Barn, matmot og måltider: Utdrag

Sissel H. Helland og Nina C. Øverby

Barn, matmot og måltider Helsefremmende og pedagogisk praksis

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Kapittel 1 Utvikling av spisevaner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Matpreferanse – medfødt, men påvirkelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vi smaker med alle sanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utvikling av tidlige sunne spisevaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når bør barnet introduseres for annen mat enn melk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva slags mat som tilbys . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan mat tilbys . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12 13 15 17 18 19 22

Kapittel 2 Matneofobi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Neofobi – frykt for det ukjente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Matneofobi – hva kommer det av? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Matneofobi – på sitt sterkeste i førskolealder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike faser for avvisning av mat i førskolealder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Individuelle forskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selektivt matinntak / redusert matlyst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28 28 29 30 31 32 34

Kapittel 3 Faktorer som påvirker utviklingen av matneofobi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Interne faktorer som kan påvirke matneofobi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sanseoppfatning av ukjent mat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tankemessige forestillinger om ukjent mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Følelser i forbindelse med ukjent mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eksterne faktorer som kan påvirke matneofobi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Modellæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tidlige materfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Voksnes matrelaterte oppdragerstil og matrelaterte oppdragerpraksis . . . . . .

37 38 38 39 41 43 44 47 47

5

BARN, MATMOT OG MÅLTIDER

Kapittel 4 Kosthold, matneofobi, matglede og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betydningen av et godt kosthold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Betydningen av kosthold for barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Matneofobi og kosthold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Matneofobi og matglede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammenheng mellom foreldres og barns matneofobi. . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosiale forskjeller i helse, kosthold og mattilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 5 Hvordan støtte barn til å spise variert, utvikle matglede og matmot under måltidene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Måltider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Måltidsstrategier for å fremme matglede, variasjon og matmot – gjennom mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sett både kjent og ukjent mat på menyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjentatt eksponering – eksponer barnet for matvaren flere ganger . . . . . . . . .

Ha realistiske forventninger og tilby barnet små smaksprøver av ny mat . . . . .

Server sunn og velsmakende mat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Måltidsstrategier for å fremme variasjon, matglede og matmot – gjennom sosiale rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Redusere kontroll og press under måltidene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Styrke barns selvstendighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rollemodeller og et varmt støttende måltidsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Snakke sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Variasjon, matglede og matmot kan påvirkes også utenom måltidet . . . .

Måltidet – et verdivalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 6 Rammer for barnehagens arbeid med mat og måltider . . . . . . . . . . . . . . .

Nasjonale føringer for arbeid med mat og måltider i barnehagen. . . . . . . .

Kunnskapsdirektoratets føringer for mat- og måltidspolitikk i barnehagen . . .

Helsedirektoratets føringer for arbeid med mat og måltider i barnehagen . . . .

Tolkning og konkretisering av myndighetenes føringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nedskrevet mat- og måltidspolitikk i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Matordning i barnehagen – flere forskjellige løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . .

Muligheter til å arbeide med mat i barnehager uten felles matordning . . . . . . Økonomi – muligheter og barrierer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bemanning – tid til arbeid med mat og måltid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Matlaging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Måltidene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

50 51 52 53 55 57 57

59 59 61 61 63 64 66 67 67 69 69 71 73 74

75 77 78 79 81 83 85 86 87 88 89 89 91

INNHOLD

Kapittel 7 Det fysiske mat- og måltidsmiljøet i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Kjøkkenfasiliteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Bespisningsrom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Plassering av barn og voksne i rommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Barnetilpasset utstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Organisering av utstyr og personalressurser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Måltidets vertskap – rammesettere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Kapittel 8 Pedagogisk arbeid med mat og måltider i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . .

Intensjonen med pedagogisk arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pedagogisk mat- og måltidspraksis i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ledelse og samarbeid om mat og måltider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Visjon for mat og måltider i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et forskningsbasert fundament for barnehagens mat- og måltidspedagogiske praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1. Måltidet har rom for lek og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Måltidet styrker selvhjulpenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Måltidet har forbilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Måltidet er fullt av sensoriske opplevelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. Måltidet involverer foreldrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Påfyll og videreutvikling av barnehagens mat- og måltidspedagogiske praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 9 Helse & pedagogikk – teorier, evidens og skjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnehagelærerprofesjonen – kunnskapsbasen for arbeid med mat og måltider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teoretisk og forskningsbasert kunnskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Praksiskunnskap og praktisk sans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Helsefremmende arbeid med mat og måltid i barnehagen – kunnskapsbasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Helsevitenskap og helsefremmende arbeid – pedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fem helsepedagogiske kjernebegreper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Faglige utviklingsprosesser i personalgruppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fire roller for å stimulere faglig utvikling av medarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnehageutvikling og kunnskapsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

103 104 106 110 112 113 114 119 122 125 129 132

134 135 135 136 137 138 140 149 149 151

Epilog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154

7

Innledning Fra vi ligger i mors liv til vi går ut av tiden er det mat som bygger mennesker rent fysisk. Men mennesket bygges også sosialt. Barns interaksjoner og relasjoner til foreldre, barnehageansatte og andre barn spiller en viktig rolle for hvordan barnet inngår i det nære samfunnet det er en del av.

Under et måltid er det nettopp mat og sosialt fellesskap som står sentralt, noe som gjør at måltidet er en unik mulighet til å utvikle kunnskap om hva slags mat man liker og hvem man er, samt for å utvikle ferdigheter når det gjelder matvalg, samvær og kommunikasjon.

I Norge går de aller fleste barn i barnehagen, mer enn 90 % blant de eldste. Barn spiser i gjennomsnitt tre måltider i barnehagen hver dag, der maten enten er medbrakt hjemmefra eller tilberedt i barnehagen. Dette betyr at barnehagen, uansett matordning, virkelig er et sted hvor barns spiseutvikling og matmot (mot til å smake på ny mat) blir til atferd og vaner.

I media og i offentlige styringsdokumenter legges det mindre vekt på de sosiokulturelle sidene av måltidet sammenlignet med selve maten, men de er av stor betydning for barns opplevelse og forståelse av mat og for deres forhold til mat. I tillegg er selve måltidet viktig for læringen barna tar med seg fra måltidene, enten påvirkningen er bevisst eller ubevisst fra de voksnes side. Måltider i barnehager er forbundet med mange regler. Reglene bidrar til måltiders gjenkjennelighet og struktur, men de kan også redusere måltider til kjedelige opplevelser som begrenser barns naturlige utforskingstrang og den generelle gleden ved måltidet. I nyere tid har matglede, fellesskap og barns medvirkning blitt vektlagt og anerkjent i rammeplanen for barnehagen og i retningslinjer fra Helsedirektoratet, mer enn tidligere. Samtidig mangler praksisfeltet generelt utdanning og kunnskap om hvordan disse nye endringene kan utføres i praksis. I denne boken tar vi

9

BARN, MATMOT OG MÅLTIDER

opp dette. Vi beskriver muligheter, uavhengig av matordning, for hvordan barnehagen gjennom pedagogisk praksis kan fremme en måltidskultur som bidrar til sunne matvaner, matglede og helse, men som også bidrar positivt til fellesskapet. Vi beskriver tematiske områder som er viktige å ta stilling til i barnehagen, og hvordan barnehagen kan utvikle en helsefremmende, måltidspedagogisk praksis. Vi kommer inn på politiske og lovgivningsmessige rammer for arbeidet med mat og måltider i barnehagen.

Og også organisatoriske rammer, som hvordan utformingen av de fysiske rammene kan støtte barns forutsetninger og lyst til å delta i måltidet og fremme barns medvirkning. I boken vektlegges det at barnehagemåltidene sees i en større pedagogisk sammenheng, slik at måltidet ikke er en isolert aktivitet løsrevet fra resten av innholdet i barnehagens hverdag og målsetting.

I de fem første kapitlene av boken tar vi for oss hvordan man som barnehageansatte, foreldre eller andre viktige personer i barns liv kan være med å bidra til sunn spiseutvikling, matglede og matmot, og hvordan dette har innflytelse på barns liv. Det er noen faser av livet som er viktigere enn andre både når det gjelder maten vi spiser, hvordan vi utvikler oss, hvordan vi lærer og hvordan våre vaner, holdninger og verdier dannes. Dette gjelder særlig de første årene av våre liv. Som barn skal vi lære oss en hel masse. Barndommens spiseutvikling danner grunnlaget for matvaner gjennom hele livet og er derfor av stor betydning for den enkelte. En dårlig matstart, dvs. å lære å spise ensformig og usunn mat tidlig, vil ta lang tid å kompensere for eller å rette opp. I denne boken beskriver vi hva sunn spiseutvikling er, vi identifiserer barrierer for dette og viser også hvordan sunn spiseutvikling, inkludert matglede, matmot og matvariasjon, kan fremmes. Vårt hovedfokus er hvordan barnehageansatte og foreldre kan hjelpe barn med å bli matmodige ved å redusere frykten for ny mat (matneofobi), som er en kjent barriere for sunn spiseutvikling. Boken er forskningsbasert og retter seg mot barnehagelærerstudenter og voksne som har ansvar eller medansvar for barns spiseutvikling, enten det er barnehageansatte eller foreldre. Boken har en bred faglig tilnærming til hva som kan bidra til at barn opprettholder sitt matmot eller utvikler seg til matmodige barn, og inkluderer blant annet helsefremmende, psykologiske, sosiologiske og pedagogiske perspektiver. Boken er utviklet på grunnlag 10

INNLEDNING

av en rekke forskningsresultater og utviklingsarbeider, inkludert forfatternes egne.

De siste fire kapitlene av boken er spesielt rettet mot barnehagens pedagogiske arbeid med mat og måltider. De har til å hensikt å bidra til begrunnede og didaktiske overveielser i forbindelse med pedagogisk og helsefremmende arbeid med måltidene. Vi håper at denne delen av boken kan være med på å gi barnehagelæreren forutsetninger for å gi svar på didaktikkens grunnleggende spørsmål knyttet til måltidene: 1) Hva er målet? 2) Hvorfor skal vi utvikle nettopp dette? og 3) Hvordan kan vi nå målene?

Temaene mat, ernæring og spiseutvikling kan virke enkle, men de er store og komplekse. I denne boken legger vi stor vekt på den nære relasjonen mellom voksen og barn når det gjelder mat og spiseutvikling og hvordan barn påvirker og skaper sine egne opplevelser, både hjemme og i barnehagen. Dette betyr at vi har gjort noen avgrensninger. Mer overordnete emner, som bærekraftig kosthold, norsk matkultur eller religiøse forhold – som alle er med på å påvirke valg av mat – diskuteres i mindre grad.

Vi ser heller ikke på utfordringer knyttet til matoverfølsomhet generelt. Året boken ble skrevet ble preget av covid-19-pandemien. Slike pandemier påvirker og vil påvirke livet hjemme og i barnehagen, og også mat og måltider. Likevel er denne boken mer generell og tar ikke spesifikt for seg hvordan en skal håndtere mat og måltider i smittesituasjoner. Barnehagen må til enhver tid holde seg oppdatert og overholde gjeldende regler og retningslinjer fra Mattilsynet.

11

KAPITTEL 1

Utvikling av spisevaner God og variert mat gir næring til barns raskt voksende kropp med alle dens funksjoner og organer, som hjernen, hjertet og nyrer. Det er allment kjent at mat er essensielt for helsen deres, her og nå og i fremtiden. Mat og måltider er imidlertid mer enn mat, og handler også om omsorg, trygghet og tilhørighet. Mat og måltider gir oss opplevelser og glede, stimulerer sansene våre og samler barn i barnehagen og familiene i hverdagen.

Utvikling av spisevaner består ifølge Helle Schøirbeck (2014) av en utviklingsprosess, modning og læring (1). Barn må lære seg å like mat og gjennomgår en sensorisk tilvenning til maten (matens utseende, tekstur, lukt, lyd og smak). I tillegg består utviklingen av at barnet tilegner seg munn- og svelgemotoriske ferdigheter som kan bearbeide stadig mer avansert mat.

Barnet må også lære å spise selv og velge mat selv. Å tilegne seg en god måltidsrytme og utvikle reguleringsmekanismer som bidrar til motivasjonen som er nødvendig for å spise tilstrekkelig variert, er også en del av utviklingsprosessen. Å innta tilstrekkelig mengde av mat og væske bidrar til trivsel og generell utvikling (motorisk, kognitiv, sosial og emosjonell utvikling). Barn skal også utvikle språkferdigheter relatert til mat og måltider og utvikle en forståelse av seg selv og eget forhold til mat. Dessuten skal barnet bli kjent med kulturelt betinget mat- og måltidspraksis både hjemme og i barnehagen (1). Måltidsregler kan være mange – ikke ha albuene på bordet, tygg med munnen «lukket», ikke snakk med mat i munnen, ikke ta for mye mat i munnen, bruk innestemme, sitt rolig, takk for maten, ikke klag på maten osv. Utviklingen av sunne spisevaner er kompleks, og mye skjer ved måltidene. Måltider er kanskje vår viktig-

12

KAPITTEL 1

UTVIKLING AV SPISEVANER

ste sosiale arena, og det er et mål at barn opplever matglede og trivsel (1). Denne boken handler om hvordan foreldre og barnehageansatte kan fremme sunne spisevaner blant barn. Vi har valgt ut matglede, matmot og variasjon som noen aspekter ved spisevaner som er mulige å påvirke.

Mange voksne rapporterer at de opplever utfordringer med måltider, som konflikter i forbindelse med barns avvisning av mat. Forskning viser at det er en tendens til at nasjonale retningslinjer mangler råd om hvordan motvilje mot ny mat, som blant annet kan hindre at barn spiser variert, kan møtes til barns beste. Hvordan vi konkret kan møte denne motviljen hjemme og i barnehagen kommer vi tilbake til. Vi vil med dette første kapittelet presentere hva og hvordan vi kan påvirke utviklingen av tidlige sunne spisevaner. Først vil vi se på noen begreper.

Matpreferanse – medfødt, men påvirkelig I hverdagslivet er det vanlig å bruke begrepene «liker» eller «liker ikke» i forbindelse med mat. Hvorvidt vi liker en matvare eller ikke er helt sentralt for om den matvaren blir en del av vårt kosthold eller ikke, og er derfor avgjørende for helsa vår. «Å like en matvare» er definert som en følelsesmessig evaluering av hvor godt man faktisk liker den (2). For voksne er det også andre faktorer enn å like som spiller inn på hva vi spiser. Dette kan være hvorvidt maten er sunn og god for helsa vår, om den er billig eller dyr, om de rundt oss mener den er sentral i et kosthold eller hvilke sosiale normer som gjelder mat og måltider i våre omgivelser og lignende (3).

Men for barn er «hvor godt de liker maten» den viktigste motivasjonen for å spise en gitt matvare, og dermed avgjørende for deres helse. I denne boken flytter vi oppmerksomheten fra den tradisjonelle måten å snakke om mat på, nemlig motsetningen mellom «godt» og «dårlig» eller «liker» og «liker ikke», til å heller snakke om smaksnyanser og at vi kan utvikle hva vi «liker» gjennom livet. I forskningslitteraturen vil man i tillegg til begrepet «liker» ofte finne begrepene matpreferanse og mataksept. Matpreferanse kan defineres som å foretrekke en matvare fremfor en annen. Dette betyr ikke nødvendigvis at vi liker maten, men at vi foretrekker den fremfor annen mat. For eksempel, hvis du får tilbud om å smake på tre nye

13

BARN, MATMOT OG MÅLTIDER

typer ny juice. Du velger å smake, men sånn i første omgang kan du ikke si at du liker noen av smakene spesielt godt. Imidlertid foretrekker du en over de andre to; med andre ord har du preferanse for denne. Mataksept innebærer at vi faktisk spiser den aktuelle matvaren og vurderer ikke det emosjonelle aspektet som hvor godt vi liker den. For yngre barn kan det være vanskelig å indikere hvor godt de liker noe, og mataksept blir derfor ofte brukt som et mål i forskningssammenheng (4). Når vi ønsker å utvide vår faglige forståelse av utvikling av sunne spisevaner, er det hensiktsmessig å skille mellom ulike begreper som presentert ovenfor, det vil si: liker, matpreferanse og mataksept.

Matpreferansene våre begynner å ta form allerede mens vi er i mors liv og fortsetter å utvikle seg gjennom livet. De utvikles som et resultat av samhandling mellom biologiske faktorer (genetiske disposisjoner og medfødte preferanser), barnets atferd og forhold i omgivelsene – som sosiale og miljømessige faktorer, for eksempel hvilket mattilbud barnet får (5).

Etter fødsel er morsmelk eller morsmelkerstatning den første maten vi møter, og allerede her påvirkes barns matpreferanser forskjellig avhengig av om mor ammer eller ikke. Forskning viser at morsmelk kan fremme et barns mataksept. Morsmelken varierer i smak avhengig av mors kosthold. Hvis mor spiser hvitløk, vil morsmelken inneholde smak av hvitløk, og hvis mor spiser chili, vil morsmelken inneholde smak av noe sterkt og et barn kan foretrekke disse smakene når det blir født. Ved at barnet drikker morsmelk får barnet smakt på langt flere smaker sammenlignet med et barn som får industrifremstilt morsmelkerstatning fra pakke og kartong.

Morsmelkerstatning, vil ha den samme ensartede smaken hele tiden. Ved overgang til fast føde kan barnets aksept for nye matvarer øke ved at de blir tilbudt variert mat, inkludert frukt og grønnsaker (6,7). Barn som i hovedsak får industrielt produsert mat fra glass og grøt fra poser, vil under normale omstendigheter ha mindre erfaring med variert mat sammenlignet med de som får servert mer variert og hjemmelaget mat. Smak og andre sanseinntrykk fra maten spiller en stor rolle for våre matpreferanser (2) og for hva vi liker å spise og drikke, og for hvilke matvarer som aksepteres som en del av kostholdet. Smaken har altså også innflytelse på helsen.

Fascinerende nok er våre smakspreferanser fremdeles preget av smaken av maten våre forfedre (jegere og sankere) søkte i naturen. Vi har en forkjær14