Den skumle kosebamsen
Mange vokser opp med kosebamse på puten. Bare ordet bamse gir trygghet. Bjørner har ofte snille roller i eventyr og tegnefilmer. De slåss gjerne mot skumle dyr for å beskytte menneskebarn, mens de andre ganger bare er kosete raringer. Når vi blir eldre, skjer det noe. Plutselig blir bjørner skumle. Mange er redde for å treffe dem i skogen. Nesten alle nyheter om bjørner er negative. Hvorfor skjer dette? Kanskje det skyldes at mange ikke vet så mye om bjørner? Det er vanlig å være redd for store dyr vi ikke vet så mye om.
For bjørner er store rovdyr. Og de er mye sterkere enn oss. Vi skal ha respekt for naturen, men vi behøver ikke være så redde. Det er mer enn hundre år siden et menneske ble drept av brunbjørn i Norge.
Bjørner er faktisk veldig redde for oss. Våre forfedre har jaktet på bjørner i flere tusen år. Derfor stikker de av så snart de lukter mennesker.
For å forstå hvorfor alle norske dyr hører hjemme i Norge, er det lurt å kunne litt om hvordan dyrene lever og om deres plass i naturen. Derfor har vi laget denne boken om brunbjørnen.
Hilsen Roger og Ole
Min mamma er større enn din mamma!
Et skummelt møte
Jeg kjeder meg litt. Og fryser. I fire timer har vi stirret ut på det lille tjernet foran oss, og på den store myra på den andre siden av vannet. Det snør litt. Det er sen høst. Innimellom skriker de kullsvarte ravnene, de flakser og krangler litt, før de setter seg i et av furutrærne på myra.
Kanskje skvatrer de en beskjed til kjæresten eller kompisen. Et par flokker med forskjellige meisefugler har svinset innom og underholdt litt. Men etter fire timer blir kjøttmeiser og bråkete ravner litt kjedelig. Vi håper å se noe mye større. Og farligere.
Så skjer det noe på myra. Først skriker en av ravnene ivrigere enn før. «Arrk-arrk-arrk.» Kompisen gjentar straks den samme lyden. Etter få sekunder skriker hele flokken om kapp. «Arrk-arrk-arrk.» Dette er et av ravnenes varselrop, og blir skikkelig bråkete når det kommer fra tyve nebb på en gang. Meisene forsvinner. Ravner er supersmarte. De har nesten 80 ulike lyder som de bruker for å gi hverandre beskjeder. Vi vet bare hva 20 av lydene betyr. Resten er ravnenes hemmelighet.
Så ser jeg årsaken til alt bråket. En enorm hannbjørn kommer løpende over myra. Rett mot oss! Vannspruten står rundt ham. Han kjenner lukten av laksehodene som Roger har lagt rundt omkring for å lokke frem bjørn. Digre labber. Mørkebrun og smellfeit.
De siste ukene har han kanskje spist 90 liter blåbær hver dag for å fete seg opp før vinteren. Han har gnafset i seg røtter, og muligens litt kjøtt fra et dødt dyr han luktet seg frem til. Bjørner kan lukte blod på 3000 meters avstand.
Han har en diger bulk øverst på ryggen rett bak den kraftige nakken. Bulken består av fett og kjempesterke muskler.
Han peser. Leppen slenger fra side til side når han løper mot oss. Slim og spytt henger ut av kjeften.
Han har luktet seg frem til en gratis lunsj!
Først blir jeg livredd. Jeg slutter nesten å puste. Huden på armene blir nuppete, akkurat som når jeg fryser.
Tenk om det er jeg som er den gratis lunsjen?
«Neida», sier fotograf Roger. Han og jeg sitter i et lite skur. Den store bjørnen kan ikke se oss, men han vet helt sikkert at vi er der. Bjørner synes mennesker lukter vondt og skummelt. I skogen er vi mennesker gjester og fremmede.
Veggene i skuret vi sitter i er laget av tynne planker og teltduk. Øverst er det et smalt vindu vi kan kikke ut av.
Den store bjørnen bråstopper ved bredden av tjernet. Han gidder så vidt se i vår retning.
Ett slag med de enorme labbene ville vært nok til å komme inn der Roger og jeg sitter.
Men det vil han ikke. Han er ikke interessert i å angripe oss. Han vil ha tak i de stinkende fiskerestene som Roger har lagt ut. Roger er fotograf, og vil ta bilder av bjørnene. Og jeg vil oppfylle en gammel drøm om å se bjørn med egne øyne. Bjørnen tar sjansen på å komme, selv om han er redd for mennesker.
I denne boken skal vi finne ut hvordan brunbjørnene lever, hva de driver med og hvorfor de ikke liker oss mennesker så godt.
Bjørnefakta
De fleste brunbjørner er ensfarget sjokoladebrune. Noen kan også være mørkebrune eller lysebrune.
Vinterbjørn
Bjørner sover mye om vinteren, men de går ikke i dvale. Derfor kan bjørner ta seg en rusletur også om vinteren.
Bjørnefakta
Brunbjørnene lever i NordAmerika, Nord-Europa og i Asia. Ingen annen bjørneart finnes i så mange land, selv om det er flere svartbjørner enn brunbjørner i verden.
Bjørneskogen
For 12 000 år siden skjedde noe dramatisk i Skandinavia. Klimaet ble mye varmere. Isbreene, som hadde
dekket Norge i 100 000 år, begynte å smelte bort. På det meste hadde breene vært tre kilometer tykke!
Da isen forsvant, vokste det frem store skoger, også der det er høyfjell uten trær i dag. Disse skogene ble et paradis for ville dyr. Reinsdyrene var de første som kom i store flokker. Etter hvert kom hjort og elg.
Rett bak dem fulgte rovdyrene. For bjørn og ulv er rein og elg levende middag. Og rovdyrene gjør en viktig jobb. De passer på at det ikke blir for mange elg og reinsdyr.
De kom lenge før oss
Kanskje var det brunbjørn i Norge også før istiden. Vi vet at det har levd brunbjørn i Europa i minst 850 000 år!
Menneskene kom til Europa for 40 000 år siden, mens de første menneskene kom til Norge for 11 500 år siden.
Brunbjørnene har altså levd i Europas skoger mye lenger enn oss mennesker. Kanskje det betyr at de har like stor rett som oss til å leve her?
Elsker gamle mosegrodde skoger
Hva er egentlig en bjørneskog? Hvor trives bjørnene?
Brunbjørnen liker seg best i skoger med gamle grantrær. Der hvor noen av trærne har ramlet ned, andre allerede råtner – og noen er friske og unge. Der er skogbunnen dekket av tykk fløyelsmyk mose, og små bekker med rent vann sildrer mellom store tuer med saftige blåbær.
Denne skogstypen kalles for naturskoger. Mennesker har hugget trær der, men aldri fjernet alle trærne på en stor flate, som skogeierne ofte gjør i dag. Det kalles flatehogst. Bjørnene foretrekker naturlig skog med unge, gamle og døde trær om hverandre.
Brunbjørnen trives også i løvskogene, der gamle eiketrær troner høyest, mens seljebusker og små lindetrær kjemper om plassen under dem.
Noen brunbjørner liker også åpne fjellskoger med god utsikt, hvor de lett kan få øye på en beitende elg eller et reinsdyr som halter litt. Skadde dyr er et lett bytte.
Lite folk er bra
Bjørneskogen kan altså finnes flere ulike steder. Det viktigste er at det er nok bær om høsten, og nok saftig gress tidlig på våren. Bjørnen er nemlig først og fremst vegetarianer.
Dessuten er det viktig for bjørnen at det er lite mennesker i området. Bjørner liker ikke oss. Derfor trives den godt i kupert terreng med dype kløfter og små stup. Altså natur det er vanskelig for mennesker å gå på tur i.
Bjørnefakta
Brunbjørn heter Ursus arctos på latin. Ursus betyr bjørn på latin, og arctos kommer fra ordet arktos, som betyr bjørn på gresk.
Så brunbjørnen blir egentlig kalt «bjørn bjørn» av forskere.
Isbjørn heter Ursus maritimus på latin. Det betyr havbjørn.
Les også:
Bjørnen er landets sterkeste, men yndlingsmaten er maur og bær. Og den er det eneste rovdyret som bæsjer på seg hvis den blir skremt. Du vet sikkert at bjørner kan brøle, men vet du at de kan plystre? De kan også grynte som griser, raute som kuer og bjeffe som hunder.
En praktbok i serien Norges ville dyr, fra forfatteren av den prisvinnende boken Det ville Norge. Gjennom underholdende tekst og fotografier i verdensklasse kommer du tett på våre ville dyr!
ISBN: 978-82-8373-208-5
www.fontini.no
NORGES VILLE DYR