CALENDAR GIRL
AUDREY CARLAN
CALENDAR GIRL forført
© 2016 CAPPELEN DAMM AS (norsk utgave) © 2015 Waterhouse Press, LLC ISBN 978-82-02-52468-5 1. opplag 2016 Originalens tittel: Calendar Girl: January, February, March Oversettelse: Kurt Hanssen (Januar), Ina Bakke Kickstat (Februar), Bente Klinge (Mars) Omslagsdesign: Miriam Edmunds Omslagsfoto: Shutterstock Sats: Type-it AS Trykk: ScandBook UAB, Litauen, 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
DEDIKASJONER JANUAR Ginelle Blanch Du har stått ved min side helt siden begynnelsen … Gjennomlesingene dine har reddet meg minst hundre ganger. Takk for at du tror på meg og historiene mine, for at du elsker dem slik jeg elsker deg og alt ved deg. Namaste, min venn. FEBRUAR Jeananna Goodall For ett år siden utga jeg min første roman. Siden det har du vært min cheerleader, medleser og største fan. Nå har jeg æren av å kalle deg min venn. Du elsker personene mine som om de var dine egne, og holder meg følelsesmessig knyttet til dem. Du har så mange gode sider og talenter, jeg er takknemlig for at du deler dem med meg. Lys og kjærlighet. MARS Heather White Mia er i Chicago på grunn av deg. Du forlot også det kjente og la ut på en reise. Denne månedens bok viser hvor fantastisk det kan være å ta sjanser. Det kan forandre livet ditt, snu det helt opp ned. Som regel er det verdt det. Du er nydelig, og jeg elsker at du er i livet mitt. BESOS, min vakre.
INNHOLD
JANUAR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
FEBRUAR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
141
MARS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269
CALENDAR GIRL
anuar jjanuar
Oversatt av Kurt Hanssen
KAPITTEL EN Det finnes ikke ekte kjærlighet. I mange år var jeg sikker på at den fantes. Ja, jeg trodde faktisk at jeg hadde funnet den. Fire ganger, for å være nøyaktig. Skal vi se, det var: Taylor. Barndomskjæresten min. Vi var sammen gjennom hele ungdomsskolen og videregående. Han var stjernen på baseballaget. Den beste skolen hadde hatt. Svær, mer muskler enn hjerne og en penis på størrelse med en peanøtt. Sikkert på grunn av alle steroidene han tok bak ryggen på meg. Han dumpet meg på avslutningsfesten. Stakk av med jomfrudommen min og en cheerleader. Jeg har hørt at han droppet ut av universitetet og jobber som bilmekaniker i en liten drittby, med to unger og en kone som ikke heier på ham lenger. Og så var det assistentlæreren fra førsteåret i psykologi på Las Vegas Community College. Han het Maxwell. Jeg var overbevist om at den unge mannen kunne gå på vannet. Det viste seg derimot at han tråkket på hjertet mitt, fordi han knullet en jente i hver klasse hvor han var assistentlærer. Han var bare opptatt av pupper og rumper, og han sørget for å få mer enn nok av det. Han endte opp med å gjøre to jenter gravide samtidig, og så fikk han sparken fra colleget for upassende oppførsel. I en alder av nitten år ble han allerede presset for barnebidrag av to småbarnsmødre. Det var som om rettferdigheten seiret til 9
januar: cale ndar g irl
slutt. Takk og pris for at jeg alltid fikk ham til å pakke den inn før han stakk den inn i meg. Det året jeg fylte tjue, tok jeg en pause. Brukte det året til å servere på MGM Grand på The Strip i Las Vegas. Der møtte jeg det tredje lykketallet, Benny. Bortsett fra at verken han eller jeg fant lykken. Han talte kort. Han sa at han jobbet med salg, spilte på kasinoer og elsket poker. Vi hadde en virvelvindromanse, noe som ikke var så veldig romantisk. Jeg tror at jeg tilbrakte mesteparten av tiden full og under ham, men dessverre trodde jeg at han elsket meg. Det var i hvert fall det han sa hele tiden. I to måneder drakk vi, svømte i hotellets svømmebasseng og knullet natten lang i ett av rommene som jeg fikk låne av en kompis i renholdsavdelingen. Jeg serverte gratis drinker til ham og vennene hans i baren, og nesten hver natt ga han meg en romnøkkel. Det fungerte. Helt til det ikke fungerte lenger. Benny ble tatt mens han talte kort, og så forsvant han. Det første året etter at han ble borte, var jeg desperat. Så fant jeg ut at han hadde fått skikkelig juling. Han hadde havnet på sykehus, og etterpå stakk han fra byen, dumpet meg uten å si et eneste ord. Man kan si at den siste tabben var dråpen som fikk begeret til å renne over. Av samme grunn som jeg er sikker på at ekte kjærlighet er funnet på av de som lager gratulasjonskort og folk som skriver romantiske bøker og komedier. Han het Blaine, men egentlig burde det vært Lucifer. Han var en sleip forretningsmann. Jeg bruker tittelen forretningsmann løst. I virkeligheten var han en lånehai. Den samme lånehaien som lånte faren min mer penger enn han noensinne ville klare å betale tilbake. Først gikk han løs 10
audrey carlan
på meg, etterpå gikk han løs på faren min. Den gangen trodde jeg at kjærligheten vår var sånn som man leste om i eventyrene. Blaine lovet meg gull og grønne skoger, og ga meg helvete på jord. «Derfor synes jeg du skal ta jobben som tanten din tilbyr deg og bli ferdig med det.» Min beste venn, Ginelle, smelte med tyggisen rett inn i telefonen. Jeg flyttet telefonen bort fra øret. «Det er egentlig eneste utvei, Mia. Hvordan skal du ellers få faren din fri fra kravene til Blaine og gangstervennene hans?» Jeg svelget det iskalde vannet mens Californiasolen splittet dråpene i regnbuefargede tagger på den riflede flasken. «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, Gin. Jeg har ikke så mye penger. Jeg har ingen penger.» Jeg sukket, og selv for mine ører hørtes det altfor høyt og dramatisk ut. «Hør her, du har alltid vært opptatt av kjærlighet–» «Ikke nå lenger!» måtte jeg minne min aller beste venn om. Jeg kunne høre lydene i Vegas gjennom telefonen. Folk tror det er stille i ørkenen. Ikke på The Strip. Uansett hvor man var, klirret det i spilleautomater og plinget i bjeller i en monoton dur. Det var umulig å flykte fra det. «Jeg vet det, jeg vet det.» Hun flyttet på telefonen så det spraket i øret mitt. «Men du liker sex, ikke sant?» «Jeg er ikke helt Barbie, Gin. Matte er ikke vanskelig. Ikke still dumme spørsmål. Jeg holder på å stryke med her.» Eller rettere sagt, hvis jeg ikke fikk tak i en million dollar på en eller annen måte, ville faren min stryke med. Ginelle stønnet og smelte med tyggisen igjen. «Jeg mener, hvis du tar jobben som eskorte, trenger du bare å se 11
januar: cale ndar g irl
pen ut og knulle masse, ikke sant? Du har ikke fått deg et ligg på flere måneder. Du kan vel like gjerne nyte jobben, ikke sant?» Typisk Ginelle, hun kunne få det å være en høyt betalt prostituert til å høres ut som en drømmejobb. «Dette er ikke Pretty Woman, og jeg er ikke noen Julia Roberts.» Jeg gikk til motorsykkelen min, en Suzuki GSXR 600, som jeg kort og godt kalte Suzi. Hun var det eneste jeg eide av verdi. Jeg slengte et bein over setet og satte mobilen på høyttaler. Jeg delte det kraftige, svarte håret mitt i tre og flettet det sammen til et tykt rep. «Hør her, jeg vet at du mener det godt, men jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er ingen hore. Jeg vil i hvert fall ikke bli en hore.» Bare tanken fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. «Men jeg må finne på et eller annet. Tjene skikkelig mye penger, og det fort.» «Ja, jeg har skjønt det. Du må fortelle meg hvordan møtet med Exquisite Escorts gikk. Ring i kveld, hvis du kan. Faen, jeg kommer for sent til prøvene, og jeg har fortsatt ikke kledd på meg.» Pusten hennes gikk anstrengt, og jeg kunne se for meg at hun løp gjennom kasinoet for å skynde seg på jobb med mobilen klemt mot øret, uten å bry seg om at folk så på henne og trodde hun var splitter pine gal. Det var det som gjorde henne så spesiell. Hun snakket rett fra levra … alltid. Akkurat som meg. Ginelle jobbet for Dainty Dolls Burlesque Show i Vegas. Akkurat som navnet tilsier, var bestevennen min liten og søt og visste utmerket godt hvordan hun skulle riste på rumpa. Menn fra hele verden kom for å se på det dristige showet på The Strip. Likevel tjente hun ikke nok til å 12
audrey carlan
redde verken meg eller faren min, ikke at jeg ville funnet på å spørre henne om hjelp. «Ok, glad i deg, bitch,» sa jeg søtt mens jeg stakk fletten bak kragen på skinnjakken så den falt ned mellom skulderbladene. «Mer glad i deg, lille hore.» Jeg vred om nøkkelen på sykkelen, ruste motoren og trakk på meg hjelmen. Jeg stakk mobilen i innerlommen, ga gass og suste av sted mot en framtid som jeg ikke ville ha, men som det var umulig å unngå. **** «Mia! Søte, lille vennen min,» sa tanten min og la de skinnmagre armene rundt meg og klemte meg inn mot brystet hennes. Hun var sterk til å være så liten. Det svarte håret var satt opp i en elegant fransk twist. Hun hadde på seg en hvit bluse som var myk som silke, antakelig fordi den var av silke. Den var stukket ned i et dødstrangt, svart skinnskjørt, paret med himmelhøye stiletthæler med de røde sålene som jeg leste så mye om da jeg bladde fort gjennom siste nummer av Vogue. Hun så vakker ut. Mer enn det, hun så kostbar ut. Jeg begynte å si: «Så fint å se deg, tante Millie,» da to fingre med lange negler dekket med blodrød neglelakk hysjet på meg. Hun smattet med tungen: «Ah ah, her må du kalle meg Ms. Milan.» Jeg himlet dramatisk med øynene. Som svar ble øynene hennes smale. «For det første, søta, man himler ikke med øynene. Det er uhøflig og upassende for en kvinne.» Leppene formet seg til en tynn strek. «For det 13
januar: cale ndar g irl
andre …» Hun gikk rundt kroppen min, vurderte meg som om jeg var et kunstverk, en statue. Det var kanskje det jeg var. I hånden holdt hun en svart blondevifte som hun åpnet og lukket og slo mot den åpne håndflaten mens hun studerte meg. «… kall meg aldri Millie. Den kvinnen forsvant for lenge siden, hun døde da den første mannen jeg stolte på, stekte hjertet mitt og serverte det til bikkjene sine.» Et forferdelig bilde, men tante Millie var i hvert fall ærlig, om ikke annet. «Opp med haken.» Hun klasket til meg under haken så jeg ble nødt til å justere den omgående. Så gjorde hun det samme med den nakne flekken med sensitiv hud nederst på korsryggen, der den trange T-skjorten ikke helt møtte den trange jeansen jeg likte så godt. Jeg rettet ryggen med én gang og stakk brystet fram. Smilet på de røde leppene ble større, og viste en tanngard med perfekt blekede og rette tenner. Det var de fineste tennene som kunne kjøpes for penger, og en vanlig utgift for rike jenter i Los Angeles. Man kan ikke spytte halvannen meter uten å treffe noen som går til tannlegen oftere enn medisinsk nødvendig, men ikke like ofte som de oppsøker dermatologen sin for å få den månedlige Botox-injeksjonen. Tante Millie var helt klart kunde hos Tannbleking AS. Likevel var hun fortsatt å regne med, selv om hun nærmet seg femti. «Vel, du er helt klart praktfull. Og du skal bli enda mer praktfull når vi får på deg noe mer presentabelt og får tatt noen prøvebilder av deg.» Hun skar en grimase da hun studerte biker-antrekket mitt. Jeg tok noen skritt bakover og dumpet ned i en skinn14
audrey carlan
stol som sto ikke så langt bak meg. «Jeg har ikke sagt ja til noe.» Millies øyne ble enda smalere. «Sa du ikke at du trenger mye penger, og det fort? Noe om at den udugelige svogeren min ligger på sykehus? I trøbbel?» Hun satte seg langsomt, la beina i kors og plasserte armene forsiktig på de hvite skinnarmlenene på stolen. Tante Millie har aldri likt faren min. Noe som var uheldig, siden han gjorde så godt han kunne som alenefar, spesielt etter at søsteren hennes, moren min, forlot de to døtrene sine. Jeg var ti år den gangen. Madison var fem, og hun har ikke det fjerneste minne om moren vår lenger. Jeg bet meg i leppen og stirret inn i de blekgrønne øynene hennes. Vi var utrolig like. Bortsett fra alle de små oppstrammingene hun hadde hatt, var det som å se inn i et speil tjuefem år fra nå. Øynene hennes hadde den samme lysegrønne, nesten gule fargen, som folk hadde vært så begeistret for hele livet mitt. De kalte dem grønne ametyster. Som å se inn i en sjelden, grønn edelsten. Håret vårt hadde nøyaktig samme kullsvarte nyanse, så svart at når lyset traff det, kunne man sverge på at det var midnattsblått. Jeg rettet på skuldrene mot den ukomfortable stolen og trakk pusten. «Ja, pappa har rotet det skikkelig til med Blaine denne gangen.» Millie lukket øynene og ristet på hodet. Jeg bet meg i leppen og tenkte på far, blek og gusten, med blåmerker over hele kroppen der han lå livløs på sykehuset. «Han ligger i koma nå. For fire uker siden fikk han skikkelig juling. Han har enda ikke våknet. Legene tror det kan skyldes traumet i hjernen hans, men det vet vi ikke ennå. Han hadde mange 15
januar: cale ndar g irl
bruddskader. Han ligger fortsatt i gipsskinne,» sa jeg til slutt. «Herregud. Villdyr,» hvisket hun og strøk en hånd gjennom en hårlokk og la den bak øret mens hun gjenvant kontrollen. Jeg hadde sett henne gjøre det samme før. Millie var en mester i å manipulere, og kunne kontrollere følelsene sine bedre enn noen andre jeg vet om. Jeg skulle gjerne hatt den evnen. Jeg hadde trengt den. «Ja. Og forrige uke, mens jeg våket over sengen til far, kom en av bøllene til Blaine for å snakke med meg. Han sa at far fikk én siste sjanse. Hvis de ikke fikk pengene sine med renter, skulle de drepe ham. Og så skulle de komme etter meg og Maddy for å få pengene. De kalte det ‘arvegjeld’. Hva nå det er. Men uansett, jeg må få tak i én million dollar, og det kjapt.» Tante Millie presset leppene sammen og knipset pekefingerneglen mot tommelen om og om igjen. Den ustanselige klikkingen fikk meg nesten til å gå fra vettet. Hvordan kunne hun være så rolig, så ufølsom? En manns liv, mitt liv og livet til lillesøsteren min sto i fare. Hun brydde seg ikke om pappa, men hun hadde alltid vært svak for meg og søsteren min. Millie flyttet brått blikket til meg, øynene gnistret uventet skarpt og ivrig. «Det kan la seg gjøre på ett år. Tror du de vil gi deg ett år hvis du betaler avdrag?» Øyenbrynene spisset seg mens hun vendte all oppmerksomhet mot meg. Hårene begynte å reise seg på armene mine, og jeg skjøt skuldrene bakover i forsvar. Jeg ristet på hodet. «Jeg vet ikke. Blaine vil ha pengene sine, men siden vi hadde en 16
audrey carlan
greie for litt siden, kan jeg kanskje be ham om det. Han er en sjuk, sadistisk dritt som likte at jeg satt på kne og tigget ham.» «Du kan holde de seksuelle eskapadene dine for deg selv, søta,» sa hun og gliste ertende. «Det ser ut som om vi må få deg i arbeid så fort som bare det. Bare de rikeste klientene. Vi må framskynde alt sammen. Du må komme hit i morgen tidlig for fotografering. Det kommer til å ta hele dagen. Vi skal ta stillbilder, litt video og så videre. Jeg skal få folkene mine til å laste det opp på den sikre nettsiden vår neste dag.» Alt gikk så fort. Ordene «Det kan la seg gjøre» klang fortsatt i hodet mitt som en livbøye, en flåte ute på åpent hav omgitt av haier, men fortsatt flytende. «Men må jeg ha sex med dem? Jeg mener, jeg vet det finnes forskjellige typer eskorter.» Jeg lukket øynene mens jeg ventet, og kjente noe varmt på hånden min. Hun hadde lagt begge hendene sine over mine. «Søta, du trenger ikke gjøre noe du ikke vil. Men for å tjene så mye penger bør du vurdere det. Mine klienter og jeg har en uskrevet avtale, hvis du skjønner. Hvis jentene mine har sex med dem, øker honoraret med tjue prosent. De tjue prosentene etterlates i kontanter i en konvolutt på rommet til jenta. De er ikke innom meg eller firmaet mitt, siden prostitusjon er ulovlig i California.» Millie tok seg på haken med pekefingeren. «Men synes du ikke jentene mine burde få litt mer for bryderiet?» Hun blunket. Jeg nikket usikkert, jeg visste ikke hva jeg skulle mene, men jeg gikk med på det likevel. «Jeg booker deg på månedsbasis. Det er den eneste må17
januar: cale ndar g irl
ten det går an å tjene et sekssifret beløp hver måned.» De blekgrønne øynene skinte. De skinte så sterkt at jeg nesten trodde det ville bli en enkel sak hvis jeg bare hadde et åpent sinn. «Vi sender deg med fly til den aktuelle mannen, uansett hvor han befinner seg, og så er du den han trenger den måneden. Og dessuten selger jeg ikke sex. Hvis du ligger med dem, er det fordi du vil ligge med dem. Men når du får se noen av mennene som står på ventelisten min, tror jeg du vil tenke deg om to ganger før du bestemmer deg for ikke å hoppe til køys med dem, for ikke å snakke om den ekstra betalingen.» Hun gliste og reiste seg. Hun gikk rundt glassbordet, satte seg og slo på pc-en som en taus indikasjon på at hun var ferdig med meg. Jeg følte at jeg satt som limt fast til skinnstolen, ute av stand til å bevege meg. Tanken på hvordan i helvete jeg skulle takle dette svirret rundt i hodet mitt som hissige rovfugler, de jaktet og hakket løs på moralen min, som om det var et levende bytte de bare kunne forsyne seg fra. «Jeg gjør det,» hørte jeg meg selv hviske. «Selvfølgelig gjør du det.» Hun så på meg over pc-en. Leppene formet seg til et skjevt smil. «Du har ikke noe annet valg hvis du vil redde faren din.» **** Neste dag gikk som en virvelvind. Jeg følte meg som Sandra Bullocks rollefigur i Miss Undercover. Jeg hadde blitt pirket på, skrubbet, plukket og vokset til jeg nesten ikke orket mer. Jeg følte meg som en menneskelig nålepute og endte nesten opp med å slå ned skjønnhetskonsulenten som Millie hadde leid for å «fikse» på meg. Hennes ord, 18
audrey carlan
ikke mitt. Jeg kunne ikke nekte for at det hadde noe for seg. Da jeg så meg i speilet, kjente jeg knapt igjen kvinnen som stirret tilbake på meg. Det lange, svarte håret skinte mer enn noen gang før, det falt i perfekte bølger nedover ryggen og skuldrene. Overalt der lyset traff huden min, oppsto det en skimrende refleks. Den ellers så normale, solbrune huden jeg hadde strevd i ukevis med i California-solen, skinte nå som lys honning og understreket alle de beste trekkene mine. Kjolen hun hadde gitt meg, var lavendelfarget, behagelig og tettsittende. Den satt perfekt rundt de runde formene og de tonede musklene, og ga den ønskede effekten. Sexy og elegant. Jeg så ut som en mørk engel da fotografen plasserte meg på en kald, hvit marmorbenk. Han fikk meg til å posere i forskjellige stillinger, og det varte ikke lenge før jeg faktisk skjønte hva han ville og poserte pent og stirret tomt ut i luften uten å vise følelser. Det var sånn jeg måtte være fra nå av. Følelseskald. Da vi var ferdige, tok jeg på meg de vanlige klærne igjen, de besto som vanlig av jeans og en trang T-skjorte. Så dro jeg tilbake til kontoret til Millie, eller Ms. Milan. «Bildene er bare helt fantastiske, søta! Jeg har alltid visst at du ville passe perfekt som modell.» Hun klikket på pc-en, og jeg gikk rundt skrivebordet og kikket på det hun hadde på skjermen. Jeg mistet pusten da jeg fikk se bildene av meg selv som fotografen hadde tatt. «Utrolig.» Jeg fant ikke ord. «Jeg kan ikke tro at det er meg.» Jeg ristet på hodet da det ene bildet etter det andre ble lastet opp på nettsiden til Exquisite Escorts. Hadde jeg ikke visst at det var meg, ville jeg aldri trodd det. 19
januar: cale ndar g irl
Et svakt smil gled over leppene til tanten min. «Du er veldig vakker.» Det lyse blikket fanget mitt. «Du ligner så mye på …» «Samma det.» Jeg ristet på hodet og lente hoften mot glassbordet, jeg ville ikke høre henne si at hun syntes jeg lignet på moren min. «Hva skjer nå?» spurte jeg mens jeg la armene i kors over brystet som om jeg følte behov for å beskytte meg mot det neste som kom. Hun lente seg tilbake i den svarte skinnstolen, øynene glitret. «Vil du se ditt første oppdrag?» Jeg kjente hvordan redselen langsomt krøp oppover ryggraden, men jeg strammet skuldrene og så på henne med et tomt uttrykk i ansiktet. «Kom igjen.» Millie lo, før hun klikket på nettleseren og fikk opp et bilde av en av de mest ekstremt deilige mennene jeg noen gang har sett. Det var ingenting å sette fingeren på når det gjaldt utseendet. Selv i det overdrevent saklige firmaportrettet var det skittenblonde håret, de grønne øynene og den meislede haken noe å skrive hjem om. Håret var langt og klippet lagvis, og hadde det uryddige, men perfekt stylete utseendet som var så moderne nå. Dette hang ikke sammen. Mannen kunne ikke være mer enn tretti. Dessuten var han ikke av den sorten som trengte å leie seg en date. Han så ut som en mann som kvinnene sloss om og kastet seg siklende over. «Nå skjønner jeg ingenting. Hvorfor skulle han» – jeg pekte på den smilende, kjekke mannen på bildet – «trenge en date?» Tanten min lente seg bakover, foldet hendene i fanget og smilte. «Han valgte deg.» 20
audrey carlan
Jeg vet at jeg må ha sett forvirret ut, for hun skyndte seg å fortsette. «Jeg sendte personlig ut de første testbildene til ham og moren hans. Jeg jobber mye med moren hans. Men uansett, han likte bildet. Han sender en bil for å hente deg i morgen tidlig. Han er i området, men du må likevel bo hos ham de neste tjuefire dagene.» Det er godt mulig at hodet mitt ble truffet av et imaginært balltre, for jeg rykket brått til. «Tjuefire dager! Er du helt sprø? Hvordan i helvete skal jeg da få jobbet eller stilt på audition?» Skuespillerkarrieren min var ikke rare greiene, men jeg hadde en billig agent som sendte meg ut på en og annen jobb innimellom. Og så var det restauranten jeg jobbet på om kveldene. Millie så på meg som om jeg hadde våget å gro et ekstra hode. Leppene presset seg sammen til en smal strek, og nesen klemte seg sammen til en usjarmerende klump. «Mia, du må si opp alle jobbene dine i minst ett år. Du er nå en lønnet ansatt i Exquisite Escorts. Oppdragene dine vil vare fra én til tjuefire dager, alt etter klientens behov. Siden du trenger å tjene en haug med penger på kort tid, må du ta de største jobbene. Etter de tjuefire dagene får du tilbringe de resterende dagene av måneden hjemme for å slappe av, komme til krefter igjen og reparere eventuelle skjønnhetsbehov. Når måneden er over, vil du få et nytt oppdrag.» «Jeg nekter å tro det!» Jeg begynte å gå fram og tilbake på kontoret hennes, plutselig følte jeg meg som et dyr i bur som ville bryte ut. Det hadde akkurat gått opp for meg at det gamle livet mitt var over. Det var ikke lenger snakk om å gå ut på en normal date – ikke at jeg hadde 21
januar: cale ndar g irl
gjort det i det siste. Ingen flere auditioner, noe som gjorde skuespillerkarrieren min til et fjernt minne, og det ville omtrent ikke bli tid til å besøke pappa, Maddy eller Ginelle. «Tro meg, lille venn. Dette er ikke en spøk. Det faren din og ekskjæresten din holder på med, har avgjort dette for deg. Du har flaks at jeg gjør plass til deg. Ikke vær utakknemlig. Og nå setter du deg ned og holder kjeft!» Stemmen hennes var plutselig uten den vanlige varmen, den hadde blitt den kalde og formelle tonen til en bestemt forretningskvinne. «Unnskyld.» Hun prøvde å hjelpe meg, men alt skjedde så … brått. Utrolig. Jeg sank ned i stolen foran skrivebordet hennes og la hendene foran ansiktet. Selv om jeg ristet på hodet, forandret ikke det på utfallet. Nå var jeg en jente som var til leie. Hver måned ville jeg få en ny mann, og hvis jeg lå med dem, ville jeg tjene tjue prosent mer i kontanter. Jeg ristet på hodet og lo høyt. En latter som sa at jeg var splitter pine gal. Jeg bøyde hodet bakover mot det kjølige skinntrekket og stirret opp i det hvite taket. Etter en liten stund ble jeg beroliget av beslutningen jeg hadde tatt. Det var dette jeg måtte gjøre. Jeg skulle bare la en sexy fyr ta meg med på kjedelige forretningsmiddager og alt annet han måtte ha behov for. Jeg trengte ikke engang å ligge med ham, og enda viktigere var det at jeg umulig kunne forelske meg. En ny mann hver måned ga meg ikke tid nok til å falle for noen, sånn som jeg hadde gjort før. Og hvem sa at jeg måtte gi opp skuespillerkarrieren min? Fantes det noen bedre måte å perfeksjonere et skue22
audrey carlan
spillertalent på enn ved å være alt det disse mennene ville at jeg skulle være? Og så, når måneden var over, kunne jeg være en annen og faren min ville være trygg. Så lenge jeg fikk Blaine til å gå med på månedlige avdrag, kunne dette fungere. Jeg trakk pusten dypt og reiste meg og stakk hånden fram til tanten min. Smilet hennes var ertende, men likevel sexy. Hun var veldig dyktig i jobben sin. «Greit, Ms. Milan,» sa jeg, og la vekt på det falske navnet hennes så hun skulle skjønne at jeg hadde bestemt meg. «Det ser ut som om jeg er din nye Calendar Girl.»
KAPITTEL TO Weston Charles Channing, III. Jeg lurte på hvorfor noen ville ha et romertall etter navnet sitt. Jeg veddet på at han var en snobbete rikmannsgutt som ikke ville at moren hans skulle bli flau over Hollywood-horene han tok med seg i fine selskaper. I mitt hode måtte det være den eneste grunnen til at en sånn kjekkas skulle leie en eskorte. Jeg bladde gjennom arkene, og fant til slutt listen over regler som «Ms. Milan» hadde sendt med meg hjem kvelden i forveien. 1. Vær alltid perfekt. Du må aldri la klienten få se deg ustelt. Du må alltid være sminket, ha stylet håret og lakkert neglene og gå i klær som ikke er krøllete. Klienten sørger for å gi deg en garderobe som han selv velger ut. Dine størrelser og preferanser har blitt gitt til deres personlige stylist. Jeg himlet med øynene og stirret lengselsfullt på den høye stabelen med jeans som jeg hadde i klesskapet mitt. En personlig stylist? Herregud, disse folkene hadde altfor mye penger. Hvor vanskelig var det å velge sine egne antrekk? Størrelsene mine var oversendt? Utrolig. Nå visste mennene at jeg hadde noen kilo for mye. Siden jeg var én syttifem, så jeg tynnere ut enn jeg var, men jeg visste at tante foretrakk at jentene skulle være omtrent size zero – størrelse 30. Mens jeg var en frodig størrelse 38, innimellom til og med oppe i 40, hvis jeg skulle være ær24
audrey carlan
lig. I modellbransjen ville jeg antakelig blitt tatt for å være overvektig. Han valgte deg, minte jeg meg selv på mens jeg fylte en liten ryggsekk med det aller viktigste. Hudkremer, sminke, parfyme, Kindle, en liten veske med favorittsmykkene mine. De var ikke verdifulle, men de var mine og jeg trengte å være litt meg selv på en eller annen måte. Jeg tok også med en splitter ny dagbok og mitt personlige brevpapir. Regnet med at siden denne erfaringen skulle vare i et helt år, kunne jeg like gjerne forsøke å lære noe av den. En dag kunne jeg kanskje skrive det om til et filmmanus. Jeg slengte sekken opp i den polstrede stolen i studioleiligheten som jeg leide billig, og kikket gjennom resten av listen. 2. Smil alltid. Du må aldri være sint eller trist eller vise følelsesmessige utbrudd av noe slag. Menn leier ikke kvinner for at de skal ta seg av dine følelsesmessige problemer. De leier en kvinne for å slippe det. Følelsesløs. Der lå jeg godt an. Jeg hadde gitt meg selv en solid oppstrammer etter møtet med Millie da jeg tok jobben. 3. Ikke snakk hvis du ikke blir snakket til. Du er der for å være pen og søt når det er behov for det. Diskuter klientens behov før alle sosiale eller profesjonelle arrangementer, så dere er enige om din rolle. Hvor gamle er vi? Fem år? Vær en Barbie-dukke. Oppfattet. Det er enkelt. 4. Vær tilgjengelig til alle tider. Hvis klienten vil være hjemme, blir du hjemme med ham. Vis respekt, oppfør deg or25
januar: cale ndar g irl
dentlig og la klienten lede. Hvis han ber om selskap, er det akseptabelt å tilby kos. Sex er ikke et krav. Vil hun at jeg skal kose med klienten når han egentlig vil knulle? Jeg måtte le høyt. Det kom til å bli en interessant utveksling. «Heisann, kompis, vil du kose litt med meg?» Jeg fniste mens jeg fortsatte å lese. 5. Sex med klienter er ikke inkludert i kontrakten. Hvis du velger å tilby seksuelt samvær, er det ditt eget valg og ikke Exquisite Escorts’ ansvar. Vi forlanger likevel at alle våre eskorter bruker en form for prevensjon som til enhver tid kan etterprøves. Du kan bli bedt om å avlegge blodprøve. Hvor får hun alt dette tullet fra? Jeg mener, ærlig talt? Hvem vil vel bli gravid med en mann de nettopp har truffet og ikke elsker? Å jo, rike menn, dumme kvinnfolk. En katastrofal cocktail. Vel, jeg er ikke en sånn kvinne. Når faren min er i sikkerhet og gjelden er betalt, er det tilbake til det gamle livet mitt. Hva det enn er. Jeg kikket på klokken og så at det var på tide å gå. Selv om Millie ville at jeg skulle ankomme i en av hennes limousiner, forlangte jeg å få kjøre til klienten på egen hånd. Det var mitt eneste krav. Hvis det første oppdraget var vellykket, ville jeg nok være mer villig til å la klientene hennes plukke meg opp. Men foreløpig var jeg avventende som faen og hadde tenkt å kjøre sykkelen min, selv om jeg hadde lovet at jeg ville ta taxi. Som om hun ville oppdage det. Jeg tok på meg den mest sexy, svarte jeansen min og en svart, tettsittende mesh-topp, og fortsatte med en kort skinnjakke og knehøye, semskede støvler. Jeg visste at Millie ville drept meg hvis hun så meg i dette antrekket, 26
audrey carlan
men jeg trengte et overraskende element for å sjekke ut denne Weston Charles Channing, den tredje, før jeg lot meg overtale til å være selskapsdamen hans de neste fire ukene. Endelig kom tekstmeldingen. Den var fra et ukjent nummer. Til: Mia Saunders Fra: Ukjent nummer Ser fram til å treffe deg. El Matador Beach. Ta betongtrappen ned til stranden. Vi sees snart. Kryptisk. Villle han at jeg skal treffe ham på stranden klokken åtte om morgenen? Jeg tok iPhonen min og spurte Siri om veien, merket meg at klokken var sju nå. Den datagenererte stemmen lastet opp stranden og viste meg at den lå en mil nordvest for Malibu. Måtte være i nærheten av huset hans, fordi det var en god times kjøring på motorsykkelen fra studioleiligheten min i sentrum av Los Angeles til stranden. Leiligheten min var ikke rare greiene, bare noen kvadratmeter hvor sovesofaen jeg kjøpte for femti spenn på et garasjesalg, gjorde nytte som både sofa og seng, men det var alt jeg hadde råd til. Jeg så meg rundt, og konstaterte at jeg hadde gjort det så hjemmekoselig som det lot seg gjøre. Veggene var lys beige, og selv om møblene var litt herfra og derfra, fungerte helheten på en måte. Det var den første boligen jeg kunne kalle min egen. Og nå måtte jeg forlate den. Jeg tok vannflasken og tømte resten av innholdet oppi den eneste potteplanten som sto på den lille kjøkkenbenken. Det var et sørgelig forsøk på 27
januar: cale ndar g irl
å være grønn, men bambus skulle liksom være en lykkeplante. Forhåpentligvis ville den overleve. Da jeg gikk ut døren med ryggsekken slengt over skulderen og hjelmen i hånden, skjønte jeg plutselig hvor mye planten og jeg hadde til felles. Jeg håpet virkelig at jeg også ville overleve dette fraværet. **** Løs grus og småstein spratt omkring da Suzi skrenset opp og stoppet rett før hun kjørte inn i metallrekkverket som endte på kanten av en klippe. Betongtrappen som jeg hadde lett opp og ned på stranden etter, var lett synlig fra dette parkeringsområdet. Denne delen av stranden var liten og ganske avskjermet. Det sto bare én bil på parkeringsplassen denne kjølige mandagsmorgenen. Antakelig fordi normale mennesker var på jobb klokken åtte en hverdag. Jeg visste ikke hva jeg skulle mene om å møte daten min her, men det gjorde meg ikke så veldig urolig. Utsikten var utrolig, stranden til å miste pusten av. De blå bølgene slo inn i hvite skumskyer som løste seg opp til ingenting når de møtte sanden. Dette var faktisk en av de få gangene jeg hadde vært på stranden siden jeg flyttet hit for seks måneder siden. Jeg hadde tilbrakt mesteparten av tiden med å forsøke å få en fot innenfor i skuespillerbransjen. Det hadde ikke noe å si hvor. Jeg ville bare komme meg lengst mulig vekk fra ørkenen. Havet minte meg om det motsatte av den knusktørre Vegas-heten, og kontrasten var på en måte trøstende. En enslig skikkelse var ute og surfet. Jeg så på mens vedkommende taklet hver eneste bølge profesjonelt, senket 28
audrey carlan
det lange, gule brettet for å matche bølgene. Jeg studerte stranden, men jeg kunne ikke se noen andre. Ingen andre biler sto på parkeringsplassen, bortsett fra den ene jeepen og min sykkel. Kanskje han ikke hadde kommet ennå? Jeg fulgte surferen med øynene mens han red en bølge helt inn til strandkanten. Han hoppet av, som om brettet hadde fraktet ham elegant inn. Man måtte ha surfet lenge for å oppnå den balansen og styrken. Han var kanskje instruktør på denne stranden, selv om jeg ikke så noe hus på det bare området. Mannen ristet på håret og løsnet en stropp som forbandt brettet med ankelen. Jeg kunne ikke se trekkene hans på denne avstanden. Surferen kikket i min retning, som i sakte film. Han kunne ikke se ansiktet mitt, siden jeg fortsatt hadde hjelmen på meg. Jeg løftet visiret for å se bedre, og fulgte nøye med da han trakk ned glidelåsen på våtdrakten og avslørte en kraftig brystkasse som var våt og solbrun og muskuløs. Han trakk ut én arm om gangen, og lot våtdrakten henge ned fra midjen mens han tok brettet med den ene armen og begynte å småløpe oppover stranden. Jeg sto totalt fascinert mens kroppen hans beveget seg bortover i landskapet. Surferen var en ren nytelse å se på. Ga en helt ny mening til uttrykket «en fryd for øyet». Han kom stadig nærmere, brystmusklene og de tonede magemusklene ble mer og mer tydelige etter hvert som han kom nær. Den sexy hudstripen som buet innover, formet en lekker V hvor sand og sjøvann blandet seg. Fikk meg til å lure på hvordan det smakte. Salt av havet og med en antydning av hans naturlige aroma. Kroppen min ble fylt av varme da han gikk opp trap29
januar: cale ndar g irl
pen til avsatsen. Pulsen begynte å banke i ørene, det føltes som om havet lagde den brølende, gyngende støyen inni den trange hjelmen. Det var som når alle vinduene i en bil er lukket og noen åpner et av dem. Brått blir man oversvømt av forvrengte lyder som trenger inn gjennom øret, som om noe fysisk dundrer mot trommehinnen. Jeg trakk langsomt av meg hjelmen, kastet hodet bakover for å la håret falle fritt etter å ha vært innestengt. Jeg trakk pusten dypt da mannen jeg hadde ventet på, stoppet øverst i trappen og stirret. Blikket hans var … intenst, lystent. Store vanndråper dryppet fra håret og ned på de brede skuldrene og videre nedover en brystkasse som kunne vært meislet av gudene. Han studerte meg fra støvlene og oppover til brystet før han endelig møtte blikket mitt. «Det var da en uventet glede,» gliste han. «Ja, uventet.» Jeg slikket på lepper som plutselig var tørre, og bet meg i underleppen. Han beveget seg elegant bort til den grå, firehjulsdrevne Jeep Wrangleren. Det var ikke en dyr bil, selv om den så ut til å være i god stand. Den hadde ikke noe tak, antakelig for at eieren kunne slenge det gigantiske surfebrettet rett inn. Var det tungt? Jeg trodde det, men han fikk det til å se ut som om det ikke veide noe som helst. Armmusklene strammet og beveget seg mens han la brettet ordentlig på plass, og opphisselsen fikk det til å krible i porene mine. «Er du Mia?» spurte han idet jeg gikk av sykkelen og kom bort til ham, jeg passet på å la hoftene gynge ekstra på veien. Det så ut som om øynene hans glitret anerkjennende, han kjærtegnet formene mine med blikket. 30
audrey carlan
«Det er meg. Er du Weston Charles Channing den tredje?» Jeg stakk opp tre fingre og satte den andre hånden mot hoften. Han lo og lente seg mot siden av Jeepen så jeg fikk bedre utsikt mot den bare brystkassen. Faen, han var pen. De grønne øynene var mørke da de møtte mine. «Den tredje,» sa han og hermet etter meg. «Vennene mine kaller meg Wes,» sa han rolig. «Er jeg din venn?» spurte jeg ertende. «Vi får håpe det, Ms. Mia.» Han blunket, før han snudde seg og rotet rundt baki Jeepen. Han tok fram en hvit T-skjorte og trakk den raskt over hodet så den skjulte den vakre kroppen. Det var like før jeg takket ham for avledningen. Men så forlot dumme Barbie bygningen, og intelligente Mia dukket opp igjen. «Er du klar til å dra?» «Du betaler, du sier hvor og når,» sa jeg. Wes slikket seg rundt munnen, studerte meg enda en gang, smilte og ristet på hodet. «Du kan godt få sitte på, men det ser ut som du kommer deg fram på egen hånd.» «Det gjør jeg. Jeg følger etter deg.» **** Da vi var framme ved huset hans i Malibu, var libidoen min under kontroll igjen, men jeg trodde ikke det skulle så mye til for å gjøre meg opphisset igjen. Portene til huset hans åpnet seg, og jeg fulgte etter oppover en kort, svingete innkjørsel til han stoppet foran et hus som lignet på noe man finner oppe i fjellene. Huset var ikke akkurat en tømmerhytte, men det var bygd av gigantiske steiner som 31
januar: cale ndar g irl
var mikset med treverk. Det var omgitt av frodige, grønne vekster på alle kanter, det føltes som om det lå skjult i en hemmelig, bortgjemt hage. Jeg dro av meg hjelmen og tok ryggsekken før jeg fulgte etter ham opp steintrappen. Døren var ikke engang låst da han åpnet den. Hvis man bodde i Malibu og hadde høye porter og gjerder rundt eiendommen, trengte man antakelig ikke å bry seg så altfor mye om sikkerhet. Han hadde kanskje sikkerhetsfolk et eller annet sted. Vi kom inn i et gigantisk, grotteaktig rom hvor mørke trebjelker møttes i midten av taket. Gulvet var av skinnende kirsebærtre og dekket hele det fornemme rommet. Små matter i mørke, rustikke farger lå rundt omkring på gulvet ved siden av dypt burgunderrøde plysjsofaer som virket så myke at man kunne hoppe i dem. Rommet var lyst og luftig, omgitt av vinduer. Underholdningsseksjonen var enorm og fylte en femten meter lang vegg. På alle hyllene og i alle kriker og kroker var det bøker og et stort utvalg DVD-filmer. Veggtepper i levende farger fylte veggene. Planter og kunst var plassert på enhver synlige flate. Det lignet slett ikke på det jeg forventet å finne hos en mann som så ut til å være i slutten av tjueårene eller begynnelsen av trettiårene. Jeg la meg på minnet at jeg burde finne ut hvor gammel han var og hva han levde av. Man måtte være ganske smart eller økonomisk uavhengig for å eie et sånt krypinn. «Dette huset er helt utrolig,» sa jeg, og gikk bort til de åpne terrassedørene og ut på en balkong av tre med smijernsrekkverk. Utsikten over de bølgende fjellene og åpne slettene så ut til å fortsette i det uendelige helt til horison32
audrey carlan
ten. Jeg bodde i sentrum av Los Angeles, og kunne ikke nyte Sør-California på samme måte som en med denne utsikten. Wes smilte og grep hånden min. Hånden hans var varm og myk. Behagelig. «Bli med meg. Jeg skal vise deg hva som trakk meg hit.» Han dro meg bortover langs balkongen og rundt på den andre siden av huset. Synet tok helt pusten fra meg da vi endelig kom rundt til den andre siden av balkongen, som gikk langs hele huset. «Å herregud,» hvisket jeg, fullstendig overveldet. Hånden hans strammet seg rundt min, sendte et elektrisk støt som kilte meg i nakken. Foran meg lå en uforstyrret panoramautsikt over Stillehavet. Den omfattet halve huset. Wes bøyde seg nærmere og hvisket inn i øret mitt mens han pekte mot et sanddekket område som lå skjult bak noen knauser. «Det er El Matador Beach,» sa han, så tett inntil meg at jeg kjente pusten kjærtegne huden på kinnet. Jeg kunne nesten se helt bort til der han hadde surfet. «Det er …» Jeg fant ikke ord. «Utrolig. Jeg vet det,» sa han, men ikke på en skrytete måte. Nei, det virket som om han var like full av undring over utsikten, noe som overrasket meg. En mann som bor her, som ser dette hver eneste dag og likevel lar seg overvelde av skjønnheten foran seg. Det gikk opp for meg at jeg kanskje hadde tatt feil da jeg tok ham for å være en ung, snobbete og rik guttunge. Blikket hans gjenspeilte en som var mye eldre. Han tok hånden min og dro meg mot huset. «Jeg må få vise deg rommet ditt.» Jeg fulgte etter ham gjennom det mange hundre kvad33
januar: cale ndar g irl
ratmeter store huset. Rom etter rom fløy forbi uten at jeg rakk å få mer enn et glimt av dem. Jeg syntes det var rart at han fortsatt holdt meg i hånden, men jeg sa ikke noe fordi jeg var redd han skulle slippe den. Det var fint å kjenne den varme, store hånden i min. Det fikk meg til å føle meg trygg og beskyttet på en måte som jeg ikke hadde opplevd på mange år. Wes førte meg bort til en dobbeltdør. Han slapp endelig hånden min og åpnet begge dørene på en gang. «Dette er rommet ditt de neste tjuefire dagene,» sa han og smilte da jeg gikk inn. Rommet var hvitt på hvitt. Alt. Møblene, sengetøyet, til og med kunsten var i forskjellige sjatteringer av hvitt med bare det minste snev av farger. Det sto i skarp kontrast til de sterke, klare fargene i dagligstuen. Jeg rynket pannen uten at jeg var klar over det. «Liker du det ikke?» Hendene hans falt ned langs siden. Han gikk bort og åpnet enda en dobbeltdør. Der inne var det klær nok til en hel hær, i et vilt utvalg av farger og teksturer og stoffer. Dette begynte å ligne på noe. Jeg kunne ha flyttet inn i dette klesskapet. Det var i hvert fall stort nok. Jeg strøk fingrene over klærne som hang der, prislappene dinglet fortsatt fra dem. «Det er nydelig, tusen takk. Men kan du ikke fortelle litt om hvorfor jeg er her?» spurte jeg mens jeg gikk ut av skapet og satte meg på sengen. Wes var en høy og kraftig mann, men han var ikke fyldig. Han var over én åtti og i god form. Hadde kroppen til en sterk svømmer, en som helt klart brukte mye tid på å løfte vekter på et treningssenter. 34
audrey carlan
Han trakk pusten og løftet hånden opp til haken mens albuen hvilte på stolarmen. «Moren min,» sa han, som om det forklarte alle universets hemmeligheter. Jeg hevet et øyenbryn, og han ristet på hodet. «De neste ukene er det noen tilstelninger som jeg må stille på, både profesjonelt og privat. Hvis jeg har en kvinne ved min side, kan det være med på å skremme unna kjendisdamene og lykkejegerne som kjemper om oppmerksomheten min og hindrer meg i å skaffe meg det nettverket jeg er ute etter.» «Du trenger en buffer til å holde rovfuglene på avstand?» lo jeg, la beina i kors og trakk av meg den ene lange støvelen, strakte ut det andre beinet og gjentok prosessen. Wes nikket og stirret henført mens jeg pekte og vrikket på de sokkekledde tærne. Jeg kikket ned og skjønte hvorfor han hadde lagt en hånd over munnen i et forsøk på å la være å le. Jeg hadde på meg julesokker under støvlene. Knehøye sokker med grønne og røde striper stirret mot meg som et bevis på at jeg akkurat hadde begått moteselvmord. For ikke å glemme at jeg helt sikkert hadde brutt en av Millies eskorteregler ved å ha på meg grusomt stygge sokker. Jeg bet meg i underleppen og kastet et forsiktig blikk på Wes, men han fortsatte bare å smile som en katt som har spist kanarifuglen. Jeg himlet med øynene og blåste. «Jeg kledde på meg i mørket.» «Det er tydelig,» lo han. «Jeg synes det er søtt.» «Søtt? Det er rene dødskysset.» Jeg så på ham med smale øyne. «Synes du jeg er søt? Vel, du får ikke rabatt, kompis. Du sa det selv, jeg skal være her i tjuefire dager. In35
januar: cale ndar g irl
gen prisreduksjon.» Jeg reiste meg og satte hendene i hoftene. Han lente seg bakover og la de bare føttene i kors ved anklene. Å, jeg hadde ikke lagt merke til føttene hans før. De var lange, smale og perfekt stelte. Bitte små sandkorn hadde festet seg på fotbuen. Det begjæret jeg nettopp hadde pakket sammen og gjemt i et hull, kikket fram og fikk med seg de finere detaljene til mannen foran meg. Det var ikke rettferdig. Til og med føttene hans var sexy. «Slapp av, Ms. Mia. Jeg sa at sokkene dine var søte, ikke at du var det. Du er muligens en av de mest overveldende vakre kvinnene jeg noen gang har hatt gleden av å se på. Jeg gleder meg til å se deg naken.» Et lite smil rykket i leppene og øynene glødet. Jeg trakk pusten langsomt, og stirret da han reiste seg. Blikkene våre holdt fast i hverandre, og det virket som om det gikk flere minutter mens vi laget lister over hverandres detaljer. «Øh, vel, jeg er jo glad for at du synes jeg er pen nok til å få være her. Som jeg sa, du har leid meg ut måneden, og … vent …» Plutselig gikk det opp for meg hva han hadde sagt. «Unnskyld? Du gleder deg til å se meg naken?» Ordene forlot leppene mine i et eneste virvar. «Det står ikke i kontrakten …» «Å, jeg er fullt klar over hva som står i kontrakten,» sa Wes mens han kom bort til meg, la en hånd rundt midjen min og klemte meg inntil kroppen sin. Jeg gispet da den stålharde kanten på en veldig stor ereksjon presset seg mot magen. Blikket hans studerte ansiktet mitt, og han bøyde seg nærmere, så nær at jeg kjente pusten blåse mot de glovarme leppene mine. «Hvis jeg får se deg naken, er det 36
audrey carlan
ikke fordi jeg betaler for det.» Leppene til Wes berørte huden bak øret og plasserte et forsiktig, dunlett kyss. Jeg ble stående helt stille, nytelsen skar gjennom alle lemmene, alle nervene var fokusert, de ventet på neste berøring. De grove skjeggstubbene på haken gled bortover min glatte hake og sendte gysninger nedover ryggraden, og en hetebølge dukket opp mellom lårene mine. «Du tar av deg klærne for meg når du er klar til det. Jeg kommer ikke engang til å trenge å spørre,» hvisket han før han presset et lite kyss mot munnviken min. Han trakk seg unna, de grønne øynene var fulle av tilbakeholdt begjær. «Jeg har ting å gjøre på kontoret. Du må bare se deg rundt, sole deg, bruke bassenget. Men du må være klar og iført cocktailkjole presis klokken fem. Vi skal på en forretningsmiddag,» og så klemte han hoften min, snudde seg og gikk. Huden på hoften hadde fortsatt et fantomavtrykk av hånden hans. «Pokker,» sa jeg, svimmel etter å ha holdt pusten så lenge. Da leppene hans berørte meg bak øret, mistet jeg helt pusteevnen. «Han der kommer til å bety trøbbel.»