Sammendrag

Stamceller er uspesialiserte celler. De differensieres til spesialiserte celler.

Stamceller har navn etter hvor de er isolert fra: beinmargsstamceller, muskelstamceller osv.

Stamceller kan lage flere ulike typer celler. Celler med samme oppgave danner vev. Ulike typer vev danner et organ som har spesifikke funksjoner. Et organsystem er en gruppe organer som samarbeider.

Alle celler som har celledeling, går gjennom en cellesyklus som består av en interfase og en delingsfase.

Det finnes to typer celledeling: mitose (vanlig celledeling) og meiose (kjønnscelledeling). Ved mitose dannes nye celler som sikrer vekst, og gamle, døde celler erstattes. Ved meiose dannes kjønnsceller (eggceller og sædceller) med halvert kromosomtall.

Før delingen av cellen blir DNA kopiert og deretter pakket tett sammen til kromatin. To identiske DNA-kopier i et kromosom kalles søsterkromatider.

Søsterkromatidene er festet sammen i sentromeren. Et kromosom får en X-form.

I mitosen deler en diploid morcelle seg og gir to identiske diploide datterceller.

I meiosen gir én diploid stamcelle opphav til fire haploide kjønnsceller som har ulik genetisk informasjon. Meiosen har flere faser enn mitosen, og det skjer to celledelinger.

Begge fasene i cellesyklusen har flere kontrollpunkter som sørger for å regulere celledelingen. Kreftceller unnslipper kontrollpunkter og har ukontrollert vekst og celledeling.

Det er stor variasjon i vekst og utvikling hos planter. Livssyklusen hos planter begynner med frøspiring. Planten må så vokse, og frøplanter danner blomster og setter frø. Noen planter lever bare noen måneder, andre i hundrevis av år.

Det er tre hovedgrupper av landplanter; moser, karsporeplanter og frøplanter.

Moser har ikke røtter eller ledningsvev. Karsporeplanter har røtter og ledningsvev.

Både moser og karsporeplanter formerer seg med sporer. Frøplantene har også røtter og ledningsvev, og formerer seg med frø. Frøplantene deles inn i nakenfrøete og dekkfrøete. De dekkfrøede deles igjen inn i enfrøbladede og tofrøbladede.

Rota er bygget opp av ytterhud med rothår, bark, innerhud og sentralsylinder med vedrør og silrør. Plantene tar opp vann og ioner gjennom rothårene. Innerhuden kontrollerer hva som slipper inn til ledningsvevet.

Stamme og stengel gjør at plantene kan holde seg oppe og strekke seg mot lyset. Ledningsvev frakter vann og næringsstoffer fra ett sted i planta til et annet. Vedrørene frakter vann og ioner. De består av døde celler, og transporten går bare en vei, fra rot til topp. Silrørene frakter karbohydrater oppløst i vann. De består av levende celler, og transporten kan gå både opp og ned.

Tre faktorer gjør at vannet kan bevege seg fra rot til topp. Det er adhesjon og kohesjon, transpirasjon og rottrykk. Adhesjon gjør at vannet klistrer seg til veggene i vedrørene og kohesjon gjør at vannmolekylene henger fast i hverandre. Transpirasjon bidrar til å trekke vannet opp, og osmose skaper rottrykk nedenfra. Hvis vannsøylen blir brutt, mister vedrøret evnen til å frakte vann.

Cellene i bladene sørger for det meste av fotosyntesen og skaffer plantene energi. Spalteåpningene i bladet slipper gjennom H2O, CO2 og

O2. Vann i vakuolen skaper turgortrykk, det indre vanntrykket i en celle.

Turgortrykket får planten til å holde seg oppe. Hvis turgortrykket synker, blir bladene slappe.

Blomstens funksjon er pollinering og befruktning. De dekkfrøede plantene har blomster med kronblader og begerblader. I en tokjønnet blomst er det både hannlige og hunnlige deler. De hannlige er pollenbærere med pollenknapper. De hunnlige er arr, griffel og fruktknute med frøemner.

Mennesket og andre pattedyr har kjønnet befruktning og en forholdsvis langvarig yngelpleie etter fødselen.

Den befruktede eggcellen, zygoten, utvikler seg til et embryo som danner spesialiserte celler, vev, organer og organsystemer. Etter ni måneder er barnet ferdig utviklet.

Kvinner får etter puberteten en månedlig syklus med menstruasjon og eggløsning. Fire ulike hormoner styrer denne syklusen. Også menn har kjønnshormoner, men de har ikke en månedlig syklus.

Etter den reproduktive alderen kommer kvinner i overgangsalderen når de er mellom femti og femtifem år gamle. Da slutter de å produsere egg og har ingen menstruasjon. Menn produserer sædceller hele livet.