Innhold
4 Forord
6 Hva er jord?
8 Jordsmonn og matjord
10 Jordtyper og partikkelstørrelse
12 Jordtrekanten
13 Slik oppfører de forskjellige hovedgruppene seg
14 Posejord
14 Torvjord
16 Torvfri jord
17 Kompostjord
19 Kjøpe jord i lass
20 Mikrolivet i jorda
24 Jordtrøtthet
26 Jordforbedring
28 Aske
28 Barnåler
29 Biokull
30 Eggeskall
31 Kaffegrut
32 Kompost
32 Pon
35 Leirkuler
35 Løvkompost
36 Perlitt
38 Pimpstein
38 Skjellsand
40 Steinmel
40 Vermiculite
42 Vermikompost
44 Drenert og vasstrukken jord
44 Drenert jord
47 Vasstrukken jord
48 Jordas pH-verdi
50 Hvordan kartlegge pH-verdien?
52 Kalk
53 Surjordvekster
53 Indikatorplanter
54 No-dig – grønnsakhage med lite jordbearbeiding
54 Ikke grave, la jordstrukturen være
56 Hva slags kompost skal jeg bruke?
56 Slik anlegger du en no-dig grønnsakhage
58 Veien videre
62 Kompost
62 En bærekraftig «gjenbruksstasjon»
64 Plassering av komposten
65 Kaldkompost
68 Varmkompost
71 Hvorfor lykkes man ikke?
71 Hvordan få fortgang på komposten?
72 Hvordan bruke kompost?
72 Løvkompost
74 Bokashi
78 Markkompost
80 Erosjon og jorddekking
82 Erosjon
82 Jorddekke
90 Vekstskifte
93 Fordeler med vekstskifte
93 Enkelt vekselbruk
94 Viktigheten av å være nøye
96 Gjødsel
98 Næringsstoffer
98 Makronæringsstoffer
101 Mikronæringsstoffer
101 Kan vi overgjødsle?
103 Organisk og ikke-organisk gjødsel
103 Fordeler med gjødsling
103 Ulemper med gjødsling
103 Hvilken gjødsel skal du bruke?
104 Hvordan gjødsle og hvor ofte?
104 Når på året skal du gjødsle?
105 Husdyrgjødsel
106 Hønsegjødsel
107 Kunstgjødsel
108 Kalksalpeter
109 Gullvann
109 Blodmel
111 Beinmel
112 Langtidsvirkende gjødsel
115 Grønngjødsling
118 Jorda som lykkepille
120 Register
HVA KAN DU GJØRE FOR MIKROLIVET?
Det beste du kan gjøre for mikrolivet i jorda di er å tilsette organisk materiale. I en kompost myldrer det av liv (se Kompost, side 62). Når det gjelder hva som påvirker mikrolivet i jorda negativt, så vet man at komprimering av jorda (gjøre den så tett og kompakt at porøsiteten reduseres), jordvending og bruk av kunstgjødsel har en negativ effekt på det yrende jordlivet. Du bør derfor kun bearbeide når det er nødvendig og forsøke å unngå komprimering og bruk av kunstgjødsel (se Gjødsel, side 96).
Mikroorganismer og planter er sterkt forbundet. I ett gram jord i og rundt planterøttene kan det være flere milliarder bakterier i tillegg til nematoder (rundormer), encellede organismer, sopper, alger og mark. Det er fullt av liv under føttene våre hver eneste dag. Under mikroskopet vil det se ut som en maurtue som myldrer av liv. Det er en hel næringskjede der bakterier, encellede organismer, nematoder og sopp lever med og av hverandre. Mange av disse lever i symbiose med plantene våre og hjelper til med å forsyne dem med næring og holde dem motstandsdyktige mot sykdommer.
De mest kjente og studerte er bakteriene som tilhører slekten Rhizobium som lever på røttene til planter i erteblomstfamilien. De tar nitrogen fra lufta og lagrer den i små knoller på røttene til plantene. Plantene drar nytte av nitrogenet, og i retur får bakteriene sukker og andre næringsstoffer fra plantenes fotosyntese.
En annen symbiose som det er forsket mye på, er samspillet mellom sopp og planter. Mykorrhiza (røttene til soppen) bryter ned og tar opp næring i jorda som de deler med planterøttene de lever i samspill med. Til gjengjeld får soppen sukker og andre stoffer som den trenger, fra fotosyntesen til plantene. Denne symbiosen er en av de viktigste prosessene som foregår under bakken. Man regner med at 85 % av alle planter på jorda lever i symbiose med forskjellige sopper. Ved å ta vare på mikrolivet i jorda di vil disse små organismene jobbe for deg, slik at du får vekstkraftige og friske planter.
Mange sopper lever i symbiose med planterøtter, noe som bidrar til friske planter.
No-dig – grønnsakhage med lite jordbearbeiding
Før i tiden var det å grave i grønnsakhagen tingen. Jorda skulle forbedres og dermed spavendes hver vår. Kompost skulle blandes inn så jorda ble næringsrik og fin. Jordstrukturen skulle brytes opp, i det hele tatt ble nesten hele jordsmonnet snudd på hodet.
Nå vet vi mye mer om hvordan jorda fungerer, og hvordan det viktige mikrolivet lett kan forstyrres og ødelegges dersom vi graver for mye i jorda. Bedre er det da å la den være i fred, men hvordan får vi da forbedret jorda?
Ikke grave, la jordstrukturen være Ideen om «no-dig gardening», altså kjøkkenhage med lite graving, er ikke et nytt fenomen, men er blitt svært populært de siste årene, spesielt etter engelskmannen Charles Dowdings iherdige innsats for å spre kunnskap om emnet. Kort fortalt betyr no-dig gardening at vi spiller på lag med naturen og i stedet fyller kompost (se side 62) på toppen av jordoverflaten og lar meitemark og andre jordorganismer transportere den ned i jorda fremfor å grave den ned selv. På en måte etterligner
I en no-dig grønnsakhage gjør naturen jobben for
Kompost
Komposten omgjør hageavfall og matavfall til næringsrik jord.
Den inneholder millioner av mikroorganismer, makroorganismer og sopper som ikke bare gjør nytte i selve komposten, men som fortsetter jobben med å bryte ned organisk materiale til jord.
En bærekraftig «gjenbruksstasjon»
Forbindelsen mellom mikroorganismer, sopper og plantene vi dyrker har vist seg å være mer kompleks og nyttig enn man først trodde. (Se Mikrolivet i jorda, side 20.)
Komposten blir ofte kalt hagens gull, siden den er så verdifull. Den tilfører ikke bare næring, noe som gir bedre plantevekst, men gir også friskere planter som er mer motstandsdyktige mot sykdommer og skadedyr. Kompostjorda tilfører organisk materiale som gjør at jorda holder bedre på næring og fuktighet. Man kan si at komposten er hagens «medisin» til all mager og sliten jord og styrker plantenes motstandskraft.
Å kompostere sitt eget avfall til noe nyttig er svært miljøvennlig og kortreist, og du får gratis jord som belønning. Flere kommuner reduserer renovasjons-
Komposten er hagens «medisin» til all mager og sliten jord og styrker plantenes motstandskraft.
Område 1
Dyrk belgvekster eller grønngjødslingsplanter som erter, bønner og bondebønner. Disse vekstene tilfører jorda næring ved hjelp av de nitrogenfikserende bakteriene på røttene (se side 115). Dermed trenger de ikke like mye tilførsel av næring, men det kan likevel være fordelaktig med lite grann akkurat i starten før de nitrogenfikserende bakteriene har kommet ordentlig i gang. Når du har høstet erter, bønner og bondebønner graver du plantedelene ned i jorda, eller i hvert fall klipper dem av ved bakkenivå dersom du ikke vil grave for mye, slik at røttene og rotknollene med nitrogenfikserende bakterier blir igjen i bakken.
Område 2
Gi jorda her ekstra næring, kanskje kompostert husdyrgjødsel, egen kompost eller annen gjødsel du liker å bruke, og plant grønnsaksvekster med stort næringsbehov, som kålvekster og løkvekster som purre, løk og hvitløk samt squash og gresskar.
Område 3
Her kan du dyrke vekster som ikke har like høyt næringsbehov. Det kan godt være nødvendig å tilføre noe næring, for eksempel lite grann husdyrgjødsel eller kompost. Grønnsaksvekster med et middels stort næringsbehov er rotfrukter som gulrot, rødbeter, pastinakk og reddiker samt diverse bladgrønnsaker som salater og orientalske bladgrønnsaker.
Område 4
Her dyrker du vekster som har et lite næringsbehov, som poteter og jordskokk. Det holder ofte med å tilføre lite grann næring før du planter, kanskje hønsegjødsel eller annen form for husdyrgjødsel. Vær oppmerksom på at dersom du bruker jordskokk i vekstskiftet ditt bør du være veldig påpasselig med å få opp alle rotknoller når du høster. Hvis ikke vil du spre jordskokkene rundt i hele grønnsakhagen din.
Neste år roterer du et hakk «bakover» slik at grønnsakene fra område 1 nå dyrkes på område 4. Grønnsakene fra dette området dyrkes på område 3, og det du dyrket her dyrker du nå på område 2. Det du plantet på område 2, planter du på område 1. Slik får alle vekstene nye dyrkeplasser hvert år.
Viktigheten av å være nøye
Det er ikke alltid like enkelt å dele opp grønnsakhagen i områder for rotfrukter, belgvekster og kålvekster og poteter. Spesielt ikke hvis du har liten plass. Har du bare én pallekarm eller ett opphøyd bed, vil det ikke alltid fungere å dele inn i fire områder og være streng på hva som dyrkes hvor. Men det er viktig å kjenne til vekstskifte og vite at du ikke bør dyrke akkurat samme plantegruppe på samme plass hvert år, men variere hva som plasseres hvor i den lille grønnsakhagen.
OMRÅDE 1 OMRÅDE 4
3 OMRÅDE 2
Jorda som lykkepille
Er en bestemt jordorganisme grunnen til at vi føler oss lykkeligere når vi graver i jorda? At det å holde på i hagen, så frø og ha hendene i jorda, kan gjøre oss gladere eller lettere til sinns, er noe hagefolk flest har visst lenge. Men visste du at det kanskje er mer rundt dette enn kun gleden over å gjøre noe man liker?
Forskning har vist at en mikroorganisme i jorda, Mycobacterium vaccae, kan ha positiv innvirkning på oss når det handler om å håndtere stress og depresjon, astma, aktivere nerveceller i hjernen som produserer serotonin («lykkehormonet» som styrer humøret vårt, søvnsyklusen, appetitten og til og med smertelindring) og styrke immunforsvaret. Nyere forskning fra University of Colorado har også vist at den samme mikroorganismen har en positiv effekt i forhold til å begrense overvvekt!
Forskning pågår fortsatt, og det er fremdeles mye vi ikke vet om jorda og dens mange organismer, men visst er det spennende å tenke på at samhandling med jorda kan gjøre oss godt både fysisk og psykisk. Samtidig er det litt skummelt å tenke på det som enkelte forskere peker på, nemlig at vårt moderne behov for at alt skal være så rent og sterilt rundt oss, og det faktum at vi beveger oss bort ifra naturen, kanskje er med på å gjøre oss mindre friske. Så neste gang du drar opp en egenhøsta gulrot fra jorda i grønnsakhagen, kan du vurdere om du skal skrelle den eller bare børste av mesteparten av jorda før du spiser den.
