Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 2
13.02.2020 14:33
Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 3
13.02.2020 14:33
Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 4
13.02.2020 14:33
HELLE SIGGERUD
STRIKK til alle anledninger FOTO: EIVIND RØHNE
Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 1
13.02.2020 14:33
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-62712-6 1. utgave, 1. opplag 2020 Foto: Eivind Røhne Design og layout: Bente C. Bergan Diagrammer: Helle Siggerud og May Britt Bjella Zamori Tegninger: Ingvild Andersen Repro: Narayana Press, Danmark 2020 Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2020 Satt i Adobe Garamond 10,7/13,5 og trykt på 110 g Amber Graphic 1,21 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 2
13.02.2020 14:33
INNHOLD Et strikkeliv .................................................................... 5 Les dette først! ............................................................... 6
STORKEN KOMMER ....................................... 11 EMMAS BOLERO ...................................................... 15 HANNAS FINGENSER ............................................ 19 LYKKELITENS DÅPSKJOLE ................................. 23 OLIVERS VEST ........................................................... 27
DRONNING FOR EN DAG ......................... 103 CARLAS BRUDESJAL ............................................. 106 CARLAS PULSVANTER MED ROSEMOTIV ... 111 JENNYS BLUSE ......................................................... 113 INGRIDS KOFTE ....................................................... 116 GUDRUNS STASVOTTER ...................................... 121 KAJAS VEST ............................................................... 124 FILIPS TVERSOVERSLØYFE ................................. 129
SMÅFOLK OG RØVERE ............................... 31
VEIEN VIDERE ..................................................... 131
NANNAS GENSER .................................................... 34 MAJAS BASKERLUE TIL LITEN OG STOR .... 39 ODAS BOKSTAVVOTTER ...................................... 43 VILDES LUE ................................................................. 47 WILLIAMS GENSER ................................................ 48 WILLIAMS LUE .......................................................... 51
ALBERTS FANA .......................................................... 135 ALBERTINES OMSLAGSJAKKE .......................... 138 AMALIES VOTTER .................................................... 143 JAKOBS GENSER ...................................................... 146 NORAS SJAL .............................................................. 151 LEAHS VOTTER MED PELSKANT ....................... 152
PÅ EGNE BEN ........................................................ 53
SØMBESKRIVELSER ...................................... 156
HEDDAS JAKKE ........................................................ 57 HENRIKS VEST .......................................................... 61 IBENS SOKKER .......................................................... 64 KRISTINES VEST ...................................................... 66 LINEAS GENSER ....................................................... 71
STINGFORKLARING .............................................. 157 HELLES FESTSKJØRT MED LOMMER .............. 159 JOHANNES VESKE .................................................. 162 LYKKELITENS DÅPSLUE ......................................... 165 OSKARS TVERSOVERSLØYFE ............................. 166 VESKE TIL FESTDRAKT .......................................... 167 DUKKEN VILDE ......................................................... 168 DUKKEKJOLE ............................................................. 169
HVERDAGSLIV ................................................... 75 FRØYAS KOFTE ......................................................... 79 LUKAS’ GENSER ........................................................ 87 OLES GENSER ............................................................ 90 SARAS STRIPESJAL ................................................ 94
THEAS VEST ............................................................. 98
Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 3
Takk, tusen takk til dere alle som har bidratt! ........ 175 Litteratur ......................................................................... 176
13.02.2020 14:33
4 STRIKK TIL ALLE ANLEDNINGER
Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 4
13.02.2020 14:34
ET STRIKKELIV «Kona mi strikker», hender det at min mann kommenterer om vi får uventet besøk. Som om det skulle være tvil om det. Det er garn og strikketøy de fleste steder, og man bør se seg om før man setter seg ned i sofaen. I tillegg til å være glad i å strikke, driver jeg en liten systue bestående av Albert og meg. Her lager jeg strikkedesign, syr bunader og festdrakter, mens Alberts oppgaver er litt mer diffuse. Om du skulle lure, så er Albert en dachs. I boken vil du se at jeg blander strikk og søm. Kombinasjonen av strikk og tekstil inspirerte meg blant annet til å lage Albertines omslagsjakke, hvor jeg bruker knytebånd i tekstil. Om du ikke har lyst til å sy, så beskriver jeg også hvordan du kan strikke knytebåndene på jakken. Å kombinere ulike teknikker og kvaliteter var tidligere mye brukt. Man strikket inn perler, broderte på strikketøyet og lappet strikkegensere med stoffbiter fremfor å reparere dem med garn. Antageligvis en kombinasjon av tidsbesparelse, og at tekstilet var mer slitesterkt enn garnet i genseren. For en garn- og tekstilnerd kan stoffbiter og gamle hullete gensere være både julaften og bursdag på samme tid. Men det er ikke nødvendigvis selve mønsteret eller fargen på garnet som gjør meg ivrig, vel så viktig er historien som ligger bak. Til hvilken anledning ble det laget eller båret? For noe av det jeg synes er det mest spennende med tekstiler, enten de er strikket eller sydd, det er at de på sitt eget vis kan være historiefortellere.
gjenfortalt i strikk med utgangspunkt i overganger og faser i livet. Kort og godt, strikk til alle anledninger. For å følge historien kronologisk har jeg delt boken inn i ulike faser. Det begynner med det lille barnets ankomst, går videre til barndom, overgangen til voksen, hverdagen, giftermål og alderdom. Basert på dette er det laget strikkeplagg til både store og små, og hund. Det er store og små plagg, fra kofter til votter. De ulike fasene har jeg tilnærmet meg som årstider, med ulike farger og inspirert av historiene jeg har funnet. Arbeidet med boken har også ført til nøsting i min egen familiehistorie som jeg deler små episoder fra. Helt til slutt har jeg lyst til å si noen ord om den økende interessen for gjenbruk. Om vi ser på gamle strikkeplagg kunne strikkegensere ofte være kantet med tekstil rundt halsen og nederst på ermene. Dette forlenget plaggets levetid. Min erfaring er at vi gjerne tar bedre vare på det vi har laget selv enn det vi har kjøpt for en billig penge. For strikkegensere og bunader er noen av de mest miljøvennlige plaggene vi har i klesskapene våre. Dem tar vi vare på, og kanskje leder den våknende bevisstheten om gjenbruk til at vi igjen setter oss ned og lapper og stopper gamle skatter. Enten de er strikket av bestemor eller oss selv. Mitt motto er: Ta vare på det du har, eller lag noe du vil ta vare på! Jeg håper du finner noe i boken som inspirerer deg til å ta frem strikkepinnene, eller symaskinen, og lage noe du har lyst til å bruke lenge. Og du, tusen takk for at du har kjøpt boken min!
Dermed har tekstiler fra museumsbesøk, kombinert med gode møter i systuen, blitt utgangspunktet for inspirasjonen til denne boken. I kortversjon, et livsløp
ET STRIKKELIV 5
Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 5
13.02.2020 14:34
LES DETTE FØRST! Mange av designene i denne boken er relativt figur nære. Det innebærer at du ikke skal beregne mange cm til ekstra bevegelsesvidde i plagget når du velger størrelse. VALG AV STØRRELSE Å velge rett størrelse er ikke alltid like lett, noe som ikke er så rart, for en størrelse er ikke alltid den samme! Det er ikke uvanlig at de som kommer til systuen min, er usikre på hvilken størrelse de egentlig har. Min erfaring er at mange som strikker, strever med å navigere seg i en jungel av størrelser som skal være like, men likevel er ulike. Til tross for at de fleste aktørene tar utgangspunkt i en standard måletabell er det likevel store forskjeller på størrelsene. En del skyldes at noen aktører beregner mer plass til bevegelse enn andre gjør, dette kaller vi bevegelsesvidde. Dette gjør at en og samme størrelse kan avvike med mange cm. Overvidde Første bud er: Skal du strikke noe, må du alltid sjekke oppgitt overvidde på plagget. I systuen spør jeg ofte kundene mine om hvilken konfeksjonsstørrelse de bruker. Det er for å få et utgangspunkt å jobbe etter. En opplysning om at noen bruker f.eks. størrelse 42 gir meg nemlig mer informasjon enn størrelse Large. Størrelsen Large skal som regel dekke over to konfeksjonsstørrelser, og kan være alt fra den minste størrelsen, til midt imellom to størrelser eller i overkant av den største størrelsen. Her snakker vi fort mange cm variasjon. Da er det bare en ting å gjøre, ta frem målebåndet! Valg av modell er avgjørende For å beregne overvidden tar du mål over der du er størst over bysten. La oss si at du måler 98 cm rundt bysten. Vil du ha plagget ettersittende, trenger du ikke regne med mye ekstra bevegelsesvidde. Er det et plagg som skal være ettersittende, kan vi bruke det vi kaller negativ bevegelsesvidde. Det innebærer at plaggets mål er mindre enn din overvidde. Dette for at plagget skal
forme seg etter kroppen. Jeg bruker ofte dette som utgangspunkt for vestene jeg lager. De skal sitte på! En fasongstrikket jakke bør heller ikke være for stor. Ellers risikerer du at den mister fasongen sin helt. Hvordan ermene er satt i spiller også en rolle. Et erme med ermekuppel krever at den sitter riktig over skulderen. Om du strikker den så den skal være løs rundt bysten, kan du risikere at ermet kommer for langt ned og puffen havner et stykke ned på ermet fremfor oppå skulderen som det er ment. Ønsker du at plagget skal sitte løst og ledig, kan alt fra 6–10 cm være greit å plusse på målet ditt. Sammenlign dette tallet med overvidden som er oppgitt i oppskriften, og velg den størrelsen som er nærmest ditt mål pluss ekstra bevegelsesvidde. Du kan også måle overvidden på en genser du synes sitter pent på deg selv og bruke den som utgangspunkt. Bare husk på at ulike modeller krever ulik bevegelsesvidde. Noen gensere kan også være ment å være det vi kaller «oversized». Da kan gjerne genseren ha bevegelsesvidde på 20–30 cm. De vil du ikke finne i denne boken. Høy eller lav Så kan det være slik at man faller utenfor gjennomsnittshøyden som plagget er beregnet til. Mange av oss gjør det! Kanskje er du størrelse 36 rundt bysten og 180 cm høy, eller størrelse 44 rundt bysten og 160 cm høy. Da gjelder det å tilpasse lengde på bol og ermer til riktig høyde og størrelse. Ellers vil f.eks. jakken bli snau på armene og navlekort til hun på 180, mens hun på 160 cm vil måtte brette ermene opp to ganger og ender opp med noe som minner mer om kåpe enn en passende jakke – satt litt på spissen. Ta gjerne et mål fra skulder og ned til det punktet du synes er passe lengde. Sammenlign dette med det målet som er oppgitt for din størrelse, og legg til eller trekk fra de ekstra eller manglende cm etter behov. Den e kstra lengden trekker eller legger du til før ermefellingen på bolen.
6 STRIKK TIL ALLE ANLEDNINGER
Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 6
13.02.2020 14:34
STRIKK TIL ALLE ANLEDNINGER 7
Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 7
13.02.2020 14:34
Erme Ermemålet er som regel et indre mål. Det vil si at det måles opp til der hvor ermefellingen begynner. Mål til litt nedpå håndbaken, ellers vil ermet bli litt kort når du beveger armen. Opplever du ofte at ermene på ferdigkjøpt tøy er for korte eller lange, da kan det være greit å justere målet på ermene i strikkeoppskriften også. De ekstra cm legger du til eller trekker fra før ermehullsfellingen. Kanskje er du en størrelse 44 rundt bysten, men nærmere størrelse 38 i lengden på ermene? STRIKKEFASTHET Pinnestørrelsen er VEILEDENDE! Mange ser seg litt blinde på hvilken pinnestørrelse som er oppgitt på garnbandolæret eller i en oppskrift. Det er imidlertid ikke det avgjørende for om et garn kan byttes med et annet. Stort sett alle garnleverandører oppgir en veiledende strikkefasthet på sine garn med en anbefalt pinnestørrelse. Det er viktig å presisere at den oppgitte pinnestørrelsen kun er veiledende, og ikke en fasit. Får du ikke det samme antall masker per 10 cm som det står i oppskriften, så bør du skifte pinner. Får du for mange masker, bør du gå opp en pinnestørrelse, og får du for få bør du gå ned. Eksempel La oss bruke en genser med en anbefalt strikkefasthet på 26 masker og 32 omganger som et eksempel. 26 masker per 10 cm tilsier at det trengs 2,6 masker for å fylle 1 cm i bredden. La oss si at du skal strikke en genser med en overvidde, (her måler du over brystet hvor du er bredest + noen cm ekstra til bevegelse), og ender på f.eks. 90 cm. Det vil si at du trenger 90 x 2,6 m = 234 m. La oss så gå ut ifra at mønsteret på genseren er regnet ut til 234 masker. Men hva om du strikker du litt løst, og har en strikkefasthet på 24 m, hvordan vil det påvirke genseren din? Regnestykket blir da 234/2,4= 97,5 cm. Genseren blir da 7,5 cm videre enn det du ønsker med det samme maskeantallet. Her er løsningen å gå ned en halv til en hel pinnestørrelse. Har derimot garnet du ønsker å bruke denne strikkefastheten, kan du regne 90 cm x 2,4m = 216 masker. Et eventuelt mønster må da regnes om til det nye maskeantallet.
Hva om du strikker litt stramt, og har en strikkefasthet på 28 masker per 10 cm? Regnestykket blir da 234/2,8 = 83,5 cm. Genseren gikk da fra å være en størrelse 38 til 34 som kanskje blir litt i trangeste laget? Her er løsningen å gå opp en halv til en hel pinnestørrelse. Strikkefasthet og mønsterstrikk For å komplisere det ytterligere er det ikke uvanlig at man får ulik strikkefasthet på ensfarget strikk og mønstret strikk. Dette blir spesielt synlig på modeller med store ensfargede felter. Her har jeg sett eksempler på at genseren har trukket seg sammen flere cm i toppen på både bol og ermer. Noe kan dampes ut, men ikke nødvendigvis alt. En løsning kan være å gå opp en halv til en hel pinnestørrelse fra de ensfargede feltene til de mønstrede feltene. Prøvelapper Jeg vet det! Å strikke prøvelapper er ikke det morsomste man gjør. Men gode prøvelapper kan medføre at du slipper å sitte igjen med et plagg du har brukt mye tid og penger på som du ikke kan bruke. Og da er kanskje den tiden du hadde brukt på å strikke et par prøvelapper en god investering. Kanskje det da blir litt mer lystbetont? Kan vi ikke bare prøve med å si at prøvelappstrikk er litt gøy, bare litt? FORKORTELSER OG FORKLARINGER m= maske p = pinne r = rett vr = vrang sm = sammen omg = omgang arb = arbeide kantmaske = strikkes rett alle omg rille = 1. p rett, 2. p vrang fm = fastmaske lm = luftmaske kjm = kjedemaske st = stav halvst = halvstav For andre søm- og strikketips kan du kikke innom bloggen: Helles-Syskrin.blogspot.com Følg @hellessyskrin på Instagram og Facebook for mer inspirasjon!
8 STRIKK TIL ALLE ANLEDNINGER
Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 8
13.02.2020 14:34
STRIKK TIL ALLE ANLEDNINGER 9
Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 9
13.02.2020 14:34
Lineas genser, se side 70
10 STRIKK TIL ALLE ANLEDNINGER
Strikk til alle anledninger_materie_2. korr.indd 10
13.02.2020 14:34