Elin Ødegård, Julie Nordahl og Helge Røys
Alle skal med!
Veiledning i den lærende barnehage
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 3
27.10.17 12.39
Forord Denne boka handler om å arbeide med kvalitetsutvikling i barnehager. Personalet i tre barnehager og tre forskere har i en treårsperiode gjennomført et aksjonsforskningsprosjekt. Prosjektet er opptatt av kvalitetsutvikling og av hvordan veiledningssamtaler kan være et redskap for personalets kompetansebygging. Hensikten med kompetansebyggingen er å utvikle en lærende barnehage som ivaretar barna på best mulig måte i samsvar med barnehagens mandat. Innholdet i boka vil kunne være aktuelt og relevant for alle som er opptatt av kvalitativ barnehageforskning, og for de som er interessert å arbeide med endrings- og utviklingsprosjekter i barnehager. Arbeidet har vært lærerikt og interessant for oss forfattere. Det å observere, transkribere og analysere veiledningssamtaler og gjennomføre intervjuer har vist oss mulighetene og utfordringene arbeidet i barnehagen gir. Vi vil derfor takke personalet for å ha delt sin tanker, bekymringer og gleder med oss. Vi har fått enda mer respekt for det arbeidet de utfører. Vi vil også takke forlaget Cappelen Damm ved Inger Johanne Holth som hadde tro på oss og var tålmodige med oss når tidsfristene glapp. Til slutt vil vi takke hverandre for samarbeidet som har gitt oss ny kunnskap, som vi igjen kan bruke i vår undervisning og i nye forskningsprosjekter. Elin Ødegård, Julie Nordahl og Helge Røys Universitet i Stavanger og Høgskolen i Sørøst-Norge Oktober 2017
5
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 5
27.10.17 12.39
Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Innledning ................................................................................................................. 11 Bokas oppbygging .................................................................................................... 16 Kapittel 1 Et overblikk .............................................................................................................. 19 Barnehagen og barnehagelærerens historie ....................................................... 19 Mandatets historie .................................................................................................. 21 Rammeplan for barnehager 2017 ......................................................................... 24 Oppsummering ........................................................................................................ 25 Kapittel 2 Teoriforankring ....................................................................................................... 26 Et sosiokulturelt perspektiv ................................................................................... 27 Læring i et sosiokulturelt perspektiv .................................................................... 28 Kulturelle redskaper ................................................................................................ 29 Språk som kulturelt redskap .................................................................................. 31 Kompetansebygging ............................................................................................... 32 Kvalitet ....................................................................................................................... 34 En lærende barnehage ............................................................................................ 37 Ledelse ....................................................................................................................... 39 Veiledning ................................................................................................................. 41 Refleksjon .................................................................................................................. 44 Didaktikk ................................................................................................................... 46 Profesjonsteoretiske perspektiver ........................................................................ 47 Oppsummering ........................................................................................................ 48
7
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 7
27.10.17 12.39
innhold
Kapittel 3 Metodisk forankring .............................................................................................. 50 Prosjektplan .............................................................................................................. 51 Forskningsmodellen ................................................................................................ 53 Utviklings- og forskningsfaser ............................................................................... 56 Forskningsmetodene ............................................................................................... 59 Oppsummering ........................................................................................................ 61 Kapittel 4 Forutsetninger for en lærende barnehage ........................................................ 63 Pedagogisk praksis .................................................................................................. 65 Relasjonskvalitet ...................................................................................................... 68 Trygghet og tillit ....................................................................................................... 69 Legitimitet og lojalitet ............................................................................................. 72 Oppsummering ........................................................................................................ 77 Kapittel 5 Profesjonsfaglig veiledning .................................................................................. 79 Veiledning ................................................................................................................. 79 Kritisk refleksjon ...................................................................................................... 81 Nye handlingsalternativer ...................................................................................... 83 Oppsummering ........................................................................................................ 84 Kapittel 6 Temaer i veiledningssamtalene .......................................................................... 86 Temavalg for samtalene ......................................................................................... 86 Oppsummering ........................................................................................................ 91 Kapittel 7 Refleksjon i veiledningssamtalene ..................................................................... 93 Didaktisk refleksjon ................................................................................................. 93 Potensialet i veiledningssamtalene ...................................................................... 102 Oppsummering ........................................................................................................ 106 Kapittel 8 Fagspråk ................................................................................................................... 108 Barnehageprofesjonens fagspråk ......................................................................... 108 Fagbegrepenes funksjon ......................................................................................... 112 Språk og organisasjonskultur ................................................................................ 114 Oppsummering ........................................................................................................ 117
8
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 8
27.10.17 12.39
innhold
Kapittel 9 Fagbegreper i veiledningssamtalen ................................................................... 118 Kritisk tenkning og videreutvikling av fagbegreper i veiledningssamtalene ... 119 Nyansering av fagbegreper .................................................................................... 121 Spor av kritisk tenkning .......................................................................................... 124 Den utfordrende dialogen ...................................................................................... 127 Oppsummering ........................................................................................................ 128 Kapittel 10 Kompetansebygging i en lærende barnehage ................................................. 129 Ledere må ville og våge .......................................................................................... 130 Ledere må håndtere motstand .............................................................................. 133 Personalets utviklingskraft ..................................................................................... 134 Hvordan kan veiledningssamtaler bidra til kompetansebygging i en lærende barnehage? ............................................................................................... 139 Veiledningssamtalens tema ................................................................................... 140 Veiledningssamtalens form ................................................................................... 140 Bruk av fagspråk ....................................................................................................... 142 En lærende barnehage ............................................................................................ 144 Implementering og støttestrukturer .................................................................... 147 Oppsummering ........................................................................................................ 153 Kapittel 11 Oppsummerende refleksjoner ............................................................................. 154 Utviklingsarbeidet ................................................................................................... 154 Forskningsprosjektet ............................................................................................... 157 Litteraturliste .......................................................................................................... 159
9
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 9
27.10.17 12.39
Innledning Dette er en bok om å utvikle kvalitet i barnehager. Barnehager er til for barn, og barna skal alltid være de viktigste personene der. Barnas behov for omsorg og lek skal ivaretas, og læring og danning skal fremmes. For at det skal være kvalitet på tilbudet, stiller myndighetene krav til både den bygningsmessige utformingen, til uteområdene, til barnehagens innhold og arbeidsmåter og til kompetansen hos personalet. For å ivareta god kvalitet på arbeidet med barna vil vi sette søkelyset på hvordan veiledningssamtaler kan bidra til å bygge personalets kompetanse og til å utvikle en lærende barnehage. En lærende barnehage er en barnehage i stadig utvikling og forandring i tråd med de krav og forventninger som stilles til institusjonen, altså en barnehage som har barnas beste i fokus, og som arbeider i henhold til lover og forskrifter som er gitt institusjonen. Barnehagen som institusjon er styrt av et offentlig mandat, et mandat som er formulert i Lov om barnehager (barnehageloven, 2005) og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Loven er overordnet, og rammeplanen er en forskrift til loven. I forskriften beskrives ansvar og roller, og forventningene til de ansatte er definert som skal-punkter. I rammeplanen for barnehager er ansvar og roller beskrevet. Det presiseres at barnehageeier og alle som arbeider i barnehagen, sammen skal bidra til å oppfylle målene og kravene som stilles, men utgangspunktet er personalets erfaringer og kompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Her løftes det fram at alle har et ansvar, at barnehagen er en lærende organisasjon, og at hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger. Det er barnehageeier som har det overordnede og juridiske ansvaret for kvaliteten på barnehagetilbudet. Det er eieren som er ansvarlig for at barne11
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 11
27.10.17 12.39
innledning
hagen drives i tråd med gjeldende lover og regler, men eier skal vektlegge de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring. Dette er en anerkjennelse av barnehagelærerens profesjonelle autonomi. Autonomi innebærer også ansvar, og rammeplanen beskriver styrers og pedagogisk leders særskilte ansvar. Styrer skal lede det daglige arbeidet og sørge for at det er samsvar mellom det daglige arbeidet og det loven og rammeplanen foreskriver. Styrer er ansvarlig for at personalet utvikler en felles forståelse av oppdraget som er formulert i rammeplanen, og for at personalet har og tar i bruk sin kompetanse. For å få til dette må styrer ha et nært samarbeid med hele personalgruppa og med eier. Styrer har et overordnet ansvar for å planlegge, utvikle, vurdere og dokumentere barnehagens innhold og arbeidsmåter i samarbeid med hele personalet. Styreren har også et ansvar for å etablere rutiner for samarbeid med relevante institusjoner som skole, helsestasjon, PPT og barnevernet. Vi kan si at styreren har det overordnede ansvaret både innad og utad. Pedagogisk leder skal iverksette og lede arbeidet i barnegruppa eller lede arbeidet innenfor et utvalgt område eller innenfor en gruppe. Rammeplanen åpner opp for at det kan være barnehagelærere med et pedagogisk lederansvar for ett fagområde. Det å ha flere barnehagelærere i en barnegruppe med særskilt ansvar åpner opp for nye måter å organisere barnehagen på. Pedagogiske ledere skal arbeide direkte med barna, de skal veilede sine medarbeidere og være gode rollemodeller. Pedagogiske ledere har et særskilt ansvar for å omsette målene og forventningene som er beskrevet i barnehageloven og i rammeplanen, til praktisk pedagogisk arbeid (Kunnskapsdepartementet, 2017a), men for å få til dette til må alle i personalgruppa involveres. Styringsdokumentene er tydelige på hvem som har ansvar, og viser til at en barnehage skal være i kontinuerlig utvikling og endring i takt med samfunnet rundt. Kravene som stilles, er omfattende, og for å mestre de omfattende kravene må alle være med og bidra. Bygging av personalets kompetanse er derfor en nøkkelfaktor i arbeidet med å utvikle en lærende barnehage. Slik vi ser det, bygges kompetanse i en lærende barnehage kontinuerlig, der alle skal med. Men eier, styrer og pedagogisk leder har et særskilt ansvar for å legge til rette for og lede prosesser som fører til økt kvalitet. Kvalitet er et komplisert og sammensatt begrep som er vanskelig å definere på en enkel måte, men barnehagekvalitet må ses i sammenheng med 12
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 12
27.10.17 12.39
innledning
hvordan barn og foreldre opplever sitt barnehagetilbud. Det er svært mange og ulike faktorer som virker inn på en opplevelse, men hvordan personalet ivaretar barnas behov, og hvordan de samarbeider med foreldrene, er sentrale elementer. Denne boka setter søkelyset på kvalitet, men avgrenser denne til å beskrive og drøfte bruk av veiledningssamtaler for å bygge personalets kompetanse i en lærende barnehage. Veiledningssamtalene har til hensikt å bygge kollektiv kompetanse. Bygging av kollektiv kompetanse i en institusjon beskriver vi som et element i kvalitetsutvikling i barnehagen. Vi bruker uttrykk som lærende fellesskap og kollektiv læring noe om hverandre, men hovedhensikten er å beskrive prosessen der tilsatte som gruppe søker både å utvikle en felles forståelse og å bygge både individuell og kollektiv kompetanse. Slik vi ser det, er det ikke tilstrekkelig med individuell kompetansebygging for å skape en lærende barnehage. Barnehagen er en institusjon med potensial for kollektiv læring. Når ulike og motstridende syn drøftes, og flere perspektiver kommer til uttrykk, kan drøftingene føre til ny kunnskap og ny forståelse i personalgruppa. Barnehagens ledelse har ansvaret for å initiere prosesser som kan bidra til å skape positiv holdning til læring, og til å skape arenaer for læring. Det er kollektivet som skal utvikle seg, og som skal sørge for at barnehagen blir en lærende institusjon. Vi har valgt å plassere veiledning sentralt i vår tilnærming til kompetansebygging. Styrere og pedagogiske ledere har ifølge rammeplanen ansvar for å veilede personalet og for å sørge for at alle tar i bruk sin kompetanse for å skape god kvalitet. Barnehagens arbeidsmåter er preget av samhandling, der pedagogisk leder og medarbeidere fordeler både de praktiske og de pedagogiske oppgavene. Samhandling er med på å skape kollektiv kompetanse, men det betinger at dialogen trekkes inn som redskap for drøftinger og forhandlinger om mening. Slik vi ser det, kan veiledning i personalgruppa være en arena for forhandlinger om felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver, noe som igjen kan skape rom for samhandling i en lærende barnehage. Ved hjelp av organiserte veiledningssamtaler kan alle de tilsatte delta med sine temaer, sine perspektiver og sine behov for avklaringer, støtte og undring. Samtidig kan veiledningssamtalene bli en dokumentasjon som 13
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 13
27.10.17 12.39
innledning
viser hva som opptar hver enkelt, hva de tenker er vesentlig kompetanse i sin yrkesrolle, og hvordan de løser sine daglige oppgaver. I veiledningssamtalene beskriver personalet sitt syn på hvordan barna har det i barnehagen, og om barnehagen er et godt sted å være. Personalet setter også ord på om de mestrer å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og om de mestrer å fremme læring og danning. Slik vi ser det, vil veiledningssamtaler kunne være et redskap for både planlegging, for vurdering og for dokumentasjon, der personalet kan reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger og bygge sin kompetanse. Denne bokas empiri bygger på et utviklings- og et forskningsarbeid, et tosidig prosjekt som ble til i et samarbeid mellom tre barnehager og en utdanningsinstitusjon for barnehagelærere. På forsiden viser vi til en tankemodell for prosjektet. En tankemodell er et redskap for å synliggjøre hvordan prosjektet er tenkt organisert. Modellen er en visualisering av prosjektet, og den er et redskap for å avklare roller og ansvar. Utgangspunktet for ledelsen i de tre barnehagene var å arbeide med kvalitetsutvikling, mens forskerne var opptatt av å utvikle mer forskningsbasert kunnskap om veiledning og kompetansebygging i en lærende barnehage. Vi kan si at kvalitetsutvikling er det overordnede begrepet som operasjonaliseres og konkretiseres gjennom begrepene veiledning, kompetansebygging og den lærende barnehage. Utviklingsprosjektet er ledelsen i barnehagen sitt ansvar, lederne planlegger, iverksetter og følger opp aktiviteter. Forskerne er ansvarlige for forskningsprosjektet, de velger metoder, de analyserer, innhenter empiri, dokumenterer resultater på konferanser og skriver artikler og bøker. Dette er to parallelle prosesser som forgår uavhengig av hverandre, men for å forbedre kvaliteten på både utviklingsprosjektet og på forskningsprosjektet er det etablert en felles arena for gransking, drøfting og videreutvikling. Vi har kalt denne arenaen for prosjektets referansegruppe. I referansegruppa blir ulike elementer evaluert og justert av de tilsatte og forskerne. Personalet i barnehagene og forskerne ved utdanningsinstitusjonen samarbeider om det totale prosjektet. Utviklingsprosjektet og forskningsprosjektet beriker hverandre, de utfordrer hverandre og ses på som to enheter i et større prosjekt der teori og praksis møtes. Ideen er at når erfaringer, teori og forskningsfunn drøftes, kan det bidra til ny erkjennelse og ny forskningsbasert kunnskap. 14
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 14
27.10.17 12.39
innledning
Alle utviklings- og forskningsprosjekter kjennetegnes ved at deltakerne har noen problemstillinger, noen spørsmål eller noe de undrer seg over. Vårt forskningsspørsmål var: Hvordan kan veiledningssamtaler bidra til kompetansebygging i en lærende barnehage? Spørsmålet var utledet av forskerne fra et tidligere bokprosjekt der vi hadde beskrevet betydningen av å igangsette læringsaktiviteter i personalgrupper, slik at barnehagen er i en kontinuerlig utvikling mot det vi betegner seg som en lærende barnehage (Ødegård og Røys, 2013). I vårt møte med barnehager fikk vi høre at rammefaktorer, som mangel på personale og mangel på tid, hindrer kontinuerlige kvalitetsutviklingsprosesser. Dette var en påstand vi ønsket å utforske, og gjennom samarbeidet med de tre barnehagene fikk vi anledning til det. Som lærere i barnehagelærerutdanningen har vi et særskilt ansvar for å frambringe kunnskap om hva som kan beskrives som kvalitet i barnehager, og vi har innhentet empiri om kvalitetsutvikling gjennom flere forskningsprosjekter. Ødegård (2011) sine doktorgradsstudier om nyutdannede pedagogiske lederes kompetansebygging dannet grunnlaget for boka Å dra lasset sammen (Ødegård og Røys, 2013). Denne ble en inspirasjon til å sette i gang et aksjonsforskningsprosjekt som bygger på en modell for interaktiv forskning. Det empiriske materialet har gitt oss anledning til å skrive om temaer som vi ser på som sentrale for å utvikle kvalitet i barnehager. Kvalitet og kompetansebygging er omfattende temaer, og vi vil på ingen måte belyse alle aspektene. Vi vil beskrive og drøfte hvordan arbeid med formelle veiledningsgrupper i barnehagen kan være et redskap for å få til kritisk tenkning og refleksjon rundt det daglige arbeidet. Dette fordi vi ser på kritisk tenkning og refleksjon som sentrale elementer knyttet til kompetansebygging i en lærende barnehage. Det empiriske forskningsmaterialet er blitt analysert og drøftet i lys av ulike teoretiske perspektiver. Vi har valgt å ta med et kapittel om teori for å gi leserne innsikt i hvordan vi rammer inn kvalitet og kompetanseutvikling i et sosiokulturelt perspektiv. Vi har også valgt å ha med et kapittel som viser vår metodiske innretning av prosjektet. Teorivalg og metodeinnretning danner grunnlag for våre drøftinger og de perspektivene vi trekker fram i boka. 15
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 15
27.10.17 12.39
innledning
I våre beskrivelser bruker vi betegnelsene styrer, pedagogisk leder, barne hagelærer og medarbeider når vi omtaler de ulike gruppene. I drøftingene våre bruker vi noen ganger begrepet lederne som en samlebetegnelse på styrer og pedagogiske ledere. Dette fordi de tilsatte i barnehagene var opptatt av at styrer og pedagogiske ledere utgjør et lederteam, og de viste ofte til lederteamet. Vi bruker betegnelsen personalet når vi snakker om alle i barnehagen eller alle som arbeider sammen i en avdeling. Personalet har ulikt ansvar og ulike roller i barnehagen, men i det daglige arbeidet i avdelingen er arbeidsfordelingen ofte lagdelt og horisontal, og oppgavene fordeles ut fra hva som er mest formålstjenlig (Ødegård, 2011).
Bokas oppbygging Bokas kapitler bygger på hverandre, men de kan også leses separat. Det vil derfor være noen gjentakelser av teoretiske perspektiver i de ulike kapitlene. Kapittel 1 beskriver barnehagens og barnehagelæreres historie. Her setter vi søkelyset på endringer i barnehageloven og drøfter hvilken betydning endringene har for hvordan kvalitet kan forstås i dagens barnehage. I dette kapitlet vil vi også beskrive hvordan rammeplanen for barnehagen både er et styringsverktøy og et redskap for kvalitetsutvikling i barnehager. I kapittel 2 beskrives teori som har betydning for innrammingen av prosjektet og for våre analyser. Vi bygger på en sosiokulturell forståelse, der individ og kontekst ses på som sammenflettet og gjensidig avhengig av hverandre. Den sosiokulturelle innrammingen beskriver og retter søkelyset mot læring, ledelse, kompetansebygging og kvalitet. Veiledning er et hovedredskap i prosjektet, både for kvalitetsutvikling og som forsk ningsmetode. Vår innfallsvinkel til veiledning og ledelse beskrives i dette kapitlet. Vi trekker også profesjonsteoretiske perspektiver inn for å synliggjøre profesjonens ansvar. Hensikten med teorikapitlet er å gi leseren en innsikt i og en oversikt over vår bruk av teori, som igjen brukes i de andre temakapitlene. I kapittel 3 beskriver vi prosjektets metodiske innretning. Innretningen er inspirert av aksjonsforskning, og vi tar i bruk en interaktiv forskningsmodell. Her blir forsknings- og utviklingsdelen av prosjektet presentert og 16
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 16
27.10.17 12.39
innledning
drøftet. Plan, faser og metoder blir beskrevet og vurdert. Etiske utfordringer og implikasjoner knyttet til bruk av en interaktiv forskningsmodell blir også gjort til gjenstand for drøfting. I kapitlene 4, 5, 6, 7, 8 og 9 er det empiriske materialet analysert, presentert og drøftet ut fra de mest sentrale funnene i forskningsarbeidet. Observasjoner av veiledningsmøtene er grunnlaget for funnene, men i tillegg har vi gjennomført intervjuer for å gå tettere på og få mer innsikt i deltakernes intensjoner, ideer og forestillinger. I kapittel 4 beskriver vi hvordan det ble arbeidet med veiledning for å utvikle kvalitet i barnehagen, og hvordan veiledningsmøtene ble brukt som arena for å forske på veiledning. Kvalitet belyses, før vi setter søkelyset på elementer som trygghet, tillit, legitimitet og lojalitet. Dette er beskrevet som forutsetninger for å bruke veiledning som redskap for kompetansebygging i en lærende barnehage. I kapittel 5 beskriver vi profesjonsveiledningens betydning for kollektiv læring. I et kollektivt læringsperspektiv står begrepene kritisk refleksjon og makt fram som sentrale områder. Profesjonsveiledningen beskrives som en mulighet for ledere til å bygge ledelseskompetanse og for medarbeideres mulighet til å bygge barnehagefaglig kompetanse. I kapittel 6 undersøker vi hvilke temaer som løftes fram når personalet i barnehagen gjennomfører sine veiledningssamtaler. Valg av tema rammer inn en samtale, og vi drøfter hvilken betydning valg av tema kan ha når veiledningssamtaler skal være en del av et utviklingsprosjekt. Kapittel 7 tar for seg hvordan de utvalgte temaene blir behandlet i samtalene. En veiledningssamtale gir anledning til både å avklare, analysere og diskutere barnehagens virksomhet. Samtalen kan ha i seg et potensial for økt forståelse, læring og utvikling. Et sentralt spørsmål er om dette potensialet realiseres. I kapittel 8 undersøker vi den pedagogiske lederens fagspråk og fagspråkets plass i en lærende barnehage. Vi legger i særlig grad vekt på fagbegrepenes betydning for kompetanseutvikling. I kapittel 9 analyserer vi hvordan de pedagogiske lederne legger til rette for at medarbeiderne får videreutviklet sin forståelse av sentrale begreper som belyser temaet i veiledningssamtalen. Kritisk tenkning og dialogen blir presentert som innfallsvinkler til hvordan begrepsforståelsen kan videre 17
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 17
27.10.17 12.39
innledning
utvikles hos medarbeiderne, og til hvordan de pedagogiske lederne kan legge til rette for denne utviklingen. I kapitel 10 vil vi trekke fram perspektiver som kom til uttrykk i samtaler og intervjuer med deltakerne, og drøfte elementer som har betydning for å lykkes i et kvalitetsutviklingsprosjekt. Vi vil også drøfte forskningsprosjektets problemstilling og ha noen oppsummerende refleksjoner der vi ser på våre funn og våre erfaringer med det interaktive prosjektet. Til slutt vil vi vise til noen implementerings- og innovasjonsmodeller som kan ses på som støttesystemer i arbeidet med kvalitetsutvikling. I kapitel 11 har vi noen oppsummerende refleksjoner knyttet til både utviklingsprosjektet og forskningsprosjektet.
18
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 18
27.10.17 12.39
Kapittel 1
Et overblikk I dette kapitlet vil vi kort skissere barnehagens historiske forankring og vise noen sider av hvordan barnehagens mandat har endret seg fra 1975 og fram til i dag. Endringer i mandatet er tegn på endrede forventninger til barnehagen fra offentlige myndigheter. Det å ha kunnskap om historien vil gi et sentralt grunnlag for å kunne forstå hvordan kvalitet i barnehager beskrives og fortolkes i dag.
Barnehagen og barnehagelærerens historie Barnehagen har en ung historie, og flere av dem som vi vil kalle barnehagepionerene, bidrar fremdeles med sine fortellinger om hvordan barnehager i 1950- og 1960-årene ble etablert og organisert. Vi vil gi et lite riss av barnehagens og barnehagelærerens historie før vi ser på den historiske utviklingen av barnehagens mandat. Risset av historien er på ingen måte utfyllende og viser ikke alle aspekter, men vi har plukket ut noen elementer som vi ser på som vesentlige for å vise hvordan linjer fra historien har betydning for måten vi beskriver og fortolker kvalitet i dagens barnehager på. Forventningene til hva barnehagen skal være, har endret seg opp gjennom tidene, noe vi finner beskrevet blant annet av Korsvold (2008) og Greve (2003). Korsvold belyser barnehagen som institusjon i et historisk perspektiv, og Greve gir et bilde av barnehagelæreres historie. Barnehagen er forankret i to tradisjoner, en omsorgstradisjon, som er hentet fra asylbevegelsen, og en læringstradisjon, som også kalles Fröbel-tradisjonen (Korsvold, 2008). Disse to tradisjonene har gradvis blitt sammenflettet, og den nordiske barnehagetradisjonen beskrives i dag som en barnehage med et holistisk perspektiv (Jensen, 2009). Det holistiske perspektivet kjen19
100053 GRMAT Alle skal med 170101.indd 19
27.10.17 12.39