9.2 Lovhjemlet kunngjøringsplikt

tidsfortrinnsrett avgjøres av Tvisteløsningsnemnda og at deltidsansatte har rett til en stilling tilsvarende faktisk arbeidstid med hjemmel i aml. § 14-4 a.

Det er også en åpning for å gjøre unntak fra kvalifikasjonsprinsippet ved midlertidige ansettelser på inntil seks måneder, jf. statsansattel. § 7 første ledd. I andre ledd utvides denne unntaksmuligheten til inntil ett år, men det krever hjemmel i virksomhetens personalreglement. I begge disse tilfellene er det selvsagt en forutsetning at det foreligger hjemmel for lovlig midlertidig ansettelse.

9.2 Lovhjemlet kunngjøringsplikt

Statsansatteloven fastslår som hovedregel at ledige stillinger skal lyses ut, jf. statsansattel. § 4 første ledd. Unntatt fra denne plikten er ansettelser for kortere tid enn seks måneder, eventuelt inntil ett år hvis det er fastsatt i virksomhetens personalreglement, jf. statsansattel. § 7 første og andre ledd. Det kan også med hjemmel i statsansattel. § 4 første ledd gjøres unntak for utlysingsplikten i forskrift eller tariffavtale. Jeg viser til vurderinger knyttet til denne problemstillingen foran i dette kapitlet i punkt 3.1.

Spørsmålet om det foreligger en ny stilling som må utlyses eller om det bare er foretatt endringer i en stilling som kan gjøres med hjemmel i styringsretten, kan problematiseres. Nedenfor viser jeg til en sivilombudsuttalelse hvor dette er tema. Jeg viser også til en sivilombudsuttalelse som ikke gjelder kunngjøringsplikten som sådan, men adgangen til å søke på en ledig stilling hos egen arbeidsgiver.

SOM-2012-1891 er knyttet til hundetjenesten i et politidistrikt. Spørsmålet var om det å ha oppgaven som hovedinstruktør for hundetjenesten var en nyopprettet stilling, eller om dette måtte betraktes som en funksjonsfordeling som ledelsen kunne gjøre med hjemmel i styringsrett. Ombudet legger vekt på om det er tale om vesentlige endringer i en stilling eller ikke hvis det å være hovedinstruktør legges til, og konkluderer i denne saken med at hovedinstruktørjobben måtte sees på som en tilleggsfunksjon. Det forelå derfor ikke en ny stilling som måtte kunngjøres eksternt.

SOM-2012-1580 gjelder en jurist som er ansatt som rådgiver i en statlig virksomhet. Hun søker på en kunngjort stilling hos egen arbeidsgiver, men blir avvist av denne som reell arbeidssøker med henvisning at hun allerede «hadde samme stillingskode som utlysningen». Arbeidsgiveren mente at dette i stedet var et lønnskrav. Ombudet vurderer imidlertid søknaden som reell og mener den skulle vært behandlet deretter. I kunngjøringen var stillingen utlyst som rådgiver/seniorrådgiver, og søkeren hadde påpekt i sin søknad at den bare gjaldt seniorrådgiverstillingen, som for øvrig hadde en annen stillingskode enn den rådgiverstillingen hun allerede hadde.

133