9.4 Midlertidig ansettelse

Ansettelsesorganet er det regler om i statsansattel. § 6. Hvem som er ansettelsesmyndighet, vil være avhengig av type stilling og type statlig virksomhet. Gjennomgående er det et kollegialt organ, ofte kalt ansettelsesråd, som har beslutningsmyndigheten. Dette er et medbestemmelsesorgan hvor det er like mange representanter for arbeidsgiveren og for arbeidstakerne, men i tillegg er det en person oppnevnt av arbeidsgiveren som alltid er leder av organet. Det kan være flere ansettelsesråd i samme virksomhet, nærmere regler om valg og oppnevning gis i personalreglement. Ansettelsen kan også treffes i virksomhetens styre, jf. ordlyden i statsansattel. § 6 første og fjerde ledd. I så tilfelle skal minst to representanter for de statsansatte delta i behandlingen av ansettelsessaker. Hvis det i ansettelsesrådet eller styret innad ikke er enighet om hvem som skal ansettes, avgjør flertallet. En innstilling etter statsansattel. § 5 setter en ramme for valgmuligheten til de som skal tilsette – ansettelsesorganet. Hovedsporet er at ansettelsesorganet må velge mellom de innstilte, men at den foreslåtte rekkefølgen ikke har noen rettslig binding i seg. Dersom en i ansettelsesorganet ønsker å ansette en i søkerbunken som ikke er innstilt, må det innhentes en skriftlig vurdering av søkeren fra den som avgir innstilling, jf. statsansattel. § 6 tredje ledd. På denne måten kan valgmuligheten til ansettelsesorganet utvides. Unntaksregelen i statsansattel. § 7 er også aktuell i relasjon til reglene om innstilling og ansettelse. For øvrig gjelder forvaltningsloven og offentleglova på samme måte i statlig sektor som det jeg har beskrevet foran i punkt 4.

SOM-2020-4148 gjelder offentlig søkerliste til stilling som direktør for Fiskeridirektoratet. Statsråd Frank Bakke-Jensens navn fremgikk ikke av den offentlige søkerlisten til stillingen, og Nærings- og fiskeridepartementet begrunnet dette med at stillingen som forsvarsminister krever særlig tillit og stabilitet. I tillegg viste departementet til rekrutteringshensyn. Sivilombudet kommer til at departementets begrunnelse ikke var tilstrekkelig ut fra krav i offl. § 25, som innebærer at det må foreligge særlige grunner som er konkrete.

9.4 Midlertidig ansettelse

Til slutt i dette punktet om særregler ved ansettelse i staten behandler jeg midlertidig ansettelse. Midlertidig ansettelse er regulert i statsansatteloven, så arbeidsmiljølovens regler som jeg gjennomgår foran er derfor ikke aktuelle. Imidlertid er reglene om midlertidighet i statsansatteloven en harmonisering av arbeidsmiljøloven, men tilpasset statsforvaltningen. Det sies i forarbeidene at reglene om midlertidig ansettelse i statsansatteloven tar sikte på å redusere midlertidige ansettelser i staten, og at adgangen begrenses sammenlignet med i tidligere tjenestemannslov. Det må derfor utvises forsiktighet med bruk av

135

tidligere rettspraksis etc.143 Også i staten er fast ansettelse den klare hovedregelen, jf. statsansattel. § 9 første ledd første setning. Samme bestemmelse regner opp i punkt a)–e) ulike grunnlag for midlertidighet.

Unntaksreglene i statsansattel. § 9 første ledd a) retter seg mot situasjoner hvor det på ansettelsestidspunktet er klart at arbeidet, etter en viss tid, ikke skal utføres. Ordlyden er identisk med ordlyden i aml. § 14-9, men forarbeidene påpeker at tolkingen må tilpasses statstjenesten.144 Ut fra forarbeidene er formuleringen i statsansattel. § 9 første ledd a) ment å fange noe mer enn at «arbeidets karakter» tilsier midlertidighet slik tolkingen av aml. § 14-9 første ledd punkt a) er å forstå. Etter statsansatteloven kan arbeidsgiveren for eksempel gjøre en stilling midlertidig i «situasjoner hvor statlige virksomheter blir tildelt midler av Storting eller fagdepartementet for å utføre bestemte oppgaver i en periode».145 En begrunnelse i begrensede økonomiske midler er ikke holdbart for kommunen som arbeidsgiver – se foran i punkt 7.3.1.

Behov for vikar er en lovlig begrunnelse for midlertidig ansettelse, jf. statsansattel. § 9 første ledd b). Problemstillinger i denne forbindelse er av samme type som vikarregelen i aml. § 14-9 andre ledd punkt b) reiser, og jeg viser til punkt 7.3.2 foran i dette kapitlet. Vikarhjemmelen dekker de tilfellene hvor den midlertidige erstatter en annen – ofte kalt ekte vikariat. Dette må holdes atskilt fra alternativene i statsansattel. § 9 første ledd a). Vikariat og f.eks. ekstrahjelp er to ulike begrunnelser. Det er realiteten og ikke benevnelsen som er avgjørende for om det foreligger en lovlig midlertidig ansettelse og eventuelt ut fra hvilken begrunnelse. Men uansett er det heller ikke i staten adgang til å ansette vikarer eller ekstrahjelp for å dekke et konstant behov for arbeidskraft. Statsansatteloven gir også hjemmel for midlertidig ansettelse for praksisarbeid og for utdanningsstillinger, jf. statsansattel. § 9 første ledd c) og d).146 I siste alternativ hjemles det en adgang til midlertidig ansettelse i inntil seks måneder begrunnet i at det har oppstått et uforutsett behov. Forarbeidene presiserer at dette ikke er ment som en generell adgang til å ansette midlertidig – det må foreligge et klart behov for den midlertidig ansatte i en kort periode, typisk i en overgangsperiode.147

143 Se Prop. 94 L (2016–2017) pkt. 1.2.7. 144 Prop. 94 L (2016–2017) s. 205. 145 Innst. 424 L (2016–2017) pkt. 1.2.7. 146 Praksisarbeid, utdanningsstillinger og åremålsstillinger er nærmere regulert i forskrift til statsansatteloven § 4 og § 5. 147 Prop. 94 L (2016–2017) s. 205.

136

Etter arbeidsmiljøloven skal bruk av midlertidige ansettelser minst en gang i året drøftes med de tillitsvalgte, jf. statsansattel. § 9 andre ledd. I statsansattel. § 9 tredje ledd hjemles den nye treårsregelen (tidligere fireårsregel). Midlertidig statsansatte med hjemmel i statsansattel. § 9 første ledd a), b) eller e) er å anse som fast ansatte etter tre års sammenhengende tjeneste i virksomheten. Ut fra forarbeidene er det den stillingen som den statsansatte har ved passering av treårsgrensen som er avgjørende.148

Statsansattel. § 10 regulerer adgangen til å bruke åremål som ansettelsesform. Foruten for øverste leder i virksomheten (som er i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelse), kan åremål benyttes ved postdoktorstillinger. I tillegg nevnes at det er tillatt når det følger av lov eller stortingsvedtak, når rikets sikkerhet krever det eller når det er nødvendig som følge av forpliktelser overfor andre stater eller internasjonale organisasjoner.

Både ved midlertidig ansettelse med hjemmel i statsansattel. § 9 og ved åremål fratrer den statsansatte uten oppsigelse, jf. statsansattel. § 17 første og andre ledd. Dette er helt i harmoni med tilsvarende bestemmelser i arbeidsmiljøloven, og det samme gjelder plikten til å varsle om opphøret i forkant, jf. statsansattel. § 17 fjerde ledd – se foran i punkt 7.6. Lovens regler om opphør av arbeidsforhold i statsansatteloven kapittel 3 gjelder imidlertid fullt ut underveis i ansettelsesperioden, jf. statsansattel. § 17 tredje ledd. Forarbeidene påpeker på dette punktet at det vil være usaklig å skifte ut en midlertidig ansatt med en annen midlertidig dersom de midlertidige arbeidsoppgavene fortsetter.

Innleieregler i statsansattel. § 11 og § 12 harmoniserer med tilsvarende regulering i arbeidsmiljøloven – se foran i punkt 7.7. Etter statsansattel. § 11 fjerde ledd får innleide arbeidstakere i staten rett til fast ansettelse i virksomheten etter mer enn tre års tjeneste. Virkninger av ulovlig midlertidig ansettelse eller innleie reguleres i statsansattel. § 38. Hovedregelen er i tråd med hovedregelen i aml. § 14-11 og § 14-14 – se foran i punkt 7.4 – brudd på de materielle reglene om midlertidig ansettelse eller innleie fører til fast ansettelse.

148 Prop. 94 L (2016–2017) s. 205.

137