Feltarbeid i egen kultur: Utdrag by Cappelen Damm

Innledning: Hva skal vi forstå med feltarbeid? Kvalitativt og kvantitativt orientert samfunnsforskning Denne boken handler om hva jeg vil betegne som kvalitativt orientert samfunnsforskning. Hva jeg legger i dette begrepet, vil bli klarere utover i boken. Foreløpig kan det være nok å si at kvalitativt orientert forskning fokuserer på innhold, beskaffenhet, betydning (fra latin qualitas). Kontrasten til dette er kvantitativt orientert forskning som fokuserer på utbredelse, antall, mengde (fra latin quantitas). Det er viktig å merke seg at jeg ikke bruker begrepene kvalitativ og kvantitativ forskning alene, men «kvalifiserer» med ordet «orientert». All forskning innebærer nødvendigvis både referanser til innhold og utbredelse. Kvalitativt orientert forskning har krystallisert seg i en særegen forskningspraksis som antropologer og sosiologer betegner som feltarbeid. Enkelt sagt innebærer feltarbeid at forskere oppholder seg blant de folk de vil studere i deres naturlige omgivelser. En prøver å observere direkte den samhandling som finner sted mellom folk, og en prøver selv å delta i så mye av denne samhandlingen som overhodet mulig.

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 17

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

Feltarbeid er ofte blitt betegnet som en kvalitativ metode. Men dette kan være villedende, fordi feltarbeid så vel som all annen forskningspraksis nødvendigvis innebærer bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. Feltarbeid innebærer således nødvendigvis at en er opptatt av utbredelse i betydningen mønster og hyppighet. Som Fredrik Barth påpeker (1966: 1 og 1980: 26–27): «Vår første, beskrivende fremstilling av det vi har oppdaget må dreie seg om frekvenser. Uansett hvor grove våre metoder for registrering og telling er, må vi hevde at vi har oppdaget en ikke-tilfeldig frekvensfordeling av handlinger.»

På den annen side: forskning som ikke er basert på feltarbeid, har nødvendigvis også en kvalitativ dimensjon. Forut for enhver kvantifisering av data innsamlet ved spørreskjema eller strukturerte intervjuer ligger det alltid en eller annen oppfatning av «innholdet». Likevel kan det være hensiktsmessig å snakke om at forskning kan være mer eller mindre innholdsorientert eller mer eller mindre utbredelsesorientert. Vi kunne da bruke begreper som kvalitativt orientert forskning og kvantitativt orientert forskning. Feltarbeid er da å betrakte som kvalitativt orientert forskning, men ikke som kvalitativ metode da ethvert feltarbeid nødvendigvis også innebærer bruk av kvantitative metoder. Feltarbeid handler dessuten like mye om «teori» som om «metode». Metode i snever forstand er kun ett av flere «verktøy» som samfunnsforskere bruker for å finne fram til data om mønstre i sosiale fenomener og til data om prosesser som kan forklare de mønstre som avdekkes. Vi kan i det minste skille ut fire typer «verktøy» som brukes innen all samfunnsforskning for å fremskaffe data: 1. metode (i snever forstand) 2. begreper 3. teorier 4. teoretiske perspektiver

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 18

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

Teoretiske perspektiver kan vi betrakte som «ståsteder» eller utgangspunkter som gir retning til både de metoder, begreper og teorier vi tar i bruk. Teoretiske perspektiver er de mest grunnleggende, men samtidig de mest abstrakte og generelle «verktøy» vi har. De teoretiske perspektivene kan sies å bli konkretisert gjennom teorier, begreper og metoder. Teorier kan vi foreløpig definere som en måte å ordne en mengde erfaringer på. Begreper har samme funksjon, å ordne erfaringer, men på et lavere teoretisk nivå. I denne boken skal jeg behandle alle disse fire typer «verktøy» og prøve å vise sammenhengen mellom dem i konkrete feltarbeider. Boken er derfor ikke en bok om metode i snever forstand, men en bok om både teori og metode. Kvalitativt orientert forskning og kvantitativt orientert forskning skiller seg fra hverandre ved å vektlegge ulike teoretiske perspektiver, teorier, metoder og ved at de legger vekt på å utvikle ulike typer begrepsapparater. La meg først som sist understreke hva jeg mener er de grunnleggende særtrekk ved feltarbeid: 1. Feltarbeid kjennetegnes ved å vektlegge et teoretisk perspektiv som er relasjonelt og prosessuelt. En feltarbeider søker etter relasjonelle og prosessuelle forklaringer på menneskelig atferd. 2. Dette teoretiske perspektivet gjenspeiles i hvilke teorier en tar i bruk og forsøker å utvikle. De grunnleggende teorier feltarbeideren tar i bruk og prøver å utvikle, er samhandlingsteorier. 3. Det teoretiske perspektivet gjenspeiler seg også i de grunnleggende begreper og begrepsapparater feltarbeidere bruker og prøver å utvikle. De viktigste begrepene går direkte på samhandling mellom individer og grupper. Vi kan betegne slike begreper som relasjonelle begreper. 4. Den metoden (i snever forstand) som egner seg best til å fremskaffe data om samhandling, til å utvikle relasjonene begreper

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 19

01.10.14 13:39

a 1991

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

og samhandlingsteorier og til å fremsette relasjonelle og prosessuelle forklaringer, er deltakende observasjon. Kvantitativt orientert forskning har også særtrekk som står i sterk kontrast til feltarbeid / kvalitativt orientert forskning: 1. Kvantitativt orientert forskning kjennetegnes ved et teoretisk perspektiv som kan betegnes som en søken etter utbredelse og årsaker ut fra bestemte prosedyrer. Disse prosedyrene innbefatter påvisning av samvariasjon mellom uavhengige og avhengige variabler og omstendelig måling av denne variasjonen ut fra nøye utvelgelse av store utvalg av enheter innen en populasjon. 2. Dette teoretiske perspektivet gjenspeiles i et fastlagt forskningsopplegg hva angår både teori/hypotese, metode og hva som «er» data – til forskjell fra en stadig justering underveis av både teori/ hypotese, metode og hva som «kan være» data – hva jeg i denne boken skal betegne som en «runddans» mellom teori, metode og data. 3. Det teoretiske perspektivet gjenspeiler seg også i at de grunnleggende begreper og begrepsapparater som en bruker og prøver å utvikle, går mer på sammenligning av individer og enn på samspill mellom individer. 4. Den metoden (i snever forstand) som egner seg best for å fremskaffe data ut fra et fastlagt forskningsopplegg og som tillater sammenligning av individer og andre enheter, er spørreskjema og/eller strukturerte intervjuer. Vi kan fremstille disse forskjellene mellom kvalitativt og kvantitativt orientert forskning ved hjelp av figur 0.1.

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 20

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid? Figur 0.1 – Særtrekk ved feltarbeid Teoretisk perspektiv (leteutgangspunkt)

Metode (letemåter)

Kvalitativ

Deltakende observasjon

Kvantitativ

Analytisk teori (leteverktøy)

Kvalitativ

Intervju/ Begreper spørre- mht. samspill skjema mellom mennesker

Kvantitativ

Begreper mht. sammenligning av mennesker

Hypoteser/teori (leteutsagn)

Kvalitativ

Kvantitativ

«Runddans» Teori, metode og data-type i teori, metode og bestemt på fohånd data mens en samler inn data

Særtrekk ved feltarbeid

Forholdet mellom kvalitativt og kvantitativt orienterte forskere har «til tider fortonet seg som temmelig spent, preget av uforsonlighet og grunnleggende motsetninger» (Grønmo 1982: 94). Men i konkrete forskningsopplegg vil en finne at de to orienteringer ofte kombineres. De fleste samfunnsforskere vil «se det som ønskelig å kunne kombinere flere typer metoder for å kunne belyse et problem på en så fyldig måte som mulig … og da bør ikke båstenkningen rå slik at man oppfatter seg som enten ‘kvalitativ’ eller ‘kvantitativ’ forsker og handler deretter» (Martinussen 1981: 426).

Jeg håper at denne boken ikke skal bidra til «båstenkning» selv om jeg regner meg som en kvalitativt orientert forsker, og selv om boken i det store og hele vil dreie seg om denne typen forskning. Det jeg ønsker å få fram i boken, er at kvalitativt orientert forskning i form

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 21

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

av feltarbeid har en rekke særtrekk som forskningspraksis. For at vi bedre skal kunne kombinere de to orienteringer, er det viktig at vi er oppmerksomme på disse særtrekkene hva angår teoretiske perspektiver, teori, begreper og metode i mer snever forstand.

Feltarbeid i fremmed kultur Selv om denne boken utelukkende tar for seg feltarbeid i egen kulturkrets, kan det være av verdi å si aldri så lite om antropologisk feltarbeid i (for oss i Vesten) fremmed kultur. Fredrik Barth har i boken Andres liv – og vårt eget (Barth 1980) gitt en fascinerende beskrivelse av et slikt feltarbeid blant baktamanfolket, en liten, uberørt stamme i det indre av Ny Guinea. Stammen var blitt «oppdaget» av den daværende koloniadministrasjonen kun tre år før Barth kom dit. Det ble med hans egne ord «mitt vanskeligste feltarbeid» … «Det (var) så meget å lære av helt uforutsigbare ting i en slik ny verden – det (var) som å bli barn igjen. Du må satse og bruke hele deg selv, hele tiden, for å slippe inn i en annen virkelighet.»

For å klare å gripe og å være i stand til å forstå en slik annen virkelighet, mener Barth at en må «være villig til å legge til side – ja midlertidig gi slipp på – hva en vet og verdsetter, og stole på at det en derved skal få del i også vil ha verdi». Slike feltarbeider som Barth her beskriver, innebærer «ikke bare … å velge metode i konvensjonell sosiologisk forstand, men å velge en – riktig nok midlertidig – måte å leve på» (Aubert 1970: 179). Barth (1980: 8–11) skriver videre: «Hvis vi vil forstå noe av andres liv må vi akseptere deres oppfatninger om hva som er viktig i livet; vi må lytte til dem og deres prioriteter. Hva mer er, vi må godta den andre kulturen som en pakkeløsning: det er en annen virkelighet vi vil ha del i, ikke bare noen brokker av

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 22

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

forestillinger og overtro. Det er som å lære et fremmed språk; du må akseptere alle de rare lydene, fremmede ordene, og merkelige bøyningene, og først da kan du snakke det, og sammenligne med ditt eget, og oversette fra det ene til det annet.»

Når den kulturen en gjør feltarbeid i er helt fremmed, er den læringsprosessen en må igjennom ganske frustrerende. Den engelske antropologen Raymond Firth, som har skrevet en av antropologiens klassikere, We, the Tikopia (Firth 1936), innleder således boken med å si (i min noe frie oversettelse): «I den første fase av feltarbeidet er antropologen i konstant kamp med det uforståelige. De innfødte lever ut sin egen virkelighet rundt ham hele tiden, men han har ennå ikke fått sine ‘briller’ i fokus til å se hva som foregår. Han vet at det meste han noterer seg i denne første tiden er ubrukelig: det vil enten være klart ukorrekt eller så ufullstendig at det senere må bli kassert. Dog, feltarbeideren må begynne et eller annet sted. Han er innforstått med at han er ute av stand til å skille mellom kulturelle mønstre i atferd og tilfeldige tilfeller av individuell atferd. Han spekulerer på om en liten gest inneholder en eller annen mening som er skjult for ham. Han verker etter å bli i stand til å forstå noe av alt snakk som foregår rundt ham hele tiden, og han misunner barna som med slik letthet behersker språket som han selv har vanskeligheter med å forstå. Han er seg bevisst at mye informasjon går ham hus forbi hvert eneste øyeblikk. Han er overveldet over det enorme forståelsesarbeidet som ligger foran ham og sin egen begrensede utrustning til å greie det … På samme tid erfarer feltarbeideren gleden ved små oppdagelser og i å få en fornemmelse av hva det han observerer rommer av innhold. Som en gourmet, spaserende rundt en serie av eksotiske retter, forutser feltarbeideren smaken av det innhold han med tiden kanskje vil forstå til fulle.»

Antropologen oppdager og forstår gjennom sine egne vanskeligheter med å forstå. Ved å ta detaljerte feltnotater, spesielt i begynnelsen av

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 23

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

et feltarbeid, er antropologer også i stand til å følge sin egen forståelsesutvikling. Utfordringene Firth beskriver utsettes ikke feltarbeideren i egen kulturkrets i samme grad for. Men han eller hun kunne utsette seg selv for dette ved å prøve å gi «naive» beskrivelser av det som observeres (kfr. kap. 4). Antropologiske feltarbeider har også ofte den konsekvens at en begynner å se på sin egen kultur med andre øyne. En blir bedre i stand til å se på sin egen kultur og sitt eget samfunn utenfra – at også vi som folk er «rare». Det skjerper også evnen til å stille spørsmål ved det selvsagte og uuttalte i vår egen kultur. De fleste av oss får ikke en slik anledning. Selv har jeg ikke gjort feltarbeid utenfor min egen kulturkrets. Mine feltarbeider har foregått i Norge og i Newfoundland. Og i og med at denne boken i hovedsak er basert på egne erfaringer, vil den i første rekke være relevant for de som vil foreta, eller vil vite om hvordan en gjennomfører, feltarbeid innen sin egen kulturkrets. Det nest beste blir da å studere antropologi. Gjennom å lese om fremmede kulturer blir vi mer oppmerksomme på at det eksisterer andre «virkeligheter» enn vår egen. Vi blir da også mer oppmerksomme på at det vi betegner som virkelighet, i høy grad er vår egen sosiale og kulturelle konstruksjon, at vi selv skaper og re-skaper vår egen virkelighet. Det å fordype seg i en virkelighet som ikke er ens egen, blir dermed på samme tid å få forståelse for en grunnleggende og generell menneskelig prosess – variasjoner i den sosiale og kulturelle konstruksjonen av virkeligheten (kfr. Berger og Luckman 1967, Barth 1980). Det er dette forholdet antropologer selv fremhever som deres viktigste bidrag til samfunnsvitenskapen generelt. Radcliffe Brown (1952: 3) betegnet således sosialantropologi som «komparativ sosiologi». Ved å prøve å beskrive den variasjon i kultur og samfunn vi fremdeles finner i vår verden, har antropologer også satt vår egen kulturkrets i relieff. Barth (1980: 7–8) skriver om dette:

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 24

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

«I vår samtid, i dette øyeblikk, er menneskeslekten delt opp i flere tusen samfunn og mange tusen forskjellige kulturer, hver av dem en egenartet livsform som praktiseres av en gruppe mennesker. Vår egen samfunnstype og kulturtype, som vi kan kalle den industrialiserte, er spredt over det meste av verden, men preger livet bare for mindre enn halvparten av menneskeheten. Det kan være vanskelig nok å forstå dem: å være på bølgelengde med franskmenn, amerikanere og sovjetrussere. Men mer enn halvparten av verdens befolkning lever i pakt med helt andre tradisjoner, i Afrika og Asia, i store deler av Syd-Amerika, og i Stillehavsområdene. Mangfoldigheten i skikker og samfunnsordninger er for stor til at jeg kan si noe som er gyldig for alle, eller de fleste, av disse andre livsformene; men for å komme ut av vår egen kulturs sirkler og få en opplevelse av den kloden vi lever på er det viktig å få en bevissthet om hva slags variasjonsbredde det er i menneskeliv, og hva disse forskjellene kan bety for det enkelte menneske og hans eller hennes verden. For å formidle dette skal jeg beskrive trekk ved hvorledes livet arter seg i noen av de områdene jeg selv kjenner best, bygd på langvarige antropologiske feltarbeider som jeg har gjort. Kunnskap om hvorledes andre mennesker lever gir også perspektiver på vårt eget liv – og derfor handler boken både om andres liv, og vårt eget.»

Et viktig biprodukt som utallige antropologiske feltarbeider og utskrivinger av disse har hatt for vår erkjennelse, er etter min mening å plassere begrepet kultur sentralt i vårt kognitive «kart» (kfr. Geertz 1973). Det har ikke vært noen lett oppgave, og det er en oppgave en ennå ikke helt har lyktes med. En av grunnene til dette er at mye av den samfunnsforskning som er blitt utført av sosiologer, statsvitere, økonomer og sosialpsykologer innen vår egen kulturkrets, ikke har funnet kultur nødvendig som et sentralt analytisk begrep. Ved å gjøre et analytisk skille mellom kultur (patterns for behaviour) og sosial struktur / sosial organisasjon (patterns of behaviour),

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 25

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

ved å legge forskjellig begrepsinnhold i kultur og sosial organisasjon, er vi som samfunnsforskere i stand til å studere en allmenn og grunnleggende sosial prosess: den sosiale organisasjon av kulturelle verdier. Det handler om hvordan vi mennesker organiserer oss for å forvalte bestemte kulturelle verdier. Dette er en prosess som det er mulig å studere på mange ulike organisatoriske og kulturelle nivåer – fra et enkelt individ (se kap. 7 og 8) og opp til «the world system» (Wallenstein 1976).

Feltarbeid i egen kultur Å gjøre feltarbeid innen sin egen kulturkrets innebærer at en studerer en del av sin egen virkelighet. Man skulle tro at det å utføre slike feltarbeider er mye lettere, både rent praktisk og også faglig, enn feltarbeid i fremmede kulturer. På mange måter er det også lettere, i det minste rent praktisk. Vi kan ofte språket. Vi kan også gå ut fra at de vi studerer har andre likheter med oss: visse grunnleggende antakelser om naturens beskaffenhet, virkelighetens beskaffenhet, den menneskelige naturs beskaffenhet, handlingens og samhandlingens beskaffenhet (kfr. Kluckhohn og Strodbeck 1961, Schein 1986). Selve betegnelsen «egen kulturkrets» tilsier at noe vil være felles eller kjent. Men det er ikke så lett å si hva dette «noe» er. Som flere samfunnsforskere har påpekt, er mange av våre grunnleggende verdier og store deler av vår kulturelle kunnskap uuttalt og ubevisst. Sosialpsykologen Edgar Schein (1986: 5) går så langt som å si at «faguttrykket kultur bør reserveres for grunnleggende antakelser og oppfatninger som opererer ubevisst, og som på en grunnleggende og ‘tatt for gitt’ måte definerer folks syn på seg selv og sine omgivelser».

Selv om vi ikke skulle akseptere denne definisjonen av kultur, så peker den på et grunnleggende problem ved å studere egen kultur.

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 26

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

Det kan være vanskeligere å få tak i mange forhold i vår egen kultur enn i en fremmed kultur, nettopp fordi de tas for gitt. Det vi kan si, er at innen vår egen kultur eksisterer det mye av det den engelske sosiologen Anthony Giddens (1976: 16) kaller gjensidig felleskunnskap («mutual knowledge»). Denne felleskunnskapen trekker vi på når vi gjør feltarbeid i egen kultur. Med andre ord er det ikke faglig innsikt som i første rekke gjør feltarbeideren i egen kultur i stand til å forstå hva han observerer, men den gjensidige felleskunnskapen som han deler med dem han studerer. Arsenalet av gjensidig felleskunnskap er mer omfattende ved feltarbeid i egen kulturkrets enn ved feltarbeid i fremmede kulturer. Men nettopp dette gjør at det som blir tatt for gitt, ikke så lett blir oppdaget og satt ord på. Spørsmål det for feltarbeidere i en fremmed kultur blir helt naturlig å stille, blir ofte ikke stilt ved feltarbeid i egen kultur. Det kan være dette som har fått filosofen Whitehead til å si: «Familiar things happen and people don’t bother about them. It takes an unusual mind to discover the obvious.» Et første skritt i å oppdage det opplagte i vår egen kultur kan være å begynne å se på oss selv som litt «rare». Dette er enklere hvis vi i et feltarbeid går ut og lar oss konfrontere med delkulturer i vårt eget samfunn som skiller seg ut fra vår egen delkultur. Det kan være av verdi å gjøre et skille mellom studier av delkulturer og studier av deler eller dimensjoner av vår felleskultur. La meg prøve å illustrere forskjellen ved hjelp av studier av antropologen Marianne Gullestad. Gullestad utførte i midten av 1970-årene et feltarbeid i en eldre bydel i Bergen hvor hun viste at beboerne i denne bydelen kunne sies å utgjøre en delkultur (Gullestad 1979). Folk skilte seg ut fra andre stedskulturer i Bergen (drabantbyer, villabyer) og fra folk på andre steder utenfor Bergen (bygder, fiskevær og småbyer). I 1980-årene foretok så Gullestad en studie i en drabantby samtidig som flere av hennes kollegaer foretok feltarbeider og studier av andre stedskulturer. Hennes egne og kollegaenes studier fikk

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 27

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

Gullestad til å lage en ny «skrivebord»-studie basert på disse felt arbeidene. Vi kunne si at Gullestads andre bok var et resultat av egne feltarbeider og «feltarbeid» i andres feltarbeider. Hun påpeker her en viktig kulturell dimensjon i vår norske felleskultur, nemlig norsk «likhetstankegang» (Gullestad 1985). Feltarbeider i egen kulturkrets gir også store muligheter til å fordype seg i virkeligheter som ikke er helt ens egne. Men feltarbeider i vår egen kulturkrets vil alltid være studier av deler av et samfunn, og ikke studier av hele samfunn. Selv om vi forestiller oss Norge som et eget samfunn, vil vi ikke finne noen studier av hele «det norske samfunn» basert på feltarbeid. De feltarbeidene som er utført i Norge og andre vestlige land, vil alltid være delstudier.

Praktiske og faglige problemer ved feltarbeid I de flere tusen feltarbeider som antropologer og sosiologer har utført, finner vi, inntil nylig, relativt få detaljerte beskrivelser av hvordan feltarbeidet artet seg. Dette er beklagelig, fordi forskeren i et feltarbeid gjerne støter på mange allmenne problemer som det kunne være lærerikt å høre mer om. Et grovt skille mellom de typer problemer en opplever under et feltarbeid, kan gjøres mellom praktiske og faglige problemer. Men det bør understrekes at i løpet av et feltarbeid oppleves ofte praktiske og faglige problemer på en og samme tid. Praktiske problemer kan føre til faglige problemer ved at en for eksempel ikke får tak i den empirien en ønsker. Og omvendt kan faglige problemer føre til praktiske problemer fordi det for eksempel innebærer flytting. Feltarbeid som deltakende observasjon byr ofte på spesielle praktiske problemer. For det første kan det by på problemer å få adgang til å drive deltakende observasjon. I og med at deltakende observasjon innebærer at man må bli med på hva folk gjør, krever dette at en

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 28

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

tar andre roller enn forskerrollen. Feltarbeideren vil også bli tildelt andre roller enn forskerrollen av sine informanter.3 I løpet av et feltarbeid vil en prøve å skaffe seg et så stort rollerepertoar som mulig fordi ulike roller gir innpass til ulike typer observasjon. Her skal vi spesielt være opptatt av at noen informanter «teller» mer enn andre – de blir hva en kan kalle nøkkelinformanter. Et annet problem er at en feltarbeider som driver deltakende observasjon, selv kan virke inn på dem han forsker på. Men dette er et problem som vanligvis blir mindre jo lenger feltarbeidet varer. At man observerer og deltar i de samme typer situasjoner flere ganger, reduserer også feltarbeiderens potensielle innflytelse på disse situasjonene. Det blir som oftest for anstrengende for folk å ta hensyn til feltarbeideren i sitt daglige virke over lengre tid. Da jeg selv observerte fisket i Nordsjøen, ble for eksempel min tilstedeværelse totalt oversett da snurperen fikk et kast. Mine arbeidsledige naboer i Canada oppførte seg kanskje noe annerledes de første ukene enn de ellers ville gjort. Men etter en tid ble det ikke rom for dette. De hadde nok med sitt. Det at feltarbeid er spesielt rettet mot å undersøke samspillet mellom mennesker og grupper av mennesker, byr på en rekke problemer. For det første har en ofte et problem som kan betegnes som «hvemsnakker-til-hvem»-problemet. I og med at ett og samme individ kan ha mange forskjellige sosiale identiteter, blir det sentralt å kunne skille ut hvilken identitet de spiller ut til enhver tid. Feltarbeideren må også finne ut hvilken identitet folk gir ham i ulike samhandlingssituasjoner. Feltarbeid som deltakende observasjon krever derfor at 3. Innenfor antropologi er det vanlig å skille mellom status og rolle. Begrepet status brukes da om sosiale posisjoner i samfunnet som det er knyttet et sett av rettigheter og plikter til, og begrepet rolle om aktiviseringen av en status (kfr. Wadel og Wadel 2007). Innenfor sosiologi brukes derimot begrepene rolle og rolleatferd for å få fram dette skillet. I denne boken brukes i hovedsak (med unntak av i kap. 4 og 5) begrepet rolle fremfor status når det siktes til sosiale posisjoner i samfunnet eller innenfor et sosialt system.

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 29

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

en er i stand til å være «sosiolog på seg selv». Å være det innebærer at en under feltarbeidet stadig analyserer sin egen atferd og sine egne kulturelle verdier. En feltarbeider er først og fremst ute etter å observere og delta i samhandling informantene imellom. Feltarbeideren vil også ha samtaler med og noen ganger ustrukturerte eller strukturerte intervjuer med sine informanter. Men han vil helst selv delta i samhandlingen og ikke bare høre hva folk forteller om sin samhandling. En ideell kombinasjon er først å delta i samhandlingen for så i neste omgang å samtale om det som foregikk i samhandlingen med en eller flere av informantene. Samhandlingen som en feltarbeider inngår i, bør foregå på folks egne premisser. I de aller fleste feltarbeider er det derfor vanskelig å planlegge i detalj hva en skal gjøre hver dag, uke eller måned. En feltarbeider må i høy grad ta det han får der og da. Feltarbeidet krever derfor fleksibilitet og stadig endring av planer og opplegg. Dette gjelder de metoder en tar i bruk, og det gjelder hva en kan få tilgang til å observere. Også de teorier og hypoteser en har tatt med seg ut i felten, vil en ofte justere eller endre flere ganger underveis. Et feltarbeid kan derfor fortone seg som noe kaotisk både for feltarbeideren selv og for andre. Det er heller ikke lett å gi en fullgod beskrivelse av alt en foretar seg. Mange samfunnsforskere, inkludert antropologer, har betraktet feltarbeid som metodisk «unsophisticated, intuitive, journalistic and unfocused and they therefore call for increased rigor» (Berreman 1968: 368). De fleste antropologer og sosiologer som selv har utført et feltarbeid, vektlegger innsikt over fastlagt opplegg, og de vektlegger innlevelse og oppdagelse over nitid verifisering. Lenge var det slik at en i antropologisk og sosiologisk litteratur fant få «how-to-do-it»-bøker. Da befant feltarbeiderens bidrag til metode seg på et mer abstrakt plan, nemlig i form av «the spirit of flexible inquiry» (Wolf 1964: 25), hva jeg skal betegne som «runddans» mellom teori, metode og data.

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 30

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

Denne boken er delt i tre deler som hver tar opp de tre særtrekk ved feltarbeid som ble nevnt innledningsvis. Første del omhandler feltarbeid som deltakende observasjon, hvilke roller som en feltarbeider etter hvert prøver seg på, og det å være sosiolog på seg selv (kapittel 1, 2 og 3). Mens del I av boken fokuserer på feltarbeiderens egen samhandling med informanter, fokuserer del II på samhandlingen informantene imellom. Under et feltarbeid observerer en mye mer enn det en noterer seg. Det er forskjell mellom observasjon og data. Studiet av samhandling krever at en kan feste sine observasjoner i relasjonelle begreper eller selv utvikle nye relasjonelle begreper å feste observasjonene i. I kapittel 4 lager jeg en fiktiv studie som illustrerer stegene fra observasjon til data. Men denne studien er basert på et faktisk feltarbeid jeg gjorde sammen med tidligere eliteserie- og landslagstrener i fotball Kjell Schou Andreassen (kfr. Schou Andreassen og Wadel 1989). En feltarbeider vil som oftest velge å fokusere sin studie der hvor han eller hun har anledning til å studere samhandling direkte. Dette innebærer at utvalget av personer som feltarbeidere konsentrerer seg om, skal ha noe med hverandre å gjøre. Feltarbeideren er i første rekke ute etter å finne fram til hva en kan kalle samspillende utvalg (kapittel 5). I og med at en er opptatt av å studere samspill/samhandling direkte og gripe innholdet i denne samhandlingen, er det klare begrensninger på hvor store utvalg en kan rekke over i et feltarbeid. Men det har vist seg at studier av små utvalg i form av dybdestudier av samhandling kan si noe generelt og representativt. Det gjelder spesielt studier av organisasjoner og/eller arenaer som har stor utbredelse. I kapittel 6 gjennomgår jeg to slike «strategiske» studier foretatt av den engelske sosiologen Paul Willis og den norske sosiologen Sverre Lysgaard. I del III prøver jeg å trekke med meg hovedpunktene fra del I og II og i tillegg beskrive den «runddans» mellom teoriutvikling, begreps-

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 31

01.10.14 13:39

innledning: hva skal vi forstå med feltarbeid?

utvikling og data i betydning rådata eller observasjoner som ofte forekommer under et feltarbeid. Her bruker jeg mine egne erfaringer fra feltarbeidet «bak» boken Now, whose fault is that? (Wadel 1973).4 Da jeg gikk gjennom dette feltarbeidet i en serie forelesninger, var det flere av studentene som sa at det virket «rotete». Hvorpå jeg svarte at de fleste feltarbeider kanskje er «rotete» i den betydning at en justerer og endrer teori og metode både en, to og tre ganger mens en utfører et feltarbeid. Men jeg la til at det ofte er et kreativt rot. Det kreative i feltarbeid ligger i at en ikke bare betrakter det som metodisk praksis, men også som en «teoretisk» praksis. I teoretisk praksis legger jeg at feltarbeidet innebærer mer enn observasjon – det innebærer i like høy grad datautvikling. Og denne datautviklingen skjer ofte parallelt med at feltarbeideren utvikler nye begreper, hypoteser og teorier (kapittel 7 og 8). Én sak er å gjøre et feltarbeid. En helt annen sak er å skrive ut et feltarbeid. Å skrive er også en form for runddans, da ikke bare mellom teori, metode og data, men i tillegg mellom genre, disposisjon og språk. Som avslutning på del III tar jeg for meg det å skrive ut et feltarbeid, også illustrert ved Now, whose fault is that? (kapittel 9). I avslutningskapitlet i boken utdyper jeg de tre ulikhetene mellom kvalitativt og kvantitativt orientert forskning som ble introdusert i innledningskapitlet: deltakende observasjon versus spørreskjema og strukturerte intervjuer, direkte studier av samspill mellom mennesker versus indirekte sammenligning av mennesker, og «runddans» underveis i forskningsprosessen versus fastlagt opplegg før en starter datainnsamlingen (kfr. figur 0.1).

4. Boken Now, whose fault is that? er oversatt til norsk av Otto Laurits Fuglestad: Og kven si skuld er det? Høgskoleforlaget 2012.

104784 GRMAT Feltarbeid i egen kultur 140101.indd 32

01.10.14 13:39