Brukerstemmer praksisforskning og innovasjon: Utdrag

Innhold Anne Marie Støkken og Elisabeth Willumsen Samarbeid i praksisnær forskning – introduksjon

10

Lars Uggerhøj Possibilities and barriers in practice research approaches

25

Anne Berit Fuglestad Samarbeid om utvikling av matematikkundervisning

37

Johans Tveit Sandvin Velferd og medborgerskap

61

Diana Rose Theoretical perspectives on user involvement in mental health research

76

Marcus Knutagård Innovationer i välfärden

89

Solveig Botnen Eide Samtalen som arena for brukerens makt og innflytelse

107

Stål Bjørkly og Atle Ødegård Brukermedvirkning i praksisnær forskning –

123

Inger Beate Larsen, Anne Brita Thorød, Tore Dag Bøe, Gunnhild Ruud Lindvig og Siren Nodeland Samarbeidsforskning: En aktivitet fra A til Å – eller fra B til Ø?

136

Marit Alstveit, Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård Forskningssamarbeid mellom praksisfeltet og akademia – en utforskning av dette samspillets rolle i kunnskapsutvikling

149

Sigrid Nordstoga Hvor er brukerkunnskapen i kunnskapstriangelet?

168

Anne Halvorsen, Sigrid Nordstoga, Anne Marie Støkken, Svein Ove Ueland Om å bygge og vedlikeholde strukturer for samarbeid

186

Forfatterbiografi

205

Brukerstemmer.indd 7

16.02.2017 13:09:38

Forord

Dette er en bok som belyser FoU-samarbeid mellom brukere, forskere og praktikere. De siste årene har det vært en økning i denne typen samarbeid, og det har bidratt til spennende og innovative måter å utvikle kunnskap på. Ulike aktørperspektiver forstår aktuelle velferdsspørsmål og velferdskontekster ulikt. Dette gir oss en unik mulighet til å utnytte likheter og forskjeller mellom aktørenes kunnskapsgrunnlag til en samlet kompetanse.

Gjennom å kombinere forskningskompetanse, brukerkompetanse og praktikerkompetanse i FoU-prosjekter, opplever vi at det blir mulig å stille nye spørsmål og finne svar på nye måter.

Når disse ulike aktørkategoriene får anledning til å samvirke innenfor rammene av en felles interesse, kan det også gjøre noe med den gjensidige rolleforståelsen og engasjementet for tjenesteutvikling. Vi tenker at en slik «kumulativ runddans» er en god metode for å utvikle kunnskap med stor nytteverdi for aktører med ulike interesser. Dessuten får vi mulighet til å bryne oss på spørsmålene som stilles, styrke kritisk refleksjon samt nyttiggjøre oss den erfaringsbaserte kunnskapen som en naturlig ressurs i tjenesteutvikling, altså noe mer enn bare som en referanse eller et alibi.

Sammenfall mellom ulike interesser gjør også tidsepoken vi er inne i, svært spennende. Eksempler på dette er kombinasjoner av helse- og sosialpolitiske føringer, brukerstemmer og brukerorganisasjoner som er kommet sterkere på banen, praksisfeltets uttrykte behov for mer erfaringsbasert kunnskap fra brukerposisjonen, og forskeres interesse for å samarbeide mer direkte med de aktørene som har nytte av den akademiske kunnskapsutviklingen. Våre egne erfaringer er primært dannet ut fra medforskning, brukerstyrt forskning, bruker­deltakelse i FoU og samarbeidsforskning i et aksjonsforskningsperspektiv.1 Vi mener at 1

Brukerstemmer.indd 8

Bl.a. prosjektet Ettervern rus (2008–2016), prosjekter som utvikler mentor-/likemanns­ tjenester i Søgne, Grimstad og Stavanger (2013–2018), forsøk med Høgskole- og universitetssosialkontor (2007–2011), prosjektet Sosial praksis i endring (2005–2006), OU-prosess i Songdalen kommune om rus og psykiske helsetjenester (2012), Bolig for alle – arbeidet med boligsosial handlingsplan i Lillesand kommune (2010), Kompetanseutvikling om samarbeid og samordning på tvers (2007–2011).

16.02.2017 13:09:38

Forord 9

aksjonsforskning her gir en mulighet for at flere av de viktigste aktørene får anledning til å delta i kunnskapsutviklingen gjennom a) et profesjonelt forskerperspektiv, b) et reflektert brukerperspektiv og c) et praksisforankret perspektiv.

Men det er også viktig å være kontinuerlig oppmerksom på og ha et kritisk blikk for utfordringer og eventuelle begrensninger. En særlig utfordring ved et reflektert brukerperspektiv kan for eksempel være at man mister noe av erfaringsnærheten i tid, og ender opp med «superbrukere» som er mer lik fagpersoner enn den brukerkategorien de skal representere. Ulike aktører har også forskjellig status, eller «tyngde», og da kan det være vanskelig å opprettholde likeverdige roller.

Denne boken er ett av flere viktige bidrag i diskusjonen om muligheter og utfordringer knyttet til samarbeid i praksisnær forskning.

Jan Ivar Ekberg, prosjektleder og medforsker i A-larm Trond Stalsberg Mydland, forsker i Agderforskning

Brukerstemmer.indd 9

16.02.2017 13:09:38

Samarbeid i praksisnær forskning – introduksjon Anne Marie Støkken og Elisabeth Willumsen

Innledning I oktober 2015 arrangerte Forskerskolen for profesjonsrettet og praksisnær forskning (PROFRES) et symposium ved Universitetet i Agder. Den tematiske overskriften for samlingen var «Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon». Siktemålet var å belyse sentrale begreper/teorier og presentere ulike aktørers erfaringer med samarbeid om forskning (forskere, yrkesutøvere og brukere av velferdstjenester), og bidra til økt innsikt i hva forskjellige former for samarbeid om praksisnær forskning kan innebære av muligheter og utfordringer.1 Denne boka bygger i hovedsak på innledninger fra denne samlingen. Forfatterne kommer fra forskjellige fagområder: psykisk helse og omsorg, rus, sosialt arbeid og utdanning (matematikkdidaktikk). De har alle erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid som har vært basert på samarbeid mellom forskere, studenter, yrkesutøvere og brukere. Siktemålet med boka er å presentere en del av deres erfaringer og teoretiske perspektiver knyttet til ulike aspekt ved brukermedvirkning og innovasjon i profesjonsrettet forskning – og dermed tydeliggjøre noen sentrale problemstillinger som praksisnær forskning og samarbeidsprosjekter reiser. Noen av kapitlene faller helt klart innenfor dette hovedtemaet. Andre kapitler kan oppfattes som litt på siden av det. Imidlertid er temaet «samarbeid i praksisnær forskning» ganske nytt, og ved å anlegge et noe bredt perspektiv kan vi få sirklet inn flere relevante problemstillinger og la erfaringsgrunnlaget i stor grad vokse fram underveis.

1

Brukerstemmer.indd 10

Fra programmet for samlingen.

16.02.2017 13:09:38

Anne Marie Støkken mfl. / Samarbeid i praksisnær forskning – introduksjon 11

Om PROFRES PROFRES er, som tittelen indikerer, en forskerskole for doktorander som arbeider med problemstillinger som er relevante for profesjonsutøvere og profesjonell praksis.2 De fleste kandidatene kommer fra feltene helse, sosial/velferd og utdanning. PROFRES ble etablert i 2014, på initiativ fra rektorene ved de tre «nye» universitetene i Nordland, Stavanger og Agder.3 Dette var – og er – institusjoner med mange profesjonsutdanninger. I tråd med en økt vektlegging av at profesjonsutøvelse skulle være kunnskapsbasert, var oppmerksomheten rundt dette blitt større, og det var kommet politiske signaler om styrking av profesjonsrelevant forskning og forskerutdanning for profesjonsfagene (blant annet Meld. St. nr. 13 (2011–2012); Meld. St. 18 (2012–2013)). Intensjonen om å styrke forskningen i og for utdannings- og velferdsprofesjoner kom også til uttrykk som en av målsettingene i en langtidsplan for høyere utdanning og forskning fra 2014 (Meld. St. 7 (2014–2015): «En mer kunnskapsbasert tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling, med særlig vekt på forskningssvake og tverrsektorielle områder av strategisk betydning» (s. 26).

I tillegg til – og mer eller mindre samtidig med – denne vektleggingen av profesjonsrelevant forskning, har også signaler om styrking av brukerperspektivet i forsknings- og utviklingsarbeider blitt mer eksplisitte. Som eksempel kan nevnes Norges forskningsråds strategiplan for Innovasjon i offentlig sektor (2012), hvor de vektlegger samspillet forskning – utdanning – praksis og brukermedvirkning. Dersom en er opptatt av praksisnær forskning, sier det seg nærmest selv at samspill mellom akademia og aktørene i praksis – altså tjenesteutøvere og brukere – må få en sentral plass. Det var derfor naturlig at dette temaet ble satt tidlig på dagsordenen i PROFRES. Samarbeid om forskning mellom institusjoner for høyere utdanning og praksisfeltet har i lang tid også vært prioritert internasjonalt. Allerede i 1998 fikk vi The World Declaration on Higher Education for the Twenty-First Century: Vision and Action (UNESCO 1998), hvor det heter at utdannings­ myndighetene skal sikre at høyere utdanning og forskning er tilgjengelig for folk flest og skal være til nytte for samfunnet. Det understrekes at institusjoner for høyere utdanning skal bidra til endringer som fører til solidaritet, likeverd og rettferdighet, og at de skal formidle forskningsresultater som bidrar til bedring av den menneskelige og sosiale utviklingen i lys av globale utfordringer (The GUNI Report 2008). For å kunne ivareta «partnerskapet» (partnership) mellom forskning og sosiale behov anbefaler EU-kommisjonen (2002) gjennom sine «Community research activities» at forskning blir gjennomført i samarbeid 2 http://www.uis.no/forskning-og-ph-d-studier/forskerskolen-profres/ 3 Fra 2016 er også Høgskolen i Sørøst-Norge med som partnerinstitusjon.

Brukerstemmer.indd 11

16.02.2017 13:09:38

12

Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon

med lokale aktører, også kalt Community-Based Research (CBR) (Strand et al.

2003), eller det vi kan kalle for praksisforskning. Målet er å fremme en felles forskningskultur som fokuserer på borgernes sosiale behov, og som kan bidra til å utforme politikken i framtiden.

EU har lansert «the knowledge triangle» for å styrke forholdet mellom utdanning, forskning og innovasjon samt bidra til økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Kunnskapstriangelet står også sentralt i Meld St. nr. 13 (2011– 2012) «Utdanning for velferd» og gir retning for hvordan vi kan forbedre tjenestetilbudet, også sammen med brukerne. Velferdstjenestene og profesjonene pålegges et stort ansvar for utvikling og forbedring av tjenestetilbudet i sam­ arbeid med lokale aktører.

Profesjonsforskning Et viktig mål for PROFRES er blant annet å bidra til å utvikle selve forskningsfeltet for og om profesjoner. Norsk profesjonsforskning har på sett og vis blitt utviklet langs to spor: Høyst forenklet kan en si at i det ene studeres profesjoner og profesjonsutøvelse «utenfra», mens det andre i større grad har et «innenfraperspektiv». Det vil si at en tar utgangspunkt i praksisnære problemstillinger, og forskningen utføres ofte av dem som selv har en profesjonsbakgrunn. To sterke fagmiljøer ved henholdsvis Nord universitet (NU) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har vært toneangivende i forskningsfeltet, gjennom Senter for praktisk kunnskap ved NU og Senter for profesjonsstudier (SPS) ved (HiOA). I PROFRES ønsker vi å trekke veksler på kompetansen i begge disse miljøene. Velferdsprofesjonene4 – og det er i særlig grad disse som står i fokus i PROFRES – møter i dag både politiske og forskningspolitiske signaler som på forskjellige vis representerer et press mot etablerte arbeidsmåter og kunnskaper.

Det ene handler, som nevnt, om at profesjonsutøvelse forventes å være «kunnskapsbasert». Hvordan kunnskapsbasert tjenesteproduksjon skal forstås, har vært og er fortsatt gjenstand for omfattende diskusjoner: Skal det primært være kunnskap generert gjennom rent vitenskapelig forskning, eller skal det også omfatte erfaringsbasert kunnskap fra praktikere og brukere? Og hvordan skal disse ulike elementene vektes i forhold til hverandre og kombineres? (Grimen og Terum 2011; Støkken 2014a).

Det andre signalet handler om i større grad å arbeide tverrfaglig samt utvikle en dobbel identitet: «som profesjonsutøver med kompetanse til å løse bestemte oppgaver, og som velferdsarbeider med forståelse for helheten i velferdssystemet 4 Vi bruker her betegnelsen «velferdsprofesjoner» vidt – om profesjoner innenfor helse, omsorg, utdanning og sosiale tjenester.

Brukerstemmer.indd 12

16.02.2017 13:09:38

Anne Marie Støkken mfl. / Samarbeid i praksisnær forskning – introduksjon 13

og evne til å bruke sin kompetanse i samspill med andre yrkesgrupper for å møte brukernes behov» (Meld. St. nr. 13 (2011–2012): 45).

I denne stortingsmeldingen blir det spesifisert noen felles kompetanseom­ råder som bør styrkes (s. 31–32): 1. Evne til tverrprofesjonelt samarbeid 2. Kunnskap om velferdssystemet og helhetlig forståelse av rammene for tjenesteutøvelsen 3. Kompetanse i å arbeide med personer med sammensatte behov Det påpekes at det kan være en utfordring å finne en god balanse mellom den faglige kompetansen som er særegen for hver utdanning og profesjon, det vil si profesjonsspesifikk kompetanse, og det som er eller bør være felles for velferdsstatens yrker.

Et tredje signal dreier seg om å utvikle nye relasjoner til praksisfeltet og å trekke yrkesutøvere og brukere med i forskningsprosesser på nye måter. Dette begrunnes på forskjellig vis: Dels som et demokratisk ideal; at de som omfattes av forskningen, skal medvirke i formuleringen av mål og problemstillinger for forskningen og i forskjellig faser av forskningsprosessen. Slik medvirkning anses også som en viktig forutsetning for nytenkning, innovasjon og tjenesteutvikling.

I kapittel 5 i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, med overskriften «Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester» understrekes det blant annet at «praksisnær forskning bør styrkes som grunnlag for planlegging og fag- og tjenesteutvikling» (Meld. St. nr. 7 (2014–2015):26).

Det er noen av disse signalene som danner rammen for denne boka. De er satt på dagsorden gjennom stortingsmeldinger og andre offentlige utredninger, og signaler fra overordnet politisk nivå, og de gjenspeiles også i forsknings­ programmer og utlysninger fra Norges forskningsråd (NFR). Som eksempler skal vi bruke to store NFR-programmer som er spesielt relevant for de profesjonsutdanningene som er involvert i PROFRES. Det er HelseVel-programmet som retter seg mot helse, omsorgs- og velferdsfeltet, og FINNUT-programmet som er rettet mot utdanningssektoren. Men først er lite tilbakeblikk: Eksplisitte signaler om økt behov for praksisrettet forskning i velferdsyrkene kom med den nevnte stortingsmeldingen om velferdsutdanninger våren 2012. Der ble det også varslet at det skulle etableres et nytt forskningsprogram i NFR som skulle styrke forskningen for helse- og velferdstjenestene samt øke forskningsforankringen i de fagmiljøene som gir helse- og sosialfaglig utdanning (s. 94). Høsten 2012 ble det så lyst ut midler over det såkalte PraksisVel-programmet. Dette ble senere innlemmet i et nytt stort forskningsprogram rettet mot helse-, omsorgs- og velferdsfeltet: HelseVel. Om målene for dette programmet står det (våren 2016) at

Brukerstemmer.indd 13

16.02.2017 13:09:39

14

Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon

en «skal gjennom forskning og innovasjon bidra til god kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene».

Programmet har fire delmål: i. heve kvaliteten og den internasjonale orienteringen i helse-, omsorgs- og velferdstjenesteforskningen, ii. styrke grunnlaget for kunnskapsbasert utdanning og yrkesutøvelse, både for den enkelte sektor og på tvers av sektorer, gjennom satsing på praksisnær og praksisrettet tjenesteforskning, spesielt på de forskningssvake områdene, iii. utvikle ny kunnskap av nytte for brukere/pasienter og tjenestene og skape synergier og større helhet i tjenesteforskning og innovasjon for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, og iv. skape nye samarbeidsarenaer ved å bringe sammen forskere, tjenesteutøvere og brukere fra ulike tjenesteområder på tvers av helse- og velferdssektorene.

Om brukermedvirkning i forskning står det følgende i programplanen for HelseVel, i et eget avsnitt om brukerperspektiv og brukermedvirkning: God kvalitet på tjenestene og at tjenestene oppleves nyttige for den de gjelder forutsetter at erfaringer og synspunkter fra brukere og tjenesteytere tas med i prosjektutvikling og anvendelse av kunnskap. Brukermedvirkning skal inngå i alle ledd i forsknings- og innovasjonsprosessene som finansieres av programmet, og det må begrunnes dersom brukermedvirkning ikke er vurdert. Brukernes behov må, sammen med samfunnets ressurser, det eksisterende kunnskapsgrunnlaget og kunnskap om sykdomsbyrde, arbeidsinkludering og sosiale problemer, være styrende for prioriteringer i programmet som helhet, og for innholdet i de enkelte prosjektene.

Et bredt sammensatt brukerforum og/eller bruk av ressursgruppe(r) vil være viktige ressurser for å gjennomføre dette. (s. 19)

FINNUT-programmet, som gjelder utdanningsforskning, har liknende formuleringer. I en foreløpig utlysning for kompetanseprosjekter med frist november 2016 står det – som én av flere strukturelle føringer: For å sikre at prosjektene er nyttige og relevante for brukere, elever og studenter, stilles det krav om brukermedvirkning. Dette innebærer at brukerne deltar i alle faser og i styringen av prosjektet.

Det er verdt å merke seg at brukerbegrepet er ganske bredt anvendt i Norges forskningsråd, og det kan omfatte interessenter/stakeholders i vid forstand, men i sitatene over synes det å være primærbrukere eller mottakere av tjenester som står i fokus.

Brukerstemmer.indd 14

16.02.2017 13:09:39

Anne Marie Støkken mfl. / Samarbeid i praksisnær forskning – introduksjon 15

Kort oppsummert kan vi si at det er noen temaer/signaler som peker seg ut som sentrale i forskning om og for profesjoner: 1) at forskningen skal være praksisnær, 2) at den skal bidra til tjenesteutvikling og innovasjon, og 3) at brukere og tjenesteytere skal være involvert i forskningsprosessen.

Bokas struktur – noen sentrale begreper Det er mange forskjellige begreper som kommer til anvendelse når en skal forsøke å sirkle inn tematikken for denne boka. I tillegg er dette et felt der det kan være litt ulike tradisjoner i forskjellige fagfelt og med hensyn til hvilke begrep som benyttes. Vi har ikke bestrebet oss på å få til en felles begrepsbruk, men ønsker snarere å gi rom for variasjon – en variasjon som i beste fall kan stimulere til intellektuell nysgjerrighet om, og i tilfelle hvordan, nyanser i begrepsbruk avspeiler reelle forskjeller i de aktuelle samarbeidsrelasjonene mellom akademia, praksisfeltet og brukerne.

Før de enkelte kapitlene blir presentert nærmere, skal vi kort gjøre rede for bokas hovedstruktur og noen sentrale begreper. Vi har valgt å dele boka inn etter noen hovedtemaer som er sentrale i lys av de forskningspolitiske signalene og forventningene som nå rettes mot profesjonsfeltet.

Del I retter søkelyset mot selve begrepet «praksisforskning» og «praksisnær forskning».

Det er flere praksisorienterte tilnærminger og foreløpig ikke en omforent definisjon av praksisforskning. Internasjonalt er begrepet Community-Based Research (CBR) mye brukt, og med det menes «a partnership of students, faculty, and community members who collaboratively engage in research with the purpose of solving a pressing community problem or effecting social change» (Strand et al., 2003:3; Willumsen og Alstveit, 2012). CBR regnes for å være en tilnærming som fremmer partnerskap og som kan kombineres med ulike forskningsmetoder (Minkler og Wallerstein 2003; Jason og Glenwick 2016). I nordisk sammenheng finner vi også praksisforskning innenfor ulike profesjoner. Som eksempel kan nevnes sosialt arbeid, hvor praksisforskningen knyttes til The Salisbury Statement og er utviklet av flere forfattere (The Salisbury Statement (2011); Saurama og Julkunen, 2011; Uggerhøj 2011; Pain 2011).

Innenfor helse/sykepleie finner vi bl.a. bidrag fra Hummelvoll (2003); Borg og Askheim (2010) samt Borg, Karlsson og Kim (2010). Innenfor pedagogikk og fagdidaktikk er det forskning knyttet til praksisfellesskap (Wenger 1998) eller læringsfellesskap der samarbeid mellom lærere og forskere er sentralt. Både eldre (Cochran-Smith og Lytle 1999) og nyere oversiktsartikler (Robutti et

Brukerstemmer.indd 15

16.02.2017 13:09:39

16

Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon

al. 2016) omtaler prosjekter der lærere i matematikk utvikler undervisning i lærings­fellesskap med forskere.

I Del II rettes søkelyset mot brukerstemmer og brukermedvirkning i forsknings- og utviklingsarbeid. Dette kan også knyttes til medborgerskap og innovasjon.

De siste årene har man fokusert sterkere på begrepet medborgerskap (citizen­ ship) og at mottakerne av velferdstjenester generelt skal ha en aktiv rolle i planlegging og gjennomføring av tjenestene (Rønning og Solheim 1998, Dahlberg og Vedung 2001). Begrepet medborger (citizen) brukes om alle borgere, og de betraktes som aktive og likeverdige samfunnsmedlemmer, for eksempel overfor kommunen og i utformingen av tilbudet om helse- og velferds­tjenester, også kalt «social citizenship» (Evers og Guillemard 2013). Medborgerskap omfatter både rettigheter og plikter, i tillegg til solidaritet, kulturelt fellesskap, tilhørighet og deltakelse. Ifølge Lister (1998) handler det om retten til aktiv deltakelse og innflytelse i beslutningsprosesser i det sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske liv, også kalt «active citizenship».

Brukerkunnskap, brukermedvirkning m.m. er begreper som har vært mye brukt de senere årene, og det har blant annet vært vanlig å skille mellom brukermedvirkning på ulike nivå: at brukere har påvirkning på de tjenester de selv mottar, og at de bidrar med erfaringsbasert kunnskap for utvikling av tjenester som ikke primært gjelder dem selv. Det siste innebærer at brukerrepresentanter – ofte fra brukerorganisasjoner – deltar i styrer og utvalg på ulike nivå i forvaltningen. Den typen brukermedvirkning vi er opptatt av her, representerer enda en variant og dreier seg om at brukere deltar i forsknings- og utviklingsprosjekter. Det forutsetter en mer generalisert form for brukerkunnskap enn når en tjenestemottaker medvirker i beslutninger om de tjenestene som gjelder vedkommende selv. Det dreier seg om en annen slags brukerrolle. Personen er ikke primært «informant» eller «respondent», slik det ofte har vært i tradisjonelle forskningsprosjekter, men inntar rollen som «medforsker». Her er det viktig å avklare roller og mulige etiske dilemma, for eksempel hvis barn skal delta som medforskere (Willumsen, Hugaas og Studsrød 2014).

Tjenesteutvikling og innovasjon. Innovasjon er på mange måter et nytt begrep i offentlig tjenestesektor, men det blir i økende grad brukt både i offentlige dokumenter (for eksempel i Meld. St. nr. 7 (2008–2009)) og i fagbøker rettet mot helse, omsorgs- og velferdstjenestene (Willumsen og Ødegård 2015; Støkken 2014b; Rønning og Knutagård 2015). Innovasjonsbegrepet stammer fra det private næringsliv, og det er viktig å være oppmerksom på de spesielle føringene offentlig sektor gir for anvendelse av begrepet (Moore og Heartly 2010; Willumsen og Ødegård 2015). Det kan derfor være mer relevant å snakke om sosial innovasjon, og EU har følgende definisjon av dette:

Brukerstemmer.indd 16

16.02.2017 13:09:39

Anne Marie Støkken mfl. / Samarbeid i praksisnær forskning – introduksjon 17

Social innovations are new solutions that simultaneously meet a social need and lead to new or improved capabilities and relationships, and better use of assets and resources. In other words, social innovations are good for society and enhance society’s capacity to act (Caulier-Grice, Davies et al. 2012).

Vi ser her at innovasjon implisitt assosieres med noe positivt – og innebærer både å skape nye ideer og å omsette dem i praksis (Hartly 2005), som å forbedre tjenester. Man antar at det å bruke kunnskap i nye kombinasjoner og/eller nye kontekster vil ha potensial for utvikling av nye ideer. Dette kan være produkter, tjenester, modeller og alternative former for organisering og samhandling, som igjen fører til ny forståelse og kunnskap om hvordan vi kan håndtere sosiale problemer og menneskelig samhandling.

I norsk helse- og sosialfaglig sammenheng har det vært mer vanlig å snakke om «fagutvikling» enn om innovasjon. Fagutvikling er imidlertid er begrep som er vanskelig å oversette for eksempel til engelsk, så i slike tilfeller er det mer nærliggende å snakke om innovasjon, selv om de to begrepene ikke er helt sammenfallende. Wegener (2016) viser til sammenhengen mellom fagutvikling og innovasjon, og hevder at profesjonelle bidrar med endringsforslag – «change initiatives» – fra sin praksishverdag, hvor det foregår en kontinuerlig problemløsningsprosess og felles refleksjon mellom kolleger og brukere. Hun mener slike endringsforslag som stammer fra praksiskonteksten, for eksempel eksisterende rutiner, verdier og kunnskap, ikke nødvendigvis knyttes til innovasjon. De kan derimot bidra til kunnskapsproduksjon og endring som, når dette blir satt i system, har potensial for innovasjon. Her kan ledelsen spille en rolle i arbeidet med å inspirere og legge til rette for innovative prosesser.

Tjenesteutvikling kan forstås som ett av flere aspekt ved fagutvikling, skriver Skarpaas på bakgrunn av en studie av fagutvikling i NAV (2013). To andre sentrale aspekt er kompetanseutvikling av den enkelte yrkesutøver samt organisasjonsutvikling. For vår egen del vil vi også framheve et fjerde aspekt, nemlig utvikling av selve faget eller profesjonen, som kan være en forutsetning for eller en effekt av tjenesteutvikling (Døhlie og Støkken 2013).

Når det gjelder innovasjon, kan en blant annet skille mellom tjenesteinnovasjon og organisatorisk innovasjon. Tjenesteinnovasjon innebærer endringer i selve den tjenesten som tilbys ulike brukergrupper, mens organisatorisk in­novasjon dreier seg om endringer i de organisasjonene eller virksomhetene som tjenestene er forankret i. Ofte kan det ene forutsette det andre, men ikke alltid.

Del III retter søkelyset mot selve relasjonen mellom akademia, yrkesutøvere og brukere i praksisnær forskning.

I tradisjonell forskning inntar gjerne brukere og yrkesutøvere rollen som informanter eller respondenter. I aksjonsforskning er relasjonene mellom forsk­

Brukerstemmer.indd 17

16.02.2017 13:09:39

18

Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon

ere og andre aktører ofte tettere. Lojaliteten ligger hos praksis, men forskeren har gjerne kontroll over analyse og teoriutvikling, og det er kunnskap generert gjennom etablerte forskningsmetoder og prosedyrer som gjelder. I det som kan omtales som «samarbeidsforskning» (Johannessen, Natland og Støkken 2011), skal erfaringsbasert kunnskap og forståelse fra henholdsvis yrkesutøvere og tjenestemottakere være inkludert både i selve forskningsprosessen og i resultatene fra den. Gjennom dette utfordres forskerens «domene» og eksklusive kompetanse. Spørsmålet er blant annet hvor langt vi er villig til å slippe andre aktører «innenfor» (Støkken 2013).

Som vi har pekt på over, skjer det mye som utfordrer vår kunnskap og våre erfaringer mellom utdanning og praksisfeltet som angår brukermedvirkning/ medborgerskap og innovasjon, og som stiller store krav til samarbeid – både innenfor og mellom profesjonene, mellom tjenestene og likeledes overfor tjeneste­brukere og øvrige innbyggere i kommunene. Det er noe av dette som vil bli belyst i denne boka.

Presentasjon av kapitlene5 Etter dette innledningskapitlet (1) er de øvrige kapitlene inndelt i tre deler. Her inngår både mer teoretiske oversiktskapitler og konkrete eksempler fra praksisnær forskning, som er basert på samarbeid mellom akademia, praktikere og brukere av tjenestene. To av kapitlene er skrevet på engelsk, ett på svensk, og de øvrige er norske. Her har vi likevel valgt å la selve omtalen av samtlige kapitler være på norsk.

Del 1 Praksisforskning og praksisnær forskning Kapittel 2. Lars Uggerhøj: Possibilities and Barriers in Practice Research Approaches Uggerhøj tar utgangspunkt i at praksisforskning er en del av en læringsprosess med kunnskapsproduksjon som overordnet mål. Det har vært en sterk kobling mellom kvalitet i sosialt arbeid og evidensbasert praksis, og dette har på flere måter avgrenset forståelsen av forskning i sosialt arbeid til å dreie seg mer om dokumentasjon enn om fokusering på selve prosessen. Kapitlet viser andre og supplerende måter som kan støtte bedre opp under kunnskapsproduksjon i sosialt arbeid enn evidensbaserte tilnærminger, særlig siden kunnskapsproduksjon betraktes som en pågående prosess i hverdagen og praktiseres av brukere, prak-

5

Brukerstemmer.indd 18

Alle kapitlene er fagfellevurdert.

16.02.2017 13:09:39

Anne Marie Støkken mfl. / Samarbeid i praksisnær forskning – introduksjon 19

tikere og forskere. Utfordringen er å systematisk utvikle kunnskap som er synlig og nyttig for kolleger og samarbeidspartnere, slik at sosialarbeidere gis mulighet til kritisk å vurdere sitt arbeid.

Kapittel 3. Anne Berit Fuglestad: Samarbeid om utvikling av matematikk­ undervisning Matematikken i skolen diskuteres mye, faget oppfattes som vanskelig, og mange elever gjør det dårlig på nasjonale og internasjonale tester. Disse utfordringene krever samarbeid mellom lærere og forskere. Her presenteres erfaringer fra etableringen av og arbeidsmåter i flere prosjekter der didaktikere samarbeider med lærere i skolen om forskning og utvikling. Formålet er å utvikle matematikk­ undervisning som stimulerer elevenes forståelse og selvstendige tenkning. Felles eierforhold, engasjement og kritisk tilslutning til prosjektideene var viktige faktorer i dette samarbeidet.

Del 2 Medborgerskap, brukerstemmer og innovasjon Kapittel 4. Johans Sandvin: Velferd og medborgerskap i et endret Europa Kapitlet presenterer medborgerskap (citizenship) som perspektiv og ramme for drøfting av endringer og utfordringer i velferdspolitikken. Medborgerskap som begrep har lange tradisjoner og har vært viktig for forståelsen av hva det innebærer å være medlem av et samfunn. Derfor har det også stått sentralt i utviklingen av sosialpolitikken. Kapitlet tar for seg den betydningen medborgerskap har hatt i etableringen av velferdsstaten, og hvordan endringer i velferdsstaten har påvirket innholdet i medborgerskapet og hva slags implikasjoner det kan ha for innovasjon og praksisnær forskning.

Kapittel 5. Diana Rose: Theoretical perspectives on user involvement in mental health research Dette kapitlet gir en historisk oversikt over hvordan brukermedvirkning i psykisk helseforskning har utviklet seg, spesielt i England. Her blir det hevdet at framskritt som er gjort på dette feltet, nå er utsatt, og det er gitt forklaringer på hvorfor. Rose diskuterer epistemologiske parametere ved denne forsknings­ tradisjonen og viser hvordan svakheter ved den har gitt rom for nye teorier og nye former for kunnskapsproduksjon. I utgangspunktet kom ikke disse fra England, og kapitlet konkluderer med noen kommentarer om den globale utviklingen, uten å forutsette at disse nye formene for kunnskapsproduksjon er uniforme eller homogene.

Brukerstemmer.indd 19

16.02.2017 13:09:39

20

Brukerstemmer, praksisforskning og innovasjon

Kapittel 6. Marcus Knutagård: Innovationer i välfärden – mending the gap I dette kapitlet blir velferdsinnovasjon generelt, og sosial innovasjon spesielt, diskutert, og det fokuseres særlig på inkludering av klienter i endringsledelse.

Brukerens stemme står derfor sentralt, og samskaping og co-produksjon har fått en framtredende plass. Denne endrede rollen påvirker ikke bare fagpersoner og klienter, men har også konsekvenser for forskeren og hans/hennes rolle i del­ takende forskning. Hensikten med kapitlet er å illustrere hvordan gapet mellom sosialt arbeid i praksis og de personene velferdstjenestene retter seg mot – brukerne –, kan sys sammen. Til slutt framheves behovet for «å skalere opp» innova­sjoner, og det blir drøftet muligheter og barrierer rundt dette.

Kapittel 7. Solveig Botnen Eide: Samtalen som arena for brukerens makt og innflytelse6 Dette kapitlet handler om samtalen som arena for myndiggjøring av brukeren, og hvordan brukeres makt og innflytelse kan komme til uttrykk i samtaler med terapeut innenfor psykisk helsearbeid. Det fokuseres på hvordan myndiggjøring kommer til uttrykk og blir forstått både av bruker og terapeut – med utgangspunkt i enkeltsamtaler det det legges særlig vekt på brukers perspektiv.

Kapittel 8. Stål Kapstø Bjørkly og Atle Ødegård: Brukermedvirkning i praksisnær forskning – hva er det og hva gir det?

Brukererfaringer og brukerdeltakelse i forskning kan bidra til å styrke vår forståelse av de fleste fenomener det forskes på innenfor psykisk helsearbeid. Men hva skjer med forskning der brukermedvirkning ikke er mulig? I dette kapitlet blir det presentert tre eksempler på studier der brukere ikke gir samtykke til forskning. Det blir introdusert en modell som illustrerer forholdet mellom brukermedvirkning og praksisnærhet. Videre argumenteres det for at forskning med brukermedvirkning og praksisnærhet må underlegges de samme validitetskrav som annen forskning.

Kapittel 9. Anne Brita Thorød og Inger Beate Larsen mfl.: Samarbeids­forskning: En aktivitet fra B til Ø?

Dette kapitlet presenterer og diskuterer tre forskningsprosjekter hvor erfaringsforskere på ulikt vis har deltatt. Det som beskrives som fellesskap og likeverd, problematiseres da samarbeidsforskning også kan ha sider som framhever klasse­forskjeller og mindreverd.

6

Brukerstemmer.indd 20

Dette kapitlet er tidligere publisert i Mesel, T. og P. Leer-Salvesen (red.) (2013). Makt og avmakt. Etiske perspektiver på feltet psykisk helse. Kristiansand: Portal forlag.

16.02.2017 13:09:39

Anne Marie Støkken mfl. / Samarbeid i praksisnær forskning – introduksjon 21

Videre diskuteres utfordringer ved å likestille de to gruppene i stedet for å ta vare på forskjellene mellom erfaringsforskere og forskere i akademia. Kapitlet konkluderer med nødvendigheten av at ulike stemmer kommer til orde gjennom hele forskningsprosessen.

Del 3 Samarbeid akademia, yrkesutøvere og brukere Kapittel 10. Marit Alstveit, Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård: Forskningssamarbeid mellom praksisfeltet og akademia – en utforskning av dette samspillets rolle i kunnskapsutvikling I dette kapitlet beskrives og diskuteres grensesnittet mellom praksisfeltet og akademia. To prosjekter som omhandler forskningssamarbeid mellom ansatte i praksisfeltet og forskere ansatt i høgskole- og universitetssektoren, blir presentert. Erfaringer og funn fra disse prosjektene blir diskutert innenfor en teoretisk ramme bestående av begreper som omhandler «community of practice» og sosial innovasjon.

Kapittel 11. Sigrid Nordstoga: Hvor er brukerkunnskapen i kunnskapstriangelet?

Dette kapitlet tar for seg kunnskapstriangelet, som fra statlig hold blir sett på som en overordnet føring for utvikling av samfunnet. Kunnskapstriangelet handler om samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon. I et lokalt læringsprogram, Kunnskapende nettverk, finner vi disse elementene, men spørsmålet som drøftes, er om de i tilstrekkelig grad ivaretar brukerperspektivet i tjenesteutvikling. Kapitlet trekker også fram at i forståelsen av kunnskapsbasert praksis er brukerkunnskap sidestilt med andre kunnskapskilder. Det argumenteres for at brukerperspektivet skulle hatt en tydeligere posisjon også i kunnskapstriangelet.

Kapittel 12. Anne Halvorsen, Sigrid Nordstoga, Anne Marie Støkken og Svein Ove Ueland: Om å bygge og vedlikeholde strukturer for samarbeid7 I dette kapitlet settes søkelyset på erfaringene fra Praxis-sør, som er et samarbeidsforum mellom Universitetet i Agder, praksisfeltet og brukere innenfor forskjellige velferdsområder, og som har eksistert i snart tjue år. Det blir gjort rede for utviklingen av samarbeidsrelasjonene i ulike faser: «Etableringsfasen», «Storhetstid» og «Konsolidering og nyorientering». Med dette som bakteppe drøftes noen vesentlige forhold knyttet til vedlikehold og utvikling av den type sam­arbeidsstrukturene som Praxis-sør er tuftet på.

7

Brukerstemmer.indd 21

Også publisert i Eide og Trysnes (red.) (2016): Sosionomutdanning på Sørlandet. Kristi­ ansand: Portal forlag.

16.02.2017 13:09:39