Akademisk skriving – et spørsmål om hvorfor, hvordan og hva

rettelig måte. Derfor bruker jeg begrepene forfatter og forsker om hverandre og mer eller mindre synonymt.

Hvordan vi som forskere og faglitterære forfattere kan skrive bedre tekster, er det overordnede temaet som utforskes i denne boka. Boka er et forsøk på å identifisere noen av utfordringene forskere står overfor i sitt skrivearbeid, og belyse sentrale spørsmål knyttet til skrivingens hva, hvorfor og hvordan. Jeg har ikke til hensikt å gi en fullstendig framstilling av alle aspekter ved forskeres skrivearbeid, men vier oppmerksomhet til utvalgte temaer og diskuterer spørsmål som jeg anser det som viktig at forskere har et reflektert forhold til.

Spørsmålet om hvorfor vi skriver, blir spesielt belyst i kapittel 2, der jeg ser på hva som er formålet med skrivingen. Jeg tar her utgangspunkt i forskningsetikken og forsøker å formulere et verdistandpunkt og et normativt grunnlag for forskerens skrivearbeid, og dermed også for de øvrige diskusjonene som føres gjennom boka. Hva som er hensikten med skrivearbeidet, er også utgangspunkt for kapittel 3, om skriving som forskningsmetode, og for kapittel 4, om argumentenes plass i en vitenskapelig framstilling og betydningen av å formulere gode argumenter.

Spørsmålet om hvordan vi bør skrive, henger tett sammen med spørsmålet om hvorfor vi skriver. Diskusjonene jeg fører gjennom boka, springer ut av spørsmålet om hvordan vi kan realisere formålet med skrivingen: Hvordan kan forskningsetiske idealer som sannferdighet, ansvar, frihet, nøyaktighet og etterrettelighet realiseres i vitenskapelige tekster? På et mer konkret nivå stiller jeg spørsmål om hva som kjennetegner et presist språk (i kapittel 5), hvordan forskningsspørsmålene kan gi teksten retning og struktur (i kapittel 6), og hvordan man kan frambringe kunnskap basert på et empirisk materiale gjennom å presentere, analysere og diskutere (i kapittel 7).

Hvordan man refererer til andres tekster på en nøyaktig og etterrettelig måte, er tema for kapittel 8 og 9.

Spørsmålet om hva vi skriver om i vitenskapelige tekster, tematiseres direkte og indirekte flere steder i boka. I kapittel 2 og kapittel 5 går jeg inn på hva det betyr at vitenskapelig skriving er saksorientert skriving, og hva kravet til saklighet i kommunikasjonsprosessen mellom forfatter og leser innebærer. I kapittel 6 og 7 skriver jeg om hvordan forskningsspørsmålene avgrenser saksforholdet, og hva strukturen betyr for hvordan det belyses.

I kapittel 10 kommer jeg inn på hvilke vilkår som gis og hvilke krav som stilles til forskerens skrivearbeid. Med tellekantsystemet som bakteppe går jeg spesielt inn på hvordan vi som forskere og som forskerfellesskap kan ta ansvar for å utvikle en akademisk skrivekultur der vi ikke primært skriver for å få en publikasjon på trykk, men for å utvikle ny kunnskap og oppnå nye erkjennelser.