Jobbprat (kap. 1 og 2) by Cappelen Damm

Linda Hagen

Jobbprat Jobb i sikte | Muntlig sprĂĽk i norsk arbeidsliv

Bok_Jobbprat.indb 1

25.08.17 11:11

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Grafisk formgiving: 07 Media, Marit Jørgensen Omslagsdesign: 07 Media, Marit Jørgensen Omslagsfoto: Geber86, iStock. Forlagsredaktør og bilderedaktør: Liv Veum Seljevold Sats og førtrykk: 07 Media, Marit Jørgensen Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2017 ISBN 978-82-02-54103-3 1. utgave 1. opplag Informasjon om Cappelen Damms utgivelser: cdu.no, cappelendamm.no

Bok_Jobbprat.indb 2

25.08.17 11:11

Innhold

Kapittel 1 Ta kontakt og presenter deg!

Sosiale regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Trinn 1: Å ta kontakt med nye mennesker . 9 Eksempel 1: Amir vil bli kjent med naboene . 10 Å snakke mer med noen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Å presentere seg i resepsjonen . . . . . . . . . . . . 12 Eksempel 2: Irina presenterer seg i resepsjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Eksempel 3: Sakarias skal på jobbintervju . . 13 Trinn 2: Når du må lete etter en jobb . . . . . 14 Eksempel 4: Øyvind leverer CV-en sin . . . . . . 14 Eksempel 5: Jessenia presenterer seg . . . . . 15 Dette kan du si … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Trinn 2: Arbeid for å få et godt nettverk . . . 29 Slik kan du starte en samtale . . . . . . . . . . . . . 29 Fortsett samtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Vi skifter tema i samtalen . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Avslutt samtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Trinn 3: Kunsten å fortelle en god historie 32 Eksempel 4: En hverdagshistorie . . . . . . . . . . 32 Kunsten å fortelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Kapittel 3 Beskjeder 34

Trinn 3: Presentasjoner på jobb . . . . . . . . . . 17 Eksempel 6: Å presentere en ny medarbeider 17 Eksempel 7: Å presentere et faglig innlegg . . 19

Trinn 1: Beskjeden må være tydelig . . . . . . 35 Eksempel 1: Korte beskjeder . . . . . . . . . . . . . 35 Eksempel 2: Lengre beskjeder . . . . . . . . . . . . 36 Eksempel 3: Akikos sønn er blitt syk . . . . . . . 37 Eksempel 4: Damir kommer for sent på jobb 38 Gi beskjed om fravær direkte til lederen din . 39

Kapittel 2 Få god kontakt med andre

Trinn 2: Å ta imot en beskjed . . . . . . . . . . . . 41 Eksempel 5: Det er en bløtkake i kjøleskapet 41 Eksempel 6: Anne er ny på jobben . . . . . . . . . 42 Eksempel 7: Anne har fått erfaring . . . . . . . . . 42

Vanlige spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Trinn 1: Hva skjer i en samtale? . . . . . . . . . . 23 Kroppsspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Småord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Eksempel 1: En kort samtale på gata . . . . . . . 26 Eksempel 2: En lang samtale på gata . . . . . . . 27 Eksempel 3: Få kontakt på jobb . . . . . . . . . . . 28

Trinn 3: Viktige beskjeder . . . . . . . . . . . . . . . 43 Eksempel 8: Jacek faller ned fra stillaset . . . 43 Avvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Førstehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Uklare beskjeder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Eksempel 9: Feng gjør så godt han kan . . . . . 45 Eksempel 10: Ismael får et stort ansvar . . . . 45

Innhold

Bok_Jobbprat.indb 3

25.08.17 11:11

Kapittel 4 Kapittel 6 Telefonsamtaler 47 Opplæring 64 Telefonsamtaler gir mer informasjon enn SMS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Trinn 1: Vær tydelig i telefonsamtaler . . . . 48 Eksempel 1: Hvorfor ringer du? . . . . . . . . . . . 49 Eksempel 2: Du må stave navnet ditt . . . . . . . 50 Når noen ringer til deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Eksempel 3: Bergåsen sykehjem . . . . . . . . . . 51 Eksempel 4: Oljedirektoratet . . . . . . . . . . . . . . 51 Trinn 2: Å avslutte telefonsamtaler . . . . . . 52 Når noen har ringt feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Eksempel 5: Hva vil kunden? . . . . . . . . . . . . . . 53 Trinn 3: Kunden har alltid rett . . . . . . . . . . . 54 Eksempel 6: God kundeservice . . . . . . . . . . . . 55

Regler på jobben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Trinn 1: Lær arbeidsoppgavene dine . . . . . . 65 Eksempel 1: Abraham jobber i matvarebutikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Eksempel 2: Siri har fått jobb som assistent i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Trinn 2: Å lære noe nytt . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Eksempel 3: Å lære å bake lefser . . . . . . . . . . 69 Når en læringsprosess går galt, er dette ofte grunnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Eksempel 4: Hva kan Pål gjøre? . . . . . . . . . . . 70 Eksempel 5: Omsorg på pleiehjemmet . . . . . . 70 Eksempel 6: Mats begynner i ny jobb som lastebilsjåfør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Trinn 3: Ærlighet varer lengst . . . . . . . . . . . 73 Eksempel 7: Philip glemte å slå på alarmen . 73

Kapittel 5 Jobbintervju 56 Før intervjuet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Trinn 1: Se etter jobbmuligheter . . . . . . . . . 57 Eksempel 1: Miriam snakker med venninnen sin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Eksempel 2: Kamil snakker med en selger . . 59 Trinn 2: Før jobbintervjuet . . . . . . . . . . . . . . 60 Kom til riktig tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Antrekk og kroppslukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Gruppeintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Å hilse og presentere seg . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Hilse og håndtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Vanlige intervjuspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Trinn 3: Jobbintervjuet . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Eksempel 3: Chris er på jobbintervju . . . . . . . 62

Bok_Jobbprat.indb 4

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:11

Kapittel 7 Samtaler i omsorgsyrker

Kapittel 8 Bli en god samtalepartner

Profesjonell omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Nye sjanser kommer hver dag . . . . . . . . . . . 88

Trinn 1: Omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Respekt for andre mennesker . . . . . . . . . . . . . 77 Eksempel 1: Arne får besøk av hjemmehjelpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

Trinn 1: Gi deg selv en utfordring . . . . . . . . 89 Eksempel 1: Zeweld snakker lite norsk . . . . . 89 Eksempel 2: Edel vil være i fred . . . . . . . . . . . 89 Eksempel 3: Kåre banner for mye . . . . . . . . . . 90

Trinn 2: Å bygge opp andres selvtillit . . . . . 80 Eksempel 2: Irsa får Alex til å jobbe på kjøkkenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Eksempel 3: Karl gir de eldre hyggelige opplevelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Eksempel 4: Mansur motiverer andre til å trene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

Trinn 2: Når følelser påvirker samtalen . . . 91 Eksempel 4: Mor og sønn . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Eksempel 5: Stress på jobben . . . . . . . . . . . . . 92 Trinn 3: Ta sjansen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Eksempel 6: Sofia unngår situasjoner . . . . . . 93 Eksempel 7: Ivar vil bli kjent med Marit . . . . . 94

Trinn 3: Ta vare på helsa . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Eksempel 5: Aud er psykolog . . . . . . . . . . . . . . 84 Tema som vi ikke snakker om Eksempel 6: Sarah oppdager ikke Emmas grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Eksempel 7: Kan Abdul bli med på feiringen? 86

Innhold

Bok_Jobbprat.indb 5

25.08.17 11:11

Forord Jobbprat er skrevet for deg som vil lykkes på jobb. Det å være sosial er viktigere enn mange tror. Den som er interessert i å snakke med andre og fortelle litt om seg selv, blir lagt merke til og regnet med. Å kommunisere bra med kolleger er viktig for å kunne gjøre en god jobb. Når du forstår hva folk sier og kan sjekke ut hva de mener, vil du lettere komme inn i miljøet på jobben eller andre steder. Hvis du stiller spørsmål om arbeidsoppgavene dine, lærer du bedre og raskere hvordan du bør gjøre jobben din slik at lederen blir fornøyd. Hvert kapittel er delt inn i tre trinn. Første trinn er praktisk og konkret, andre trinn krever litt mer, mens tredje trinn har teoretiske modeller som du kan tygge litt mer på. Boka passer for deltakere på basiskompetansekurs i arbeidslivet, i attføring, jobbtrening eller introprogram. Det språklige nivået i boka er A2/B1. Dialogene gir praktiske eksempler fra arbeidslivet. I denne boka får du hjelp til å presentere deg når du søker jobb, når du skal på jobbintervju eller når du møter noen som kan hjelpe deg videre i yrkeslivet. Boka gir deg også tips til hva du kan snakke om i pausene på jobb eller når du treffer noen tilfeldig på gata. Det er ikke vanskelig å finne treningssituasjoner der du kan bruke det du lærer i Jobbprat. Hver dag møter vi mennesker vi kan snakke med. Ofte sender vi SMS eller ringer til noen. Alle samtaler og meldinger gir et signal om hvem du er. Når du har arbeidet deg gjennom kapitlene i boka, vil du merke at du blir mer bevisst på din kontakt med andre. Hvis du prøver ut noe av du har lært, kan det bli lettere for deg å bli kjent med nye mennesker på jobb og i fritiden. Et godt råd er å være positiv og kommunisere tydelig. Det lønner seg alltid. Jobbprat inneholder et eget kapittel om samtaler i omsorgsyrker. Dette innholdet er også relevant i møter med andre som trenger litt ekstra omsorg og omtanke, enten det er familie, venner eller naboer. Vær aktiv i samfunnet du lever i, da får du mye tilbake! Jeg har i flere år arbeidet med disse problemstillingene i Hero Kompetanse, og takker forlag, konsulenter og kolleger for gode innspill underveis i utviklingen av boka. Linda Hagen

Bok_Jobbprat.indb 6

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:11

Kapittel 1

Ta kontakt og presenter deg!

Bok_Jobbprat.indb 7

25.08.17 11:12

Sosiale regler Det er sosiale regler i alle samfunn. Mange lover og regler er skrevet ned, men samfunnet inneholder også usynlige leveregler. Landet du bor i, er et samfunn. Et samfunn kan også være små grupper av mennesker, som en vennegjeng, en arbeidsplass, et nabolag eller en fritidsklubb. De sosiale reglene som gjelder i gruppa, er ikke skrevet ned. Et barn som vokser opp i et samfunn, lærer lett hvilke sosiale regler som gjelder. Hvis du er ny i gruppa eller ny i landet, må du lære deg reglene som gjelder. Hvordan er det vanlig å gjøre ting i Norge? Hvordan er det vanlig å gjøre ting på arbeidsplassen? Det er forskjell på de sosiale reglene vi har hjemme og ute på jobb. Hjemme kan du bestemme mye selv, men på en arbeidsplass er det ikke du som bestemmer reglene. Det gjør de som har vært der lenge. Når du er ny på jobben, vil lederen din og kollegene dine forklare og vise deg arbeidsoppgavene du skal gjøre. Men ofte vil det ta lengre tid å forstå de sosiale reglene som gjelder der. Så for å gjøre en god jobb og lære raskt, må du stille spørsmål og ta initiativ selv. 8

Bok_Jobbprat.indb 8

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

TRINN 1

Å ta kontakt med nye mennesker Ofte treffer vi folk på butikken, på veien eller på bussen. Hvis det er noen du har sett før, er det hyggelig å si «hei». Hvis du får kontakt, er det vanlig å kommentere været: «Fint vær i dag!» / «For et vær i dag!» / «Det er så kaldt i dag!» Hvis du får noen ord tilbake, kan samtalen være i gang. Da kan du snakke om noe som skjer i nabolaget, for eksempel: «Det skal visst være en konsert på torget i ettermiddag?» / «Det er mye folk her i dag!» Hvis personen ikke ønsker å prate mer, respekter det og avslutt samtalen. Gå videre og let etter en som det er lett å snakke med. Noen har sikkert lyst til å prate, og ønsker kontakt. Hvis dere snakker sammen en stund, er det naturlig å presentere seg. Da kan du si: «Jeg heter forresten ... », og du smiler og hilser med et håndtrykk. Av og til kan du komme i snakk med noen når du venter på noe. Hvis du står og venter på bussen, kan du spørre en annen på holdeplassen: «Unnskyld, vet du når bussen kommer?» På venterommet på helsestasjonen finner barnet ditt kanskje et annet barn å leke med. Da kan du snakke litt med den andre forelderen. Si noe om hvor fint barna leker sammen. Hvis du står i kø for å komme inn på en fotballkamp, kan du snakke med noen i køen. Dere kan snakke om lagene og spillerne, og hvordan dere tror det vil gå på kampen.

Vær modig og snakk med noen du ikke kjenner. Da vil du helt sikkert treffe noen hyggelige mennesker.

Kapittel 1 – Ta kontakt og presenter deg!

Bok_Jobbprat.indb 9

25.08.17 11:12

Eksempel 1: Amir vil bli kjent med naboene Amir har nettopp flyttet, og han har lyst til å bli kjent med noen av de andre som bor i blokka. En dag møter han en nabo på gata utenfor huset. Han hilser på henne:

Amir: Nabo: Amir: Lise: Amir: Lise: Amir: Lise: Amir: Lise: Amir: Lise:

Bok_Jobbprat.indb 10

Hei, vi er visst naboer? Jeg heter Amir Almondo og har nettopp flyttet inn her. Hei, jeg heter Lise Larsen. Hvilken etasje bor du i? Vi bor i tredje etasje. Vi flyttet inn i helga. Ja, det så jeg. Jeg bor i andre etasje. Det er et bra strøk. Ja, vi har fått et godt inntrykk! Var det dine barn jeg så? Ja, vi har to sønner. De er sju og ni år gamle. Jeg håper dere kommer til å trives her. Det gjør jeg, i hvert fall. Takk! Har du bodd her lenge? I to år. Men nå må jeg gå, er på vei til jobb. Vi snakkes! Snakkes! Ha en fin dag! Takk, i like måte!

Du treffer en person som du har sett før, men ikke snakket med. a Hva vil du gjøre? b Hva vil du si? c Hvordan kan du presentere deg? d Hils på hverandre i gruppa. Presenter dere og bli litt kjent. Du kan velge om du vil være deg selv eller om du vil være en annen.

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

Å snakke mer med noen Når vi kjenner folk fra før, slår vi ofte av en liten prat når vi møter dem tilfeldig. Typiske samtaleemner er vær, ferie, barn, nyheter. Hvis begge har tid til å prate litt, er det fint å hente opp tråden fra sist dere så hverandre. Hvis dere var på et foreldremøte, snakk om skolen eller klassen til barnet ditt. Hvis dere har møtt hverandre på jobb, kan du ta opp et tema som den andre er interessert i. Legg merke til om personen vender kroppen bort fra deg, da ønsker han eller hun ikke å prate så lenge. En samtale avsluttes ofte med «Snakkes!» eller «Ses snart!». Det betyr at vi vil holde kontakt. Dette er ikke en avtale, men ordene forteller at personen liker deg og regner med at dere vil møtes igjen.

Tenk over Hvem snakker du med? Snakker du med en ung gutt eller en eldre kvinne? Tenk over hvordan du snakker med dem, og hvilke ord du bruker.

Du møter en person på bussholdeplassen, en som du har sett mange ganger før, men som du aldri har snakket med. Dere må vente lenge. a Hva gjør du? b Hva kan du si til den andre? c Hva kan dere snakke om?

Prøv å få i gang en samtale med en person du ikke kjenner. Øv i klassen: Dere venter på bussen. / Dere er i butikken. / Dere står i kø.

Kapittel 1 – Ta kontakt og presenter deg!

Bok_Jobbprat.indb 11

25.08.17 11:12

Å presentere seg i resepsjonen Når du skal på jobbintervju, må du kanskje melde deg i resepsjonen i firmaet. Legg merke til hva Irina og Sakarias sier og gjør:

Eksempel 2: Irina presenterer seg i resepsjonen Irina har søkt ny jobb og er innkalt til jobbintervju i firmaet Søstrene Berg. Hun melder seg i resepsjonen ca. 10 minutter før avtalt tid.

Irina:

Hei. Jeg heter Irina Ruud. Jeg har en avtale med Elisabeth Mork klokka ett. Jeg er litt tidlig ute. Resepsjonist: Ja vel. Jeg ringer opp Elisabeth og sier at du er kommet. Et øyeblikk. Irina: Takk. Resepsjonist: Hei, det er fra resepsjonen. Det er besøk til deg. … Det er fint. Tusen takk. (Legger på røret.) Hun kommer om fem minutter. Du kan registrere deg her på PCen. Takk. Her er navnebrikken. Du kan sette deg der borte og vente litt. Irina: Takk, det skal jeg gjøre.

Bok_Jobbprat.indb 12

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

Eksempel 3: Sakarias skal på jobbintervju Sakarias skal på jobbintervju og venter i resepsjonen. Personen han venter på, kommer bort til ham. Hun smiler og strekker fram hånden. Sakarias har et fast, men ikke for hardt håndtrykk. Han møter blikket hennes og smiler også.

Elisabeth: Sakarias: Elisabeth:

Hei. Elisabeth Mork! Hei. Sakarias Kato. Velkommen! Det er hyggelig å hilse på deg! Vi skal opp i tredje etasje og møte de andre som skal være med på intervjuet. Bare bli med meg. Sakarias: Takk. Elisabeth: Gikk det greit å finne fram til oss? Tok du bussen? Sakarias: Ja, den stoppet jo rett her borte. Jeg sjekket i går. Elisabeth: Det var smart, det er mange som sliter med å finne fram. Her er vi, vær så god! Sakarias: Takk. Elisabeth: Ja, dette er tillitsvalgt Espen Minde og avdelingsleder Ivana Nowak. Sakarias: Hei. (Sakarias håndhilser på de to og sier navnet sitt. Han får blikkontakt med begge.) Elisabeth peker på en stol og viser at han kan sette seg ned der. Sakarias tar av seg jakka og legger fram en penn og noe å notere på. Så er han klar for intervjuet. Elisabeth: Sakarias:

Vil du ha kaffe eller te? Kaffe, takk.

Lag et skjema. Skriv inn: Hva er det viktig å gjøre før et intervju?

Hva må du huske på når du kommer fram?

Hvordan kan du gi et godt inntrykk?

Tren sammen to og to på situasjonene: a Lag en dialog som ligner på den du leste her «Irina presenterer seg i resepsjonen». b Lag en dialog som ligner på «Sakarias skal på jobbintervju».

Kapittel 1 – Ta kontakt og presenter deg!

Bok_Jobbprat.indb 13

25.08.17 11:12

TRINN 2

Når du må lete etter en jobb Når du skal finne en jobb, må du noen ganger ta initiativ selv. Du tar da kontakt med en saksbehandler eller en arbeidsgiver. I den første samtalen er det viktig å finne ut om personen • er rett person å snakke med • vil snakke med deg • har tid til å snakke med deg

Eksempel 4: Øyvind leverer CV-en sin Øyvind er arbeidsledig og leter etter jobb. Han har funnet et firma på internett som han liker, og bestemmer seg for å stikke innom.

Øyvind: Hei, mitt navn er Øyvind Jakobsen. Er avdelingslederen inne? Resepsjonist: Har du en avtale? Øyvind: Nei, men jeg vil gjerne levere CV-en min fordi jeg trenger en jobb. Resepsjonist: Du kan levere CV-en til meg, så kan jeg legge den i posthylla til avdelingslederen. Øyvind: Takk, men kan du sjekke om han er ledig? Resepsjonist: Ja, det står at han er ledig i kalenderen her. Jeg skal ringe opp og høre om han vil treffe deg. (Ringer…) «Hallo, det er Akila, som ringer fra resepsjonen. Det er en mann her som vil levere CV-en sin til deg.» (Hun lytter i telefonen og legger på.) Avdelingslederen sier at du bare kan gi meg CV-en. Øyvind: Takk, skal du ha. Ha det bra! Resepsjonist: Takk, bare hyggelig. Ha en fin dag!

Bok_Jobbprat.indb 14

Hvordan presenterer Øyvind seg i resepsjonen? a Hva oppnår Øyvind etter denne samtalen? b Hva kan han gjøre annerledes neste gang?

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

Eksempel 5: Jessenia presenterer seg Jessenia er arbeidsledig, og hun besøker også et firma hun har lyst til å jobbe i. Men hun gjør ting annerledes enn Øyvind.

Jessenia:

Hei, mitt navn er Jessenia Hansen, jeg vil gjerne snakke med avdelingsleder Sondre Birk. Resepsjonist: Har du en avtale? Jessenia: Jeg snakket med Sondre Birk i går, og han sa jeg kunne stikke innom. Resepsjonist: (Ringer til Sondre.) «Hei, det står en dame her som ringte deg i går. Hun heter Jessenia Hansen. Kan hun få en prat med deg nå?» Han er litt opptatt nå og har en travel dag. Men kan du vente i cirka tjue minutter? Jessenia: Ja, det kan jeg. (Jessenia sitter og venter, etter en halv time kommer Sondre). Sondre: Hei, Sondre Birk. (Håndhilser.) Jessenia; Hei, Jessenia Hansen. Sondre: Jeg har dessverre en travel dag og har bare noen få minutter. Jessenia: Takk, det var flott at du tok deg tid til å møte meg. Jeg vil bare presentere meg selv og fortelle kort hva jeg kan bidra med i din avdeling. Sondre: Ja vel. Jessenia: Da jeg leste om dere i avisa, ble jeg veldig interessert i bedriften. Det jeg la merke til, var de spennende produktene, arbeidsmiljøet og de gode resultatene deres. Jeg har en bakgrunn som jeg tror vil være aktuell. (Hun leverer CV-en sin til Sondre). Den kompetansen jeg har innenfor dette området, kan være aktuell for dere. Jeg har blant annet arbeidet i en lignende bedrift tidligere. Sondre: Du har en interessant bakgrunn. Jeg skal se på CV-en din, så holder vi kontakten. Jessenia: Kan jeg ringe deg i slutten av uka? Sondre: Ja, ring meg på fredag. Da har jeg fått sett på saken med lederteamet her. Jessenia: Takk, vi snakkes! Sondre: Snakkes!

Kapittel 1 – Ta kontakt og presenter deg!

Bok_Jobbprat.indb 15

25.08.17 11:12

Les samtalen over. Hva har Jessenia gjort før hun besøker firmaet? a Hva sier Jessenia i resepsjonen? Hva gjør hun? b Hvorfor får Jessenia møte Sondre? c Hva er grunnen til at Sondre blir interessert i det hun sier? d Hva gjør hun for å få kontakt med Sondre igjen senere?

Dette kan du si … JOBB Dette kan du si når du leter etter en jobb: • Unnskyld, har du tid et øyeblikk? • Jeg skulle gjerne snakket med … Kan jeg treffe ham/henne nå? • Jeg vet ikke om du husker meg, men vi snakket sammen på telefonen i går.

KONTAKT Dette kan du si når du vil snakke med en saksbehandler: • Jeg kommer innom for å snakke med … Er han/hun ledig? • Jeg stikker bare innom. Har du litt tid nå?

Bok_Jobbprat.indb 16

INFO Dette kan du si når du trenger mer informasjon: • Hyggelig/kjekt å se deg igjen. Jeg har et spørsmål, har du litt tid? • Jeg vil finne ut hvordan … • Har du noen ideer til …?

Bruk setningene over, og øv sammen to og to på ulike situasjoner: a Du vil undersøke mulighetene for å få jobb. b Du vil undersøke mulighetene for å ta et kurs du trenger. c Du har lyst til å arbeide som frivillig i en organisasjon. Velg hvilken organisasjon du er interessert i: et idrettslag, frivillighets sentralen, kirken, et trossamfunn, en ideologisk organisasjon, et politisk parti, et kor, et korps.

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

TRINN 3

Presentasjoner på jobb Det er viktig å gjøre et godt førsteinntrykk. Første dag på jobb eller i praksis møter du de nye kollegene dine. Forbered deg og let etter informasjon om arbeidsstedet. Ofte står det litt om historien på nettsidene til firmaet, eller i sosiale medier. Da vet du hvilke spørsmål du kan stille den dagen du begynner. Du må også presentere deg. Hva vil du fortelle om deg selv? Hva vil du gjøre for å få kontakt med de andre?

Eksempel 6: Å presentere en ny medarbeider Camilla har fått ny jobb som tanntekniker. Den første arbeidsdagen hennes blir hun med på et morgenmøte i firmaet. Markus er daglig leder og presenterer henne kort og effektivt for personalet:

Markus:

God morgen, alle sammen! Som dere ser, har vi fått en ny medarbeider i dag. Hun heter Camilla Rublewski, er utdannet tanntekniker og har lang erfaring fra Polen. Kan du si noen ord om deg selv, Camilla?

Kapittel 1 – Ta kontakt og presenter deg!

Bok_Jobbprat.indb 17

25.08.17 11:12

Camilla:

Markus: Camilla: Markus:

Hei! Som sagt, jeg heter Camilla Rublewski. Jeg kommer opprinnelig fra Gdansk i Polen, men jeg har bodd her i byen i seks år. Jeg har tidligere jobbet hos tannlege Pedersen i Storgata, og der trivdes jeg godt. Gjennom tilsettingsprosessen har jeg fått et godt inntrykk av bedriften, og ser fram til å begynne her! Jeg tror det er mange som har ventet på deg! Vi har jo mye å gjøre, og vi er glade for å få deg med på laget. Det er hyggelig å høre! Her er noen av de ansatte i teamet ditt. Først, tannlege Mina Halvorsen borte ved vinduet. Ved siden av henne sitter tannhelsesekretær Pablo Fernández. Og der sitter … Du blir kjent med de fleste etter hvert. (Camilla smiler og går bort til Mina og Pablo og håndhilser på begge. Hun hilser også på de andre kollegene i rommet. Hun sier: Hei, Camilla Rublewski. Når hun har hilst på alle, overtar Markus igjen.) Markus:

Pablo: Markus:

Bok_Jobbprat.indb 18

Da ønsker jeg deg lykke til, Camilla! Jeg har avtalt med Pablo at han tar deg med rundt i lokalene etter møtet, så blir du litt kjent her. Og så kommer dere inn til meg klokka elleve. Så går vi og spiser lunsj sammen. Ikke sant, Pablo? Ja, det går fint. Da fortsetter vi med neste post på møtet. Månedsrapporten …

Gå sammen i grupper på tre. Hver enkelt forteller først litt om seg selv til de andre. Så trener dere på å presentere en person for en annen. Når alle har øvd, presenterer dere hverandre foran resten av klassen. Tenk at klassen er de andre kollegene dine på arbeidsplassen. Ta med • fornavn og etternavn • bakgrunn og erfaring • fritidsinteresser • positive kvaliteter ved denne personen som arbeidsplassen trenger

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

Eksempel 7: Å presentere et faglig innlegg Når du har jobbet et sted en stund, kan du bli bedt om å undersøke en sak og legge fram forslag til løsning. Det gir deg sjansen til å vise at du kan faget ditt. Isak Kidane jobber som sosialkonsulent på et senter for mindreårige gutter. I det siste har det vært en del mobbing og slåssing mellom guttene som bor på Øyasenteret. Det er flere konflikter nå enn for seks måneder siden, og det er slitsomt både for guttene og de ansatte. Noe må gjøres. På forrige avdelingsmøte fikk Isak en viktig oppgave. I vedtaket fra møtet står det: «Konfliktnivået har økt den siste tida. Staben trenger en analyse av situasjonen og forslag til tiltak. Isak Kidane innhenter erfaringer fra andre sentre og legger fram forslag til tiltak på avdelingsmøtet om to uker.» Isak begynner med å innhente mer informasjon om situasjonen på Øyasenteret. Han snakker med de ansatte og beboerne og hører på hva de forteller, og skriver det ned. Hvilke konflikter har de hatt? Hvem var involvert? Hva skjedde? Når han har fått oversikt over hva som har skjedd, ringer han til Dalen senter og Vikodden senter. Der har de også hatt problemer tidligere, men det går mye bedre nå. Isak vil vite hvordan de klarte å skape et bedre miljø. Hvordan håndterte de konfliktene? Han skriver ned hva de gjorde, og hvordan tiltakene virket. For å lære enda mer snakker han også med en psykolog som er spesialist på atferdsproblemer. Han leser også flere artikler om emnet.

Kapittel 1 – Ta kontakt og presenter deg!

Bok_Jobbprat.indb 19

25.08.17 11:12

Deretter jobber han med forslag til tiltak som han mener vil skape et bedre miljø på Øyasenteret. På avdelingsmøtet har Isak fått tjue minutter til å legge fram resultatene sine. Deretter er det satt av en halv time til å diskutere rapporten og bli enige om hva som skal gjøres. Isak lager en PowerPoint-presentasjon. Presentasjonen har disse fire bildene: Analyse 1 Nå-situasjonen 2 Bakgrunn 3 Mulige løsninger 4 Forslag til tiltak

1 Nå-situasjonen: Hvilke konflikter har vi på Øyasenteret? 2 Bakgrunn: Hvordan begynte problemene? Hvordan henger disse problemene sammen? Hvordan kan vi arbeide for å finne gode løsninger? 3 Mulige løsninger: Gode erfaringer og eksempler ved Dalen senter og Vikodden senter 4 Forslag til tiltak: Forslag til løsninger ved Øyasenteret

10 Legg fram en presentasjon: a Øv sammen to og to. En av dere presenterer situasjonen på Øyasenteret, og den andre lytter. Følg de fire punktene over. Bytt roller. b Lag en presentasjon fra et arbeidsområde som du kjenner. Du kan ta opp et problem eller en positiv idé. Presentasjonen skal ha de samme fire punktene som over. Framfør presentasjonen din for hele gruppa. c Lag en Power Point-presentasjon med bilder og tekst.

Bok_Jobbprat.indb 20

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

Kapittel 2

FĂĽ god kontakt medÂ andre

Bok_Jobbprat.indb 21

25.08.17 11:12

Vanlige spørsmål Hvordan får vi god kontakt med andre mennesker? Folk er forskjellige, og vi kan aldri vite hvordan de vil møte oss. Det vi selv kan gjøre, er å være åpne for kontakt og vise interesse for andre. Når du begynner i en ny jobb eller møter nye mennesker andre steder, kan du regne med å få fire spørsmål. De fire spørsmålene er: Hvor kommer du fra? Når begynte du her? Hvem kjenner du her? Hva gjør du? eller Hva driver du med?

Poenget med spørsmålene er å bli kjent med deg.

Hvor kommer du fra? Det å få vite hvor folk er fra, er jo en god vei til å bli kjent. I Norge er det vanlig å spørre folk hvor de kommer fra. Landet er langt, og mange flytter i løpet av livet. Når begge har fortalt hvor de kommer fra, kan dere snakke om steder dere har vært, eller steder dere drømmer om å dra til. Kanskje har dere noe felles? Mange nordmenn har en tydelig dialekt fra et annet sted, og da er det vanlig å bli nysgjerrig på hvor de kommer fra. Du kan spørre slik: Kommer du fra Trondheim? Kanskje personen svarer ja, eller kanskje han forteller deg om alle stedene han har bodd til nå. Det er også vanlig å spørre om hvor lenge folk har bodd der de bor nå. Nordmenn liker også å finne ut om man kjenner de samme personene på et sted.

Når begynte du her? Nye kolleger spør alltid hverandre om dette. Det er nyttig å vite hvor mye erfaring den andre har. Kanskje dere begge er ganske nye på jobben og trenger å lære de samme tingene? Hvis du er nyansatt, kan du si noe om din arbeidserfaring.

Hvem kjenner du her? Dette spørsmålet er nok mest vanlig når du er på fest. Men du kan også få det på jobb. Svaret gjør at dere kan snakke om folk dere kjenner, eller du kan få vite hvem du bør bli kjent med. Kanskje vil noen presentere deg for denne personen? 22

Bok_Jobbprat.indb 22

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

Hva gjør du? eller Hva driver du med? Spørsmålene Hva gjør du? og Hva driver du med? er spørsmål om hva du jobber med eller studerer. Det er et veldig vanlig spørsmål i Norge, fordi vi regner med at alle voksne personer har en jobb eller studerer. Spørsmålet kommer når som helst i sosiale sammenhenger: når du er på fest, når du møter en ny person på jobben, eller i private sammenhenger der du skal bli kjent med folk. Hvis du tar kurs eller utdanning, sier du det. Hvis du er hjemme med barn, forteller du det. Det er fint om du kan si noe om hvilke planer du har for utdanning eller jobb. Hvis du er sykmeldt, kan du for eksempel si: Jeg er dessverre sykmeldt nå, men jeg har jobbet som … før, og har tenkt å fortsette med det når jeg blir frisk. Er du arbeidsledig, kan du for eksempel si: Jeg er dessverre arbeidsledig nå, men jeg leter etter ny jobb. Jeg har erfaring fra … Kanskje du vet om noen som trenger en …?

Hva vil du svare? Se på spørsmålene igjen og tenk gjennom svarene dine. Hva vil du fortelle om deg selv? Det er ikke meningen at du skal fortelle hele livshistorien din, men det er kjedelig hvis du sier veldig lite. Da blir det vanskelig å bli kjent med deg. Tenk også på at du kan bruke de samme spørsmålene til andre.

Øv på spørsmålene over. Snakk med flere i gruppa og bruk spørsmålene når du treffer nye mennesker.

TRINN 1

Hva skjer i en samtale? En samtale er mye mer enn ord. Vi kommuniserer også på andre måter. Noen mener at kroppsspråket vårt bestemmer 70 % av innholdet i en melding vi sender til andre. Det betyr også mye hvordan du sier ting. Tonefallet og rytmen i språket forteller mye om hva du egentlig mener.

Kapittel 2 – Få god kontakt med andre

Bok_Jobbprat.indb 23

25.08.17 11:12

Kroppsspråk Kroppsspråket vårt viser hva vi føler. Å nikke med hodet og å riste på hodet er eksempler på kroppsspråk. Vi kopierer ofte kroppsspråket til andre, ofte uten å legge merke til det. Hvis noen smiler til deg, er det lett for deg å smile tilbake. Hvis noen er i dårlig humør, kan dette påvirke deg. Hvis naboen din ser ned i bakken når dere møtes, får du et signal om at han vil være i fred. Med kroppen sier vi fra om hvordan vi har det.

Visste du det? Kroppsspråket er så sterkt at det kan påvirke humøret ditt. Du kan lure hjernen din til å tro at du er i godt humør. Forskere sier at hvis du smiler selv om du ikke har lyst til det, vil hjernen tro at du har det fint. Og da blir humøret bedre. Derfor kan du påvirke andre med ditt humør.

2 3 4

Bok_Jobbprat.indb 24

Gi flere eksempler på kroppsspråk. Hvordan kan du bruke kroppsspråket til å få kontakt med folk? Hva gjør du hvis du vil holde avstand? Jobb sammen to og to. Bli enige om en situasjon dere vil vise for de andre i gruppa. Spill situasjonen uten ord. De andre skal finne ut hva situasjonen er. På Internett fins det mange artikler om kroppsspråk, med tips om hvordan du kan bruke det på jobb og privat.

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

(Forslag i hver, sa i annen

Småord Det er vanlig å bruke småord som viser at du følger med på det den andre sier, og at du forstår hva den andre føler. Her er noen eksempler på småord og hva de kan bety. Øv på riktig tonefall.

Ja vel! Så spennende! Så bra!

Så kjedelig!

Hmmm.

Så synd! Så trist!

Du sier: Hmmm. = Du viser interesse for det personen sier. Ja vel! = Du viser at du er overrasket eller interessert i få vite mer. Interessant! Så bra! = Du viser at du er interessert i det den andre sier. Så spennende! = Du viser at du syns det han/hun sier er veldig interessant, og at du vil høre mer om det. Så kjedelig! = Du viser at du forstår at den andre har opplevd en vanskelig situasjon. Så synd! = Du viser støtte til den andre som har opplevd sykdom, et uhell eller noe trist. Så trist! = Du viser støtte til den andre som har opplevd sorg eller et tap.

5 6

Øv sammen to og to på å bruke småordene over. Fortell hverandre om en opplevelse fra denne uka. Kan du si ordene med ulike tonefall?

Kapittel 2 – Få god kontakt med andre

Bok_Jobbprat.indb 25

25.08.17 11:12

Eksempel 1: En kort samtale på gata Småordene fyller ut samtalen og får den til å gli. Men når vi ikke kjenner hverandre så godt, kan det være vanskelig å få samtalen til å flyte naturlig. Her er et eksempel på dette:

A: Heisann, hvordan går det? B: Jo, det går. A: Ja, det er jo surt. B: Har vært en tur på byen. A: Ja, det er liv og røre under Sentrumsdagene. B: Jeg kjøpte ei fiskestang av en fyr på torget. A: Å, ja. Jeg er på vei nedover. B: Å, ja. A: Snakkes da. B: Snakkes.

Bok_Jobbprat.indb 26

Hvorfor blir samtalen så kort? Lag en ny samtale med flere småord. a Hvordan tror du kroppsspråket til mennene er? b Hvilke samtaler kan være vanskelige?

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

Eksempel 2: En lang samtale på gata A: B: A: B: A: B:

Heisann, hvordan går det? Hei. Bare bra, og du? Takk, jeg har det greit. Ser du har handlet? Har vært en tur på byen i dag og kjøpt ei fiskestang. Ja, det er liv og røre under Sentrumsdagene. Fikk du et godt tilbud, eller? Ja, jeg fant denne fiskestanga hos en fyr på torget, ser ut til å være av god kvalitet til riktig pris. Vil du se på den? A: Ja takk! Ja, dette ser ut til å være et godt kjøp. Jeg skal ta meg en tur ned, vurderer å kjøpe en selv. Fisker du ofte? B: Ja, særlig på lørdager. Du har også fisket en del? A: Jo da, jeg har fisket mye sammen med en kompis. Men nå har han reist utenlands. B: Bare meld fra hvis du vil bli med en lørdag! A: Ja, det kan hende. Skal sjekke om jeg har telefonummeret ditt. B: Jeg ringer deg nå, så får du det. Hva er nummeret ditt? A: Smart. Mobilnummeret mitt er 637 92 340. Takk! Jeg melder deg i neste uke. Vi snakkes! B: Snakkes!

I denne samtalen har de to mennene fått kontakt. a Hvordan fikk de kontakt? b Hvorfor vil de holde kontakten? c Spill samtalen to og to. Bruk kroppsspråket også.

Du treffer noen på gata. Finn tre eksempler på gode måter å starte en samtale på. a Nevn fem samtaletema som passer når du treffer noen. b Hvordan kan du avslutte samtalen?

10 Lag en dialog mellom to personer som gjerne vil treffes igjen.

Kapittel 2 – Få god kontakt med andre

Bok_Jobbprat.indb 27

25.08.17 11:12

Eksempel 3: Få kontakt på jobb De fleste setter pris på å få oppmerksomhet fra andre. Når noen legger merke til oss og viser det på en hyggelig måte, øker selvtilliten vår. Det kan være nok med et smil, en kommentar eller et kompliment. Du kan øve deg på gi komplimenter. På jobben kan du gi komplimenter hvis noen har på seg fine klær eller nettopp har kjøpt seg en bra sykkel. Legg merke til det hvis kollegaen din jobber raskt og effektivt. Fortell ham eller henne hva du syns er bra. På den måten er du med på å bygge opp et positivt miljø på arbeidsplassen. På mange arbeidsplasser er det først og fremst i pausene man kan snakke sammen. Vanlige tema er jobb, været, nyheter og interesser. Noen liker å snakke om familien sin, men for dem som lever alene, kan det være mindre interessant. Hvilke tema snakker de andre om? Hør etter! Da kan du også snakke om det eller stille spørsmål for å få vite mer. Vis at du er interessert i å høre hva de andre sier, og prøv å være med i samtalen. Vi kan sammenligne en samtale med et ballspill: Du må forstå hvem som har ballen. Du følger med og tar ordet/ballen når du har sjansen, og så sender du ordet/ ballen videre. Da kan mange delta i samtalen/spillet. Pass på å si noe når det er din tur, men ikke snakk for lenge. Det kan irritere de andre.

11 a Hva er viktig for alle mennesker? b Hvordan kan vi vise at vi setter pris på andre mennesker? c Hvordan kan du komme inn i en samtale med flere andre?

Bok_Jobbprat.indb 28

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

TRINN 2

Arbeid for å få et godt nettverk Å være en god samtalepartner gir deg mange fordeler. Hvis du er flink til å snakke med folk, blir det lettere for deg å bli kjent med nye mennesker. Noen av dem kan bli nyttige for deg i arbeidslivet. Andre kan bli dine venner. Å ha mange kontakter og et godt nettverk er en fordel. Personer med et stort nettverk har sosial kapital som kan være like verdifull som penger. Noen ganger er det vanskelig å bli kjent med nye mennesker, eller det er vanskelig å finne noen du liker godt. Men ikke gi opp! Prøv igjen! Du kan bli overrasket over hvor mange hyggelige og spennende mennesker som fins rundt deg.

Slik kan du starte en samtale Her er noen setninger du kan bruke når du vil starte en samtale: • Jeg ser at … • Hva er det som skjer der borte? • Unnskyld, jeg forstår ikke hva … • Hørte du nyhetene i dag? Hva mener du om …?

12 Arbeid sammen to og to. Start opp en samtale når dere møtes a i lunsjpausen b på legekontoret c ute på gata, en mørk og kald vinterkveld

Kapittel 2 – Få god kontakt med andre

Bok_Jobbprat.indb 29

25.08.17 11:12

Fortsett samtalen Når vi har funnet et tema som begge har lyst til å snakke om, er samtalen i gang. Vi sier hva vi vet om saken, og vi ber den andre om mer infor masjon. Vi stiller spørsmål og kom menterer det den andre sier. De fleste syns det er greit at det blir små pauser i samtalen. Her er noen setninger du kan bruke for å holde samtalen i gang:

Kan du si litt mer om …? Interessant, hva mener du? Jeg vil legge til at … Jeg hørte/leste at … Hva tenker/føler du når …?

à à à à à

Jeg ønsker mer informasjon. Jeg vil høre hva du mener, og diskutere det med deg. Jeg har mer å si. Jeg har kunnskap om dette. Jeg vil gjerne vite hva du mener/føler om dette.

13 Arbeid sammen to og to. Snakk om noen av disse temaene: a Spill og reiser (sport, lek, aktivitet, ferie, tur, fritid) b Nyheter (noe alvorlig, trist, spennende, positivt, kjedelig) c Viktige verdier (demokrati, frihet, likestilling, tro og livssyn)

Vi skifter tema i samtalen I en samtale skifter vi gjerne tema. Det kan skje uten at vi legger merke til det. Det kan være en enkel grunn til at noen skifter tema: Ingen har mer å si om saken. Andre ganger skifter vi tema fordi noen føler seg utenfor, kjeder seg eller ikke har lyst til å snakke om dette temaet.

Bok_Jobbprat.indb 30

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

Du kan bruke noen av disse setningene når du vil skifte tema: Jeg tenker ofte på at … Det er også interessant at … Det viktigste er …

à Jeg begynner å snakke om et annet tema. à Jeg foreslår et annet tema. à Jeg mener at noe annet er viktigere enn dette.

14 Snakk sammen to og to. Tren på å skifte tema.

Avslutt samtalen Når du kjenner at du vil avslutte samtalen, gjør det på en hyggelig måte. Her er noen eksempler:

Takk for praten! Vi ses!

Jeg må dessverre gå nå. Vi snakkes!

Jeg kunne stått her hele dagen, jeg, men nå må jeg dessverre gå. Jeg skal …

15 Arbeid sammen to og to. Tren på å avslutte samtaler. Kan du finne flere måter å gjøre det på?

Kapittel 2 – Få god kontakt med andre

Bok_Jobbprat.indb 31

25.08.17 11:12

TRINN 3

Kunsten å fortelle en god historie Når noen forteller noe morsomt eller uventet som får de andre til å le, blir det et trivelig miljø på jobben. Les samtalen under og legg merke til hvordan Lars gjør fortellingen fargerik og spennende:

Eksempel 4: En hverdagshistorie To unge menn snakker sammen på jobben tidlig mandag morgen: Peter: Nå Lars, har du kost deg i helga? Lars: Ja, om det bare var så vel! Peter: Du har krangla med kjæresten igjen, ikke sant? Lars: Mye verre! Peter: Oj, sann … Lars: Du vet, jeg så fram til en rolig frikveld på lørdag, etter all jobbinga i det siste. Men ikke før har jeg kommet inn i gangen hjemme, så hører jeg en lav, sildrende lyd fra badet. Merkelig at jeg ikke har skrudd av den krana? tenker jeg og åpner døra til badet. Søren ta! Det flyter av vann overalt, det stinker kloakk, og den nye hylla jeg monterte i forrige uke, er helt ødelagt av vann. Ja, ja, det er bare å brette opp ermene, det. Så jeg vasser inn, får skrudd av hovedkrana og begynner å tørke opp. Det tar sin tid, kan du si. Når det verste er gjort, forsøker jeg å få tak i en rørlegger, men det er jo ingen som vil komme, for alle har jo tatt helg! Peter: Typisk! Lars: Hadde jeg bare ringt med det samme jeg kom hjem! Så der sitter jeg da, gjennomvåt og møkkete, og føler meg som verdens mest uheldige menneske. Ikke kan jeg dusje, heller, for vannet er jo stengt av. Plutselig ringer det på døra. Endelig, nå kommer det en rørlegger likevel, tenker jeg. Takk og pris, det er noen som tar ansvar for en mann i nød! Ja, så skritter jeg ut, våt og fæl, og åpner døra. Og hvem står der? Dama og svigers! Med kake og alt! Surprise! Peter: Ja, det blei vel en flott kveld? Lars: Ja, det kan du tro!

Bok_Jobbprat.indb 32

Jobbprat – Muntlig språk i norsk arbeidsliv

25.08.17 11:12

16 Hva skjedde hjemme hos Lars? a Hva forteller Lars om hvordan det ser ut på badet? b Hva sier han om det han følte? c Hvilke overraskelser forteller han om?

Kunsten å fortelle Tips En god historie handler ofte om en situasjon der man selv har vært uheldig eller har gjort en feil. Man framstår som uperfekt.

Når vi ser nærmere på fortellingen til Lars, kan vi se hvorfor den er morsom. Det er tre hoveddeler i fortellingen hans:

Introduksjonen

Spenning og topp

Løsning og avslutning

Lars begynner med en introduksjon: Han har jobbet lenge og kommer sliten hjem. Han gleder seg til en rolig kveld. Så kommer høydepunktet i fortellingen: Uventede ting har skjedd, og Lars må løse situasjonen. Han bruker bilder og forteller om følelsene sine. Til slutt kommer en løsning på situasjonen og dermed en avslutning. Hva er den morsomme løsningen i fortellingen til Lars? Dette mønsteret kan du finne i mange filmer og musikkstykker også.

17 Fortell om noe morsomt eller uventet som har skjedd deg eller en annen.

Kapittel 2 – Få god kontakt med andre

Bok_Jobbprat.indb 33

25.08.17 11:12