Introduksjon

Jon Nordenson og Berit Thorbjørnsrud

Golfmonarkiene har blitt sentrale aktører i mange hendelser som preger det internasjonale nyhetsbildet, samtidig som landene for øyeblikket går gjennom store endringer. Skal vi forstå hva som foregår, og hvor det leder hen, må vi gå forbi det som synes på overflaten, og se på de mange og ofte motstridende prosessene som finner sted samtidig.

Den arabiske halvøy er i endring. De siste årene har golfmonarkiene, de olje- og gasseksporterende monarkiene på Den arabiske halvøy, stadig oftere preget det internasjonale nyhetsbildet. Inntil nylig ble golfmonarkiene nærmest utelukkende omtalt i forbindelse med energiproduksjon eller den årlige muslimske pilgrimsferden, men i dag anerkjennes de av stadig flere som sentrale aktører i både det regionale og det globale spillet om politisk og finansiell makt. Golfmonarkiene har finansielle muskler og investerer nå voldsomt på nye arenaer innen bank og finans, handel, utdanning og forskning, turisme, reisevirksomhet og sport. De er vertskap for mange millioner mennesker fra hele verden, og både ekstremt rike og svært mange fattige søker til Golfen for å forbedre livet sitt. Golfmonarkiene har utviklet seg til å bli det man kan kalle globale veikryss: De krever å bli sett og anerkjent, og de blir det – også på langt flere måter enn de selv ønsker.

Det lille emiratet Qatar ble for alvor «oppdaget» internasjonalt da det ble tildelt rollen som vertskap for fotball-VM for herrer i 2022. Dette utløste imidlertid anklager om korrupsjon og nytt søkelys på utbytting av fattige arbeidsmigranter. De forente arabiske emirater oppnådde global oppmerksomhet rundt pave Frans’ besøk i 2019, men samtidig ble også deres krigføring i Jemen gjenstand for økt interesse. I Saudi-Arabia har den unge kronprinsen Mohammed

11

bin Salmans reformplaner fått positiv oppmerksomhet, men også denne inkluderer et sterkere blikk på menneskerettighetssituasjonen i landet.

Golfmonarkiene har allerede gjennomgått større endringer på kortere tid enn stater kanskje noe annet sted. I det 20. århundre ble fattige småbyer i løpet av noen få tiår forvandlet til hypermoderne millionbyer. Stammesamfunn preget av en viss egalitet ble til autokratiske monarkier. Inntektene fra olje og gass ble anvendt til å bygge opp nye styringssystemer, men også utdanningssystemer og velferdstilbud. Befolkningene ble alfabetisert, og levealderen økte drastisk. Denne raske ekspansjonen ble gjort mulig av millioner av arbeidsmigranter som ble hentet inn, og dette har igjen ført til en eksepsjonell demografisk situasjon. I flere av golfmonarkiene utgjør statsborgerne ikke mer enn 10 prosent av befolkningen, og 90 prosent av innbyggerne er kun midlertidig til stede. Hvordan ser et slikt samfunn ut, og hvordan bygger migrantarbeiderne livet sitt i et land der de aldri vil kunne få permanent opphold?

Den arabiske halvøy har lenge vært sentral for verdens energiforsyning, men klimaendringer, det grønne skiftet og regional uro byr på nye utfordringer for de oljeeksporterende landene. Konsekvensene av klimaendringene i regionen er potensielt katastrofale: Ekstreme temperaturer over lange perioder kan i ytterste konsekvens gjøre enkelte land ubeboelige innen utgangen av århundret. Dette krever radikale endringer av både den oljebaserte økonomien og befolkningenes ressurskonsum. Både myndigheter og befolkningen konfronteres med vanskelige valg, men har man vilje og evne til å finne alternativer og justere forbruk og forventninger til en ny virkelighet? Og hva skjer med de politiske regimenes legitimitet om evnen til å tilby befolkningen arbeid og velferd forsvinner? Kan den tradisjonelle samfunnskontrakten erstattes med noe nytt?

Myndighetene har da også anerkjent disse utfordringene og har annonsert storstilte planer for utvikling og økonomisk diversifisering. Arbeiderne som har bygget millionbyene, skal skiftes ut med «kreative arbeidere» som skal omdanne oljeøkonomier til kunnskapsøkonomier. Høyt gasjerte kunnskapsarbeidere stiller imidlertid gjerne andre krav til egne rettigheter, boligforhold og fritidstilbud enn fattige bygningsarbeidere. Hva gjør myndighetene for å gjøre sine respektive land til attraktive destinasjoner for både investeringer og arbeidere? Hvordan og hvorfor bruker de sine finansielle muskler for å bygge sitt image internasjonalt?

Samtidig som landene endrer seg, endrer også regionen seg – og golfmonarkienes rolle i denne. Den såkalte arabiske våren svekket tidligere dominerende regimer og satte innarbeidede alliansemønstre i spill. USAs ønske om å redusere

12