Norsk Murarkitektur

INNHOLDSFORTEGNELSE

7

INNLEDNING

55

ARTIKLER

9

FORORD PREFACE MURVERKET OG DETS HISTORIE Finn Hakonsen og Ole H. Krokstrand MURVERK I NORGE OG DANMARK Utvikling og særpreg Torben Dahl og Finn Hakonsen TEGLETS TEKTONIKK Finn Hakonsen og Torben Dahl TERMISK MASSE OG ENERGIBRUK Tommy Kleiven MILJØ OG GJENBRUK Anne Sigrid Nordby KONSTRUKSJONSPRINSIPPER Karl Vincent Høiseth

56

MAGISK REALISME Eladio Dieste (1917–2000), ingeniør, entreprenør, arkitekt Einar Dahle FUGEN Møtet mellom materialer og konstruksjoner Einar Dahle TEGLHUS I TREBYEN Trondheim katedralskole Kerstin Gjesdahl Noach NASJONALGALLERIET Einar Dahle HJØRNEHUSET De Forenede Dampskibs-Selskap (DFDS) Einar Dahle SKIVEN, SPALTEN OG BLOKKEN Tre murhus av Herman Krag Helge Solberg RÅDHUSET Einar Dahle DE HVITE VILLAENE PÅ FRØEN Einar Dahle NORSK SJØFARTSMUSEUM Einar Dahle TEGLVEGGENS DEKORATIVE REPERTOAR Einar Dahle TEGL SOM HISTORIENS BINDELED Erkebispegården i Trondheim Thomas Bo Jensen DET HOMOGENE BLOKKMURVERK Nini Leimand LECABLOKKEN, EN TROFAST TJENER Einar Dahle MURVÆRK OG AKUSTIK Det Kongelige Teaters nye Skuespilhus i København Bo Mortensen

9 11 15

20 26 32 46

67

70

80 82

86

94 98 102 106 112

118 122 124

0000 560088 BM Murverksboka.indb 4

24.06.09 19.36

133

EKSEMPLER

257

134

VILLA NORRKÖPING ST HALLVARD KIRKE BÅREKAPELL I ASKER UTHUS I TEGL TRONES GÅRD I VERDAL ENEBOLIG I SKOGVEIEN ENEBOLIG HALVORSEN RETREATSENTER PÅ LIA GÅRD SLEMDALSVEIEN 95 HÅLOGALAND TEATER, TROMSØ HØGSKOLEN I ÅLESUND GULSKOGEN SKOLE, DRAMMEN STRANDEN 1 ENEBOLIG BENDVOLD, OSLO ENEBOLIG WORMDAL/HAUG BENSINSTASJONER PÅ ULLERN ENEBOLIG VOLLAFALLET ENEBOLIG BYGDØY ENEBOLIG NORDSTRAND HØGSKOLEN I AGDER VILLA RIISE LEDELSESBYGGET PÅ AKERSHUS BOLIGGRUPPE GULLKROKEN HUSGRUPPE HOLMENVEIEN HVALSTAD SKOLE ÅSSIDEN KIRKE VILLA EKELY TEKNISK SENTRAL, GARDERMOEN ENEBOLIG KIMSÅS

258 MÅL OG MODUL

138 144 150 154 158 162 168 172 176 182 186 190 194 198 202 206 208 212 216 220 224 228 232 236 240 244 248 252

0000 560088 BM Murverksboka.indb 5

261

VEDLEGG

FORBAND

264 OVERFLATEBEHANDLING 268 ORDFORKLARINGER 270 PERSONREGISTER 271 272

BILDELISTE OM FORFATTERNE

24.06.09 19.36

MURVERKET OG DETS HISTORIE FINN HAKONSEN OG OLE H. KROKSTRAND

Denne boken tar for seg en rekke aspekter ved bruk av mur i bygninger. Først en titt på selve materialet, på murverket og dets historie, og på arkitektens rolle i planlegging og oppføring av murverk.

MATERIALET Teglstenen

Tegl har siden oldtiden vært et av de vanligste materialene til muring. Teglfremstilling er nevnt allerede i første Mosebok, det vil si rundt 5000 år tilbake, men kan gjerne ha vært kjent i Kina lenge før det, først soltørket, senere brent. Brent teglstein ble også benyttet i oppføringen av det mest omfangsrike byggverket verden kjenner, den kinesiske mur. Fra Kina bredte kunnskapen seg til Lilleasia. For eksempel ble Babylons murer fra 1300 f.Kr. bygget i brent tegl. Senere har kunnskapen bredt seg til Egypt, der man har funnet rester av brent tegl fra mange tusen år tilbake begravd i Nilens bunnslam.

Gradvis bredte kunnskapen om brent tegl seg til Europa. Romerne oppførte de fleste av sine byggverk i tegl, ofte i form av relativt store skiver. Teglmuren ble pusset med mørtel eller forblendet med bearbeidet stein eller keramiske fliser.

Etter hvert bredte byggeskikken seg med munkene til Frankrike, England og Tyskland.

På slutten av 1100-tallet kom teglen til Danmark og Sverige, og så til Norge.

I Norge har det vært teglproduksjon siden 1230. Først av munkene, siden som binæring på gårdsbrukene. Teglverkene ble gjerne opprettet nær tettbebyggelse og i de større byene. I Magnus Lagabøtes lov fra 1277 er det for eksempel nevnt et teglverk i Trondheim, ikke langt fra Domkirken. I Oslo er omtalt et teglverk i 1290. På den tiden ble tegl mest benyttet til kirker og kongelige byggverk som borger og festningsanlegg.

Innføringen av murtvang på 1800-tallet satte fart i norsk teglproduksjon, og ved slutten av århundret var det rundt 300 teglverk i landet. I dag er det kun ett igjen, nemlig Bratsberg teglverk i Lunde i Telemark.

Murblokken

Lett tilslag i form av vulkansk slagg eller lava tilsatt ett eller annet bindemiddel har vært kjent som byggemateriale fra før 500 år f.Kr. i datidens Romerrike. På midten av 1800-tallet ble denne typen tilslag benyttet igjen i Tyskland, etter hvert også i resten av Europa.

På 1900-tallet begynte man etter hvert å produsere blokker av dette materialet, og man hadde fått et nytt produkt for muring.

I Norge startet man så vidt med slik produksjon rundt 1930. Men ikke før i 1954 ble det fart i sakene. Da satte Norsk Leca i gang produksjon av lett tilslag av ekspandert leire – lettklinker, som det igjen ble produsert blokker av. Det er i dag produksjon av Lecablokker flere steder i landet, i tillegg til at det også importeres konkurrerende produkter fra utlandet.

Et alternativ til lettklinkerblokken er porebetongblokken, tidligere kjent som Ytong eller Siporex. Materialet ble først lansert på 1920-tallet og ble et svært populært byggemateriale i Norge under oppbyggingen etter krigen i 50- og 60-årene. I dag er det ingen produksjon av produktet i Norge, men det er fortsatt i handelen.

På markedet finnes også betongblokker i vanlig betongkvalitet.

BYGNINGENE

De tidligste murbygningene i Norge var massive. Først rene gråsteinsmurer, gjerne tørrstablet eller mørtlet med leire. Da teglen kom, bygget man fortsatt massive og INNLEDNING

0000 560088 BM Murverksboka.indb 11

Byggekomiteen inspiserer murerarbeidet på det nye teateret i Bergen i 1907.

11

24.06.09 19.36

Øverst: Interiør fra enebolig i Hasselhaugveien.

0000 560088 BM Murverksboka.indb 16

Nederst til venstre: Eksteriør fra enebolig i Hasselhaugveien.

Nederst til høyre: Detaljer med ornament og glaserte stein fra yttermuren på Oslo Spektrum.

24.06.09 19.36

Klimabelastning fordelt på materialsjikt i 1 m2 dobbeltvanget yttervegg i tegl, isolert med steinull.

MILJØ OG GJENBRUK ANNE SIGRID NORDBY

Tidligere epoker i arkitekturhistorien, så vel som de fleste folkelige byggetradisjoner, er basert på ulike former for ressursoptimert materialbruk og høy endringsdyktighet.

I det siste århundret, og spesielt i perioden etter den andre verdenskrig, reflekterer imidlertid de bygde omgivelsene mindre omtanke for de langsiktige konsekvensene av valg som gjøres i prosjektering og byggefase. Det viser seg at en slik tankegang og praksis får betydelige miljømessige konsekvenser.

Krav om avfallssortering, utvikling av gjenvinningsordninger og innføring av restriksjoner for deponi har de siste årene bidratt til en økning i den prosentvise gjenvinningsgraden for bygg- og anleggsavfall (Landet 2007). Dette er positive utviklingstrekk og vitner om muligheter for endring i bransjen. Like fullt gjenstår problemet med en bygningsmasse som i stor grad gjenspeiler en «lineær» bruk-og-kast-holdning: Laminerte komponenter, tekniske installasjoner integrert i bærekonstruksjoner og bruk av mer enn 100 000 ulike byggematerialer inkludert en rekke tilsetningsstoffer, er faktorer som forvansker ombruk og gjenvinning. En samtidig trend er at bygninger blir utsatt for stadig raskere omløpshastighet.

Resultatet av disse to gjensidig forsterkende tendensene kjenner vi i form av økt press på nye råvarer og store avfallsmengder.

Politisk opplever vi i dag en sterk allmenn konsensus om at miljøsatsing er viktig, og at utslipp av klimagasser må reguleres.

I byggebransjen har vi forskrifter som sikter mot minimering av energibruk og mot reduksjon av deponert avfall. I tillegg til dette kan miljøhensyn reflekteres i materialvalg og i byggemetoder som støtter ombruk og gjenvinning. Da arkitektur har et potensial for å uttrykke prioriteringer og ambisjoner på vegne av et samfunn, kan 32

0000 560088 BM Murverksboka.indb 32

F 2%

E 12 %

A 38 %

Brick cavity wall Sum GHGs = 183591 g/m2

D 38 %

C 0%

utformingen av våre fysiske omgivelser – både direkte og i en mer symbolsk betydning – brukes aktivt som en drivkraft mot en mer bærekraftig framtid.

B 10 %

A Perforated brick (red), half-brick leaf B Insulation: Rockwool Cavity (34) 187,5 mm C Wall ties, steel, Ø = 4 mm. 4 units D Perforated brick (red), half-brick leaf E Cement mortar, 2 leaves F Interior cement plastering, 10 mm

MILJØMESSIG FORSVARLIG LEVETID

Miljøbelastningen knyttet til produksjon av tegl innebærer i første rekke et høyt energiforbruk med dertil hørende CO2-utslipp.

Klimabelastningen for en ½-steins forblendingsvegg på en isolert trekonstruksjon er i en studie (Nordby 2006) anslått til nesten 100 kg CO2-ekvivalenter per kvadratmeter veggflate. Dette er utslipp beregnet for utvinning, produksjon og transport av byggematerialer, og tilsvarer dermed en «dag null»-situasjon for bygningen.

Sammenlignet med en komplett yttervegg i trestenderverk, representerer dette en fem ganger så høy belastning. En isolert NORSK MURARKITEKTUR

24.06.09 19.37

Yttervegg av naturstein og tegl som gjenspeiler bruksmessige endringer.

Erkebispegården i Trondheim; vestfløy oppført 1300–1753, senest restaurert i 2005.

skallmursvegg med to ½ steins vanger står videre for en ca. ti ganger så høy klimabelastning som en trestenderverksvegg. Med andre ord får vi en produksjonsmessig betydelig høyere miljøbelastning når vi bygger et teglhus sammenlignet med et hus i tre.

Når det gjelder tilgang på råmaterialer er leire et rikelig forekommende materiale.

Dessverre er imidlertid teglindustrien i Norge sterkt sentralisert, og tegl kan dermed ikke lenger regnes som en lokal vare.

På begynnelsen av 1900-tallet hadde vi ca.

200 teglverk som var fylkesvis godt spredt rundt i landet. Disse er i dag redusert til kun ett. Mange teglprodukter importeres også fra utlandet, og dette har medført en dramatisk økning av behov for transport. Da tegl er et tungt materiale å transportere, slår denne sentraliseringen svært uheldig ut i klimaregnskapet.

Det er imidlertid først når vi betrakter hele livssyklusen at det er mulig å sammenligne de totale miljøbelastningene, og for så vidt også de økonomiske kostnadene, for ett byggemateriale med et annet. Logikken om miljømessig forsvarlig levetid tilsier at et materiales miljøbelastninger bør kunne gjenspeiles i en tilsvarende lang holdbarhet, slik at den opprinnelige innsatsen av energi og andre miljømessige «investeringer» tilbakebetales gjennom komponentens brukbarhet over tid. Og nettopp når det gjelder vedlikeholdsbehov og teknisk levetid kommer tegl svært godt ut. Mer enn tusen år gamle byggverk i tegl, som f.eks. den kinesiske mur, er vakre den dag i dag, og når det velges materiale til en hærverksutsatt ungdomsskole, kan tegl være førstevalget.

Når vi vet at tegl kan overleve generasjoner uten nevneverdige vedlikeholdskostnader, får den opprinnelige miljømessige belastningen en lang «nedbetalingstid».

Også på andre måter kan tegl forsvare

energiinnsatsen under produksjon. Ferdig brent tegl er et rent materiale som bidrar til et godt innemiljø, og som gjennom sin varmelagrende evne kan redusere bygningers energibehov. I et livssyklusperspektiv kan derfor tegl oppnå en god klimaprofil og beskrives som et miljømessig godt materiale.

GJENBRUKBARHET

Nå er det lite sannsynlig at en bygning vil bestå i samme form over hundrevis av år. Selv om det er vanskelig å spå om framtiden, vet vi erfaringsmessig at bygningsmessige endringer, riving og nybygging pga. skiftende funksjonelle og tekniske behov vil inntreffe. Endringer bør derfor kunne imøtekommes i hele den tekniske levetiden til komponentene. Strategiene for endringsdyktighet; INNLEDNING

0000 560088 BM Murverksboka.indb 33

33

24.06.09 19.37

MAGISK REALISME Eladio Dieste (1917–2000), ingeniør, entreprenør, arkitekt EINAR DAHLE

Dette er historien om hvordan en ydmyk ingeniør lærer arkitekten å gjøre vanlige materialer konstruktivt aktive i et nytt samvirkebånd: jerntegl, en materialmessig symbiose som leder til nok en symbiose, mellom form og teknikk. I stedet for jerntegl, kan man på godt norsk si armert tegl.

Selv kalte Eladio Dieste konstruksjonen ceramica armada.

Eladio Dieste ble født i 1917 i Uruguays hovedstad Montevideo. Her studerte han og her fortsatte han å virke og bo til sin død i 2000. Han var en av grunnleggerne av ingeniørfirmaet Dieste & Montanez. Han har siden 1942 utarbeidet beregningsmodeller både empirisk og matematisk. Eladio Dieste ble professor på Montevideo universitet i 1973, med ansvar for brokonstruksjoner og store bygningskonstruksjoner.

INGENIØREN SOM ARKITEKT

til – og det faktum at jernbetongen, stålet og glasset gjorde arkitekten til en slave av tegnebordet. Men ved å bruke den eldgamle teglstenen, kan arkitekten fri seg fra prismet og vende seg mot andre overflater som omslutter rommet: vegger, diafragma, kupler, hvelv, foldede strukturer, dobbeltkrumme flater osv.

For de store hallene og industrianleggene, og for kirken i Atlantida som vi straks skal se nærmere på, har Dieste både vært ingeniør og arkitekt. Men for flere bygninger, som første byggetrinn av det første store kjøpesenteret i Montevideo, som vi også kommer tilbake til, var han bare engasjert som ingeniør. Med hans måte å tenke rom, konstruksjon og materialer på, påvirkes likevel arkitekturen i en slik grad at arkitektene nærmest ble redde for å bruke ham som rådgivende ingeniør i byggeteknikk. Dette gjorde at arkitektene – Platero & Rey – engasjerte Dieste & Montanez til kun å bygge taket i annet byggetrinn av det nevnte kjøpesenteret. Resten ble overlatt til andre entreprenører. Og resultatet er blitt deretter: To parallelle vegger uten arkitektonisk kraft, i grell kontrast til den djervt ondulerende veggen fra første byggetrinn.

Eladio Dieste bruker tegl, mørtel og armering i følgende forhold: Mye tegl, lite mørtel og enda mindre armering. Krumme og dobbeltkrumme hvelv sørger for minimalt strekk og maksimalt trykk. I takkonstruksjonene kan han droppe tetningssjikt som papp, folie og membran på grunn av kompresjonen som oppstår i samvirkebåndet.

Le Corbusier ville ha sagt: «Dette er konstruksjon, oppfinnerånden er i arbeid. Men plutselig gripes mitt hjerte; det gjør meg godt, jeg blir lykkelig, jeg sier: Dette er byggekunst, dette er kunst». Ansikt til ansikt med Eladio Diestes enkle, direkte og vakre bygninger, blir Le Corbusiers ord sanne og virkelige. Dette er kunst.

Eladio Diestes kritikk av den moderne arkitekturen er forfriskende ny, samtidig som han har søkt å vise vei ut av uføret. Ikke ved å kopiere fortidens former og bilder, men ved å vise til det han kaller kosmisk orden – et begrep vi straks vender tilbake

Grunnlaget for Diestes arkitektur og arkitektursyn var rotfestet i stedets begrensninger og ressurser. Han benyttet seg av lavteknologi basert på tilgjengelige materialer, kunnskap og tradisjoner, uten derved å bli nærsynt og nostalgisk. Han var realist og ønsket ikke å formulere en uruguansk arkitektur.

Dieste sammenlignes med Luis Barragan, som uten å kopiere utformet sin arkitektur på grunnlag av nøye studier av den meksikanske landsbys topologi.

Barragans arkitektur kjennetegnes ved en

56

NORSK MURARKITEKTUR

0000 560088 BM Murverksboka.indb 56

GRUNNLAGET

24.06.09 19.37

Kirken i Atlantida, 1959, sett fra klokket책rnets topp.

0000 560088 BM Murverksboka.indb 57

24.06.09 19.38

RÅDHUSET Arkitekt: Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson EINAR DAHLE

To tårn på hver sin side av bystyresalen.

Mot sjøen ligger festsalen. Mot byen vender borggården med arkader, innrammet av en større sirkulær plass laget spesielt for Rådhuset. Et plassrom verdig dette mektige byggverket som på en dramatisk måte reiser seg i Piperviken, slumkvarteret som fremsynte menn utpekte til stedet for sjøfartsbyens rådhus. En møysommelig kamp for å binde byen og fjorden sammen var i gang. Mye gikk tapt, de selvgrodde gateløpene med rønner og hus, et pittoresk gateliv og et tvilsomt miljø måtte vike plassen for det nye landemerket og samlingspunktet.

Vilje, vidsyn og tro på fremtiden gjorde at de to arkitektene holdt ut i 34 år, fra den første arkitektkonkurransen i 1916 til innvielsen i 1950. Gjennom åtte utkast fra nasjonalromantikk gjennom nyrenessanse, omveltninger og frigjøring og inn i en gryende, men uforløst funksjonalisme.

Vinnerutkastet fra konkurransen i 1918 kunne gitt Oslo et nyromantisk rådhus som i København og Stockholm. Det femte utkastet var et florentisk nyrenessansepalass markert med et uunngåelig tårn.

I det ferdige resultatet ble kontorene heller samlet i to like tårn – 62 meter høye. Et gjenkjennelsesmotiv, byens varemerke, en ny «Eidsvollbygning». Funksjonalisme iblandet norsk egenart og romantikk – lukket, sky, tung, massiv og urokkelig som Dovre selv, med kaskader av de livligste stryk mot «dalen», det hele forskjønnet med kunstverk av landets beste kunstnere og kunsthåndverkere.

Rådhuset ble sterkt kritisert av hoveddelen av den norske arkitektstanden, anført av én med giftigere penn enn de fleste, nemlig Odd Brochmann. Han mente blant annet at det å samle kontorene i ett tårn ville være mer funksjonelt og sågar mer i funksjonalismens ånd enn å fordele 94

0000 560088 BM Murverksboka.indb 94

NORSK MURARKITEKTUR

24.06.09 19.40

Øverst motsatt: Detalj av mønstermurningen som avslutter den «høye pannen». Gesimsen trapper seg opp mot hjørnet og forsterker dette visuelt.

Nederst: motsatt: Kraftfulle skyggespill og relieffer, karnapper, gesimser, balustrader og parapeter er utført av dyktige håndverkere. Anne Grimdalens rytterstatue av Harald Hardråde dominerer vestfasaden.

Rådhuset sett fra sjøen. På tårnene ser man sporene av gjenmurte felt og en avsluttende høy parapet med lysere tegl. Resultatet av arkitektenes seiltur.

95

0000 560088 BM Murverksboka.indb 95

24.06.09 19.40

04 UTHUS I TEGL CARL-VIGGO HØLMEBAKK

Uthuset er bygget i tilknytning og i hagen til en enebolig fra 1953. Det er oppført på en forholdsvis trang del av tomten mot nord som er omgitt av fjellknauser og furutrær.

Uthuset, som er i tre etasjer, inneholder generell lagerplass, hageredskaper og øverst et lite verksted.

Hovedkonstruksjonen er en ½ steins teglsylinder med radius 2 meter. Den runde formen har naturlige, stabiliserende egenskaper som muliggjør bygging av den tynne teglveggen i 6,5 meters høyde. Taket består av to parallelle bærebjelker i laminert tre, som ved hjelp av hengende bærekonstruksjoner bærer andre og tredje etasje i uthuset, som en tesil i en tekopp. Den pivot hengslete treporten følger byggets kurvatur.

Den «låner» sin estetikk fra teglets tektonikk idet den vertikalt benytter prinsippet om stabling og horisontalt prinsippet om fletting. FH

Prosjektets navn: Uthus i tegl Adresse: Ullernkollen 12, 0382 Oslo Ferdigstilt: 1995 Arkitekt: Sivilarkitekt MNAL Carl-Viggo Hølmebakk (1958–) Byggherre: I-S og G Hølmebakk Veggtype: Halvsteins bærende murverk Stein/blokk: Rød glatt tegl Forband: Løperforband med ½-steins sprang Prinsipp for muring: Fylte fuger

150

NORSK MURARKITEKTUR

0000 560088 BM Murverksboka.indb 150

24.06.09 19.44

0000 560088 BM Murverksboka.indb 151

24.06.09 19.44

09 SLEMDALSVEIEN 95 BENGT ESPEN KNUTSEN

Husgruppen i Slemdalsveien har en åpen struktur og er likevel endelig, sluttet i formen. I motsetning til hus i åpne strukturer som lar seg bygge på og omforme, er det her nærmest umulig å addere eller endre huskroppene uten at komposisjonens balanse forrykkes og uttrykket forkludres.

Og dette er påfallende, for husgruppen og det enkelte hus synes robust nok til å tåle forandringer. Det er meget mulig at det enkelte hus ville klart et utbygg eller to, men husgruppen ville mistet de kontrollerte mellomrommene og den romlige sammenhengen mellom tun og hage/skogbunn og således fått ødelagt noe av sin karakter.

Ingen ville tenkt på å male, pusse eller slemme den flotte, håndbankede teglsteinen. Murverkets struktur og stofflighet er husenes dekorasjon, og på samme måte som de mange dekorerte fasader i by og på land ikke kan overmales og etterisoleres, kan heller ikke disse fasadene dekkes til.

Jeg anser denne husgruppen som det beste eksempelet på norsk tett/lav uansett pris og byggemåte. Og den sier mye om bærekraft som vel ikke er gått av moten etter Vitruvius, kvadratet og kuben har fortsatt særlige kvaliteter.

Husgruppen hever seg over datidens krav til systemtenking og fleksibilitet.

Fleksibiliteten ligger ikke i husgruppens evne til å ta opp utvidelser, verken sideveis eller i høyden. Den ligger eventuelt i planen selv. Men heller enn fleksibilitet,

representerer planen brukbarhet og generalitet, selv om romstørrelsene er begrenset.

Toppetasjen inneholder ikke mindre enn fire soverom, hovedplanet inneholder kjøkken, vinkelstue med peis og inngang med WC, om ikke inngangen ligger i i underetasjen som noen steder er ren kjeller.

Innvendige teglvegger er slemmet/pusset og malt.

Repetisjon utgjør den stabiliserende faktor, sier arkitekter. Repetisjon av like former, av detaljer og plankonsept, fører til en lett forståelig og lesbar helhet hvor, i motsetning til en strukturalistisk tilnærming, helheten er mer enn summen av delene.

Her i et vellykket prosjekt hvor «volumer samles under lyset» til en hel og lesbar komposisjon.

Husene stråler med en håndverksmessig kraft som ligger i utførelsen. Den grove, mørke, rødflammede teglsteinen er murt med vrangen ut. Sammen med mørkbeisede vinduer og takavslutninger, balkonger og pergolaer, understrekes dermed husenes rå stofflighet som kjennetegner en av tidens fremherskende retning, nemlig nybrutalismen som Alison og Peter Smithson kalte den. Peter Smithson var Bengt Espen Knutsens lærer på AA i London. Le Corbusier og Maison Jaoul har også vært forbilder. Husene har den samme råheten gjennom materialenes naturlige egenfarge, selv om konstruksjonen og materialbruken er annerledes. Fellesnevneren mellom

172

NORSK MURARKITEKTUR

0000 560088 BM Murverksboka.indb 172

Prosjektets navn: Husgruppe Slemdalsveien Adresse: Slemdalsveien 95, 0373 Oslo Ferdigstilt: 1964 Arkitekt: Sivilarkitekt MNAL Bengt Espen Knutsen (1933–) Byggherre: Diverse Veggtype: Bærende skallmur Stein/blokk: Håndbanket tegl Forband: Løperforband med ½-steins sprang Prinsipp for muring: Murt med baksiden ut Prisbelønnet: Murverksprisen Milleniumsprisen 2000

24.06.09 19.46

Planer 1. etasje

Planer 2. etasje

173

0000 560088 BM Murverksboka.indb 173

24.06.09 19.46

12 GULSKOGEN SKOLE, DRAMMEN KRISTIN JARMUND ARKITEKTER

Skolebygget består av en toetasjes fløy langs tomten mot nord som inneholder alle felles undervisningsrom og spesialrom, arbeidsrom for lærere, administrasjon og idrettshall. Mot sør er det klasseromspaviljonger med elevenes basearealer. Mellom fløyen og paviljongene ligger skolens sentrale, offentlige «gate».

Ytterveggene består av en kombinasjon av forblending i tegl og pusset og malt Leca.

Det er benyttet Kuura-tegl (65 × 85 × 285) i spesialromsfløyen mot pussede trappetårn i klare farger. For undervisningspaviljongene er prinsippet omvendt: Hovedmaterialet her er pusset og malt Leca, mens trappetårn og grupperom er i tegl. Også innvendig er det benyttet klare farger for å gi trivsel, identitet og økt orienterbarhet.

Når det gjelder utvendig fargebruk, har konseptet vært å bruke to hovedmaterialer: hvit tegl og malte, pussede flater. Den hvite teglen fungerer som bakgrunn for fargene. Fargenes funksjon er å fremheve inngangspartier i den lange spesialfløyen og å gi en egenidentitet til de ulike klasseromspaviljongene.

Trappetårn og inngangsparti har fått farger i rød, oransje og rosa, noe som utrykker aktivitet og kommunikasjon.

Klasseromspaviljongene har fått blå og grønne farger, som skal symbolisere konsentrasjon og ha en beroligende effekt. FH

Prosjektets navn: Gulskogen skole Adresse: Vintergata 8, 3048 Drammen Ferdigstilt: 2001 Arkitekt: Kristin Jarmund arkitekter AS, v/Kristin Jarmund (1954–) og Ola Helle (1961–) begge sivilarkitekter MNAL Byggherre: Drammen Eiendom KB Veggtype: Teglforblending og Leca vegger Stein: Kuura tegl. 65 × 85 × 285 mm Forband: 2 skifts løperforband med ⅓-steins sprang Fuger: Lys kalk/sementmørtel med fylte fuger

186

NORSK MURARKITEKTUR

0000 560088 BM Murverksboka.indb 186

24.06.09 19.47

187

0000 560088 BM Murverksboka.indb 187

24.06.09 19.47