Kattens hemmelige språk by Cappelen Damm AS

Susanne Schötz

Kattenes hemmelige språk Oversatt av Ute Neumann

Susanne Schötz Originalens tittel: De geheime Sprache der Katzen Oversatt av Ute Neumann © 2017 Ecowin by Benevento Publishing Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-58853-3 1. utgave, 1. opplag 2019 Illustrasjoner: Anja Moritz Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: ScandBook UAB, 2019, Litauen Satt i 11,5/16 pkt. Palatino og trykt på 80 g Ensolux Cream 1,6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Innhold Forord: Hvorfor er kattespråket (enn så lenge) hemmelig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Mine første katter

.................................................

Kattsk for nybegynnere

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Mjau!» – Kattespråkets vanligste glose

.. . . . . . . . . .

13 37 63

«Brrrrh, så hyggelig å se deg!» Hvordan katter hilser, tar kontakt og bedriver smalltalk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 «Knnrrr, hsjsj, ha deg vekk!» Antipati, avvisning, avskrekkelse

.....................

«Mimiaaaauuu, jeg vil ha deg!» Sang, beiling, forførelse .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 «Hrrrhrrr, jeg har det godt hos deg.» Lykke og tilfredshet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 5

«Mekk mekk mekk, nå kommer jeg og tar deg!» Lokkerop for byttedyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Lær å forstå din egen katt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Menneske til katt – slik lykkes kommunikasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Katteproblemer i hverdagen og mulige løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Studier og prosjekter

...........................................

189

Aktuell forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Tillegg

Audio- og videoeksempler på lydsignaler i .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

219

................................................................

233

forskjellige livssituasjoner Tabeller

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

239

..................................

245

.....................................................................

247

Ordliste – viktige faguttrykk Sitert og anbefalt litteratur Takk

Forord: Hvorfor er kattespråket (enn så lenge) hemmelig? Det er et rimelig spørsmål. I denne boken skal jeg presentere kattens lyder, beskrive dem nøyaktig og underbygge det hele med lytte- og videoprøver, så da er jo ikke språket like hemmelig lenger. Eller …? Gjenstår det ikke likevel en rest, noe uforklarlig? Og er det ikke nettopp denne siste, uforklarte resten som får oss til å fortsette å forske, prøve å finne ut enda mer? Jeg tror svaret er et klart og tydelig ja. Kattens måte å uttrykke seg på skiller seg på mange vis fra menneskets. Vi må finne en helt spesiell tilgang til dem for å kunne forstå hele deres vesen – vi må knekke koden. Vi går gjerne ut fra at alle mennesker oppfatter et bestemt ord i språket vårt helt likt, at vi tillegger ordet den samme betydningen. Men stemmer det? La oss bruke ordet «ja» som eksempel. Betyr ja alltid ja? Eller kan det noen ganger snarere bety noe slikt som nja? Eller rett og slett nei? Betydningen av et ord, det vil si hva avsenderen mener når han eller hun sier et bestemt ord, avhenger alltid av situasjonen det 7

sies i. Og av sinnsstemningen til den som sier det. Når noe er uklart, kan vi spørre den som sa ordet, hva han eller hun egentlig mente. Hvordan forholder det seg så med fremmedspråk? Jeg snakker for eksempel ikke ungarsk, men jeg kan benytte meg av ordbøker og oversettelser fra ungarsk. Det finnes bøker om ungarsk grammatikk som jeg kan rådføre meg med. Jeg kan ta et språkkurs på Folkeuniversitetet eller finne en person som har ungarsk som morsmål, som kan lære meg. Slik er det ikke med kattespråket. Selv om jeg mener at jeg ganske sikkert forstår en bestemt lyd som katten min lager, og kanskje også klarer å imitere lyden rimelig bra, kan jeg aldri vite hundre prosent sikkert om jeg virkelig tolker lyden korrekt, om jeg bruker den i riktig kontekst, og hvordan den kan oversettes til menneskespråk, for katter har ikke et språk som fungerer som et menneskelig (fremmed) språk. Likevel kan vi se nærmere på kattespråket og lære oss å forstå mer av det. Dyrelyder tilhører en form for kommunikasjon som fremfor alt avhenger av situasjonen de ytres i. Derfor må vi se nøye på sammenhengen før vi kan avdekke en form for systematikk. Vi kan la kattene våre lytte til forhåndsinnspilte kattelyder i bestemte situasjoner og observere hvordan de reagerer. Så kan vi analysere resultatet og sette opp hypoteser om hvorfor en bestemt lyd utløste en viss reaksjon. 8

Det er nettopp slike undersøkelser jeg har gjennomført med mine katter. Jeg føler meg rimelig sikker på at kurringen som min katt Kompis hilser meg med hver morgen, er et slags vennlig «Hei!», men jeg vil aldri kunne notere lyden i en ordbok, for i kattespråket finnes det ingen ord eller setninger med grammatikk, syntaks (regler for setningsbygning) og semantikk (læren om ordenes betydningsinnhold), slik det gjør i menneskespråk. Noe som kan være til god hjelp om vi ønsker å forstå kattespråket, er å se på konteksten, situasjonen som katten ytrer seg i. I menneskespråk kan forskjellige ord ha lik (eller tilnærmet lik) betydning: bord heter «Tisch» på tysk, «table» på engelsk, «zhuozi» på mandarin-kinesisk. Men i kattespråket er det en nær sammenheng mellom lyder og situasjoner. Derfor er det helt umulig med én til én-oversettelser fra kattespråk til menneskespråk og omvendt. Det finnes ingen «kattsk»-ordbok vi kan slå opp i, og dette er en av grunnene til at kattespråket er og forblir hemmelig. Dessuten vet vi svært lite om mangfoldet av kategorier, underkategorier og varianter av kattelyder. I de fleste menneskespråk finnes det språklige varianter som dialekter eller sosiolekter, som brukes av visse geografiske eller sosiale grupperinger, og fagsjargong eller slang. Men det er likevel fullt mulig for oss andre å forstå, oversette eller beskrive disse variantene. Også katter har utviklet en form for dia9

lekter: I situasjoner der den språklige kommunikasjonen har vist seg å være vellykket, vil de antagelig fortsette å kommunisere med de samme lydene, og de kan utvikle flere varianter for å formidle budskapet på en tydelig måte (og kanskje til og med lære av andre katter eller av menneskene de har rundt seg). Derfor kan vi i én og samme kontekst finne lyder som ligner, men som kanskje har varierende vokaler eller melodi. Alle katter utvikler unike lydvarianter i samspill med det mennesket som står dem nærmest, varianter som testes ut og tilpasses den enkelte relasjon og det medfølgende kommunikasjonsbehovet. Det er umulig for oss å tolke, lære eller uttømmende beskrive og registrere alle disse individuelle variantene, og dette er enda en grunn til at kattespråket må forbli hemmelig. Hver katt har sitt eget «hemmelige» språk som bare kan forstås av det mennesket som kjenner katten best – forutsatt at han eller hun lytter godt nok. Likevel er det ting som tyder på at det går an å generalisere lydene. I denne boken vil jeg presentere funn fra tidligere studier og fra mitt aktuelle prosjekt Meowsic. Jeg har laget en oversikt over de forskjellige lydtypene, situasjonen de dukker opp i, og hvilke variasjoner som finnes. Videre skildrer jeg mine personlige erfaringer med omgangsformer og kommunikasjon mellom katt og menneske. Dessuten inneholder boken et lite lynkurs i fonetikk, for 10

å lette forståelsen av de språkvitenskapelige beskrivelsene. Kanskje noen lekpersoner kunne tenke seg å anvende disse metodene hjemme, i kommunikasjonen med sin egen katt? I så fall er det stor sjanse for at de vil få seg en overraskelse. Og at de vil lære å forstå katten sin bedre. Forholdet mellom dem kommer uansett til å bli bedre – helt sikkert. Likevel vil det alltid gjenstå en rest som er og forblir hemmelig. Men det er kanskje derfor vi er så veldig fascinert av katter?

Mine første katter Mennesker og katter tilhører to forskjellige arter. Kan det virkelig finnes et språk som slår bro over avgrunnen mellom dem? Forskningen har – hittil – ikke kunnet svare på dette spørsmålet. Men det er mange katteeiere som er hellig overbevist om at deres katt kan snakke. Som katteeier er også jeg umulig å rikke på dette punktet og sier: Selvfølgelig kan de snakke! Men jeg er samtidig forsker, og forskeren i meg sier: Dette er din tese. Nå må du undersøke den! Dermed er det kanskje ikke så rart at jeg bestemte meg for å undersøke tesen «Katter har et språk» på vitenskapelig vis – ved hjelp av metodene som brukes i mitt fag: fonetikken. Disse vitenskapelige ambisjonene retter seg mot katters verbale ytringer. Finnes det «ord» som er felles for alle katter? Går det virkelig an å kalle dem «ord»? Og finnes det muligens et språk som ikke er knyttet til kattens atferd, et språk vi mennesker kan lære å forstå og bruke selv? Før vi setter i gang med fonetisk forskning, skal vi bli litt kjent med «studieobjektene» våre: De fem kattene Donna, Rocky, Turbo, Vimsan og Kompis, 13

som mannen min og jeg deler hus med. De er vår kilde til lykke og bakgrunnen for mine vitenskapelige ambisjoner. Jeg er en morgenfugl. Jeg kan være trøtt om morgenen, men jeg elsker å stå opp og lage frokost til kattene mine. Det er fordi frokostritualet er dagens første mulighet til en samtale. Og i likhet med alle ritualer følger også frokosten et fast seremoniell. Aller først hilser jeg på hunnkatten Vimsan, som pleier å sove på sofaen i gjesterommet. Når jeg fyller matskålen hennes, kommer hun løpende med halen strakt i været, gnir og stryker seg mot leggene mine, hopper opp på vasken og klynker lavt, som for å si: «God morgen! Så fint at du er oppe. Jeg er sulten.» «God morgen, søta», sier jeg og klapper henne lett på hodet før jeg setter matskålen hennes på den faste plassen. Som regel hopper hun av glede og skubber hodet borti hånden min. «Brrrt!» – «Takk.» Så er det trillingenes tur. De står og venter utenfor kjøkkendøren og hilser meg med bløte kurr. Igjen et «Brrrt!», men denne gangen i betydningen «God morgen!». Hannkatten Turbo får aldri nok, han hopper straks opp på kjøkkenbenken, kurrer, maler og stryker hodet mot hånden min mens jeg lager i stand maten hans. Jeg snakker lavt med alle tre: «Hei, vennene mine, så fint at dere er våkne, ja da, dere skal straks få mat!» Rocky reiser seg på bakbeina, setter forpotene mot knærne mine og gir 14

fra seg et litt langtrukkent «Mæ-au!», som jeg tolker som: «Å, så godt det lukter, jeg vil også ha!» Donna hopper elegant opp på en kjøkkenstol, ser forventningsfullt på meg og gir til slutt fra seg et utålmodig, krevende «Mrhrnaaauuu-hi!» – «Gi meg frokost!» Til slutt sitter alle på plassene sine og tygger ivrig og henført. Kompis har tilbrakt natten på yndlingsteppet sitt på en krakk i gangen. Han strekker på seg og viser frem sin imponerende kroppslengde, som står i kontrast til den lyse babymjauingen: «Mmiihiii.» «Ikke glem meg, jeg er også sulten!» Når jeg setter matskålen på plassen hans, gnir han hodet mot beina mine og kurrer lavt. «Mrrh!» – «Takk!» «Vær så god, vennen», svarer jeg og klør ham i nakken. Så går jeg ut i hagen, der nabokatten Gråhvit ligger i den nye kurven sin utenfor kjøkkenvinduet. «God morgen, Gråhvit», sier jeg. «Har du sovet godt?» Hun ser på meg, strekker makelig på lemmene og spretter fjærlett opp på vedstabelen bortenfor vinduet, i berettiget forventning om at jeg skal plassere matskålen hennes der. Gråhvit er fortsatt litt skeptisk til meg. Jeg nærmer meg forsiktig, som seg hør og bør i slike situasjoner, og prøver å stryke henne lett over pannen. Hun protesterer straks: «Miih, miih!»: «Nei, jeg vil ikke at du skal gjøre det i dag.» «Som du vil, det går fint», svarer jeg og går tilbake til huset, der de andre kattene venter på meg. Ritualet er fullført. Alle kattene er mette. Nå kan dagen min begynne. 16