Forord
Kritikkavherredømme–RahelJaeggi ogkritiskteori
TomasStølen
RahelJaeggihardesisteårenetråttframsomen nystemmeinnaforFrankfurterskolenskritisketeori. Etledendemotivforhennestenkningeratdenne sosialfilosofiskeretninga,somførstogfremstbygger påHegel,MarxogFreud,fremdeleshardenødvendigeredskapeneogmetodeneforåkunneutøvekritikkavherredømme.NoeforenkletkanJaeggisies åarbeideikjølvannetavAxelHonneth,somhuni flereårarbeidetsammenmedvedGoethe-Universität iFrankfurt,samtidigsomhunpåenannenmåteenn hamvendertilbaketildenførstegenerasjonensfilosofiskemotiver.FormensHonnethpåmangevisfølger iMaxHorkheimersspor,omennfiltrertviaJürgen Habermasogteorienomkommunikativhandling,er detnokistørregradTheodorW.Adornosomer Jaeggisledestjerne–riktignokispeddelementerfra blantandreHannahArendt.ForJaeggierkritikk avherredømmenemligfremdelesogsåkulturkritikk ibredforstand,detvilsienkritikkavdetenke-og handlingsmåtenevioppfattersomnaturligeogselvsagte.
7
Tekstenesomforeliggermellomdissepermene,gir ettverrsnittavJaeggisfilosofiskeorientering.Dekan leseshverforseg,menutfyllerogsåhverandrepåopplysendevis.JegvilidetteforordetbegynnemedåredegjørefornoenviktigesidervedJaeggishovedverkhittil, forsåågietomrissavdissetekstenesomherutkommerpånorskforførstegang.
Jaeggisallerførstebok, WeltundPerson (1997),som videreutviklerhennesmagisterarbeid,forsøkerågjøre Arendtaktuellforkritiskteori.Nærmerebestemttas hennessamfunnskritikktilinntektforenanalyseav sosialepatologier.Arendtserdetmodernemassesamfunnetsomkonformistiskogfremmedgjørende,og dermedsomentrusselmotpolitiskoffentlighetog menneskeligfrihet.MåtenArendtuttrykkerdettekan rasktgiinntrykkavenkonservativkritikermedpreg avnostalgifordetantikkeHellas.Jaeggivilderimot fåframatdethosArendtsmodernitetskritikkliggeret radikaldemokratiskpotensialmeddetforøyeåberge muligheteneforindividuellhandlingsfrihetogselvbestemmelse.DettesetterogsåengrunntonehosJaeggi somhunaldriforlater.
Dennesteboka, Entfremdung (2005),1 sombygger påJaeggisdoktoravhandling,taropptrådenfraden første.Hennesmåleråbørstestøvetavbegrepetom fremmedgjøring.Jaeggirekonstruererbegrepetikke kunforågidetnyaktualitet,menogsåforågidet einyutforming.Hunønskeråforståindividetserfaringeravmaktesløshet,ekskluderingogutaforskapi detmodernesamfunnet,menutenågjøresegavhengigavbestemteideerommennesketsvesen.Jaeggi tartilordeforenanalyseavdegrunnbegrepenesom liggertilgrunnforfortolkningeravuliketyperfremmedgjøring,sliksomdeformodningeneviharom
8
mennesketsforholdtilsegselvogtilverden.Slikkan detfilosofisk-antropologiskegrunnlagetforbegrepet omfremmedgjøringklargjøres.Problemeterikke subjektivistisk,angåraltsåikkesubjektetiisolasjon, menomhandlersubjektetsforholdtilverden:Detå værefremmedgjortfrasegselverdetsammesomå værefremmedgjortfraverden–ogomvendt.Viharå gjøremedmanglendetilegnelseavenselvogverden rundten.Idetteliggerenmanglendepositivtartikulertforståelseavsegselviverden,sometlivsprosjekt ellerenkonkretidentitet.Sålengeverdenikkefortonersegsommeningsfull,vilikkeindividetkunne dannesinidentitet.
Jaeggismestomfattendeverkhittiler Kritikvon Lebensformen (2014),somerhenneshabilitasjonsavhandling.Derundersøkerhunpåhvilkemåtervikan kritiserevåregenlivsform.Detteprosjektetharen tydeligbroddmotliberalepolitisketeoriersomikke ønskeråtastillingtilmåtenvileverpå,somtvertom forholdersegnøytraleoverforoppfatningeravhvasom erdetgodeliv.Jaeggihevderatviikkebarekanogbør kritiserevåregenlivsform,menatmoderneogsåkalt posttradisjonellesamfunnalleredegjørnettoppdette. Idennetypensamfunnstridesviomlivsformervedå begrunneogrettferdiggjørehvorforenlivsformergod ellerdårlig.Itrådmeddenkritisketeoriensperspektiv påsamfunnet,erhunermestinteressertihvordanog hvorforenlivsformerdårligellermislykkes.Hunser livsformeneskrisersomutgangspunktetforkritikken avdem,menikkepådenmåtenatdeskalkritiseres frautsida.Deterikkeeneksterninstanssomskalyte kritikken,menenindreselvkritikksomspringerutav livsformensegnesosialepraksiser–utenåhenfalletil liberalnøytralitetellerenkonservativpaternalisme.En
9
livsformsomervellykketellergoderåforståsomen rasjonellogproblemløsendelæreprosesssomutvikler seggjennomhistorien.Motsattharmislykketeeller dårligelivsformeretutilstrekkeligrefleksjonsnivåsom gjøratingenlæringskjer.Slikelivsformererverkeni standtilåløseproblemerelleråendresegselv.
Jaeggissistutgittebok, FortschrittundRegression (2023),gårinnivårtidsdebatteromframskrittog tilbakeskritt,dersistnevntebegrepsynesåhafåttet overtak.Tilbakekomstenavautoritæreregimerogilliberalekrefterseruttilåhadrevetborttidligereoppfatningeravhistoriensomprogressiv.Jaeggihevderat begrepeneframskrittogtilbakeskritternyttigesom kritiskeverktøyietsamfunnbyggetpåtankenomat historiennødvendigvisgårframovertiltrossforalle tilbakeslag.Hunargumentererforatframskritteren bestemttypeendringsomfølgeravproblemløsning imøtemedkriser,menstilbakeskrittderimoteren konsekvensavmangelenpåslikproblemløsning.Hun viseratkritiskteoriforsvareretbegrepomframskritt, menikkesomenprosessiretningavetkjentmål. FramskritterifølgeJaeggiåforståsomenfrigjørende prosesssomåpnermulighetenforenannenverden.
Idefireutvalgtetekstenekanvisemangeav desammetemaeneogdiskusjonenesomertilstede ibøkene.«Autentisitetoghverdag»eregentliget bokessayfra1997,sammeårforutgivelsenavhennes førstebok.Idetteessayetdrøfterhuntoamerikanske bøkermedulikefortolkningeravArendt.Denførste bokaer TheReluctantModernismofHannahArendt avSeylaBenhabib,somforutenåværeensentral representantforkritiskteoriogsåerenmegethabil kjenneravdenneviktigetysk-amerikansketenkeren. DenandrebokaJaeggidrøfter,er ArendtandHei-
10
degger:TheFateofthePolitical avDanaVilla,somer enannentoneangivendefortolkeravArendt.
SelvomdeterlikhetermellomVillaogBenhabib idenforstandatdeserdetmodernesompostmetafysisk,erdetmarkanteforskjellerimåtendeserfølgeneavdennetilstanden.Derepresentererhenholdsvis enpostmodernistiskogenmodernistiskforståelseav Arendt.Tiltrossforatbeggeharetanti-essensialistiskperspektiv,trekkerdeulikekonsekvenser.Villaser handlingersomgrunnløseogbenekterenhvermålestokkellerstandardforåbedømmedem.Benhabib, derimot,serhandlingersomdelavenintersubjektiv sammenhengderdetnettoppfinnesnormativemålestokker.
JaeggihevderatVilla,pågrunnavsinheideggerske lesning,ikkeheltfårgrepomArendtsintensjoner. JaeggibestriderVillaspåstandomatArendtikkekan forståsdithenathunharetkritiskperspektivpåsamfunnet.Ifølgehamerdetikkeenlevendegjøringavden offentligesfærensomerpoengetmedArendt.Derimot girhaneitragisklesningavhennesomholderavstand tilethvertoptimistisksynpåmoderniteten.Jaeggier forsåvidtenigiatArendtikkeharenoptimistisk historieoppfatningpålinjemedKantogHegel,som beggeanserfrihetforåværeetunderliggendeprinsipp ihistorien,menhunavviseratHeideggergirentroverdiginnfallsvinkeltilåforståArendt.Jaeggitarparti medBenhabibsforsøkpåenintersubjektivistisketikk utfraArendttiltrossforhennesskepsisoverfornormativitetogmodernitet.
MensArendterénviktigbakgrunnsfiguriJaeggis tenkning,erAdornoenannen.«Intetenkeltmenneskekanståimot»fra2005dreiersegomnettopp ham.Somundertittelenogsåviser,erdetAdornosbok
11
Autentisitetoghverdag
ResepsjonenavHannahArendtmellomkritiskteori ogpostmodernisme1
Påspørsmåletomhvordandenøkendeinteressenfor HannahArendtsverklarsegforklare,finnesdetnærliggendesvar:Desosialistiskesystemenessammenbruddganygivtiltotalitarismedebatten,ogdethar værtenoppblomstringavbegrepetomdetpolitiske, sommanmedArendtkangienemfatiskradikaldemokratiskvending.Itilleggkommerenurooverden politiskeoffentlighetensforfall.Utenåbegiseginn ifloskleromArendtsoriginalitet,synesdetåvære deneiendommeligekonstellasjonenavvenstreorienterteogkonservativemomenterihennestenkning somgjørdenegnettilårevitaliserebådedenpolitiskeogdenfilosofiskediskusjonen.Nåerdetimidlertidogsådenneegenskapensomsetterverketifare foråblitilenprojeksjonsflate,tilobjektforforsøk påtilegnelsefradeforskjelligstepolitiskeogteoretiske retninger.HvordedikertArendtennertilsineposisjoner,presentererikkehennespolitiskefilosofietavsluttetsystematiskbyggverk.Dadenselvikkeeren tenkninginnenforfilosofiskeskoler,harhennesfilosofihittilhellerikkeblittskoledannende,tiltrossfor atdenarendtskeinnflytelsenstadigtydeligerelarseg fornemmesomvevdinnisamtidigedebatter.
17
SærligidetamerikanskeordskiftetharHannah Arendtlengeblittregnetforåværeenklassiker.Her harmanogsånåddetnivåpåresepsjonensomtillater åutforskedenarendtskefilosofienssystematiskefølger. AtmanmåforståArendtspolitisketeorisomfilosofi, hennes«oppdagelse»avdetpolitiskesomtransformasjonavfilosofienselv,erdenfellesinnsiktenhosto betydeligenyeutgivelseridenstadigmeromfangsrike litteraturenomArendt:SeylaBenhabibs TheReluctant ModernismofHannahArendt ogDanaVillas Arendt andHeidegger:TheFateofthePolitical. 2 Forbegge forfatterneerdet,omennmedforskjelligbetoning, MartinHeideggerseksistensfilosofisomerutslagsgivende:SermanArendtsverksomimplisittkonfrontasjonmedogovervinnelseavHeideggersfilosofi,er detmuligåbegripekjernespørsmåletomdet«politiske»somgenuintfilosofisk,sometspørsmålomvårt forholdtilverdenogtilossselv.Ispekteretavaktuellefortolkningerrepresentererbeggedetobøkene viktigeogsværtforskjelligefortolkningsalternativer. OverbevistomatdetiArendtsverkfinnesansatstil ensærsoriginal«post-metafysisk»teoriompolitisk handling–«denmestradikalenytenkningavpolitiskhandlingforetattaventeoretikerdetteårhundret» (s.4),fortolkerVillahenneshandlingsteorisomfullendelsenavintensjoneneomenkritikkavmetafysikkenhosHeideggerogNietzsche.Benhabib,derimot,oppnårgjennomsinkritiskerekonstruksjonav HannahArendt–nettoppmotHeidegger–ansatsen tilenintersubjektivistisketikk.Ikkebarepolitisk,men ogsåmedhenblikkpådeaktuellefilosofiskekonfrontasjonslinjene,kommeraltsåenuvanligkonstellasjontilsyne.Noeslagordpregetkanmotsetningen uttrykkesslik:MensDanaVillatarArendttilinn-
18
tektforenpostmoderneteoriomdetpolitiske,redder SeylaBenhabibnettoppdetmoderneelementetiden arendtskefilosofienoggjørdetdermedmuligåknytte hennetilsittegetprosjektomenkritisksamfunnsteori. ArendtsverkkanifølgeBenhabibsfortolkningikke karakteriseressom«postmoderne»hinsidesmoderniteten,menderimotsom«nølendemoderne»pågrunn avhistoriskerfaringogfilosofiskinnflytelse.
I.Handlingikontekst:SeylaBenhabibs
The ReluctantModernismofHannahArendt
SeylaBenhabibs TheReluctantModernismofHannah Arendt eretlengeannonsertogmedspenningpåventetverk.IkkebareharhennesbidraghittilgittavgjørendeimpulsertildiskusjonenomHannahArendts verk;Benhabibhørerogsåtildekvinneligefilosofene ivårsamtidhvisteorieristorgraderinspirertav Arendt.Hennesbegrepomen«interaktivuniversalisme»såvelsomhennesforestillingerom«deliberativtdemokrati»visertydeligesporavArendt.Benhabib erinteressertidegrunnleggendefilosofisk-antropologiskeposisjonene,mensynesåhalikestorinteresse fordendemokratiteoretiskesiden.Hunomformulerer idenneforbindelsenArendtsteseomatfrihetmårealiseresegpolitiskidetoffentligerommedordeneom «atetdemokratiskfolkmågjenskapesinidentitetidet offentligerom».Benhabibsbokerdermed,noesomer eneståendeilitteraturenomArendt,påsammetiden stortanlagtkritikkogetforsøkpåtilknytning.Itilleggmåhunnærmesegdettemaetsomstårmesti veienfortilegnelsenavArendtstanker:Forholdettil detmoderne.
19