Knut Dørum
Demokrati og medborgerskap
Fra 1814 til i dag
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024
ISBN 978-82-02-65855-7
1. utgave, 1. opplag 2024
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Omslagsfoto: Espen Sjølingstad Hoen/VG/NTB
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia
Boka er fagfellevurdert.
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Forord
Boka Demokrati og medborgerskap i Norge fra 1814 til i dag er en systematisk framstilling av vilkår for politikk og maktdeling, borgerrettigheter, ulike forståelser av demokrati, demokratiske prinsipper i møte med autoritære og hierarkiske forestillinger, det som truer demokratiet, og utfordringene med demokratiet. Perspektivet er både statsvitenskapelig og historiefaglig, både hvordan demokratiet i Norge fungerer i dag, og hvordan det har utviklet seg siden 1814. Demokratisering er ikke en lineær prosess, og hva som er et godt demokrati er omstridt. Konservative, liberale og radikale har hatt ulike tolkninger av hva som bør være et folkestyre. Demokrati er derfor ingen enkel formel.
Verket svarer på et behov for en lærebok knyttet til kompetansemålet demokrati og medborgerskap, men har like mye som målgrupper politikere, journalister, fagfolk og det brede lesepublikum som trenger en mer fullstendig oversikt.
Jeg har fått god hjelp fra mange. Jeg vil særlig nevne Jo Saglie, Yngve Flo, Ole Martin Rønning, Harald Rinde, Harald Espeli og Frank Rossavik som har gitt omfattende kommentarer. Viktig har også spisskompetansen til Liv Finstad, Anki Gerhardsen, Dag Einar Thorsen, Helje Kringlebotn Sødal, Frode Ulvund og Odd-Arvid Storsveen, og til de to fagfellene, vært for boka.
En særlig takk går til forlagsredaktørene Maria Braadland og Mary-Ann Hjemdahl, som kom med ideen om en demokratibok, og til forlagsredaktør Knut Vegard Bergem og manusredaktør Natasja Harung fra Cappelen Damm Akademisk for støtte, velvillighet og tro på prosjektet. Bergem og Harung har vært mine nærmeste samarbeidspartnere.
Kristiansand, april 2024
Knut Dørum
Innhold
Kapittel 7
Kapittel 8
Kapittel 9
Kapittel 13
Rettsstat og rettigheter ................................................................................
i 1814 .................................................................................
Religionsfrihetens ulike vilkår .........................................................................
Ikke
Kapittel 14
En kvinne stemmer ved stortingsvalget i 1909, trolig i Drammen.
Kapittel 1
Innsteg til demokrati og medborgerskap
Fra 1814 til 2020-årene
Norge har lengre demokratiske tradisjoner enn mange andre land, og det er en av grunnene til at landet i dag har nådd langt i demokratisk utvikling. Grunnloven av 1814 og innføringen av kommunalt selvstyre i 1837 er tidlige historiske milepæler i norsk historie. Demokratisering er en lang modningsprosess, og nye demokratier med autoritære tradisjoner har lett for å falle av og utvikle seg i gal retning. I 2020 hadde Norge fått høyeste skår på Democracy Index, og samme år rangerte Freedom House landet på topp sammen med Sverige og Finland i den årlige rapporten Freedom in the world. Det het at «Norge var en av de mest robuste demokratier i verden med en lang historie der maktskifter hadde foregått på demokratiske og fredelige måter gjennom valg».1 Vi får også vite at Norge er landet med stor velstand, og at sosial og økonomisk likhet har vært et politisk mål i lang tid. Her nyter borgerne utstrakt vern mot oppsigelse, har gratis utdanning og høye lønninger. Historien forklarer mye av grunnen til at Norge har denne statusen internasjonalt.
Hovedtemaet i denne boka er demokrati og medborgerskap i Norge i dag, med klare historiske linjer tilbake til 1814. I dag betyr demokrati at hele folket skal ha muligheten til å påvirke eller være med på å bestemme politiske vedtak. Folket omfatter alle norske statsborgere som er myndige og har stemmerett, men også i noen tilfeller barn og unge samt utenlandske statsborgere ved kommunevalg. Dette er medborgerne i et folkestyre. Medborgerskapet er retten og muligheten for borgere til å være med og ha innflytelse og bestemme i et land med et demokratisk styresett. I 1814 var politisk innflytelse og deltakelse forbeholdt menn og sosiale eliter, og
1 John McCormick, Rod Hague & Martin Harrop 2022: Comparative government and politics Bloomsbury, s. 105–106 [forfatters oversettelse].
Ifølge statsviter Trond Nordby er Stortinget maktens sentrum, ikke minst gjennom parlamentarismen og at det har full lovgivningsmyndighet. Det at regjeringen burde ha et flertall bak seg i Stortinget, fulgt av muligheten for å stemme fram mistillitsforslag til vedtak på tinget, etablerte seg som statsskikk i perioden 1884–1905. I 1905 falt kongelig vetorett og sanksjonering av lover bort, formelt først i lover av 1911 og 1913. Dronefoto av en snøkledd Eidsvolls plass og Stortinget i Oslo, desember 2022.
embetsmenn ble ansett for å være de mest kvalifiserte til å kunne styre landet. Også i dag har vi sosiale og politiske eliter som definerer mye av den politiske dagsordenen, men kanalene inn til politikken er åpne for mange.
Boka omhandler i kortform både historien til det norske demokratiet og hvordan det fungerer i dag. Framstillingen har både en samfunnsvitenskapelig og en historiefaglig vinkling. Her møtes statsviteren og historikeren. Hovedspørsmålene er hva som betinger et demokrati, ulike former for demokrati, ulike oppfatninger av hva som skal være et demokrati, utfordringer med et demokrati og hva som truer det.
Mange av begrepene, vinklingene og spørsmålene er hentet fra statsvitenskapen. Det gjelder spørsmål som dreier seg om makt, rett og ressurser for institusjoner, organisasjoner og enkeltmennesker. På hvilke måter har demokratisering kommet til uttrykk i Norge siden 1800-tallet i forholdet mellom storting og regjering og mellom representant og velgere og når det gjelder antall grupper med politiske rettigheter? Hvordan har nye normer og praksiser skapt flere kanaler for politisk påvirkning som kan relateres til organisasjoner, aksjoner og medier? Hvordan har politisk makt eller innflytelse vært delt mellom statsmakter, partier, organisasjoner, aksjonsgrupper, medier og sosiale grupper? Er det i dag tendenser til økt politisk pluralisme der mange aktører kan påvirke, og der politikere må tenke helhetlig, eller står den elitestyrte politikken like sterkt som før? Hvordan og hvorfor har borgerrettigheter, slik som ytringsfrihet, gradvis blitt utvidet, og hvilke restriksjoner er fremdeles nødvendige og grunn til å utvide? På hvilke måter har mediene greid å løsrive seg fra politikken, og hvordan ble arbeidere, kvinner og innvandrergrupper integrert i politikken?
Et hovedgrep i boka er å søke å belyse dagens politiske system ut fra de historiske linjene. Historien gir større og flere perspektiver. Studier av tilstander og fenomener over tid fanger inn kontinuitet og brudd. Historien gir forklaringer på hvorfor styresett, maktforhold og politikk i 2020-årene er blitt som det er blitt i Norge. Til dette kommer hvordan premissene for demokratiet har endret seg siden 1814. Politisk kultur peker seg naturlig ut som et sentralt begrep og et overordnet tema for framstillingen. Det vil si spillereglene rundt politisk innflytelse og politiske beslutninger og hvilke personer og institusjoner som bør bestemme mest, hva som er legitime krav og interesser, og hva slags ord og handlinger som er mer eller mindre akseptable for å påvirke makthavere.
Boka har særlig søkelys på historisk sett ulike tolkninger av hva som er den beste formen for demokrati. De konservative dyrket et demokrati som