Innholdsfortegnelse
1 Innledning
Denne rapporten er en del av prosjektet «Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker», et forprosjekt finansiert med midler fra Regionale Forsknings fond (RFF) Oslo og egeninnsats av Cappelen Damm. Prosjektet har satt opp et klima- og miljøregnskap for ulike formater for «leseopplevelser» – som papirbøker, elektroniske bøker, og lydbøker – og undersøkt hvordan de miljømessig presterer i forhold til hverandre. I løpet av prosjektet ble det identifisert mulige retninger for et hovedpro sjekt knyttet til problemstillinger reist i prosjektet.
Denne rapporten redegjør for arbeidet som er gjort , gir en kort beskrivelse av livsløpsvurderinger (LCA, fra engelsk life cycle assessment) som metode , presenterer resultater, og inneholder en redegjø relse for hvilke data som er benyttet for de ulike systemene.
1.1 Bakgrunn for prosjektet
Cappelen Damm har i noen år jobbet med klima- og miljøregnskap og lagde sitt første energi- og klimaregnskap i 2018. I 2019 ble det satt opp en analyse som så på papirbøker versus digitale bøker. I beskrivelsen av denne analysen står det at forlaget ikke har noen eksplisitte preferanser for hvilke formater de skal tilby litteratur, men at de bør vite hvilke ulemper og fordeler hver av dem bringer til tor gs og også veilede sine kunder om klima- og miljøforhold ved de ulike formatene
Cappelen Damm vet at de viktigste bidragene til klima- og miljøavtrykk ikke kommer direkte fra bedriftens egne operasjoner, men er knyttet til produksjon, distribusjon, og bruk av ulike formater for brukeres leseopplevelser. Cappelen Damm analyserer løpende produktporteføljen slik at selskapet målrettet kan arbeide med ytterligere forbedringer. Alle forlagets innkjøp av varer og tjenester skal være forankret i krav om bærekraftige anskaffelser.
Høsten 2021 tok Cappelen Damm kontakt med NORSUS for å få en gjennomgang av klimaregnskapet som var satt opp. Det ble da gjort en gjennomlesing av den gjennomførte analysen med noen anmerkninger knyttet til data- og metodevalg. NORSUS informerte Cappelen Damm om at det finnes en ordning for bedrifter uten særlig forskningserfaring der de kan søke om midler for å finne ut mer om emner det kan være interessant å gå videre med. I løpet av våren 2022 ble det tatt beslutninger i Cappelen Damm om at dette var et prosjekt man ønsket å søke om midler til og det ble utviklet en søknad til en frist 15. mars. I april kom det beskjed om at man hadde fått innvilget prosjektet og det ble gjennomført møter mellom Cappelen Damm og NORSUS for å skape felles forståelse for rammene og påbegynne datainnsamling.
Som det ble skrevet i prosjektbeskrivelsen: «Vi befinner oss midt i «det grønne skiftet», en global omstillingsprosess som handler om at vekst og utvikling må ta hensyn til naturens tålegrenser og støtte opp under FNs bærekraftsmål. EU driver et ambisiøst arbeid med beskrivelse av bærekraftige økonomiske aktiviteter gjennom taksonomien og vi lærer mer om hva som påvirker miljøet rundt oss hver eneste dag. Cappelen Damm ønsker å bidra i dette nødvendige arbeidet ved å spre kunnskap og skape debatt gjennom våre utgivelser, og ved å ta ansvar for at bokens verdikjede fra forfatter til leser skaper et minst mulig klimaog miljøavtrykk. Til dette viktige arbeidet ønsker vi å starte et forskningssamarbeid med NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning».
1.2 Tidligere studier av papir formater og elektroniske formater for bøker
Så langt er det nesten bare beskrevet det tekniske forløpet til prosessen som har ledet fram til et prosjekt mellom Cappelen Damm og NORSUS om bøker på ulike formater. Men selvsagt var ikke dette et prosjekt som oppstod helt av seg selv. Det er en grunn ti l at Cappelen Damm har jobbet med klima - og energiregnskap i noen år, og det er en grunn til at NORSUS (og tidligere Østfoldforskning) har jobbet med produktorienterte miljøanalyser siden midten av 90 -tallet. Helt siden FN-rapporten «Vår felles framtid» ble publisert i 1987, med vår eks-statsminister Gro Harlem Brundtland som redaktør , har politikere, sivilsamfunnet, og næringslivet forsøkt å finne ut hva bærekraftig utvikling innebærer. Utgangspunktet for diskusjonen var hvordan man kunne sikre økonomisk utvikling for fattige land i sør uten at man skulle tære for mye på viktige naturressurser. Mot slutten av 80-tallet var det mange tegn på at trykket på naturen var for stort og algeoppblomstringer i Nordsjøen som følge av eutrofiering (overgjødsling med næ ringsstoffer) og skogdød i sentral-Europa ga slående bilder av en natur som ikke var i balanse med industrielle systemer.
Siden den gang har det skjedd en rivende utvikling i mange retninger samtidig. For det første har klimavitenskapen gjort store byks og klima som miljøproblem har nesten overskygget alle andre naturhensyn. Det har vært en stor økonomisk vekst, og større enn forutsatt på 80 -tallet, hvor mye av veksten har skjedd i økonomier som ikke var like langt fremme da, slik som Kina. Selv om klima ne sten har overskygget de andre miljøproblemene, har arbeid som det Rockström med kolleger (2009) har gjort om planetens tålegrenser også skapt større forståelse for at det er andre miljøaspekter som også er viktige. Innenfor miljøpolitikk har internasjonale avtaler knyttet til begrensning av ozonnedbrytende gasser, nitrogen- og svovelforurensing, og klimagasser ført til langt lavere utslipp per krone eller per kilo, og man ser også en mye sterkere miljølovgiving på nasjonalt nivå over hele verden. Den kanskje største utviklingen for mennesker flest er imidlertid knyttet til elektroniske produkter. Selv om man i 1987 forestilte seg at det i år 2000 ville være flyvende biler og all mat ville komme i pilleform, var det nok få som forestilte seg hvordan telefoner og PC-er nærmest skulle bli en forlengelse av den menneskelige kroppen. Digitalisering er også fremholdt som en mulighet for å dematerialisere økonomien, altså at man kan tjene like mye penger, men bruke mindre materialer og energikilder. Da er vi midt i kjernen av hva en sammenligning av bøker på papirformat og bøker i elektroniske formater handler om.
Digitale løsninger fremholdes gjerne som mer miljøvennlige enn analoge, fordi de, i hvert fall tilsynelatende, bruker mindre plass og materialer. De fremstår nærmest som immaterielle ressurser som ikke krever mye verken til produksjon eller bruk, men både lagring og bruk av data krever energi og arealer og også materialer til produksjon av servere og teknologien som teksten serveres på. Samtidig vet vi at trevirke for papirproduksjon kan bidra til arealbruksendringer og dermed klimaendringer, men kan også komme fra skog som binder karbon. Hvis skogen binder karbon, kan papirbaserte løsninger være gunstige i klimasammenheng. Samtidig kan man få andre miljøeffekter for eksempel knyttet til forsuring, overgjødsling, eller biologisk mangfold når man benytter skog som grunnlag for produkter.
Rundt årtusenskiftet kom det en del vitenskapelige artikler som sammenlignet miljøprestasjonen til papirbaserte aviser versus aviser på nett (Reichart, 2002, Toffel and Horvath, 2004). Disse har vært brukt som grunnlag for sammenligninger også av bøker (Bull and Kozak, 2014, Dowd-Hinkle, 2012, Kozak and Keolelan, 2003, Moberg et al., 2010, Naicker and Cohen, 2016) . Felles for alle disse analysene er at de påpeker at underliggende teknologier for enten produksjon av papir eller for digitale teknologier er viktig, men at det er for vanskelig å tallfeste miljøprestasjonen til at de kan gi noen endelige svar. De seneste årene har det ikke kommet så mange flere studier innen dette feltet, samtidig som det har vært en stor vekst i utvikling av teknologier på den ene siden, og kunnskap om disse teknologiene på den andre siden, inkludert større tilgang til data om energi- og materialbruk i produksjonen, bruken og avhendingen av slike medier. Det har også vært stor utvikling i metoder og harmonisering av metoder for miljødokumentasjon, sli k at det bør være mulig å komme noen steg lenger i sammenligning en av digitale versus analoge medier i dag kontra for bare noen år siden.
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
Selv om det ikke har vært publisert så mange vitenskapelige artikler på området, så jobber bokbransjen i ulike land med prosjekter knyttet til miljø. Blant annet finner man bokbransjens klimainitiativ i Sverige, der svensk bokbransje har gått sammen for å undersøke hvordan de kan redusere påvirkningen på klimaet. I en rapport utgitt i 2022 viser de fram en del resultater som også skal benyttes som sammenligning her.
I tillegg til at det finnes ulike løsninger for leseopplevelser, finnes det også ulike situasjoner for lesing. Lesing kan være atspredelse, men det kan også være skole og utdanning. Hvordan det legges til rette for lesing og eventuelle tilleggstjenester vil variere mellom ulike lesesituasjoner og løsninger. På et bibliotek kan den samme boka deles av et stort antall brukere, uten at det krever mer energi enn det å drifte biblioteket og eventuelt lys til lesing. En digital leseløsning vil kreve energi under bruk, men kan samtidig tilby støttetjenester som tilgang til annen elektronisk informasjon. Sammenhengen mellom hvordan ulike systemer for lesing påvirker leserne og hvilke miljøbelastninger de gir, er imidlertid lite utforsket (Amasawa et al., 2018). Funksjonene til de ulike systemene for leseropplevelser vil være en viktig del a v forprosjektet slik som det er en viktig del av metoder knyttet til livsløpsvurderinger (LCA, fra engelsk Life Cycle Assessment).
LCA er en veletablert metode som ligger til grunn for det meste av produktorienterte miljøanalyser i dag. Det er LCA som benyttes som grunnlag for scope 3 i GHG -protokollen for klimarapportering fra selskaper, for miljødeklarasjoner (EPD, fra engelsk Environmental Product Declaration), og for metoden for miljøfotavtrykk fra EU kalt PEF (Product environmental Footprint). For NORSUS vil det være viktig å utvikle kunnskap via LCA om hvilke belastninger som følger av digitale systemer, inkludert oversikt over komponenter og data knyttet til produksjon. Slik kan et prosjekt som beskrevet i dette dokumentet også få følger for forsknin gsprosjekter der NORSUS deltar innen andre områder.
1.3 Målet med prosjektet
Hovedmålet med forprosjektet er todelt: 1) kunnskap om hvilke prosesser og materialer som er viktige for miljøprestasjonen knyttet til å tilby leseopplevelser (HM1), og 2) hvilke typer miljøbelastninger som er viktige for de ulike systemene (HM2).
For å oppnå disse målene kreves det å oppnå følgende delmål:
• En liste over mulige systemer for å tilby leseopplevelser, som i hvert fall inkluderer papirbok, elektronisk bok, og lydbok. (DM1)
• En oversikt over hvilke produkter og prosesser som er knyttet til hvert av systemene for leseopplevelser. (DM2)
• En oversikt over material- og energistrømmer knyttet til produktene og prosessene. (DM3)
• En analyse av hvordan material- og energistrømmene påvirker miljøet, som inkluderer i hvert fall klimabelastning, påvirkning på forsuring, og arealbruk. (DM4)
• En liste over mulige alternativer for produkter og prosesser i de ulike systemene. (DM5)
• En oversikt over forskningsspørsmål det vil være interessant å undersøke i et hovedprosjekt. (DM 6)
Disse målene og delmålene ble formulert i forbindelse med den opprinnelige søknaden til RFF Oslo og det å diskutere og reformulere disse har vært en viktig del av prosjektet. For eksempel har det væ rt diskusjoner rundt hvilke miljøbelastninger som skulle være en viktig del av prosjektet.
1.4 Struktur på prosjektet og denne rapporten
Forskningsprosjektet skal altså øke forståelsen av hvordan lesing og tilgjengeliggjøring av lesestoff påvirker miljøet. Vi regner med å få spennende funn både på detaljnivå i analysene knyttet til for eksempel hvor mye bruk av servere i ulike land påvirker ulike miljøforhold, og overordnet knyttet til om det er noen publikasjoner
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
som er mer eller mindre gunstig å ha på papirform. Slike funn vil kunne danne grunnlag for både forretningsideer og for nye forskningsprosjekter.
Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Cappelen Damm og NORSUS. Det betyr at NORSUS har vært ansvarlig for å gjennomføre miljøanalysene, men at d et har vært jevnlige diskusjoner og avklaringer mellom Cappelen Damm og NORSUS når det gjelder datakilder og oppsett av systemene.
Resten av rapporten er viet til de analysene som er gjort av ulike systemer for å tilby bøker . Først er det gitt en overordnet beskrivelse av LCA som metode i kapittel 2. Kapittel 3 beskriver de tre undersøkte hovedsystemene: 1) papirbøker; 2) e -bøker; og 3) lydbøker. Der presenteres både hvilke komponenter og aktiviteter som inngår i hvert av systemene og hvilke dataki lder som er benyttet for å modellere dem. I kapittel 4 presenteres resultatene fra analysene av miljøprestasjonen til systemene, før disse diskuteres i kapittel 5. I kapittel 6 beskrives hvordan analysen kan utvikles enten gjennom raffinering av det som er studert eller gjennom utvidelse til andre områder.
2 Metode
Livsløpsvurderinger, forkortet til LCA fra det engelske Life Cycle Assessment, betegner en metode som kan brukes til å «måle» miljøprestasjonen til produkter og tjenester gjennom hele livsløpet . Det er utviklet en del standarder for å gjennomføre LCA-er innenfor det som kalles ISO, som er den mest brukte internasjonale standardiseringsorganisasjonen. Det er også laget standarder for hvordan man skal gjøre spesifikke LCA -er og hvordan resultater skal presenteres, for eksempel for såkalte miljødeklarasjoner (EPD, fra engelsk Environmental Product Declaration), som er utbredt i Norge spesielt innenfor bygg og byggevarer.
Historisk tidfester man ofte LCA som metode til å ha oppstått på slutten av 60-tallet, hvor en studie av ulike emballasjer for Coca Cola var blant de aller første eksemplene. På tidlig 70-tall ble det stemt i den amerikanske kongressen for hvorvidt man skulle ha LCA for alle produkter. Man kom imidlertid fram til at det ville være altfor ressurskrevende og det ble derfor ganske stille rundt LCA i en lang periode. På slutten av 1980-tallet var det imidlertid mange initiativer som til sammen endte opp i en slags gjenføding av LCA som metode. FNs miljøorganisasjon (UNEP – United Nations Environmental Programme) o g en internasjonal organisasjon for miljøkjemi og toksikologi (SETAC – Society for Environmental Toxicology and Chemistry) laget et felles prosjekt som munnet ut i retningslinjer for gjennomføring av LCA i 1989 og det var mye arbeid med å utvikle og harmonisere metodikk i løpet av 90 -tallet.
Rent vitenskapelig har det ikke vært store endringer i hva en LCA er fra begynnelsen av 90 -tallet og frem til i dag, men det har vært en rivende utvikling på bruken av LCA de siste ti årene. I begynnelsen av årtusenet var det bare de mest proaktive bedrifter og organisasjoner som benyttet LCA til å finne ut om egne produkter eller markedsføre noen produkter som mer miljøvennlige enn andre, men de siste årene har LCA funnet en stadig større plass i lovverk, standarder, og sertifiseringsordninger og har blitt en integrert del av miljøarbeid knyttet til produkter og tjenester.
I en LCA gjør man en analyse av hele systemets (eller produktets eller tjenestens) livsløp: fra uttak av råvarer fra naturen til materialer igjen ender opp som komponenter i naturen. Motivasjonen for dette kan for eksempel være å få oversikt over hvordan systemet belaster miljøet eller å finne hvor i verdikjedene de viktigste belastingene skjer. Å vite dette vil hjelpe til å ide ntifisere hvor tiltak bør iverksettes for å redusere miljøbelastninger, og kan også brukes til å sammenligne ulike materialer eller komponenter. LCA brukes også for å sammenligne to eller flere produkter eller tjenester med samme funksjon og finne ut hvilk en som har best miljøprestasjon.
Det metodiske rammeverket er standardisert gjennom ISO -systemet2 og beskriver fire trinn for gjennomføring av en LCA:
1. Definere hensikt og omfang,
2. Lage et livsløpsinventar (bibliotek med data for alle prosesser),
3. Modellere livsløpseffekter (ulike kategorier med miljøbelastninger), og
4. Tolke analyser og resultater
Selv om det her er beskrevet som en rettlinjet prosess, vil man måtte tolke mellom hvert trinn av prosessen og ofte gå tilbake og gjøre endringer i foregående aktiviteter. Man sier derfor at LCA er en iterativ metode. Vi skal se litt nærmere på hva hvert av trinnene innebærer.
2 ISO 14040 og 14044 fra 2006.
2.1 Definere hensikt og omfang
Metoden tar utgangspunkt i masse- og energibalanser hvor det for hver aktivitet settes opp en oversikt over hva som behøves for å drive en prosess, og hvilke produkter, utslipp og avfall den skaper. Før masse- og energibalansen settes opp, må man imidlertid ha definert hva analysen skal brukes til og hvordan analysen skal gjøres. Aller først må man finne ut hvorfor analysen skal gjøres og for hvem. Det kan høres underlig ut at det skal ha betydning for hvordan analysen gjennomføres, men det er ganske stor forskjell på en studie som skal fortelle verden for eksempel hvilket transportmiddel som er me st miljøvennlig kontra å skulle gjøre en liten miljømessig forbedring internt i en bedrift. Viktige begreper når man definerer hensikt og omfang er funksjonell enhet og systemgrenser. Den funksjonelle enheten skal beskrive kvantitativt hvordan produktet, systemet eller tjenesten oppfyller behov brukeren har. Den skal legge til rette for tallfesting, være så konkret som mulig, men samtidig åpne for at funksjoner kan løses på ulike måter. For eksempel kan én liter maling være funksjonell enhet for en malingsprodusent, men det vil være en dårlig sådan. Brukeren er som regel ikke interessert i literen med maling, men snarere hvilken funksjon den har for å verne overflater og samtidig gi triveligere omgivelser. En bedre funksjonell enhet vil derfor være å dekke é n kvadratmeter overflate over et visst antall år. En slik funksjonell enhet åpner for å sammenligne malinger med ulike dekkevne og levetid, og samtidig kunne sammenligne med helt andre løsninger enn maling.
Allerede før man starter analysen bør man beskrive systemgrensene. De skal definere hvilket tidsrom data skal være fra, hvilken geografisk tilhørighet de skal ha, hvilke miljøforhold som skal undersøkes, hva slags datakvalitet som kreves, og andre forhold ved analysen. Det er viktig at systemgrensene ik ke favoriserer enkelte løsninger, men er så objektive og vitenskapelige som mulig. Det er også i henhold til hele idéen med LCA at man skal forsøke å inkludere alle livsløpsfaser og så mange miljøbelastningskategorier som mulig. En miljøbelastningskategori er en beskrivelse av et miljøproblem som er forårsaket av ressursbruk, utslipp, eller avfall. Klimaendringer er en typisk miljøbelastningskategori, der man måler resultatene i såkalte CO 2ekvivalenter, hvilket betyr at alle utslipp normaliseres, eller oversettes om du vil, til det potensialet karbondioksid har for å varme opp atmosfæren og påvirke klimaet. Hovedfordelen med å gjennomføre en LCA kontra mange andre typer miljøanalyser er å unngå såkalte problemskifter . Et problemskifte er for eksempel når man flytter et miljøproblem fra et sted til et annet, det kan for eksempel være når man går fra en bil med forbrenningsmotor til en bil med en elektrisk motor eller brenselscelle. Forbrenningsmotoren vil ha noen utslipp knyttet til produksjon av drivstoff, men i all hovedsak vil det være snakk om utslipp knyttet til brukes av drivstoffet. For elektriske motorer og brenselceller er det stort sett ubetydelige utslipp i bruksfasen, mens produksjonen av energikilden kan være forbundet med store utslipp. Dersom man ikke tar med alle livsløpsfasene, kan man da få et feilaktig inntrykk av hvor stor miljøbelastningen er for de ulike teknologiene. En annen type problemskifte er når man løser et miljøproblem bare for å innføre et annet. For eksempel kan en del teknologier for å redusere klimagassutslipp ha potensielt giftige utslipp knyttet til seg. Dersom man lager en analyse som bare ser på klimagassutslipp vil man derfor risikere å få økte miljøbelastninger innen et annet område. I en LCA vil man summere alle livsløpsfaser og også se om det er store variasjoner mellom ulike typer miljøbelastninger.
2.2 Lage et livsløpsinventar
Den andre fasen i en LCA, som handler om å samle inn data for systemet man undersøker , er ikke så spennende å beskrive teoretisk. Her må den som utfører LCA-en samle inn data for det systemet man har beskrevet i den foregående fasen. Man snakker ofte om et «forgrunnssystem» og «bakgrunnssystem» i forbindelse med LCA, der forgrunnssystemet er den verdikjeden man studerer direkte. For en papirbok betyr
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
det alle prosessene fra man planter et tre i skogen, via å lage papir, trykke en bok, distribuere boka til leser, og helt til boka avhendes i form av gjenvinning eller forbrenning. For å gjennomføre alle aktivitetene nødvendige i livsløpet til boka behøver man en mengde materialer og energi, for eksempel maskiner for å hogge trær, lastebiler for å frakte trærne til papirfabrikker, papiret til trykkerier, og boka til leserne, fabrikker for papirproduksjon eller trykk av bøker, drivstoff til biler og maskiner, og en hel mengde andre materialer og energikilder. Disse materiale og energikildene definerer man til å høre til bakgrunnssystemet. Når man lager livsløpsinventaret, forsøker man å hente inn spesifikke data fra alle de som har vært med å lage bo ka, altså alle i forgrunnssystemet, mens man bruker databasedata og litteraturdata for å sette opp bakgrunnssystemet. Det er ikke alltid rett fram å vite hva som hører til i den direkte verdikjeden og hva som er i bakgrunnssystemet, og analysen av resultatene – altså tolkningen av analysen – vil være med å definere hva man må undersøke nærmere.
For innsamling av data og modellering av systemet bruker man som regel en programvare laget for LCA -er. I dag er det to programvarer, kalt SimaPro og GaBi, som er de to mest utbredte, men det finnes også andre. Disse programvarene er laget for å systematisere data og gjennomføre modellering av livsløpssystemer og hjelper den som lager LCA-er med å holde oversikt over systemene.
Selv om det å lage livsløpsinventaret nok er den mest trivielle fasen i en LCA rent vitenskapelig, så er det også den fasen som er mest tidkrevende og som krever god kontakt med bedrifter og andre relevante aktører for å få gode data. Gode data er en forutsetning for å kunne produsere resultate r med mening.
2.3 Modellere livsløpseffekter
Det tredje steget i en LCA er en modellering av hva bruken av materialer og energikilder, med tilhørende utslipp til luft, vann, og jord og avfallsgenerering, har å si for miljøet. Først samler man alt av utslipp, forbruk, eller avfall med lignende konsekvenser for naturen i kategorier Vi kan kalle utslipp, forbruk, og avfall for stressfaktorer for naturen. For eksempel samler man alt som bidrar til klimaendringer fra verdikjeden. I denne kategorien vil det være utslipp av karbondioksid, metan, lystgass, klorfluorkarboner og andre klimagasser, men også andre endringer som kan påvirke klimaet, sånn som endringer i arealbruk. Når man har samlet de ulike stressfaktorene i kategorier, så bruker man en referansekomponent som en felles «valuta» for den miljøbelastningskategorien man beregner. For potensielle klimaendringer brukes CO2ekvivalenter som referansekomponent. Det betyr at alle utslipp og andre stressfaktorer sammenlignes med den evnen CO2 har til å ta opp varme i atmosfæren over en 100-årsperiode og får et referansetall i henhold til dette. For eksempel har metan over tretti ganger så høyt potensial som karbondioksid, slik at hver kilo med metan må multipliseres med en faktor på over tretti. Noen klorfluorkarboner har en lang levetid og en høy evne til å absorbere varme i atmosfæren og har et referansetall som er mer enn 10.000 ganger så høyt som karbondioksid, slik at én kilo av et slikt stoff tilsvarer utslippet av 10 tonn av klorfluorkar bonforbindelsen.
Her har vi nevnt at referansetallet for klimabelastningskategorien er knyttet til levetid i atmosfæren og hvilken evne stoffet har til å absorbere varme. Selv om vi egentlig er mest interessert i hvordan en endring i klimaet kan påvirke ting vi holder kjært, som hvordan ekstremvær kan gjøre skade på bygninger eller avlinger, eller hvordan et endret klima vil påvirke spredningen av sykdommer – som en økning i malariatilfeller, men en nedgang i kulderelaterte respiratoriske lidelser – så er den direkte sammenhengen mellom et utslipp og en slik effekt veldig vanskelig å modellere. Derfor har vi valgt å modellere til et såkalt «midtpunktsnivå». Når vi ser på effekten av stoffer som tar opp varme og hvor lang tid de lever i atmosfæren, får vi et tall på mulig global oppvarming og vi vet at jo større dette er, jo større vil konsekvensene bli for endeeffekter. Tilsvarende er de fleste miljøbelastningskategorier lagt opp slik at de ser på midtpunktseffekter, men at man skjeler til
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
hvordan disse midtpunktseffektene påvirker endeeffekter. For eksempel vil karakteriseringen av stoffer for forsuring si noe om hvor stor evne hver enkel stressfaktor har for å påvirke pH i et natursystem og ikke hvordan påvirkningen i pH eventuelt påvirker plante- og dyreliv eller korrosjon på bygninger.
Selv i en enkel LCA vil man ha en liste på mange tusen slike stressfaktorer og alt fra én til mer enn t jue miljøbelastningskategorier de skal sorteres i. Derfor er LCA-programvare helt essensielt for å gjennomføre dette trinnet i livsløpsvurderingen. Programvaren inneholder modeller som oversetter stressfaktorene til midtpunktseffekter for alle de miljøbelastningene som er lagt inn i programmet og som vi velger å undersøke i analysen. Det er mye diskusjon rundt hvilke miljøbelastningskategorier som er de viktigste å tallfeste og i forbindelse med at EU har laget en metodikk for såkalte miljøfotavtrykk for produkter , (Product Environmental Footprint, PEF), har de også utviklet en harmonisert liste med miljøbelastningskategorier med en beskrivelse av usikkerheter og modenhet for hver kategori (REF – PEF-kategorier). Denne lista har også blitt adoptert av systemet for miljødeklarasjoner for produkter (Environmental Product Declaration, EPD) , slik at valget av miljøbelastningskategorier ikke skal variere for mye mellom ulike studier.
2.4 Tolke funn og resultater
Som man kan forstå fra beskrivelsen over, er gjennomføringen av en LCA en ressurskrevende øvelse. Selv enkle produkter er så sammenvevd med andre systemer at det fort blir mange data som skal innhentes og settes sammen, og mange resultater som skal forstås underveis.
Det fjerde trinnet i en LCA er derfor kalt «tolkning», og er egentlig noe som foregår gjennom hele LCAarbeidet fra trinn én til man har en endelig liste over miljøbelastninger knyttet til systemet man undersøker. Man må tolke all informasjon man innhenter og forutsetter for å kunne forstå hva rammene for resultatene er. Ofte begynner man en LCA med langt høyere ambisjoner knyttet til hva man skal finne enn hva som er mulig å innhente data for. Man opplever gjerne ikke mangelen på data før man har kommet langt inn i den andre fasen med datainnsamling, men så må man gå tilbake og redefinere rammene for studien. Tilsvarende kan man finne i livsløpsmodelleringsfasen at det var stoffer som man ikke hadde samlet inn informasjon om for en miljøbelastningskategori, da må man gå tilbake og prøve å finne data for disse. Motsatt kan man finne at stoffer man har funnet informasjon om ikke er knyttet til noen miljøbelastningskatego ri. Da kan man måtte justere modellen i LCA-programvaren eller bruke lang tid på å forsøke å finne ut hvordan stoffene påvirker miljøet og utvikle en ny modell.
Det viktigste er nok likevel at dette trinnet skal brukes til å oversette resultatene til lesere som kan ta dem i bruk. Her er det viktig at LCA-eksperten forsøker å forenkle og gjøre tydelig hva resultatene faktisk forteller om miljøprestasjonen til det produktsystemet eller de produktsystemene som undersøkes, og at det også ses på hva som kan gjøres for å gjøre miljøprestasjonen bedre. Uansett hva formålet med en LCA er beskrevet å være, må et av grunnprinsippene være at det dytter verden og våre praksiser i en litt mer bærekraftig retning.
3 Beskrivelse av systemer og datagrunnlag
Undersøkelsen av ulike formater for leseopplevelser skal dekke over et bredt spekter av slike opplevelser og vi har valgt å skulle se på skjønnlitterære bøker, lærebøker, og bøker med fargetrykk. Disse tre ulike variantene vil være knyttet til forskjellige leveranser fra trykkerier, så vel som forskjellige bruk sområder ute hos leserne. De to hovedsystemene vi har sett på for å kunne avgjøre produksjon, bruk og avhending er derfor en skjønnlitterær bok og en lærebok. Disse vil ha to litt ulike funksjoner og litt ulike livsløp på de forskjellige plattformene.
I likhet med tidligere utførte LCA-er for papirbøker versus elektroniske bøker tar også denne analysen med produksjon, bruk og avhending av det produktet som brukes for å lese e -bøker og lytte til lydbøker. I tillegg til å finne nødvendige data for material- og energibruk for hvert av livsløpstrinnene, er det også gjort et stykke arbeid for å finne ut mer om hvordan bøkene faktisk tas i bruk.
De grunnleggende analysene er basert på datasett som finnes i LCA-verktøyet SimaPro (Pré, 2022) med LCAdatabasen ecoinvent 3.8 (Wernet med kolleger, 2016 og Ecoinvent Centre, 2022 ). De første resultatene vil altså være som om noen skulle gjøre sammenligningen av lesing av papirbok og e -bok og lytting til lydbok med generelle tall for produksjon av de ulike
Deretter er det satt opp analyser som tar inn andre datakilder for LCA -data, men ikke minst som inneholder følsomhetsanalyser av viktige parametere i oppsettet. Dette gjelder parametere som lesehastighet for elektroniske bøker og hvor stor andel lesingen utgjør av tota l skjermtid for levetiden til gjenstanden som brukes til lesing (PC, nettbrett, smarttelefon, eller lesebrett), hvor lenge papirbøker lever og hvordan de håndteres etter endt bruk.
3.1 Funksjonell enhet
Som funksjonell enhet for studien har vi valgt å se på én lesing (eller lytting) av en skjønnlitterær bok eller lærebok.
Det vil si at vi tar utgangspunkt i at boken uansett format skal nå en bruker og at alle trinn i livsløpet nødvendig for å innta boken blir dekket, inkludert eventuell avfallshåndtering etter endt bruk.
3.2 Felles systemgrenser
I etterfølgende delkapitler vil vi se på systemgrensene for hver av de tre hovedplattformene for å innta bøker; altså papirbøker, e-bøker, og lydbøker. Det er likevel noen systemgrenser på overordne t nivå i prosjektet som er verdt å beskrive, som gjelder hvilke data man ønsker å benytte , hva slags miljøbelastninger vi undersøker og lignende.
Før vi gjennomførte analysen hadde vi bestemt oss for å benytte så nye data som mulig for teknologier som reflekterer dem som faktisk er i bruk i dag. Vi ønsket at dataene skulle være så «gjennomsiktige» som mulig, altså sånn at man ut fra dataene kunne finne ut hvilke aktiviteter og materialer som er inkludert i datasettet for hver av prosessene. Samtidig ønsket vi at datasett skulle være så spesifikke som mulig for Cappelen Damm sine verdikjeder og ville derfor ha en mulighet til å erstatte for eksempel elektrisitetsmiks med den som gjelder for hvert enkelt land, eller andre spesielle forhold knyttet til geografi, slik som transportdistanser. Vi har ikke satt noe absolutt årstall for når data skal være fra, men har brukt 2021 som basis der vi har kunnet
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
hente inn direkte data fra aktører. I noen tilfeller har det vært riktigere å kjøre et snitt over flere år for å unngå årvisse variasjoner.
Vi har søkt å inkludere alle aktivitetene for hvert av alternativene for plattformer for å innta bøker. Det vil si, vi har forsøkt å inkludere alle aktivitetene som er forskjellige og som er knyttet til den verdikjeden som gjør det mulig for brukeren å innta en bok. Når det gjelder bøker på elektroniske plattformer vil mange sannsynligvis hevde at de ikke kjøper nettbrett, PC-er, eller smarttelefoner for å innta bøker, slik at ikke boken skal bære en belastning fra produksjon av selve det elektroniske produktet. I henhold til vanlig LCA-metodikk vil det imidlertid være riktig å inkludere alt som behøves for å levere en funksjon og da må vi også se på den andelen av det elektroniske produktet som kan tilordnes boka.
Vi har imidlertid ikke tatt med aktiviteter knyttet til å skrive bøker, redigere bøker, oversette bøker, avholde bokmesser, eller andre slike aktiviteter som er uavhengige av plattformen de presenteres på. Det vil si at resultatene muligens er noe lavere for det å innta en bok enn hva som er f aktisk tilfelle om hver bok skulle bære belastningene for alle aktiviteter. Det er for eksempel diskusjoner i LCA -kretser om hva man gjør med ulike tjenester knyttet til industrielle sektorer og hvordan man eventuelt skal inkludere miljøbelastninger som stammer fra arbeidere ansatt i ulike næringer. Slike aktiviteter er ikke inkludert her.
Som utgangspunkt for analysene ønsket vi å undersøke mer enn bare klimaendringer som miljøbelastningskategori. Fordi man har begynt å harmonisere bruken av miljøbelastningskategorier på tvers av studier og fordi EPD-er er utbredt innenfor flere sektorer, har vi valgt å se på de fem «store» miljøbelastningskategoriene fra EPD-er, det vil si Klimaendringer, Ozonnedbryting, Dannelse av fotokjemiske oksidanter, Forsuring, og Overgjødsling (Eutrofiering) De utvalgte miljøbelastningskategoriene er nærmere beskrevet i tabell 1.
Tabell 1 Beskrivelse av miljøbelastningskategorier inkludert i analysene.
Miljøbelastningskategori Enhet Beskrivelse
Klimaendringer kg CO2-ekv. Klimaendringer er en miljøbelastningskategori knyttet til økt temperatur i atmosfæren som følge av utslipp av klimagasser eller arealbruksendringer. Endringer i klima kan føre til effekter på menneskelig helse , på økosystemer, og på materielle ressurser.
Oz onnedbryting kg CFC-11ekv. Ozonnedbryting er knyttet til gasser som bryter ned ozonlaget i stratosfæren. Ozonlaget beskytter mennesker, dyr, og planter mot skadelig UV-stråling
Fotokjemisk oksidantdannelse kg C2H4-ekv. Fotokjemisk oksidantdannelse er knyttet til dannelse av ozon nær bakkenivå. Selv om vi ønsker ozon i stratosfæren, er ozon nær bakken skadelig for mennesker, dyr og planter og kan gi økte forekomster av respiratoriske lidelser og veksthindringer for planter og dyr.
Forsuring kg SO2-ekv. Forsuring er knyttet til stoffer som reduserer pH i jord og vann og er skadelig for planter og mennesker.
Overgjødsling (eutrofiering)
kg PO43- -ekv. Overgjødsling er knyttet til utslipp av næringsstoffer som planter trenger for å vokse, slik som fosfor og nitrogen. Dersom utslippene av slike blir for store, vil man
CML-IA baseline v 3.4 (April 2013, v3.5).
CML-IA baseline v 3.4 (April 2013, v3.5).
CML-IA baseline v 3.4 (based on document from April 2013, v3.5).
CML-IA baseline v 3.4 (April 2013, v4.2).
IPPC 2013 GWP 100a v 1.03
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
redusere biologisk mangfold og få oppkonsentrasjon av alger og andre vekster som tar oksygen og levemuligheter fra andre.
Disse fem miljøbelastningskategoriene er v algt fordi de er såpass utbredt i LCA-sammenheng at det finnes gode data på de stressfaktorene som er knyttet til effektene i hver kategori, og modellene er også såpass godt utviklet at ikke selve modellene har for store usikkerheter. Det kan være andre miljøbelastningskategorier som er enda viktigere, for eksempel human toksisitet, altså giftighet for mennesker, hvor det både er usikkert modellgrunnlag og lite tilgang på data, eller for eksempel biodiversitet, hvor det per i dag ikke finnes noen god vitenskapelig modell for å tallfeste koblingen mellom årsaker (stressfaktorer) og virkninger (miljøeffekter). Erfaring tilsier at biologisk baserte systemer har lavere påvirkning på klima enn fossile systemer , men ofte høyere belastning knyttet til for eksempel forsuring og overgjødsling.
3.3 Produksjon og lesing av p apirbok
I tillegg til de overordnede systemgrensene for analysen, vil livsløpene for de ulike plattformene for presentasjon av bøker ha sine særegenheter som må fanges opp i analysen. Figur 1 gir en skisse over livsløpet til lesing av en papirbok – helt fra uttak av trær fra skogen, og andre råvarer fra naturen nødvendige for å produsere eller distribuere en bok – til boka blir brent som en del av avfallshåndtering eller lagret på et bibliotek eller i en bokhylle til nesten evig tid (som i denne sammenheng betyr 100 år).
Figur 1 Skisse av system for livsløpet til lesing av papirbok
Den overordnede generelle skissen ovenfor gir en oversikt over hvilke aktiviteter som skjer på ulike trinn i livsløpet. Innenfor hver aktivitet er det flere alternativer knyttet til materialer og teknologier og vi skal
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
undersøke flere slike – blant annet enfargetrykk, flerfargetrykk, hardcover, softcover, jomfruelig papir, og resirkulert papir. Slike forskjellige materialer vil sannsynligvis gi ulik miljøprestasjon, men de skal også knyttes til noen helt spesifikke bokalternativer, som beskrevet i neste delkapittel
3.3.1 Papirbokalternativer
Prosjektet ønsket å se på ulike boktyper for å få med hvordan forskjellig bruk og forskjellig produksjon påvirker miljøprestasjonen. Det ble først besluttet at vi skulle se på både skjønnlitterære bøker og lærebøker, da disse vil ha forskjellig bruk, og også ha ulike formater. Tabell 2 gir en oversikt over de ulike alternativene for papirbøker som er undersøkt i prosjektet.
Tabell 2 Spesifikasjoner av alternativer undersøkt for en skjønnlitterær papirbok og en lærebok (med firefarget trykk) som papirbok.
Boktype Format Sider Papirtype Innbinding Vekt [g] Farger
Skjønnlitterær
Lærebok/bok med fargetrykk
Lærebok/bok med fargetrykk
I tillegg til disse ulike alternativene for bøkene, skal det undersøkes hvilken betydning det har med transport mellom de ulike aktivitetene som papirproduksjon, trykking, og distribusjon til kunde, og også om lokasjon har innvirkning på hvordan miljøprestasjonen til hver enkelt aktivitet vil være.
3.3.2 Datakilder for papirbøker
I dette delkapitlet beskrives hvilke datakilder som er ben yttet for å modellere systemet for papirbøker. Til slutt i delkapitlet presenteres en tabell med de viktigste aktivitetene og tilhørende datakilder.
I dag utgir både papirprodusenter og trykkerier klimarapporter for sine produkter. Disse er laget etter standarder utviklet i bransjen og er ganske omfattende med hensyn til hvilke aktiviteter som inngår. To av de systemene som Cappelen Damm mottar dataunderlag fra er CEPIs3 metodikk for karbonfotavtrykk kalt «The Ten Toes», eller de ti tær, for karbonfotavtrykk for papir- og papp-produksjon (CEPI, 2017). De fleste papirprodusenter, i hvert fall i Europa, leverer informasjon om klimabelastning i henhold til denne metodikken, som skal inneholde alt av aktiviteter f ra uttak av trær i skogen, til transport, til kjemikalier og energibruk i papirproduksjonen, og så videre fram til papiret går til kunde. Problemet med analyser utført i henhold til CEPI er at de er sammenslått slik at det ikke går an å se hva som faktisk er inkludert, og at de bare inneholder informasjon om klimabelastningen og ingen andre miljøbelastninger
3 Confederation of European Paper Industries
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
Et svar på den siste problemstillingen er den såkalte Paper profile (Paper profile, 2020). Her er miljøbelastningene for papir utvidet til også å inkludere noen andre utslipp til luft og vann enn bare klimaavtrykket De vanligste er det som kalles kjemisk oksygenforbruk i vann, organiske halogenider til vann, nitrogen og fosfor til vann, og svoveldioksid og nitrogendioksid i tillegg til karbondioksid til luft. Som for CEPI, er det imidlertid lite transparens og vanskelig å se hva som er inkludert og ikke inkludert. I tillegg gir de ekstra miljøparameterne i liten grad all informasjonen vi behøver for våre valgte miljøbelastningskategorier.
I denne analysen er det nettopp et poeng at vi skal se på også andre potensielle miljøbelastninger enn bare klima. Derfor er det benyttet den anerkjente LCA-databasen ecoinvent for å laste inn data for produksjon av papir, trykking, transport, og lignende. Ettersom papirprodusentene og trykkeriene også gir ut klimaavtrykksanalyser, så er det mulig å sammenligne dataene i ecoinvent med dem so m trykkeriene og papirprodusentene utgir, og dette er inkludert i en scenario- og følsomhetsanalyse.
For svinn av bøker av dem som distribueres fra trykkeriet, har vi fått data på hvor mye svinn som har vært fra SD (Sentraldistribusjon) for ulike år og regnet med et snitt av de siste 11 årene.
Vi har forsøkt å finne ut hvor lenge bøker varer, hvor mange som svinnes, hvor mange lesere en bok har, hvordan den avhendes, og hvor lenge den lever. Vi tok først kontakt med Norsk bibliotekforening, som sendte oss videre til de to aktørene Biblioteksystemer4 og BibStat5.
Biblioteksystemer leverer programmet Bibliofil, som er systemet bibliotekene bruker for registrering av lån og innleveringer, til folke-, skole-, og fagbiblioteker over hele Norge. De hadde ingen statistikk på et operativt nivå over hva som ligger inne i Bibliofil og kunne ikke hjelpe oss med den nødvendige informasjonen. De ba oss heller ta kontakt med enkeltbibliotek for å gjøre denne analysen.
BibStat er en nettside med statistikk for folkebiblioteker. Den ble startet som et prosjekt fra Vestfold og Telemark fylkesbibliotek og har mye statistikk om hvor store samlinger som finnes på de ulike bibliotekene og hvor mye som lånes ut. De kunne fortelle at de har gjort noen små prosjekter når det gjelder utlån og levetid på en del populære bøker – for å se hvor mange utlån de kunne tåle. På topp 5-listen var bøker som hadde vært lånt ut fra 49 til 81 ganger, uten at eksemplarene var så utslitt at de var kassert. Samtidig hadde ikke BibStat statistikk på akkurat hvor mange bøker som kasseres hvert år eller hvilke måter disse ble håndtert på etter kassering
Samtidig som vi begynte å lage alternative scenarioer for levetid og avhending av bøker, tok vi også kontakt med noen av Deichmans filialer i Oslo og med spørsmål om levetider, antall lesinger, og metoder for kassering. Alle disse syntes spørsmålene var interessante, men hadde ikke egen statistikk som lett kunne tas ut. De nevnte problemer med å skulle frembringe slik statistikk da det er mange føringer knyttet til det å ta inn bøker på biblioteker, sånn som at de skal ha en viss bredde i utvalget. De nevnte også at det har vært en dreining fra biblioteker som kun et sted for papirbøker til å være mer som «aktivitetshus». For avhendingsmåter ble det nevnt at de selger og gir bort en del bøker som skal kasseres, og at det resterende i hovedsak går til restavfall og dermed forbrenning.
De viktigste datakildene og utgangspunktene for analysene av papirbøker er gitt i tabell 3.
4 https://bibsyst.no
5 https://bibstat.no
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
Tabell 3 Datakilder benyttet for modellering og analyser av livsløpet til papirbøker.
Prosess Datakilde Navn
Antall sider og vekt av bok Cappelen Damm, trykkeri
Produksjon av papir ecoinvent
Elektrisitetskilde ecoinvent
Trykking av bok ecoinvent
Distribusjon til SD og til bruker ecoinvent for lastebil og for skip, Google Maps for avstander
Parametere er lagt inn i modellen og er satt sammen av typiske bøker
«Paper, woodfree, uncoated (RER) paper production, woodfree, uncoated, at integrated mill
“Electricity, Medium voltage (LV), market for”
«Printed paper, offset (CH), offset printing, per kg printed paper»
“Transport, freight, lorry >32 metric ton, euro6 (RER) market for transport, freight, lorry >32 metric ton, EURO6” og “Transport, freight, sea, ferry (GLO), market for transport, freight, sea, ferry”
Kommentar
Produksjonen av papir er justert for å stemme overens med papirleverandører for de ulike boktypene undersøkt i analysene
Elektrisitetskilden for trykkeri er satt til spesifikk for Latvia.
Papirkilder og elektrisitetsbruk er justert til å stemme med kilder faktisk brukt på trykkeri.
Svinn i verdikjeden SD via Cappelen Damm
Antall lesinger Leserundersøkelsen, salgsstatistikk, biblioteker
Levetid for bok Antakelse fra forskerne, delvis basert på informasjon fra biblioteker
3.4 Produksjon av elektronisk gjenstand og lesing av e-bok
Parameter for rett i overkant av 10% svinn er lagt inn i modellen.
Parameter for 3,85 lesinger per bok er lagt inn i modellen.
Parameter for gjennomsnittlig levetid på 20 år er lagt inn i modellen.
For å begynne å forstå hvilke data som skulle samles inn for e-bøker ble det laget en tilsvarende systemskisse som for papirbøker. Denne er presentert i Figur 2
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
Figur 2 En skisse over aktiviteter og materialer knyttet til livsløpet for en e -bok.
Vi har ikke klart å finne et tall for hvor mange telefoner eller andre elektroniske produkter som produseres, men ikke selges, da produsenter lager enten produksjonsstatistikker eller salgsstatistikker. På forespørsel har de svart at de aller fleste telefoner finner en bruker på et eller annet tidspunkt.
3.4.1 Datakilder for e-bøker
For produksjon av elektroniske produkter og tilhørende infrastruktur har vi stort sett benyttet den aner kjente LCA-databasen ecoinvent. Mer informasjon om spesifikke datakilder er gitt i tabell 4 og i etterfølgende tekst.
Tabell 4 Datakilder benyttet for modellering og analyser av livsløpet til e -bøker.
Prosess Datakilde Navn
Produksjon av smarttelefon ecoinvent
Produksjon av nettbrett ecoinvent
Produksjon av lesebrett ecoinvent
“Consumer electronics, mobile device, smartphone (GLO), market for consumer electronics, mobile device, smartphone”
«Consumer electronics, mobile device, tablet (GLO), market for consumer electronics, mobile device, tablet”
«Consumer electronics, mobile device, tablet (GLO), market for
Kommentar
Datasettet er noe justert ved hjelp av klimaavtrykk publisert for ulike smarttelefoner fra Apple.
Bruker halvparten av et vanlig nettbrett, men
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
consumer electronics, mobile device, tablet”
antar altså like komponenter.
Produksjon av bærbar PC ecoinvent
Produksjon av stasjonær PC ecoinvent
Elektrisitetskilde ved bruk ecoinvent
Lagring av fil på server Flere kilder for strømforbruk ved lagring av data og andel av dataserver brukt per Gb, for eksempel Batmunkh 2022 og The Shift Project sammenlignet med IEA i 2019
Bruksparametere Flere kilder – for eksempel Cappelen Damm, diverse produsenter, leserundersøkelsen, forskernes antakelser. Noen er beskrevet i tekst etter tabellen
Avhending av smarttelefon ecoinvent
Avhending av nettbrett ecoinvent
Avhending av lesebrett ecoinvent
Avhending av bærbar PC ecoinvent
Avhending av stasjonær PC ecoinvent
«Computer, laptop (GLO), market for” og “Power adapter, for laptop (GLO), market for”
«Computer, desktop, without screen (GLO), market for” og “Display, liquid crystal, 17 inches (CLO), market for” og “Keyboard (GLO), market for”
«Electricity, low voltage (NO), market for”
«Electricity, medium voltage, (GLO), market for” for strømforbruk og “stasjonær PC” brukt som proxy for en server. Strømforbruk og bruk av server for lagring av data er begge to små (strømforbruk mellom 0,015 og 0,072 kWh/Gb)i litteraturen og angitt som synkende.
Lagt inn som parametere
Strømforbruk for ulike elektroniske produkter, størrelse på filer, lesehastigheter, levetid på elektroniske produkter.
“Used smartphone (GLO), treatment of, mechanical treatment”
“Used tablet (GLO), treatment of used tablet, mechanical treatment”
“Used tablet (GLO), treatment of used tablet, mechanical treatment”
“Used laptop computer (GLO), treatment of, mechanical treatment”
“Used desktop computer (GLO),
Bruker samme prosess som for nettbrett, men med omtrent en fjerdedel av vekta.
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
treatment of, mechanical treatment”
Noen av de viktigste dataene er knyttet til bruks- og levetider for telefoner, lesebrett og datamaskiner. Det er høy miljøbelastning forbundet med å tilvirke slike produkter I et land som Norge, med hovedsakelig fornybare energikilder, vil produksjonsfasen høyst sannsynlig være den viktigste for de produktene vi ser på og da er det viktig å finne den riktige andelen av produktet som skal fordeles til én lesing.
For å finne levetider, brukstider, lesehastigheter og lignende, har vi konsultert flere ulike kilder. Noen av dem er gjengitt her:
Lesehastighet er veldig viktig for elektroniske medier, ettersom det bestemmer den andelen man benytter av et produkt gjennom levetiden. En av de mest sitert litteraturkildene angir en typisk lesehastighet på 238 ord per minutt for fagprosa og 260 ord per minutt for skjønnlitteratur (Brysbaert, 2019). De fleste kildene vi har funnet angir en gjennomsnittlig lesehastighet på ca 250 ord i minuttet, med 350 for veldig raske lesere, og 150 for lesere som leser veldig sakte. Flere kilder angir 250 – 300 ord per side som standard i en skjønnlitterær bok, og vi har valgt å bruke 280 ord per side som gjennomsnitt. Det gir en gjennomsnittlig lesehastighet på om lag 1 side i minuttet, som er i overensstemmelse med en japansk studie som sier 0,8 til 1,2 minutter per side på ulike e-bokplattformer (Tahara et al, 2018). Det gir oss en antakelse på ca 300 minutter, altså 5 timer, på en skjønnlitterær bok på 300 sider. Det skal sies at variasjonen mellom ulike lesere og antall ord per side er ganske stor og vi kan få anslag fra 1,75 sider per minutt for en rask leser av en side med forholdsvis få ord til 0,3 sider per minutt for en sakte leser av en side med forholdsvis mange ord. En slik forskjell på en faktor seks vil selvfølgelig ha stor innflytelse på hvor mye man bruker den elekt roniske leseplattformen til lesing av én bok.
Vi har videre regnet med en gjennomsnittlig levetid for smarttelefoner på ca tre år (Ecollab 2022) og en bruk av smarttelefoner per dag på 3 -5 timer (https://kommandotech.com/statistics/how-much-time-does-theaverage-person-spend-on-their-phone/).
For nettbrett har vi regnet med en brukstid på to timer per dag og en levetid i utgangspunktet på fire år (https://appleinsider.com/articles/18/03/01/analyst -estimates-average-lifespan-for-all-apple-devices-atover-four-years).
For PC og bærbar PC har vi regnet med gjennomsnittlig levetid på 4 til 5 år og ca. 7 timer per dag i brukstid. Vi har funnet en kilde som angir ca. 2600 brukstimer i året. (https://www.researchgate.net/publication/268414508_Life_Cycle_Assessment_of_a_Laptop_Computer_a nd_its_Contribution_to_Greenhouse_Gas_Emissions)
Det er lite informasjon å finne spesifikt om lesebrett, men gjennomsnittlig levet id på Kindle er i flere analyser satt til 5 år. 20-30 bøker i året er nok en ok antakelse for lesere som leser mye. Vi har forutsatt 150 bøker i levetiden til et lesebrett, men det er nok kanskje i det høye sjiktet.
Når det gjelder e-bøker indikerer de aller fleste studier at selve fila for e-bøker har liten innvirkning på resultatene. Vi har tatt utgangspunkt i at en skjønnlitterær bok har en filstørrelse på ca 1MB, mens en lærebok har en størrelse på ca. 50 MB. Dette gjør at bruksfasen og nedlasting vil ha 50 ganger så stor energibruk som for den skjønnlitterære boka.
3.5 Produksjon og “lesing” av lydbok
Systemet for lydbok ligner veldig på systemet for e -bok. Derfor ser systemskissen lik ut for lydbøker som for e-bøker, den eneste forskjellen er at ordet «e-bok» er byttet ut med «lydbok», som vist i figur 3.
Figur 3 En skisse over aktiviteter og materialer knyttet til livsløpet for en lydbok.
Hvert av livsløpstrinnene for levering av en lydbok til en bruker fører til material - og energibruk og vil ha miljøbelastninger. Selv om aktivitetene i livsløpet til en lydbok ligner veldig på aktivitetene i livsløpet for ebøker, vil det også være noen viktige forskjeller. For eksempel er lydbokfiler langt større enn e -bokfiler, og det tar også lengre tid, for de aller fleste, å lytte til en lydbok enn å lese en e -bok med dertil lengre bruk av det elektroniske produktet
Tidligere var CD-plater et vanlig format for lydbøker. På grunn av liten størrelse på markedet i utgangspunktet og også liten sjanse for at markedet vil vokse veldi g. og også vanskeligheter når det gjelder å lage gode bruksscenarioer for både CD-platen og produktet den spilles på, er dette formatet ikke inkludert i analysene
3.5.1 Datakilder for lydbøker
Ettersom vi har sett på akkurat de samme plattformene for leseopplevelser som for e-bøker, gjelder det meste av teksten for beskrivelse av datagrunnlaget også her. De store forskjellene mellom e-bok og lydbok ligger i størrelsen på datafilene og hvor lang tid man bruker på å lytte til en lydbok kontra å lese en e -bok.
Tabell 5 presenterer de viktigste datakildene knyttet til livsløpet til lydbøker.
Miljøprestasjonen
Tabell 5 Datakilder benyttet for modellering og analyse av livsløpet til lydbøker.
Prosess Datakilde Navn Kommentar
Produksjon av smarttelefon ecoinvent
Produksjon av nettbrett ecoinvent
Produksjon av lesebrett ecoinvent
Produksjon av bærbar PC ecoinvent
Produksjon av stasjonær PC ecoinvent
Elektrisitetskilde ved bruk ecoinvent
Lagring av fil på server Flere kilder for strømforbruk ved lagring av data og andel av dataserver brukt per Gb, for eksempel Batmunkh 2022 og The Shift Project sammenlignet med IEA i 2019
Bruksparametere Flere kilder – for eksempel Cappelen Damm, diverse produsenter, Storytel, leserundersøkelsen, forskernes antakelser.
“Consumer electronics, mobile device, smartphone (GLO), market for consumer electronics, mobile device, smartphone”
«Consumer electronics, mobile device, tablet (GLO), market for consumer electronics, mobile device, tablet”
«Consumer electronics, mobile device, tablet (GLO), market for consumer electronics, mobile device, tablet”
«Computer, laptop (GLO), market for” og “Power adapter, for laptop (GLO), market for”
«Computer, desktop, without screen (GLO), market for” og “Display, liquid crystal, 17 inches (CLO), market for” og “Keyboard (GLO), market for”
«Electricity, low voltage (NO), market for”
«Electricity, medium voltage, (GLO), market for” for strømforbruk og “stasjonær PC” brukt som proxy for en server.
Datasettet er noe justert ved hjelp av klimaavtrykk publisert for ulike smarttelefoner fra Apple.
Bruker halvparten av et vanlig nettbrett, men antar altså like komponenter.
Lagt inn som parametere
Strømforbruk og bruk av server for lagring av data er begge to små (strømforbruk mellom 0,015 og 0,072 kWh/Gb)i litteraturen og angitt som synkende.
Strømforbruk for ulike elektroniske produkter, størrelse på filer, lyttetider,
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
Noen er beskrevet i tekst etter tabellen
Avhending av smarttelefon ecoinvent
Avhending av nettbrett ecoinvent
Avhending av lesebrett ecoinvent
Avhending av bærbar PC ecoinvent
Avhending av stasjonær PC ecoinvent
“Used smartphone (GLO), treatment of, mechanical treatment”
“Used tablet (GLO), treatment of used tablet, mechanical treatment”
“Used tablet (GLO), treatment of used tablet, mechanical treatment” Bruker samme prosess som for nettbrett, men med en fjerdedel av vekta.
“Used laptop computer (GLO), treatment of, mechanical treatment”
“Used desktop computer (GLO), treatment of, mechanical treatment”
For en lydbokfil er det forutsatt en filstørrelse på 2 GB og en gjennomsnittlig «lesetid» på 10 timer. Dette er estimater basert på data fra Storytel. Disse to utgangspunktene for data er viktige både for filoverføring når lydbokfila streames til plattformen den inntas på og for hvor mye av levetiden til plattformen og dermed produksjonsutslippene som vil fordeles til det å lytte til en lydbok. I analysen er det ikke regnet med noen forskjell knyttet til det å streame eller laste ned lydfiler, da mengden data vil være omtrent det samme. Elektrisitetsbruken kan variere noe med nettkvalitet og hvordan filen overføres på internett, men her er det ingen vesensforskjell mellom streaming og nedlasting.
3.6 VAR Healthcare – prosedyre- og kunnskapsbase for helsetjenesten
I tillegg til bøker på ulike formater, tilbyr også Cappelen Damm en løsning de kaller en «prosedyre- og kunnskapsbase for helsetjenesten» med navnet VAR Healthcare. Dette er en database over prosedyrer til bruk i helsetjenesten – både i praksis og i forbindelse med opplæring av helsepersonell. Det brukes i de fleste kommuner i Norge og på alle sykehus bortsett fra tre.
Det ble diskutert hvordan vi kunne lage analyser også for denne løsningen, men det var vanskeligere å definere hva systemet ville erstatte enn i tilfeller med lærebøker og skjønnlitterære bøker, for i forbindelse med VAR Healthcare er det også en åpenbar forbedring for helsepersonell at man får oppdaterte prosedyrer på tvers av institusjoner med gode faglige forankringer. Det betyr at sykepleiere og annet helsepersonell kan møte de samme prosedyrebeskrivelsene under utdannelse som de møter ute i felt.
Når det gjelder miljøprestasjonen til løsningen i bruk, vil denne kunne kobles til resultatene for e -bøker versus skjønnlitterære bøker, og vi vil komme med noen generelle anbefalinger basert på de resultatene vi oppnår for de andre analysene.
3.7 Nettressurser til undervisning
I tillegg til VAR Healthcare tilbyr Cappelen Damm også en lang rekke nettressurser knyttet til læring som en del av sine digitale plattformer. Disse nettressursene er heller ikke direkte analysert i dette arbeidet, men er nevnt i forbindelse med tilleggstjenester man kan få fra digitale lærebøker. Gjennom å tilby ressurser for alle nivåer fra barnehage via grunnskole og videregående til universitets- og høyskolenivå finnes det en lang rekke ressurser som kan bidra til å skape læring. Disse ressursene kan være vanskelig å sammenligne med for eksempel papirbaserte ressurser, men gir altså en mulighet for andre typer pedagogisk tilrettelegging enn på papir. Å analysere miljøprestasjonen til slike nettressurser ville kreve en annen tilnærming til mål og omfang enn det som er inkludert i dette prosjektet, men vil absolutt kunne være et spennende område for nye studier av generalisering.
3.8 Scenario- og følsomhetsanalyser
Både valg av produksjonsdata og ulike bruksscenarioer vil være viktige for hva slags resultater vi får fra analysene. Det er derfor valgt å undersøke noen av datakildene og forutsetningene nærmere.
3.8.1 Valg av datakilder
Som beskrevet under datakildene for både papirbøker og elektroniske lø sninger, så er det mange ulike kilder til data. Et viktig utgangspunkt for hele prosjektet var å undersøke resultatene for datakildene Cappelen Damm tidligere hadde brukt i sin analyse fra 2019 Den første følsomhetsanalysen var derfor en test av ulike data for papirproduksjon. Dataene som er brukt i grunnanalysen, altså de dataene som er beskrevet i kapittel 3.3, er data fra LCA-databasen ecoinvent, som er tilpasse t til de spesifikke forholdene knyttet til Cappelen Damms verdikjeder for papirbøker. Vi har i denne analysen valgt å sammenligne resultatene fra denne datakilden med resultatene når dataene er som benyttet i den forrige analysen satt opp av Cappelen Damm og også med resultater når generiske data fra ecoinvent (før tilpasning til spesifikk verdikjede) er benyttet. I analysen ble det sett nærmere på hvilke livsløpstrinn og hvilke faktorer under hvert livsløpstrinn som bidrar til klimaavtrykket. Dette kan hjelpe til å avdekke om det er mangler i noen av datasettene eller om de inneholder noen verdier som virker urimelige.
Den andre følsomhetsanalysen knyttet til valg av datakilder så nærmere på klimabelastningen fra lesing av én e-bok på smarttelefon gitt forskjellig datagrunnlag for mobiltelefonproduksjonen. Resultatene for smarttelefoner med forskjellig datagrunnlag ble sammenlignet med resultater for papirbøker som referanse.
3.8.2 Valg av geografisk plassering
Den tredje følsomhetsanalysen eller scenarioanalysen undersøkte hvordan resultatene for papirbøker ville endre seg om trykkingen ble foretatt i Norge eller i Danmark i stedet for i Latvia. Her ble analysen satt opp slik at alle andre faktorer enn elektrisitetsmiks og avstander til leverand ører og sentrallager var de samme som i den opprinnelige analysen.
Den fjerde, og siste, scenarioanalysen var også knyttet til geografisk plassering, men denne gangen knyttet til hvor brukeren befinner seg. Ettersom vi har antatt at bruksfasen for papirbøker er neglisjerbar undersøkte vi her bare e-bøker og lydbøker på sannsynlige plattformer. Her ble elektrisitetsmiksen for bruksfasen variert mellom norsk elektrisitetsmiks, gjennomsnittlig europeisk elektrisitetsmiks, og gjennomsnit tlig global elektrisitetsmiks. Dette er da et case som gjenspeiler hvordan en bokbruker påvirker miljøet når hen er på
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
ferie, men kan også være med å vise hvordan resultatene i analysene i denne rapporten ser ut sammenlignet med resultater fra studier gjort i andre land.
Det ble også gjort en lang rekke analyser med variasjoner av forutsetninger knyttet til levetider og antall lesinger av papirbøker; levetider, brukstider og lesehastigheter for e -bøker; og filstørrelser og lyttetider på lydbøker. Alle disse variasjonene gir lineære økninger eller reduksjoner i resultatene for miljøprestasjoner og er ikke presentert i denne rapporten, primært for ikke å forvirre leserne for mye. Dersom hver papirbok har halvparten så mange lesere, så vil klimabelastningen bli dobbelt så stor og det samme vil gjelde for e -boken dersom antallet totale brukstimer for det elektroniske produktet halveres. Essensen av miljøbelastningene knyttet til det å innta bøker på ulike plattformer er imidlertid gitt av resultatene presentert i neste kapittel.
4 Resultater
I dette kapitlet ser vi nærmere på resultatene av analysene som er foretatt. Først ser vi på de ulike plattformene for seg, for å forstå mer om hva som bidrar i de ulike livsløpene for bøker på ulike plattformer. Deretter sammenligner vi de ulike leseformatene.
4.1 Resultater for de individuelle
plattformene
Dette delkapitlet presenterer resultater for de individuelle plattformene. Her er det bare sett på klima som miljøbelastningskategori for lettere å forstå hvilke livsløpstrinn vi ser på. Vi begynner med å se på papirbøker.
4.1.1 Resultater for papirbøker
Det er gjort analyser for seks ulike papirbøker med enten enfarget eller firefarget trykk Resultatene for alle varianter av papirbøker vises til slutt i dette delkapitlet, men alle r først skal vi se resultatene for en heftet skjønnlitterær papirbok for å forstå hvordan de ulike livsløpsfasene bidrar. Figur 4 viser det potensielle klimagassutslippet fra de ulike fasene i livsløpet til papirboka.
Figur 4 Potensielle bidrag til klimaendringer gjennom livsløpet til en papirbok.
Som man kan se, er det de første fasene i livsløpet til boka som bidrar mest. Produksjon av papir, som inkluderer alt fra uttak av tømmer til produksjon av kjemikalier og elektrisitet til papirmasse, står for ca . en tredjedel av klimagassutslippene. Den største andelen av utslippene, nesten to tredjedeler, er knyttet til energibruk og andre innsatsfaktorer på trykkeriet. Deretter er det noen utslipp knyttet til transport fra
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
trykkeri til lageret til Cappelen Damm og noen mindre utslipp for å frakte boka fra lageret og til kunden. Det er viktig å huske på at verdikjeden er modellert for faktisk trykkeriplassering i Latvia, selv om ikke alle dataene for forbruk på trykkeriet er spesifikke. Bruksfasen er antatt neglisjerbar, mens det her vises hvilke belastninger, eller altså gevinster i form av erstattede produkter , man kan få ved å forbrenne en bok og erstatte strøm og ulike kilder til produksjon av fjernvarme. Aller sist vises en negativ søyle for den mengden klimagasser man kan «spare» ved å la boka leve i 100 år eller mer. Det går selvsagt ikke an å både forbrenne en bok og å la den leve i 100 år, slik at her vil man få en fordeling mellom disse to mulige besparelsene avhengig av hvordan gjennomsnittlig avhending skjer
Hvis vi bare ser på livsløpet fram til og med bruksfasen, får vi en graf som vist i Figur 5
Figur 5 Klimabelastning for en papirbok (skjønnlitterær, heftet) fram til avhending.
Figuren viser at det totale klimaavtrykket knyttet til produksjon og distribusjon av en bok til leser Det er på så vidt over 400 gram CO2-ekvivalenter. Vi ser hvordan de ulike fasene bidrar og forstår at for hver enkelt bok vil det være tiltak på trykkeri som har størst effekt for å redusere klimagassutslippene.
Som beskrevet under systembeskrivelsene i foregående kapittel vil det trykkes opp flere bøker enn det som når kundene. Hvis vi tar med svinn, og også lager en fordeling mellom forbrenning og lagring av bøker, får vi en graf som vist i Figur 6.
Figur 6 Potensielt bidrag til klimaendringer knyttet til livsløpet til en bok når også svinn er hensyntatt.
Med et svinn på i nærheten av 10% vil altså også utslippene per bok som når en leser øke med 10%.
Så langt har vi sett på utslippene per bok som når en leser, men vi har også regnet med at bøker i snitt har 3,8 lesere, hvilket gjør at utslippene per lesing er lavere enn per bok. Hvis vi ser på klimagassutslippene for de ulike livsløpsfasene per lesing får vi en graf som gitt i figur 7.
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog
Figur 7 Potensielt bidrag til klimaendringer gjennom livsløpet til en bok per lesing (sammenlignet med per bok).
Denne grafen viser hvordan belastninger synker til ca. en fjerdedel når man ser på lesing i stedet for bok som funksjonell enhet. Forholdet mellom resultater per bok og per lesing vil være likt for hvert livsløpstrinn.
I figur 8 ser vi det totale klimagassutslippet for hele livsløpet til én lesing av en heftet skjønnlitterær bok.
Figur 8 Potensielt bidrag til klimaendringer per lesing av en bok hensyntatt gjennomsnittlig antall lesinger og karbonlagring ved 20 års gjennom snittlig levetid.
Denne grafen gjør det helt tydelig hvilket klimagassutslipp vi har regnet med som utgangspunkt for en heftet skjønnlitterær bok, og hvor stor forskjellen er mellom en bok med og uten karbonlagring innregnet. Uten karbonlagring er belastningen på 110 gram CO2-ekvivalenter per lesing, mens den med forutsetning om karbonlagring for 20 års levetid synker til 89 gram CO2-ekvivalenter per lesing
Nå har vi gått gjennom klimagassutslippene per livsløpsfase for en bok med en heftet, skjønnlitterær bok som eksempel. I figur 9 vises de totale klimagassutslippene for alle de seks ulike variantene av papirbøker med og uten medregnet karbonlagring fra en antakelse om 20 års gjennomsnittlig levetid.
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog
Figur 9 Klimagassutslipp for ulike papirbøker både skjønnlitterære og lærebøker.
Her kan vi se at det er ganske stor forskjell mellom de ulike papirbøkene. Den boken vi har sett på, en heftet skjønnlitterær papirbok, har nesten en fjerdedel av utslippene sammenlignet en lærebok med resirkulert papir. Det å trykke firefarget har en vesentlig høyere energi- og materialbruk enn enfarget trykk.
4.1.2 Resultater for e-bøker
Tilsvarende som for papirbøker, er det interessant å se hvilke livsløpsfaser som bidrar for e -bøker. Figur 10 viser hva én lesing av en e-bok på ulike elektroniske plattformer gir av potensielle klimagassutslipp og hvor mye de ulike livsløpsfasene bidrar.
Figur 10 Potensielt bidrag til klimaendringer per lesing av en skjønnlitterær e -bok på ulike elektroniske plattformer.
Det mest umiddelbare fra grafen er den store variasjonen mellom ulike plattformer. Produksjonen av den elektroniske plattformen overskygger alle de andre livsløpsfasene i livsløpet knyttet til lesing av en e-bok. Det er knyttet til de store belastningene for å fremstille en datamaskin, et nettbrett, eller en telefon; men ikke minst hvor stor andel av et slikt produkt som kreves for å lese en e-bok. Det betyr at en forholdsvis stor andel av produktet er knyttet til lesingen av e-boken. Spesielt er dette tydelig for lesebrettet, hvor det at det eksklusivt brukes til lesing av bøker betyr at man ikke får fordelt produksjonsbelastningene på andre bruksområder. I motsatt ende er smarttelefonen som både har lavere klimabelastning fra produksjonen i utgangspunktet og mer bruk å fordele utslippene på.
Bruksfasen er bare synlig for noen av produkte ne, spesielt PC-ene, som bruker mye strøm per time bruk , og det er også disse hvor avhendingsfasen er synlig, på grunn av mye materialer som må behandles forsvarlig.
Figur 11 viser tilsvarende potensielt bidrag til klimaendringer for en lærebok i e-bokformat.
Figur 11 Potensielt bidrag til klimaendringer gjennom livsløpet for lesing av én lærebok som e -bok.
Ved første øyekast ser grafene for skjønnlitterær e-bok og lærebok som e-bok ganske like ut, med unntak av at lesebrettet for lærebok ikke lenger er like høyt som for en stasjonær PC. Det som er viktig å merke seg er imidlertid skalaen på y-aksen. Når man ser nærmere etter, er skalaen ti ganger så høy som for skjønnlitterær bok. Fremdeles er den relative fordelingen mellom ulike livsløpsfaser rimelig lik som for lesing av en skjønnlitterær e-bok, men på grunn av den antatt lave timebruken av et elektronisk produkt i skolesammenheng blir bidraget fra produksjonen veldig høyt.
4.1.3 Resultater for lydbøker
Figur 12 viser resultater for potensielt bidrag til klimaendringer for l ytting av en lydbok på ulike elektroniske plattformer.
Miljøprestasjonen
Figur 12 Potensielt bidrag til klimaendringer fra livsløpet knyttet til lytting til en lydbok.
Grafen for potensielt bidrag til klimaendringer for lydbøker minner om grafen for e -bøker. De store forskjellene er knyttet til at det er: 1) et generelt større bidrag for produksjonen av det elektroniske produktet fordi det er lengre lyttetid for en lydbok enn lesetid for en e -bok, og 2) en større mengde data som må overføres med tilhørende server- og energibruk. Den lilla delen av søylene viser bidraget knyttet til dataoverføring, mens man kan se at den blå delen av søylene er omtrent dobbelt så stor som i grafen for ebøker
For lydbøker er det bare satt opp analyse for skjønnlitterære bøker, da det ikke er forventet at lærebøker i stor utstrekning vil tilbys i lydbokformat.
4.2 Sammenligning på tvers av plattformer
Etter å ha sett på livsløpet til de ulike plattformene, er det på tide å se nøyere på hvordan de ulike løsningene presterer miljømessig sammenlignet mot hverandre. I figur 13 sammenlignes resultatene for potensielt bidrag til klimaendringer for de ulike løsningene for å innta en skjønnliterær bok.
Figur 13 Sammenligning av potensielt bidr ag til klimaendringer fra én lesing av en skjønnlitterær bok inntatt som papirbok, e -bok, eller lydbok.
Grafen viser at det er noen løsninger som er lave og nesten like. Disse er e-bok lest på smarttelefon, nettbrett, eller bærbar PC og både heftet og innbundet papirbok. Alle disse løsningene gir et bidrag på rundt 100 gram CO2-ekvivalenter per lesing, og er omtrent halvparten så store som de ne ste løsningene målt etter miljøprestasjon. De neste løsningene er lydbøker levert på smarttelefon, nettbrett og bærbar PC.
Figur 14 viser resultatene av en sammenligning av de ulike løsningene for andre miljøbelastningskategorier enn klimaendringer; nemlig potensialet for henholdsvis ozonnedbryting, fotokjemisk oksidantdannelse, forsuring, og overgjødsling (eutrofiering).
Figur 14 Sammenligning av relativt bidrag til ozonnedbryting, fotokjemisk oksidantdannelse, forsuring, og overgjødsling (eutrofiering) fra én lesing av en skjønnlitterær bok inntatt som papirbok, e -bok, eller lydbok.
Ettersom disse miljøbelastningskategoriene har helt ulike enheter og størrelser, er det valgt å vise den relative størrelsen på bidragene sammenlignet med den som er høyest innen hver kategori. Det betyr at det kan være vanskelig å si om belastningene i disse kategoriene er store eller små i absolutt sammenheng. De to første søylene i blått og oransje er for papirbok, mens de neste fem søylene fra grå til mørk blå er for ebok, og de siste fem søylene fra brun til mørkegrønn er for lydbok. Vi kan se at den brune søylen er høy i alle kategorier, hvilket tilsier at miljøbelastningen for lydbok på stasjonær PC er relativt høy i alle kategorier. Papirbøkene ligger forholdsvis langt nede for alle kategorier bortsett fra fotokjemisk oksidantdannelse, hvor det bare er lydbok på stasjonær PC som gir høyere bidrag. I alle kategoriene kommer e-bok på bærbar PC, smarttelefon og nettbrett godt ut i sammenligning med de andre løsningene.
Figur 15 viser resultatene for potensielt bidrag til klimaendringer på tvers av løsningene for å innta en lærebok.
Figur 15 Sammenligning av potensielt bidrag til klimaendringer fra én lesing av en lærebok inntatt som papirbok, ebok, eller lydbok.
Det er i analysen lagt til grunn at det ikke er aktuelt å leve re lærebøker som lydbøker og det er derfor bare sammenlignet fire ulike versjoner av papirbok med firefarget trykk, resirkulert eller jomfruelig papir, innbundet eller heftet mot e-bok levert på ulike plattformer. E-bok levert på stasjonær PC overskygger alle de andre resultatene, men også e-bok levert på bærbar PC har et potensielt bidrag til klimaendringer som er nesten dobbelt så stort som det man ser for e -bok levert på smarttelefon eller lesebrett. Alle typene papirbøker kommer bedre ut enn de elektroniske løsningene, men ikke så mye at det er lett å skille mellom papirbok og e-bok levert på lesebrett eller smarttelefon. Årsaken til at lesebrett kommer bedre ut enn nettbrett for lærebok, mens det motsatte er tilfelle for skjønnlitterære bøker er at lesebrettet krever mindre ressurser ved produksjon og brukt i skolesammenheng vil det ha neste like stor brukstid som et n ettbrett.
I figur 16 vises det relative bidraget for de andre potensielle miljøbelastningene enn klimaendringer som er undersøkt her: ozonnedbryting, fotokjemisk oksidantdannelse, forsuring, og overgjødsling (eutrofiering).
Figur 16 Sammenligning av relativt bidrag til ozonnedbryting, fotokjemisk oksidantdannelse, forsuring, og overgjødsling (eutrofiering) fra én lesing av en lærebok inntatt som papirbok, e -bok, eller lydbok.
I grafen er de fire første søylene, fra blå til og med gul for lærebøker levert som papirbøker, mens de fem neste søylene fra lyseblå til mørk grå, er for lærebøker levert på elektroniske plattformer. For lærebøker, som for skjønnlitterære bøker, kommer bruk av stasjonær PC for å innta bøker veldig dårlig ut miljømessig. I alle kategorier bortsett fra for fotokjemisk oksidantdannelse er alternativene for papirbøker blant de med lavest miljøbelastning, altså de med best miljøprestasjon. Bærbar PC har nest dårligst prestasjon av elektroniske plattformer i tre av fire kategorier og det kan kanskje være verdt å få med seg når stadig flere skoler legger om til læring uten papirbøker.
4.3 Scenarioanalyser
Alle resultatene vist så langt i kapittel 4 er knyttet til de valgte systemene og dataene presentert i kapittel 3. Der ble det imidlertid også presisert at det kan finnes forskjellige datakilder og at systemene kan gi ulike svar avhengig av hvilke geografiske eller teknologiske avgrensninger man gjør. Derfor ble det gjennomført flere scenarioanalyser for å undersøke den såkalte følsomheten i resultatene, altså om resultatene fortsatt viser samme trend dersom man ser på andre datakilder og andre systema vgrensninger. Vi begynner med en figur fra en undersøkelse av hvordan ulike datakilder for papirproduksjon og trykkerier påvirker resultatene. Forskjellene i potensiell påvirkning på klimaendringer er vist i figur 17
Figur 17 Sammenligning av potensielt bidrag til klimaend ringer for en papirbok gitt ulike datakilder som grunnlag for analysen.
Grafen viser hvordan resultater for de ulike livsløpsfasene for en papirbok varierer med data direkte fra trykkeri og papirleverandører sammenlignet med databasedata før og etter at di sse er justert for landsspesifikke forhold. Det er tydelig at dataene levert fra papirleverandør og trykkeri er lavere enn databasedata for produksjon av papir og for innsatsfaktorer på trykkeri, mens de har noe høyere klimagassutslipp knyttet til elektrisitetsbruk hos trykkeri og transport fra trykkeri til lageret til Cappelen Damm. Resultatene er imidlertid så mye lavere for de livsløpsfasene som er lavere at totalresultatet for data fra papirprodusent og trykkeri gir nesten halvparten så store klimagassu tslipp sammenlignet med generiske data fra en LCA-database. Etter å ha gått inn og gjort endringer i databasedataene for at disse skal stemme overens med riktig land for produksjon av papir og for trykking av bok, som vist i de mørkegrønne søylene, så kommer resultatene mye nærmere hverandre. Ettersom tallene fra papirprodusenter og trykkerier ikke har en komplett beskrivelse av hva som inngår og hva som eventuelt er utelatt har vi i analysen her valgt å bruke justerte data fra LCA-databasen, men man kan forstå hvorfor andre analyser vil rapportere både lavere og høyere klimabelastning for papirbok.
Tilsvarende problemstilling knyttet til datakilder finnes selvsagt også for ulike elektroniske produkter. Ikke bare vil slike variere i hvilke materialer de inn eholder og hvor de er produsert, men ulike leverandører vil også oppgi forskjellige resultater, i den grad de oppgir noen data som helst. Når det gjelder mobiltelefoner, er det for nyere smarttelefoner bare Apple som oppgir klimagassberegninger knyttet til sine produkter. I figur 18 vises ulike resultater for en skjønnlitterær e-bok sammenlignet mot papirbokvarianter.
Figur 18 Sammenligning av resultater for potensielt bidrag til klimaendringer for en lesing av en skjønnlitterær bok med ulike data for smarttelefoner.
Vi ser fra grafen at den smarttelefonen som ligger inne i LCA -databasen ecoinvent har et mye lavere potensielt bidrag til klimaendringer enn snittet for de telefonene som Apple oppgir klimagassberegninger for. Dersom vi også tar med bruksfasen slik Apple har beskrevet den og benytter den Apple -telefonen med størst klimagassutslipp gjennom livsløpet ender vi opp i det som her er beskrevet som «worst case». Vi ser at det er ganske stor forskjell på de tre forutsetningene knyttet til datakilder for smarttelefoner, men uansett ligger alle disse resultatene ganske nære en papirbok gjennom livsløpet
Det er ikke alle papirbøker fra Cappelen Damm som trykkes i Latvia. Det er også en del som trykkes i Danmark, og det kan også interessant å se på hvordan belastningen vil være om man i stedet trykket bøkene i Norge. Resultatene fra en slik undersøkelse er gitt i figur 19
Figur 19 Sammenligning av potensiell påvirkning på klimaendringer for en papirbok gitt av om boka er trykt i La tvia, Danmark, eller Norge.
For hver av de seks bokalternativene er det først en søyle som beskriver trykking i Latvia, så en søyle som beskriver trykking i Danmark, og til slutt en søyle som beskriver trykking i Norge. I alle tilfeller er det utført beregninger med en antakelse om e n svensk papirprodusent. Det er derfor noen forskjeller i transportavstand fra papirprodusent til trykkeri, selv om avstanden er ganske lik mellom de tre lan dene. De store forskjellene ligger i forskjeller i klimagassutslipp knyttet til elektrisitetsmiksen i de tre landene, som gir den største påvirkningen på den blå delen av søylen for alle alternativene, og også noe på transport fra trykkeri til Sentraldistribusjon som er forskjellen på den røde delen av søylene. Det er likevel verdt å merke seg at det er større individuelle forskjeller mellom bøkene på grunn av papirvalg og trykkemetode enn det er mellom de ulike landene. Det er også viktig å understreke at det er forutsatt at trykkingen i Norge foregår i ett samlet produksjonsmiljø på samme fysiske lok asjon ca. 10 mil fra Oslo, hvor ellers all produksjon skjer på samme måte som i Latvia. Her vil bokproduksjonen være avhengig av grafisk teknologi og bedrifter som er ikke-eksisterende i Norge i dag. Det er altså ikke bare å flytte produksjonen til Norge for å gjøre det mer miljøvennlig, og det kan være fordeler med en viss størrelse på trykkeriet som denne analysen ikke fanger opp.
Hvor brukeren befinner seg kan også ha en innvirkning på resultatene og dette er presentert i figur 20
Figur 20 Sammenligning av inntak av en skjønnlitterær bok eller lærebok avhengig av hvilket land den inntas i. For papirbøker har vi antatt at bruksfa sen gir null belastning, mens det for e-bøker og lydbøker vil være miljøbelastninger knyttet til server- og energibruk i bruksfasen. Vi ser at bruksfasen har veldig lite å si for en skjønnlitterær bok i e-bokformat og at det derfor ikke spiller noen særlig rolle om man ser på bruk av norsk, gjennomsnittlig europeisk, eller gjennomsnittlig global strømmiks for slike. Det samme kan man ikke si om lydbøker, der nedlastingen vil ha gi en veldig mye større belastning i et europeisk gjennomsnittscase eller et globalt gjennomsnittscase. Også for lærebøker som e-bok vil bruksfasen spille en viktig rolle dersom den foregår med gjennomsnittlig europeisk eller global strømmiks sammenlignet med norsk.
5 Diskusjon av, og konklusjoner fra, resultater
I dette forprosjektet er det gjort et stykke arbeid for å sette opp godt dokumenterte systemer for ulike formater for det å innta bøker. En del av de viktige forutsetningene skulle helst vært undersøkt gjennom analyser i den virkelige verden snarere enn gj ennom de følsomhetsanalysene som er benyttet. Det gjelder for eksempel for levetider for papirbøker eller brukstider for e -bøker, men det har dessverre ikke vært rom for å gjøre slike analyser eksklusivt i prosjektet.
5.1 Datakvalitet for produksjonssystemene
Det er ganske stor forskjell på tilgjengelighet til data for papirproduksjon kontra produksjon av elektroniske produkter. Mens papirprodusenter og trykkerier har brukt miljødata generelt og resultater fra LCA spesielt fra før årtusenskiftet, har det vært langt mindre tilgjengelighet på data for elektroniske produkter. Der er også store forskjeller i kompleksiteten i systemene. Selv om tilvirkning av papirmasse og trykking av bøker krever bruk av en rekke maskiner, energikilder, og kjemikalier er det te likevel aktiviteter med et ganske begrenset antall innsatsfaktorer og verdikjeder sammenlignet med de globale verdikjedene som inngår for alle de metaller, mineraler og andre materialer som inngår i en datamaskin eller mobiltelefon. På grunn av denne forskjellen i datatilgjengelighet er det også litt vanskelig å undersøke datakvaliteten spesifikt. For de papirbaserte systemene er det mulig å gå inn og se på variasjonen mellom ulike datasett , mens det for elektroniske produkter er langt større usikkerhet knyttet til hvordan de faktiske verdikjedene er bygget opp. Generelt kan vi derfor si at vi kan ha stor tiltro til datakvaliteten for systemene knyttet til produksjon av papirbøker, mens det er litt vanskeligere å gjøre gode analyser av datakvaliteten knyttet til elektroniske produkter.
5.2 Datakvalitet for brukssystemene
Forskerne har etter beste evne forsøkt å sette sammen data fra tilgjengelige kilder, hvilket inkluderer kilder Cappelen Damm har tilgang til gjennom Leserundersøkelsen og egne analyser, men også å se nde spørsmål til aktører som slik som Biblioteksystemer og andre aktører i bransjen som kan ha informasjon tilgjengelig. Uansett hvor finmasket undersøkelsene hadde vært, vil le man kunne innvende at spesifikke brukere og utviklingen over tid vil være annerledes enn det som her er antatt. For eksempel har det vært store endringer i hvordan vi benytter papirbøker og hvordan vi benytter digitale teknologier bare det siste tiåret. Mens man tidligere kunne få avsetning for nesten alle brukte bøker gjennom antikvariater og loppemarkeder, er det tydelig at det er færre som anskaffer papirbøker i 2022. Det vil påvirke levetiden og antall lesinger for papirbøker både i dag og i framtiden, og vil være en usikkerhet i datakvalitet uansett om man hadde innhentet mer spesifikke tall. Det samme gjelder for elektroniske produkter. Vi vet en del om hvordan levetid og brukstid er for slike produkter i dag, men hvordan dette vil forandre seg over de neste årene er fortsatt usikkert.
Dette prosjektet har blitt utført mens Russland har drevet krigføring i Ukraina, og både denne krigen og omstendigheter knyttet til fornybare energikilder har vist hvor sårbare europeiske energisystemer kan være. Slik vil det også være på globalt nivå. Vi vet mye om hvilke energikilder vi brukte i fjor, og vi vet mye om hvilken utvikling det er i bruk av fornybare energikilder, men plutselige hendelser – menneskeskapte, så vel som naturhendelser – kan plutselig forrykke forbruket og endre de globale forutsetning ene for både produksjons- og brukssystemer. Vi kan derfor understreke at rapporten har god datakvalitet for en
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
sammenligning av bøker på ulike plattformer for verden slik den var i fjor, men det er vanskelig å si med sikkerhet hvordan datakvaliteten er for verden slik den er til neste år, eller året etter.
5.3 Hvordan kan vi rangere miljøbelastningene mot hverandre?
I analysen har vi hevdet at vi er nødt til å undersøke andre miljøbelastninger enn bare klima for å kunne si om en måte å innta en bok på er bedr e enn en annen. Vi har imidlertid brukt klimaendringer som miljøbelastningskategori for alle følsomhetsanalyser og mer inngående analyser av de ulike systemene, og har ikke gitt noen god beskrivelse av hvordan de ulike miljøbelastningene vi har undersøkt skal rangeres mot hverandre. Dette skyldes selvsagt at vi ikke helt vet hva som er viktigst av kiloene med CO2-ekvivalenter som påvirker klimaet eller kiloene med nitrogenekvivalenter som påvirker surhetsgraden i jord og vann.
Tidligere på 2000-tallet inneholdt LCA-er ofte kapitler knyttet til vekting, hvor LCA-ekspertene diskuterte hvordan man skulle rangere de ulike undersøkte miljøbelastningene, og ofte brukte man normalisering for å nærme seg et svar. Normalisering betyr at man ser på hvor mye ens eget produktsystem slipper ut av en komponent sammenlignet med hvor mye som slippes ut på nasjonal, regional, eller global basis. Da kan man si noe om ens eget system har en større eller mindre påvirkning på et gitt miljøproblem enn det andre produktsystemer har. Fremdeles forteller ikke dette oss om effekten er mer eller mindre viktig.
Det har blitt, og blir, utført en god del studier som forsøker koble utslippene for enkeltproduktsystemer med påvirkninger på økosystemer og menneskelig helse på globalt nivå, m en her er det fortsatt en lang vei å gå før vi med liten vitenskapelig usikkerhet kan si at vi fanger opp alle de viktige miljøbelastningene eller at vi kjenner for eksempel samspillseffekter. Det er dette man har jobbet med når det gjelder planetens tålegrenser, men det er ikke tilfeldig at man i rammeverket for dette arbeidet har latt det være åpent om det er kategorier som kan få plass senere og også at man ikke har tallfestet alle kategoriene man har definert, for eksempel har vi foreløpig ikke noen veldig gode målemetoder når det gjelder biologisk mangfold, men vi vet at det er mange arter som forsvinner hvert år, og vi har gode grunner til å anta at det er viktig .
Som regel har man derfor basert rangeringer av miljøeffekter mot hverandre, eller vekting som det heter på LCA-språk, på spørreundersøkelser der eksperter og berørte aktører får definere hvilke miljøeffekter som er mer eller mindre viktige. Det er også slikt man håper å få definert gjennom for eksempel EUs taksonomi, der man både definerer hva positiv innvirkning på seks miljømål er, men også hva det betyr å ikke påvirke de seks miljømålene negativt. Vi kan også si at det overveldende fokuset på klimaendrin ger som miljøbelastningskategori er en form for vekting der vi sier at ingen andre miljøbelastninger er viktige sammenlignet med effekter på klima.
5.4 Sammenligninger mot andre studier
Ved starten av analysearbeidet hadde NORSUS ønsker om å finne mer de taljerte data enn i tidligere studier og ønsket også å få data som var spesielt knyttet til norske forhold generelt og Cappelen Damm sitt system for distribusjon av bøker spesielt.
Dersom vi ser på klimagassberegningene fra Bokbranschens Klimatinitiativ (2022) i Sverige, så oppgir de et gjennomsnittlig klimagassutslipp knyttet til en papirbok på 650 gram CO2-ekvivalenter. Det er ikke beskrevet nærmere hvor mange sider eller hva slags type bok dette er, bare at den er antatt å veie 500 gram. Det er
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
uansett et resultat ganske nært det vi har funnet for papirbøker i denne analysen på mellom 400 gram for en heftet skjønnlitterær bok og 1 500 gram for en innbundet lærebok med firefarget trykk og resirkulert papir. I samme rapport skriver de at en e -bok gir 8 g CO2-ekvivalenter og en lydbok 34 g CO2-ekvivalenter. For de to sistnevnte har de bare tatt med påvirkningen fra selve lesingen og for disse ligger resultatene ganske likt i deres rapport og det som er beskrevet i denne rapporten. De påpeker imidlertid videre at:
«Det går inte att jämföra fysiska och digitala böckers klimat -påverkan på ett enkelt sätt. Den tryckta bokens utsläpp sker innan den når läsaren. Därefter kan den läsas hur många gånger som helst, utan att det påverkar klimatavtrycket. Den digitala bokens utsläpp uppstår framför -allt i den enskilda läsningen eller lyssningen. Till den digitala bokens utsläpp tillkommer dessutom enheten som används för att läsa eller lyssna på boken, till exempel en läsplatta eller en mobiltelefon. Deras klimatpåverkan är inte inkluderad i den här beräkningen, eftersom de ligger utanför systemgränsen i GHG -protokollet. För en fullständig produktberäk ning bör också enhetens avtryck beräknas, och den digitala bokens utsläpp alltså ses som högre än vad som anges här”. Det de påpeker i sin rapport er altså det vi har beskrevet som viktigst for elektroniske plattformer for bøker i denne rapporten
Resultatene i denne rapporten er også innenfor det samme spennet som vi har sett i tidligere stud ier av digitale versus papirbaserte publikasjoner, selv om en del av disse gir forrang for digitale systemer. Det synes å være basert på mindre andel av elektroniske produkter fordelt på leseaktivitet og at papirpublikasjonene har høyere belastning enn det vi har sett i denne rapporten. Som vi har sett i både grunnanalysene og følsomhetsanalysene, kunne vi også her endt opp med lavere belastning for elektronisk publisering og høyere for publisering på papir. Vi er imidlertid helt på linje med Kang og kolleger (2021) som har gjort et litteraturstudie av sammenligninger mellom e-lesing og papirboklesing og konkluderer med at begge formater har fordeler og ulemper, og at man bør revurdere den populære stereotypien at «e -lesing er å foretrekke miljømessig».
5.5 Hvilken måte å innta bøker på er miljømessig best ?
Som antydet flere ganger underveis i rapporten, er resultatene veldig avhengige av hvilke forutsetninger som benyttes med tanke på antall lesinger per papirbok, levetid på elektroniske produkter, lesehastigheter, og lignende. Vi har også sett at resultatene varierer med hvilket datagrunnlag som legges til grunn. Veldig få leverandører av elektroniske produkter har begynt å offentliggjøre sine studier av miljøbelastningene knyttet til produktene de leverer og det er dårlig datagrunnlag knyttet til framstilling av ulike komponenter, skjermer og andre deler vi vet krever mineraler fra alle deler av jordkloden og som stort sett sammenstilles i SørøstAsia. Dette er i motsetning til papir- og trykkeribransjen der man i flere tiår har jobbet med klima - og miljødata og hvor det handler mer om å finne de riktige variantene enn å finne data i det hele tatt. Det vil si at alle resultatene har usikkerheter i antakelser så vel som i datagrunnlag.
Totalt sett kan man derfor si at resultatene for papirbøker sammenlignet med de mest brukte elektroniske plattformene er såpass like at usikkerheten er større enn variasjonen. Det betyr at konklusjonen er at vi ikke kan si hva som er best av å lese en papirbok eller lese en e-bok på mobiltelefonen. Vi kan med sikkerhet si at man ikke burde bruke stasjonære PC-er til verken e-bøker eller lydbøker, men samtidig vil vi ikke at leseren skal ha elektroniske produkter som bare kan brukes til én ting, da det da blir lite bruk å fordele miljøbelastningene knyttet til produksjon på.
Som en oppfølging av analysen kan man spørre seg hva som er et akseptabelt bidrag til miljøbelastninger fra det å lese en bok. Skal vi godta et potensielt klimagassutslipp på ca 100 gram? Er funksjonen lesing så viktig at den kan gi miljøbelastninger, bare vi finner andre områder vi kan oppnå ingen eller til og med negative
Miljøprestasjonen til elektronisk versus analog publisering av bøker
belastninger? Slike spørsmål kan ikke en analyse som dette besvare, men den kan være en start på å reflektere rundt hva vi skal godta av miljøbelastninger for å oppnå de behovene vi har. I neste, og siste, kapittel skal vi se nærmere på hvordan dette prosjektet eventuelt kan videreføres for dypere eller bredere kunnskap om problematikken knyttet til ulike plattformer for bøker.
6 Videre arbeid
Et av formålene med forprosjektet var å identifisere mulige fremtidige prosjekter av interesse for Cappelen Damm og/eller NORSUS knyttet til tematikken i prosjektet. Her kan det være betimelig å diskutere avgrensningene for tematikken i prosjektet, for det ble funnet en lang rekke emner som kunne være interessant å gå videre med Det ble tydelig gjennom prosjektet at det mangler mye data når det gjelder elektroniske plattformer og at det også mangler flere teoretiske og metodiske avklaringer knyttet til digitalisering. Eksempler på slike mangler er for eksempel at bare Apple gir ut klimaavtrykksdata for sine smarttelefoner, og at det er mange hull i kunnskapen knyttet til hvilke materialer som inngår i et gjennomsnittlig elektronisk produkt.
6.1 Mer raffinering av undersøkte systemer
Et mulig prosjekt i fortsettelsen av denne rapporten kunne være å gjøre enda mer spesifikk datainnhenting for de systemene som er undersøkt. Spesielt kunne det handle om digitalisering og bedre tallfesting av hvor mye infrastruktur og energi som kreves for å lagre og overføre data. Vi vet at serverparker krever mye energi og også mye teknologi, men at andelen forbrukt av både teknologi og energi sannsynligvis er veldig liten per kilobyte. Det er imidlertid lite data tilgjengelig på hvor mye data som faktisk lagres i verden og hvor mye som infrastruktur og energi som kreves i den forbindelse. Slike analyser vil være interessante for alle prosjekter knyttet til digitalisering og ville ikke bare være relevante for å undersøke hvordan resultatene i dette prosjektet ville se ut med mer raffinerte data for digitale systemer.
En fortsettelse av prosjektet knyttet til raffinering av data ville også kunne være å gjøre mer inngående analyser av bruksmønstre for papirbøker, e-bøker, og lydbøker. Aspekter knyttet til slike dimensjoner av datakvalitet er nærmere diskutert i det foregående kapitlet, og det er tydelig at dette ville kunne redusere usikkerhetene knyttet til resultatene i denne rapporten, men at det fremdeles ville være mange spørsmål knyttet til gyldigheten av innhentede data for framtidig bruk av papirbøker, så vel som bøker på elektroniske plattformer.
6.2 Dypdykk i ulike miljøproblemer eller andre bærekraftsaspekter
Vi har også diskutert at vi ikke har evnet å rangere de miljøproblemene som er knyttet til undersøkte systemer og heller ikke gjort noen dypere analyse av hvorvidt det er spesifikke miljø problemer knyttet til papirbøker, e-bøker, eller lydbøker som spesielt skulle vært undersøkt. Vi vet at skoger plantet for papirproduksjon har mindre biologisk mangfold enn urskoger, og vi vet at utvinning av metaller og mineraler til elektroniske produkter fører til lokale toksiske effekter, så vel som utstrakt bruk av barnearbeid og andre spekulative arbeidsforhold. En LCA er god for å identifisere en lang rekke med viktige aspekter, men er kanskje for generell til å fange de spesifikke problemene i de spesifikke verdikjedene. En oppfølging av dette prosjektet kunne derfor være å se nøyere på hvilke konflikter som beskrives i både vitenskapelig litteratur og i medier for de undersøkte verdikjedene.
En slik studie vil både kunne berike og komplementere LCA -en som er gjennomført her, og ville kunne gi Cappelen Damm ytterligere kunnskap om hva de kan, eller kan bli tvunget til å, fokusere på i sine verdikjeder.
Miljøprestasjonen
6.3 Læring som funksjon og bruk av hjelpemidler
I denne rapporten har vi både for skjønnlit terære bøker og lærebøker benyttet én lesing som funksjonell enhet. For lærebøker er det sjeldent at det er selve lesingen i seg selv som er målet, men snarere at leseren skal sitte igjen med kunnskap som senere kan benyttes.
Vi ser at miljøprestasjonen for papirbøker ser ut til å være vel så god som for elektroniske les eflater for lærebøker. Det finnes andre fordeler ved elektroniske medier knyttet til oppdatering eller muligheten for å surfe videre eller bruke andre pedagogiske grep. Nå som det rulles ut elektroniske læremidler i de fleste skoler, kan det være ekstra interessant å gjøre studier som undersøker hvordan plattformene påvirker læring og hvordan de ulike plattformene brukes i praksis.
Dette kan bli et hovedprosjekt i samarbeid med utdanningsinstitusjoner og kunne koble det som ligger i denne rapporten med andre relevante bærekraftsmål blant FNs bærekraftsmål, for eksempel knyttet til utdanning.
7 Referanser
AMASAWA, E., IHARA, T. & HANAKI, K. 2018. Role of e-reader adoption in life cycle greenhouse gas emissions of book reading activities. The International Journal of Life Cycle Assessment, 23, , 1874-1887.
BOKBRANSCHENS KLIMATINITIATIV. 2022. Bokbranschens klimatpåverkan 2021, Bokbranschens klimatinitiativ. Tilgjengelig på:
https://static1.squarespace.com/static/6321be12a91d3a4a143446c4/t /632d8add248fb715a0514a8 f/1663929058964/BBKI -rapport-2021.pdf
BRYSBAERT, M. (2019). How many words do we read per minute? A review and meta -analysis of reading rate. Journal of Memory and Language, 109, Article 104047. https://doi.org/10.1016/j.jml.2019.104047
BULL, J. G. & KOZAK, R. A. 2014. Comparative life cycle assessments: The case of paper and digital media. Environmental Impact Assessment Review, 45, , 10-18.
CEPI. 2017. Framework for Carbon Footprints for Paper and Board Products . Tilgjengelig på: https://www.cepi.org/wp-content/uploads/2021/02/ENV-17-035.pdf
DOWD-HINKLE, D. J. 2012. Kindle vs. Printed Book An Environmental Analysis, Rochester Institute of Technology.
ECOINVENT CENTRE 2022. Ecoinvent v. 3.8 (LCA-database), Ecoinvent: Zurich.
ISO (2006). ISO 14044:2006 Environmental Management - Life Cycle Assessment - Requirements and guidelines, International Standardisation Organisation.
KANG, Q., LU, J., & XU, J. (2021). Is e -reading environmentally more sustainable than conventional reading? Evidence from a systematic literature review. Library & Information Science Research, 43(3), 101105.
KOZAK, G. L. & KEOLELAN, G. Printed scholarly books and e -book reading devices: a comparative life cycle assessment of two book options. IEEE International Symposium on Electronics and the Environment, 2003., 2003. IEEE, 291 -296.
MOBERG, Å., JOHANSSON, M., FINNVEDEN, G. & JONSSON, A. 201 0. Printed and tablet e -paper newspaper from an environmental perspective A screening life cycle assessment. Environmental impact assessment review, 30, , 177-191.
NAICKER, V. & COHEN, B. 2016. A life cycle assessment of e -books and printed books in South Africa. Journal of Energy in Southern Africa, 27, , 68-77.
PAPER PROFILE. 2020. Manual for an environmental product declaration for the pulp, paper and paperboard industry – paper profile TIlgjengelig på: https://paperprofile.com/wpcontent/uploads/2020/07/PaperProfile_Manual_FINAL_300620.pdf
PRé (2022). SimaPro v.9.4.0.2 (LCA -programvare). Amersfoort, Netherlands, PRé Sustainability B.V. REICHART, I. 2002. The Enviro nmental Impact of Getting the News: A Comparison of On‐Line, Television, and Newspaper Information Delivery. Journal of Industrial Ecology, 6, , 185-200.
ROCKSTRÖM, J., STEFFEN, W., NOONE, K. et al. A safe operating space for humanity. Nature 4 461, 472–475 (2009). https://doi.org/10.1038/461472a
TAHARA, K., SHIMIZU, H., NAKAZAWA, K., NAKAMURA, H., & YAMAGISHI, K . (2018). Life -cycle greenhouse gas emissions of e-books vs. paper books: A Japanese case study. Journal of Cleaner Production, 189, 5966.
TOFFEL, M. W. & HORVATH, A. 2004. Environmental implications of wireless technologies: news delivery and business meetings. Environmental Science & Technology, 38, , 2961-2970.
WERNET, G., BAUER, C., STEUBING, B., REINHARD, J., MORENO -RUIZ, E., & WEIDEMA, B. (2016). The ecoinvent database version 3 (part I): overview and methodology. The International Journal of Life Cycle Assessment, 21 (9), 1218-1230. doi:10.1007/s11367 -016-1087-8
Visjonen til NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning AS, tidligere Østfoldforskning AS, er å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling. Vi utvikler kunnskap og metoder for å forstå og implementere bærekraft bedre i samfunnet.
Visjonen til NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning AS, tidligere Østfoldforskning AS, er å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling. Vi utvikler kunnskap og metoder for å forstå og implementere bærekraft bedre i samfunnet. Sammen med bedrifter og offentlige aktører kartlegger og reduserer vi miljøbelastninger, ofte med økonomisk gevinst. Slik bidrar vi til å bevege samfunnet i en bærekraftig retning.
Sammen med bedrifter og offentlige aktører kartlegger og reduserer vi miljøbelastninger, ofte med økonomisk gevinst. Slik bidrar vi til å bevege samfunnet i en bærekraftig retning.
Cappelen Damm er Norges største forlag. Forlaget utvikler, formidler, selger og distribuerer kunnskap, kultur og leseopplevelser til voksne og barn.
Utgivelsesprogrammet karakteriseres av bredde og mangfold med mer enn 2000 nye utgivelser årlig.
• Undervisningslitteratur for universitet og høyskole, videregående skole, grunnskole og barnehage.
• Skjønnlitteratur, norsk og oversatt – fra flere litterære miljøer, Flamme Forlag: romaner, noveller, lyrikk, skuespill, antologier, krim og essays, tegneserier og grafiske romaner, serielitteratur.
• Barnebøker og ungdomsbøker.
• Biografier, reportasje, debatt, idehistorie, kokebøker, bøker om reise, natur, hobby, trening og kulturhistorie. Bøkene finner du her
Forlagskonsernet Cappelen Damm omfatter foruten Norges største forlag, Cappelen Damm, Tanum bokklubber og distribusjonssentralen Sentraldistribusjon.
Cappelen Damm eies av mediekonsernet Egmont
