SAMMENDRAG
O Stamceller er uspesialiserte celler. De differensieres til spesialiserte celler.
Stamceller har navn etter hvor de er isolert fra: beinmargsstamceller, muskelstamceller osv. O Stamceller kan lage flere ulike typer celler. Celler med samme oppgave danner
vev. Ulike typer vev danner et organ som har spesifikke funksjoner. Et organsystem er en gruppe organer som samarbeider. O Alle celler som har celledeling, går gjennom en cellesyklus som består av en
interfase og en delingsfase. O Det finnes to typer celledeling: mitose (vanlig celledeling) og meiose
(kjønnscelledeling). Ved mitose dannes nye celler som sikrer vekst, og gamle, døde celler erstattes. Ved meiose dannes kjønnsceller (eggceller og sædceller) med halvert kromosomtall. O Før delingen av cellen blir DNA kopiert og deretter pakket tett sammen til
kromatin. To identiske DNA-kopier i et kromosom kalles søsterkromatider. Søsterkromatidene er festet sammen i sentromeren. Et kromosom får en X-form. O I mitosen deler en diploid morcelle seg og gir to identiske diploide datterceller. O I meiosen gir én diploid stamcelle opphav til fire haploide kjønnsceller som har
ulik genetisk informasjon. Meiosen har flere faser enn mitosen, og det skjer to celledelinger. O Begge fasene i cellesyklusen har flere kontrollpunkter som sørger for å regulere
celledelingen. Kreftceller unnslipper kontrollpunkter og har ukontrollert vekst og celledeling. O Det er stor variasjon i vekst og utvikling hos planter. Livssyklusen hos planter
begynner med frøspiring. Planten må så vokse, og frøplanter danner blomster og setter frø. Noen planter lever bare noen måneder, andre i hundrevis av år. O Det er tre hovedgrupper av landplanter; moser, karsporeplanter og frøplanter.
Moser har ikke røtter eller ledningsvev. Karsporeplanter har røtter og ledningsvev. Både moser og karsporeplanter formerer seg med sporer. Frøplantene har også røtter og ledningsvev, og formerer seg med frø. Frøplantene deles inn i nakenfrøete og dekkfrøete. De dekkfrøede deles igjen inn i enfrøbladede og tofrøbladede. O Rota er bygget opp av ytterhud med rothår, bark, innerhud og sentralsylinder med
vedrør og silrør. Plantene tar opp vann og ioner gjennom rothårene. Innerhuden kontrollerer hva som slipper inn til ledningsvevet. ǜ • Vekst og utvikling 209
