Densombærerskyld
H.S.Palladino
Densombærerskyld
TilRåkhaugenomsorgssenter,Molde
Manvillbliälskad, ibristdärpåbeundrad, ibristdärpåfruktad, ibristdärpåavskyddochföraktad.
hjalmarsöderberg, DoktorGlas, 1905
Jenny,2006
Jegharsjansennå.Tilåblikvittham.Engangforalle.Lure hamlangtinniskogen,tildengamlehytta,oggjøreende påhamder.
Mensjegflyttermeglengerinnpågreina,presserjeg kroppenmotstammen.Drivernegleneinnibarkenogfestergrepet.Gjørmegsålitenogusynligjegklarer.Venterpå ham,imørket,mensdettejegikkevethvaer,krafserrundt iblodet.
Hjertetmittslårdobleslag.Dunk-dunk,dunk-dunk. Kjennesheltoppihodet.Minnermegpåhvajegburdeha gjortdameldingenebegynteåbliugne.Politiet.Menhva skullejegsagt?Atenjegikkevisstehvemvar,syntesjegvar søt?
Detersliketingsomgjøratjegblirirritertpåmegselv.At jegersåsvak.Ubesluttsom.Atjegharlysttilåbeinehjem ogfortellealttilmamma.Atjegtrorathunbryrseg.Hun harikkepeilingpåhvajegdrivermed.Detenestehungjør, eråsutreomhvorjævligpappaersomflyttettilSpaniaog lothennebliigjenmedaltansvaret.Lagemat.Gnåleom atjegskalrydderommet.Fåmegandrevenner.Littavet ansvar.
Hendenemineersåblekeatdenærmestsergjennomsiktigeut.Dettarenstundførjegleggermerketilden.Stillheten.Utenbris,fugler.Insekter.Kunetsvaktsusiørene,og dedobleslageneavhjertetmitt.Detburdeliggenoebortenfor.Etknepp,enbevegelse,enlukt.Etlitelysglimtsomtegn påathanerher.Menlydeneerborte,ogaltjegleggermerke til,ersliktjeginnerstinnevetikkeerekte.Glødendeøyne.
Forvrengteskygger.Kroketekjerringersomflimrerinnog utavtilværelsen.
Såkommersvakestemmerfrahodet.Hviskenderøster somfortelleromaltsomkangågalt.
Dukanikkeflyktefradøden.
Luftablirtung,verreåpusteinn.Somomnoenklemmer hendenesinerundthalsenmin.Jeghuskerikkehvorjeghar ordenefra.Pappa,antakelig.Menhvorforkommerdenå? Erdetsliktsommammasnakkerom?Etvarsel.
Plutselighørerjegnoe.Skjønnermedenganghvadeter. Fasteskrittovertørrskogbunn.Såforsiktigatdetknapter enbevegelse,vrirjegpåhodetogserham.Ensvartsilhuett idendunklesommernatten.
Hanløftervarsomtpåbeina.Plassererdemkontrollert nedpåbakken.Slependesomenjungelkattskannerhan omgivelsene.Vendernesaoppiluftaogværer.Stanser.
Stårenstundheltstilleførhanigjensettersegibevegelse.
Jakter. Påmeg.
Forhvertlangeøyeblikkkommerhannærmere.Flyter nærmestbortoverstien.Rettmotmeg.Detsvimlerfor øynene.Jegtvingermegselvtilåikkerørepåenmuskel. Ikkeengangblunke.Angrernå.Pådendummeplanen.At
jeglothamsemeggåaleneinniskogen.Atjegikkehar fortaltnoenhvorjeger.
Hanstanserrettundertreetjegsitteri.Stammenknirkerdahanlenerryggeninntilogkrysserarmeneoverbrystet.Krampenfestersegibeinamine.Fuktighetgjørlårene glatte.Strupenminvilformeetskrik,menjeggreieråla være.Førjegblirriktigklaroverdet,flommerøyneneover.
Nesatetner.Jegmåtvingemegselvtilågapeoppogpuste medmunnen.Sitteheltstille.Kjempemotrefleksentilådra snørretinnigjen.
Enskokkskjærersusergjennomlufta.Kjeftermensde fykerforbi.Hanfølgerdemmedblikket.Høyere,høyere, oppilufta.Kikkeretterfuglenetildeforsvinner.Sågrynter hanforsegselv,vipperryggenvekkfratreetoggårkrumbøydvidere.
Dahanharforsvunnetinnmellomtrærne,slipperjegall luftutavlungene.Løfterforsiktigenehåndenogstrykeren fingerundernesa.Seriretningenhangikk.Hodetsierat jegskalsprintehjemsåfortsommulig,menjegvetatdet ersantsompappasier–oppførermansegsombyttet,blir denandrejeger.
Lydløstglirjegnedgjennomgranbaret.Holdermegfast istammenogtråkkerpågreinaunder.Stanser.Kikkerinnoveriskogen.Klatrervideremedsaktebevegelser.Speider heletideninnblanttrærne.Dajegernestenheltnede,huskerjegatdenlavestegreinajamretdajegklatretopp.Må jegtråkkepåden,ellerklarerjegåhoppeheltnedutenå lagelyd?
Prøvendesetterjegdenenefotenpågreina,løfterandre beinetetter.
Greinaknekker.Ethøytsmell,somtorden.Jegfaller,blir
hengendeetterenearmenogskraperlåretpådenrubarken.
Hørtehandet?
Underlignokerdetfortsattheltstille.Dajegendeligtør åbevegekroppen,senkerjegmegnedpåbakkenogsetter megpåhuk.Plukkeroppenkvistogstikkerdenikantenav stien.Jordaerhardogtørretterdenstekendesommeren.
Jegskraperhelttiljegharfåttenlitenhåndfullmedstøv ogskitt.Spytterihendeneogblanderaltsammen.Sleiker imegenmunnfull.Klinersmørjaoverkinn,halsogarmer. Girbeinaenrunde.Nåerjegvanskeligereåfåøyepå.
Jegreisermeg.Harsluttetågråte.Skrittervekkfrastien ogtaromveienmothytta.
Jegvilleikkehahamigruppami,ingenhaddevilletdet.
LeifMoenvarenhengsletfyrmedfetthårientynnhestehaleogetskadetøye,likenhalvblindkatt.Detsammensunknehodettilenskalletgamlingvartatovertpåfremsiden avhalsen,ogsåutsomenlærballluftenvargåttutav.
«Bjørk,detdersvarerjegikkepå,detveitdu.»
Ballenbevegetsegitaktmeddenraspendestemmen.En nestenunderjordiskstillhetfylterommet.Leifvaretavde mestuberegneligemenneskenejegkjente.Envulkanden enedagen,klapperslangedenneste.Detenestesomvarhelt sikkert–Leifhaddealltidenagenda.
«Nestespørsmål»,sahan.
Jegskjøthakenfremforåimiterefasthetenhans.Lei avathanstyrtesamtalene.Hanprøvdealltidåvippemeg avpinnen,menjegkunneogsåværeslunårjegville,og desistemånedenehaddejegværtmerselvsikkerennpå lenge.Datterenminvarnærmereåret,farenhennesogjeg tilbraktemertidsammen.Medialottilåhaglemtmeg. Bankibordet.Etternoenmørkeårbegyntedetendeligå lysne.
Jegbladdeomijournalen.Gransketmerknadenefrasist.
Verketetterånotere,menjeghaddeingentingåskrivemed. Ikkenoesomkunnebrukessomvåpen,vartillatt.
Leiflentesegbakoveroglahendenebaknakken.Strakte segkontrollertogsaktetildetknasteiskjelettet.Detvar somomhanstudertehverbitavmeg,hverbevegelsejeg gjorde.Analysertedethanså.
«BlirsomSkinnersduer»,sahanplutselig,ogjegkvapp avstemmenhans.«Vidanseretterpipaforåfådetvihiger etter.»
Jegtrykketpekefingerenmellomøynene,lotsomomjeg tenkteoverfilosofien.«Ogduerikkesulten?»
Hanlentesegendalengerbakover,detfriskeøyetfikserte påmeg.«Ikkenårdeterbelønningforåværeflinkgutt.»
Detkaldelokaletlågodtbeskyttetfradenstekendesolen. Gamlelysstoffrørgjordeossalleblekesomspøkelser.Jeg prøvdeikkeengangåholdetilbakesukketsomkom.
«Harduendaikkeinnsettdet?Hvorforduerher?»
«Tru’kkefolkforstårhvortøftdeter.»
Hankastetetblikkmotdetreandremennene.Desvarte medraske,nærmestikke-eksisterendenikk.Noeforpintlå iøynenepådemallesammen.Jegvoktetmegforåvære fornedrende,mendetvarjolittkomiskatLeifalltidsåpå segselvsomenrealkarsombareikkefantsegiandres dritt.
«Duerfritilågå»,sajegogstraktearmenmotdøren. «Blirdu,erdetønskeligatdudeler.»
Leifløftetenkroketpekefingermotdetskaddeøyet.«Vet duhvasomskjeddeher?»
Visstgjordejegdet,hanlotingenluresærliglenge. Kunnetilogmedsehendelsenfremformeg.Leifsom utfordretlederenavmotorsykkelgjengenhanvarmedi.
Denandresomvarmetknivenmedlighteren.Øyeeplettil Leifsomdelvissmeltet.Nåsombildetvargodtplasserti hodetmitt,kjentejegluktenogså.Brentsalt.
«Hanandreserverreut»,saLeifogglistebredt. Dempethumringlødfrarestenavgjengen.Jegbladdeom ensideforåslippeåsepåderåtnendetennenehans.
«Hørher,baby»,sahanmedenstemmesomvarlangt framykogforførende.«Hvajeg føler,erikkerelevant.At detikkeskjerigjen,erdetviktige.Troddeduskullefikse det.»
Jegfoldetsammenjournalen.«Vrientådralassetalene.» «Gidderbareikkesnakkeomsåntsomikkeerrelevant.»
«Detholdernå,Leif»,sajeg.«Omduvirkeligvilha resultater, må duprateomdet.Følelsererdetviktigstevi har.»
Hanfnøs.«Skjerpdeg,baby.»
Jegstraktepåryggen,slikhanakkurathaddegjort.
«Nei,deterdusommåskjerpedeg»,sajegogløftet fingeren.Ordenevarskarpereennjeghaddement,mennå somjegførstvarigang,fyrtejegløs.«Spørsmåleteromdu ermannnoktilåinnsedet.»
Etgispogbråstillhet.Somregelkomdetikkeetknyst franoennårLeifsnakket.
«Mannnok?»Hanløftetetbryn,øynenesmalnet.Sårettethansegopppåstolenoglosåbrystkassaristet.Enhøy, rungendelattersombleforsterketidetinnestengtelokalet.
«Duharfaenmegballer,Bjørk.Detskalduha.»
Luftenforlotlungenetilflereavdeandre.Selvkjempet jegmotåikkedraihalsenpågenserenmin.Såpådefire ettertur.
«Skalderefåbuktmedsinnet,måderesnakkeom
hvordandetføltes,pågodtogvondt.Bådeiforkantav handlingen,mensdetpågårogetterpå.Brukeinnsiktentil omprogrammering.»
Gryntinglød,somomdevarenflokkgalter.
«Erdetaltduharåkommemedidag?»saLeif.«Trodde duvarherforåhjelpeoss,ikkekommemedsliktkvasi-eksistensieltvrøvl.»
Brystetmittsank.«Jegharikkefasitenpådeg»,sajeg. «Harikkefasitenpånoenavdere.Menjegharnoenverktøy,somjegselvbrukteda…»
Jegholdtpusten,svevdeidetuvisse.Detvarsomomde skjøntedet.Atdetvarnåjegskulleknytteosssammen.
Vardetsålurt?
«Dajegdreitskikkeligpådraget.»
Fireparøynebetraktetmeg.Skrittnærmetsegigangen utenfor.Jegkikketmotdøren,meningenåpnet.
«Vivaruteetterenfyrsomvarmistenktforåhavoldtattogdrepttosyttenårgamlejenter.Kriposvardesperate, mediakrevdeenløsning.Jegvarny,ogreddforikkeåvære godnok.Månedergikk,sakensnørtesegsammen.Presset framineoverordnedevaruutholdelig.Tilsluttanbefaltejeg arrestasjonavfyrenvihaddeikikkerten.»
Tunge,svarteflekkerdansetisynsfeltet.Roenjegkjente påforlittsiden,varborte.Hvorlengekunnejegholdedette gående?Hvormangemånederførjegendteoppsomsist?
Detrykkettilidenenefoten.Jegtvangmegselvtilåfortsette.
«Altgikkpåtrynet.DaDNA-bevisetkomsomutelukket ham,vardetforsent.Hantoklivetsittpåcella.»
Ogdervarden.Minverstefiende.Etterforskningensom gikksåforferdeliggalt.
«Jegerskyldienmannsdød»,sajeg.«Akkuratsom dere.»
Mennenenikket,sakte.Leifkryssetarmenefremforseg. «Livetskontraster»,sahan.«Mendusitterikkeinne.»
Detvarselvfølgeligrett.Jegvarikkeblittfengslet,selv omjegsikkertburdeværtdet.SkulletilåavsluttedaLeif skakketpåhodet.
«Tokde’n?Denskyldige.»
Spørsmåletsomfortsattgjordesåvondt.Svaretsom sendtekarrierenminidass.Ogendaverre,enovergriper somhaddedrepttoganger.Oggarantertikkevarferdig.
«Nei»,sajeg.«Vifanthamaldri.»
Blottleggesegforfiredrapsmenn.Hvordumgikkdetanå bli?Jegsanknedibaksetetpåtaxien.Rettetpåsolbrillene somfargetetgoldtlandskapgrått.Åpnetvinduet,menlukketdetrasktdaluktenavgjødselslomotmeg.
Øynenegledigjenavsegselv,ogtankenekrøptilbaketil diskusjonenfortreårsiden.DensisteførJensEllingsenble arrestert.
«Ervihundreprosentsikker?»haddesjefenminiKripos, AbsalonLund,gjentatttildetkjedsommelige.«Erdettevår mann?»
Jeghusketfortsatthvordanhan,mentorenjegsåopp til,stoveddetoverfylteskrivebordet.Denvikinglignende brandensomvanligvisutstrålteenstoiskro.Nåvardet rødehåretsjusket.Ansiktetmagertbakdetutrimmede skjegget.Fingrenekrampeholdtifantomtegningenaven høy,hvitkarimørkeblåjeans,svartlangermettrøyeog enkamuflasjefargetstrikkeluemedetgultmerkepåsiden. Merketvaravgjørende,ogvitnetvarsikkerpåhvahunså. Enslagslogoformetsomhodetpåenhjort,medkunett avgevireneintakt.
Politietvarikkehundreprosentsikre,mendetvarjeg.
AltvihaddemotEllingsen,varriktignokindisier.Menpå veggenrettinnenfordørentildettrangekontorethang skolebilderavdemørkhåretejentene.LyraogHenriette. Tokvinneligerekvisitterienmannligforestilling.Dømt tilådøfordienannensfantasivarmerverdifullennlivet deres.
«Enprimaltilstand»,sajeg.
Abskikketopp.«Atdetvar?»
Jegpektepåkartetsomhangbakham.«ÅvelgevåtmarkenevedØyerensometsistehvilestedforofrenekansymbolisereenreturtilnaturen.»
Hanløftetetbryn.«Jaha?»
«Handlingenerennødvendighet,noehanikketarlett på.Atdelåietpopulærtturområde,fortellerossathan villeatdeskulleblifunnetkjapt.Ikkeliggebortgjemtivannetogråtne.»
«Poengetditter?»
«Atdeteretunderatduikkeharmåttetbesøkeflereforeldre.»
Hantoketskrittfrem.Jeglestehamgodt,noesomikke alltidhaddeværttilfellet.Nåvarhanikkerådvill,mentvilendetilomindisieneholdtiretten.
«Vimåværesikreførvihankerhaminn,Bjørk.Vifår en sjansetilåoverraskefyren.Denskalsmellehardt.»
Jegnappetfantomtegningenutavhendenehansogknipsetenfingermotarket.Ettermånedermedetterforskning kjentejegfyrenmeddenkamuflasjefargedeluenbedreenn noen.Kunnenårsomhelstfremkallesynetavhvordanhan studertejentene.Lærtesegmønsteretderes.Ventetpådet retteøyeblikket,daenmørklagtveiskullefyllesavtunge skritt.Nårjegsåformegdesisteminuttene,derjentene
forstohvordetbar,braktedetmegalltidutavfatning. Hørtedelydenavhardesåler?Merketluktenavopphisselseselvomdeikkekunneforklarehvadetvar?
AltpektemotEllingsen.Hanvarenkandidatavde sjeldne.
«Såduvilventetilendaenjoggerfinneretlik?»spurte jeg.
«Kuttut.»StemmentilAbsvargrovogfrustrert.Den høye,bredekroppenvirketsammenpressetpåenmåte. «Hørtom‘skjelliggrunntilmistanke’?»
«Forhelvete»,sajeg.«Vi har skjelliggrunn.Hanble stoppetitrafikkontrollmindreennenkilometerfrafunnstedet.Materialfibresamletfra begge jenteneblesporettil arbeidsplassenhans.Kommentarerhanservertekollegaer, antydetenkobling.»
«Indisier.»
«Fåhaminnmensvigårgjennomaltpånytt.Omsåene ogalenefordetotenåringenesomblevoldtattiseksdøgn, ogdreptmedettstikkinnbakhodet,rettimedullaoblongata.»
Absflyttetpåenskittenkaffekopp,lenterumpamotskrivebordetogkryssetarmene.«Tardufeil,ervibeggeferdige.Duskjønnerdet?»
«Undernormaleomstendighetervillejegværtenigmed deg»,sajeg.«Vente.Leggepåmerspaning.Mendetteer ikkeengammelkjæresteellerenavvistbeiler.Detteeren godtvoksenmann,oghanhardreptfør.Garantert.Såperfektemordutførermanikkeutenåøveseg.»
«Tardufeil,erviferdige.»
«Jegtarikkefeil.Deterham.Detvi ikke har,ertid.»
Abslettetpårumpa.Vandret.Teametrundtossvar
utmattet.Tekniske,taktiskeogelektroniskefunnvarblitt analysertimånedsvis.Dør-til-dør-aksjonergjennomført. Familieogvenneravhørt.Kjenteovergripere,følgerepå sosialemedier,mennsettiområdet.Likentrålsomdrogarnetoverhavbunnen,bleingenspart.Nyligvardetitillegg søktinavnløsefunn,savnet-meldingerogetterantattulovliginnvandringforåseomdetfantesflerejenterknyttettil sammesak.
«Trorduhangirseg?»spurtejeg. Absristetpåhodet.Vivargodesammen,menjeghadde aldrisetthamsåsliten.
Nei,gjerningsmannenvarikkeferdig.Grunnentilatvi varsåsikre,fantesidetviikkefortaltepressen.Dettesom pektemotetmønster.
Itidenførforsvinningeneblekjæledyrenetilhveravde tojenteneborte.
Beggejentenevarøremerketmedguletrekantedetagger ihardplast.Slikemanbrukertilånummereredyr.
«Vierfremme.»
Jeggnedmegiansiktetogåpnetøynene.Taxienstanset vedensandfargetbygårdiOslosentrum.Sjåførensveipet kortetmitt,somletmedågjennomførebetalingen.Dahan endeligvarferdig,tokjegkortetfradeklammefingrene hansogåpnetdøren.
«Hei,duglemtkvittering!»roptehanettermegpå gebrokkentnorsk,menjegvaralleredepåveibortoverdet stekendefortauet.
Enkvinnestovedinngangenogrøykte.Hunsåuttil åværeibegynnelsenavfemtiårene.Kleddienlillakaftan,menhunhaddeverkensmykkerellerringerpåseg.
Plommefargethårvarsattoppitoløsesmultringerpåhver sideavhodet,someneldreprinsesseLeia.
«Dufantfrem»,sahun.
Jegkjenteigjenstemmenfratelefonsamtalenkveldenfør, menhusketikkenavnet.
Heldigviskomhunmegtilunnsetning.«RitaWaage, journalist.Velkommentiltruecrime-podden Gjennom mørket.»
Stemmenhennesvarmerkeligtonløs.Deblasseøynene ikkesånysgjerrigesomjegforventetavenjournalist.Nå angretjegpåatjegikkegooglethenne,elleridetminste lyttettiletparavpodkast-episodene.Minnetmegselvpå løftetmitt.Jegskullegjørehvasomhelstforåfåetnormalt liv,medenstabilinntekt.Fordatterenmin.
Jegraktefremhånden.«BjørkIsdahl.»
Grepethennesvaruventetslapt,menvarteenstund.Jeg undretpåhvaslagsjournalisthunvar.Jobbethunienav destoreavisene?Tv?Mankunnevelikkeleveavådrive podkast?Påtelefonenfikkhundettilåhøresutsomom detteintervjuetkunnegikarrierenminenskikkeligboost. Nålurtejegalleredepåomdetvarverdtdet.
«Takkforatdukunnekommepåsåkortvarsel»,sahun. «Duertilbakeipolitiet?»
Ensvartbillelåpåryggvedføttenemine.Jegskulle tilåkakkebortidenmedskoenslikatdenkomsegav gårdeigjen,menundersidenvartørrogsprukken.Ikkeen dråperegnvarfaltdensistemåneden,oghodetmittkokte. Gjordeatjegikketenkteklart,tokdummeavgjørelser.Som åbretteutsvakhetenemineforgruppa.Somåsijatildette.
«Varinnleidkonsulent.»
«Menduharfortsattkontakterietaten?»
Jegrykkethåndenutavgrepethennes,såhunikkeskulle merkeatjegstivnet.Ritahaddegarantertsjekketmeggrundig,ognåfikkjegenfornemmelseavatdetfantesenbaktankemedintervjuet.VarhunenavdemsomglemteLyra ogHenriettedadetblekjentatpolitietshovedmistenktetok livetsittpåcella?Enavdemsomhaussetoppstormenda detbleoffentliggjortatjegvardensomanbefaltearrestasjon.
«Noespesieltdutenkerpå?»spurtejeg.
RitaplukketfremenCamel-pakke,tenteennysigarett medstumpenavdengamleogbegynteårøykemedstøtvise trekk.
«Venninnenmin,Hege,harikkeværthjemmepåoveret døgn.»
Tiltrossfordetvarmeettermiddagslysetvarhudenhennesblek.
«Kandetværesåenkeltsomathunbareikkesvarerpå telefonen?»
Ritakastetetblikknedovergatenmenshunkakketaske avrøyken.«Hegeogjegharkjenthverandreiovertjueår. Hunerikkesånn.»
«Snakketmedpolitiet?»
«DesieratHegeeretvoksentmenneskeogkangjøre somhunvil.»
«Duerikkeenig?»
Ritaplukketpåtungespissen.«Hunringte,virketredd.»
Jegskakketpåhodet.«Når?»
«Iforgårs.Jeglovetåkommetilhenneetterjobb,men dajegringtepå,åpnethunikke.»
Pådenandresidenavgatenrusletetungtpar.Kvinnen vartypisknordisk.Høy,medlangtkorngulthårsattoppi
hestehale.Hanmedsydlandsketrekk,hudsombrentkaramellogsvarthåristorekrøller.Sammenskjøvdeenbarnevognforanseg.DetkunneværtKristianogmeg.
«Hvamedarbeidsgiverenhennes?»spurtejeg. «Blesagtoppforenstundsiden.»
«Sagtopp?»
«Ja,hun…»Stemmenhenneslødsomentørrhvisking.
«Hegeerdetmankallerenprofesjonellsørger.»
«Hæ?»Ordetglapputavmeg.
«Hungåribegravelser.Fremmedefolksbegravelser. Organisererdeminnimellomogså.Detblevelformyefor Elkjøp-butikkenathunstadigskullehaenhalvdagfri.»
Profesjonellsørger.Jegsåikkedenkomme.
«Vetdu…?»
Ritaholdthåndflatenoppforansegogsattepåden måtenenstopperforviderepratomdensærebeskjeftigelsentilvenninnen.
«Varfryktenreell?»spurtejegdastillhetenvedvarte.
«Tja,jegvetikke.Detharværtnoenepisoder,men…» «Episoder?»
«Viharekstranøklertilhverandre.Skulleenavossbli låstute,erdetingenstoroperasjonåkommeseginnigjen.»
«Sådaduikkefikkkontakt,låstedudeginn?»
«Igårmorges.»Ritatvanggråtenutavstemmen.«Da fikkjegdennefølelsenavat…ja,atnoevargalt.»
Detungeparetstanset.Holdtarmenerundthverandreog kikketnedivognenmedømmeblikk.Mensenrøykskyla segrundtmeg,såjegdet.Kristianogjegkomaldritilåbli detteparet,såhjerteligevarviikkemothverandre.
«Vimåutsetteintervjuet»,saRita.«Menblirdumed innenfor?»
Utenåventepåsvartastethuninnenkodeogrevopp døren.Gikkforanmeginnienvelsignetkaldgang,derskitt ogstøvsamletsegitrappehjørneneogsmåmøllkravlet doventpåinnsidenavenmatttaklampe.
«Hvamedannenfamilie?»spurtejegmensRitaledetoss opptrappenetiltredjeetasje.
«EksmannenflyttettilSpaniaforattenårsiden.Huner garantertikkeder.»
«Oghunharikketruffetnoenny?»
TankenuroetRita.Jegsådetpåmåtenoverkroppen strammetseg.Påristingenifingrenedahunåpnetdørentil studioetogvistemeginn.
«Nei»,sahun.«Hegeharopplevdaltformyevondttilå kunnetropålykkeligallesinedager.»
Entankedumpetnedihodetmitt.MåtenRitasnakket på,fikkmegtilålurepåomvenninnensforsvinningvar årsakentilathunringtemegigårkveld.
Atdetaldrivarsnakkometintervju.