Sven Thore Kloster, Ole Jakob Løland, Solvor Mjøberg Lauritzen og
Sturla J. Stålsett (red.)
Hellig makt
Studier i politisk teologi
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-82214-9
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS
Boka er utgitt med støtte fra Robert og Ella Wenzins legat ved Universitetet i Oslo, Fritt Ord og Bispemøtet for Den norske kirke
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Norsk antinomadisme: en religiøs, politisk og sekulær sammenblanding? .......
6. Retten
når domstolen blir Gud
Sven Thore Kloster
Et politisk-teologisk bakteppe: antinomisk suverenitet 120
Tre konvertittsaker i UNE, tingretten og lagmannsretten........................................
Rettens utgangspunkt: asylsøkers ansvar å sannsynliggjøre trosskiftet ............ 123
Troverdighetsvurdering og ulike vurderingskriterier ................................................
Evne til å reflektere troverdig om sin tro ......................................................................
Evne til generelt å fremstå troverdig
Rettens suverenitet ...........................................................................................................
Både avfortryllende byråkratisering og utøving av politisk-religiøs
8. Reproduksjonen
Abortloven som politisk-teologisk slagmark?
Gyrid Gunnes
av bispeuttalelsene: vitnesbyrdsmessig urett ............................................
Abort, epistemisk urett og politisk teologi? ................................................................
Hva hvis suverenen ikke lenger er verken staten eller Gud? ..................................
12. Utgang ........................................................................................................................... 250
når makten helliges – og det hellige får makt
Sven Thore Kloster, Ole Jakob Løland, Solvor Mjøberg Lauritzen og
Sturla J. Stålsett
Maktkritikk – og legitimering 252
Politisk helliggjøring som idealisering ......................................................................... 253
Politisk helliggjøring som absoluttering ...................................................................... 256
Politisk helliggjøring som normalisering 259
Politisk helliggjøring som disiplinering ........................................................................ 262
Politisk helliggjøring som motstand 264
Politisering av det hellige ................................................................................................ 266
Forord
Studier i politisk teologi kan gi ny kritisk innsikt. I sine ulike former er politisk teologi opptatt av hvordan makt konstruerer hellighet også i samfunn som forstår seg selv som sekulære, hvordan «det hellige» fremtrer i det politiske, og hvordan makten til institusjoner, aktører og strukturer begrunnes og legitimeres.
Politisk teologi er med nødvendighet en tverrfaglig oppgave. For å få øye på den makten som fortsatt skjuler seg under hellighetens slør, må perspektiver hentes fra politisk filosofi, jus, statsvitenskap, sosiologi, så vel som fra teologi.
I denne boka har vi som forskere med ulike disipliner og spesialfelt tatt for oss noen sentrale politiske begreper: mennesket, kroppen, folket, landet, retten, markedet, reproduksjonen, staten, straffen og krigen. Vi har tolket og analysert dem i norsk kontekst, med en spesiell interesse: å finne ut om, og i tilfelle hvordan, implisitte og eksplisitte helliggjørende strategier virker her.
Funnene i disse utvalgte studiene bidrar til å synliggjøre ideologiske premisser og mønstre og stille nye samfunnsdiagnoser. Maktens legitimering gjennom helliggjøring følger ulike spor, som idealisering, absoluttering, normalisering, disiplinering og motstand. Til sammen endrer de politikk på måter det er avgjørende å være klar over, både for å forstå samfunnet bedre, og for å bidra til å forme det.
Vi vil gjerne takke bidragsyterne for grundig, entusiastisk og tålmodig arbeid med problemstillingene, og den anonyme fagfellen for konstruktive kommentarer som har forbedret analysene. Vi vil takke forlaget som vil gi
ut faglitteratur på norsk, og dessuten Fritt Ord, Bispemøtet for Den norske kirke og Robert og Ella Wenzins legat ved Universitetet i Oslo for finansiell støtte til utgivelsen.
Sven Thore Kloster, Ole Jakob Løland, Solvor Mjøberg Lauritzen og Sturla J. Stålsett
Inngang
Hellig makt? Politisk teologi i dag
Sven Thore Kloster, Ole Jakob Løland, Solvor Mjøberg Lauritzen og Sturla J. Stålsett
Religion og politikk er to store ord. De er også to tett sammenvevde fenomener. Hva er religion, og hva er politikk, når paven feirer messe for båtflyktninger på Lampedusa, når patriark Kirill forkynner at russiske soldater som dør i krigen i Ukraina kommer til paradis, når amerikanske abortmotstandere har plakater med «Jesus saves America», eller når Kirkens bymisjon sørger for helsehjelp til papirløse migranter?
Kristendom, som annen religion, har fra første stund hatt politiske koblinger og benyttet politiske metaforer og symboler. I Bibelen beskrives Gud som konge og allmektig hersker, men også som far, mor og tjener. Jesus forkynte et budskap om Guds rike hvor fanger og undertrykte settes fri. Og han ble henrettet av romerske soldater under overskriften «Jødenes konge».
Selv om det er over 1 500 år siden pave Gelasius delte virkeligheten opp i to sfærer, regnum, hvor keiseren styrte, og sacerdotium, hvor den geistlige makten bestemte,1 har det politiske og det teologiske vist seg vanskelig å
1 Bergem, Politisk teologi, 36.
holde atskilt – både konseptuelt, historisk og aktuelt. 2 Forestillinger om Gud og konge, folk og gudsfolk, staten og kirken, politisk og religiøs frihet – for å nevne noen eksempler fra norsk sammenheng – har utviklet seg med hverandre for øye, noen ganger i samspill, andre ganger i opposisjon. Norge anses i dag for å være et av de mest sekulariserte landene i verden.3 Like fullt ligger det fremdeles teologiske forestillinger til grunn for flere av de politiske praksisene og ideene som preger samfunnet vårt. Og tilsvarende rommer religiøse praksiser mange politiske impulser. Dette komplekse forholdet mellom det politiske og det religiøse omtales ofte som politisk teologi.
Hva er politisk teologi?
Men betegnelsen politisk teologi brukes på mange ulike måter og betyr forskjellige ting i ulike faglige sammenhenger. I bredest forstand brukes betegnelsen om feltet der politikk og religion overlapper.4 Dette store og tverrfaglige feltet involverer alt fra politisk teori og ulike samfunnsvitenskaper til historiefag, religionsvitenskap og teologi.5 Gjennom studier av kultur, tekster, praksiser og institusjoner undersøkes ulike steder hvor religion samhandler med andre deler av samfunnet og dermed får politisk betydning. Religionen kan studeres fra et politisk perspektiv, og tilsvarende kan det politiske studeres med et særlig blikk for religiøse dimensjoner. Sagt enkelt kan politisk teologi dreie seg om å både se religion som politikk, og politikk som religion.
Mens politisk teologi i Vesten lenge dreide seg om kristendom, har det de siste tiårene skjedd en økning i studiet av jødiske, islamske og andre politiske teologier, som hindunasjonalisme og politisert buddhisme i dagens Asia. Bak ethvert religiøst engasjement i politikken kan det spores én eller
2 En argumentasjon for hvor umulig et slikt skille var i tidlig moderne tid, finnes hos Malabou, «Before and Above».
3 Samfunnsviteren Ronald Inglehart hevder sekulariseringen i høyinntekstland har akselerert på 2000-tallet. Norge tilhører den regionen i verden hvor nivåene for religiøsitet som folk rapporterer om, samlet sett er blant verdens laveste, påpeker han. Se Inglehart, Religion's Sudden Decline. Bildet er imidlertid ikke entydig og avhenger i noen grad av hvordan en måler religiøsitet, jf. Furseth og Calhoun, Religious Complexity in the Public Sphere, som foretrekker termen religiøs kompleksitet.
4 For en slik bred tilnærming til politisk teologi, se de Vries og Sullivan, Political Theologies
5 En fin introduksjon til et felt som omfatter politikk og økonomi så vel som psykoanalyse, gis i Newman, Political Theology.