Innhold Introduksjon. . ......................................................... 9 Kapittel 1 Bakgrunn og formål for Kompetanse for kvalitet-strategien. . ..... 11 Kapittel 2 KfK-studenten.. ....................................................... 14 Deltakernes forventninger Hva skal deltakerne lære?............................................. 14 Realkompetanse.................................................. 15 Fra elevfokus til lærerfokus....................................... 16 Fra lærerfokus tilbake til elevfokus............................... 17 Kapittel 3 KfK-kurset............................................................. 18 Fagdidaktikk. . ..................................................... 18 Læreplanarbeid........................................................ 20 Grunnleggende ferdigheter.. ..................................... 21 Vurdering. . ........................................................ 22 Tilpasset opplæring for alle elever............................... 22 Obligatoriske arbeidskrav og eksamensformer................. 23 Kunnskapsdeling i kollegiet og utprøving av undervisningsopplegg............................................ 24 Bidra til forskning................................................. 25 Sjekkliste: Før du begynner på et KfK-kurs...................... 26
5
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 5
09/08/2017 11:45
innhold
Kapittel 4 Skriving i Kompetanse for kvalitet.................................. 28 Hva er akademisk skriving?........................................... 28 Hvorfor skrive akademiske tekster?............................. 28 Hva kjennetegner akademisk skriving?.......................... 29 All akademisk skriving er forskningsbasert. . .................... 32 Bruk av kilder: referanser og sitering. . ........................... 33 Bruk av kilder: litteratursøk. . ..................................... 33 Boolsk søk......................................................... 35 Søk med Google.................................................. 37 Gå på biblioteket. . ................................................ 37 Vurder teksten du har funnet.. ................................... 38 Plagiering: Hvordan unngå plagiering når man skriver fagtekster?........................................................ 38 Akademisk skriving: struktur..................................... 39 Å skrive en akademisk tekst: steg for steg........................... 44 Anbefalte nettsteder for akademisk skriving og litteratursøk... 47 Kapittel 5 Lesing i Kompetanse for kvalitet.................................... 49 Lesemåter......................................................... 50 Lesetips........................................................... 52 Eksempel på et leseforløp av en akademisk artikkel................. 54 Å takle nye ord.................................................... 56 Gå videre – forleng lesingen...................................... 57 Kapittel 6 Refleksjon............................................................. 59 Refleksjonsskriving............................................... 60 Hvordan reflektere godt?......................................... 62 Kapittel 7 Studieteknikk......................................................... 63 Motivasjon........................................................ 63 Stress.............................................................. 64 Test deg selv...................................................... 65 Tidsplanlegging................................................... 65
6
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 6
09/08/2017 11:45
innhold
Kapittel 8 Klasseromsforskning................................................. 67 Etikk og klasseromsforskning i Norge. . .......................... 68 Innsamling av sensitiv informasjon.............................. 69 Samtykke og beskyttelse av deltakere og datamateriale....... 70 Etikk: sjekkliste. . .................................................. 70 Klasseromsforskning: metoder. . ................................. 71 Kapittel 9 Livet etter KfK: Hva nå?.............................................. 77 Bli praksislærer.. .................................................. 77 Snakk fag.......................................................... 78 Leseklubb......................................................... 78 Skap en delingskultur............................................. 79 Nettverksbygging – personlig læringsnettverk (PLN). . ......... 80 Lærermobilitet og utveksling..................................... 81 Prøv en MOOC.. .................................................. 82 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolen (FoU).................. 83
7
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 7
09/08/2017 11:45
Introduksjon I lys av at flere tusen lærere nå tar videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet-strategien (KfK), mener vi det er behov for ei håndbok som kan hjelpe lærere i gjensynet med høyere utdanning. Vår erfaring er at veldig mange KfK-studenter strever med overgangen fra arbeidsliv til studier, og mange synes det er utfordrende å bli student igjen, spesielt i kombinasjon med arbeid og familieliv. Derfor har vi skrevet denne håndboka som har som formål å bidra til å gjøre overgangen til studiene lettere, og gjensynet med høyere utdanning givende og lærerikt. Denne håndboka er ikke knyttet til noe fag, men henvender seg til alle lærere som tar videreutdanning gjennom KfK. Den er ment som en støtte for KfK-studenter både før, under og etter KfK-studiet. Den tar for seg spørsmål som: «Hva kan du forvente av KfK-kursene?», og «Hva forventes av deg som student i høyere utdanning?» Håndboka inneholder også praktiske råd og tips til hvordan du kan håndtere studiet og de ulike arbeidsoppgavene på en mest mulig effektiv og læringsnyttig måte, for eksempel når det gjelder studieteknikk, litteratursøk samt lesing og skriving av akademiske fagtekster. I tillegg sier håndboka litt om klasseromsforskning og om læreren som forsker. Den vektlegger også viktigheten av kompetansen du allerede har fra undervisning og klasserom, og hvordan denne i kombinasjon med det du lærer i kurset kan bidra til at du fortsetter din profesjonelle utvikling som lærer.
9
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 9
09/08/2017 11:45
introduksjon
Dette er altså ingen lærebok, men en håndbok som kan hjelpe deg til å forberede deg til kurset og planlegge studiehverdagen din, og å reflektere over det du gjør og lærer i kurset underveis og se sammenhengen til din egen undervisningspraksis. Vi håper du vil finne den nyttig og at den kan hjelpe deg til å gjøre studiehverdagen din enklere. Trondheim, 15. juni 2017 Ingunn Ofte Marthe Sofie Pande-Rolfsen Jennifer Duggan
10
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 10
09/08/2017 11:45
kapittel 2
KfK-kursene har som formål å hjelpe deg til å videreutvikle dine ferdigheter og kunnskaper. Dette skjer blant annet gjennom å oppdage og reflektere over sammenhengene mellom det du allerede kan og det du lærer i kurset. Dermed er den erfaringen og den kompetansen du tar med deg inn i kurset, en veldig viktig faktor i din egen læringsprosess, og vi vil oppfordre deg til å bruke den aktivt. Det er viktig at KfK-kursene ikke anses som straff for faglig inkompetanse, men som en mulighet til å skape samspill mellom det du allerede kan og det nye du lærer, slik at du kan videreutvikle fagkompetansen og undervisningspraksisen din og bli en enda bedre lærer for dine elever.
Fra elevfokus til lærerfokus Når du blir student i et KfK-kurs, må du flytte fokuset fra elevene dine og deres læring, og over på deg selv og din egen læring. Dette kan ofte være vanskelig i begynnelsen, fordi alle lærere selvfølgelig har sine elevers læring i fokus. Dette er lærerens samfunnsoppdrag: å tilse at elevene får den utdanningen de har krav på. Når det er sagt, så er du nå blitt student, og det er ikke lenger elevene dine som skal lære; det er først og fremst du. Du må selv bli klar over hvordan du lærer, og du må jobbe med din egen kunnskap, dine ferdigheter og din kompetanse før du kan videreføre dette til klasserommet og tilrettelegge for god faglig utvikling blant elevene dine. Veldig ofte trekker KfK-studenten inn elevene i diskusjonene i kurset, spesielt dersom de føler at det de lærer på kurset ikke er relevant for deres elever. Da er det viktig å tenke: Det at for eksempel en metode, en aktivitet eller en tekst ikke umiddelbart kan brukes i din klasse eller er skreddersydd til ditt trinn, betyr ikke at den må avskrives helt, ettersom den kan bearbeides eller brukes som utgangspunkt for noe annet. I tillegg kan det hjelpe deg å se fagets innhold på andre trinn, og på den måten skape et helhetlig bilde
16
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 16
09/08/2017 11:45
kfk-studenten
av faget i skolen. Det er viktig å huske på at KfK-kursene ikke skal tilrettelegge for den enkelte lærers elevgruppe og trinn, men for hva du som lærer (nå student) bør kunne for å være lærer i faget på alle trinnene som KfK-kurset omfatter, enten det er 1–7, 5–10 eller 8–13.
Fra lærerfokus tilbake til elevfokus Det vil alltid være to sider ved et KfK-kurs: På den ene finner vi deg som student, med blikket rettet mot din egen læring, og på den andre finner vi deg som lærer, med blikket rettet mot dine elevers læring. Når du har begynt å videreutvikle din kompetanse og dine ferdigheter i løpet av kurset, kan du begynne prosessen med å finne ut av hva elevene dine trenger for at de skal kunne lære mer i faget, og for at de skal bli tryggere i sin egen læringsprosess. På den måten vil du kunne endre din egen undervisningspraksis og legge til rette for at elevene dine får enda større læringsutbytte av faget i skolen, noe som er KfK-strategiens overordnede mål: «[å] bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring» (KD, 2015, s. 5). Til refleksjon: • Hvilke erfaringer har du med det faget du nå skal studere? • Hvilke arbeidsmetoder tar du i bruk i din egen undervisning? • Og hvordan vil du beskrive klasseromspraksisen din?
Referanser Kunnskapsdepartementet. (2015). Kompetanse for kvalitet: Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/731323c71aa34a51a6febdeb8d 41f2e0/kd_kompetanse-for-kvalitet_web.pdf
17
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 17
09/08/2017 11:45
Kapittel 4
Skriving i Kompetanse for kvalitet Hva er akademisk skriving? Akademisk skriving er en egen sjanger, og det er den dominerende sjangeren innen høyere utdanning. Ikke bare formidles kunnskap gjennom akademisk skriving i form av f.eks. fagbøker og artikler, men sjangeren danner også grunnlag for evaluering i emnet, f.eks. gjennom semesteroppgaver eller andre skriveoppgaver. Derfor er det viktig for deg som student å kunne både lese og skrive akademiske tekster på en god og effektiv måte. Den akademiske sjangeren kjennetegnes ved at den stiller bestemte krav til form og innhold, språk og struktur. Som student må du ha kunnskap om og beherske disse elementene. Det er også viktig å huske på at ulike fag stiller ulike krav til f.eks. form og struktur når det gjelder akademisk skriving; derfor er akademisk skriving fagspesifikk. Noen fellestrekk finnes imidlertid, og disse vil vi se på senere.
Hvorfor skrive akademiske tekster? Skriving i høyere utdanning handler om å lære å skrive akademiske tekster; om å lære seg de fagspesifikke språklige konvensjonene som
28
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 28
09/08/2017 11:45
skriving i kompetanse for kvalitet
gjelder for akademisk skriving innenfor fagfeltet. Samtidig handler det om å skrive for å lære seg innholdet i faget. Dermed har skriving i høyere utdanning to formål: Vi tilegner oss fagkunnskap samtidig som vi lærer hvordan slik kunnskap formidles innenfor sjangeren vi skriver i. Det å lære fag og det å lære akademisk skriving støtter altså hverandre (Rienecker, 2007). Tanken om at man lærer fag gjennom å skrive, er også tydelig i Kunnskapsløftet, hvor skriving er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Kunnskapsløftet vektlegger at det å jobbe med skriving i alle fag bidrar til å styrke både elevenes skrivekompetanse og elevenes læring i faget. Det samme gjelder også i høyere utdanning, noe som betyr at arbeid med skriving i fagene i f.eks. lærerutdanningene ikke går på bekostning av muligheten til å arbeide med fagets innhold. Tvert imot; det å lære fag og det å lære å skrive i faget går hånd i hånd. (Skrivesenteret, 2012)
Hva kjennetegner akademisk skriving? Selv om akademiske tekster kan variere i form og struktur mellom ulike fag, finnes det noen elementer som er like for dem alle. Vi skal se på noen av dem her:
Et formelt, presist og objektivt språk Akademisk skriving er en formell sjanger, og språket skal gjenspeile dette. Blant annet er det viktig å unngå å bruke uformelle ord og uttrykk som assosieres med eller brukes i dagligtale, som f.eks. slanguttrykk. Videre er et konkret og presist språk og klart formulerte setninger svært viktig for å formidle det faglige innholdet på en best mulig måte. Bruk av vagt og upresist språk kan gjøre det uklart for leseren hva du mener, og dermed kan også argumentasjonen din framstå som mindre overbevisende. Hva betyr det så at språket skal være objektivt? Kan du for eksempel bruke «jeg» i en akademisk tekst? Dette varierer fra fagdisiplin
29
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 29
09/08/2017 11:45
kapittel 4
nes innenfor et spesifikt tema. I tillegg kan du spørre bibliotekarene, de er eksperter i informasjons- og litteratursøk.
Vurder teksten du har funnet Når du søker etter litteratur, er du først og fremst ute etter å finne noe som er relevant og brukbart innenfor ditt emne. På universitetet og høyskolen skiller man dog mellom diverse grader av vitenskapelighet og faglig autoritet (Jørgensen, 2007, s. 61). Disse rangeres slik (der 1 er høyest): 1. Fagfellevurderte tekster (Peer-reviewed). 2. Andre akademiske tekster, f.eks. lærebøker og oversiktsartikler. 3. Allmennfaglige tekster, f.eks. ordbøker, antologier og andre oppslagsverk. 4. Populærvitenskapelige tekster. 5. Andre «hverdagstekster», f.eks. fra aviser, nettsider, reklamer.
Plagiering: Hvordan unngå plagiering når man skriver fagtekster? Plagiering betyr å bruke noen andre sitt arbeid uten å anerkjenne dette. Plagiering er f.eks. å levere inn en besvarelse som helt eller delvis er hentet fra internett, eller som er delvis omskrevet med egne ord fra kilder uten å nevne originalkilden. Å levere inn en besvarelse hvor hele eller deler av den er levert av en annen student tidligere, regnes også som plagiat. Det er også viktig å være klar over at i par/ gruppearbeid hvor dere kan samarbeide i forberedelsesfasen, men skal evalueres individuelt, så vil det å levere identiske besvarelser anses som plagiat. Ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge kan plagiering føre til at du ikke får gå opp til eksamen i faget og dermed
38
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 38
09/08/2017 11:45
kapittel 4
akademiske skriveoppgaver som vurderingsverktøy. Den siste setningen presenterer hovedkonklusjonen, at akademisk skriving er et relevant vurderingsverktøy i høyere utdanning. Denne viser dermed tilbake til forskningsspørsmålet, og dette gir teksten en helhet. På denne måten blir det også tydelig for leseren hvordan konklusjonen henger sammen med hovedtemaet.
Å skrive en akademisk tekst: steg for steg Akademisk skriving er en tidkrevende prosess. Derfor er det viktig å planlegge prosessen på forhånd, slik at du er sikker på at du får gjort en så god jobb som mulig. Det er en god idé å lage en egen tidsplan der du setter av tid til både forskning på kilder og materiale, skriving og revisjon. Det kan også være lurt å sette egne frister for seg selv for når du skal ha gjort ferdig de ulike delene av oppgavene. Dette hjelper deg til å jobbe systematisk med oppgaven og bidrar til å gjøre hele prosessen enklere og mer oversiktlig. Nedenfor vil vi presentere en sju-stegs liste som inneholder gode råd til hvordan man kan strukturere en slik skriveprosess. Listen er en bearbeidet versjon av den du finner på http://www.wikihow.com/Write-anAcademic-Essay. Steg 1: Forstå oppgaveteksten. Dette første steget i skriveprosessen er kanskje det aller viktigste. Før du kan skrive selve teksten, er det viktig at du er sikker på at du forstår oppgaven og hva du blir bedt om å gjøre. Derfor er det lurt å lese oppgaveteksten nøye, gjerne flere ganger. Følgende tips kan være nyttige i dette steget: • • •
Strek under nøkkelord, som for eksempel fagtermer, og forsikre deg om at du forstår dem. Finn verbene, som for eksempel «diskuter» og «beskriv». Identifiser hovedspørsmål og underspørsmål i oppgaveteksten.
44
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 44
09/08/2017 11:45
kapittel 5
Mange studenter kommer til universitet og høyskoler og tror at de kun trenger å lese tekstene én gang for å ha en full forståelse av og å huske innholdet i dem. Slik er det sjeldent i virkeligheten. Å lese akademiske tekster innebærer ofte gjentatte runder med lesing, men som vi vil presentere i dette kapittelet, så finnes det forskjellige måter å gjøre denne lesingen på. Til refleksjon: • Tenk over dine egne lesevaner, både til fritid og til arbeid – finnes det noen spesifikke måter du leser på? • Hvilke lesestrategier foretrekker du? • Og hvordan foretrekker du å lese for å tilegne deg kunnskap?
Lesemåter Som lærer vet du at det finnes mange måter å lese på. Her får du en oversikt over de vanligste lesemåtene når det gjelder lesing av akademiske tekster eller tekster i en akademisk sammenheng (fra Jørgensen, 2007, s. 30–35). Disse lesemåtene er ment som hjelp for deg i dine studier slik at du kan jobbe mer effektivt. Målet vil alltid være å kunne lære mer av det som blir lest på kortere tid, og derfor er det viktig å kjenne til hva man gjøre for å oppnå dette. Ved å ta i bruk forskjellige lesemåter og strategier unngår du å bruke unødvendig tid på å lese alt nøye og detaljert, og dermed skape en mer effektiv studie- og læringsprosess. På slutten av dette kapittelet gir vi deg også noen tips til hvordan du kan lese en akademisk tekst, samt noen råd om hvordan du takler nye ord og begreper i de tekstene du leser.
Overblikkslesing Her leser du for å få et generelt inntrykk av teksten og på denne måten sikre deg at du kjenner til tekstens store trekk; du får orientert
50
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 50
09/08/2017 11:45
lesing i kompetanse for kvalitet
•
• •
•
Reflekter over lignende ord. Kjenner du til andre ord som ligner på ordet eller deler av det? Kan disse ordene hjelpe deg å forstå det nye ordet? Finnes det lignende ord i setningene? Finnes det ord i setningen eller avsnittet som muligens betyr det samme? Sjekk om ordet allerede er definert. Forfattere av akademiske tekster inkluderer ofte definisjoner av nøkkelord i teksten. Sjekk avsnittet før eller etter det nye ordet eller begrepet for å se om forfatteren har gitt en definisjon for deg. Lag en liste. Tenk over om du ønsker å lage en alfabetisk liste (i en notatbok eller på PC) over de ordene, termene og begrepene du lærer på kurset og fra det du leser. Dette vil ofte være lettere å forstå enn en ordbok, siden du må definere med dine egne ord. Det vil også minne deg på hvor og når du så disse termene sist.
Gå videre – forleng lesingen Å lese en tekst én gang kan gi en del informasjon for videre forskning på nettopp dette temaet. Vurder å notere ned følgende: • viktige nøkkelord (som du kan bruke som søkeord for nytt materiale) • navn på andre forskere innenfor temaet • forfattere eller titler på tekster i referanselista som du synes ser interessante ut Akademiske tekster er vanligvis ikke ment å sees på som individuelle, men som en del av en større akademisk samtale og diskusjon innenfor en fagdisiplin eller fagmiljø. Ettersom du utvikler dine kunnskaper innenfor et forskningsfelt, vil det bli lettere for deg å knytte det du leser sammen med det du allerede vet eller har lest om før. Dette kan ofte føre til fruktbare spørsmål som det kan være nyttig å notere ned til bruk i senere diskusjon, refleksjon eller forskning.
57
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 57
09/08/2017 11:45
klasseromsforskning
3. Forklar prosjektet nøye til elevene og deres foresatte, inkludert hva elevene skal gjøre, hvilke data som skal samles inn og hvordan det skal samles inn, hvordan du vil anonymisere datamaterialet for å beskytte elevene, og hva du håper å oppnå gjennom prosjektet. 4. Be om elevenes og de foresattes samtykke til å gjennomføre prosjektet. Alle prosjekter som gjennomføres med deltakere under 18 år, krever samtykke fra de foresatte. 5. Om du ønsker å ta bilder eller gjøre film- eller lydopptak av elevene, be om skolens, de foresattes og barnas samtykke til å gjøre dette. 6. Sjekk om skolen din har lokale retningslinjer når det gjelder forskning, og be rektor ved skolen om samtykke til å gjennomføre prosjektet.
Klasseromsforskning: metoder Den kanskje største utfordringen når man skal gjennomføre klasse romsforskning, er å velge riktig metode for datainnsamling. Skal du gi elevene et spørreskjema, eller skal du gjennomføre intervjuer? Skal du filme dem mens de gjør arbeidet sitt, eller skal du heller skrive ned observasjonene i ei notatbok? Nedenfor vil vi presentere noen vanlige metoder til bruk i klasseromsforskning og si litt om fordelene og ulempene ved hver av metodene. Vi vil også gi tips til videre lesning som kan være til hjelp for deg når du skal velge din metode og utforme prosjektet ditt.
Spørreskjema og undersøkelser Spørreskjema og undersøkelser kan være nyttige redskaper i klasse rommet, spesielt om du ønsker et stort antall svar. De kan for eksempel brukes til å finne ut hvor fornøyde elevene er med en
71
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 71
09/08/2017 11:45
Kapittel 9
Livet etter KfK: Hva nå? Mange lærere synes det er utfordrende å fortsette sin egen videreutdanning og profesjonelle utvikling etter endt utdanning. Vi vil gi noen tips til hvordan du som lærer kan fortsette veien videre etter KfK. Det er viktig at du utvikler deg sammen med dine kollegaer og skoleleder, dette trenger ikke å være en vei du går alene.
Bli praksislærer Dersom du bor i nærheten av en lærerutdanningsinstitusjon, har du gode muligheter for å bli praksislærer, men det går an å bli praksisskole også når man bor i distriktet. Da må imidlertid initiativet komme fra skolen selv. Grunnen til at vi anbefaler deg, som erfaren lærer, å bli praksislærer, er at i møte med lærerstudenter vil man kunne få innblikk i dagens lærerutdanning og ikke minst få bidra med sin egen kunnskap opp mot studentene. Samtidig kan du, som praksislærer, lære mye av å ha studenter. De kommer fra sitt utdanningsløp med nye ideer og ferske tanker, og de trenger et klasserom der de får lov å prøve ut disse tingene. I møtet med studentene får du også mulighet til å tre inn i rollen som en observatør, og gjennom denne prosessen har du mulighet til å reflektere over både din egen praksis, ditt eget klasserom og dine elever, samt reflektere sammen med studentene. Dette vil bidra til læring for begge parter.
77
107207 GRMAT Kompetanse for kvalitet 170101.indd 77
09/08/2017 11:45