Øvrigeutgivelseravsammeforfatter
Deiligerjorden? (m/SveinHaugsgjerdetal.)(1969)
Positivisme,dialektikk,materialisme (1976)
Omstaten (1978)
Positivismeogvitenskapsteori (1980)
Gudskaptivårtbilde? (m/HelgeHognestadogEbbeReichelt)(1980)
Sosialismepånorsk (m/SteinarHansson)(1980)
Rettogpolitikk–etliberalttemamedvariasjoner (1987)
ConstitutionalismandDemocracy (m/JonElster)(1988,kinesisk1997,spansk1999)
Denasjonalestrateger (1998/2001/2015/2024)
Kunnskapenshus (2000/2006)
Grosch&Fehn (2001)
SverreFehnArchitekt (m/GennaroPostiglioneetal.)(2001)
Rettensironi (2001/2011/2015)
Dannelsensforvandlinger (m/OveKorsgaardogLarsLøvlie)(2003)
Utvalgtepolemikker (2005) (Sporten).Enidéhistoriskstudie (2008/2010/2015)
Elsterogsirenenessang (2010/2015)
Spadestikk (2012)
Profesjonshistorier (m/JanMessel)(2013)
Tilløptiloffentlighet (2015)
Lærdomsomlidenskap (2017)
BanensBeste (m/DagBerildogAkselHillestad)(2017)
Dafjelletbledannet (2018)
SpilletomUllevålsykehus.Etdoldisbyråkratisklærestykke (2019)
HannahArendt, Politikkidystretider (utv.&innl.vedRS)(2019)
CarlSchmitt, Politikkogrett.Etantiliberalttemamedvariasjoner (utv.&innl.vedRS)(2019)
Minedannelsesagenter (2021)
Denmeningsløsesporten (2023)
Påsporetavennasjon (2023)
Rettensironi.Rettstenkningenimodernenorskhistorie (2024)
Denasjonalestrateger
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2024
Dennebokableførstutgitti1998av©Paxforlag,oginyeutgaver2001og2015. Denneutgavenerutvidetmedetetterord.
ISBN978-82-02-79251-0
1.utgave,1.opplag2024
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbare tillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsen sominputellersomtreningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film, lydellerannetinnholdoguttrykk,erikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:Arbeiderbevegelsensarkivogbibliotek Sats:Type-itAS,Trondheim2024 Trykkoginnbinding:CPIbooksGmbH,Tyskland,2024
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Innhold
I.Embetsmannsstaten
1.Professorpolitikernesregime.. .................
2.Enstyringsideologitarform.. .................
3.Detnyereformbyråkrati..... .................
4.Kapitalismepånorsk. ........................
5.Detmodernegjennombrudd.. .................
II.Venstrestaten
1.«Norig,einfolkedaningsheim». .................
2.Venstrekapitalismen.. ........................
3.«NeueSachlichkeit».. ........................
III.Arbeiderpartistaten
1.Arbeiderbevegelsensregime... .................
2.Industrimodernismen
3.DaDagbladetseiretiArbeiderpartiet .............
4.«VisomelsketAmerika»..... .................
5.ReformteknokratiI-Samfunnsingeniørene... .....
6.ReformteknokratiII-Statsoppdragerne.. .........
7.Maktensbruk–ogmisbruk... .................
IV.Skiftendefronter
1.Regimeopposisjon... ........................
2.Denmarkedsteknokratiskestyringselite.. .........
3.Politikkensgjenkomst ........................
Etterord(2024)
Fraembetsmannsstatentilkonkurransestaten...
I Embetsmannsstaten
Professorpolitikernes regime
VedinngangentildetmoderneNorgestårtoskikkelser:Frederik StangogAntonMartinSchweigaard,ogbakdisseentredje:grev Wedel.MerennnoenannensymbolisertegrevWedel1814generasjonensbegeistringforetlividetoffentlige–densøkte lykkenidetoffentlige.Norgeeretlandnestenutenadel,skrev grevWedeli1809,ogdetlillevihar,«maaentenfindesigiat bliveMenneskerligesomderesMedborgereellerflyttetilandre StedersommerepasseforderesopphøiedeNatur».1 Wedelville bedriveskapendepolitikkfor«denvaagnendeAlmenaand»og gikkibresjenfordenyeinstitusjoneriåreneforutfor1814. «SelskabetforNorgesVel»(1809),denførstelandsomfattende organisasjoniNorge,varetprivatselskapfordetoffentliges utbredelse.«SelskabetsØiemed»var«atvirke,saamegetdetformaaer,tilNorgesVeliliterærogøkonomiskHenseende».For Wedelvardetogsåetinstrumentforå«forberedeGemytternefor dennyeTingenesOrden,somhanvildeindføreisitFædreland»2 –nyenasjonaleinstitusjoner,etegetuniversitetogenegenfolkeforsamling.Detkgl.FrederiksUniversitetblebesluttetoppretteti 1811sometfullstendiguniversitetmedallede«SprogogVidenskabersomsædvanligenhenhøretilUniversitetsstudier».AlleredeføropprettelsenavSelskabetforNorgesVelhaddeWedel tattoppigjendetgamlekravometnorskuniversitet.Resultatetbleenpriskonkurranse–«BørNorgehaveetUniversiteti sitegetSkjød?»–medgrevWedelogPederAnker,Wedelssvigerfar,somhovedsponsorer.OpprinnelighaddeWedeltenktseg noeiretningavenpolytekniskfolkehøyskole,mendetvarkravet ometfullverdiguniversitetsomvantfrem,utformetavNicolai Wergelandihansvinnerskrifttilpriskonkurransensombleav-
holdtiregiavSelskabetforNorgesVel.Wedelstiltesegbakog forandetteforslaget,ogovertalteFrederikVItilhansbeslutning.3
GrevWedelvilleskapeet«FrihedensTempeliNorden»–en friforfatningsomvarbasertpå«RepræsentationefterLighedens Grundsætninger»,ogfremskyndet«detlykkeligeØieblikda mankantalesomMandiStedetforathviskeiKrogene». 4 Men Norgevaretterhanssynikkemodentforenfriforfatningiselvstendighet.Wedelsprosjektberoddepåetstykkeegenartethistoriskdialektikk:Denfrieforfatningskullesikresvedunionmed ennasjonsomidetpolitiskevarmindrefremskredenennden norske.–I1814gikkdetikkeWedelsvei.Hansplanhaddevært norskselvstyre,befriddfradendanskeforening,menfremmet vedsvenskmellomkomst:enunionmedSverigeifrivillighet,og ikkevedbeseiring.5 Itilbakeblikkkanvilikevelseatunionen medSverigeimyefikkdenvirkningWedelhaddedrømtom.6
NåbleWedellikevelkallettildennyenasjonsførsteregjering, oghanbleidenvanskeligepostsomfinansministerregjeringens ledendemannidenøkonomiskbesværligetidetter1814.Men konfliktermedCarlJohanførtehamutavregjeringeni1822. –WedelsviktigstemaktposisjonbleUniversitetet,somhanble satttilåledesom«prokansler»fra1828.Hansamletomsegen kretsungemennoggademdeakademiskeposisjonerdesøkte. Desistefireåravsittliv,fra1836til1840,varhanogsåkongens stattholderiNorge.
Wedelforentedensterkeledelsemedsansenforoffentlig ansvar.SomstatsmannvargrevWedelenavdestore,skrevJens ArupSeip:«Hanhaddeenegenskapsomikkeoftefinnes,mot tilåtadetstoreansvar:mottilåtaetlandsskjebneisinhånd.» «Vimøterikkemangestatsmennavsammestøpninginorskhistorie,»laSeiptil,deter«naturligvisAntonMartinSchweigaard» –«FrederikStangkanvisstikkenevnesher».7 Jegvilsi:Schweigaardjovisst,menStangikkeminst.
SchweigaardogStanghørtebeggepå1830-tallettilkretsen avunge,ambisiøsemennsomfylketsegomgrevWedel–denne «Intelligenskrets»sompå1840-talletogsåbleenregjeringskrets. 8 Derepresenterte,somdetharværtsagt,etungdomsopprørsomlyktes.Kretsensmennrepresentertetilsammenet vidtfeltavsamfunnslivet,inklusivhistorie(P.A.Munch),estetikk(J.S.Welhaven)ogjussiforeningmedsosialøkonomi, fremforaltdetsiste,ogdetiStangogSchweigaardskombinasjon.SchweigaardogStangtokdenpolitiskeføringenkorttid etterWedelsbortgang.SchweigaardkomtilStortingeti1842 ogetablertesegrasktsomdendominerendeskikkelse.Treår
seneregikkStanginniregjeringenogbledensledendekraft. StangogSchweigaardhaddealleredeforutformaktenserobringutformetdetprogramformoderniseringognasjonsbygging somdekomtilårealisereutframaktensposisjoner.Utfraden dobbeltemaktposisjon–kontrolloverStortingetogregjeringen –bleSchweigaardogStangdestorenasjonalestrategersomsto ispissenfordetmodernegjennombruddidenestetiår.
StangogSchweigaard.–FrederikStang(f.1808)tokjuridisk embetseksameni1828ogbegyntesittvirkeidetoffentlige innendenjuridiskeinstitusjon.I1829,21årgammelogennå ikke«myndig»(myndighetsalderenvardengang25),blehan konstituertsomforeleser(«Docent»)ilovkyndighetvedUniversitetet;fra1831til1835varhanuniversitetslektor.Gjennom Stangfikknorskrettsvitenskapidisseåreneengrunnleggende utforming.Hansinnføringerirettsteorigikkidefølgendetiår ireferatsformfrastudenttilstudent,fralærertillærer.Hans statsrettsligeforelesninger,utgittibokformi1833,satte1814 påbegrepsomendemokratisk-liberalrevolusjon.Stangsstatsrettbleståendesomautoritativgrunnlovsfortolkninghelttil embetsmannsstatenssisteår,dadenbleavløstavAschehougs forfatningslære.9 –SammeårsomStangforlotUniversitetet, sendtehanutenavhandlingompolitisklederskap.10 HerutvikletStangsærtrekkveddetpolitiskelederskapiforholdtilen byråkratisk,rutinepregetembetsledelse.Etnyttstatsdynamisk momentvarkommettilihanstenkning.Stangformulertedervedenkritikkavdetetablerteembetsmannsveldeoglasamtidig enplattformforetdynamiskreformprosjektistatligregi.
StiltsammengaStangstostudierenpolitisk-rettsligideologi – endemokratiskelitisme –somuttrykteetdobbeltsynpåstaten:denliberaleforestillingomenbundetogbegrensetrettsstat (1833),denpostliberaleforestillingomenaktivtintervenerendestyringsstat(1835).Detvarmeddennebemerkelsesverdig modernestatsideologiFrederikStangi1845,etterenperiode somhøyesterettsadvokatogregjeringsadvokat,gikkinniregjeringenograsktetablertesegsomlederfor«detannetsentrum», denmoderniseringspolitiskefløysomopponertemotdetkonservativeestablishmentrundtstattholderLøvenskioldoghans krets.Stangsøkteåinnfrisittprogramomen«kraftigStatsstyrelse».Landetsnæringslivskullemoderniseres,kapitaliseres, gjennomstorstiltetiltak–gjerneistatligregi.
Stangvilleskape–ogskapte–ensterkregjeringiChristiania medavstandtilsåvelKongeniStockholmsombondeopposi-
sjoneniStortinget.Stangslivpådetpolitisketopp-planfaltito faser:denførstefra1845til1856,dahanvarsjeffordetnyopprettedeIndredepartement,denandrefra1859til1880,førstpå Stortinget(1859–60)ogfra1861iregjeringen(somstatsministerfra1873,dastatsministerpostenblehentethjemtilChristiania).ImellomdetofaserliggerStangssammenbruddi1855 (hanbleformeltsittendetilåretetter).«Løfte-Stangen»knakk sammen.Stang–omhvemdetblesagtathanvarvenneløs–var elsketsomknaptnoenanneniNorgepådentiden.Nåvisstede atdensuverenelederhaddeproblemermednervene–«HjerneAffection»vardiagnosenfrahanssvenskelege.11 Stangblesykmeldt,drosøroverpåKontinentet.Hansøktepleie,littalpeluft ogtidtilettertanke.Dahanvendtetilbake,reetablertehanseg somdenledendeskikkelseidetpolitiskesystem,somogsåkom tilåbærehansnavn–«detStangskeSystem».Karakteristikken blegittavvenstreopposisjonenidenpolitiskestridiembetsmannsstatenssistefase,mendenkanløftesutavdennekontekst ogfestestilembetsmannsstatensommoderniseringsregimefra 1840-tallet.
IspissenfordetteregimestoogsåAntonMartinSchweigaard, Stangsjevnaldrende,somovertokStangsstilling,dadenneforlot Universiteteti1835.I1842bleSchweigaardvalgtinnpåStortinget,treårsenerevarhantilbudtdenstatsrådspostsomble Stangs.Schweigaardtakketnei–hanansåsinplasssomåvære påStortinget,hvorhanblesittendeinestentreårtierfremtil sindødi1870.SchweigaardogStangdeltedetpolitiskesystem mellomseg–SchweigaardtokStortingetogStangregjeringen. IdentidStortingetvarsamlet,kunnedeseesvandrendepåKarl Johan,fraStortingettilUniversitetetogtilbake.Stanghadde ikkeadgangtilStortingetsforhandlingerhvorSchweigaardvar densuverene,menpåKarlJohangikkregjeringogStortingarmi arm.–Stangvardenavdetosomvistestørstpolitisksmidighet, menogsåhanstivnettilimøtetmedJohanSverdrupsekspanderendevenstreopposisjon.Schweigaarddødeførdenavgjørende konfrontasjonom«detStangskeSystem».Stang,derimot,gikk igravenmedembetsmannsstaten.SverdrupfulgteStangsbåre fraTrefoldighetskirkentilVårFrelsersGravlundijuni1884,få dagerførhanselvovertokstatsroret.
Schweigaardhaddetattsinjuridiskeembetseksameni1831, medStangsomsinlærer.IdenesteårskrevSchweigaardsine togrunnleggendeideologiskestudiersomintrodusertedennye nyttefilosofi,«utilitarismen».Denene,«Delaphilosophieallemande»,varutformetetterensamtalemedHeinrichHeinei
ParisogpublisertitidsskriftetLaFranceLitterairei1835.12 Den hadddekarakteravetnyttefilosofiskoppgjørmedtyskidealisme fraKanttilHegel,ogvarformetsomennordmannsadvarseltil franskmenneneomtyskfilosofisfarerogfristelser.Schweigaard haddepåsindannelsesreiseværtiBerlinførhankomtilParis: «DentyskeFilosofihargjortmegetOndt,denharførtmange godeAandervild;deterpaaTideatgjøredetafmedden.»13
Motidealismens«tommeSpekulation»stilteSchweigaard«ErfaringensMethode».–Idenandreavhandlingen,«Betragtninger overRetsvidenskabensnærværendeTilstandiTydskland»,avvisteSchweigaardnaturretten,denrettsligeidealisme,somen konstruksjonav«vilkaarligdannedeSkyggebilleder».Detfinnes ingenannenrettenndenpositive,lovskapterett.Retterliklov, og«alLov»er«etmenneskeligtVærk».Schweigaardintroduserte nyttetenkningen,utilitarismen,ijussen:denlovformelerden rettesomgirflest«AtomerafNytte».14
1830-talletbraktefremnyttetenkningeninnenjuss,politikkogsamfunnsledelse.Grunnlagetvarennyvitenskapeligdiskurssomforentetotrekk:Detenevarforkjærligheten fordenpraktiskanvendbarevitenskap,detannetetønskeom åutledegenerelleloveravempiriskedata.15 Nyttetenkningen haddeetutspringinaturvitenskapene,denteknisk-instrumentellemoderniseringogdensmålomutvidelseavmenneskets herredømmeovernaturen.Avdenneforestillingvokstetanken omåkunnebeherskeogsåsamfunnslivet.Detbleskaptenny måteåtenkeompolitikkogstatpå:mulighetenforrasjonell samfunnsstyringgjennomenaktivtintervenerendestatsmakt medbasisidensosialøkonomiskeogstatistiskesakkyndighet. Detnyopprettedeprofessorati«Lovkyndighed,Statsøkonomi ogStatistik»,somSchweigaardfikki1840vedWedelsmellomkomst,bleenideologisknøkkeldisiplin.JussenbleavSchweigaardlukketmotfilosofienogåpnetmotsosialøkonomien ogstatistikken–rettsfilosofiensprinsipperbleerstattetmed statistisk-økonomiskenyttekalkyler.16 Dennyeideologi– en vitenskapeligreformisme –gaplattformforenreformerendestyringselitesometablertesegtildelsiopposisjontildettradisjonellemaktapparatmeddetstradisjonellebyråkratiskeforvaltere. Vedåforenestatsøkonomienogstatistikkenmedjussengrunnla manensæregentradisjonsomgjennomdeneste150årformet norskstyringsideologi.
Schweigaardsmaktposisjonberoddepådobbeltrollensom professorogstortingspolitiker:Universitetsprofessoratetgakulturellkapital,stortingsposisjoneninngangtildetpolitiskeappa-
rat.Schweigaardvardenfremstelovgivningspolitikerisintid, ogfra1845varhanpåStortingetialleårformannforden viktigenæringskomiteen.FraStortingetbedrevSchweigaard sinlovgivningsreformismeutfradensammemoderniseringsstrategisomstyrteStangsvirkefraregjeringsposisjon.Detvar likevelenperiodiskmaktutøvelsealldentidStortingetfrem tildeårligestortingfra1869baremøttestremånederhvert tredjeår.Merkontinuerligevardemangekommisjonersom Schweigaardledet.MenSchweigaardssentraleposisjonvarprofessoratet.FraUniversitetetskateterøvdeSchweigaardenkontinuerliginnflytelse.Underhanskatetersattelitenssønner,den nyeelite,oghørtehansforelesningerijuss,statistikkogsosialøkonomi.SosialøkonomienvarforSchweigaardhovedsaken: denvar«Gjenstandforenivrig,stadigvideregaaende,[…]aldri hvilendeGranskning,hvisResultaterjegtørværeforvissetom haveafspejletsighosdeviderekomneogmereudholdendeaf mineTilhørere».17
DenlæreSchweigaarddoserte,vardenøkonomiskeliberalisme.Ifølgeenutbredtforestillingitidenseuropeiskeidéliv villedetsi laissez-faire-liberalismemedselvregulerendemarked, privatinitiativogpassivstat.Schweigaardsegenartedegrep varåforenedenøkonomiskeliberalismemedStangsforestillingom«kraftigStatsstyrelse»ogstatliginitiativ.Resultatetble dennorskeplanliberalisme:ideologienomenkapitalistiskmarkedsøkonomimedstatenienfremskutt,intervenerenderolle. Schweigaardmarkertefrontmot«denengelskeSkole»meddens læreomdenpassive,ikke-intervenerendestat.Forestillingen om«atKræfterneoverladtetilsigselvfindesinfordelagtigste Anvendelse»,kanikkeværestyrendefor«denvirkeligeStatspraxis»:«ForkastesaltsaaNon-InterventionensPrincipsomøverste Grundsetningidenpolitiskeøkonomi,saabliverderPladsfor enfraSamfundsvillienudgaaendePaavirkningogsaaiøkonomiskeAnliggender». 18 Den«virkeligeStatspraxis»varunderlagt ogsåandrenormerenndesomfulgteavforestillingenomprivatnyttekalkulasjon.«VækkelseafdeproduktiveKræfter»og «NationalrigdommensForøgelse»,altsåøkonomiskvekst,var etviktigmålforsamfunnsøkonomien,menviktigstvar,forkynteSchweigaardforsinestudenteri1847,atenfremmetdet «moralskeFremskridt»,«Sædeligheden»,«depolitiskeogretlige InstitutionersFuldkommenhed». 19
DensammestatliglutredeliberalismeforfektetFrederik Stangisittstorebokmanuskriptom Statsøconomie ,somhan dødefranesten40årsenere.Etfolkskulturelleutviklingsnivå
vistesegidetsevnetilå«samvirketiloffentligeFormaal».For åfangeliberalismenshøyestesamfunnsmålgrepStangtilvendingersom«edelCommunisme»,ogstiltespørsmåletom«det Punkt,hvordetvoxendeFællesskabophøreratværeenFordeel»: «Kunsaalænge,menogsaaganskevistsaalænge,erFremskridtet iFællesbefindelse,Fællesvirksomhedvelgjørende,somdesvare tilFremskritterneiAlmeenaand.» 20 Liberalismensnorskeideologeradvartemotdenrendyrkedefrikapitalisme.Statenmåtte regulereogderveddiskrimineremellomulikeøkonomiskekrefterutfradetoverordnedehensynomåskapeetgodtsamfunn –ogmoralskefremskritt.
StangogSchweigaardkomtilmaktenmedetegenartetverdikonservativtprogramforetmodernekapitalistiskNorge–ogde realisertedet,langtpåvei.Kapitalismenvarfordemogsåetdannelsesprosjekt.Detkollektive,ogdetstatligesomdetkollektives uttrykk,haddeidetteprosjektenlangtmerfremtredendeplass enndettidensliberaleideologitilsa.Samfunnetsomdetgode fellesskaplotsegikkeliberalistiskrealiserebareviamarkedets konkurranse,menkrevdeifølgeembetsmannsstatensstrateger styringviapolitikkenssynligehåndogviasamfunnsinstitusjonenes«Sædelighed».StangogSchweigaardforfektetenplanliberalisme.21
1814-revolusjonenetablerteetskillemellomstatogsamfunniopposisjontileneveldetssammenfiltringavkongemakt ogsamfunnsliv.Denstatligemaktskulleværebegrensetfordervedååpnefriehandlingsromforprivatesamfunnsborgere–ett romforkommunikativdiskurs(detsivilesamfunn)ogetannet forstrategisknyttekalkulasjon(markedet).–Denpolitiskestrid harsiden1814dreidsegomdetretteforholdmellomdissetre felt:stat,markedogsiviltsamfunn.DetteermodernitetenspolitisketemasomforNorgesdelfikkensærskiltutforminggjennomstatensfremskutteplass.1814-statenhaddeenuvanligbred demokratiskbasis,somogsålegitimerte–gamuligheterforå legitimere–ensterkstatsmakt.Statenhaddeoppslutningikraft avsinrepresentativitet;denrepresentertesamfunnet.Etnettav tillitogforpliktelsebandtsamfunntilstatogstattilsamfunn. Dennenærhetbidroisinturtilåutviskedetskillemellomstat ogsamfunnsomvaretkjennetegnveddetnyeborgerlig-liberale systemifølgetidensideologi.DetvardennegjensidigeforsterkningmellomstatogsamfunnsombletematisertiSchweigaards ogStangsstudier:enstatsomvarsterkdervedatdensprangutav etsterktsamfunn,kunnegjennomsinintervensjonfrembringe etsterkeresamfunn.
OmStanghardetværtsagtathanvarliteaffisertavideer –den«manglendesansforidéer»,«densvakeidé-bundethetsom karakterisererhanspolitisketenkning». 22 Detvarsnareremotsatt:Stangsvirkeidetoffentligevarrammetinnavteori,av ideeromstatogsamfunn.Deterensammenhengmellomden misvisendefremstillingavStangsomideolog,denutilstrekkelige identifiseringavStangsomnasjonalstrategogdenmangelfulle analyseavstatensplassiembetsmannsstatensommoderniseringsregime.ØysteinSørensenhardokumentertdetfruktbarei åtolkeSchweigaardsomreformpolitikeriettilsvarendeideologiskperspektiv.23 StangogSchweigaardvar handlingsideologer –bærereavpolitiskvirksomideologi.
Nåkanenikkesluttefraprogrammatiskeuttalelsertilpolitisk handling;politiskeytringerkanogsåhakarakteravmystifiserendeideologi.IStangogSchweigaardstilfellevardetimidlertidslikatdereshandlinger,deresreformpolitikk,fikkmening utfraderesideologi.StangogSchweigaardrealiserteenform forskapendepolitikkiopposisjontildeetablertesrutinepolitikk.Deskapteennydiskursomstatogsamfunn,ellerrettere sagt:deformidletennytidstenkemåtemedennasjonaltillempningsomgaideologienenusedvanligvirksomkraft.Stangsog Schweigaardsideervarisamklangmedensentralforestillingved fremvekstenavdetmoderne:Samfunnsutviklingenerikkegitt éngangforalleikraftavennaturligordningelleretguddommeligarrangement.Samfunnetutviklerseg,ogdenutviklingkan formesavsamfunnssubjektene,individueltellerkollektivt,med vitenogvilje.–StangogSchweigaardutøvdesittsystemtransformerendelederskapgjennometbemerkelsesverdigvekselspill mellomkunnskapogmakt,mellomteoriogpraksis.
Embetsmannsstatenble,skrevJensArupSeipmedsittgenerøserevolusjonsbegrep,etablertgjennomto«revolusjoner»:den førstei1814varpolitisk,denskapteennystat;denandre, tyveårsenere,var«ideologisk»,dengaplattformforenpolitisk elite.24 Entredje«revolusjon»måføyestil:denromantiske,på 1830-og1840-tallet.Embetsmannsstatenbleformetibrytning mellomdissetre«revolusjoner»ogderesidémotiver:1814-revolusjonenmedmotivetomendemokratiskrettsstat,detoøvrige medmotiveneominstrumentellnytteogometisk-ekspressividentitetsdannelse.Detmodernegjennombrudd,somisin bredesosiologiskeforstanderfestettilembetsmannsstatensstorhetstidunderStangogSchweigaard,fikksittpreggjennomdisse tremotivenesspenningsfyltekonstellasjon.Dennekonstellasjon følgermodernitetensnorskehistorieutoverembetsmannsstatens
