Innhold Forord 4 1. Skriving i skolen 8 Hva er skriving? 10 Skriveopplæring i et sosiokulturelt perspektiv 12 Hva er skrivestrategier? 15 Gode skriveoppgaver har et tydelig formål 16 2. Skrivestrategier i skriveprosessen 20 Strategier i førskrivingsfasen 24 Strategier i skrivefasen 27 Strategier i revisjonsfasen 30 Strategier i sluttføringsfasen 33 3. Praktisk arbeid med skrivestrategier 40 Eksempel 1: Å eksperimentere med språk og sjanger i norskfaget 41 Førskrivingsfasen 43 Skrivefasen 46 Revisjonsfasen 47 Sluttføringsfasen 49 Eksempel 2: Å rapportere skriftlig fra forsøk i naturfag 50 Førskrivingsfasen 52 Skrivefasen 56 Revisjonsfasen 56 Sluttføringsfasen 60 Eksempel 3: Å argumentere gjennom skriving i norskfaget 61
Førskrivingsfasen 64 Skrivefasen 66 Revisjonsfasen 69 Sluttføringsfasen 71 Eksempel 4: Å reflektere gjennom skriving i samfunnsfag 72 Førskrivingsfasen 74 Skrivefasen 77 Revisjonsfasen 79 Sluttføringsfasen 80 4. Hvordan lykkes med skrivestrategiopplæring? 81 Øving på skrivestrategi i førskrivingsfasen: Å forstå bestillinga 82 Øving på skrivestrategi i skrivefasen: Å tenkeskrive for å komme i gang 83 Øving på skrivestrategier i revisjonsfasen: Å kunne forestille seg ulike tekstvalgg 85 Øving på skrivestrategier i sluttføringsfasen: Å ta i bruk verktøy i tekstbehandling 86 Tverrfaglig samarbeid om skriveopplæringa og ledelsens ansvar 87 Progresjon i skrivestrategiopplæringa – fra mye støtte til mer og mer selvstendighet 89 Litteraturliste 91
1
Skriving i skolen
Gode skriveferdigheter er nødvendig for å lykkes med skolegang og utdanning, for å kunne delta i arbeidslivet og for å bli en aktiv deltaker i samfunnet. I LK20 er skriving én av fem grunnleggende ferdigheter sammen med lesing, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2020). De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemål for alle fag gjennom hele skoleløpet. Dette innebærer at skriving er et redskap for å lære, samtidig som skrive ferdigheter også er viktig for å vise hva man har lært. I Rammeverket for 8
Gode skrivestrategier
grunnleggende ferdigheter er utviklinga av skriveferdighet beskrevet på en måte som godt får fram kompleksiteten og bredden i skriving som grunnleggende ferdighet: Den første skriveopplæringen innebærer å utvikle rettskriving, legge grunn laget for en funksjonell håndskrift og tastaturbruk, samt å kunne planlegge og skrive enkle, oversiktlige tekster for ulike formål. Den videre utviklin gen av funksjonell skriving henger tett sammen med den faglige utvik lingen. Skriving er et redskap for læring i alle fag, og gjennom å utvikle skriveferdigheten blir faglige ferdigheter utviklet. Parallelt med den faglige progresjonen blir stadig mer avanserte og fagspesifikke skriveferdigheter utviklet, slik at form og innhold i teksten blir tilpasset formålet med skri vingen. (Utdanningsdirektoratet, 2017) Å lære et fag innebærer å lære å uttrykke seg om og i faget på en måte som oppfattes som faglig relevant, det som i sitatet blir beskrevet som «fagspesifikke skriveferdigheter». Å utvikle en fagspesifikk skrive kompetanse fordrer at skriveopplæringa foregår i hvert enkelte fag. Alle lærere har derfor ansvar for å drive med skriveopplæring i sine fag. Naturfaglæreren er den som har kompetanse i naturfagets tekstkultur, for eksempel hvordan elevene skal rapportere fra forsøket med knallgass som de akkurat har gjennomført. Samfunnsfaglæreren er den som har kompetanse på samfunnsfagets tekstkultur, for eksempel hvordan elevene bør ta i bruk ulike kilder når de skriver om andre verdenskrig, eller hvordan de selv skal posisjonere seg og innta et standpunkt på en faglig god måte. Dette betyr at det å lære et fag må ses i sammenheng med det å bruke språket på en fagspesifikk måte. Kjell Lars Berge uttrykte det slik i forbindelse med innføringa av grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet: «For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket (…) i faget» (Berge, 2005, s. 163). I kjølvannet av innføringa av de grunnleggende ferdighetene har lesing vært viet mye oppmerksomhet gjennom ulike satsninger på lesing i skolen. Sentralt i disse satsningene har vært å gi elevene opp læring i lesestrategier slik at de får utviklet sin lesekompetanse gjenSkriving i skolen
9
nom hele skoleløpet. Skriving og skriveopplæring har ikke fått samme oppmerksomhet som lesing. Mange lærere er usikre på hvordan de skal legge til rette for at elevene skal utvikle skriveferdigheter etter at de har lært å forme bokstaver, bruke dobbel konsonant og sette stor bokstav etter punktum. Elevene i norske klasserom skriver, men forsknings prosjekter har vist at de ofte ikke vet hvorfor de skriver. Skrivinga er gjerne fragmentert, tekstene når ofte ikke fram til en leser, og lærerne har ikke alltid en klar plan for skriveopplæringa (Smidt, 2011). Mye tyder på at skriveopplæringa er for lite målretta og systematisk, og forskning viser at vi veileder elevene i for liten grad mens de skriver (Sandvik & Buland, 2013). Følgene av dette kan være at elevene ikke utvikler den komplekse ferdigheten det er å kunne skrive. Hva er skriving? Før vi går nærmere inn på konkrete skrivestrategier, er det viktig å presisere hva vi forstår med begrepet skriving. Vår forståelse av skriving er den samme som ligger til grunn for definisjonen av skriving som grunnleggende ferdighet i Rammeverket for grunnleggende ferdigheter: Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmes sig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. (Utdanningsdirektoratet, 2017) Denne definisjonen av hva skriving er, baserer seg på et funksjonelt syn på skriving. Skriving er ei handling der målet er å kommunisere forståelig og hensiktsmessig med andre. I tillegg vektlegger definisjonen at skriving ikke alltid retter seg mot en mottaker. Skriving er også et viktig redskap for å reflektere, lære og utvikle egne tanker. I Overordnet del av læreplanverket vektlegges det at skolen skal legge til rette for at elevene skal få muligheter til å utvikle engasjement og utfor10
Gode skrivestrategier
skertrang (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det å bruke skriving til å reflektere og utvikle egne tanker, er viktig for å nå målsettingen om den utforskende eleven. Utforskende skriving vil vi komme tilbake til flere ganger i løpet av boka. Skriving er med andre ord en kompleks, meningsskapende aktivitet. Uansett om formålet er å kommunisere med andre eller om vi skriver for oss selv, forutsetter det å skrive samordning av en rekke delferdigheter hos den som skriver. Eksempler på slike ferdigheter kan være evnen til å forme bokstaver og å kunne strukturere og utvikle tankene sine, se for seg mottakeren og revidere teksten slik at den passer inn i kommunikasjonssituasjonen. Elevene våre har stor skriveerfaring. Dagens barne- og ungdoms kultur er en skriftkultur der mye av den sosiale interaksjonen foregår gjennom ulike skriftlige medier. Det er viktig å ta i bruk elevenes tekst- og skriveerfaringer i skriveopplæringa, men skolens oppgave går ut over det å lære elevene å nettprate, blogge eller kommentere hverandres innlegg i sosiale medier. Elevene møter skolen med sitt språk, sitt hjemmespråk, det som med fagterminologi kalles primærdiskurs, mens skolen representerer et annet språk, samfunnets offentlige språk, det vi ofte omtaler som ulike sekundærdiskurser (Gee, 1996). Å veilede elevene inn i det offentlige språket, i fagenes språk og uttrykksformer, er å lære dem faginnhold og samtidig utvikle deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger. Noen elever har et hjemmespråk som ligner på språket som brukes i skolen, mens det for andre elever er stor forskjell (Penne & Hertzberg, 2008). En av skolens viktigste oppgaver er å utjevne disse forskjellene for å kunne gi alle like muligheter til å delta i samfunnet. Derfor må vi vise fram og diskutere fagenes uttrykksformer og tekster for at alle elever, uansett hvilken bakgrunn de har, skal kunne tilegne seg skolens og dermed også samfunnets skriftkulturer. Kompetente skrivere er kompetente fordi de har tekstkunnskap og kan vurdere den skrivesituasjonen de står i, slik at de kan tilpasse teksten til formålet med skrivinga. I tillegg mestrer de, bevisst eller ubevisst, en rekke teknikker og prosedyrer de kan ta i bruk i ulike skrive situasjoner. Alle har vi behov for et bredt spekter av strategier; det gjelSkriving i skolen
11
der alt fra fjerdeklassingen som skal skrive en fortelling fra utflukten til salamanderdammen, til ungdomsskoleeleven som skal skrive rapport om forsøket de har gjort i naturfag, eleven på videregående som skal opp til eksamen i norsk, eller studenten som skal skrive si første akademiske oppgave. En kompetent skriver behersker ulike ferdigheter og verktøy, og han vet hvilke strategier han skal bruke når. En evaluering av eksamen i norsk etter Vg3, altså en evaluering av norske elevers skrivekompetanse etter et trettenårig skoleløp, har imidlertid vist at det er mange elever som ikke har utviklet skrivestrategier som gjør dem til kompetente skrivere (Utdanningsdirektoratet, 2010). Også funn i rapporten Studieforberedt etter studieforberedende? peker i retning av at «grunnskoleelever ikke får tilstrekkelig erfaring med den typen skriving som kreves av dem i høyere utdanning.» (Lødding & Aamodt, 2015, s. 7). Vi mener derfor det er viktig å løfte fram skriveopplæringa slik man har lyktes å gjøre med leseopplæringa. Nyere studier har for eksempel vist at ei systematisk skriveopplæring med utgangspunkt i forventningsnormer, innvirker positivt på elevene skrivekompetanse (Berge & Skar, 2015). Skriveopplæringa må være systematisk, målretta og foregå i alle fag og på alle trinn, og elevene må skrive når læreren er sammen med dem, slik at læreren kan observere og veilede elevene i skriveprosessene. I stor grad dreier det seg om å gjøre elevene bevisste på hva de kan gjøre når de skriver. Det handler om å snakke med elevene om formål og mottaker for tekstene og å vise, modellere og praktisere de verktøyene og teknikkene elevene kan ta i bruk når de skal skrive. Skriveopplæring i et sosiokulturelt perspektiv Denne boka er forankret i et sosiokulturelt syn på læring som har utspring i ideene til den russiske psykologen Lev Vygotskij (Vygotskij, 2014). Hans hovedidé var at for å forstå hvordan barn lærer, kan man ikke bare ta i betraktning de biologiske forutsetningene barnet er utstyrt med, man må også se på hvordan barnet lærer å nyttiggjøre seg ulike former for redskaper. Redskaper blir dermed et viktig begrep – og en viktig metafor – for å forstå læring i et sosiokulturelt perspektiv. 12
Gode skrivestrategier