2
ET KLESMERKE BLIR FØDT
TEKST: RANDI FUGLEHAUG
moods of norway OM GRÜNDERSKAP, KREATIVITET OG ANNET FANTERI
4
ET KLESMERKE BLIR FØDT
Et klesmerke blir født
Innhold 1: E t k l e s m e r k e b l i r f ø d t 1 0
Guttene med linbuksene | Nachspiel-ideen | Banken får latterkrampe | Gründerbygda | Planen settes ut i livet
2: Ø s t m ø t e r v e s t 3 2
Bulgarias beste | Rare menn i rare dresser | Puslespill og skattejakt | Blandet mottagelse
3: G l a d e k l æ r t i l f o l k e t 5 0
Kjendisene kommer! | Ting ordner seg | Luft og kjærlighet Moods møter motebransjen | Rosa traktorer og gule dresser
|
4: S a n d k a s s e f o r s t o r e g u t t e r 7 0 Spooky tider | Funky statistikk | Penelopes genser og andre produkter | Moods-måten | De ti kreativitetsbud
5: De t r e - f i r e m u s k e t e r e r 9 6
Moods om hverandre | DIY og kronglete kjøretøy | Vill, villere, visninger | Kule gamliser og sporty dudes
6: F r a S t r y n t i l H o l l y w o o d 1 5 2 Moods reiser utenlands | Amerika for deres føtter | Fra finanskrise til fest for fiffen | Perez Hilton og andre fans | New York, New York
7: Pe n ge r k o m m e r o g p e n ge r g å r 1 7 2 Fiskebåt på Harvard | Voksesmerter og utvidelse | Moods Business School | «Kan man tjene penger på dette, da?» Moods-universets kontraster | Hvordan gjøre bestemor stolt | photo shoots the moods way
200
|
5
UNGE LOVENDE GRÜNDERE.
ET KLESMERKE BLIR FØDT
Henny sydde barnetøy og bryllupsantrekk som hun
med musikkvideoen til «Gangsta’s Paradise», og
solgte til hele Norge, og da hun reiste til Vietnam for
ingen av dem var blant de litt mer «typiske» NMH-
å produsere klær, fikk Simen lov til å tegne sin aller
studentene som pleide å bære genseren over skuld-
første bukse. Han valgte å lage den av grønn lin.
rene: Simen, hvis skoleveske var en fiolinkasse kledd i
Omtrent på samme tid, mye lenger øst i landet,
rosa glitterstoff, syntes det var gøy å treffe noen som
gikk en annen ung mann rundt og var kledd i en grønn
var like kreativ og entusiastisk som ham selv. Peder,
linbukse han hadde sydd selv. Også han hadde fått
som tilbrakte store deler av tiden sin i en hvit og rosa
inspirasjon hjemmefra. Første etasje i huset til fami-
campingvogn med påskriften «Her bor Barbie», tror det
lien Børresen i Son i Akershus var fylt av industri-
stakk dypere.
maskiner og sysaker. Oldemoren hadde vært Norges
– Jeg tror vi var litt «kindred souls», sier han.
første kvinnelige skredder, farmoren drev systue i
– Det var nok ikke tilfeldig at det var vi to som dro
Oppegård og moren eide en ballettbutikk i Oslo, så i
lasset på den videoen. Man kjenner jo igjen en morsom
stedet for å tjene til ukelønnen ved å ta ut søppelet fikk
person når man ser en.
sønnen Peder penger for å feie rundt klippebordet.
De to oppdaget at de hadde hatt samme plakater på
Han var ikke fremmed for eksperimentering med ver-
veggene da de var tenåringer, at de hadde gått med like
ken tekstiler eller farger selv. Da han gikk i niende
kinakragejakker på midten av nittitallet, at begge hadde
klasse, hadde han fått i oppgave å male guttedoene på
skateboardrampe i hagen, at fedrene deres både kjørte
Såner ungdomsskole. Peder malte dem rosa.
samme bil og hadde bursdag samme dag. De beholdt
Det var i 1997 at de to grønne linbuksenes veier skulle krysses for første gang.
kontakten etter førsteåret på NMH, da Peder fortsatte studiene i Uppsala i Sverige. Simen, som hadde vært
Av de 350 studentene på kullet på førsteårsstudiet
fascinert av USA helt siden han som liten var på ferie i
i markedsføring på Norges Markedshøgskole hadde et
Orlando og besøkte Walt Disney World, og som allerede
titall gått sammen om å lage en film til en konkurranse
hadde gått et år på high school i Michigan, forlot Oslo
på skolen. Det skilte seg raskt ut to ledere i arbeidet
til fordel for Hawaiian Pacific University.
Simen, hvis skoleveske var en fiolinkasse kledd i rosa glitterstoff, syntes det var gøy å treffe noen som var like kreativ og entusiastisk som ham selv. Peder, som tilbrakte store deler av tiden sin i en hvit og rosa campingvogn med påskriften «Her bor Barbie», tror det stakk dypere.
13
24
ET KLESMERKE BLIR FØDT
ET KLESMERKE BLIR FØDT
PANTS INSPIRED BY DEEP FJORDS, A FEW COCKTAILS AND A GRANDMOTHER WITH EXQUISITE TASTE
GRÜNDERBYGDA Det var aldri noen tvil om at hjembygda til Simen og
Fordi så mange har lyktes i så mange forskjellige
Jan Egil skulle spille en viktig rolle i den nye bedriften.
bransjer, ser alle at det er mulig å få til noe her, og derfor
De kom begge fra gründerfamilier, og de visste at
er det en veldig ja-mentalitet i bygda. Den samme «gi
Stryn var et arnested for litt av hvert. Stryn har både
gass»-mentaliteten har jeg ikke sett noe annet sted i
kjøttindustri, møbelindustri, en bussfabrikk og en
landet. Det er veldig lite jantelov og misunnelse, sier
trappefabrikk, i tillegg til at mye av klesindustrien
Simen.
i Norge, som det italienskklingende merket Ricco
I tillegg til de gode vekstvilkårene for bedrifter
Vero, har hatt produksjon i området. Fordi stedet aldri
passet Stryn perfekt som bakteppe for et klesmerke
bare har hatt én hjørnesteinsbedrift, har det heller
som skulle understreke at det var norsk, fordi bygda
aldri vært sårbart på den måten andre småsteder i
på mange måter er et lite speilbilde av hele Norge.
området er.
Fjorder, fjell, isbreer, laksefiske og bondegårder er alle
– Stryn er blitt kjent både på grunn av de
ting som Norge er kjent for – og alle er ting som finnes
naturgitte ressursene og på grunn av alt som skjer
på dette lille stedet på Vestlandet. Det inkluderer også
der. Mange politikere fra andre steder har kommet
hjelp fra et hyggelig lokalsamfunn.
for å finne ut hvorfor så mange får det til, hvorfor
– Det aller beste med å ha hovedkvarter i Stryn
gründermiljøet i bygda er så unikt i norsk sammen-
var at vi fikk gjort så mye på ett og samme sted, sier
heng, sier Jan Egil.
Peder.
Unikt er det også at den vesle kommunen på 7000
– Helt fra begynnelsen av hjalp den lokale foto-
innbyggere har nærmere én million tilreisende hver
grafen Kåre Tonning oss å scanne bilder, trykkeriet
sommer.
produserte brosjyrer og den lokale grafikeren Leif
– Selv om det bare er tre måneder i året, skaper det et internasjonalt miljø i bygda, sier Simen.
Rune Loen lagde layouten. Da vi etter hvert skulle lage gullmedaljer med «Verdens søteste jente» på
– Når du vokser opp i Stryn, skjønner du at du må
til dressene våre, måtte de jo være innpakket i noe.
være snill med turistene og tilrettelegge for dem. De
Selvsagt lå det en plastlommefabrikk i Stryn. Selvsagt
er med på å finansiere mye av det som går bra i Stryn.
gjorde det det.
25
MORTEN ABEL
53
– De fleste kundene synes de var veldig kule, men ville ikke bruke dem fordi de var litt for mye. Men i kundegruppen vår har vi flere musikere, skuespillere og fotballspillere, og disse ønsker alltid å kunne skille seg ut i klesveien …
KJENDISENE KOMMER! Moods of Norways ferdigproduserte debutkolleksjon,
tenkte i beste fall kunne fungere som en morsom
som besto av noen få cocktaildresser og t-skjorter med
vindusutstilling i butikken. Han spurte om de ikke
bilder av hjemmebrentapparat og traktorer, fikk plass
hadde noen andre klær de kunne vise ham. Motvillig
i to brune pappkasser. En sen kveld i august 2003 bar
dro Simen og Peder frem et stativ med blå t-skjorter
Simen kassene med klær inn på Nordfjordekspressen
og hettegensere som de egentlig hadde tenkt å «spare»
som skulle i retning hovedstaden. I stedet for å be
til skate- og streetwear-butikkene. Da ble Retro-eieren
de butikkansatte på Insomnia hente leveransen på
interessert.
nattbussen selv, fikk de en kompis av Peder som kjørte
– Det var bra produkter med en flott farge, og
budbil til å hente kassene i Oslo på morgenkvisten
jeg falt fullstendig for klærne. Det gjorde kundene
og levere klærne til de to butikkene. Moods-guttene
våre også. De enkle blå t-skjortene og hettegenserne
syntes de på denne måten fremsto som særdeles
med Moods-logo på viste seg å bli så populære at vi
profesjonelle, noe som var viktig siden de hadde
ikke klarte å skaffe nok til veie. Og da ble historiene
blitt kåret til månedens klesmerke i det norske
og besteforeldrene på merkelappene morsomme å
magasinet MANN uten å ha et eneste plagg i butikk
fortelle også. Klærne var rett og slett morsomme å
ennå. De hadde bare vist noen prøver til en av bladets
selge i butikken, sier Norvik, som flere år senere skulle
journalister – som hadde fått sansen for både klærne
ende med å starte Moods of Norways butikk på Røros.
og konseptet.
Høsten 2003 var det imidlertid bare på de to
Oppmerksomheten i MANN gjorde nok sitt til at
Insomnia-butikkene i Oslo det var Moods-klær å opp-
det gikk litt bedre på det neste butikkinnsalget også, i
drive. Eier Lars Mortensen, som hadde kjøpt inn dres-
tillegg til at Simen og Peder denne gangen fikk hjelp
ser med fargerike mønstre og stoffer, syntes «kanskje
fra den mer erfarne selgeren Jan Egil. Frank Norvik
de var litt vel Bollywood».
fra Retro stakk innom Royal Christiania igjen på sin
– De fleste kundene syntes de var veldig kule, men
høsttur til hovedstaden, siden Moods-gjengen til
ville ikke bruke dem fordi de var litt for mye. Men i
tross for den håpløse salgsinnsatsen hadde vekket
kundegruppen vår har vi flere musikere, skuespillere
nysgjerrigheten hans. Fortsatt prøvde de å prakke på
og fotballspillere, og disse ønsker alltid å kunne skille
ham disse rare, fargesprakende dressene som Norvik
seg ut i klesveien, sier han.
90
SANDKASSE FOR STORE GUTTER
SANDKASSE FOR STORE GUTTER
HVORDAN BYGGE EN SNØMANN - M A N S J E T T K N A P P E R O G A N N E T T I L B E H Ø R .
91
COCKTAIL TRAVEL 2009 OSLO FASHION WEEK
194
PENGER KOMMER OG PENGER GÅR
MOODS-UNIVERSETS KONTRASTER Trond Giske mener historien om Moods of Norway er
dra rett til sykehuset. På selveste 30-årsdagen sin la han
unik på flere måter.
seg på operasjonsbordet på Ullevål, der en nevrokirurg
– Stefan, Peder og Simen har lyktes på et så
brukte 14 timer på å fjerne en stor svulst fra hjernen
vanskelig felt som motebransjen er. Fra en utkant i
hans. Bare noen uker tidligere hadde han gått til legen
verden har de med uvanlige virkemidler og fargeglade
i Stryn på grunn av det han trodde var problemer med
klær skapt internasjonal suksess. Likevel har de
hørselen, og blitt videresendt til MR-scanning i Oslo.
ikke glemt sitt opphav, men er stolte av hjembygda
Resultatet fra undersøkelsen fikk han mens Moods-
og bruker den aktivt i merkevarebyggingen. Med
gjengen var på motemesse i Tokyo. Beskjeden var klar:
butikker i utlandet, kjendiser på kundelistene og en
Dersom han ikke opererte bort hjernesvulsten, kom han
tydelig profil har Moods of Norway bidratt til å skape
ikke til å overleve.
internasjonal oppmerksomhet og interesse for Norge og norske produkter, sier han. Giske tror Moods-guttene har gitt lærdom og inspirasjon til gründere og innovatører her hjemme.
– Å få en slik beskjed mens vi var i Japan, på et av mange høydepunkter med Moods, var en litt spesiell kontrast, sier Peder. – Men der slike erfaringer kanskje får mange til å
– Moods of Norway er bekreftelsen på den
tenke at de må leve livet mens de kan, fikk det meg til
velkjente lærdommen at det handler om å ha en god
å være glad for at vi allerede gjorde så mye morsomt.
idé, tro på den, utvikle den og formidle den. Jeg tror det
Jeg ville mye heller få den beskjeden på en karaokebar
også er viktig å gjøre ting både enkelt og annerledes,
i Tokyo enn foran tv-en hjemme.
sier Giske. – Men bak enhver suksess ligger det alltid hardt arbeid, mot og risikovilje.
Han fikk dessuten utsatt operasjonen til etter det store Moods-showet, så kvelden før (operasjonen var vellykket, men Peder er i dag «stokk døv» på det
Bak Moods-suksessen ligger også et tilfelle av
ene øret og kan derfor, bokstavelig talt, «snu det døve
alvorlig sykdom. Dagen etter den store visningen for
øret til») tok han sammen med Simen og Stefan imot
«Smooth Sailing»-kolleksjonen i 2008, et av de største
applaus fra 2000 tilskuere på catwalken på Hotel Royal
moteshowene Norge hadde sett noensinne, måtte Peder
Christiania.