vibeCE moi SELVIK
HEI! NORSK FOR VOKSNE INNVANDRERE
TEKSTBOK B1
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 1
27/05/2019 09:13
FORORD Hei! B1 er et læreverk i norsk som andrespråk for voksne innvandrere som ønsker å nå nivå B1 i norsk. Læringssynet i Hei! B1 er at språk læres gjennom kommunikasjon og i samhandling med andre. Språklæring er en sosial aktivitet, og læreverket legger til rette for at deltakerne kan samarbeide og samtale om både læring og lærestoffet i tekstboka og arbeidsboka. Hei! B1 er laget for deltakere på spor 2, men kan også passe for andre spor dersom læreren legger til rette for det. Hei! B1 tar opp samfunnsaktuelle og interessante temaer for voksne innvandrere som skal integrere seg i det norske samfunnet. Å lære norsk er mer enn å lære vokabular og grammatikk. Like viktig er det å ha kjennskap til hvordan meninger, holdninger og handlinger kan bli oppfattet av andre. Hei! B1 inneholder derfor tekster og oppgaver som legger til rette for at kursdeltakerne får mer kunnskap om verdier som er viktige i Norge. Læreverket tar opp temaer som barns rettigheter, barneoppdragelse, likeverd, likestilling, ytringsfrihet, sosial likhet, felles velferdsgoder, frivillighet og deltakelse i arbeidslivet. Hei! B1 Tekstbok inneholder tekster i ulike sjangre. Hver leksjon inneholder minst én dialog. Språket i dialogene ligger tett opp til dagligtalen og viser språkbruk knyttet til ulike situasjoner. Boka inneholder også personlige fortellinger, enketer, faktatekster, enkle skjønnlitterære tekster, fag- og arbeidsrelaterte tekster, kronikker og sammensatte tekster. Til hver leksjon følger det med en ordliste som skal hjelpe deltakerne med å forstå tekstene og lære nye ord. Tekstboka har en gjennomgangsfigur som vi får møte i alle leksjonene. Hun heter Sofia og er vokst opp i Norge med norsk mor og gresk far. Flere av tekstene i tekstboka handler om virkelige personer. De har et budskap som er viktig for mange, og som det er interessant å lese og snakke om. Boka har også med ulike personer som forteller om yrket sitt eller utdanningen sin. 2
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 2
27/05/2019 10:43
Tekstboka er oversiktlig, og layouten hjelper leseren å holde fokus. Fonten og skriftstørrelsen gir god lesbarhet, og bilder og illustrasjoner komplementerer innholdet i tekstene. Fotografier og illustrasjoner visualiserer begreper, situasjoner og stemninger. Bildene og overskriftene vekker nysgjerrighet og skaper forventninger til tekstene, og kan slik bidra til økt leseforståelse. Hei! B1 Arbeidsbok har muntlige og skriftlige oppgaver som følger opp og utvider innholdet i tekstboka. Oppgavene legger til rette for diskusjon og refleksjon rundt ulike temaer, de synliggjør nytt vokabular og tester elevenes leseforståelse. Deltakerne får også oppgaver der de skal fortelle om seg selv og utrykke egne meninger. Arbeidsboka legger til rette for mye kommunikasjon og samarbeid, og deltakerne blir oppmuntret til å reflektere rundt det de har lært, og det de trenger å lære. Det er både åpne og lukkede oppgavetyper, og det er lagt vekt på at deltakerne skal jobbe med lærestoffet på en måte som forbedrer den kommunikative kompetansen. Det er også tatt med noen strukturerte grammatikkoppgaver som kan bidra til økt grammatikkforståelse. Bakerst i arbeidsboka er det en minigrammatikk. I nettressursen til Hei! B1 er det mye innhold både til læreren og deltakerne. Her finner du blant annet lyd til tekstene i tekstboka, tavlebøker, ordlister på ulike språk, lytteøvinger, prøver, lærerveiledning og mange forskjellige øvingsoppgaver. Nettressursen er en viktig del av læreverket. Den utfyller tekstboka og arbeidsboka og gir deltakerne mulighet for å øve inn og jobbe videre med innholdet. Nettressursen gjør også slik at læreren kan bruke Hei! B1 på tavla i klasserommet. Til slutt: Takk til alle som er med i boka og som har fortalt sin historie. Og takk til alle som har bidratt med gode råd og kommet med nyttige innspill. Vibece FORORD 3
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 3
27/05/2019 09:13
INNHOLD
1 BOLIG OG BOSTED ■ ■
SIDE 6
Slik bor jeg ■ Husregler ■ I byen eller på landet? ■ Ny i byen Nordmenn og bolig ■ Guro er vaktmester
2 MILJØET VÅRT ■
Kildesortering ■ Gjenvinning ■ Gjenbruk ■ Miljøvennlig livsstil
■
Dugnad for miljøet ■ Yvonne jobber med gjenvinning
SIDE 24
3 FAMILIELIV ■
SIDE 42
Foreldrene mine ■ Familietyper ■ Familieliv og kulturforskjeller ■ Problemer
i familien ■ Sinte foreldre ■ Vold ■ Aisha hadde en voldelig mann
4 GAMLE OG UNGE
SIDE 62
■
Alderdom ■ Eldreomsorg ■ Anita er servicevert ■ Har du lyst på barn?
■
Barns rettigheter ■ Barnevernet ■ Ubah vil ha foreldrekurs for innvandrere
5 PÅ NETT
SIDE 82
■
Mahmoud er YouTube-stjerne ■ Nettvaner ■ Mobbing på nett
■
Falske nyheter ■ Ytringsfrihet ■ Hvor godt nettvett har du?
6 LIKEVERD ■
SIDE 102
Fordommer ■ Fremmedfrykt ■ Holdninger til innvandring ■ Samer i Norge
før og nå ■ LHBTIQ og likeverd ■ Nader hjelper skeive innvandrere
4
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 4
27/05/2019 09:13
7 ET NYTT LAND ■
SIDE 124
Bo i Norge ■ Nytt land og nye venner ■ Daniel er kjendis i hjemlandet og
renholder i Norge ■ Integrering ■ Kultur og nasjonalitet ■ Nordmenn i utlandet
8 LIKESTILLING ■
SIDE 144
Menn og kvinner i arbeidslivet ■ Familie og likestilling ■ Tradisjonelle
og utradisjonelle yrkesvalg ■ Shukri er taxisjåfør ■ Kvinnekamp
9 SKOLE ■
SIDE 160
Skoletilbud for barn og unge ■ Skoletilbud for voksne ■ Voksne innvandrere
og utdanning ■ Studielån ■ Alex vil bli elektriker
10 KOMPETANSE OG JOBBMULIGHETER SIDE 176 ■
Planer for framtida ■ Begreper om kompetanse ■ Hvordan får man jobb?
■
Jobbe og studere ■ Siyamak er butikksjef og vil gi innvandrere en sjanse
11 ARBEIDSLIV
SIDE 188
■
Jobben min ■ Svart arbeid ■ Arbeidslivet i Norge ■ Tor-Arne er verneombud
■
Fagforeninger ■ Jobb og trivsel ■ Et arbeidsliv for alle
12 TYPISK NORSK?
SIDE 210
■
Norsk kultur ■ Høflighet ■ Hva er en velferdsstat? ■ Statens inntekter
■
Abdulrahim meldte seg som frivillig ■ Frivillige organisasjoner
■
Hva er typisk norsk?
5
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 5
27/05/2019 09:13
Tema
LEKSJON 2
Miljøet vårt ■■
Miljøvennlig livsstil
■■
Gjenvinning og gjenbruk
■■
Dugnad for miljøet
■■
Jobbe med renovasjon
24
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 24
27/05/2019 09:15
Tema
25
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 25
27/05/2019 09:15
Kildesortering H elene: Har du kastet et tomt syltetøyglass i søppelet? Sofia: Nei. Helene: Jeg blir så irritert når folk ikke gidder å sortere søppelet sitt. Sofia: Jeg er i alle fall uskyldig. Det var ikke meg. Helene: Men du er enig i at det er irriterende, ikke sant? Sofia: Jo da, men det kan være en glipp. Helene: Kanskje. Men det er ikke første gang det skjer.
26 LEKSJON 2: Miljøet vårt
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 26
27/05/2019 09:15
GJENVINNING
Vi kan lage sju nye notat blokker av ti aviser.
325 bruskorker kan bli til en stol.
5 100 kildesorterte syltetøyglass kan bli til sju meter isolasjon og 33 nye syltetøyglass.
morSOMme fakta om gjenvinning
Energien vi sparer på å Vi kan lage et mykt og deilig fleecepledd av 100 kildesorterte plastflasker.
resirkluerer en drikkeboks av aluminium, kan brukes til å ha et TV-apparat på i tre timer. Kilde: loop.no LEKSJON 2: Miljøet vårt 27
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 27
27/05/2019 09:16
28 LEKSJON 2: Miljøet vårt
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 28
27/05/2019 09:16
GJENBRUK
Husker du avtalen vår? Sofia: Når skal vi dra i morgen? Helene: Hæ? Sofia: Har du glemt det? Helene: Hva da? Sofia: Den store klesbyttedagen. Vi avtalte å dra sammen. Helene: Å det, ja. Nei, jeg har ikke glemt det. Hvor mange plagg kan jeg ta med? Sofia: Maks sju. Helene: Men jeg har en hel pose med klær som jeg ikke bruker. Sofia: Du kan jo gi noen av dem til Fretex, eller så kan du lage din egen byttedag seinere. Helene: Ja, det er i hvert fall ikke noen vits i at de ligger i skapet mitt og tar opp plass. Sofia: De åpner klokka ti, og det er lurt å være litt tidlig ute. I fjor var det kø rundt hele kvartalet. H elene: Kan vi dra i ellevetida? Eller er det for seint, synes du? Sofia: Nei, det går bra. Skal vi ta trikken eller gå? H elene: Vi kan gå. Det tar ikke mer enn et kvarter. Sofia: OK. Jeg hører om Ole og Sara vil bli med.
LEKSJON 2: Miljøet vårt 29
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 29
27/05/2019 09:16
Den store klesbyttedagen Hvert år arrangerer frivillige organisasjoner Den store klesbyttedagen over hele landet. Arrangementet foregår vanligvis på en lørdag i april. Du kan ta med deg sju rene og pene plagg som du ikke bruker lenger, og bytte dem til noe annet. Kjøp av nye klær er skadelig for miljøet. For hver kilo med klær vi bytter i stedet for å kjøpe nytt, kan vi spare hele 4000 liter vann, 3 kilo kjemikalier og 28 kilo CO2-utslipp. De gamle plaggene dine kan glede noen andre, og du kan oppdatere garderoben din på en miljøvennlig måte. Ta vare på det du har, i stedet for å kjøpe nytt! Kilde: naturvernforbundet.no
30 LEKSJON 2: Miljøet vårt
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 30
27/05/2019 09:16
LEKSJON 2: Miljøet vårt 31
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 31
27/05/2019 09:16
32 LEKSJON 2: Miljøet vårt
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 32
27/05/2019 09:16
BRUKT ER BRA
Fant dere noe fint? Ole: Hva synes dere om den nye skjorta mi? Sofia: Den var fin. Er det lin? Ole: J a, og god kvalitet også. Jeg er fornøyd. Hva med dere? Fant dere noe fint? Sara: Jeg byttet den grå strikkejakka mi til en rød-og-hvit-stripete T-skjorte, og så har jeg skaffet meg et nytt skjørt og et par svarte bukser, uten å bruke ei krone. Helt fantastisk! Sofia: Jeg byttet til meg et par kule jeans, et par topper og ei god og varm vinterjakke. Helene: Den vinterjakka ser skikkelig varm og god ut. Blir nesten litt misunnelig. Sofia: Du kan få låne den av og til, og så kan jeg låne skinnjakka di. H elene: Avtale. Ole: Fikk du byttet alle klærne? Helene: Ja. Jeg kvittet meg med alt, og jeg fikk klær til både meg selv og niesa mi. Hun blir to år neste lørdag, så det passer jo fint. Sara: Blir ikke søstera di sur hvis du gir brukte klær i bursdagsgave? H elene: Nei, hvorfor skulle hun bli det? Klærne ser helt fine ut, og de har god kvalitet. Og det er vel mye bedre å få noe som varer, enn noe nytt og billig som blir stygt etter et par vask. Ole: Dessuten er det bedre for miljøet å kjøpe brukt, og det setter søstera di sikkert pris på. Du viser at du tenker på framtida til niesa di. Sara: M en det er ikke alle som liker å få brukte klær i gave. Søstera mi hadde blitt skikkelig sur og tatt det som en fornærmelse.
LEKSJON 2: Miljøet vårt 33
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 33
27/05/2019 09:16
Tema
S O F I A S B LO G G
Miljøvennlige Sofia! I går var jeg på Den store klesbyttedagen. Det var en skikkelig god opplevelse som ga mersmak. Jeg kvittet meg med klær jeg ikke hadde bruk for, samtidig som jeg fikk «nye» klær tilbake, uten å bruke ei krone. Fantastisk! Dette har inspirert meg til å prøve å leve mer miljøvennlig. Men det må være lett å gjennomføre og ikke forandre hele livet mitt. Jeg har for eksempel ikke tenkt å slutte å spise kjøtt. Jeg skal heller ikke begynne å lete etter mat i konteineren bak butikken på hjørnet. Det blir for ekstremt for meg. Men alle kan gjøre litt for å bidra til et bedre miljø. Er du ikke enig?
Kjøp brukt, så sparer du både penger og miljøet. 34 LEKSJON 2: Miljøet vårt
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 34
27/05/2019 09:16
Tema
Planene mine Jeg skal ■■ slutte med plastposer i butikken ■■ ikke kjøpe vann på flaske, men ha med egen drikkeflaske ■■ bruke mindre strøm ■■ bli flinkere til å lage mat av rester jeg har i kjøleskapet ■■ ha minst én handlefri dag i uka ■■ handle brukt i stedet for å kjøpe nytt ■■ ikke kjøpe noe bare fordi det er salg ■■ slutte å spise kjøtt hver dag ■■ sjekke at varer jeg kjøper har miljømerking ■■ bli flinkere til å kildesortere ■■ bli med på minst en ryddedugnad i løpet av året
Dropp posen, bruk handlenett! LEKSJON 2: Miljøet vårt 35
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 35
27/05/2019 09:16
DUGNAD
INGEN KAN TA ALT – ALLE KAN TA LITT Organisasjonen Hold Norge Rent arrangerer ryddedager over hele landet.
36 LEKSJON 2: Miljøet vårt
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 36
27/05/2019 09:16
På nettstedet holdnorgerent.no kan du melde deg på dugnader i nærheten av hjemstedet ditt. De arrangerer en dugnad som heter «Strandryddeuka» den første uka i mai hvert år. Målet er at så mange som mulig skal delta, slik at det blir mindre forsøpling i naturen. De har også en dugnad om høsten som heter «Hold høsten ren». Plast og annen forsøpling som ligger ute i naturen, kan være svært skadelig for dyr. Forsøplingen er stygg å se på. Den forgifter naturen og skader fugler, fisker og andre dyr. Noen dyr dør med magen full av plast, mens andre setter seg fast eller får alvorlige kutt og sårskader. Når du hjelper til med å plukke opp søppel, bidrar du til et bedre miljø for både dyr og mennesker. Kilde: holdnorgerent.no
LEKSJON 2: Miljøet vårt 37
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 37
27/05/2019 09:16
Yvonne jobber med gjenvinning Medarbeiderne er navnet på et firma som jobber med å hente glass og metall til gjenvinning. De ansetter narkomane som har sluttet med rus. Yvonne begynte å ruse seg som 17-åring. Da hun var 19 år, fikk hun en sønn, men rusen gjorde at han ikke kunne bo hos henne.
– Glad noen ga meg en sjanse Jeg følte at jeg hadde kastet vekk livet mitt. Jeg hadde ikke hatt noen jobb, og det var ikke vits i å søke på jobber. Ingen vil ansette en narkoman, tenkte jeg. Hver gang jeg gikk i butikken, var jeg redd for å møte noen jeg hadde gått på skole med. Jeg var redd de skulle spørre hva jeg jobbet med. «Hva driver du med, da?» var det verste spørsmålet jeg kunne tenke meg. Nå lever jeg et rusfritt liv og har fått en sjanse til å vise at jeg kan gjøre en god jobb. Jeg har jobbet hos Medarbeiderne i cirka ett år og kan lære opp nye som begynner å jobbe her. Det er gøy. Når jeg lærer opp andre, ser jeg hvor mye jeg har lært selv. Jeg synes det er fantastisk at det finnes bedrifter som gir folk en sjanse, uansett hva de har drevet med tidligere. For meg ble jobben en vei ut av et liv med rus og elendighet. Jeg har noe å stå opp til hver dag. Når jeg møter noen i butikken, og de spør meg hva jeg driver med, kan jeg stolt fortelle om jobben min: «Jeg jobber med gjenvinning, kjører rundt og henter glass og metall. Firmaet heter Medarbeiderne. Vi er flinke til å jobbe, så det er bare å ringe hvis du har noe som skal til gjenvinning.»
38 LEKSJON 2: Miljøet vårt
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 38
27/05/2019 09:16
Sønnen min har blitt 28, år og vi har god kontakt. Han har fått sine egne barn, og jeg er både mor og bestemor. Livet er bra, og folk vet at jeg er et menneske de kan stole på. Jeg kommer på jobb, og jeg klarer jobben min. Jeg har lært å ikke stresse og blir godt likt av andre. Før tenkte jeg at ingen likte meg, så det å bli godt likt er stort for meg. Jobben har gjort at jeg trives bedre med meg selv. Jeg tror alle trenger en jobb å gå til. Det handler om selvrespekt og å føle seg nyttig. Det er viktig for alle mennesker.
LEKSJON 2: Miljøet vårt 39
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 39
27/05/2019 09:17
Naturen vår den skjønne Naturen vår den skjønne der ute i det grønne er alt nå farget hvitt og alt er ditt og mitt. Vi måker sne, og ber Gud, ikke slipp ned mer Nå vil vi ha litt vår på stiene vi går. Og etter våren kommer en masse sol og sommer vi lengter alle dit til våres paradis. Så kjære vår natur la oss få gå vår tur Langs sand og strand og sol ikke kaldt som langt mot Nord. Marit Irene Jensen (2011)
40 LEKSJON 2: Miljøet vårt
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 40
27/05/2019 09:17
LEKSJON 2: Miljøet vårt 41
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 41
27/05/2019 09:17
Tema
LEKSJON 6
Likeverd ■■
Fordommer og fremmedfrykt
■■
Nordmenn og innvandrere
■■
Samer i Norge
■■
LHBTIQ og likeverd
102
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 102
27/05/2019 09:21
Tema
103
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 103
27/05/2019 09:21
Fordommer Når vi forhåndsdømmer andre uten å kjenne dem, har vi fordommer. Ofte har vi fordommer fordi vi mangler kunnskap. Vi tenker negative tanker om hvordan andre er, uten at vi egentlig har grunnlag for det. Fordommer skaper avstand mellom personer fra ulike grupper. Det blir «oss» og «de andre». Hver gang vi ser eller hører noe negativt om en person som tilhører en annen gruppe enn oss selv, blir fordommene våre mot alle i denne gruppen forsterket.
To eksempler: ■■
■■
Du hører om ei norsk jente som har slått mora si. Du tenker: «Det er slik nordmenn er. De er ikke glade i foreldrene sine. Det er en del av den norske kulturen.» Du hører om ei jente fra samme land som deg, som har slått mora si. Du tenker: «Hun er ei forferdelig jente som slår mora si.»
I det første eksemplet blir jentas handlinger brukt som bevis mot alle som tilhører en kultur, her: nordmenn. Du tenker at det er typisk norsk å slå foreldrene sine. I det andre eksemplet blir jentas handlinger brukt mot henne. Det er jenta det er noe galt med, ikke kulturen. Alle har fordommer, men noen av dem kan forsvinne når vi blir bedre kjent, eller får mer kunnskap om noe eller noen.
Tenk over disse spørsmålene om fordommer: ■■ ■■ ■■ ■■
Hva gjør fordommer med måten vi ser hverandre på? Hvorfor har vi fordommer, tror du? Har du opplevd at noen har hatt fordommer mot deg? Hva kan vi gjøre for å bli kvitt fordommer?
104 LEKSJON 6: Likeverd
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 104
27/05/2019 09:21
– Vi er ikke like, men vi er like mye verdt Likestillings- og diskrimineringsloven sier at vi har rett til like muligheter og like rettigheter, og at det er forbudt å diskriminere og trakassere. Ingen skal behandles dårligere enn andre på grunn av kjønn, alder, religion, kultur, hudfarge, seksuell legning eller nedsatt funksjonsevne.
LEKSJON 6: Likeverd 105
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 105
27/05/2019 09:21
VIGNETT FREMMEDFRYKT
– Vi må slutte å sy puter under armene på folk Johansen: Jeg er ikke rasist, men vi må slutte sy puter under armene på folk som kommer hit. Oldemor: Hva mener du? Johansen: Du og jeg. Vi har jobbet og slitt hele livet. Hvorfor skal innvandrere få alt gratis? Oldemor: Men det får de jo ikke. Johansen: Har du fulgt med på nyhetene? Oldemor: Ja. Jeg har ikke lest eller sett en eneste nyhet som handler om innvandrere som får alt gratis. Det er bare tull. Jeg synes det er bra at vi tar imot og hjelper flyktninger. Vi må hjelpe folk som har det vanskelig, og gi dem en sjanse til å få et bedre liv. Johansen: Men de må gi noe tilbake. De må få seg jobb og betale skatt. Oldemor: Ja. Men det er ikke alltid så enkelt. Johansen: Hva? Oldemor: Å starte et nytt liv som voksen i et fremmed land. Johansen: Men vi må ikke være dumsnille. Vi må stille krav. Hvis de skal bo i Norge, må de respektere kulturen vår, lære språket vårt og skaffe seg et arbeid. Er du ikke enig? Oldemor: Jo da. Men det tar tid, vet du. Vi må være rause og ikke stille for strenge krav. Tenk på de som kommer hit og aldri har gått på skole eller jobbet før. Det er ikke så lett som du tror. Johansen: Nei, det er vel ikke det. Men nå begynner jeg å bli trøtt og har lyst til å legge meg. Vi får fortsette praten i morgen.
106 LEKSJON 6: Likeverd
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 106
27/05/2019 09:21
LEKSJON 6: Likeverd 107
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 107
27/05/2019 09:21
– Så fint du kom på besøk! Oldemor: Så fint at du kom på besøk i dag, Sofia. Jeg er litt lei av å snakke med Johansen. Han elsker å snakke om innvandring, og sier det samme hver gang. Han sier at han ikke er rasist, men han har i hvert fall mange fordommer. Han tror for eksempel at innvandrere helst ikke vil jobbe, og det stemmer jo ikke. ei, det gjør det ikke. Men jeg tror ikke han er rasist, selv om han Sofia: N virker litt skeptisk til innvandrere. Oldemor: Ja. Du skjønner før han kom hit, bodde han i ei blokk der det var mange problemer mellom de norske som bodde der, og folk med en annen bakgrunn. De kranglet visst om alt mulig.
Sofia: Som hva da?
Oldemor: Alt fra trappevask til klestørk på søndager. Du vet, før skulle man holde hviledagen hellig, og det var ufint å henge ut klær til tørk på søndager. Nå er det vel ingen som bryr seg om det lenger, men Johansen husker alle konfliktene.
Sofia: Og så har han begynt å glemme litt.
Oldemor: Ja, det også. Uff! Det er ikke lett å bli gammel. Jeg er glad jeg har deg, Sofia. Vi gamle trenger å snakke litt med ungdommen også. Når jeg er sammen med deg, glemmer jeg helt at jeg er ei gammel dame. 108 LEKSJON 6: Likeverd
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 108
27/05/2019 09:22
Holdninger til innvandring Et land forholder seg til innvandrere på ulike måter. Vi kan dele det inn i tre hovedmåter: 1. Integrering: Innvandrerne skal bli en del av samfunnet. De kan beholde sin egen kultur, men må tilpasse seg til kulturen i landet de bor i. 2. Segregering: Staten legger ikke til rette for at innvandrerne skal bli en del av samfunnet. Innvandrerne lever atskilt fra menneskene i landet de har flyttet til. 3. Assimilering: Innvandrerne må forandre seg og bli helt like menneskene i landet de bor i.
Hva mener Norge og nordmenn om innvandring? Den norske staten ønsker at innvandrerne skal bli en del av samfunnet. Det betyr at innvandrere som kommer til Norge må lære seg norsk og bli integrerte i det norske samfunnet. De kan beholde sin egen kultur, så lenge de tilpasser seg kulturen i Norge. Tall fra undersøkelser viser at folk flest er positivt innstilt til innvandrere i Norge. ■■ 94 prosent vil ikke føle ubehag ved å ha en innvandrer som nabo. ■■ 89 prosent mener at innvandrere bør ha de samme muligheten til arbeid som nordmenn. ■■ 79 prosent synes det er greit at sønnen eller dattera deres gifter seg med en innvandrer. ■■ 79 prosent sier at de har kontakt med innvandrere på jobb eller i nabolaget sitt. ■■ 72 prosent mener at innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet. ■■ 71 prosent mener at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge. ■■ 48 prosent sier at de har venner som er innvandrere. Kilder: ssb.no og imdi.no
LEKSJON 6: Likeverd 109
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 109
27/05/2019 09:22
Oldemor forteller fra gamle dager
Hemmeligheten I oppveksten hadde jeg ei venninne som het Reidun. Hun bodde i nabohuset, og vi var alltid sammen. En dag vi lekte i hagen til Reidun, skjedde noe jeg aldri vil glemme. Vi var vel rundt åtte år gamle. Det var sommer, og vi hadde plukket blomster. Vi ville overraske mora til Reidun med blomstene. Hun satt på kjøkkenet og snakket med mora si, som var på besøk. Reidun og jeg listet oss bort til det åpne kjøkkenvinduet. Planen var å stikke blomsterbukettene inn gjennom vinduet og så vente på reaksjonen til Reiduns mor. Hun elsket blomster, og vi var sikre på at hun ville bli glad. Kanskje ville hun gi oss et lite stykke kake som takk for blomstene? Men det skjedde ikke. Da vi sto der under vinduet med blomsterbukettene våre, hørte jeg et språk som var helt fremmed for meg. Hvilket språk var dette? Jeg snudde meg mot Reidun for å spørre, men hun var helt hvit i ansiktet og så redd ut. Før jeg fikk sagt noe, sa Reidun: «Det er et kodespråk vi bruker når ingen andre skal forstå. Ikke fortell det til noen, vær så snill». Jeg sverget på at jeg ikke skulle si noe, men jeg syntes det var merkelig. Hva slags hemmeligheter hadde familien til Reidun som var så alvorlige at de måtte bruke et eget språk? Jeg tenkte ofte på det, men sa det aldri til noen. Jeg ville ikke bryte løftet mitt til Reidun.
110 LEKSJON 6: Likeverd
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 110
27/05/2019 09:22
Først mange år seinere forsto jeg at språket jeg hadde hørt, var samisk. Reidun kom nemlig fra en samisk familie, men det holdt de skjult. Det var noe man ikke snakket om på den tida. Det var skamfullt. For noen år siden traff jeg Reidun igjen. Det var på en 17. mai-feiring i byen. Reidun hadde på seg bunad, mens oldebarnet hennes, ei ung jente, hadde samekofte. Det syntes jeg var så fint å se! Jenta fortalte at hun prøvde å lære samisk, og at Reidun hadde lovet å hjelpe henne. Reidun og jeg så på hverandre og smilte. Kanskje husket hun sommerdagen da vi sto under kjøkkenvinduet og hørte det hemmelige språket? Det er bra at verden går framover!
LEKSJON 6: Likeverd 111
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 111
27/05/2019 09:22
Samer i Norge Samene er et urfolk som bor i Norge, Sverige, Finland og Russland. Landområdet som samene tradisjonelt har bodd i, kalles for Sápmi. Det bor samer i hele Norge, men de største samiske bosettingsområdene finner vi nord for Saltfjellet i Nordland. På landsbasis bor det flest samer i Oslo. Samene har sitt eget flagg, og nasjonaldagen heter samefolkets dag. Dagen blir feiret over hele landet 6. februar hvert år.
Samisk kultur og språk
Samene har sin egen kultur med egne tradisjoner og sitt eget språk. Språket heter samisk og består egentlig av mange forskjellige språk. Det største samiske språket er nordsamisk. I Norge snakker mange samer lulesamisk, sørsamisk eller nordsamisk. Samene har også sin egen folkemusikk som heter joik. Joiken er en viktig del av samisk kultur og handler ofte om naturopplevelser, følelser eller en person, for eksempel ei vakker jente. Før drev mange av samene med fiske, håndverk og reindrift. Nå er det ikke egne «sameyrker», med unntak av reindrift, som noen fortsatt driver med.
Fornorsking av samene
Fra midten av 1800-tallet og fram til 1950-årene ville staten at samene skulle slutte å se på seg selv som samiske: De skulle bli norske og kristne! Samene ble sett på som dumme, og i 1880 ble det forbudt å bruke samiske språk. Samisk religion, kultur og sang var også forbudt. Mange samer begynte å skamme seg over kulturen sin, og foreldre sluttet å snakke samisk med barna sine.
112 LEKSJON 6: Likeverd
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 112
27/05/2019 09:22
Internatskoler
Samiske barn måtte gå på egne skoler. De bodde på internatskoler der de fikk undervisning på norsk. Barna var langt hjemmefra. De skulle lære norsk og glemme at de var samiske. Mange barn hadde det vanskelig. De lengtet hjem. Lærerne og de andre som jobbet på skolen, var veldig strenge. Ikke før i 1959 fikk de samiske skolebarna lov til å snakke litt samisk på skolen, men kun i friminuttene.
Samene blir likestilt med nordmenn
I 1967 ble undervisning på samisk en rettighet, og barna fikk lov til å snakke samisk i klasserommet. I 1989 ble Sametinget opprettet, og i 1997 sa kongen unnskyld til samene for den dårlige behandlingen de hadde fått av staten. Tjue år seinere gjorde statsministeren det samme. Nå er samer og nordmenn likestilte, og Norge har to offisielle språk: norsk og samisk. Kilde: ssb.no
LEKSJON 6: Likeverd 113
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 113
27/05/2019 09:22
VIGNETTIDENTITET SAMISK
Agnete skjulte at hun er samisk i 70 år I 70 år skjulte Agnete at hun er samisk. Først da hun var 90 år, fortalte hun familien at hun er same. Høsten 2018 delte Agnete Lorås (96) historien sin i et TV-program på NRK. Hun fortalte hvordan det var å være samisk i Norge for 70 år siden. «Da jeg var ung, var det ulovlig å være same. Myndighetene tok fra meg alt. Det var et overgrep. De kunne like gjerne skutt meg», sier Agnete. Agnete følte at staten tvang henne til å endre identitet. Hun ble tvangsevakuert fra Finnmark til Sør-Norge i 1944 på grunn av krigen. Hun måtte glemme den samiske kulturen og det samiske språket.
114 LEKSJON 6: Likeverd
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 114
27/05/2019 09:22
I 2018 kåret den samiske avisa Ávvir Agnete til årets same. Agnete, som nå bor på sykehjem i Trondheim, fikk både blomster og pokal. Hun ble glad for tittelen og håper at barnebarna kan bære den videre. Hun har en stor familie med 5 barn, 17 barnebarn og 27 oldebarn. Agnetes datter Gerd Lorås er rørt. For henne er det viktig at morens historie har fått positiv respons. Det har vært en lang prosess med mye motstand. Mora følte at hun ikke kunne dele det samiske med barna, og ville ikke snakke om det. Gerd fikk ikke vite at hun var same, før hun ble voksen. Hun spurte om de samiske røttene sine, men i begynnelsen fortalte Agnete ingenting. Først for seks år siden begynte hun litt etter litt å fortelle om oppveksten sin som sjøsame i Finnmark. Nå føler Gerd at hun kan vise seg fram og være stolt av sitt samiske opphav. Men hun er fortsatt sint på de norske politikerne som gjorde det vanskelig for samene. Hun føler at de har tatt fra henne en stor og viktig del av livet. I Agnetes store familie er det ikke alle som er like opptatt av det samiske, men oldebarnet Tiril (15) synes det er fantastisk at oldemora har fått tittelen årets same. Tiril skal snart konfirmere seg. Da skal hun ha på seg samekofte og vise alle at hun er samisk og stolt av det. Kilde: nrk.no
LEKSJON 6: Likeverd 115
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 115
27/05/2019 09:22
HOMOFILI
Hvem er dette?
Sofia: Oldemor, hvem er dette?
Oldemor: Få se. Mener du han som står under epletreet på bildet til venstre?
Sofia: Ja.
Oldemor: Han ble kalt Dame-Oskar.
Sofia: Dame-Oskar? Var han veldig glad i damer, eller?
Oldemor: Nei, du vet. Han var litt sånn annerledes.
Sofia: Hva mener du? Var det noe galt med ham?
Oldemor: Nei. Men han var homofil, og det var ikke så lett før. Nå er det ingen som ville sagt Dame-Oskar. Det var et dumt kallenavn. Det viser litt av fordommene vi hadde mot homofile menn i gamle dager.
Sofia: Hvordan var det å være homofil da du var ung?
Oldemor: Jeg tror det var vanskelig. Mange skjulte det og var redde. Oskar kunne gitt deg et bedre svar, men han er dessverre ikke blant oss lenger.
Sofia: Er det lenge siden han døde?
Oldemor: Ja, det begynner å bli noen år siden. Han vokste opp i ei lita bygd på Vestlandet og flyttet til Oslo da han ble voksen. Han følte seg nok friere i Oslo.
Sofia: Kjente du mange homofile?
116 LEKSJON 6: Likeverd
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 116
27/05/2019 09:22
Oldemor: Nei. Ikke så mange. Men du vet, Sofia, det var sikkert mange som holdt det skjult. Det var jo ei anna tid, og mye har endret seg.
Sofia: Ja, det er heldigvis lettere å komme ut av skapet i dag, men ikke for alle. Hva hadde du sagt hvis jeg fortalte deg at jeg er lesbisk?
Oldemor: Er du det?
Sofia: Nei, men hadde du fått et annet syn på meg hvis jeg var det?
Oldemor: Nei. Det tror jeg ikke, men jeg vil jo at du skal få din egen familie.
Sofia: Du vet at lesbiske også kan få barn, ikke sant?
Oldemor: Jo da. Det viktigste for meg, Sofia, er at du er lykkelig og har et bra liv. Jeg bryr meg ikke så mye om hva kjæresten din heter, så lenge han eller hun er god mot deg. LEKSJON 6: Likeverd 117
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 117
27/05/2019 09:22
LHBTIQ og likeverd Straffeloven blir endret. Sex mellom menn er ikke ulovlig og kan ikke straffes. Det blir mulig å leve åpent som homofil.
Norge får en lov som gir homofile par mulighet til å inngå lovlig partnerskap. Partnerskap gir de samme rettighetene som ekteskap mellom mann og kvinne, med unntak av adopsjon.
Vi får bestemmelser i diskrimineringsloven som skal verne homofile mot nedsettende kommentarer og diskriminering.
Loven om partnerskap oppheves, og ekteskapsloven endres og blir kjønnsnøytral. Homofile og heterofile ekteskap likestilles, og homofile kan nå være fosterforeldre, og de kan få adoptere. Lesbiske par får rett til assistert befruktning.
Kilder: sml.no og snl.no
118 LEKSJON 6: Likeverd
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 118
27/05/2019 09:22
HVA BETYR DET? ■■
På kirkemøtet i Trondheim blir det vedtatt at homofile par får lov til å gifte seg i kirken.
■■
■■ ■■ ■■
■■
■■
LHBTIQ: En forkortelse som står for lesbisk, homofil, bifil, transperson, interkjønn og queer. Homofil: En mann eller en kvinne som blir forelsket i personer av samme kjønn. Noen bruker ordet homofil om menn og ordet lesbisk om kvinner. Lesbisk: En kvinne som forelsker seg i andre kvinner. Bifil: En person som forelsker seg i både menn og kvinner. Transperson: En person som bryter med vanlige forestillinger om kjønn, for eksempel en person som er født i en mannskropp, men føler seg som kvinne. Skeiv: Ordet skeiv kan brukes som et samleord for alle som ikke er heterofile. Det er ikke alle som liker å bli kalt skeiv. Det engelske ordet for skeiv er queer. Interkjønn: En person med en kropp som skiller seg fra det vi vanligvis tenker på som en mannskropp eller en kvinnekropp. De kan være født med både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. Kilde: foreningenfri.no
LEKSJON 6: Likeverd 119
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 119
27/05/2019 09:22
Nader forteller om å stå fram som homofil Nader Turkmani var med på å starte Skeiv Verden Vest i Bergen, en forening som arrangerer ulike aktiviteter for LHBTIQ-personer. Han holder kurs om kjønnsidentitet og seksuell legning, og underviser innvandrere i 50-timers samfunnskunnskap.
– Du må se hele mennesket Noen tror vi velger legningen vår selv. Til dem vil jeg si: «Hvorfor tror du noen frivillig vil ta et så vanskelig valg? Og når valgte du selv å bli heterofil?» Jeg skulle ønske at flere forsto at legningen vår ikke er et valg, og at den ikke forteller noe om hvordan vi er som kolleger, naboer, venner, sønner, søsken osv. For å bli kjent med noen, må du se hele mennesket, ikke bare en liten del av det. Det er ikke lett å stå fram som homofil i et miljø der mange sier det er synd. Det kan gå utover familien din, og du kan miste kontakt med personene som står deg nærmest. Du kan bli deprimert og føle at det er noe galt med deg. Men husk at det er ditt liv og dine følelser. Ingen andre har rett til å bestemme over deg. Våg å være deg selv og stol på at du er en bra person. Du kan gjøre noe viktig med livet ditt, uavhengig av hva andre tenker om deg.
120 LEKSJON 6: Likeverd
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 120
27/05/2019 09:22
Min historie
I barndommen følte jeg meg aldri annerledes eller unormal. Men da jeg var cirka 14 år, fortalte læreren en historie om et sted kalt Sodoma. Der hadde Gud straffet menneskene for umoralsk oppførsel. «Menn som ligger med menn, kommer til den verste delen av helvete!» sa læreren. «Der må man være til evig tid og kommer aldri til paradis». Jeg ble livredd. Jeg begynte å be ofte og lærte koranen utenat. Jeg ville slutte å forelske meg i gutter og var både redd og lei meg. Jeg snakket med imamen. Han sa at jeg burde fortsette å be og begynne med faste. I åtte måneder fastet jeg fra soloppgang til solnedgang. Det hjalp ikke. Jeg forelsket meg fortsatt i gutter og hatet meg selv. Jeg ville gjøre alt for å forandre meg. I seks år gikk jeg fra den ene psykologen til den andre. Jeg prøvde alt mulig, men ingenting hjalp. Jeg var fortsatt homofil og kunne ikke akseptere meg selv. Jeg var deprimert. Da jeg var cirka 20 år, sa psykologen at jeg måtte ha sex med ei dame for å bli frisk. Han ga meg resept på piller som skulle hjelpe meg med dette. Så tok han meg i hånden og sa «Gratulerer, Nader. Nå er du en heterofil mann.» Jeg ble så lykkelig! På vei hjem fra psykologen, begynte jeg plutselig å gråte. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre og begynte å gå rundt i byen. I timevis gikk jeg uten å vite hvor jeg skulle. Etter noen timer kom jeg til en øde vei. Det var ingen andre der. Plutselig følte jeg noe inne i meg som ville ut. Noe jeg ikke kunne holde tilbake. Jeg ropte så høyt jeg kunne: Jeg er homofil! Jeg er homofil! Jeg er homofil! Dette var et veldig spesielt øyeblikk, som jeg aldri glemmer. Jeg følte meg fri. Etter denne opplevelsen fortalte jeg alt til broren min og bestevennene mine. De støttet meg. Jeg var fortsatt Nader for dem, en god venn og bror. De brydde seg ikke om at jeg likte gutter i stedet for jenter.
LEKSJON 6: Likeverd 121
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 121
27/05/2019 09:22
Jeg kunne være meg selv sammen med dem. Det gjorde livet mitt bedre, og jeg hadde to gode år i Syria før krigen kom. I Istanbul traff jeg en mann. Han var også flyktning fra Syria. Vi ble veldig forelsket og forlovet oss. En journalist laget en reportasje om kjærlighetshistorien vår. Alle som kjenner meg leste reportasjen og så bildene av kjæresten min og meg. Foreldrene mine også.
Nader Turkmani er en viktig støttespiller for skeive innvandrere i Norge.
De ble mobbet av naboer, venner og slektninger på grunn av reportasjen. Det var skam å ha en sønn som var homofil. Til slutt orket de ikke mer, og jeg fikk beskjed om at de ikke ville ha kontakt med meg. Dette var en vanskelig tid for meg. Samtidig følte jeg meg modig og sterk fordi jeg våget å være meg selv. Mora mi tok til slutt kontakt med meg igjen. Hun savnet sønnen sin og sluttet å bry seg om hva andre sa. For faren min tok det lengre tid, men nå har jeg kontakt med begge foreldrene mine. Livet er mye bedre nå. Alle vet hvem jeg er. Det er ingen hemmelighet at jeg er homofil. De vonde tankene og selvhatet er borte. Jeg slipper å spille en rolle når jeg er sammen med venner og familie. Jeg føler meg endelig normal igjen. De som mobbet meg, eller sa at jeg var håpløs, kan se at jeg er en god person som jobber hardt og hjelper andre. De forstår at jeg er mye mer enn en mann som har sex med andre menn. De ser at jeg er et helt menneske som gjør noe bra med livet sitt. Hvem jeg deler seng med er ikke viktig.
122 LEKSJON 6: Likeverd
Hei B1 tekstbok_12,5.indd 122
27/05/2019 09:22