Forskeren som faglitterær forfatter

rer, og ut fra det jeg skriver om kraften i gode argumenter, ser jeg det ikke som noen trussel om du som leser er uenig med meg. Dersom du møter mine argumenter med motargumenter, kan det tenkes at jeg holder fast ved det jeg har skrevet og skjerper argumentasjonen. Men det kan også tenkes at jeg synes dine argumenter er bedre enn mine, og endrer standpunkt. Målet med argumentasjonen jeg fører, er nemlig ikke å vinne en diskusjon, men å bidra til økt erkjennelse og bevisstgjøring om skrivearbeidet vi bedriver i akademia.

Temaet for denne boka er akademisk skriving eller, mer presist, forskeres skrivearbeid. Jeg bruker begge begrepene, og jeg bruker dem litt om hverandre. Det jeg retter oppmerksomhet mot, er skrivearbeidet som inngår i forskningsprosessen. Tekstene det er snakk om, omtaler jeg som fagtekster, akademiske tekster, vitenskapelige tekster, vitenskapelige publikasjoner eller faglitteratur. Jeg bruker disse begrepene om hverandre, selv om de har litt ulik betydning: Ikke alle fagtekster og ikke all faglitteratur tilfredsstiller kravene som stilles til vitenskapelige tekster, men alle vitenskapelige tekster kan regnes som faglitteratur. Akademisk skriving er et etablert begrep for å beskrive skrivevirksomheten i akademia, enten det dreier seg om studenttekster eller forskningslitteratur. Akademisk skriving rommer altså mer enn vitenskapelig skriving. Jeg bruker begrepene likevel som synonymer fordi det i denne sammenhengen ikke er noe prinsipielt skille mellom dem.

Når jeg ofte foretrekker å bruke begrepet faglitteratur om tekster forskere skriver fram for å utvikle ny kunnskap, er det fordi jeg her er opptatt av litterære kvaliteter og tekstens form, språk og struktur. Av samme grunn bruker jeg ofte begrepet forfatteren framfor forskeren. Det er likevel forskeren som forfatter jeg er opptatt av når jeg skriver om forskerens nitide arbeid med å finne et presist språk, formulere gode argumenter og forholde seg til kildene på en nøyaktig og etter-