Kaleido2lærerensbok blabok by Cappelen Damm

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

Kaleido er Cappelen Damms nye norskverk for barnetrinnet. I dette verket legger vi vekt på arbeid med lesestrategier og metoder som veiledet lesing, samtidig som vi tar med skriving fra første stund.

Kaleido 2 består av disse komponentene: •

Kaleido 2 Lesebok A og B

•

Kaleido 2 Arbeidsbok A og B

•

Kaleido LES (småbøker)

•

Kaleido 2 Lærerens bok

•

Kaleido Digital: –elevnettsted med oppgaver og lesetrening

–lærerressurs med tavlebok, leselekser og

andre tilleggsressurser Lærerressurs med tavlebok, leselekser og andre tilleggsressurser. www.kaleido.cdu.no www.kaleido.cdu.no

I S B N 978-82-02-40871-8 ISBN 978-82-02-40871-8

I S B N 978-82-02-40871-8

788202 408718

www.cdu.no

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

LĂŚrerens bok

© CAPPELEN DAMM AS, 2014 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kaleido dekker alle målene i Kunnskapsløftet etter revidert plan 2013 i faget norsk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Illustrasjoner: Camilla Kuhn: s. 4, 7, 25, 36, 128, 141, 161 Grafisk design: RenessanseMedia AS Omslagsillustrasjon: Monia Nilsen Omslagsdesign: Mette Gundersen / substansdesign.com Forlagsredaktører: Hege Alnæs og Mona Rui Hatling Trykk og innbinding: RenessanseMedia AS, Asker 2014 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-40871-8 www.kaleido.cdu.no

Velkommen til Kaleido 2 Lærerens bok

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

I det andre skoleåret er skolen og lærerens oppgave å bygge videre på grunnlaget som ble lagt i den første lese- og skriveopplæringen. Ferdighetene skal utvikles, og elevene skal motiveres for mer lesing og skriving.

BOK A

LESE Kaleido 2 Lesebok A

Kaleido er Cappelen Damms nye norskverk for barnetrinnet. I dette verket legger vi vekt på arbeid med lesestrategier og

metoder som veiledet lesing, samtidig som vi tar med skriving fra første stund.

Kaleido 2 består av disse komponentene: •

Kaleido 2 Lesebok A og B

•

Kaleido 2 Arbeidsbok A og B

•

Kaleido LES (småbøker)

•

Kaleido 2 Lærerens bok

•

Kaleido Digital: – elevnettsted med oppgaver og lesetrening – lærerressurs med tavlebok, leselekser og

Å ta på seg dette er en viktig oppgave. Med Kaleido 2 Lærerens bok får du hjelp. Boka inneholder både en didaktisk del som forklarer arbeidsmåter og tankegangen verket bygger på, og en konkret og praktisk del med veiledninger til hvert kapittel i lese- og arbeidsbøkene. Du finner også en oversikt over Kaleido LES småbøker. Mer stoff for deg selv og elevene finner du på kaleido.cdu.no. andre tilleggsressurser

www.kaleido.cdu.no

Bokmål

I S B N 978-82-02-40865-7

ISBN 978-82-02-40865-7

Bokmål

788202 408657 www.cdu.no

Ronny Joh

ansen og Ma

rte J. Tovsru

Navnet Kaleido er inspirert av kaleidoskopet, et leketøy der fargede glassbiter faller sammen og danner spennende og fargerike mønstre. Kunnskapsløftet slår fast at norskfaget skal motivere til lese- og skrivelyst. Vi tror at veien dit går gjennom en helhetlig språkundervisning, der innhold, opplevelse, kommunikasjon og mestring – så vel som de tekniske delferdighetene – ivaretas. Norskfaget er et omfattende og innholdsrikt fag. Vi håper at Kaleido skal hjelpe deg å få alle bitene til å falle på plass.

Kaleido 2 bes

•

tår av diss

e komponente

Kaleido 2 Lese

bok A og B

Kaleido 2 Arb

Kaleido 2 Lesebok B

Kaleido er Cappelen Damms nye I dette verk norskverk for barnetr et legger vi innet. vekt på arb metoder som eid med lese veiledet lesin strategier og g, samtidig fra første stun som vi tar d. med skriving

eidsbok A

Kaleido LES (småbøker) Kaleido 2 Lær erens bok

ne:

og B

LES EBOK B

•

ital: – elev nettsted med oppgaver og lesetren – lærerre ing ssurs med tavlebok, lese lekser og andre tille ggsressurse r

tår av diss

Kaleido 2 Arb

e komponente

Kaleido 2 Lese

•

www.kalei

bok A og B

eidsbok A

Kaleido LES (småbøker) Kaleido 2 Lær erens bok

ne:

og B

Kaleido Dig

ital: – elev nettsted med oppgaver og lesetren – lærerre ing ssurs med tavlebok, lese lekser og andre tille ggsressurse r

www.kalei

do.cdu.no

ISBN 978-8

2-02-44232-

I S B N 978-8 2-02-4 4232-

Bokmål

I S B N 978-8 2-02-4 4232-

Vi ønsker lykke til!

Kaleido 2 bes • •

•

Kaleido Dig

ISBN 978-8

788202

442323 www.cdu.no

Bokmål

Hilsen forfatterne og forlaget

2-02-44232-

788202

442323 www.cdu.no

Kaleidos komponenter Å lese og å skrive er nært beslektede prosesser, og de påvirker hverandre gjensidig. Med Kaleido 2 fortsetter vi å knytte lesingen og skrivingen tett sammen. Et gjennomgående prinsipp i bøkene er bruk av eksempeltekster. En del av lesetekstene brukes videre som modeller for elevenes egen skriving.

Kaleido LES

Kaleido 2 Lesebok A og B

Kaleido Digital består av elevnettsted (uten login) og lærernettsted (med login). På Kaleidos nettsted kan elevene jobbe med ulike lese- og skriveoppgaver knytta til kapitlene i bøkene.

Lesebøkene inneholder varierte tekster der elevene får trening i å lese, jobbe med leseforståelse og å øve på lesestrategier. Tekstene har temaer som er aktuelle for andreklassingene, som vennskap, foreldres yrker, spøkelseshistorier, pirater og matlaging. I tillegg fins temaer som svarer på læreplanens kompetansemål, som opphav til ord og faste uttrykk, lesing av skjønnlitteratur samt muntlig fortelling og stemmebruk. Lesebøkene presenterer eksempeltekster som danner forbilder og inspirasjon for elevenes egen skriving. Hvert kapittel tar for seg et språklig emne.

Kaleido 2 Arbeidsbok A og B Arbeidsbøkene følger opp lesebøkene med leseforståelsesoppgaver, språklige øvinger og ulike oppgaver. Lesebokas eksempeltekster videreføres med skriving i arbeidsboka. Arbeidsboka skal kunne brukes uten å ha framme leseboka samtidig.

Lærerens bok Lærerens bok 2 viser deg hvordan du kan variere arbeidet med elevenes lesing og skriving. I den første, generelle delen beskrives metoder som går igjen i bøkene. Den metodiske delen inneholder en veiledning til hvert enkelt kapittel. Du vil også finne henvisninger til nettstedene og til småbøkene samt noen ideer til andre aktiviteter.

Kaleido LES består av 40 småbøker på fire ulike nivåer. Bøkene kan brukes på både 1. og 2. trinn. Du finner en oversikt over alle bøkene på side 162–169.

Kaleido digital (kaleido.cdu.no)

Tavlebøker Fra lærerens side på nettstedet får du tilgang til alle tavlebøkene. Her finner du lesebøkene og arbeidsbøkene tilrettelagt digitalt for visning med projektor eller på interaktiv tavle.

Innhold Kaleidos komponenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 04 Grunnleggende ferdigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 06 Oversikt over lesebok A og B. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 08

Hvordan jobbe med Kaleido – metodebeskrivelser Klassesamtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Les selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Les sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Leseforståelse – spørsmål til tekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Skriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Skriving etter eksempeltekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Lag gode skriveoppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Presentasjon av tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Ord og begreper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Les mer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Tilpasset opplæring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Veiledning til kapitlene Veiledning til kapitlene i lesebok A Kap. 1 Venner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kap. 2 På menyen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Kap. 3 Huttetu. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Kap. 4 Tida flyr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Kap. 5 Mange slags ord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Kap. 6 Inn i bøkene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Veiledning til kapitlene i lesebok B Kap. 7 Dyreliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Kap. 8 Kunst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kap. 9 Til sjøs!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Kap. 10 Hør på meg!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Kap. 11 Hobbyer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Kap. 12 Her og der . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Kaleido LES småbøker – en oversikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Litteraturhenvisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170

KALEIDO

Grunnleggende ferdigheter Kaleidos ulike komponenter hjelper deg til å arbeide systematisk med de fem grunnleggende ferdighetene. Vi har lagt særlig vekt på å løfte skrivingen tydelig fram, noe som er i tråd med læreplanrevisjonen 2013.

Muntlige ferdigheter i Kaleido Muntlige ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag. Muntlig kommunikasjon er ett av tre hovedområder i norskplanen. Elevene skal bli i stand til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner. De skal være bevisste på formål og mottaker, de skal kunne lytte, tolke, forstå og gjengi. De skal blant annet kunne fortelle sammenhengende, uttrykke egne følelser, erfaringer og meninger. Elevene skal også leke med rim, rytme og meningsbærende elementer. Kaleido legger opp til mange samtaler, for eksempel rundt kapittelbildene og i temaer der elevenes erfaringer skal løftes fram. Læreplanen har flere muntlige kompetansemål knytta til samtaler og lytting. I de enkelte kapittelbeskrivelsene peker vi på muligheter til å drive med muntlig arbeid. I tillegg har kapitlet «Hør på meg» direkte søkelys på muntlig fortelling og stemmebruk.

Lesing og skriving i Kaleido Det å lære grunnleggende lesing og skriving utgjør mye av læreplanens mål for norskfaget i de to første skoleårene. Disse er uttrykt i læreplanens hovedområde skriftlig kommunikasjon. Lesing og skriving er sammensatte kompetanser som begge dreier seg om å mestre teknikk. Tradisjonelt har de første skoleårene handlet mye om dette. Elever har lært leseteknikken, blyantgrep, bokstavretning med mer. Men lesing og skriving handler også om innhold, formidling, kommunikasjon, forståelse og å gjøre seg nytte av skriftspråket. Det er viktig at elevene dine også får oppleve denne sida av skriftspråket, helt fra skolestart. Skriftspråket må oppleves som meningsfull helhet.

Kaleido som lesebok gir mulighet for variasjon i leseopplæringsmetodene. Som en konsekvens av dette er tekstene i elevboka utformet med ulike pedagogiske formål, og tekstene bør jobbes med på ulike måter. Noen ganger står den tekniske lesingen i fokus, andre ganger handler det om helhetlige tekster som formidler et innhold. Foruten tradisjonelle leseboktekster vil vi trekke inn noe av tekstkulturen som omgir barna, både i dagliglivet hjemme, i klasserommet og i ulike medier samt i barnelitteraturen. Vi vektlegger lesestrategier fra første stund. Kaleido som skrivebok viser at det er flere innganger til skrivingen. Også her kan vi snakke om en teknisk side og en innholdsside. Vi ønsker at elevene så tidlig som mulig får opplevelsen av å formidle noe gjennom skriftspråket sitt. Vi ønsker at elevene skal bli klar over at skriving fyller mange funksjoner. Bøkene inneholder derfor utforskende skriveoppgaver hvor elevene får eksperimentere og utforske ulike skriveformål og skrivehandlinger. Noen lesetekster vil kunne fungere som eksempeltekster for elevenes skriving. I tillegg til utforskende og eksperimenterende skriving ivaretar bøkene de tekniske sidene. Det fins også noen tradisjonelle øvingsoppgaver hvor elevene blant annet trener på spesifikke språktrekk og rettskriving.

Regning i Kaleido Den grunnleggende ferdigheten å regne handler i norskfaget om å lese sammensatte tekster der tall, størrelse, måleenheter, tabeller og figurer inngår i teksten. Kaleido har slike sammensatte tekster flere steder. I lesebok 2A finner du blant annet oppskrift på vafler med måleenheter på side 27, meny med priser på side 35, søylediagram på side 43 og en tabell i timeplanform på side 75. Det gis også mulighet for arbeid med klokkeslett. I kapittel fem fins også noen telleregler.

Foruten at du som lærer her kan løfte fram de matematiske sidene av teksten, egner disse tekstene seg godt for arbeid med lesestrategier og leseforståelse. I de ulike kapittelbeskrivelsene viser vi hvordan dette kan gjøres.

Digitale ferdigheter i Kaleido I norskplanens hovedområde skriftlig kommunikasjon er det tydelig uttrykt at elevene skal bruke digitale verktøy allerede i begynneropplæringen. I den metodiske delen er konkrete, supplerende læringsaktiviteter beskrevet under overskriften Kaleido Digital. Mange av oppgavene i Kaleido Digital er enkle og selvinstruerende. Men vi anbefaler at du alltid navigerer fram til den aktuelle oppgaven og gjør den for eksempel på smarttavla slik at alle elevene ser hvordan de kan løse oppgaven. I de ulike kapittelbeskrivelsene fins også forslag til arbeid med å skrive egne digitale tekster.

KALEIDO

Oversikt over lesebok A Kapittel Tema

1 Venner Om venner og hva vi gjør sammen med dem

1. Språklig emne 2. Eksempeltekster 3. Lesestrategi 1. Alfabetet 2. Hemmelig venn / Dikt til en venn 3. Se over en tekst før du leser

Klassemiljø

2 På menyen Om å lage og å spise mat

1. Spørreordene 2. Huskeliste/Meny 3. Se over en tekst før du leser

Oppskrifter, menyer, tekster om mat og smak

3 Huttetu «Skrekk og gru»tekster Spøkelseshistorier og annet skummelt

1. Ordene de og det 2. Fortelling / Beskrivende tekst 3. Bruke bilder for å forstå teksten bedre

Titler på tekstene

Teksttyper

–– Skal vi være venner? –– Li skriver dagbok –– Alfabetet –– Tobias ringer / Simen ringer –– Hemmelig venn –– Den vesle høna –– Hvem er vennene dine? / –– Hva er en god venn? –– Vennedikt –– Hege er den beste venn jeg vet om –– Amandas medisin –– Den nye guten i gata

Sang Dagboknotater Brev Telefonsamtaler Lapper Eventyr

–– Noen er raskere enn andre –– Fia er sulten –– Fias huskeliste –– Lage vafler –– Tomaten og løken –– Hvordan lage grønnsaks–– suppe –– Skal vi gå på kino? –– Gåter –– Min favorittmat –– Smaken er som baken –– Marias måltider –– Meny –– Sitronlimonaden –– Visste du … –– Den tøffeste musa –– Matpakkespisevise –– Hva har vi til middag? –– Mitt favorittgodteri

Dikt Fortellende tekst Eksempeltekst Oppskrift Dikt Beskrivende tekst / rekkefølge Dikt og spørreord Spørreord Spørsmål og svar Fakta Beskrivende tekst Eksempeltekst Fortelling/bokutdrag Fakta Vits Sang Fortelling Søylediagram

–– Heksevise –– Troll / En skummel fyr / Monster –– Blodet drypper / Nå tar jeg deg –– Fins det? –– Monstermareritt/ –– Dinosaurer/Jaget –– Knask eller knep –– Monstervitser –– Flaggermus-kostyme –– Slik ser en heks ut / Slik ser en flaggermus ut / Slik ser monstre ut –– Heksa i porten –– Skumle dyr

Sangtekst Vers og dikt (nynorsk)

Intervju Dikt Sang Utdrag fra bok Dikt, nynorsk

Spøkelseshistorier Vers, ordene de og det Fortellinger Eksempeltekst Fakta Vitser Instruksjon/oppskrift Eksempeltekst/beskrivelser

Utdrag fra bok Fakta

OVERSIKT

Kapittel Tema

1. Språklig emne 2. Eksempeltekster 3. Lesestrategi

4 Tida flyr

1. Ord med æ-lyd

Om foreldre som har jobber, og barn som har timeplaner

3. Bruke bilder for å forstå teksten bedre

5 Mange slags ord Om ord og uttrykk som brukes med flere betydninger

2. Intervju/Timeplan

1. Sammensatte ord 2. Sammenlikninger / Telleregler 3. Se over en tekst før du leser

Sammensatte ord og rim

6 Inn i bøkene Om det å lese bøker Utdrag fra ulike bøker

1. ng-lyden 2. Bokliste/Bokmelding 3. Lese overskrifter

Titler på tekstene

Teksttyper

–– Nokon heiter jobben –– Min pappa jobber … –– På jobben –– Vær her jeg er –– Når mamma hvisker –– Intervju –– Noras uke –– Noras timeplan –– Kalenderen –– Klokken –– Kurt –– Hvor mange skip? –– På kaia –– La meg gjette hva du heter –– Hverdag hver dag –– Mandag

Dikt, nynorsk Snakkebobler Fortellende tekst om yrker Dikt, ord med æ-lyd Dikt Eksempeltekst Beskrivende tekst Eksempeltekst Ord i ord, dikt Ord i ord, dikt Utdrag fra bok Gåte Dikt Dikt Språklek Dikt, nynorsk

–– Morgenstund har gull i munn –– God som gull –– Du e så –– Hvordan er …?

Samtale

–– Sammensatte ord –– Søndag i skibakken –– Du kan –– Snufsesnute –– Det sure eplet –– Stein på stein –– Lila kjeder seg –– Fem-regle/Tre-regle –– Lille frøken Seter

–– Matilda –– På baksida av boka –– Bøker Li/Ali/Sara vil lese –– ng-lyden –– Bokmelding –– Tale / Pelle Jøns –– Myrsnipa –– Johannes Jensen føler seg annerledes –– Barnas dag i Bakkebygrenda –– God natt –– Jon og flua –– Hør nå tuter vinden –– Bokstavene

Faste uttrykk Dikt/vers Eksempeltekst, vers med sammenlikninger Samtaler Fortelling Vers Vers Fortelling Fabel Fortelling Eksempeltekst, regler Dikt

Utdrag fra bok Baksidetekster Lister Vers Eksempeltekst Vits/sangtekst Eventyr Utdrag Utdrag Utdrag, nynorsk Utdrag Sangtekst Dikt

KALEIDO

Oversikt over lesebok B Kapittel Tema

1. Språklig emne 2. Eksempeltekster 3. Lesestrategi

7 Dyreliv

1. Å-lyden

Fakta og fortellinger med dyr som tema

3. Lese overskrifter

8 Kunst Om Edvard Munch Om billedkunst og andre former for kunst

2. Dagbok/Fagtekst

1. Tegnsetting 2. Fortelling/ Beskrivelse 3. Bruke bilder for å forstå teksten bedre

Titler på tekstene

–– Malermesteren –– Dyrerekorder –– Hold tunga rett i munnen –– Haren –– Hysj! –– Hvilket dyr? / Får får får? –– Når ord betyr to forskjellige ting –– Ville dyr –– På safari –– En uvanlig skogstur –– Fakta om hesten –– Lisa –– Tenk å eie sitt eget dyr

Dikt Fakta Ord med å-lyd Fortelling med å-lyd Fortelling, nynorsk Gåter/språklek Vitser / språklig bevissthet

–– Hva er kunst? –– Lille Edvard –– Triste hendelser –– Edvard som voksen maler –– Hva er en setning? –– Tre gåter –– Gjennom eventyrskogen –– Barnekunst –– Jeg ser

Refleksjon Biografisk tekst Biografisk tekst Fakta «Faktavers» Gåter Eksempeltekst/fortelling Beskrivelser av bilder Eksempeltekst / beskrivelse av bilde Dikt Sangtekst, nynorsk Fortelling Sangtekst

–– En tidlig morgen i mars –– Eg fekk ein liten pusekatt –– Regnværsdag –– Giraffen Laffen / Jeg er sinna –– Hvalfangerne fra Vestfold –– Picasso på fire timer

9 Til sjøs Fiksjon og fakta om sjørøvere og livet i havet

1. Diftonger 2. Plakat / Invitasjon 3. Gjenfortelle for å forstå

Teksttyper

–– Med flaggene heist –– Sjørøveren, hvordan så han ut? –– Anne Bonny –– Kaptein Kidds skatt –– Kaptein Svartskjegg –– Sjørøverfest –– Skattejakt –– Kart – hva er det? –– Uvær –– Papegøye savnet! –– Sjørøverne kommer! –– Krabben –– Diftonger –– Hai i sikte, diftonger

Fakta Eksempeltekst dagbok Dagbok Fakta Fortelling Sang

Fakta Barnekunst og gåter

Dikt Fakta Fakta Fakta Fakta Eksempeltekst/ invitasjon Kart/instruksjon Fakta Fortelling Eksempeltekst/ flaskepost Sang Dikt Lister med diftonger Tegneserie, diftonger

OVERSIKT

Kapittel Tema

10 Hør på meg Om muntlige ferdigheter, stemmebruk og kroppsspråk

1. Språklig emne 2. Eksempeltekster 3. Lesestrategi 1. Øve på å bruke stemmen 2. Ønskeliste / Argumenterende tekst 3. Gjenfortelle for å forstå

Dialekter Å begrunne meninger og ønsker

11 Hobbyer Om ulike hobbyer og fritidsaktiviteter

12 Her og der Om reiser, ferier og norsk kultur

1. Stum d 2. Beskrivende tekst / Plakat 3. Bruke bilder for å forstå teksten bedre

1. Store bokstaver i navn 2. Postkort / Beskrivende tekst 3. Finne viktige ord i teksten

Titler på tekstene

Teksttyper

–– Stemmen din –– Les høyt! –– Bruk stemmen! –– Sceneskrekk –– Kalle skriver –– Sjokoladene –– Ønskelister –– Tre ønsker –– Til rektor –– Hører du ikke hva jeg sier? –– Dialekter i Norge –– «Jeg» på ulike dialekter –– Skriftmål –– Tenk –– Je er så gla at je er je –– De tre brødrene Kruse

Dikt Fakta Setninger, trene stemmebruk Fortelling Vits/sketsj Vits/sketsj Eksempeltekst Beskrivende tekst Brev for å overbevise Dikt Fakta Kart, fakta Fakta Dikt, nynorsk Sang, dialekt Eventyr

–– Trenger du en hobby? –– Håkons hobby er ski / Elins hobby er hester / Mange hobbyer i 2B –– Stum d –– Alt du kan vri på –– Min hobby –– Slik syr du en bamse –– Appelsinen –– Kappseilas –– Drømmen om å fly –– Fotballregler –– Heia barnekor trenger deg / Vil du bli speider? –– Hvem er jeg? / Hvem er vi? / Annas kjæledyr –– Peanøttfigurer

Vers Fakta

–– Ord-magi –– Pass –– Min drømmeferie –– Maries sommerferie –– Postkort –– Husker du teltturen, Jon? –– Togferien –– Turist i Norge –– Norsk natur –– Tromsø og Kristiansand

Dikt Fakta Dikt Fotoalbum Eksempeltekst Stor bokstav i navn, fortelling Fortelling i tre kapitler Fakta Fakta Eksempeltekst / beskrivelse, reklame-tekst Fakta/beskrivelse Sang

–– Et typisk troll –– Eventyrvisa

Vers og ordspill Dikt, nynorsk Eksempeltekst/beskrivende tekst Instruksjon Skuespill Dikt «Samtale» Regler Eksempeltekster/plakater Dyregåter Instruksjon

KALEIDO

Hvordan jobbe med Kaleido – metodebeskrivelser Du bør lese denne delen av lærerveiledningen, fra side 12 til og med side 24, før du starter arbeidet med elevbøkene. Da har du best forutsetning for å forstå hvordan vi har tenkt arbeidet med de ulike tekstene og oppgavene. Resten av lærerveiledningen, de ulike kapittelveiledningene, kan leses fortløpende mens dere jobber med elevbøkene.

Klassesamtale Læreplanen sier at elevene skal • fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer • sette ord på egne følelser og meninger • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. 7-åringer er ofte glade i å fortelle og har ofte mye å komme med av opplevelser, meninger, følelser og erfaringer. Klassesituasjonen byr på mottakere og fine treningsmuligheter for muntlige ferdigheter. Unge elever er vant til dialogens dynamikk, med turtaking, avbrudd, støtte i blikkontakt, nikking og så videre. Å holde på ordet alene over tid foran et publikum krever at man er mer mottakerorientert og planlegger det man skal si, bedre. Dette faller ikke alle like naturlig og bør med fordel øves på. Å være en god lytter hører også med til samtalen, særlig når man er flere og må dele på ordet på en annen måte enn i parsamtaler. Det å ha søkelys på lytterrollen hører derfor med til muntlige ferdigheter som bør trenes. Temaene og innholdet i lesebøkene åpner ofte for at elevene kan trekke inn sine erfaringer, opplevelser og meninger i forbindelse med lesingen, både før, under og etter. Her følger noen prinsipper for klassesamtaler: • Ha tydelige, men enkle kriterier for samtalen, både for den som skal snakke, og dem som skal lytte. Eksempler på kriterier kan være: Snakke høyt nok til at alle hører. Velge ut noe å fortelle – ikke ta alt. Forklare ting som tilhørerne ikke vet

(f.eks. navn på personer det refereres til). Når det gjelder lytting, kan det være kriterier som: Ikke snakke og avbryte. Se på den som snakker. Prøve å få med seg det som blir sagt. Nikke og gi små (lydløse) signaler på at man forstår og hører etter. • Modeller god muntlig tale og god lytting. Bruk deg selv som eksempel, og vis elevene dine i forkant. Tenk høyt: «Nå skal jeg fortelle om helga, men jeg kan ikke fortelle om alt jeg gjorde. Skal vi se, hva var det mest spennende jeg gjorde? Jo, jeg var på kino. Det vil jeg fortelle om!» etc. • Ha ulike strukturer på samtalen. Sørg for at flest mulig får sagt noe, for eksempel ved å ha en parvis-gruppe-plenumstruktur på samtalen. Etter at oppgaven er gitt – «Se på bildet og si hva du kan se her» – kan elevene drøfte først i par, så i større grupper, før dere tar en runde i full klasse. På den måten får alle komme til orde. • Evaluer de muntlige prestasjonene: Etter gjennomført samtale trekker du fram igjen kriteriene dere innledet med, og vurderer sammen med elevene hvordan det gikk. • Ha mange, men korte tematiseringer av de muntlige prestasjonene. Utnytt de situasjonene skoledagen og undervisningen byr på av samtaler og muntlighet, og øv samtidig selve den muntlige prestasjonen. Å ha noen kriterier, modellere for elevene hvordan de skal fortelle, samt evaluere dette, bør ikke ta for lang tid. Da kan det bli kjedelig, og det kan ta konsentrasjonen bort fra temaet og teksten.

Les selv Leseferdighetene hos andreklassinger varierer, og det kan være et merkbart sprik innenfor en klasse, fra dem som har lest fra før skolestart, til dem som nylig har knekt lesekoden. Noen vil ha mer behov for støtte og trening enn andre. Vi har derfor videreført prinsippet med Les selv- og Les sammentekster fra førstetrinnsbøkene i Kaleido 2.

METODEBESKRIVELSER • Les selv-tekster er tekster de fleste elevene kan lese på egen hånd. De egner seg til lesetrening og til lekser. Det er likevel en fordel om du forbereder elevene på lesingen. • Arbeid med elevenes bevissthet rundt egen leseforståelse. Det kan være hensiktsmessig å trene elevene i å skrive ned eventuelle ord i teksten de ikke forstår, slik at de benytter seg av dette når de leser selv. En Les selv-økt kan du gjennomføre slik: Før lesing: Forbered elevene ved å • se på illustrasjoner sammen. • la dem anslå og gjette hva teksten handler om. • snakke sammen om temaet for teksten ved å aktivere forhåndskunnskaper. • Se ellers om klassesamtale over. Under lesing: La elevene • arbeide med teksten ved å prøve på egen hånd og lese i par. • prøve å lese teksten på egen hånd. • lese to og to. • skrive ned eventuelle ord de ikke forstår. • Lærerens rolle kan være å observere og hjelpe. • Tekstene kan leses som hjemmelekse, men da bør lesingen være godt forberedt på skolen. Gi også foreldrene en forklaring på hvordan de kan hjelpe til, for eksempel et forslag til repetert lesing og eventuelt repetert lesing på tid. Les teksten tre ganger hver dag. Ta tida på første og siste gjennomlesing. Teksten skal leses tydelig og riktig, selv om hastighet tas inn som et element. Etter lesing: La elevene • fremføre for hverandre og for klassen. • samtale om tekstene og trekke inn egne erfaringer relatert til innholdet. Les om klassesamtale over. • samtale om og jobbe med leseforståelse. De aller fleste av lesebøkenes tekster har tre forståelsesspørsmål nederst på sida. Disse egner seg godt for å jobbe med muntlig, gjerne etter en parvisgruppe eller hel klasse-struktur, som foreslått under klassesamtale. • gjerne repetere lesingen hjemme som lekse.

Les sammen Les sammen-tekstene er ikke i utgangspunktet tenkt for selvstendig lesetrening, men kan selvfølgelig fungere slik for sterke lesere. Noen trenger mer utfordring, og da kan disse tekstene brukes for å differensiere. Når tekstene er merket med Les sammen, har du flere muligheter: • Les sammen – Medlesing Teksten er lengre og vanskeligere enn at den egner seg til selvstendig lesing for mange av elevene. Din jobb blir da å drive medlesing for å gjøre teksten tilgjengelig for elevene, slik at de kan ta del i innholdet. • Les sammen – Høytlesing Teksten er lengre og vanskeligere enn at den egner seg til selvstendig lesing for mange av elevene. Tekstene er ment å gi elevene leseopplevelser og skape leseglede. Som lærer modellerer du tydelig stemmebruk, rytme og følelser som ligger i teksten, når du leser for elevene. Du er en rollemodell og viser elevene god leseferdighet. • Les sammen – Lesestrategier Teksten egner seg til å introdusere elevene for lesestrategier eller til å trene videre på lesestrategier. Dette gjøres best sammen med læreren. Disse tekstene er merket Tips til lesingen, etterfulgt av en foreslått lesestrategi. • Les sammen – Eksempeltekst Teksten presenterer en teksttype som eleven seinere skal skrive sin variant av, og den følges opp i skriveboka. Dette arbeidet krever at læreren jobber med elevene, både under lesing i leseboka og under skriving i arbeidsboka (se eget punkt om å jobbe med skriving av eksempeltekster lenger ned). Disse tekstene er merket Eksempeltekst, og har en sidehenvisning til arbeidsboka. • Les sammen – Språktrekk Teksten presenterer et språklig læringsmoment, som best fokuseres på sammen med læreren. Disse sidene er merket med det aktuelle språktrekket, for eksempel ng-lyden, med videre henvisning til arbeidsboka.

KALEIDO Her beskriver vi kort hvordan disse ulike måtene å lese Les sammen-tekstene kan jobbes med:

Les sammen – Medlesing

Medlesing er en godt innarbeidet metode for å tilgjengeliggjøre innholdet i en tekst, der elevene kanskje ikke mestrer lesingen av teksten helt på egen hånd. Læreren støtter og leser sammen med eleven. På den måten får de med seg innholdet og kan jobbe med og ta opp de temaene tekstene tar opp. Medlesing, slik kan du arbeide: • Plukk gjerne ut sentrale ord og vanskelige ord i teksten på forhånd, skriv og les dem på tavla. • Snakk om temaet og innholdet i teksten for å aktivisere forhåndskunnskaper og øke elevenes forforståelse. • Se den samme teksten, enten på storskjerm, smarttavle, tavle eller overhead. • Du leser først høyt og peker med fingeren under ordet, led lesingen ved å peke på vokalene i ordet, da viser du leserytmen på en måte som er lett å følge. • Les én linje av gangen. • Gjenta linjer og deler av teksten. • Les to eller flere ganger, avhengig av tekstens lengde, og la elevene «henge seg på» og «lese» med. • La elevene selv forsøke å lese noen ganger etter at du har gått gjennom teksten tilstrekkelig. • Etter lesingen kan dere jobbe med leseforståelse og spørsmålene som står nederst på sida. Elevene avkoder eller leser ikke nødvendigvis i teknisk forstand på denne måten. Det vil for noen være snakk om en form for pseudolesing, og de husker teksten dels utenat. Gevinsten er at elevene opplever å forstå innholdet i teksten. Etter hvert som elevene blir bedre lesere, vil medlesing fortsatt være en fin støtte. Å lese sammen med andre gir ofte bedre flyt enn å lese på egen hånd.

Les sammen – Høytlesing

Høytlesing er en godt innarbeidet og mye brukt metode for å gi elevene tekstopplevelser på et høyere nivå enn de selv leser. Når du leser høyt for elevene, gir du dem mulighet til å konsentrere seg om handlingen og modellerer samtidig god lesing for dem. På den måten får de med seg innholdet og kan jobbe med og tenke rundt temaer tekstene tar opp. Vi har flere steder gjennom boka foreslått

steder hvor det passer godt med høytlesing. Felles for tekstene er at de krever en forståelse av innholdet for å få god flyt og følelse i teksten. En måte å lese høyt for elevene kan være: • Samtal om overskrift og bilder. • Aktiver forkunnskap om temaet gjennom samtale. • Fortell elevene hva de skal konsentrere seg om eller lytte etter, når du leser for dem. • Les teksten, bruk tavleboka, og la elevene følge med mens du leser. Av og til passer det kanskje at de bare lytter til teksten. • Stopp opp underveis, og la elevene lage seg teorier om hva de tror kommer til å skje videre. La dem samtale to og to om spørsmål du stiller, eller tenke framover på hva som skal skje. • Modeller ved å tenke høyt for elevene. Bruk setninger som «Fordi hun sa det, tenker jeg at hun er i et dårlig humør». • I etterkant av lesingen trekker du fram teorier og tanker elevene har hatt underveis, og snakker om hvorvidt de stemte, og om hva som eventuelt endret seg. • Benytt gjerne medlesing, eller la elevene lese teksten i par i etterkant av høytlesingen.

Les sammen – Lesestrategier

I den reviderte læreplanen fra 2013 heter det i kompetansemålet skriftlig kommunikasjon at elevene etter 2. årstrinn skal kunne: • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Disse kompetansemålene peker på andre sider ved leseprosessen enn den tekniske avkodingen. Her handler det om leseforståelse og innhold i lesingen. For at en leser skal forstå best mulig, er det å ha ulike lesestrategier viktig, slik at man kan tilpasse lesingen og få best mulig utbytte av teksten. Å ha en lesestrategi vil si å ha tiltak man setter inn før, under og etter lesingen for å sikre at man forstår teksten. Til hvert kapittel i Kaleido 2 har vi valgt ut én av fem utvalgte lesestrategier og presenterer dem i forbindelse med tekster de passer godt til. Det er viktig å ikke innføre for mye nytt for elevene.

METODEBESKRIVELSER Derfor er antallet strategier avgrenset. Vi har valgt ut strategier som fungerer på tekster vi har i leseboka, og vi har valgt strategier som vi tror sjuåringer vil kunne nyttiggjøre seg. Målet med lesestrategiene er selvsagt at de etter hvert som elevene mestrer og øver på dem, blir automatisert slik at de tar dem i bruk på annen lesing. Skal dette skje, må det imidlertid øves på jevnlig.

Dessuten bidrar prosessen med å formulere innholdet i egne ord ofte til at vi forstår bedre. Mange har nok opplevd hvordan et saksforhold har gått opp for en i det man står og forklarer det høyt for noen.

Lesestrategier i Kaleido 2:

Det er gunstig å jobbe i små grupper på cirka fem elever når man skal lære lesestrategier. Læreren deltar her og leser sammen med elevene.

• Se over en tekst før du leser Denne strategien dreier seg om å utnytte tekstens struktur for å få oversikt. Avsnittsorganisering, bruk av bindestreker, markering av direkte tale og gjentakelse av tekstelementer er eksempler på tekststruktur som kan gi oss støtte og hjelp i lesingen.

Som lærer deltar du med flere roller: • Du er en kompetent leser som kan lede arbeidet og utgjøre stillaset som skal støtte elevene. • Du er en lesermodell som demonstrerer og viser elevene det de skal gjøre. • Du kan observere elevenes ferdigheter og analysere hvilket utbytte de får av undervisningen.

• Bruk bilder for å forstå teksten bedre Denne strategien dreier seg om å utnytte multimodalitet: det at tekster er et sammensatt uttrykk av både bokstaver, bilder, fargebruk, layout med mer. Bilder skaper en forventning til innholdet i teksten og gir ofte en pekepinn om innholdet. Ved å studere disse og danne oss en oppfatning av hva vi skal lese om, kan vi få hjelp til leseforståelsen.

Lesestrategiundervisning, slik kan du arbeide: • Sitt rundt et bord eller i ring på gulvet, det viktigste er nærhet mellom deg og elevene. • Velg hvilken strategi dere skal jobbe med. • Introduser strategien dere skal jobbe med, eksplisitt. Hvis dere skal bruke strategien å se på bildene for å forstå teksten bedre, kan du for eksempel si: «Hvis vi ser på bildene først, er det lettere å forstå det vi skal lese.» • Modeller strategien ved å tenke høyt. Snakk deg gjennom strategien, og vis hva du gjør. Du kan for eksempel si: «Før jeg skal prøve å lese, så skal jeg se på bildene. Klarer jeg å gjette hva teksten handler om når jeg ser på bildene?» • La elevene prøve selv. De kan jobbe parvis, mens du overvåker og ser om de får det til. • Les selve teksten. Arbeidsgangen vil da være medlesing. • Etter lesing, snakk sammen og spør elevene: «Handlet teksten om det vi trodde da vi så på bildene?» • Oppsummer hva dere har jobbet med, og hva elevene har lært: «Vi har øvd oss på å bruke bildene i en tekst og ved hjelp av dem gjette hva teksten handler om.» • Jobb også med forståelsesspørsmålene nederst på sida.

• Les overskrifter Overskrifter gir – som bilder også gjør – en pekepinn og forventning til hva teksten skal handle om. Ved å lese og reflektere over overskriftene kan vi også danne oss hypoteser om hva som kommer i teksten, og vi kan aktivere forhåndskunnskaper. Vi vet at mange elever ikke utnytter overskriftene godt nok når de leser. • Finn viktige ord i teksten Tekster som faktaframstillinger og liknende bygges gjerne opp rundt sentrale ord og fagbegrep. Disse er det helt avgjørende å forstå betydningen av for å forstå teksten som helhet. Det å identifisere sentrale ord, her kalt viktige ord, er derfor en viktig strategi. • Gjenfortell for å forstå Det å gjenfortelle eller formidle innholdet i en lest tekst med egne ord gjør at vi får repetert innholdet i teksten raskt og dermed husker bedre.

KALEIDO Les sammen – Eksempeltekst

Læreplanen sier at målet med undervisningen er at elevene skal • skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Disse tekstene i leseboka er tenkt enten å være slike eksempeltekster, eller å motivere for og inspirere til egen skriving i liknende sjangre. Lesebokas eksempeltekster er imidlertid også lesetekster, og vi jobber derfor med lesingen en stund, før skrivingen fortsetter i arbeidsboka. Slik kan du jobbe med å lese eksempeltekstene i leseboka: • Før lesingen starter, kan du samtale om den situasjonen teksten inngår i, og hva teksten løser her, for eksempel: «Hvis du ønsker deg noe bestemt til bursdagen din eller til jul – hvordan kan du få fortalt det til dem om skal gi deg gaver?» Elevene vil fort foreslå ønskeliste. Eller: «Hvordan vil du at vennene dine skal være? Og hvordan skal du få fortalt det?» Med litt hjelp fra en lærer som vet hvor han eller hun vil, vil elevene kunne gå med på at det å skrive et vers eller dikt om venner, vil kunne gjøre nettopp dette. • Aktiver gjerne elevenes forkunnskaper om tekstens tema ved å snakke om dette. • Les så teksten. Følg gjerne framgangsmåten til Medlesing som er beskrevet over. • La elevene lese teksten parvis eller alene. • Etter lesingen kan dere samtale om forståelsesspørsmålene nederst på sida. • Dere kan også ha en kort gjennomgang av trekk ved teksten. «Er det overskrift? Er det noe som bør være med? Passer det med tegning til?» • Følg så opp lesingen med jobbing og skriving etter eksempeltekst i arbeidsboka.

Les sammen – Språktrekk

I hvert kapittel er det ett oppslag som tar for seg et språklig emne, som alfabetet, æ-lyd, o-lyd, ng-lyd med mer. For disse tekstene gjelder det samme som for eksempeltekstene i leseboka. De er også lesetekster, og før du jobber med det språklige emnet, kan du jobbe med og være i teksten en stund med elevene.

Slik kan du jobbe med språktrekkene i arbeidsboka: • Følg framgangsmåten for medlesing over. • Fokuser så på spørsmålene etter teksten. På disse sidene er det ikke forståelsesspørsmål, men spørsmål som setter søkelys på språktrekket. Spørsmålene fungerer dermed som en fin inngang til dette. • Gå på jakt etter språktrekket det er snakk om, finn ord, og lag ordlister. • Jobb med de tilhørende sidene i arbeidsboka. Se ellers kommentarer på de enkelte sideveiledningene.

Leseforståelse – Spørsmål til tekster Leseforståelse er en vesentlig del av lesekompetansen, noe som særlig kommer til uttrykk i læreplanmålene om at elevene skal kunne • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster De aller fleste har nå tilegnet seg den grunnleggende leseferdigheten. De har «knekt koden», og veien i leseutviklingen videre går blant annet via det å forstå ulike typer tekster. Kaleido tilbyr et systematisk verktøy til å trene dette, i form av tre spørsmål til de aller fleste tekstene i leseboka. Med unntak av de språklige oppslagene er dette spørsmål som dreier seg om innholdet i teksten. Spørsmålene utfordrer elevene til • å lete i teksten (finne) • å lese mellom linjene (tolke) • å tenke videre (reflektere) Ikke alle tekster dekker alle spørsmålstyper. Les selv-tekstene er for eksempel preget av flere finnespørsmål. Vi har tenkt spørsmålene som en muntlig aktivitet og et utgangspunkt for samtale. Jobb gjerne som beskrevet under «Klassesamtale» på side 12. De kan også arbeides med skriftlig, for eksempel hvis tekstene brukes som leselekse. Å bli vant til å svare på spørsmål om tekst gir også en mulighet til å arbeide med å lage egne spørsmål til tekst.

METODEBESKRIVELSER

Skriving Den reviderte norskplanen 2013 sier i kompetansemålene for skriftlig kommunikasjon at elevene etter 2. årstrinn skal kunne • skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur • skrive enkle beskrivende og fortellende tekster • arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing • skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Skolen har tradisjon for det som kan kalles øveskriving, som er mer eller mindre fastlagte øvelser der skrivingen består i å fylle ut eller kopiere, og med mestring av formelle forhold som mål. Det første av disse kompetansemålene peker i denne retningen, hvor det står at elevene skal skrive med store og små bokstaver samt punktum. De tre siste kompetansemålene sier imidlertid at elevene også skal skrive hele tekster, både beskrivende og fortellende, og de skal arbeide kreativt med skriving samt skrive ut fra eksempeltekster. Her er det et helhetlig syn på skriving som formidles. Elevene skal også få erfaring med at skriving og tekst handler om innhold, formidling og kommunikasjon. I Kaleido ønsker vi å ivareta begge perspektivene. Det gjøres først og fremst i arbeidsbøkene. Her fins det flere former for skriveoppgaver: • Skriving etter eksempeltekster Skriving etter eksempeltekster utgjør arbeidsbokas tydeligste skrivegrep. Hvordan du kan jobbe med disse sidene, er beskrevet nedenfor. • Andre skriveoppgaver I tillegg fins det flere noe friere skriveoppgaver. Se ellers mer om friskriving nedenfor. • Øveoppgaver Oppgavesider som følger opp lesebokas språklige emner, har formell trening som siktepunkt. Her finner du blant annet oppgaver som trener elevene i å sette inn riktig bokstav, dele ordkjeder, stokke om på bokstaver, kople ord/setninger og bilder, skrive setninger og løse kryssord.

Skriving etter eksempeltekster (i arbeidsboka) Læreplanmålet om skriving etter eksempeltekster og andre rammer for skriving er nytt med revisjonen av norskplanen fra 2013. Dette har vi gjort til et gjennomført prinsipp i Kaleido allerede fra første årstrinn: En del av tekstene som elevene leser, fungerer også som forbilde og eksempel for deres egen skriving. I andretrinnsbøkene har elevene allerede møtt en liknende eksempeltekst i leseboka, som følges opp ytterligere i arbeidsboka før de skriver. Slik kan du arbeide: • Tenk på skriveprosessen som tre faser: før, under og etter skriving. • Øverst på eksempeltekstsida er det satt opp noen formål med den aktuelle teksttypen, kalt «Hvorfor vi skriver …». Samtal om dette. Kanskje har dere allerede vært inne på formålene når dere leste i leseboka. Det viktige her er at elevene skal bli bevisst formålet med teksten. • Les så eksempelteksten som står på sida, sammen. Denne er i flere tilfeller gjort enklere enn tilsvarende tekster i leseboka og er lettere for elevene å strekke seg etter. Les etter prinsipper beskrevet under medlesing på side 14. • Fokuser på tekstens kjennetegn, som vi har skrevet i bokser. Du trenger ikke gå gjennom alle, men kan gjerne velge ut et par sentrale, om det er hensiktsmessig. • Modeller gjerne en tekst for elevene! De fleste tekstene er korte, og det vil ikke ta deg lang tid å «tenke høyt» mens du på tavla lager en tekst etter eksempelteksten. Bruk gjerne kjennetegnene i boksene aktivt: «Her står det at jeg skal si noe om farger på øyne og hår, skal vi se, det må bli brunt og gult! Da skriver jeg …» Elevene kan godt være med å foreslå. De lærer mye om å skrive ved å se deg modellere. • Nederst på sida er det satt av plass til ordliste. Lag gjerne en felles ordliste på tavla, så kan elevene skrive ned i boka de ordene de ønsker. • La så elevene skrive. Husk å legge til rette for et aksepterende klima for å utforske og eksperimentere med skriftspråket. Elevene må få fokusere på å skape tekst.

KALEIDO • Gi elevene strategier for å mestre skrivingen: ––De kan bruke «hemmelig skrift» (pseudoskrift) (selv om de flest andreklassinger nok har kommet lenger enn dette). ––De kan spørre deg om hvordan ord skrives. ––De kan låne ord fra tavla, fra teksten du skrev, og fra ordlistene i bøkene sine. ––De kan gå i leseboka og låne ord derfra. ––Du kan skrive ord elevene trenger, på en lapp. ––Etter at elevene har skrevet, bør tekstene presenteres. Se eget avsnitt om dette under.

Løft skrivingen ut av arbeidsbøkene, og skriv mer! Vi har valgt ut to tekster i hver av lesebøkenes kapitler som eksempeltekster. Disse følges opp med skriving i arbeidsbøkene. Etter hvert som elevene blir fortrolige med måten å jobbe på, er det ingenting i veien for å la også andre tekster fungere som eksempeltekster. I de enkelte kapittelveiledningene kommer vi med forslag til hvilke tekster som kan egne seg. Følg da arbeidsgangen som er forklart over, men la elevene i stedet for i arbeidsboka skrive tekstene på pc, i skrivebøker eller på egne ark. Når arbeidsgangen med før, under og etter skriving er innarbeidet, ligger det godt til rette for å finne andre gode skrivesituasjoner som dukker opp. Når klassen har vært på tur, det har vært en diskusjon rundt noe eller rektor har bursdag, vil det kunne være naturlig å benytte situasjonen til skriving. Det handler om å finne så reelle skrivesituasjoner som mulig og gi elevene mulighet til å skape gode tekster gjennom å bygge et stillas rundt skrivingen. Dette forsøker vi på i Kaleido.

Digitale skriverammer Elevnettstedet er delt inn i 12 kapitler slik som i bøkene. Til hvert kapittel fins en enkel skriveoppgave som er av samme type som elevene har jobbet med i arbeidsbøkene. Elevene kan velge om de vil «klikke inn» aktuelle ord eller om de vil skrive inn sin egen tekst. Disse små tekstene og listene kan elevene skrive ut.

Flere måter å jobbe med skriving på Her beskriver vi fire arbeidsmetoder hvor helhetlig skriving står i sentrum. La elevene prøve seg på skriving uten for mye hensyn til formelle forhold. Gi dem ulike strategier for å mestre skrivingen, for eksempel ved å spørre deg, skrive med hemmelig skrift eller hente ord fra lister på tavla. Elevene lærer mye skriveteknikk og formelle ferdigheter ved å skrive. Hvis du ellers er tydelig på når tekstskaping er i fokus, og når de skal trene ferdigheter, er det selvsagt ikke noe i veien for å legge inn rettskrivingsmomenter og tegnsetting som kriterier i skrivingen. Husk bare å være tydelig på når du gjør det.

1 Veiledet skriving

Veiledet lesing er etter hvert et innarbeidet begrep i norsk skole. I de seinere årene har begrepet veiledet skriving også begynt å få en viss utbredelse. Metoden bygger på det prinsipp at barna mestrer og får til mer når læreren hjelper dem. Sagt med sosialkonstruktivistiske termer: Her skal du som lærer være det stillaset som gjør at elevene når og arbeider i sin nærmeste utviklingssone. Måten vi har beskrevet arbeidet med eksempeltekst over, er preget av denne tankegangen og likner mye på veiledet lesing. Veiledet skriving, slik kan du arbeide: • Forbered skrivingen ved å motivere og gi tilstrekkelig eksplisitt forklaring til hva og hvordan elevene skal skrive. Snakk om hva teksten skal gjøre, og hva vi vil oppnå med den. • Gi elevene «redskapene» de trenger for å mestre skrivingen. Det kan være ordlister, setningsstartere, skriverammer og annen støtte. • Lag gjerne en eksempeltekst sammen med elevene hvis de skal skrive den samme teksten. • Elevene skriver. • Du er i nærheten, følger elevenes arbeid tett, veileder og støtter i skrivingen. I en slik arbeidsgang vil det beste være å ha få elever, helst en gruppe på 4–5. Da kan du følge med på hva elevene skriver, og gi rask respons og hjelp. Elementer av arbeidsgangen kan gjennomføres i større grupper, men det blir vanskeligere å oppnå det som er den viktigste intensjonen, nemlig at du som lærer aktivt støtter elevenes arbeid og bidrar til at de klarer mer enn de gjør alene.

METODEBESKRIVELSER 2 Oppdagende skriving – ortografisk bevisstgjøring

I barnehager og småskoleklasser i Danmark har man prøvd ut en metode som kalles oppdagende skriving. Barna tegner først, og så skriver de til tegningene med sitt «barnespråk», altså med det skriftspråket barnet mestrer. Noen rabler (pseudoskriver), noen kan en og annen bokstav, mens andre prøver seg på enkle og lydrette ord (Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen, Korsgaard, Vitger og Hannibal, 2011). Barna skriver for hånd på ark som deles inn i ruter. Da får teksten automatisk en inndeling og en struktur som det er greit for elevene å forholde seg til. Det hele minner om en tegneserie. Under ruten med tegninger i skriver de en liten tekst. I en oversettelsesfase omsetter læreren elevens tekst til «voksenspråk», altså til ortografisk riktig skriftspråk. Hensikten er å bevisstgjøre elevene om at det fins en ortografisk riktig måte å skrive ordene på. Samtidig må det skapes aksept for at elevene skriver på sin måte. Underveis plukker de opp ord og vendinger som de selv tar i bruk. Oppdagende skriving, slik kan du arbeide: • En opplevelse danner utgangspunktet for skrivingen. • Klassen samtaler om opplevelsen. Samtalen skal aktivere innholdet før elevene selv skal skrive. • Læreren modellerer. Hvis dere for eksempel har vært på tur sammen, sier du: «Jeg husker at vi gjorde fire ting. Jeg husker …» Så tegner du i den første ruten og skriver en kort setning til. Til å begynne med må du kanskje modellere hele teksten. Etter hvert holder det at du tar én rute. • Elevene tegner og skriver. I bilderuten tegner de, i tekstruten under skriver de en kort tekst til tegningen. Det må stå igjen plass til at du kan skrive under elevens tekst. • Elevene oppsøker deg når de er ferdige med en tegning og en bildetekst. Det er en fordel at oversettingen skjer så raskt som mulig, mens eleven har skrivingen friskt i minnet. La barna komme til deg – ikke omvendt. Da slipper du lettere uro som følge av at de venter. • Din veiledning til den enkelte elev består av: ––En oversettelsesfase hvor eleven først leser teksten sin. Du svarer: «Bra, slik skriver jeg det

med voksenspråk», hvorpå du skriver elevens tekst ortografisk riktig. Kommenter gjerne hva du gjør, og «syng» ut bokstaver ettersom du skriver. Eleven følger med. ––Eleven jobber videre. ––Teksten publiseres enten ved at den henges opp, sendes hjem i tekstbok, samles i hefte eller leses opp.

3 Felles tekstskaping

Denne måten å arbeide på innebærer at læreren skriver ned det elevene dikterer. Dette kan gjøres med enkeltelever, i grupper eller med hele klassen. Å drive felles tekstskaping er en arbeidsmåte som kan bidra til barnas skriftspråkskompetanse på flere måter: • Læreren blir en modellskriver. • Læreren kan lett drive eksplisitt skriveundervisning. • Samtalen som oppstår rundt formuleringen av setninger, er verdifull og kan bidra til metabevissthet om skriving. • Å se hvordan muntlig formulerte setninger blir til skrift, gir innsikt i og erfaring med hva tekst er. • Å se et kjent innhold bli til lesbar skrift styrker leseforståelse og leseferdighet. Felles tekstskaping, slik kan du arbeide: • Forbered skrivingen ved at dere snakker sammen om temaet for teksten. Samtalen aktiverer elevenes kunnskaper og erfaringer på området. Læreren kan gjerne skrive ned stikkord. • Teksten som skal skrives, skal være synlig, både for elevene og for læreren. Visning av tekst på storskjerm (prosjektor, smartboard eller liknende) egner seg veldig godt. • Elevene kommer med bidrag til innholdet. Læreren må lede samtalen om hvordan det elevene sier, skal videreføres inn i teksten. Når det gjelder de setningene som blir formulert, kan det være en idé å vurdere «sa»-setninger. «Jeg liker å se på barne-tv, sa Petter.» Men selv om det er motiverende for elevene å se navnet sitt, henger slike tekster dårlig sammen ut over setningsnivået. Elevenes navn kan eventuelt heller stå i en forfatterliste under overskriften. • Læreren skriver ned setningen. Formuler ordene tydelig samtidig som de skrives ned. Elevene følger med på hele prosessen.

KALEIDO • Les gjennom teksten i kor flere ganger underveis i skrivingen. • Teksten ferdigstilles. Skriv den ut på papir i en passende skriftstørrelse. • Utnytt teksten i videre arbeid på samme måten som med medlesingstekster. Det passer fint å lage tekster knytta til temaene i elevbøkene eller oppsummerende faktatekster om klassen. Se de enkelte kapittelveiledningene for forslag.

4 Friskriving

Hva elevene får til av skriving helt på egen hånd, gir deg som lærer mye spennende informasjon om hvor de befinner seg i skriftspråksutviklingen. Friskriving kan foregå både med håndskrift og på pc. Begge deler er viktig. Friskriving, slik kan du arbeide: • Utgangspunktet for skrivingen kan være helt fritt, og ofte er det motiverende. Du kan selvfølgelig også styre mer ved å foreslå hva elevene skal skrive, eller gi dem valget mellom noen alternativer. Husk at det bør være noe de har et forhold til og har lyst til å fortelle om. Har dere kommet fram til et slikt tema, kan dere godt ha en samtale der innholdet aktiveres. • Selv om elevene skal skrive fritt, er det viktig at de får hjelp til å tenke på innholdet i forkant av skrivingen. En måte å gjøre dette på kan være ved å samle elevene foran deg. Fortell at de nå skal få lov å skrive helt egne tekster. Be dem lukke øynene og se for seg hva de har lyst til å skrive om. De skal ikke fortelle om det til noen, for det er deres egen tekst. Når elevene sitter slik, vil mange ganske snart ivre etter å komme til plassen sin for å sette i gang. Be dem åpne øynene og vise deg en tommel opp hvis de er klare for å skrive / vet hva de skal skrive om. Disse elevene kan få starte, mens du kan bli sittende igjen med dem som trenger litt mer støtte til å finne på noe å skrive om. Med elevene som sitter igjen, kan du for eksempel finne på spennende overskrifter og samtale rundt disse for å få fantasien i gang. • Elevene skriver selv i boka eller på pc. Elevene kan også samarbeide to og to. Når skriving er pararbeid, passer pc-en ekstra godt. Elevene kan bytte på å skrive. Skriften blir lik uavhengig av hvem som skriver.

• Eleven eller elevene skriver fritt. Når elever samarbeider, oppstår det gjerne en samtale rundt teksten som kan være både verdifull og motiverende. • Skriv ut dokumentet når det er ferdig. Blir dokumentet på mange sider, kan utskriften begrenses til en del. Du kan også spre tekst på flere sider. • Elevene illustrerer sidene for hånd, jamfør læreplanens mål om å arbeide kreativt med tegning og skriving. • Gjør teksten synlig og tilgjengelig. Du kan samle alle klassens tekster i en perm, henge dem på veggen eller lage en bok.

Lag gode skriveoppgaver Vi foreslår mange skriveoppgaver underveis i de enkelte kapittelveiledningene. Men det er selvsagt bare flott om du finner på egne, tilpasset klassen og situasjonen dere er i. Vi presenterer her noen prinsipper for å lage gode skriveoppgaver.

Det må være en grunn til å skrive!

Mye av det vi gjør i skolen i dag, har et svært langsiktig preg. Det elevene gjør og lærer, får de ofte bruk for først når de blir eldre – kanskje til og med først når de er voksne. Barn lever imidlertid «i nuet», og skal skriving – som så mye annet – oppleves meningsfylt, må det være grunner til å skrive som oppleves som relevante her og nå.

Bruk elevenes teksterfaring

Elevene har variert teksterfaring når de begynner på skolen, og som lærer kan du utnytte dette. De kjenner til bursdagsinvitasjoner, handlelister, tekstmeldinger og mye mer. Når du skal lage gode skriveoppgaver for elevene dine, kan du ta utgangspunkt i slike hverdagssjangre som barna har et forhold til. Slike tekster er ofte korte, det kommer klart fram hvem som er avsender og mottaker, de er knytta til konkrete situasjoner, elevene vet hvordan de ser ut, og de vet hvilket formål og hvilken hensikt teksten har.

Vektlegg skrivehandlinger

Tekstene barn kjenner til, har ofte en hensikt / et formål. Dette bør ligge til grunn når vi skal lage gode skriveoppgaver for elevene. Elevene skal oppnå noe med skrivingen sin. Begrepet skrivehandlinger dekker dette. I norsk skole har det vært en lang tradisjon for i hovedsak å fokusere på

METODEBESKRIVELSER sjanger. Nå vet vi at det gir god læringseffekt å bevisstgjøre elevene på formålet med teksten. Altså må vi se minst like mye på hva og hvorfor vi skal skrive, som hvordan. Les mer om dette i skrivetrekanten på www.skrivesenteret.no. En inndeling som den under kan du bruke når du skal tenke ut skriveoppgaver for å sikre mer allsidig og variert bruk av teksttyper. Den hjelper deg også når du skal gjøre elevene dine klar over at skriften fyller mange ulike funksjoner. Når vi kopler skrivehandlinger med teksttyper som fins rundt elevene på 2. trinn – hjemme og i klasserommet – kan vi lage oss en slik oversikt.

Ha en mottaker

Å ha en reell mottaker for det en skriver, er motiverende. Det er ikke alltid mulig i klasserommet, men i blant kan vi få det til. Send brev til rektor, parallellklassen eller familiemedlemmer. Skriv fortellinger, «gi dem ut» i småbøker, og la de andre elevene få lese osv. Sørg for at det er et publikum, og at elevene får vist fram og presentert tekstene sine. Det kan blant annet gjøres som beskrevet under «Presentasjon av tekst» på side 22.

Skrivehandlinger

Eksempler

Vi kan påvirke andre ved å:

• uttrykke egne ønsker på ønskelister til jul og bursdager • foreslå noe på lapper (høytlesingsbok, lek, klasseregler) • reklamere for noe man vil gi bort, i annonser til oppslagstavle • overbevise noen ved å begrunne ønsker

Vi kan holde kontakt med noen ved å:

• sende hilsener i brev og på postkort • be til selskap med invitasjoner • skrive til læreren i en logg

Vi kan reflektere ved å:

• tenke gjennom hva vi liker og forventer, ved å notere på lister • skrive dikt om oss selv • skrive om vennene våre • lage teorier om hva som kommer til å skje i ulike forsøk

Vi kan beskrive ved å:

Vi kan utforske og lære ved å: Vi kan forestille oss noe ved å:

• gjenfortelle i et referat noe som har hendt, eller som vi har opplevd • føre statistikk over ting vi gjør • forklare hvordan noe gjøres, i en oppskrift eller en bruksanvisning • plassere det vi vet om, i et tankekart • forklare noe i faktatekster • skrive timeplaner og oversikter • klargjøre hva vi vil lære om noe, med tankekart eller mål • vurdere i en enkel logg hva vi har lært om et tema • ha en mening om en bok vi har lest eller hørt, og skrive den ned • fortelle med tekst og tegninger • underholde med vitser og gåter • dikte og lage vers og regler • skrive fortellinger og eventyr

KALEIDO Fortellingen

På barnetrinnet har tradisjonelt sett fortellingen dominert som skriveoppgave. Den skal fortsatt ha sin plass i undervisningen. Som muntlig og skriftlig teksttype er fortellingen så utbredt at den nærmest regnes for å være universell. Mennesker har fortalt til alle tider og alle steder. Om det å framstille hendelser i narrativ form er naturlig for oss, eller om vi har hørt og lest så mange fortellinger at det faller oss naturlig, er ikke alltid godt å vite. Barn liker fortellinger, de kjenner dem fra barnekultur og eventyr, og de uttrykker seg gjennom fortellinger. Når vi skal lage gode skriveoppgaver til elevene, har derfor fortellingen sin plass, selv om den ikke skal være enerådende.

Presentasjon av tekst Det er ikke alltid hensiktsmessig å la alle elever lese opp hele teksten sin. Like fullt er det svært viktig at alle føler seg sett, og at teksten blir brukt til noe. Her kommer noen forslag til ulike måter å presentere tekster på. • Linjeframføring Gi elevene en konkret del av teksten de skal lese/ vise for de andre. Det kan for eksempel være «Strek under den setningen du er mest fornøyd med». Hele klassen står på linje i klasserommet. Én etter én tar et skritt fram, leser opp setningen og viser illustrasjonen sin, og så et skritt tilbake på linja igjen. Neste elev tar et skritt fram osv. Denne måten å framføre på krever lite tid og gir hver elev opplevelsen av å få vise fram teksten til hele klassen. • Gruppeframføring for klassen Elevene kommer opp i grupper, for eksempel fem og fem. Én etter én leser en bestemt del av teksten sin og viser illustrasjon. De som ser på, har som oppgave å være gode publikummere og å gi gode tilbakemeldinger til gruppa som er oppe. • Gruppeframføring for hverandre Klassen deles inn i grupper. Gruppene setter seg i forskjellige deler av klasserommet/gangen, og én etter én leser teksten sin for de andre på gruppa. Ved en slik framføringsform bør det innarbeides gode rutiner for tilbakemelding for å sikre at alle som framfører, får en positiv tilbakemelding fra de andre.

• Presentasjon på vegg Når skriveoppgavene i boka motiverer elevene, vil du kunne bruke teksten videre og til slutt la dem føre inn i en mal som kan presenteres på veggen. Ved å samtidig lage en mappe til hver elev vil du samle arbeidene og kunne bruke dem i samtaler seinere. Eksempel: Bruk et stykke papp til hver elev. Fest en plastmappe på pappen, og legg alle nye arbeider ytterst i mappa. Slik vil arbeidet presenteres og samtidig samles. • Gjør mer ut av det! Hvis det er tekster dere har arbeidet ekstra godt med, vil det også være morsomt å gjøre noe ekstra ut av framføringen. Når dere for eksempel har skrevet om skumle mareritt, vil du kanskje tenne stearinlys og dempe lyset i klasserommet? Når de har skrevet telleregler, kanskje de skal lese dem for 1. trinn? Når de har skrevet menyer, kanskje de skal reklamere for restauranten sin ved å fortelle om menyene så fristende som mulig? Det å gjøre mer ut av presentasjonen vil også øke elevenes tålmodighet til å høre på hverandres tekster, slik at man innimellom kan la dem lese opp hele tekstene sine.

Ord og begreper Slik som Kaleido på 1. trinn er også 2. trinnsbøkene bygd opp tematisk. En av begrunnelsene for å gjøre dette er for å sikre at elevene har en best mulig førforståelse når de leser. Ved å være i den samme tematikken en stund vil begrepsapparatet styrkes, og elevene er noe forberedt på hva tekstene de leser, skal handle om. Begrepsopplæring er en viktig del av norskfaget, og i forkant av hvert kapittel foreslår vi noen sentrale ord og begreper dere kan arbeide med i tilknytning til lesingen. Slike ord må ikke forveksles med diktatord. Mange bruker høyfrekvente ord som øveord. Da handler det om å trene på å skrive/lese dem riktig, mens det her er snakk om innholdsforståelse og å styrke begrepsapparatet. For å arbeide med begrepsinnlæring bør du ta utgangspunkt i en tredeling. Her er det mange ulike modeller, men det som går igjen, er å se på ordenes form, bruk og innhold.

METODEBESKRIVELSER Form: Form er alle ordets språksider. Fonemer, grafemer, konsonanter, vokaler, diftonger, sammensatte ord, osv. Bruk: Hvordan brukes ordet? Lag en setning med ordet. Innhold: Hva betyr ordet? Tegn det hvis mulig. Del det i to, og se på de ulike delene hvis det er sammensatt. Lag sammensatte ord hvis mulig. Finn synonymer.

Les mer Kaleido LES Følelsen av å lese en hel bok – kort eller lang – kan gi en viktig opplevelse av mestring. Kanskje er det mer motiverende for en del elever enn å lese enkeltkapitler i en skolebok. Kaleido LES egner seg godt her. I denne serien fins 40 nyskrevne småbøker på mellom 8 og 16 sider. Disse har fire nivåer. Nivå 1 følger bokstavprogresjonen i Kaleido 1 Lese- og skrivebok A. På nivå 2, 3 og 4 benyttes alle bokstavene i alfabetet. Se presentasjon av alle 40 bøkene på side 162–169.

Damms Leseunivers Damms Leseunivers består av 145 lesebøker fordelt på 11 nivåer. Alle bøkene er utgitt på bokmål og nynorsk og har en lik fordeling av opplevelse- og faktabøker. Her kan du enkelt finne bøker på tilpasset nivå for alle elevene dine eller for grupper av elevene dine. I kapittelveiledningene har vi foreslått noen bøker som kan passe godt til de ulike temaene i Kaleido 2 Lesebok A og B.

Veiledet lesing Kaleido LES og Damms Leseunivers har småbøker på ulike nivåer, noe som åpner for differensierte arbeidsmåter. Veiledet lesing er en slik.

lesestrategi- og forståelsesarbeid i nivådelte grupper. (Veiledet lesing – Metodehefte med dvd, Steen-Paulsen og Wegge 2008). Elevene deles inn i grupper som befinner seg på omtrent samme sted i leseprosessen, og læreren finner en bok som passer gruppas lesenivå. Som lærer må du drive eksplisitt strategiundervisning med vekt på forståelse og innhold. Se prinsippene som er beskrevet i avsnittet «Les sammen – Lesetrategier» på side 14. Andre typer tekster og bøker kan også jobbes med på denne måten.

Fri, individuell lesing Å velge bøker ut fra interesse er motiverende. Småbøkene byr på variasjon i temaer og vanskegrad. La bøkene være tilgjengelige for egne lesestunder eller som ekstraoppgaver for elever som blir ferdige med annet arbeid.

Ekstra lesing og skriving på Kaleido Digital På elevenes nettsted vil du finne igjen strukturen fra elevbøkene. Til hvert kapittel ligger det tekster som kan leses, og til hver tekst er det spørsmål. Under hvert kapittel fins det også enkle skriveoppgaver. Elevene kan velge om de vil klikke inn aktuelle ord, eller om de vil skrive inn sin egen tekst. Tekstene, som bokmelding eller huskeliste, kan skrives ut.

Biblioteket og boklån Læreplanen av 2013 har et eget punkt under «Språk, litteratur og kultur» som sier at målet for opplæringen er at eleven skal kunne • finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing Kapitlet «Inn i bøkene» handler om å lese skjønnlitteratur. I den sammenhengen kan du gjerne legge opp til et bibliotekbesøk (…)

Veiledet lesing er gjerne kjent som leseundervisning i grupper med tilpassede småbøker. Mange lærere arbeider etter metoden, som handler om

KALEIDO

Tilpasset opplæring Også elevene på andre årstrinn vil være kommet ulikt i sin lese- og skriveutvikling. Behovet for å kunne differensiere vil fortsatt være til stede. Lærerens utfordring er å finne en arbeidsform som gir noe til alle. Vi oppsummerer her hvordan ulike arbeidsformer kan bidra til at du kan drive tilpasset opplæring for dine elever.

Veiledet arbeid i undervisning gir differensiering Mye av metodikken vi har beskrevet både på lesing og skriving, som å drive med medlesing, lesestrategiundervisning i grupper og skriving av eksempeltekster, har i seg prinsippene fra veiledet lesing og skriving. Kjernen i metoden er at elever får til noe de ikke ville klart på egen hånd – med litt hjelp fra læreren eller andre som støtter eleven. Veiledet arbeid er i prinsippet differensierende. Eleven hjelpes videre fra der han eller hun er. Arbeidsmåter og oppgaver som lar elevene «jobbe der de er», for eksempel skriving etter eksempeltekster og friskriving, er slik at alle kan yte noe på sitt nivå. Dette er også differensierende arbeidsmåter. Det er avgjørende at eleven får bruke språket sitt der han/hun er i utviklingen, slik at opplevelsen av å formidle noe gjennom tekst står i sentrum. Ellers ligger det en differensieringsmulighet i Les sammen-tekstene, som de sterke elevene gjerne i blant kan få lese selv, som en ekstra utfordring.

Kartlegging For å drive tilpasset opplæring må du ha oversikt over hvor elevene er i sin skrive- og leseutvikling. Du må også avdekke vansker elever kan ha, for å sette inn tiltak så fort som mulig. I tillegg har elevene allerede fra skolestart krav på tilbakemeldinger på sin faglige utvikling. Din vurdering av dem, for mange kjent som «vurdering for læring», blir en del av deres læringsprosess. Dette krever at du kartlegger elevenes lese- og skriveferdigheter.

De siste årene har det kommet flere kartleggingsverktøy i form av utviklingsoversikter, eller utviklingstiger, som er beskrivelser av et forventet utviklingstrinn når det gjelder lesing og skriving. Som lærer skal du observere elevene, høre dem i å lese ulike tekster, se tekster de lager, og gjøre deg opp en mening om hvor langt i utviklingsskjemaet elevene har kommet. Et eksempel er Leseutviklingsskjema (LUS), som blant annet brukes i Oslo-skolen for å overvåke elevenes leseutvikling. Et annet er Systematisk Observasjon av Lesing (SOL), brukt i mange vestlandskommuner. Et tredje alternativ er Lesesenterets LESELOS, som er tilgjengelig gratis på senterets nettsider. Mange kommuner har gjort valg av slike verktøy, og skolene her bruker dem systematisk. Svenskene Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin har lagd et utviklingsskjema for den første leseutviklingen. Dette er kortfattet, men allikevel detaljert. Skjemaet er anvendelig fra 1. til 4. årstrinn. (God leseutvikling, Lundberg og Herrlin, 2009) En del av utviklingsskjemaet heter «ordavkoding». Det beskriver en utvikling fra å kjenne noen få bokstaver til å lese automatisk med sikkerhet og flyt. Lundberg har også lagd et skriveutviklingsskjema. Her finner vi en beskrivelse av utviklingen fra rabling til korrekt og automatisert rettskriving. (God skriveutvikling, Lundberg 2009) Dette er gode verktøy som passer til formativ vurdering – fortløpende observasjon og kartlegging – med tanke på å tilpasse undervisningen. Skjemaene passer også godt til arbeid med vurdering for læring da både elever og foreldre kan involveres i elevens utvikling.

Standardiserte tester Det fins ferdig utarbeidede tester for både leseteknikk og leseforståelse, blant annet Utdanningsdirektoratets kartleggingstester for 1.–3. trinn. Disse kommer i ny utgave fra og med skoleåret 2013– 2014 og er utviklet for å avdekke hvilke elever som trenger ekstra hjelp og oppfølging.

METODEBESKRIVELSER Mine notater ....................................................

....................................................

.................................................... .................................................... .................................................... .................................................... .................................................... .................................................... ....................................................

KALEIDO 2A

Kapittel 1 Venner I dette kapitlet skal du:

• jobbe med alfabetet • skrive lapp til en hemmelig venn • se over en tekst før du leser • skrive dikt om en venn

Oversikt over kapitlet Venner er viktig for barn, også for andreklassingene. Vennskap er et evig aktuelt tema og passer godt å innlede skoleåret med, når mange gjerne jobber med klassemiljøet for å få en god start. Dette kapitlet tematiserer vennskap, hva venner kan gjøre sammen og hva som kjennetegner en god venn. Elevene møter dagboknotater, brev, lapper, fortellinger og dikt.

Eksempeltekster Skrive lapp til hemmelig venn: side 12–13 i leseboka og side 8–9 i arbeidsboka. Skrive vennedikt: side 18 i leseboka og side 12–13 i arbeidsboka. Sentrale ord og begreper • venn • vennskap • hemmelig venn

I kapitlet jobber dere med kompetansemål innen hovedområdene muntlig og skriftlig kommunikasjon. Se kompetansemålene i de enkelte sideforklaringene.

Differensiering Les selv og Les sammen. Se ellers forslag til differensiering på enkelte av kapitteloppslagene.

Språklig emne Repetisjon av alfabetet: leseboka side 8–9 og arbeidsboka side 6, 16 og 17. Vokaler og konsonanter: arbeidsboka side 7.

Kaleido Digital (kaleido.cdu.no) • lesetekster med forståelsesoppgaver • skriveoppgaver med skriverammer • oppgaver til det språklige emnet • tavlebøker (alle elevbøkene i digitalt format) • ekstra leselekser på to nivåer til å skrive ut

Lesestrategi Se over en tekst før du leser: innføres og øves på side 14–15 med eventyret om «Den vesle høna».

1 VENNER Arbeidsboka Sidene 4–17 i Kaleido 2 Arbeidsbok A hører til dette kapitlet.

Forslag til videre arbeid Les mer Kaleido LES, forslag til bøker (nivå): • MIN (1) • Skoleveien (1) • Fadderen min (2) • Æsj, øh, å! (3) • Flagg (4) Damms Leseunivers (nivå): • Slekta mi (3) • Stian i treet (3) • Linns hemmelige venn (4) • Misunnelige Maiken (6)

Skriv mer Skriv dagbok etter mønster av side 6 og 7. Lag egne alfabetbrev. Lag intervjuer med andre elever om venner og vennskap etter mønster av side 16–17.

Forslag til andre aktiviteter En fin aktivitet som vil ramme inn arbeidet med dette kapitlet, er «hemmelig venn». Se dette nærmere beskrevet på side 30.

Side 4 og 5 1

Venner I dette kapitlet skal du: • jobbe med alfabetet • skrive lapp til en hemmelig venn

Skal vi være venner? Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å vær’ alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner!

• se over en tekst før du leser

Vi kan leke sammen du og jeg.

• skrive dikt om en venn

Kom og rekk meg hånden, så går vi sammen på vår vei. Å være venner, å holde hender, er sånn at du kjenner det gjør godt. Bjarte Leithaug

Kompetansemål • lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler • fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer • sette ord på egne følelser og meninger • samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt Disse to sidene skal ta elevene inn i kapitlets tema, som er vennskap. Det er et fint utgangspunkt for å samtale og trene muntlige ferdigheter.

Skal vi være venner?

Før lesing: • Ha en samtale om vennskap før dere åpner boka. Aktuelle spørsmål er: «Hvem er du venn med? Hva gjør venner sammen? Hva liker du å gjøre med venner? Hva vil det si å være en (god) venn?» Se mer om å samtale på side 12. • Se på bildet. Elevene kan se sammen i par og samtale om hva de ser, før dere tar en felles samtale. Aktuelle spørsmål er: «Hva gjør disse vennene? Hvordan ser vi at de er venner?» Under lesing: • Les gjennom sangen, og syng den gjerne. Bruk medlesing, se om dette side 14. • Eventuelt kan dere starte økta med sangen og samtale på bakgrunn av den. Etter lesing: • Se på målene for kapitlet sammen, og les dem. Samtal om hva som ligger i de ulike punktene.

KALEIDO 2A • Når dere samtaler, enten i full klasse eller parvis, forsøk å ta for dere muntlighetsmålene, og evaluer gjerne kort med elevene hvordan det har gått med lytting, turtaking, respons til andre og det å sette ord på egne meninger. • Sangen har flere vers hvis dere vil lære dere hele.

Side 6 og 7 Les selv.

Mandag 18. august

Fredag 22. august

Kjære dagbok!

Nå går jeg i 2. klasse.

Man skal egentlig skrive i dagboka hver dag,

Jeg har fått nye farger.

men jeg har nesten ikke hatt tid siden sist.

Vi har et nytt klasserom.

Zainab og jeg har blitt venner!

Og vi har en ny jente i klassen!

Nå er vi alltid sammen etter skolen.

Arbeidsboka side 4 og 5 Oppgave 1 og 2 følger opp temaet med en ny dagboktekst og tilhørende forståelsesoppgaver. Les teksten sammen med elevene, og støtt dem eventuelt også i lesingen av spørsmålene. Elevene setter kryss ved riktig svar. Snakk sammen om svarene etterpå.

Vi hopper på trampoline, og vi hopper strikk. Når vi er inne, så tegner og perler vi. Vi spiller spill av og til.

Tirsdag 19. august

Zainab er veldig grei.

Kjære dagbok!

Hun har sagt at hun skal lære meg å slå hjul!

Jeg har prøvd tusen ganger, men jeg bare detter. Lisa og Emma kan også slå hjul. De slår hjul i hvert eneste friminutt.

Hva er nytt i klassen til Li? Hva betyr «å slå hjul»? Hva liker du å gjøre i friminuttet?

Etter lesing: • Samtal gjerne videre: «Hvis du skulle skrevet dagbok for dagen i dag, hva ville vært overskriften? Hva med i morgen? I overmorgen?» • Jobb med forståelsesspørsmålene nederst etter hver side som er lest. Kanskje må du lese spørsmålene sammen med elevene, men de kan samtale og svare muntlig i par før dere oppsummerer i en klassesamtale.

Les sammen.

Li skriver dagbok

Den nye jenta heter Zainab. Hun kan slå hjul.

• Fokuser gjerne på ukedag, dato og måned, som er sentrale trekk ved dagboktekster.

Hvor ofte bør man skrive i en dagbok, syns Li? Hvorfor har ikke Li hatt tid til å skrive i dagboka siden tirsdag? Hvis du skrev dagbok, hva ville du fortalt om dagen i dag?

Kompetansemål • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Disse to sidene tematiserer venner og hva man kan gjøre sammen. Sidene presenterer elevene for sjangeren dagbok. Tekstene gir lesetrening og er dessuten utgangspunkt for arbeid med leseforståelse og for mer samtale rundt egne erfaringer.

Oppgave 3 er en enklere leseforståelsesoppgave. Her skal elevene kople riktig setning til riktig bilde.

Side 8 og 9 SPRÅKLIG EMNE Les sammen.

Alfabetet

Hei, min aller beste venn, Carl!

Onkel Walter var x-tra nøye med

Det var ekstra fint å bo på gården

å stenge ytterdøra til fjøset etterpå.

hos dere i juni.

Jeg husker jeg vasket

Tante Kari lagde masse

støvlene mine med Zalo.

nydelig mat til oss.

Du husker kanskje jeg tråkket

Jeg fortalte pappa om da q-ene rømte.

i en kukake? Æsj …

Han syns vi var tøffe og

Jeg ønsker deg en fin høst,

utrolig modige da vi fanget dem igjen.

og jeg gleder meg til neste år. Hilsen din venn og fetter Even

Li skriver dagbok

Før lesing: Snakk om hva en dagbok er, hvorfor noen skriver dagbok (for å huske hva som har skjedd før, for å tenke over hva som har skjedd den dagen, med mer). Kanskje noen elever har skrevet dagbok selv? Under lesing: • Side 6 har to Les selv-tekster. Med litt forarbeid kan disse være leselekser eller selvstendig lesing. Side 7 har en Les sammen-tekst som vil kreve at læreren hjelper noe til. Sterke lesere vil kunne lese den selv. Se side 12 og 13 for nærmere beskrivelse av arbeid med Les selv- og Les sammen-tekster.

Hvor mange bokstaver er det i alfabetet?

Alfabetet.

Hvilke bokstaver er røde? Hvorfor er ikke alle ordene helt riktig skrevet?

Arbeidsboka side 6.

Kompetansemål • leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Teksten på dette oppslaget er et brev, hvor Even skriver til sin fetter og takker for en fin ferie som de

1 VENNER har vært sammen i. Alfabetet er markert, og teksten er et utgangspunkt for å repetere dette.

Alfabetet

Før lesing: • Repeter alfabetet. Les alfabetet i kor. Prøv å huske utenat. Elevene kan høre hverandre to og to. • Finn på ord etter alfabetet: ape, bjørn … «Er det noen bokstaver det er vanskelige å finne ord til?» Skriv ordene på tavla, og les sammen etterpå. • La elevene studere bildet og beskrive for hverandre to og to, eller ha klassesamtale. Bruk gjerne tavleboka. Aktuelle spørsmål er: «Hvor er vi? Hvem tror du guttene er? Hvilke dyr ser vi? Hvem er de to voksne? Hva tråkker den ene gutten i?» Under lesing: • La elevene studere teksten: «Ser dere noe spesielt?» Antakelig vil noen raskt se alfabetet. • Les teksten med elevene. Medlesing, se side 14. • Etterpå kan dere lese bare alfabetordene: aller, beste, Carl, ekstra, i (er det et ord?), Kari, oss, q-ene (er det et ordentlig ord?) osv. Etter lesing: • Samtal om spørsmålene nederst på side 8. Elevene kan finne svar på det første ved å telle i teksten. • Bruk det andre spørsmålet til å komme inn på vokaler og konsonanter. Legg vekt på vokalene. Presenter dem som syngelyder. Nevn kort at resten av bokstavene kalles konsonanter. De lages ved at vi lukker igjen noe i munn eller hals. • Det siste spørsmålet kan du presentere som en «jakt» eller konkurranse: «To av alfabetordene er egentlig skrevet feil. Hvem finner hvilke?» (q-ene og x-tra). Svaret på spørsmålet er at q og x er bokstaver som sjelden kommer først i ord på norsk (mens lydkombinasjonene «ku» og «eks» kommer først i mange ord: ku, kunde, eksempel, ekstra etc.).

Lag korte, muntlige øvelser der dere sammen sorterer ord etter alfabetisk rekkefølge. Gi elevene noen få ord av gangen som ligger nær hverandre i alfabetet, for eksempel flagg, bil, eple og ugle, troll, vann. La elevene løse oppgavene muntlig. Oppsummer for hver gang. Du kan også la små elevgrupper ordne seg alfabetisk etter fornavn. Før elevene jobber i arbeidsboka, kan du løse en identisk oppgave på tavla sammen med dem. Skriv for eksempel ordene jente, mann og gutt i en boks på tavla, og gå i fellesskap gjennom hvordan ordene settes i alfabetisk rekkefølge. I oppgave 5 skal elevene sette inn en vokal der de mangler i ordene, og så lese ordene. Før de går løs på oppgaven, gjør gjerne en eksempeloppgave på tavla sammen: Skriv for eksempel slik på tavla: _s, b_l , m_l. Vis hvordan du setter inn bokstaven i. Les ordet sammen.

Andre aktiviteter For å forsterke innlæringen av vokalbegrepet kan dere gjerne synge «Tre små kinesere» med ulike vokalvers. Jobb gjerne med enkel alfabetisering, for eksempel med elevenes fornavn. De kan sortere hverandre i rekkefølge i små grupper på tre. Bytt så grupper, slik at de får øvd flere ganger. Til slutt kan dere sammen sortere hele klassen. Her må du sikkert hjelpe til. Pass på at alfabetet er tilgjengelig på veggen, tavla eller liknende.

Arbeidsboka side 6 og 7 I oppgave 4 skal elevene ta utgangspunkt i ordene i boksene og skrive de i alfabetisk rekkefølge. Dette er en ny og kanskje vanskelig oppgave, som både bør forberedes muntlig og ved at dere løser en eksempeloppgave på tavla.

KALEIDO 2A

Side 10 og 11 Les selv.

Under lesing: • Før lesing av tekstene forklarer du hvorfor noe av skriften er fet. Tekstene på side 10 er Les selvtekster. Se side 12. Teksten på side 11 er en Les sammen-tekst. Se side 13.

Les sammen.

Simen ringer Hallo, er det Petter? Det er Simen. Hei, Simen. Går det bra? Ja, men jeg har ikke noe å finne på. Vil du være med ut og leke? Klart det, kompis!

Etter lesing: • Etter lesing av tekstene kan dere jobbe med forståelsesspørsmålene nederst på sida. Elevene kan jobbe muntlig i par, og dere kan ta en felles oppsummering.

Jeg skal ikke noe spesielt. Hva skal vi finne på?

Tobias ringer

Tobias ringer på nytt

Hei, det er Tobias.

Hei, Emil! Kan du leke i morgen?

Nei, sykkelen min er punktert.

Hei, Tobias.

Nei. Da skal jeg svømme etter skolen.

Skal vi spille på data’n?

Hei, Simen. Kan du leke?

Å ja. Kan du leke på torsdag, da?

Nei, mamma sier jeg må leke ute

Nei. Vi skal spise nå.

Nei. Da skal vi på besøk.

når det fortsatt er sommer.

Så må jeg bade.

På fredag, da?

Ja vel. Ha det, da.

Ja, da kan jeg.

Ha det.

Fint. Nei, vent … Da skal jeg til bestemor. Det var dumt.

Skal vi sykle litt?

Kanskje vi kan spille fotball, da? Ja, topp! Jeg har fått nye fotballsko! Så bra. Vi møtes på banen, da? Ja, ses snart!

Vi får prøve igjen i neste uke!

Hvorfor kan ikke Simen leke? Hvorfor kan ikke Emil leke når de skal på besøk?

Hvem snakker sammen? Hvorfor kan ikke guttene sykle?

Hvorfor er det noen ganger vanskelig å få lekt sammen?

Hvorfor vil moren til Petter at han skal leke ute?

Kompetansemål • lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler • samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Andre aktiviteter La også gjerne elevene spille liknende telefonsamtaler to og to. Ta utgangspunkt i samtalen i punkt to for å finne kriterier dere kan vurdere ut fra etterpå.

Side 12 og 13 EKSEMPELTEKSTER Les selv.

Hemmelig venn

Tekstene tematiserer vennskap, fritid og lek i form av telefonsamtaler. Foruten lesing og leseforståelse kan sidene være utgangspunkt for muntlig arbeid.

Tobias ringer / Tobias ringer på nytt / Simen ringer

Før lesing: • Innled gjerne med at du «snakker i telefonen» med en venn. Ut fra dine replikker kan elevene gjette seg til hva den andre sier. Det går også an å få med seg en annen lærer eller eventuelt en elev og gjennomføre en samtale. • Samtal med elevene om telefonsamtalen: «Hva sier man først og sist når man snakker på telefon? Hvordan vet du når du kan snakke? Hvordan går det hvis man ikke lytter til den andre? Hva skjer om begge snakker samtidig?» • Samtal også om innholdet i tekstene: «Hva gjør dere på fritida? Hvordan bestemmer dere hvem dere skal leke med, og hva dere skal gjøre? Er det noen som bruker telefonen til dette?»

Hvorfor er Ola en flink lærer?

Eksempeltekst.

Hva er meningen med slike lapper? Hvem er de hemmelige vennene, tror du?

Arbeidsboka side 8 og 9.

Kompetansemål • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster • skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur • skrive enkle beskrivende og fortellende tekster • skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving

Hemmelig venn er en aktivitet mange lærere bruker for å jobbe med klassemiljøet. Elevene trekker eller får tildelt en annen elev. De skal være ekstra snille og hyggelige mot eleven i løpet av uka og kanskje gjøre vedkommende små tjenester, uten

1 VENNER å avsløre hvem som er den hemmelige vennen. Når uka er omme, er det spennende å gjette eller avsløre hvem som har vært venn for hvem.

Arbeidsboka side 8 og 9 EKSEMPELTEKST

Som en del av aktiviteten kan man skrive lapper med komplimenter til den hemmelige vennen. Det er slike lesetekster sidene her består av. Disse skal også fungere som eksempeltekster, og arbeidsboka følger opp med skriving av slike.

Skriv lapp til en hemmelig venn. Hvorfor vi skriver til en hemmelig venn: • for å glede noen • for å bli bedre kjent

Overskrift

Til Tobias Du er snill og morsom.

Noe fint

Du er god i fotball. God til

Du er også god til å tegne. Jeg liker deg fordi

Hvorfor du liker

du er grei å leke med.

Hemmelig hilsen

Hemmelig venn

Før lesing: Samtal om hvordan det oppleves å få høre hyggelige ting om seg selv, og om hva man kan si til andre som er hyggelig å høre. Under lesing: Les tekstene. Les mer om hvordan du jobber med eksempeltekster i leseboka på side 16. Etter lesing: • Jobb muntlig med spørsmålene nederst side 13. Oppsummer felles. Det andre spørsmålet dreier seg om formålet med slike lapper. Mulig svar på dette kan være: en spennende måte å glede klassekamerater på, skaper en hyggelig klasse å gå i, en øvelse for oss selv i å bli flinkere til å se hva som er bra med andre. • Samtal om trekk ved tekstene: «Hva er likt i alle lappene?» (til, hilsen din hemmelige venn, 1–3 komplimenter). Andre aktiviteter • Gjennomfør et hemmelig venn-opplegg i klassen. Da vil tekstene og skrivingen som følger, inngå i en helhet for elevene.

Hilsen en hemmelig venn

Illustrasjon

Ordliste • grei

•

Ææ

Øø

Åå

Skriv lapp til din hemmelige venn

Før skriving: • Samtal om formålet med lappene øverst på side 8 i arbeidsboka. • Se sammen på kriteriene/boksene knytta til eksempelteksten. • Les eksempelteksten. • Lag ordliste sammen med elevene, med aktuelle egenskaper: snill, grei, tøff, morsom, fin å leke med etc. • Lag gjerne en kort modelltekst der du tenker høyt gjennom skrivingen: «Hva skal stå først? Hvem skal jeg skrive om? Hvilket navn skal vi bruke? Tenk høyt: Det som er fint med Bjørn, er at han alltid er så blid. Jeg skriver «Til Bjørn: Du er alltid blid», og så videre. «Til slutt skriver jeg hilsen en hemmelig venn – og da må ikke navnet mitt være med!» Under skriving: La elevene skrive sin egen tekst. De kan låne ord fra tavle, ordliste, eksempeltekst i arbeidsbok, modellteksten din (eventuelt også leseboka), eller de kan spørre deg. Etter skriving: Presenter og publiser tekstene. Se mer om dette på side 22. Skriveoppgave på nett På elevens nettsted (kaleido.cdu.no) fins en skriveoppgave hvor elevene kan skrive brev til sin hemmelige venn.

KALEIDO 2A

Side 14 og 15

Etter lesing: • Jobb med forståelsesspørsmålene nederst på side 15. • Samtal om lesetipset. «Hjalp det å finne tekst som gjentar seg?» • Etter samtalen kan dere også vurdere bildeog tekstsamspillet: «Hjalp tegningene til å forstå teksten? Var det gode tegninger til denne historien? Kunne det vært andre tegninger til? Hvilke?»

Les sammen.

Den vesle høna Det var en gang en liten høne.

Da melet kom tilbake,

Hun hadde tre venner.

skulle høna bake brød av det.

Det var en and, en gris og en katt.

«Hvem vil hjelpe meg med å

En dag fant hun noen korn på bakken.

bake brød?» spurte høna.

«Hvem vil hjelpe meg å plante kornene?» spurte høna. «Ikke jeg», sa anda. «Ikke jeg», sa grisen. «Ikke jeg», sa katten. Høna plantet kornene selv. Kornet vokste. Så skulle det skjæres og sendes til mølleren for å males. «Hvem vil hjelpe med å skjære kornet?» spurte høna. «Ikke jeg», sa anda. «Ikke jeg», sa grisen. «Ikke jeg», sa katten.

«Ikke jeg», sa anda. «Ikke jeg», sa grisen. «Ikke jeg», sa katten. Til slutt var brødet ferdig bakt. «Hvem vil hjelpe meg med å spise brødet?» spurte høna. «Jeg vil», sa anda. «Jeg vil», sa grisen. «Jeg vil», sa katten. «Å nei», sa høna. «Takk skal dere ha, mine venner, men det klarer jeg uten hjelp.» Og så spiste høna brødet selv!

Hvor mange ganger spurte høna om hjelp? Hvorfor svarte vennene «jeg vil» til slutt?

Tips til lesingen: Se over teksten før du leser.

Hvorfor ville høna spise brødet selv, tror du?

Kompetansemål • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster • samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier • samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Dette er en variant av et tradisjonelt eventyr, hvor vennskap er tema. Teksten har mange repeterende elementer som syns godt i teksten (replikklinjene). Teksten er derfor egnet til å jobbe med den lesestrategien vi har kalt «Se over teksten før du leser».

Andre aktiviteter La elevene dramatisere eventyret i grupper på fire og fire. Arbeidsboka side 10 I oppgave 7 skal elevene dele opp bokstavrekka i ord. Gå gjerne gjennom den første oppgaven på tavla sammen med dem.

Side 16 og 17 Les selv.

Les sammen.

Hvem er vennene dine, Lisa?

Hva er en god venn, Elias?

Hvem er vennene dine, Lisa?

Hvem er du venner med, Elias?

Sara, Emma og Li.

Emil og Felix. Og så leker jeg litt med Ali.

Hva er en god venn?

Og jeg spiller fotball med alle guttene.

En som er snill, og som vil

Hvordan syns du en god venn skal være?

være sammen med deg.

Han skal være grei og ta deg med på leken.

Hva liker du å gjøre med vennene dine?

Han skal være snill.

Vi liker å danse, bake og kle oss ut!

Og så er det en ting til,

Jeg liker å spille kort med Li.

han skal låne bort leker til deg.

Jeg vinner nesten alltid!

Helst skal han være litt tøysete også. Hva liker du å gjøre med vennene dine? I tillegg til fotball syns jeg det er gøy

Illustrasjonene støtter opp om innholdet i teksten. Dette kan godt utnyttes.

Den vesle høna

Se Medlesing – Lesestrategier på side 14.

Før lesing: • Start timen/økta med å snakke om vennskap og det å hjelpe hverandre. • Ta opp boka eller tavleboka, og se på bildene. «Kan du gjette hva teksten handler om ut fra bildene?» Under lesing: • Si at: «Før vi leser eventyret, ser vi om det er noe i teksten som kommer flere ganger.» • Kom inn på hvordan særlig de tre replikkene fra anda, grisen og katten gjentar seg. Øv gjerne på replikkene noen ganger. • Les teksten sammen med elevene. Se om medlesing på side 14. • La også elevene lese selv.

når vi sykler, og når vi lager hytte. Emil og Felix er veldig flinke til å snekre!

Hvem er Lisa venn med?

Hvem er vennene til Elias?

Hva har Lisa og Li felles?

Hva slags venner vil Elias ha? Hvorfor tar en god venn med andre på leken?

Kompetansemål • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Disse to sidene tematiserer hva som kjennetegner en god venn, og presenterer barns synspunkter på dette i intervjuform. Tekstene vil kunne forberede eksempeltekstarbeidet som kommer på neste oppslag. Foruten forståelsesarbeid vil tekstene være lesetrening.

1 VENNER Hvem er vennene dine, Lisa? / Hva er en god venn, Elias?

Før lesing: Ta en runde der du stiller elevene de spørsmålene teksten bruker: «Hvem er vennene dine? Hva er en god venn? Hva liker du å gjøre med vennene dine?» Ha gjerne en «mikrofon» (fordi lesebokteksten har intervjupreg), gå rundt i samtalesirkelen, og still et spørsmål til hver elev, slik at dere får mange svar. Elevene kan også spørre hverandre.

Side 18 og 19 EKSEMPELTEKST

Sang.

Les sammen.

Min venn

Hege er den beste venn jeg vet om

Min venn er kul.

Hege er den beste venn jeg vet om.

Min venn er fin.

Hun har også helt rødt hår.

Min venn er snill.

Hege bor i leiligheten over.

Min venn er ærlig.

Hun er også åtte år.

Min venn er smart.

Og du kan tro vi er gærne

Min venn er hjelpsom.

som har neglelakk på tærne og tar heisen opp og ned. Om igjen! Og tar heisen opp og ned. Om igjen!

Vennene mine

Og tar heisen opp og ned.

Vennene mine er ganske ville,

Lillebjørn Nilsen

men vennene mine er alltid snille. Vennene mine er fryktelig søte. Det er vennene mine jeg liker å møte. Vennene mine kan bråke og skrike, men vennene mine er lette å like.

Under lesing: Les tekstene. Side 16 har en Les selv-tekst. Se side 12 for Les selv-tekster. Denne kan godt også være hjemmelekse. Side 17 har en Les sammen-tekst. De sterke leserne vil kunne lese denne selv. Se side 13 for Les sammen-tekster. Etter lesing: Etter lesingen kan dere jobbe med forståelsesspørsmålene nederst på begge sidene. Andre aktiviteter La elevene intervjue hverandre etter modell av teksten. Den ene halvparten kan spørre den andre. La elevene gå fra person til person og få svar fra flere. Bytt etter en stund. Dere kan også oppsummere dette felles og lage statistikk over hvilke egenskaper klassen syns er viktig. Arbeidsboka side 11 I oppgave 8 skal elevene tegne seg selv og fylle ut informasjon om hvem de er venner med, og hva de liker å gjøre. Dette likner litt på lesetekstene på side 16 og 17 i leseboka. Dere kan gjerne repetere og bla fort tilbake til disse. Lag gjerne et eksempel på tavla eller i tavleboka, hvor du svarer ut fra deg selv som lærer, før elevene går i gang. Du kan også lage ordliste på tavla med aktuelle ord, som navn på elevene i klassen og aktiviteter, som å spille fotball, leke, bygge Lego og så videre.

Vennene mine, de er så fine. Og vennene mine kan også bli dine!

Hva betyr det å være ærlig? Hvorfor gjør det ikke noe at vennene er litt ville?

Eksempeltekst. Arbeidsboka side 12 og 13.

Hva liker jentene å gjøre? Hva slags hus tror du jentene bor i?

Hvordan kan «mine venner bli dine venner»?

Min venn / Vennene mine

Dette er to dikt eller vers som begge handler om hvilke egenskaper venner kan ha. Det første verset er på ubunden form og har en enkel struktur, som de fleste elevene lett kan lage egne varianter av. Det andre verset er mer komplekst, med enderim. Les sammen – Eksempeltekst. Se side 16.

Før lesing: • Repeter noe av det dere har snakket om på forrige oppslag. Bruk gjerne strukturer som kommer igjen i lesetekstene, og ta «runden»: Tenk på en ting du vil at din venn skal være, og si «Min venn er …». Hvis det går greit, kan dere lage noen rimøvelser. «Mine venner er ville, mine venner er ...», «Mine venner er gule, mine venner er …» og så videre.

KALEIDO 2A Under lesing: • Les tekstene med elevene. Se om medlesing på side 14. • Ha ekkolesing: Bruk teksten «Min venn». Du leser «Min venn er ...», og elevene svarer med resten av setningene. Med teksten «Vennene mine» kan dere lese annenhver linje. • La elevene prøve ekkolesing i par.

I oppgave 11 skriver elevene til fire bilder. Det er en selvdifferensierende oppgave hvor elevene selv velger hva og hvor mye de skal skrive.

Arbeidsboka side 12 og 13 EKSEMPELTEKST

Etter lesing: • Jobb muntlig med spørsmålene nederst på side 18. Oppsummer felles. • Samtal om trekk ved de to tekstene: «Hva er forskjellig i de to diktene? Hva er likt?» (Begge handler om hvordan venner er, det ene rimer, det andre ikke.)

Hvorfor vi skriver vennedikt: • for å fortelle hvordan venner kan være • for å tenke over hva slags venner vi vil ha Overskrift

Vennedikt Si noe om dine venner i hver linje.

Før lesing: • Snakk om ting dere gjør sammen med venner, som kan være litt tøysete og kanskje ikke er akkurat det de voksne setter mest pris på. • Snakk også om høye hus der man tar heis for å komme opp til leiligheten sin. Bor noen i en slik blokk? Har noen kjørt med heis alene, bare for moro skyld? Under lesing: Les teksten med elevene. Se om Les sammentekster på side 13. Etter lesing: • Samtal om innholdet i sangen, gjerne med utgangspunkt i spørsmålene nederst på sida. Suppler gjerne med andre spørsmål: «Jentene er kanskje litt rampete? Gjør det noe om de kjører heisen opp og ned bare for tull? Tror du at de får lov å ta neglelakk på tærne?» • Syng sangen! Arbeidsboka side 14 og 15 Oppgave 10 er et kryssord. Elevene finner de vannrette ordene ved å se på tegningene. Vis dem hvordan de kan si ordet og lytte seg fram til lyder for å finne rette bokstaver.

Mine venner er greie. Mine venner er aldri leie. Mine venner snille.

Siste ord kan rime, men må ikke.

Mine venner er flinke. Mine venner er jeg glad i. Mine venner er til å stole på. Alle mine venner er der for alltid.

Illustrasjon

Hege er den beste venn jeg vet om Dette er en sang av Lillebjørn Nilsen, om to venninner som tar heis opp og ned i blokka de bor i.

Skriv vennedikt.

Ordliste • søte

•

• morsomme

•

Ææ

Øø

Åå

Skriv vennedikt

Før skriving: • Samtal om formålet med fortellingene øverst på side 12 i arbeidsboka. • Se sammen på kriteriene/boksene knytta til eksempelteksten. • Les eksempelteksten. • Lag ordliste sammen med elevene, med aktuelle ord som snill, grei, morsom, til å stole på, og så videre. • Lag gjerne en kort modelltekst der du tenker høyt gjennom skrivingen: «Mine venner er greie. Hva rimer på greie? Jo, leie. Jeg og de kan gå rundt og leie», osv. Under skriving: La elevene skrive egen tekst. De kan låne ord fra tavle, ordliste, eksempeltekst i arbeidsbok, modellteksten din (eventuelt også leseboka), eller de kan spørre deg. Etter skriving: Presenter og publiser tekstene. Se mer om dette på side 22.

1 VENNER

Side 20 og 21

Etter lesing: Jobb med forståelsesspørsmålene nederst på side 20. Snakk også om elevene har vært i liknende situasjoner selv. Hva skjedde da?

Les selv.

Amandas medisin Dørklokken ringer. Mamma går for å se hvem det er.

Andre aktiviteter Lån boka, og les den høyt for klassen.

«Amanda! Pernille og Anna er her», roper mamma. «Si at jeg ikke er hjemme», hvisker Amanda. «Hun kommer snart», roper pappa. «Hun må bare spise desserten sin først.» Så kommer mamma inn igjen. «De venter på rommet ditt», sier hun. «Jeg vil ikke leke med dem. De er dumme», sier Amanda. «Det er de ikke», sier mamma. «Lek med dem likevel», sier pappa. «Også dumme folk må lekes med av og til. Da hender det at de blir greie.» Utdrag fra Amandas medisin av Atle Hansen

Hvem er det Amanda ikke vil leke med? Hva gjør Amandas mamma? Hvorfor syns Amandas pappa at man må leke med dumme folk?

Arbeidsboka side 16 og 17 Disse to sidene repeterer bokstaver og alfabet. Elevene setter strek fra bokstaven til det ordet som har bokstavlyden først. Alle bokstavene i alfabetet er ikke med. La elevene finner ut hvilke som mangler.

Side 22 og 23 Les sammen.

Den nye guten i gata Du er så rar. Du berre smiler. Du har grøn jakke og lyst hår og liten nase og store støvlar

Dette er et utdrag fra boka med samme tittel, skrevet av Atle Hansen. Amanda vil helst leke med Josefine, men det vil ikke Josefine. Amanda har en usynlig venninne.

Amandas medisin

Før lesing: • Snakk sammen om hvordan det er når man ikke har så lyst til å leke med noen. Hva bør man helst gjøre da? Et mulig svar på dette, som du som lærer kanskje skal prøve å formidle, er det som pappaen til Amanda formidler i teksten: «Lek med dem likevel.» • Studer bildet på side 21. «Hvem ser vi her, tror dere? Hva skjer, tror du? Ser alle like blide og fornøyde ut på bildet? Hvem er det som er tegnet med bare streker?» (Svaret går ikke fram av teksten. Fortell elevene at det er Amandas usynlige venninne.) Under lesing: Les teksten sammen. Se mer om Les sammen på side 13.

og brød i handa og bak-lommer bak. Deg har eg lyst til å leike med. Einar Økland

Hvordan ser den nye gutten ut? Hva gjør barna på det store bildet? Før stormen av Bjørg Holene

Kompetansemål • lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem • samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk • samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier

Den nye guten i gata / Før stormen

Før lesing: Spør elevene: «Har du noen gang stått og sett på noen andre og tenkt at du har hatt lyst til å bli kjent med dem?» Under lesing: • Les gjerne diktet høyt for elevene første gang. Se Les sammen – Høytlesing på side 14.

KALEIDO 2A • Les sammen med elevene. Se om medlesing på side 14. Merk at diktet er på nynorsk. • La elevene lese diktet sammen i par.

Etter lesing: • Samtal om innholdet. «Hva handler diktet om?» (om når man ser et annet barn man ikke kjenner, men som man har lyst å leke med). «Har noen opplevd dette selv? Hva gjør at vi plutselig bare får lyst å leke med noen fremmede? Hva kan vi gjøre når det skjer?» • Samtal også litt om det nynorske språket. «Er det noen ord som er annerledes enn de dere bruker? Er det noen ord som er like? Hvilke?» • Studer også bildet på side 23. Hva ser vi her? Hvorfor er dette bildet tatt med sammen med et dikt om venner, tror dere? Andre aktiviteter Det å ta kontakt med andre barn på en positiv måte er en viktig kompetanse. Sett elevene sammen i par, og la dem dramatisere og prøve ut ulike måter å spørre om å få leke med andre på. Snakk gjerne felles om ulike måter dette kan gjøres på. Kanskje kan noen modellere og vise for klassen?

1 VENNER Mine notater ....................................................

....................................................

KALEIDO 2A

Kapittel 2 På menyen I dette kapitlet skal du:

• lære om spørreord og spørresetninger • skrive huskeliste • se over en tekst før du leser • skrive meny

Oversikt over kapitlet I dette kapitlet vil dere møte ulike tekster som dreier seg om temaene mat, smak og måltider. Mat og smak er kjente temaer for elevene. De har egne referanser om smaker de liker / ikke liker, de spiser flere måltider hver dag og har antakelig vært ute på restaurant og spist. Temaet legger til rette for eventuelt tverrfaglig arbeid med mat og helse-faget. Det er også flere referanser til matematikk og regning som grunnleggende ferdighet i kapitlet. Det er hovedsakelig mål innenfor muntlig og skriftlig kommunikasjon, men også enkelte sider som trekker inn mål for språk, litteratur og kultur. Se kompetansemål på de enkelte sideforklaringene.

Språklig emne Spørreord og spørresetninger med hv-lyd: hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor, hvilken. Leseboka side 30–31 og arbeidsboka side 18–19.

Lesestrategi Se over en tekst før du leser: innføres og øves på side 27, med oppskrift på vafler. «Hva slags tekst er dette? Skal du lese for å lære? For å gjøre noe? For å oppleve? Ser du noe som gjentar seg? Hvordan er teksten delt opp?» Les alle overskrifter. Eksempeltekster Skrive huskeliste: side 26 i leseboka og side 20–21 i arbeidsboka. Skrive meny: side 35 i leseboka og side 24–25 i arbeidsboka. Sentrale ord og begreper • meny • måltid • oppskrift • mål • smak • huskeliste Måleenheter – liter, gram, teskje, spiseskje

2 PÅ MENYEN Differensiering Les selv og Les sammen. Se ellers forslag til differensiering på enkelte av kapitteloppslagene. Kaleido Digital (kaleido.cdu.no) • lesetekster med forståelsesoppgaver • skriveoppgaver med skriverammer • oppgaver til det språklige emnet • tavlebøker (alle elevbøkene i digitalt format) • ekstra leselekser på to nivåer til å skrive ut Arbeidsboka Sidene 18–31 i Kaleido 2 Arbeidsbok A hører til dette kapitlet.

Forslag til videre arbeid Les mer • Bestill gjerne en bokpakke fra biblioteket før oppstart av kapitlet. Det kan være både kokebøker, faktabøker og andre bøker med mat og smak som tematikk i en slik pakke. • Søk opp oppskrifter og restaurantmenyer på internett. • Kokebøker for barn • Eventyr – «Gutten som kappåt med trollet»

• La dem eventuelt skrive sin favoritt-matlogg i etterkant. «Hva ville du spist hvis du kunne velge fritt en dag?» • Skriv egne oppskrifter etter modell fra «Hvordan lage grønnsakssuppe» på side 29.

Forslag til aktiviteter Når kapitlet skal startes opp, kan du gå rett på de første to sidene som utgangspunkt for samtale. Dette er beskrevet på neste side. Andre tips til oppstart og motivasjon til tema: Bruk «Lærer i rolle», kom inn i klasserommet som kokk. Ha med deg en boks med for eksempel oppkuttede gulrøtter og agurk. Siden du først har havnet i et klasserom, kan kanskje barna hjelpe deg med å sjekke smaken på grønnsakene? La en elev smake med bind for øynene. Beskriv smaken for de andre. La resten smake i etterkant, og forsøk å finne ord som beskriver smakene. Lek «Gjett hva jeg tenker på». Du forklarer ord som har med mat å gjøre, og elevene skal forsøke å finne ut hva du snakker om. Eksempel: «Jeg tenker på temaet for det neste kapitlet i Kaleido. Det handler om noe du trenger hver dag, flere ganger om dagen. Du trenger det for å leve. Noe av det jeg tenker på, liker du godt, andre ting syns du ikke noe om.» osv.

Kaleido LES, forslag til bøker (nivå): • MAMMA MIA (1) • Regnbuen (2) • Maia lager en stol (3) • Kroppen (4)

«Jeg tenker på noe med hvit farge. Vi har det i kjøleskapet. Det er et stort husdyr som gir oss dette.» osv.

Damms Leseunivers (nivå): • Fra søppel til jord (2) • Hvem spiser hva? (2) • Fra mat til bæsj (3) • Vi sår og høster (3) • Kildesortering (4) • Maiken og Martin (4)

Begrepstrening Lag plakater i klasserommet hvor dere fyller inn ulike matgrupper: en for frukt, grønnsaker, middag, frokost osv.

André Bjerkes «Spørreregle» kjenner elevene fra boka på 1. trinn. Ta gjerne fram dette diktet igjen når dere arbeider med spørreordene.

Skriv mer • Lag matlogg hvor elevene skriver opp hva de spiser en hel dag: hvor mange måltider de spiser, og hva de spiser til hvert måltid.

Les boka Sitronlimonaden. Du finner et utdrag fra boka i dette kapitlet.

Klipp ut bilder og oppskrifter av ukeblader/aviser. Arbeid grundig med enkelte begreper. Eksempel: Ordet meny Form – fire bokstaver, to stavelser, lydrett, førstelyd m, sistelyd y osv. Bruk – (lage en setning) Jeg bestiller mat fra en meny. Innhold – (lage sammensatte ord) restaurantmeny, barnemeny, drikkemeny osv.

KALEIDO 2A Blåbærtur Ta elevene med på blåbærtur hvis mulig og det fortsatt er bær i skogen. La dem ha med seg brød skiver med smør, en kopp og en skje. Plukk blåbær i koppen, og lag eget syltetøy til å ha på brødskiva. Skriv om turen og hvordan man lager blåbærsyltetøy når dere kommer inn.

Etter lesing: • Snakk om hva som gjør dette til et dikt. Elevene skal bli bevisste på at ikke alle dikt behøver å gå på rim. Tren på å lese med rytme. • Se på målene for kapitlet sammen, og les dem. Samtal om hva som ligger i de ulike punktene. • Når dere samtaler, enten i full klasse eller parvis, forsøk å ha et søkelys på muntlighetsmålene, og evaluer gjerne kort med elevene hvordan det har gått med lytting, turtaking, respons til andre og det å sette ord på egne meninger.

Side 24 og 25 2

På menyen I dette kapitlet skal du: • lære om spørreord og spørresetninger • skrive huskeliste • se over en tekst før du leser • skrive meny

Noen er raskere enn andre Det er ingen som er så rask som meg når mamma roper at det er mat. Da løper jeg for harde livet, hopper fra dikt til dikt, springer mellom ordene og vil ikke stanse ikke engang for et punktum. For nå er det mat. Og nå er jeg klar for å spise. Gro Dahle

Under lesing: • Les diktet høyt for elevene. • Les så sammen med dem noen ganger. Bruk medlesing (se side 14). • Snakk om sammenheng mellom diktet og illustrasjonen. Må det være denne gutten vi ser, diktet handler om?

Side 26 og 27 EKSEMPELTEKST Les selv.

Fia er sulten

Les sammen.

Fias huskeliste

Fia liker å lage mat. I dag er Fia alene hjemme. Det er lenge til middag. Fia er sulten. Hun vil lage vafler. – Jeg må lage en plan, tenker Fia.

Oppskrift på vafler Du trenger:

• Spørre Felix om hjelp • Finne oppskriften • Finne fram det jeg trenger • Lage røre • Sette på vaffeljernet • Steke og spise!

– Felix kommer snart hjem.

2 egg 2 spiseskjeer sukker 150 gram mel ½ teskje bakepulver ½ liter melk 3 spiseskjeer smør

Kanskje han vil hjelpe meg? Gjør slik: 1) Mål opp alt du trenger. 2) Bland sammen alt det tørre. 3) Visp inn melk og egg. 4) Visp til det er en jevn røre. 5) Vent en halv time mens røra hviler. 6) Smelt smøret og rør det inn. 7) Stek en og en vaffel.

Disse to sidene skal ta elevene inn i kapitlets tema, som er mat og måltider, og er et fint utgangspunkt for å samtale og trene muntlige ferdigheter.

Noen er raskere enn andre

Før lesing: • Ha en samtale om mat, måltider og smak før dere åpner boka. Aktuelle spørsmål er: «Hvor mange måltider spiser du hver dag? Hva er favorittmaten din? Er det noen smaker du ikke liker? Hvor liker du best å spise? Har du god nok tid til å spise på skolen? Hva er sunn mat?» Se mer om å samtale på side 12. • Se på bildet. Elevene kan se sammen i par og samtale om hva de ser, før felles samtaler om hva dette bildet dreier seg om. Få elevene med på at det dreier seg om en gutt som sitter ved pulten sin, og en mor som roper at det er mat.

Hva skal Fia lage?

Eksempeltekst.

Hvilke ting på lista er «de tørre» tingene?

Tips til lesingen:

Hvor kan Fia finne oppskriften? Hvem er Felix?

Arbeidsboka side 20 og 21.

Hva er det siste du skal ha i røra? Hva betyr det at røra «hviler»?

Se over teksten før du leser.

Kompetansemål • fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm

«Fia er sulten» er ment som en inngang og bakgrunn for «Fias huskeliste». Huskelista er en eksempeltekst som det skal arbeides videre med i arbeidsboka.

2 PÅ MENYEN Huskeliste

Les sammen – Eksempeltekst. Se side 16.

Før lesing: • Se over sida sammen, og finn ut hvilke teksttyper vi finner her. • Ha en generell samtale om det å skrive huskelister. • «Syns du det er noe Fia har glemt?» (Vaske hender, for eksempel?)

Etter lesing: Arbeid med spørsmålene nederst på sida. Se på andre oppskrifter og tekster hvor det er lurt å se over teksten før du leser.

Arbeidsboka side 20 og 21 EKSEMPELTEKST 5

Under lesing: • La elevene lese «Fia er sulten» i par. Se mer om Les selv på side 12. • Les «Fias huskeliste» for elevene. Aktuelle spørsmål: «Hvorfor er rekkefølgen viktig i denne lista? Er rekkefølgen viktig i alle lister? Er det noe i rekkefølgen som kan byttes om på?»

Skriv huskeliste. Hvorfor vi skriver huskeliste: • for å vite hva vi skal huske

Simens huskeliste

Overskrift

• bag

Ting du må huske.

• gymsko • gymtøy • håndkle • såpe

Illustrasjon

Lister du kan skrive

Etter lesing: • Snakk om lister elevene har skrevet. • «Hvilke andre huskelister kan du skrive?» (Handlelister, ting du trenger for å dra på tur osv.) • Se videre om arbeid i arbeidsboka neste side.

Oppskrift på vafler

Før lesing: • Bruk strategien «Se over teksten før du leser». Aktuelle spørsmål: «Hva kjennetegner denne teksten? Det er mange tall her. Hvorfor det? To underoverskrifter. Hvor må du lese for å finne ut hva du skal bruke? Hvor må du lese for å finne ut hva du skal gjøre?» • «Er det noen som har lagd vafler før? Kanskje noen har lagd vafler fra pose? Har du sett andre matoppskrifter?» • Trekk gjerne inn mat og helse-faget for å gi elevene praktiske erfaringer med måleenheter og oppskrifter. Under lesing: Les sammen – se side 13. Les «Du trenger:» for elevene. Tren på søkelesing: Be dem holde fingeren klar og finne setningen hvor det står om bakepulver. «Hvor mye bakepulver trenger du?» Flytt fingeren til linjen hvor det står om egg. «Hvor mange egg trenger du? Hvor mye melk skal du bruke?» Les sammen punkt for punkt under «Gjør slik:».

• handleliste

• en dag på stranda

• ønskeliste

•

• turdag på skolen

•

Ææ

Øø

Åå

Skriv huskeliste

Før skriving: • Les eksempelteksten i arbeidsboka sammen. Se på punktene, og bruk dem gjerne som kriterier for teksten. Se på kriteriene/boksene knytta til eksempelteksten. • Samtal om formålet med huskelister øverst på side 20 i arbeidsboka. • La elevene fylle ut ordlista med ord de har bruk for. «Hvilke frukter liker du best?» • Snakk om hvordan det ser ut på kjøkkenet hjemme. «Hvor finner du bollen, hvor ligger kniven? Hva skal du gjøre med avfallet, kniven og fjøla etterpå?» osv. Under skriving: • La elevene skrive egen liste. De kan låne ord fra tavle, ordliste, eksempeltekst i arbeidsbok (eventuelt også lesebok), og de kan spørre deg. • Veiled elevene i grupper eller i full klasse. Se mer om veiledet skriving på side 18. Etter skriving: • Oppfordre til å se over teksten med tanke på rekkefølge i lista. • Presentasjon. La elevene lese huskelistene sine for klassen eller i grupper.

KALEIDO 2A Skriveoppgave på nett På elevens nettsted (kaleido.cdu.no) fins en skriveoppgave hvor elevene kan skrive ulike huskelister. Ideer til andre aktiviteter Skriv andre typer huskeliste med vekt på rekkefølge. Eks: «Hva gjør du fra du våkner til du går på skolen?» Klipp opp en tegneseriestripe. Lim sammen bildene i riktig rekkefølge.

Arbeidsboka side 22 og 23 På disse sidene fins oppgaver som trener språklig bevissthet og leseforståelse. Elevene jobber med et letekryss i oppgave 6, her leter de etter ulike frukter. Oppgave 7 ber elevene om å stokke om på bokstaver for å finne ut hvilken frukt det er.

Tomaten og løken

Før lesing: • Se på bilder av hvordan tomater og løk vokser. • Del en løk i to, og la elevene lukte. • Snakk om hvordan handlingen i en tekst kan komme tydeligere fram ved å bruke stemmen bevisst. • Ta for eksempel setningen «Jeg er sulten». Si den på ulike måter, og la elevene bestemme når det «haster mest» å få mat. • Forklar ordene: vitaminer, gruble, stappfull. Under lesing: • Fokus på å lese med rytme og intonasjon. • Modeller rytme ved å lese diktet for elevene. • Modeller intonasjon ved å lese diktet med overdreven intonasjon og stemmebruk. Lag tydelig forskjell på de to versene. Den glade tomaten og den triste løken.

Elevene får øvelse i å lese og følge en instruksjon i oppgave 8.

Etter lesing: • Bruk spørsmålene til teksten som utgangspunkt for samtale. • Finn rimordene. • Lage egne illustrasjoner til teksten.

Side 28 og 29

Inger Hagerup (1905-1985). Norsk forfatter. Bruk gjerne diktet «Lille Persille» som supplement.

Les selv.

Du finner mer arbeid med rimord i arbeidsboka på side 30.

Les selv.

Hvordan lage grønnsakssuppe? Lett som en plett! 1) Finn noen grønnsaker du liker, og en skarp kniv.

Tomaten og løken Tomaten henger i solen og tenker fornøyd som så: Stappfull av vitaminer gleder jeg store og små.

2) Del grønnsakene i biter.

Hvordan lage grønnsakssuppe?

3) Ha bitene i en kjele. 4) Hell over vann. 5) La det koke til grønnsakene er myke. Klar, ferdig, spis!

Men løken ligger i kjelleren og grubler stumt på sin gåte: hva kan det være i veien med meg som bare får folk til å gråte? Inger Hagerup

Hva har tomaten mye av? Hva betyr det å gruble? Hvem får folk til å gråte?

Kompetansemål • samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt • samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm

Før lesing: • Bruk strategien «Se over en tekst før du leser». Aktuelle spørsmål: «Hva er forskjellen på denne oppskriften og oppskriften på side 27? Hvilke grønnsaker ser du på bildet? Hvilke grønnsaker ville du brukt?» • Ha med ulike grønnsaker, la klassen smake og lukte. • Hva må du gjøre med de ulike grønnsakene før de kan kuttes opp og legges i suppa? Under lesing: • Se mer om Les selv på side 12.

2 PÅ MENYEN Etter lesing: • «Tror du denne suppa blir god? Hva annet kunne vi brukt i tillegg?» • La elevene forklare hverandre hva de må gjøre hvis de skal lage grønnsakssuppe, to og to. • Lag en tegning av de grønnsakene de ville brukt. Kanskje dere vil lage grønnsakssuppe og invitere foreldrene på middag i klasserommet?

Side 30 og 31 SPRÅKLIG EMNE Les sammen.

Spørreordene Gåter

Hvem? Hva? Hvor? Hvordan? Hvorfor? Hvilken?

Hva kan du drikke av, som rimer på sopp? Hva kan du spise med, som rimer på vaffel? Hva kan du steke i, som også er en kroppsdel?

Skal vi gå på kino? Hvorfor spør du? Hvem skal vi be? Hva tenker du på? Hvordan finner vi ut av det?

Hva er godt å drikke, som også er en lyd fossen lager? Hva kan du spise, som også oksen har på hodet?

Hvor møter jeg deg? Hvilken film skal vi se? Når begynner den? Tar du godteri med?

Hvor mange spørreord står det i diktet? Hva er likt i alle spørreordene?

Spørreord. Arbeidsboka side 18 og 19.

Kompetansemål • vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster • leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord Her er det flere elementer på sida. Begynn med et overblikk: en ramme med ord, et dikt: «Skal vi gå på kino?», og gåter. Gjør på forhånd klar plakater med spørreordene og noen setninger hvor spørreordene er brukt. Heng opp i klasserommet.

Spørreordene

Før lesing: • Snakk om temaet spørreord, spørresetninger og spørsmålstegn. «Hvordan kan du se på en setning at det er et spørsmål?»

• Ta en kjapp runde hvor du stiller alle elevene i klassen et spørsmål hver. Helt enkle spørsmål som går kjapt å svare på. «Hvilken farge har genseren din? Hvor bor du? Hva heter moren din? Hvem er læreren din? Hvilket godteri liker du best? Hvordan kom du til skolen i dag?» • La elevene stille hverandre spørsmål to og to. Gi dem konkrete oppgaver: «Lag et hva-spørsmål. Lag et hvem-spørsmål» osv. • «Se på plakatene du har hengt opp i klasserommet. Hva er felles for alle disse ordene?»

Under lesing: • Les først ordene i ramma og «Skal vi gå på kino?» høyt for elevene. Første gang du leser diktet, kan de bare lytte. Vær tydelig på å modellere rytme. Neste gang du leser det, kan du be dem klappe én gang, hver gang de hører et spørreord. • Les diktet en gang til, men denne gangen skal elevene delta ved å lese spørreordene på begynnelsen av setningene. Du leser overskriften. Elevene leser i kor: «hvorfor», du tar over og leser «spør du?» osv. • La gjerne elevene lese hele diktet sammen i gruppe eller par. • Se mer om Les sammen på side 14. Etter lesing: Bruk spørsmålene som utgangspunkt for samtale.

Gåter

Før lesing • Spør elevene om de kan noen gåter. La noen av dem fortelle. • Snakk om at det kan være lurt å benytte bilde for å få hjelp til å forstå innholdet i teksten. Når vi skal finne svaret på disse gåtene, kan vi bruke bildet som hjelp. • Snakk også om hvordan noen ord betyr to ting. Kan dere komme på noen slike ord? Vis hvordan du holder hånda høyt i lufta, men at du også kan bruke stemmen din høyt. Eller hvordan du kan spise en bolle, mens andre boller er til å ha ting oppi. Under lesing: • La elevene arbeide sammen i par. Du kan lese gåtene høyt for klassen, mens de leser selv etterpå. De første to gåtene dreier seg om rimord, mens de tre siste dreier seg om ord som betyr to forskjellige ting.

KALEIDO 2A • Differensiering for elever som trenger mye støtte: Skriv svarordene på fem lapper, og legg på elevens pult. KOPP – GAFFEL – PANNE – BRUS – HORN. La eleven lese lappene og finne disse tingene i bildet. Eleven benytter lappene som støtte når gåtene skal løses.

Etter lesing: • Lag flere gåter muntlig sammen, eventuelt skriftlig i elevenes skrivebøker. • La elevene skrive spørreordene på lapper som de teiper fast på pulten sin. • Pek på spørreordene som henger på veggen, ett etter ett, og la elevene lese. Flytt hånda fortere og fortere, og varier rekkefølgen. Arbeidsboka side 18 og 19 I første oppgave skal elevene fylle inn spørreord som passer på linjene. I arbeidsboka står spørreordene i ramme, slik at elevene ikke behøver å ha leseboka foran seg. • Tren på å bruke «elimineringsmetoden». Test de ulike ordene for å se om de passer. Les høyt for elevene i første eksempel. La dem vise tommel opp eller ned, eller si ja eller nei. Du leser: • «Hvem gjør du?» (tommel ned) «Hvor gjør du?» (tommel ned) «Hvilken gjør du?» (tommel ned) «Hva gjør du?» (tommel opp) osv. • Vurder hvor mye støtte elevene behøver i oppgaveløsingen. La eventuelt noen jobbe selvstendig, mens du tar til deg en gruppe med elever som trenger mer støtte i arbeidet. På side 19 er det lurt å gjøre elevene oppmerksom på bildene, og at de nok kan hente hjelp her. Lag flere liknende gåter sammen i etterkant.

Andre aktiviteter Skriv spørreordene på lapper. La elevene trekke lapp etter tur og lage et spørsmål. Bruk eventuelt lappene i stasjonsundervisning. Trekk spørreord – skriv spørsmål. Farg/mal og klipp ut store spørsmålstegn. Heng opp i klasserommet. Lek «Jeopardy». Du sier et svar – elevene skal lage spørsmålet. For eksempel: Du sier «lese». Elevene

kan lage spørsmål som «Hva kan du gjøre i en bok?» eller «Hva må vi gjøre hjemme hver dag?» e.l. Du sier «bil». Elevene sier «Hva har fire hjul og kjører på veien?» Lag quiz for klassen. La dem lage egne quizspørsmål i grupper og stille hverandre. Hvis dere har en lesekrok i klassen, heng opp ark på veggen hvor elevene kan notere en tellestrek hver gang de leser et spørreord.

Side 32 og 33 Les selv.

Les sammen.

Min favorittmat

Smaken er som baken

Hva er favorittmaten din?

Smaken er som baken, den er delt.

Når spiser du den?

Noen elsker lakris, mens andre

Hvor spiser du den?

syns det smaker pyton. Hvorfor det?

Umami er japansk og betyr «god smak». Smaken er vanskelig å beskrive, men noen kaller smaken «kjøttaktig».

Både smak og lukt bestemmer om vi liker det vi spiser. Med tunga kan vi kjenne smakene søtt, Hva? Pannekaker. Når?

Til middag.

Hvor? Hos bestemor. Hun lager de beste!

salt, surt, bittert og umami. Men det meste av smakssansen sitter faktisk i nesa. Nesa kan skille mellom tusenvis av ulike lukter. Mye av det vi smaker, er egentlig lukt! Luktesansen er ulik fra menneske til menneske.

Hva? Pizza. Når?

På fredag eller lørdag, noen ganger midt i uka.

Hvor? Hjemme på kjøkkenet.

Når spiser Ola pannekaker? Hvor spiser Nora pizza? Hva er din favorittmat?

Derfor kan også maten smake ulikt. Prøv å holde for nesa neste gang du spiser. Smaker maten det samme?

Hvilke to sanser bestemmer om du liker noe eller ikke? Hva betyr umami? Hvorfor sier vi «smaken er som baken», tror du?

Kompetansemål • sette ord på egne følelser og meninger • fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm

Min favorittmat

Sida er en fortsettelse av temaet spørreord med enkle intervjuer hvor spørreordene tas i bruk. Sida kan gjerne brukes som modell til egen skriving eller muntlige øvelser hvor elevene intervjuer hverandre.

Før lesing: • Bruk strategien «Se over en tekst før du leser». Si: «Her ser du tre spørsmål øverst. Kan du finne igjen disse spørsmålene noe sted?» Både Ola og Nora har blitt stilt spørsmålene «Hva? Når? Hvor?» Gjør elevene oppmerksom på at de må

2 PÅ MENYEN lese spørsmålene øverst på sida for å finne hele spørresetningene og få full forståelse av teksten. • «Hva slags teksttype er dette? Hvor pleier du å se denne typen tekst?»

Side 34 og 35 EKSEMPELTEKST Les selv.

Under lesing: • Les de tre spørresetningene øverst sammen med elevene først. • Se mer om Les selv på side 12. Etter lesing: • Bruk spørsmålene nederst på sida som utgangspunkt for samtale. • La elevene intervjue hverandre muntlig to og to etter samme mal. • Lag et enkelt spørreskjema slik at elevene kan intervjue hverandre etter samme mal. • Skriv og tegn ditt eget favorittmåltid.

Smaken er som baken

Les sammen.

Marias måltider

Meny

Frokost: Lunsj:

Havregryn med melk og rosiner Brødskive med ost Brødskive med salami og agurk Eple Middag: Pølser og potetmos Kveldsmat: Brødskive med makrell i tomat

Lunsj Ostebolle . . . . . . . . . . . . . . . . Egg og bacon . . . . . . . . . . . . Pizzastykke. . . . . . . . . . . . . . . Tomatsuppe . . . . . . . . . . . . . .

49,– 59,– 39,– 39,–

Brus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,– Kaffe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20,– Vann gratis

Når spiser Maria eple? Hva spiser Maria til middag?

Eksempeltekst. Arbeidsboka side 24 og 25.

Hvilke måltider spiser du på en dag?

Kompetansemål • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm • skrive enkle beskrivende og fortellende tekster • skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving

Dette er en faktatekst om smak.

Før lesing: • «Hva er egentlig smak?» Spør elevene om de liker for eksempel kaffe. Eller fortell om noe du selv ikke klarer å like, men som andre du kjenner, elsker smaken av. La elevene forsøke å sette ord på hvordan det føles å spise noe du virkelig ikke liker. • Benytt strategien «Se over en tekst før du leser». Her er det en faktaramme de må være obs på under lesingen. Finn ut hva ramma handler om, og vær obs på dette når du kommer til det samme i teksten. Under lesing: Se mer om Les sammen på side 14. Etter lesing: • Ha med eksempler på surt, søtt, salt og bittert, og la elevene smake. Eventuelt kan dere dele en side i skriveboka i fire (eller fem med umami) og tegne noe som hører til hver smak. • Hva er det viktigste i teksten? Arbeid med å finne viktige fakta fra teksten, muntlig og skriftlig.

Marias måltider

Før lesing: • Ha en generell samtale om begrepet måltid. Hvor mange måltider spiser elevene i klassen hver dag? Er noen måltider hyggeligere enn andre? Er alle måltider like viktige? osv. • På bildet ser vi Maria og lillebror på kjøkkenet. Hvilket måltid tror elevene de lager? Under lesing: • Selv om det er noen lange og ikke lydrette ord i teksten, vil elevene få hjelp av forkunnskapene om emnet til lesingen. Gjør dem oppmerksom på dette i forkant og underveis. Trekk ut noen ord før de leser selv. Be elevene finne ordene i teksten og peke på dem. Les så ordene sammen: «Finn ordet havregryn. Finn ordet brødskive. Hvor mange steder i teksten finner du dette ordet? Finn ordet makrell» osv. • Se mer om Les selv på side 12. Etter lesing: • Bruk spørsmålene som utgangspunkt for samtale. • La elevene i par stille hverandre spørsmål etter samme mønster som de to første spørsmålene nederst på sida: «Når spiser Maria potetmos?» osv.

KALEIDO 2A Skriv meny

• La elevene skrive spørsmål til teksten i skriveboka si. • La elevene benytte teksten som modell for egen skriving.

Meny

Les sammen – Eksempeltekst. Se side 16.

Før lesing: • Samtal om bildet. Aktuelle spørsmål: «Hvor er Maria, lillebror og pappa? Hva er det som viser at de ikke er hjemme? Hvorfor tror du det ligger en lekedukke på bordet?» • Har elevene vært på restaurant og bestilt fra en meny? Hva slags restauranter liker de best? Må menyen være på ark? Noen vil kanskje nevne gatekjøkken hvor menyen står på veggen. Under lesing: • Les teksten for elevene flere ganger. La dem henge seg på lesingen etter hvert som de ønsker. • Øv søkelesing ved å stille spørsmål: «Hva koster 59,–? Hvor mye koster kaffe?» osv. Etter lesing: Gå over i arbeidsboka, hvor elevene selv skal skrive sin egen meny.

EKSEMPELTEKST Skriv meny. Hvorfor vi skriver meny: • for å vise hva vi kan velge mellom • for å fortelle hva det koster

Maias gatekjøkken

Overskrift

Vaffel Mat på menyen

10,-

Eple

Priser

Drikke på menyen

3,-

Pære

3,-

Kake

8,-

Kjeks

4,-

Saft

2,-

Kakao

5,-

Illustrasjon

Ordliste • pølse

•

• kaffe

•

Ææ

Øø

Åå

Under skriving: La elevene skrive egen meny. De kan låne ord fra tavle, ordliste, eksempeltekst i arbeidsbok (eventuelt også lesebok), eller de kan spørre deg. Etter skriving: • Presenter tekstene. Se mer om dette på side 22. • Skriv eventuelt menyene over på ark, slik at de kan henges opp i klasserommet. Flere aktiviteter Hvis elevene kommer godt inn i forestillingen om å lage restaurant, kan du utnytte dette videre, for eksempel ved å lage reklamebrosjyrer for restauranten, regne ut hvor mye det vil koste for mat og drikke, skrive regninger, leke rollespillrestaurant osv.

Arbeidsboka side 24 og 25 9

Før skriving: • Få med elevene inn i en forestilling om at dere skal åpne restaurant, og de skal få velge akkurat hva som skal serveres der. Kanskje de vil tegne restauranten sin, finne på navn, bestemme hvordan det skal se ut der osv. Hvordan skal dere få folk til å komme til restauranten? Dere trenger en fristende meny! • Samtal om formålet med meny øverst på side 24 i arbeidsboka. • Se sammen på kriteriene/boksene knytta til eksempelteksten. • Les eksempelteksten sammen. • Lag ordliste felles på tavla, og la elevene fylle inn sin ordliste med ord de har bruk for. • Skriv gjerne en enkel fellestekst eller et tankekart på tavla før elevene setter i gang.

2 PÅ MENYEN

Side 36 og 37

• I tredje avsnitt får vi høre hvor glad Nasir blir. Men hva skjer nå? Se på bildet på side 37, samtidig som du leser fjerde avsnitt. • Snakk videre om hva som skjer med Nasir nå. Er han like glad? osv.

Les sammen.

Sitronlimonaden Nasir har en mamma. Den beste av alle. For mamma kan trylle. Mamma kan lage sitronlimonade. Hun tryller sure sitroner til søt saft. Tryller fram sol og smak fra Syria. Mamma har lagt en flaske sitronlimonade i skolesekken. Nasir finner den fram og drikker. En flaske full av sol og smil og sitroner.

– Nasir har saft, roper Ola. – Du må legge den bort, sier læreren. – Det er ikke lov å drikke saft i timen. – Men det er ikke saft, sier Nasir, – det er sitronlimonade. – Ikke vær frekk, sier læreren. – Limonade er saft, og saft er ikke lov. – Det er klissete på pulten, sier Eva. – Det er bare noen dråper, sier Nasir og tørker det vekk med genseren.

Han kjenner

– Æsj! sier Eva.

hvordan saften virker.

– Æsj, han bruker genseren som klut.

Hvordan smaken kiler

– Æsj, sier Ola.

helt opp til ørene. Hvordan smaken smiler bak i halsen. Nå orker han mer. Nå klarer han alt. Nå er alt mulig.

Pulten er klissete og læreren er sint. Ikke drikke saft i timen. Ikke søle saft på pulten. Ikke, ikke, ikke. Utdrag fra Sitronlimonaden av Hilde Henriksen

Hvorfor sier Nasir at mamma kan trylle? Hvorfor er Nasir så glad i sitronlimonade? Hva tror du Nasir tenker nå?

Kompetansemål • lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem • samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger • uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk

Sitronlimonaden Før lesing: • Fortell at dette er et utdrag fra en bok. Tittel og forfatter. • Fortell at dere skal bruke denne teksten til å trene på leseforståelse, til å tenke seg til hva som kommer til å skje, og til å tenke på hvordan personene i teksten har det. • Forklar begrepet «sitronlimonade». Under lesing: • Les teksten for elevene. Ved første gjennomlesing behøver de ikke ha bøkene sine åpne. De skal bare følge med på deg og handlingen. Se mer om høytlesing på side 14. • Vær nøye med å modellere stemmebruk og intonasjon ut fra følelsen i de ulike delene av teksten. • Stopp ved hvert avsnitt. Snakk om følelsen i avsnittet. I første avsnitt: Få med elevene på at det kan være fordi Nasir kommer fra Syria at han blir så glad av denne smaken osv. • Etter du har lest andre og tredje avsnitt: Se på illustrasjonen på side 36, og la elevene lage seg teorier om hva som kommer til å skje videre. Hvis det er vanskelig å få i gang tankene, still spørsmål som «Hva tror du de to jentene ved sida av Nasir tenker? Hvorfor ser de så sure ut?» Modeller for elevene ved å fortelle hva du tenker.

Etter lesing: • Samtal om hvordan humøret til Nasir har endret seg gjennom teksten. Hvordan tror de at Nasir har det? Var det noen som burde gjort noe annerledes? • La elevene åpne boka, og les teksten for dem en gang til. Alle skal følge med i teksten med fingeren, og oppfordre dem til å delta i korlesing. • La elevene lese i teksten i par. Fokuser på å lese med intonasjon og stemmebruk som viser hvordan følelsen i teksten endrer seg.

Side 38 og 39 Les selv.

Les sammen.

Visste du

Matpakkespisevise

… at tomat er en frukt?

Det er ikke morsomt å spise sin mat

… at ingen ord rimer på «pølse»?

når den ligger i pakke og ikke på fat.

… at vi kaller umoden frukt «kart»?

Den øverste skiven var med syltetøy, det satt fast på papiret som med vinden fløy.

Den tøffeste musa Tre mus krangler om hvem som er tøffest.

Så skulle jeg starte med nummer to, men den var spist fra før, fordi den var så god.

– Jeg er så tøff at jeg bruker

I to halve hadde jeg delt skive tre,

musefella som sofa, sier den første.

da den ene var spist, var den andre falt ned.

– Men jeg er så tøff at jeg drikker rottegift som saft, sier den andre. Den tredje reiser seg og går. – Hvor skal du? spør de to andre. – Jeg skal bare hjem og mate katten.

Den fjerde var med majones og tomat, majonesen var klemt ut, tomaten var flat. Den osten jeg hadde på skiven til sist satt fast under den forrige, som jeg hadde spist. Nei, det er ikke morsomt å spise sin mat, når den ligger i pakke, og ikke på fat.

Mons

Hvor mange mus krangler?

Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen

Hva heter katten? Hvem er den tøffeste?

Kompetansemål • lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm • samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening • samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt • uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk

«Visste du ...» og «Den tøffeste musa» er Les selvtekster og kan godt egne seg til leselekser. De kan også brukes som en inngang til språkleker, som rebuser og ordjakten i arbeidsboka.

KALEIDO 2A Visste du … / Den tøffeste musa

Før lesing: • Se på illustrasjonen, og snakk om forskjellen i uttrykkene til de tre musene. • Les overskriften sammen. Finn ut hvilken av musene på bildet elevene tror er den tøffeste, og hvorfor. Under lesing: • Modeller for elevene med tydelig stemmebruk der det er direkte tale i teksten. Ha som mål at elevene skal arbeide med stemmebruk når de leser. • Se mer om Les selv på side 12. Etter lesing: • La elevene lese sammen, med hver sine roller. Kanskje dere vil bruke teksten som utgangspunkt for et rollespill eller en sketsj? • Teksten kan brukes som utgangspunkt for skriving. Hvordan går det med han som skal mate katten?

Arbeidsboka side 27 og 28 Teksten «Visste du ...» i leseboka er en liten tekst som i hovedtrekk dreier seg om språklig bevissthet. Det samme gjør språklekene på disse sidene i arbeidsboka. Ordjakt: La elevene arbeide sammen to og to for å fylle inn så mye de klarer i skjemaet. Noen av rutene er enkle, andre vanskeligere. Se på eksemplene, og bruk tavleboka til å fylle inn ett ord til sammen. I kiosken er kanskje den minst tydelige kategorien – gi gjerne et eksempel her. E for Extra (tyggegummi) for eksempel. Skriv setningene: Stokk ordene, og skriv dem i riktig rekkefølge. Rebuser: Gjør den første, som nok også er den vanskeligste, sammen. Vis elevene at du skriver hver del av ordet over tegningen først: la – sag – ne, fisk – e – pinne, to – mat, eple – kake. Lag gjerne egne rebuser etterpå. Bruk for eksempel disse ordene: fot-ball-sko, pen-nal, brille-slange.

Matpakkespisevise

Før lesing: • Lytt til sangen, og samtal om hva den handler om. • Se over teksten, og finn rimordene i hvert vers.

Side 40 og 41 Les sammen.

Under lesing: • La elevene følge med i teksten mens de lytter til sangen. • Les teksten sammen med elevene. Se mer om medlesing på side 14. • Del klassen inn i fem grupper som får i oppgave å trene på å lese eller synge hvert sitt vers. Første og siste vers synger alle. Hver gruppe trener på korlesing av sitt vers. Etter lesing: • Framfør ved å stille opp gruppene i rekkefølge og la dem lese/synge hvert sitt vers i kor. • Syng sangen flere ganger sammen til slutt. • La elevene lage en tegneserie hvor de viser de fem brødskivene.

Hva har vi til middag? Hver onsdag etter skolen går Vera og Mari på svømming. Vera elsker å svømme. Det eneste dumme er at hun blir så innmari sulten! Middagen blir senere enn vanlig, og treningen gjør henne sliten. Når de sykler hjem, skjer alltid det samme. Det eneste de snakker om er mat.

Slik fortsetter de til munnen er fylt av vann og sulten rumler i magen. Når Vera går inn døra hjemme, kan hun nesten ikke vente! – Jeg er hjemme! roper Vera fra gangen. – Hva har vi til middag? – Så fint! Maten er klar – sild og poteter, svarer mamma. – Har du hatt en bra dag? – Mhm, mumler Vera. – Helt til nå.

– Å, tenk om vi skal ha pizza i dag! – Eller kjøttkaker i brun saus! – Eller taco! Med masse ost.

Når går Vera på svømming? Hvorfor snakker Vera og Mari så mye om mat? Hvorfor mumler Vera «Helt til nå»?

2 PÅ MENYEN Hva har vi til middag?

Før lesing: • Fortell at dere skal bruke denne teksten til å trene på leseforståelse, til å tenke på hvordan personene i teksten har det, og om det endrer seg gjennom fortellingen. • Se på bildene, og samtal om hva jentene tenker på i begynnelsen. Under lesing: • La gjerne elevene ha bøkene framme for å se på bildene eller følge med i teksten når du leser. Men ved første gjennomlesing er det ok at det kun er du som leser høyt, slik at flyt og intonasjon blir god og tydelig. • Stopp opp før siste avsnitt, og snakk med elevene om hva de tror kommer til å skje nå. De kan bruke bildet for å få hjelp til å tenke framover. • Se mer om Les sammen på side 13. Etter lesing: • Bruk spørsmålene som utgangspunkt for samtale. • Har elevene hatt noen liknende opplevelser? • Eventuell skriveoppgave i etterkant: «Hva er ditt drømmemåltid?»

Side 42 og 43 Les sammen.

godteri elevene liker best.

Lakris

Her ser du resultatet:

Sjokolade Skumputer Fox

Skumputer

olad Sjok

IIII I

Sure føtter

Su føtt re er

4 3 2 1 Lakris

Sjokolade Skumputer

Fox

Sure føtter

x Fo

Hvilket godteri er mest populært i denne klassen? Hvor mange har Fox som sin favoritt? To av elevene i klassen har samme favorittgodteri. Hvilket godteri er dette?

Kompetansemål • lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon • bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster

Her møter dere en multimodal tekst som handler om sortering og telling, med elementer som bilder, tekst, snakkebobler, tabell med tellestreker og et søylediagram. Det hele er knytta til noe elevene har et forhold til – godteri.

Mitt favorittgodteri

Før lesing: • Bruk strategien «Se over teksten før du leser». Hvilke deler består teksten av? • Her beskriver tre ulike elementer det samme: barnas snakkebobler, tellestrekene og søylediagrammet. For å øke forståelsen av dette: Vi ser kun på bildet av barna. «Hvor mange barn er det på bildet? Hvor mange av dem sier at de liker lakris? Kan du finne igjen det et annet sted på sida?» Under lesing: • Gjør oppmerksom på at elevene nå leser en tabell (s. 43). Dette er en teksttype som vi leser på en egen måte. Modeller på tavleboka ved å si høyt hva du tenker når du leser diagrammet. • Be elevene ha klar lesefingeren. Gi instruksjoner om ulik info du vil elevene skal finne i diagrammet. Etter lesing: • Lag en undersøkelse i klassen sammen på tavla. Hva er klassens favorittgodteri? • Lag et enkelt spørreskjema, med plass til spørsmål, alternativer og tellestreker. La elevene lage sin egen undersøkelse, hvor de selv velger hva de vil finne ut. • Bruk spørsmålene som utgangspunkt for samtale.

Mitt favorittgodteri

Klassen har undersøkt hvilket

Grunnleggende ferdigheter – å kunne regne: kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk.

Arbeidsboka side 26 I oppgave 10 må elevene lese et liknende diagram som i leseboka og selv sette tellestrekene. «Hva viser dette diagrammet? Hva tror du spørsmålet har vært? Hvilken mat er mest og minst populær?»