Denblåtimen
PaulaHawkins
Denblåtimen
OversattavLineGustadFitzgerald
Tilmammaogpappa,medkjærlighilsen
Ogdødenskalikkjevera. Dødenaknedeiskalblieitt medmannenivindenogmånenivest; ombeinaerreinpikkaogreinebeinborte skaldeihastjernervedalbuogfot; omdeiblirgaleskaldeiblifriske, omdeisøkkgjennomhavskaldeistigaopp; omdeielskandedøyrerkjærleikenatt; ogdødenskalikkjevera.
dylanthomas
Liveterkort,kunstenlang. hippokrates
Månenvekketmeg,klarognær.Denkastetetmerkeliglys overhavet,etslagsmørktdagslys,somomdetvarnegativet tiletfotografijegså.Jegfikkikkesove.Jegharikkeklart åjobbepåflereuker,såjeggikknedtilstranden.Jegvar barføtt,ogsandenvarsåkaldunderføtteneatjegfikklyst tilåløpe.
Detblåste.Enmerkeligvarmvindsomflyttetpåsanddynene,ogskyenesomdrevforanmånenkastetjagende skygger.JegtenktepådensangenjeglærteavGrace,den omulvenesomgravernyelikoppavjordaogsprerdestakkarsbeinapåbakken.
Idetsisteharjegkjentmeglittvillselv.
Jegsprangogsprangtiljegstomedføtteneivannet,og dajegsnuddemeg,såjegtilbakepåøya,påhuset,påsoveromsvinduetmittderlysetstopå,ogsånoebevegeseg.Sikkertgardinene,menjegblekaldinntilmargen.Jegstirret ogventet,manethamtilåvisesegigjen,mendetvaringenting,ingentingogingen,barevannetsomplutseligskvulpet rundtleggene,rundtknærne.
Sanddyneneflyttetsegikkelenger,jegkunneikkesesand idetheletatt,altlåundervann,ogjeghaddeenveldiglang veiågå.Jegprøvdeåvasse,såfortjegkunne,menvinden storettimot,ogtidevannetvarsomenelv.Jegsnubletkonstant,faltpåknærne,ogkuldenkjentessomenørefik,som åblislåttomogomigjen.
Såreddharjegaldriværtfør.
Dajegvarframmevedtrinnene,varjegsåslitenatjeg knaptklarteårørepåmeg.Jegbarelåderogskalvsåvoldsomtatdetkjentessomkrampetrekninger.Omsiderkom jegmegpåbeinaogklatretopptilhuset.Jegdusjetog kleddepåmeg,gikkopptilatelieretogbegynteåmale.
VanessaChapman
Keramikk,urushi-lakk,bladgull,gullfilament,ribbeinfra klovdyr,treogglass
UtlåntavFairburnFoundation
EnavkunsjuskulpturerderChapmankombinerte keramikkogobjettrouvé. SplittelseII erenillusorisk enkelromligfigur:Engruppegjenstandererarrangerti forholdtilhverandre,opphengtitråderogomsluttetav englasskasse.
Vedåpresenteregjenstandenepådennemåtenstiller Chapmanspørsmålominkluderingogekskludering,om hvaviskjuler,oghvaviavslører,nårviersjenerøse,og nårviholderigjen,omhvaviskaperoghvavietterlater oss.
Fra:bjefferies@gmail.com
Til:info@tatemodern.co.uk
Emne:Chapman–Utstillingen«Skulpturognatur»
Hei
JegbesøkteTateModerndennehelga,ogdetvarensværthyggelig opplevelse.Særligliktejegutstillingen«Skulpturognatur»,som haddenoenfantastiskekunstgjenstander.Jegladessverremerke tilenfeiliutstillingstekstentilVanessaChapmansverkfra2005, SplittelseII,somoppgaribbeinfraklovdyrblantmaterialene.Etter mangeårserfaringsomrettsantropologkanjegforsikredereom atribbeinetiutstillingenikkestammerfraetklovdyr.Deterfaktisk enmenneskeknokkel.
JegantaratdeterfulltmuligatVanessaChapmanselvtokfeil: Foretutrentøyeerribbeinfrahjortedyrveldiglikeetmenneskes ribbein.
Jegsyntesatdereburdefåbeskjed.
Vennlighilsen
BenjaminJefferies
EnstrålendeogbitendekaldoktobermorgenlenerJames Beckersegmotrekkverketpågangbroenogrullersegen røyk.Underhamrennerbekkensvartogtreg,vannetholderpååfryseogflytersomsirupoverrustrødstein.Broen liggermidtveispådentolvminutterlangereiseveienfraviltvokterboligen,derhanbor,tilFairburnHouse,derhanjobber.Femtenminutterhvishanstanserogtarenrøyk.
Oppslåttkrage,etrasktblikkoverskulderen–kanskje hansermistenkeligutforutenforstående,selvomhanikke harnoengrunntildet.Hanhørertilher.Omdeteraldriså forbausende,hankanknapttrodetselv.Hvordankanhan –enkassadamesfarløsebastard,enoffentligskoleguttibilliguniform–boogjobbeblantadelenpåFairburn?Han passerikke inn.Menallikevel.Medhardtarbeidogflaks ogbareørlitefuskerhanher.
Hantennerrøykenogsersegoverskulderenengangtil, kikkertilbakepåhyttadervarmtlysstrømmerutfrakjøkkenetoggjørbøkehekkengyllen.Ingenserham–Helena liggerfortsattisengenmedenputemellomknærne–ingen fårseathanbryterløftetomåslutte.Han har kuttetned –baretreomdagennå–oginnenisenleggerseg,harhan noksluttethelt,tenkerhan.
Hanleggervektenmotrekkverket,taretskikkeligmagadragogseropppååsryggeneinord,somalleredeharfåttet snødryss.Etstedmellomderogherulerdetiensirene,og Beckersyneshanseretglimtavblålysfraveien.Ambulanse
ellerpolitibil.Blodetstrømmer,oghodetsuseravnikotin. Imagenkjennerhanetsvakt,menumiskjenneligstikkav frykt.Hanrøykerfort,somomdengjørmindreskadepå denmåten,ogknipsersneipenoverrekkverketognedivannet.Hankrysserbroenoggåroverplenenoppmothuset mensdetknaseririm.
Fasttelefonenpåkontoretringeridethanåpnerdøren.
«Hallo?»Beckerklemmerrøretmellomskulderogøre, skrurpådatamaskinen,snurogstrekkersegforåslåpå kaffetrakterenpåsidebordet.
Deterstilleførenklar,stramstemmesier:«Godmorgen. SnakkerjegmedJamesBecker?»
«Detgjørdu.»Beckertasterinnpassordetogristeravseg jakken.
«Javel.»Stilleigjen.«DetteerGoodwinvedTate Modern.»
Telefonrøretsklirnedfraskulderen,menBeckerfårtak idetogleggerdetmotøretigjen.«Unnskyld.Hvem,sa du?»
Mannenidenandreendensukkerhørbart.«WillGoodwin»,sierhanoguttalervokalenekrystallklart.«FraTate ModerniLondon.Jegringerfordiviharetproblemmedet avverkenepåutlånfraFairburn.»
Beckerstårigivaktogstrammerhåndenrundtrøret.«Å faen,dereharvelikkeskadetdet?»
«Nei,Mr.Becker.»Goodwinsstemmeoseravselvbeherskelse.«Vihartatt utmerket godtvarepåalletreverkene. Derimotharvisettossnødttilåfjerneenavskulpturene frautstillingen. SplittelseII. »
Beckerrynkerpannenogsetterseg.«Hvamenerdu?»
«Enanerkjentrettsantropologbesøkteutstillingeni helga,ogifølgeene-postfrahaminneholder SplittelseII enmenneskeknokkel.»
Beckerslatterblirmøttavbunnløstaushet.«Beklager», sierBeckeroghumrer,«mendeterhelt–»
«Detskullebaremangleatdubeklager!»Goodwinhøres
rasendeut.«Jegsynesdessverreikkedeterlikemorsomt. Takketværedereskuratoriskeinkompetanseharviimin allerførsteutstillingsomdirektør,dessutenmuseetsførste etterpandemien,havnetiensituasjonderviuforvarende harstiltutlikdeler.Hardunoenformeningomhvorskadeligdetkanværeforosssommuseum?Detersliketingman blir kansellert for!»
DaBeckeromsiderleggerpå,blirhansittendeogstirre påskjermenmenshanventerpåatGoodwinskalvideresendee-posten.Klagen–hvisdenkankallesdet–eråpenbarttøv.Enspøk,kanskje?Ellermuligensenoppriktig forveksling?
Meldingendukkeroppøverstiinnboksen,ogBecker åpnerden.Hanlesermeldingentoganger,googleravsenderen(enanerkjentakademikervedetavStorbritannias størsteuniversiteter–neppenoenspøkefugl)ogklikkerså påArtPro,katalogiseringsverktøyetFairburnbruker,forå søkeoppdetspesifikkekunstverket.Dererdet. SplittelseII avVanessaChapman,cirka2005.Oppføringenerillustrert avBeckersegnefargebilder.Keramikk,treogbeinhenger itråderogflyterrundthverandreienglasskasselagdav Chapman.Keramikkenogbeineteridentiske:kritthvite, skjørespoler,bruttmidtpåoglimtsammenmedlakkog gull.
Denførstegangenhansåden,troddehandethadde skjeddenfeiltakelse.Skulptur?VanessaChapmanvarikke skulptør,hunvarmaler,keramiker.Mendervarden,vakkerogmerkelig,enskjørenigma,denfullkomnegåte. Ingenforklarendebeskjed,baresåvidtnevntiennotisbokderChapmansnakketomproblemenehunhaddehatt medkonstruksjonenav hylsteret,glasskassensomomsluttetdeandreelementene.Utvilsomthennesdengangen,og nåhans.Hansåundersøke,katalogisere,beskriveogvise fram,presentereforverden.Denvarutstiltenkortstund påFairburnHouse,mensidendengangerdenblittsettav tusenvisavmennesker–titusenvis!–gjennomutlåntilgallerieriBerlinogParisognåsistiLondon.
Enmenneskeknokkel!Deter absurd.Beckerskyverstolenunnaskrivebordet,reisersegogsnursegmotvinduet.
Kontoretliggerihusetsoffentligtilgjengeligefløyoghar utsikttiløstregårdsplass.Midtpåplenen,somerlikekortkliptoggrønnsombiljardfilt,stårenHepworth-skulptur ibronse.Bueneskinnerimorgenlyset,mensdenhulemidtensskrånende,konvekseflaterglitrerigrønt.Gjennomdet ovaletomrommetserBeckeratSebastianstrenerovergressetmedmobilenmotøret.
SebastianLennoxerFairburnsarvtager–nårmoren vandrerheden,arverSebastiandettehuset,hyttaBecker bori,gårdsplassen,Hepworth-skulpturenogmarkenebortenfor.Dessutenerhanstiftelsensdirektør,såikkebare Beckersutleier,mensjefogså.
(Ogvenn.Ikkeglemdet.)
BeckerfølgerSebastianmedblikketidethangårrundt skulpturen.Smileterlitt for bredt,oglatterenhørligselv pådenneavstanden.Beckersnursegsåvidt,ogbevegelsen fangerSebastiansblikk.Hanmyser,løfterhåndentilhilsen ogsprikermedfingreneforåvise fem.Femminutter.Beckerforlatervinduetogsettersegvedskrivebordetigjen.
Ti–femtenminuttersenerehørerhanSebastiansskritti hallen,oglikeetterbraserhaninnpåkontoretsomengoldenretrieverimenneskeform.
«Duvilikke tro dentelefonenjegnettoppfikk»,sierhan ogskyverenblondhårlokkutavøynene.
«DetvarikketilfeldigvisWillGoodwin?»
«Jovisst!»Sebastianlerogdeisernedilenestolenihjørnet.«Detvarlikeførhanpissetibuksaavfryktforåbli kansellert.Såhanringtetildegogså?»
Beckernikker.«Detrekkerverketfrautstillingen»,sier han.«Deter…Deterenfullstendigoverreaksjon–» «Erdet?»
Beckerslårutmedhendene.«Klartdet!Detmådetjo være.Gudenevethvormangesomharsettdetverket,deriblanteksperter.Hvisbeinetstammerfraetmenneske,tror jegnoenvillehaoppdagetdetallerede.»
Sebastiannikkermedenmolefonkengeip. «Erdu skuffet ?»spørBeckervantro.
Sebastiantrekkerpåskuldrene.«Duharkanskjeikke lagtmerketildet,Beck,menpublikumharikkeakkurat rentneddøreneheretteratviåpnetigjen.Jegtenkteat antydningenomengåte,eimenavenskandale…»
«Skandale?Å,dethøreslovendeut.»Dadetomennene snurseg,stårHelenaidøråpningen.Hunerkleddisvart kasjmirfrahakenognedtilanklene,enribbestrikketkjole somavslørerdenpenekulen.Kastanjebrunehårstråhar unnsluppethestehalen,oghunerrødikinnene.Hunerlitt andpusten.
«Hels!»Sebastianspretteropp,leggerarmeneomhenne oggirhenneetlettkysspåbeggekinn.«Dustråler.Gikkdu hit?Kominn,settdeg!»
Helenalarhamførehenneborttillenestolenhansatti. «Jeghaddelysttilågåenlitentur»,sierhunogsmilertil Becker,somserspørrendepåhenne.«Detersåfintvær,så jegharmestlysttilårimegentur»–hunviftermedhåndenforåavvergeSebastiansprotester–«men det skaljeg selvfølgeligikke.Fortell,da.Hvaslagsskandaleerdetdere snakkerom?»
HunlytteroppmerksomtmensBeckerforteller,menbryterinndahankommertilpoenget.«Mendetverketvar utstiltiBerlinischeGalerie!Detvarmedi‘21’-utstillingen vedMuséed’ArtModerneiParis!»
Beckernikker.«Detsammesajeg.»
«Hvaharderetenktågjøre?»
Sebastiansettersegpåkantenavskrivebordet.«Aner ikke»,sierhan.«Skaljegværeærlig,skjønnerjegikkeoppstyret.Settatbeinet faktisk stammerfraetmenneske.Hun drevvelneppemedgravrøveri?Hardetegentlignoeåsi?»
Beckerbitersegikinnet.«Detgårikkeanåstilleutmenneskeligelevninger,Seb.»
«BritishMuseumerfulltavdem!»
«Greitnok.»Beckermåsmile.«Mendetteernoklitt annerledes.»
Sebastianskulerpåham.«Goodwinerheltenig.Han holderpåågåfrakonsepteneogvilsendeknokkelentilet privatlaboratoriumforåfådentestet.Iallhemmelighet,så klart–»
«Uaktuelt!»Beckerreisersegsåfortathanskumper bortiskrivebordetogskvulperkaffepådetfine,grønne skinnet.SebastianogHelenaserpåmenshanfortersegå tørkeoppsøletmedennevetørkepapir.«Foråtesteknokkelenmådeknuseglasskassen,ogkassenerendelavkunstverket.Hunlagdedenselv.Hvisviknuserglasset…Tja, fordetførstetrorjegdetgjørforsikringenugyldig,men itilleggskaderdetkunstverket.Dekanikkesendedetav gårdetilet… tilfeldig laboratoriumutenkjennskaptilverketshistorieellernoensomhelstekspertisepåområdet.»
«Ok»,sierSebastianmedetoverdreventskuldertrekk. «Hvagjørvida?»
«Vikanbegynnemedåforhøreossmednoenandre,en annenekspert,kanskjeetpareksperter,ogbedemomå taentittpådet.Bareen titt,gjennomglasset.Ogmens detskjer,kanvisnakkemedforsikringsselskapet,forklare situasjonen,forklareatdetkanskjevilværebehovfor…» Hanvilikkesien test,hanvilikkegåmedpådet:«For ytterligere undersøkelser engangiframtiden.»
«Ogimellomtiden»,sierHelenaogkrysserbeinasom snarest,«kandutaenpratmedGraceHaswell.»
«Nei»,sierBeckerogkvelerblaffetavspenning,«detkan jegikke.Jegvilikkedrafradeg…»
«Iminsvekkedetilstand?»Helenaler.«Jo,detkandu. Komigjen,Beck,duharlengtetetteråkommedeguttil Eris,dusnakketikkeomannetundernedstengningen.Og nåharduenperfektanledning.Enperfektunnskyldning.»
«Jegkanvelkommeavgårdetidlig»,sierBeckerforsiktig,«reiseframogtilbakepåsammedag…»
HangløtterpåSebastian,somtrekkerpåskuldrene. «Greitformeg.Drahvisdutrordetharnoeforseg.Men jegvetikkehelthvaEris-øyasondeheksskalkunnehjelpe degmed?Medmindredutrorhunvetnoe?Kanskjeknok-
kelenersisterestetteretavbarnahunlokkettilpepperkakehuset?»Sebastianleravsinegenspøk.Helenablunker tilBecker. Idiot. «Neida,deterengodidé.Deterdet.Du kanslåtoflueriénsmekk–finneutavknokkelmysterietog fortellehenneansikttilansiktatvierleiavsomlingen.Det erpåtideathungirossChapmanspapirer,sammenmedalt annetsomtilhøreross.DukanminnehennepåatkunstarvenbletestamenterttilFairburn,ogatdetikkeeropptil henneåavgjørehvahunskalgitilossellerbeholde–»
«Tja,teknisksettkanhunveldet»,bryterBeckerinnog lenersegtilbakeistolen.«Deterhunsomertestamentsfullbyrder.»
«Ikkelatsomduharpeiling.»Sebastianslekenhetersom blåstbort.Beckergjørsittbesteforikkeåkrympeseg. Helenasernedigulvet.«Harhunikkeunnlattåutlevere ting?Papirer,brevogmuligensnoenkunstverk.Dettilhører oss. Altsammen. Hvertlerret,hverskisse,hverporselensskålhunformetpådreieskiven,hverenestejævlasteinhun plukketifjæraogplasserte medomhu.Detervårt.Altsom harmedkunstarvenågjøre,tilhøreross.»
Beckerbiterisegsvaret.Haner desperat etteråfåtaki Chapmanspapirer.EtparnotatbøkerhavnetpåFairburn sammenmeddestørstekunstforsendelsene,mendetfinnes myemermaterialesomingenharfåttse.BasertpåintervjuervetBeckerathunførteprosjektlogger,athunbrevveksletmedandrekunstnereomverkene–hvisellernår GraceHaswellutlevererpapirene,vilhanværedenførste somfårlesedem.Hankanformehvordanverdenbetrakter VanessaChapman,hvordandenbetrakterkunstenhennes, hvordankunstenblirverdsatt.Tankenernoktilågjøre hamør.
MenBeckererforsiktigavnatur,ogdessutensnill.Hvis determuligåfåtilgangtilpapireneutenåtrueellertvinge Chapmanstestamentsfullbyrder–oggodevenn–vilhan hellergjøredetpådenmåten.
«Jegprøverikke ålatesomjegharpeiling »,sierhanomsider.«Duvetlikegodtsomjegatdetfortsattikkeerav-
gjorthvasomerinnbefattetikunstarven,oghvasomikke erdet–»
«Gutter,gutter.»HelenareisersegogvifterunnaSebastianstilbudomhjelp.«Selvomdetteeraldrisåfascinerende,trorjegderegårglippavdetstorebildet.Settat beinetstammerfraetmenneske,hvaskjerda?Hvaskal deregjøre?Hvordanskalderegåfram?»
«Gåfram?»gjentarBecker.
«Fairburnkanhavnepåforsidenavallelandetsaviser, Beck,på TheOneShow,på…»
Sebastianlyseropp,menBeckererskeptisk.«Jegvetikke omdeter fullt såviktig,Hels»,sierhan.«Klartdetbliren raritet,men–»
«Beck,vennen.»Helenasmilermothamogristerpå hodet.«Skjerpdeg.Trorduikkepressenvilværeinteresserthvisdetvisersegatenmenneskeknokkelerendelav enskulpturskaptavavdødeVanessaChapman,denstore, gåtefulleeneboeren?DensammeVanessaChapmansom haddeennotoriskutroektemannsomforsvantfortjueår siden?Oghvislikaldriblefunnet?»