeskjøten. (Man kan se dette i 267, der bordet til høyre for pussebrettet er behandlet på den måten.) Legg på blanding B på flatene over og under støpeskjøten i en bredde av om lag fire bordbredder. Hold et rett bord i venstre kant av den vertikale fugen mellom to bordbredder om gangen med filsebrettet og fjern overflødig mørtel slik at reparasjonen kommer i plan med den opprinnelige betongflaten (268). Ved riktig bruk av filsebrettet, som vist i 268, kan man oppnå samme struktur som forskalingsbordene. Fyll hullene etter formstagene med tørrsparkel med blanding A eller C avhengig av krav til utseende, og la dem være i plan med flaten, men markerte. Når reparasjonen og overflatebehandlingen er ferdig, sprayes flaten lett med vann. 269 viser det ferdige resultatet.
23.05.11 13.47
222 223
0101 Part 3-45.indd 223
262
263
264
265
266
267
268
269
23.05.11 13.47
Betong og miljø Jan Eldegard
Hvor står betong i et miljøperspektiv?
Betongoverflater og miljøeffekter
Hvor miljøvennlig er et byggemateriale, og hvilke egenskaper er de viktigste i et miljøperspektiv? Hvordan skal man vurdere ulike byggematerialers miljøegenskaper opp mot hverandre? Hva skal man vektlegge mest, og hva betyr mindre i det store miljøregnskapet? Ulike fagmiljøer kan ha ulike oppfatninger om dette, men de fleste er enige om at miljøvurderinger må gjøres i et livsløpsperspektiv, der både produksjon, bygging, drift, ombygging og riving er med i beregningene. En ting er det likevel ingen tvil om: Det er i bruksfasen et bygg forbruker mest energi, og produksjonsfasen utgjør ofte mindre enn 10 % av den totale miljøbelastningen. Betong som byggemateriale har de fleste av sine miljøbelastninger knyttet til produksjon av råmaterialer, men på grunn av lang brukstid og energieffektivitet i bruksfasen kommer betongen likevel svært godt ut i en livsløpsbetraktning. Den har lang levetid, krever lite vedlikehold, er fuktog råtebestandig, brenner ikke og har et stort gjenbrukspotensial. Ved å utnytte de tunge materialenes termiske egenskaper oppnås en betydelig reduksjon av byggets energibehov i driftsfasen. Betong gir gode forutsetninger for å oppnå bygg med passivhusegenskaper og et godt termisk innemiljø. Den nylig innførte energimerkeordningen, fokuset på energikostnader i byggets driftsfase og klimautslipp knyttet til energiproduksjon og energidistribusjon gjør det enda viktigere enn tidligere å utnytte betongens gode termiske egenskaper for å redusere energiforbruk til både oppvarming og ikke minst kjøling. Dette er svært viktige egenskaper for å unngå energikrevende kjøleanlegg i kontorbygg
I omtalen av byggematerialer vil man i dag se det som naturlig at materialets miljøegenskaper behandles på linje med tekniske beskrivelser, design, kostnader, sikkerhetsinformasjon og andre opplysninger som er viktige for brukeren. Når man som i denne boken fokuserer på betongoverflater, estetikk og teknikk, er det naturlig å fremheve sammenhengen mellom kvalitet på betongens overflater og miljøriktig bygging. Det aller viktigste miljøargumentet for bruk av betong er den lange levetiden og evnen betong har til å motstå nedbrytning fra naturkrefter som regn, sol, vind og frost. I tillegg har betong en stor innebygd sikkerhet mot skader fra ulykkeslaster. Riktig utført vil et bygg i betong kunne stå i hundrevis av år uten de store vedlikeholdsarbeidene som kreves for de aller fleste andre materialer. Det at et bygg ikke trenger store rehabiliteringsprosesser, vil redusere miljøbelastningene i byggets levetid kraftig. Slike levetidsbetraktninger vil være en av de viktigste forutsetningene for å gjøre riktige miljøvalg i en fremtidsrettet byggebransje. Lang levetid for byggets fasader og andre overflater i betong forutsetter at konstruksjonsdelene har tilstrekkelig teknisk og estetisk kvalitet. Derfor er det en direkte sammenheng mellom gode betongoverflater og miljøvennlige bygg. Den andre gode miljøegenskapen til betong er materialets gode varmelagringsevne. For å utnytte denne egenskapen må de innvendige overflatene eksponeres uten at man benytter dekkende paneler, himlingsplater eller annet belegg. Gode betongoverflater ber formelig om å bli gjort synlige, og dette gir en direkte sammenheng mellom overflatens kvalitet og mulighetene for utnyttelse av betongens gode miljøegenskaper.
321
0101 Part 3-45.indd 244
23.05.11 13.48
244 245
Absorberer CO2
De viktigste miljøutfordringene for betong
Som en ekstra bonus må vi også ta med at sementbaserte materialer som betong gjennom levetiden absorberer co2 gjennom såkalt karbonatisering. Dette bidrar til å forbedre betongens miljøegenskaper ytterligere. Sammen med utnyttelse av resirkulerte råmaterialer og lokalt produserte, kortreiste betongprodukter vil betong enda tydeligere fremstå som et svært miljøvennlig byggemateriale sett i et livsløpsperspektiv. I tillegg er det ingen avgassing fra betongflater.
Betongbransjen tar ansvar for å bidra til å redusere klimautslippene, som er den største miljøutfordringen for bransjen. Hovedfokuset er rundt tiltak for å redusere utslippene av co2 som oppstår i forbindelse med produksjon av klinker – råvaren for sement. Det er i dag store prosjekter i gang på globalt nivå for å redusere de totale klimautslippene fra sementindustrien. Mulighetene ligger i at utslippene er konsentrert til relativt få produksjonssteder, og tiltak der vil ha stor klimaeffekt. Her i Norge har norsk sementindustri satset store beløp på forskning og utvikling på dette området og har i løpet av de siste 15–20 årene halvert sine energirelaterte co2utslipp per tonn sement. Denne utviklingen vil fortsette gjennom bruk av alternative energikilder og nye bindemiddelkombinasjoner. I det siste året har såkalt lavkarbonbetong blitt anvendt i pilotprosjekter, og i tillegg vurderes metoder for karbonfangst på sementfabrikkene. Alt i alt vil dette redusere betongens såkalte karbonavtrykk vesentlig og bidra til å løse det som har vært den største miljøutfordringen for betong til nå.
Verktøy for miljøvurderinger Ofte er miljøvalg i bygg i stor grad blitt foretatt basert på relativt snevre og løsrevne vurderinger som ikke ivaretar en livsløpstankegang. Dette er nå under endring. Flere bransjer tar i bruk miljøvaredeklarasjoner (epd) for å dokumentere de viktigste miljøfaktorene og legge til rette for omforente prinsipper for miljøvalg. Betongbransjen har lenge vært en pioner for utvikling av epd i Norge, og gjennom en årrekke er det utviklet epd-er for mange ulike betongprodukter. epd-er er i ferd med å bli basis for andre verktøy som benyttes av bygg- og eiendomsbransjen, og som vil være sentrale i miljøklassifisering av hele bygg i byggenes levetid. I løpet av 2011 vil Norwegian Green Building Council utvikle breeam som klassifiseringssystem, der både epd-er, energimerkeordningen, klimagassregnskap.no, ecoproduct og andre vil kunne bli viktige elementer. På denne måten endres dagens praksis med relativt ensidig fokus på deler av produksjonsfasen til bygg over til mer helhetlige miljøvurderinger i livsløpsperspektiv, som også behandler byggenes øvrige miljøegenskaper, blant annet robusthet, energiforbruk, innemiljø og miljøbelastninger knyttet til transport. Denne perspektivendringen er viktig for å utvikle verktøy som kan hjelpe oss med å gjøre riktige miljøvalg og skape enda mer miljøvennlige betongkonstruksjoner.
321 Gangbro på Bjerkebæk (Sigrid Undsets hjem), Lillehammer. Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk
322
0101 Part 3-45.indd 245
322 Ved oppføringen av Phæno Wissenschaftsmuseum i Wolfsburg er det hovedsakelig benyttet eksponert betong både ute og inne. Ved å utnytte betongens varmelagringsevne reduseres energiutgiftene, samtidig som man oppnår en jevn temperatur gjennom hele dagen. Arkitekt: Zaha Hadid Architects
23.05.11 13.48